Slik kan flere gründere komme i mål med sin finansiering

Innovasjon

I midten av april utfordret kommunikasjonsdirektør Vincent Fleischer i Innovasjon Norge alle gründere, investorer og partnere til å mobilisere for en bedre nasjonal gründerpolitikk. Siden dengang har vi ikke hørt noe mer, men fordi saken er så viktig mobiliserer vi gjerne. Vi starter en øvelse med å tenke utenfor boksen – og baserer forslaget på egne erfaringer. Her er et forslag til endring av selve finansieringsmodellen overfor oppstartsbedrifter.

Blogger: Jan Sollid Storehaug

De to siste årene har jeg vært medgründer og investor i et prosjekt som nesten ingen norske investorer har våget å ta i. Noen har sågar kalt det eksotisk. Jeg vil forenkle det litt; det er fremtiden. Vi utnytter mulighetene i et teknologi-skifte, det er nyskapende, men samtidig  krever det god innsikt å se potensialet. Det er ofte en godt utgangspunkt. Prosjektet oppfyller alle mine kriterier for å gjøre en investering. Ja, etter nesten 3 år tror jeg  faktisk vi har skapt gull.

40 millioner har det kostet oss. Selskapet heter Dot Global AS. Innovasjon Norge sa nei til å låne oss penger, bankene ville se kontantstrøm, private equity selskaper kalte det ”eksotisk” og private investorer skjønte ikke hva vi drev med. Ikke var det hardware og ikke var det software. Hvilken IT er det da? Dermed ble det for eksotisk for de fleste. Tro meg – det er et godt utgangspunkt for å tjene penger i fremtiden. De som ser en mulighet som ikke så mange andre ser – det er de som lykkes i det innovative landskapet.

Hva gjør vi da? Når alle vi henvender oss til sier nei. Jo, da tar alle seriegründerne en gjennomgang av sine aller beste venner og bekjente. Hvem har tillit til at vi tenker riktig? Hvem har vi gjort forretninger sammen med tidligere i livet? Dermed går vi runden til våre venner og våre venners venner. Og der kom jammen de sårt tiltrengte millionene. I siste liten. Fordi våre venner trodde på oss.

Og hva tror de på? Jo, de tror på at Dot Global har skapt en posisjon som en seriøs konkurrent til .com og andre toppnivå domener – og ikke minst at vi skal ta en sterk posisjon blant de mer enn 600 nye toppnivå domenene som ICANN nå ruller ut i markedet. Vi skal bidra til at navnerommet på nettet utvides kraftig. Frem til i dag har mer enn 110 millioner brukere registert en .com adresse – det sier seg selv at innovative aktører sliter med å gi nettbutikken eller nettsatsingen sin et godt navn. Nå deles kortene ut på nytt. Det vil bidra til stor grad av nyskapning, bedre vilkårene for innovasjon – og nye aktører kan skape sterke og ledende posisjoner gjennom nye domenestrategier. Dot Global skal bidra til denne innovasjonen – selv om Innovasjon Norge har stemplet virksomheten med ”for lav innovasjonsgrad” og dermed ikke berettiget til lån. Det skal ikke være lett å gründe selskaper for et internasjonalt marked – eller for å understreke Dot Globals intensjon – global tilstedeværelse og globale ambisjoner. Det er ofte bittert å være norsk, når man ser at flere av våre internasjonale konkurrenter har hentet inn mer enn 100 millioner USD i emsjonsbeløp. Da blir vi smågutter, som bygger med lommepenger i sammenligning.

Dette er ikke den første oppstarten jeg har vært med på. Det har blitt ett titalls selskaper etter hvert, og jeg har vært med på å hente inn mer enn 700 millioner til disse oppstartene i min karriere. I dag jobber jeg som mentor for unge gründere i regi av Connect Norge og Innovasjon Norge. Oftere og oftere stiller jeg meg selv spørsmålet; hvordan kan vi hjelpe innovative norske gründere til å skape sukessfulle norske selskaper. Hvordan kan vi gi dem den drahjelpen de trenger for å komme i gang?

