Reddet av en banksjef fra Sunnmøre

Bilde

Siden jeg sluttet som CEO i Cell Network har jeg vært på alle sider av bordet i forhold til oppstartsvirksomheter. Jeg har fyllt rollen som “business angel”, vært styreleder og styremedlem, deltatt i advisory boards, investert, vært rådgiver og mentor, tatt mangement for hire oppdrag, deltatt i flere bokprosjekter om entreprenørskap og startet opp selskaper enten alene eller sammen med dyktige seriegründere. 

En fellesnevner for alle disse rollene har vært behovet for finansiering. Hinderet er høyt og mange kommer rett og slett ikke over. Noen ganger er idéene gode og gründerne dyktige, men forretningsmodellen mangler. Med investor-brillene på er det rett og slett umulig å se hvor lønnsomheten skal komme. Både på kort og lang sikt.

Jeg møter for det meste IT-gründere, og de har ikke spesielt gode kår i olje- og energilandet Norge. De siste årene har jeg og «avatar-ektemannen» min satt av 2-3 timer hver tirsdag. Til å møte gründere, diskutere og se om vi har gjensidig interessse for hverandre. Ikke én eneste gang har vi blitt skuffet. Vi lærer, og forhåpentligvis er våre erfaringer også relevante. Mange ganger har jeg grepet meg selv i å tenke; hva er det egentlig vi ser etter? Hvilken gründer, idé eller type selskap tror vi så sterkt på at vi får lyst til å investere? Er det ikke egentlig «garasje-selskapet» som kan bli et nytt Google, Apple, HP eller Tesla?

Venture-selskapene ser definitivt etter garasje-selskaper. Det er den store drømmen for alle profesjonelle it-investorer. Såkornspenger er mangelvare i Norge og Innovasjon Norge står som en litt uklar bauta med sin distriktsprofil. Jeg har aldri fått én eneste krone fra Innovasjon Norge til mine selskaper, og har jeg muligheten så styrer jeg unna. To ganger har jeg søkt. Begge ganger har jeg fått nei. I ettertid har det vært like greit.

Historien jeg nå skal dele har jeg ikke fortalt til så mange. Men, den fortjener et publikum. Selv etter noen år. Jeg var 26 år og hadde akkurat oppdaget Internett. Det syntes jeg var vel verdt en bedriftsetablering. Jeg så at fremtidens kommunikasjon like gjerne kunne publiseres elektronisk som trykkes på papir. Jeg og min medgründer hadde noe startkapital, men bestemte oss for å søke SND Invest (datidens Innovasjon Norge) om 200.000 kroner. Vi la ned mye arbeid i forretningplanen og forretningsmodellen. Etter en tid ble jeg bedt om å møte på Fylkeshuset i Molde. «Søknaden er veldig god. Det er ikke ofte vi får så gode søknader», innledet konsulenten. Men, det var litt uklart for henne om vi skulle starte et kommunikasjonsselskap eller et IT-selskap. Vi måtte ta et valg, sa hun. Uklarhetene om hvorvidt dette var en god forretningside eller ikke førte til at  SND Invest avslo søknaden. Det var den beskjeden jeg var innkalt for å få. Jeg gikk ut fra kontoret hennes – omtrent med tårer i øynene. Det var en skikkelig nedtur. Passet påskrevet. Du roter med fokus, gå hjem og ta et valg. På veg fra Fylkeshuset skjer det allikevel noe. Jeg banner på at det er hun som tar feil. Fra bilen ringer jeg banksjef Dag Bjørneset i Kredittbanken. Forklarer ham situasjonen. Jeg vet ikke om jeg har fortrengt det, men i dag husker jeg samtalen slik at han innvilget lånet nesten over telefon. I tillegg tok jeg opp privat banklån og solgte meg ut av felles samboerbolig. Nå var startkapitalen på plass, og Digital Hverdag kunne startes.

I 7 år hadde vi en eventyrlig reise. Fra 3 ansatte på Bolsønes Verft i Molde til å bli et par tusen ansatte. Først ble vi Norges ledende internett konsulentselskap. Vi var med på å skape en helt ny type konsulentselskap. Digital Hverdag fusjonerte, endret navn og ble et børsnotert konsern med 2000 ansatte i Europa, Asia og USA. Jeg solgte aksjene mine på et tidspunkt hvor selskapets markedsverdi var 9 milliarder SEK på børsen i Stockholm. I dag heter selskapet Bouvet ASA, er notert på Oslo Børs, omsetter for mer enn 1 milliard kroner og tjener 100 millioner på bunnlinjen.

Damen tok feil. Det er lov. Det er dessuten menneskelig. Kanskje er det også nødvendig å møte motbør tidlig? Jeg har tenkt den tanken, selv om det tar år, refleksjoner og mye etterpåklokskap å komme dit. Vi trosset ekspertens anbefaling (det er mange ganger lurt), klarte å finanisere vår egen idé og tok den helt ut i forhold til hybriden kommunikasjon og teknologi. Hadde ikke banksjefen i Ålesund trodd på oss  –  kunne Digital Hverdag også ha blitt én av svært mange gründervirksomheter som møtte en stengt dør hos rådgivere og investorer. Fordi de ikke alltid ser den samme fremtiden.

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og gründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for digitale virksomheter. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK.

bente.digitalt@gmail.com

Twitter:@bentesollid

One thought on “Reddet av en banksjef fra Sunnmøre

  1. Tilbaketråkk: Den runde appelsinen er en industrileder. De andre er start-ups. Er det en innovasjon vi støtter? | digitalt hver dag

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s