Om ikke private investorer vil satse i tidlig-fasen så må Innovasjon Norge ha et virkemiddelapprat som kan bidra positivt. Er ikke det hele poenget med Innovasjon Norge? Med Anita Krohn Traaseth som påtroppende ny leder får vi kanskje snart et svar på dette?

Over statsbudsjettet (2012) disponerte Innovasjon Norge svimlende 4,5 milliarder kroner. Hvor mye av dette finner veien til innovative norske oppstartsbedrifter? Som i neste runde kunne ha blitt Norges stoltheter? Nesten ingenting.

 

  • 257 millioner kroner er øremerket til tilskudd til pilot- og demonstrasjonsanlegg innenfor miljøteknologi
  • 233,2 millioner kroner i tilskudd, etablererstipend, utvikling av nærskipsfartsflåten, miljøtiltak i maritime næringer og tapsavsetninger til innovasjonslån og landsdekkende garantier
  • 311 millioner kroner til bedriftsutvikling og administrasjon
  • 128,7 millioner kroner til nettverks- og programvirksomheten
  • 252 millioner kroner til markedsføring av Norge og reiselivsformål
  • 285 millioner kroner til forsknings- og utviklingskontrakter
  • 5 millioner kroner til tilskudd til innkjøpskonsortier for kjøp av kraft
  • 500 millioner kroner til innovasjonslåneordningen
  • 2,5 milliarder kroner til lavrisikolåneordningen
  • 40 millioner kroner til landsdekkende garantiordning

Innovasjon Norge har mange hundre ansatte som bistår bedrifter i mange prosesser – både i Norge og internasjonalt. Mange av disse gjør en svært god jobb og er til stor hjelp. Forhåpentligvis får norsk næringsliv en drahjelp som står i forhold til de 4,5 milliardene som bevilges over Statsbudsjettet.

Men hjelper Innovasjon Norge innovative gründere i oppstartselskaper?

Tidligere i vinter var Dot Global på vei mot endelig signering av en Registry Agreement med ICANN som er organisasjonen som er satt til å drifte det globale nettet. Avtalen vi skulle signere ville gi oss den endelig bekreftelsen på at vi har sikret oss en eierandel i selve roten av det globale internett. Etter en 3 år lang prosess var vi som eneste norske selskap kvalifisert, men manglet noen få millioner på å komme i mål. Selskapet hadde allerede et 30-talls aksjonærer som hadde satt sitt renomme og sitt kvalitetsstempel på prosjektet. Bankene kunne vi bare glemme, men det ble en gedigen nedtur at Innovasjon Norge også sa nei. Enda større ble skuffelsen da tilbakemeldingen var at ”innovasjonsgraden var for lav”. Kanskje de ikke leser internasjonal presse som omtaler dette som den største endringen i nettets historie ,”The next big thing” og ”game changer” av dimensjoner. Historisk blir 2014 stående som det året da Internett forandret seg dramatisk. Vent og se.

Spørsmålet er; hvem er best egnet til å vurdere innovasjonsgraden? Saksbehandleren i Innovasjon Norge eller seriegründerne med lang fartstid sammen med private investorer som allerede har satset mer enn de egentlig burde? Som riskikerer å tape stort personlig om selskapet ikke lykkes.

Her kommer omsider mitt poeng: Dot Global er blant de få selskapene som kommer til å lykkes internasjonalt, men fortsatt er det slik – vi trenger enda mer kapital for virkelig å sette merke i det globale landskapet. Den drahjelpen har jeg og mine medgründere innsett – den får vi ikke i Norge. Og vi får den garantert ikke av Innovasjon Norge. Derfor er ledelsen på vei over til USA, og vi må lete blant investorer som kommer til å stille krav om en exit-strategi. Dermed er det stor fare for at Dot Global blir solgt ut av Norge. Slik de fleste innovative IT-selskaper blir.

Igjen, jeg kommer stadig tilbake til det samme spørsmålet. Hvordan kan Innovasjon Norge bidra til at dette ikke skjer? Hvordan kunne de brukt midlene sine til å hjelpe oppstartsselskaper gjennom den kritiske oppstartsfasen? Brukt all sin kompetanse, og virkelig vært til hjelp?

Hva om Innovasjon Norge sa;

”Vi kan bistå med grunnleggende forretningsforståelse, markedsplaner slik at forretningsidéen står seg i forhold til investormarkedet. Deretter tar vi en syretest på alle andre der ute; Skaffer dere investorer, stiller vi med samme andel. Vi vet ikke hvor innovative dere er, men vi er villig til å gi dere en etablererstøtte lik den aksjekapitalen dere stiller. Har dere skaffet til veie 500.000 kroner, så stiller Innovasjon Norge med tilsvarende slik at aksjekapitalen økes til 1 million. I tillegg dobler vi innsatsen dere legger ned i gratisarbeid de to første årene (for det er faktisk det mange gründere gjør). For å gjøre det enkelt kan vi si at ett årsverk er verdt 500.000 kroner – så om dere jobber i to år uten lønn – og dere er 2 gründere – så stiller Innovasjon Norge med 2 millioner kroner i egenkapital. Da har selskapet 3 millioner i aksjekapital (5 millioner inklusiv egeninnsats).

Gründerne har stilt med 2,5 millioner i sparepenger og arbeidsinnsats. Innovasjon Norge har stilt opp med 2,5 millioner i rene penger. (0,5 mill i egenkapital og 2 millioner i etablererstøtte). Connect Norge kommer på banen, finner en mentor som kan følge opp gründerne og selskapet med rådgivning eller styreleder posisjon. Dette inngår som en del av Innovasjon Norges finansieringsmodell. Problemet i dag er at mentorer og ønskede styrekandidater nærmest stiller opp på frivillig basis, og engasjementet blir ofte deretter. Connect Norge har et stort nettverk av ressurspersoner som burde trekkes mer aktivt inn i en oppstartsfase. Alle som selv har vært unge og uerfarne gründere vet hvor viktig kompetanseoverføring og deling av kunnskap er.

Deretter hjelper Innovasjon Norge gründerne med å finne andre investorer til selskapet. Jeg lover deg, med 5 millioner kroner i startkapital ”merket godt prosjekt” vil det finnes private investorer som er villig til å investere ytterligere 5 millioner med et lånetilsagn fra Innovasjon Norge. Stiller investorene, stiller Innovasjon Norge med 5 ganger beløpet i form av lån. Lånet gis med 5 års rente og avdragsfrihet. Med andre ord; får dere investorer til å investere 5 millioner i prosjektet låner vi dere 25 millioner kroner. Og siden gründerne er så sikre på at de vil lykkes, så kan de stille sikkerhet for halvparten av lånebeløpet.

Dermed har prosjektet 45 millioner kroner. Aksjonærfordelingen er gjenstand for forhandlinger. Aksjonærene brenner for prosjektet og har garantert stemplet det innovativt med den store riskikoen de tar.

Egeninnsats, egne sparepenger, venner og venners investering – og alle aksjonærenes garanti for lånet (med 50 % rabatt) fra Innovasjon Norge. Innovativt? Ja. Blir noen med på dette? Ja. Jeg og Bente gjør det! Kan ordningen misbrukes? Ja, som de fleste offentlige ordninger kan den sikkert det. Men, det er ikke det som kjennetegner hardarbeidende gründere. (les: kronikken ”Har du postboks i Valdres er du innafor”) I de 13 siste prosjektene vi evaluerte før investeringen i Dot GLOBAL AS og nå sist i Cloudnames AS, kan vi med hånden på hjertet si at vi går god for minst fem av idéene.

Hadde et slikt regime vært på plass for 3 år siden, da Dot GLOBAL startet sin reise, hadde vi vært fullfinansiert i dag. Vi hadde vært klare til å sikre selskapet en sterk posisjon internasjonalt og vi kunne fortsette å være et norsk selskap. Nå må vi sannsynligvis ut i verden for å få den hjelpen vi trenger!

Tenk om Anita Krohn Traaseth kunne snu opp ned på modellen for finansiering av gründer-bedrifter i Innovasjon Norge? Alt for mye tankekraft hos gründere går med til å holde over vannet rent økonomisk. Slik skapes ikke innovasjon!

Blogger: Jan Sollid Storehaug, serie-gründer. Står bak selskaper som UNIC-gruppen på 80-tallet. Senere Riksnett, Active 24 m.fl. I disse dager leder for oppstartsselskapet Cloudnames AS. Er også medgründer og investor i registry Dot Global AS – hvor han også sitter i styret. 

Om bloggeren Jan Sollid Storehaug: Serie-gründer. Har selv startet eller deltatt i oppstarten av en rekke IT-selskaper. UNIC, RiksNett, Digital Hverdag, Active24, Dot GLOBAL og Cloudnames AS. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og CEO for Cloudnames AS, styremedlem og medgründer i Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for virksomheter med digital forståelse. Etablerte i 1984 UNIC-Gruppen AS som var Norges raskest voksende bedrift på 80-tallet.

storehaug@gmail.com
Twitter: @storehaug

Dagens kronikk i Kampanje

kampanje

Mens innovatørene på nett jubler, fortviler mange varemerke-eiere over tempoet i utrulling av nye toppnivå domener. Den omfattende utvidelsen av navnerommet på nett, innebærer at vi til neste år vil få mer enn 600 nye toppnivå domener å velge mellom når vi skal registrere en adresse på nett.

”Game changer” og ”The next big thing”, mener internasjonal presse som BBC og CNN. Et virvar, mener andre. Så komplekst at det er umulig å forholde seg til, sier fortvilte merkevare-eiere. Kunnskapsnivået er lavt, og de færreste virksomheter har utarbeidet en domene-strategi som analyserer og håndterer mulighetene ved programmet.

 Innovative aktører har lenge lidd under det gamle domene-navn-regimet fra 90-tallet. Det er nær sagt umulig å finne en god .com adresse når 110 millioner brukere har registrert en adresse før deg. Gode forretningsideer har derfor vært tvunget til å ta dårlige adresser eller kjøpe brukte .com adresser til skyhøye auksjonspriser. Den kraftige utvidelsen av navnerommet bidrar derfor til ny optimisme, nye muligheter og mer innovasjon på nett. Kortene deles ut på nytt. De gamle .com adressene vil symbolisere gårsdagens internett, mens de nye TLD-ene vil bidra til at nett-økonomien styrker sin posisjon som verdens største økonomi. ICANNs program er derfor en dyd av nødvendighet.

Jeg tror bestemt at 2014 vil bli husket som det året da Internett forandret seg. Det gamle domene-regimet falt, og det ble opp til markedet å avgjøre hvilke toppnivå domener som best egnet seg for digital merkevarebygging. Jeg er av den oppfatning at dette er den største endringen av nettet siden det ble kommersialisert på midten av 90-tallet. Problemet er at de færreste aner omfanget av endringen, og uten et minimum av kunnskap er det også vanskelig å ta strategiske grep.

I tillegg til de 600 nye navnene, har også 664 av de store selskapene i verden søkt om å få sitt eget brand som toppnivå domene (brand TLD). Det betyr i korte trekk at Samsung ikke lenger kommer til å benytte sin .com adresse, men at de erstatter .com med .samsung. Endringen vil få store konsekvenser for hvilke ”dører” nettbrukerne går inn. Identiteten blir tydeligere, adressene kortere og mer presise. Google holder kortene tett til brystet og vil ikke røpe om de nye toppnivå-domenene blir prioritert i søkemotorene i forhold til de gamle TLD-ene .com, .org eller .info. Forsikringsgiganten Axa er allerede ute med sin nye brand TLD – og søkeresultater viser at de kommer meget godt ut både hos Google, Yahoo og Bing. I Norge er det kun Statoil som har søkt om egen brand TLD, mens norske eiere har hentet inn 40 millioner for å lansere .global som nytt kommersielt toppnivå domene for virksomheter med global tilstedeværelse eller globale ambisjoner.

Statistikker fra de største registrarene i verden viser at de nye TLD-ene selger svært godt. I løpet av noen hektiske måneder er det solgt nesten 850.000 nye registreringer. Det er mange spekulanter i markedet, og varemerke-eiere som ikke har registrert sine varemerker i Trademark Clearinghouse har liten mulighet til å beskytte seg mot cybersquatting. Cyberssquattere lever av å registrere, omsette eller bruke domenenavn i den hensikt å profittere på varemerke-goodwill som tilhører en annen. En registrering i TM Clearinghouse beskytter deg ikke, men den gir deg et varsel dersom noen forsøker å registere en merkevare lik den du selv eier. Clearinghouse gir deg også fortrinn til å registere i den første salgsperioden på 60 dager som kun er forbeholdt registerte varemerkeeiere. Her er det mange som sover i timen, og generelt er det lite kunnskap om denne ordningen blant norske virksomheter. Mange varemerke-eiere tror at de er beskyttet om de allerede sitter med godkjente ord- og figurmerker, men dette gir ingen beskyttelse online.

Rubrikkgiganten finn.no fikk smertelig erfare dette nylig. Canadieren Frank Schilling er en høyprofilert internett-investor. Gjennom selskapet North Sound registerte han finn.sexy i midten av mars. Da finn.no ble klar over dette leverte de inn en URS (Uniform Rapid Suspension) på registreringen 9. mai. De klarte imidlertid ikke å legge frem gode nok bevis for at deres gyldige varemerke-registering fra 1998 oppfyller kravene i forhold til en URS (Uniform Rapid Suspension).  North Sound hevdet på sin side at ”finn” er et helt vanlig generisk navn, og at det ikke finnes noen bevis for at selskapet har registert domenenavnet i den hensikt å selge det til finn.no eller til en konkurrent. Nå er klagen avgjort, og finn.no fikk ikke medhold. Dermed er det North South som fortsatt har kontrollen over finn.sexy – og domenenavnet tilbys for salg i markedet.

Siden de 600 nye TLD-ene har sin egen lanseringsfase – til ulike tider – er det mange prosesser å holde orden på for varemerke-eiere. Hvilke av de nye TLD-ene skal de registrere sine varemerker under, ikke minst defensivt, for at ikke andre skal registrere varemerket digitalt? Finn.no har åpenbart ikke foretatt defensive registreringer i sunrise, dermed gikk registreringen av finn.sexy gjennom. Hadde Finn.no gjort strategiske grep i forhold til defensiv beskyttelse i sunrise –hadde de sluppet unna hele problematikken.

Rubrikkgiganten må nå ta grep. Skal de forfølge 600 ulike versjoner av finn? Hvilke domener skal de registrere, hvilke skal de ignorere? Hvilke skal de bruke ressurser på å forfølge? Hvilke metoder skal de bruke? URS er et virkemiddel. Her har de allerede tapt. Skulle de heller ha benyttet seg av UDRP, en prosess som i dette tilfellet synes mer egnet enn URS – eller kjøpe ut domenet?

Om du vet kostnaden for spekulanten ved å registrere domenet og kostnaden ved å forfølge dette rettslig, så er det etter min mening mer strategisk å bruke pengene på grep som gir deg større garantier for at du får domenet. Dette oppnår du ved å registrere varemerket i Trademark Clearinghouse eller ved å kjøpe domenet. Å bruke mye ressurser på advokater er egentlig bare tull, når finn.no selv kan kjøpe domenene i sunrise for bare noen få tusenlapper.

En dyr lærepenge.  Finn er ikke alene om dette.

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og gründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for digitale virksomheter. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK.

bente.digitalt@gmail.com

Twitter:@bentesollid

Finn.no tapte mot finn.sexy

Rubrikkselskapet finn.no vant ikke frem med sin klage mot selskapet som har registert finn.sexy. Rubrikkgiganten forsøkte å få en URS (Uniform Rapid Suspension) på domenenavnet finn.sexy. Nå er klagen avgjort, og finn.no har ikke vunnet frem.

Det er Frank Schillings selskap North Sound som registerte finn.sexy 15. mars i år, og Finn.no leverte en URS på registeringen 9. mai.  I kampen mellom Frank og Finn har Frank nå vunnet første runde ved å hevde at ”finn” er et helt vanlig generisk navn, og at det ikke finnes noen bevis for at selskapet har registert domenenavnet i den hensikt å selge det til finn.no eller til en konkurrent av klageren.

Finn.no fikk sannsynligvis varsel om registreringen gjennom sin egen registering i Trademark Clearinghouse. Straks de ble klar over at et annet selskap registerte finn.sexy (.sexy er et av de nye toppnivå-domenene som nå er lansert i markedet), sendte de inn en klage. De klarte imidlertid ikke å legge frem gode nok bevis for at deres gyldige varemerke-registering fra 1998 oppfyller kravene i forhold til en URS (Uniform Rapid Suspension).  Dermed er det North South som fortsatt har kontrollen over finn.sexy – og domenenavnet tilbys for salg i markedet.

Norske bedrifter er dårlig beskyttet i forhold cybersquatting online, og de færreste vet at en registering av ord- og figurmerke hos f. eks Patentstyret ikke er tilstrekkelig som beskyttelse på nettet. I løpet av 2014 og neste år vil det rulles ut over 600 nye toppnivå-domener for kommersielle registeringer på nettet. Hver av disse nye toppnivå-domene har sin lanseringsfase. Alle de nye TLD-ene har en sunrise-periode hvor varemerkeeiere kan beskytte seg ved å registrere egne brands. Det har finn.no åpenbart ikke gjort, og registeringen av finn.sexy gikk gjennom sunrise uten at de beskyttet seg defensivt ved selv å registrere domenet. TLD-en .sexy hadde sin sunrise periode fra 11. desember i fjor til 9. februar i år. North South registerte finn.sexy 15. mars i år. Hadde Finn.no gjort strategiske grep i forhold til defensiv beskyttelse i sunrise – så hadde de sluppet unna hele problematikken.

Rubrikkgiganten må nå ta grep. Skal de forfølge 600 ulike versjoner av finn? Hvilke domener skal de registere, hvilke skal de ignorere? Hvilke skal de bruke ressurser på å forfølge? Hvilke metoder skal de bruke? URS er et virkemiddel. Her har de allerede tapt. Skulle de heller ha benyttet seg av UDRP, en prosess som synes mer egnet enn URS for finn.sexy – eller kjøpe ut domenet?

Om du vet kostnaden for spekulanten ved å registere domenet og kostnaden det er å forfølge dette rettslig, så er det vel mer strategisk klokt å bruke pengene på grep som gir deg større garantier for at du får domenet. Dette oppnår du ved å registere deg selv i Trademark Clearinghouse eller ved å kjøpe domenet. Å bruke mye ressurser på advokater er egentlig bare tull, når de selv kan kjøpe domenet i alle de ulike sunrise-periodene for noen få tusenlapper.

En dyr lærepenge.  Finn er ikke alene om dette.

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og gründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for digitale virksomheter. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK.

bente.digitalt@gmail.com

Twitter:@bentesollid

En twitter-melding som sier mer en 1000 ord

Bilde

Se godt på dette bildet! Like etter at det ble kjent at Anita Krohn Traaseth ble ny leder for Innovasjon Norge, ble det også kjent at Karl Eirik Schjøtt-Pedersen ikke fikk sin drømmejobb. Krohn Traaseth var raskt ute og inviterte sin rival på en kopp kaffe. Hun har aldri møtt Schjøtt-Pedersen tidligere, og sendte derfor en Twitter-melding.

Schjøtt-Pedersen har i følge pressen svart. Hvordan han svarte vet vi ikke, men det var ikke gjennom de mediene Krohn Traaseth mester så godt. Hennes lille stunt er et godt bilde på hennes lederstil. Hun er åpen, inkluderende, engasjerende og sosial. Dette har også vært hennes stil i HP, og nå er det Innovasjon Norge som får en åpen og transparent sjef. Hun synes, hun mener noe klart og tydelig – både om smått og stort, vesentlig og uvesentlig. Derfor får vi alle en føleslse av å kjenne henne. Vi tror på henne – ja vi heier på henne. Hun er dyktig. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen er også dyktig, men han har ikke de sosiale (medie) kvalitetetene som Krohn Traaseth har. Han er toppolitikeren med tung erfaring. Denne gangen ble han fintet ut av en ny, moderne og solid lederstil. Innovasjon Norge er på veg til å bli åpen og inkluderende. Gründerne kan se frem til en leder som deltar aktivt i samfunnsdebatten, som det er mulig å snakke til via sosiale medier og som med sin annerledeshet garantert kommer til å forandre selskapet. Det er en tro jeg ikke ville delt på samme måte om Karl Eirik Schjøtt-Pedersen hadde fått jobben!

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og gründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for digitale virksomheter. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK.

bente.digitalt@gmail.com

Twitter:@bentesollid

Hos Innovasjon Norge gjelder ikke ”godt nok for de svina”

Bilde

Innovasjon Norge har fått en spennende toppsjef. Anita Krohn Traaseth er godt kjent for sitatet ”Godt nok for de svina”. Hun blir toppleder i et statlig særlovselskap hvor rammebetingelsene på ingen måte er gode nok. Nå ”heier” vi på henne – og håper at hun bidrar til en endring til det bedre for norske gründere.

Innovasjon Norge er et stort og tungt lokomotiv. Jeg er opptatt av den delen som bidrar til bedre rammebetingelser for nyetableringer, innovasjon og rammer for norske gründere. Her er det ikke mulig å si at alt er ”godt nok for de svina”. Norske gründere opplever kapitaltørke, de møtes med lommepenger fra Innovasjon Norge, og er på ingen måte konkurransedyktige med utenlandske venture-miljøer. Det finnes mange gode idéer i Norge, men en stor del av disse dør på grunn av for dårlige rammevilkår. Ikke bare fra statlig hold, men fordi det private investormarkedet ikke er stort nok, ikke tar risiko i tidlige faser og dels fordi norske investorer er trygge innenfor enkelte sektorer og har lite kompetanse innenfor innovative IT-satsinger.

Skal Anita Krohn Traaseth lykkes med å endre denne hverdagen – som er til hinder for innovasjon og nyskapning i Norge – må virkemiddelapparatet gjennomgås. Mange miljøer har tatt opp problemet knyttet til tidligfasekapital med Næringsdepartementet, både politisk og på embetsnivå, med Stortingspolitikere, NHO og LO og ikke minst har gründerne selv satt saken på agendaen med utallige blogginnlegg. Noen tar til orde for å fjerne formueskatten. Jeg tror det må helt andre grep til. Jeg vet at Næringsdepartementet satte ned en arbeidsgruppe for vel ett år siden som skulle se på om det var mangel på tidligfasekapital og om virkemidlene burde innrettes annerledes. Jeg – og mange med meg – er veldig spent på innholdet i denne rapporten. Den vil gi oss signaler om hva norske gründere kan forvente av endringer. Jeg og mange med meg vil se anbefalinger og forslag til forbedringer. Jeg håper jeg ikke blir skuffet.

En av de viktigeste utfordringene for Anita Krohn Traaseth og Innovasjon Norge er å løse problemet med tidligfase kapital. Løses ikke dette problemet vil det i liten skala bli realisert vekstbedrifter i Norge. De blir i stedet solgt ut av Norge – og vi går glipp av verdiskapningen og kompetanseutviklingen.

Vi tror på Anita Krohn Traaseth – og håper hun får spillerom stort nok – til å bidra til en positiv endring.

Gratulerer med jobben!

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og gründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for digitale virksomheter. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK.

bente.digitalt@gmail.com

Twitter:@bentesollid

Høna fra Bølingshavn ble superkjendis i USA, Brasil og Mexico. Hva er det Facebook driver med?

høna

Facebook tilbyr rimelig og kostnadseffektiv annonsering. Som fersk blogger var jeg fast bestemt på å utforske alle de mulighetene Facebook kunne tilby. Dermed satte jeg meg ned for å kjøpe promotering av blogginnlegget ”Den lille gründeren med kronestykket”.

Jeg var litt kjapp, skulle det vise seg. I stedet for å bestille promotering mot det norske markedet – (det eneste riktige ettersom bloggen var skrevet på norsk) – overså jeg hvilke land som var definert og trykket ”Frem innlegget”. Feilen var et faktum; jeg hadde klikket for at innlegget skulle fremmes i USA, Mexico og Brasil. Javel, tenkte jeg. Det var 20 dollar rett ut av vinduet. Ingen kommer til å forstå ett kløyva ord av den norske teksten. Riktignok var teksten ledsaget av et bilde av en høne (fra Bølingshavn som tar morgenstrekken på trammen), men – denne promoteringen ville nok ikke gi noen effekt. Tenkte jeg.

Men hva skjer? Promoteringen av innlegget starter og for 20 dollar får jeg en betalt rekkeviddde på 51.856 facebook-brukere. Engasjementet er 100, dvs 100 mennesker har kommentert, delt eller likt dette innlegget som kun ble promotert mot brasilianske, meksikanske og amerikanske Facebook-brukere. Hva var det egentlig ved denne bloggen som de likte så fantastisk godt? Var det bildet av den flotte jærhøna fra Bølingshavn? Teksten forsto de neppe så mye av. Er det grunn til å bli skeptisk? Skal jeg stole på at Jacky Uriibee, Alma Nita, Andrea Sandoval Licona, Handdrew Munos Ruvalcaba, Luciano Santos, Jandira Santos, Yaye Zurich med mange flere likesinnede er ekte facebook-brukere og ikke roboter som genererer likes, delinger og kommentarer til et blogginnlegg de ikke har noen mulighet til å lese eller forstå? Jeg har en berettiget tvil, synes jeg. Hadde jeg fått noen få slengere, kunne jeg latt tvilen komme til gode – men at så mange som 48 fremmedspråklige brukere engasjerer seg – tja! Hva tror du? Er det lureri? Burde jeg promotere dette innlegget mot asiatiske land? Bare for spenningens skyld?

Er du litt i tvil, blir du i alle fall veldig skeptisk etter å ha sett denne videoen:

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og gründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for digitale virksomheter. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK.

bente.digitalt@gmail.com

Twitter:@bentesollid

Et selskap ser dagens lys

Bilde

Å være gründer er en livsstil. Til tider en besettelse som også er smertefull og vond. Jeg sitter og jobber sammen med to dyktige menn. Klokken nærmer seg midnatt, og det har vært full fart siden tidlig morgen. 

De er fødselshjelpere. Enda et nytt selskap skal se dagens lys. Lansering nærmer seg, og det betyr lange kvelder og mye aktivitet foran skjermen. Jan og Ian jobber vanligvis virtuelt på Skype – Jan i Oslo mens Ian sitter i Risør. Sammen jobber de mot utviklere i Serbia og designere i Hvite Russland. I dag har de tatt en fot i bakken, og samlet løse tråder, konkludert og sendt nye spesifikasjoner videre til utviklerne.

I kveld er det front-end som får en siste finpuss før designere i Hvite Russland skal bygge opp siden etter detaljerte spesifikasjoner. Klokken nærmer seg midnatt, men det har ingen betydning i innspurten. Om noen uker skal selskapet være på lufta! Da skal ordresystemet virke, alle bugs skal være borte og tjenesten skal være så intuitiv at ”alle” skal kunne benytte den. Cloud-teknologi og skalerbarhet er en viktig del av satsingen. Det er versjon 2.0 innenfor bransjen som nå lanseres.

De fleste gründere elsker innspurten. Nesten ferdig. Spenningen. Hva kan bli bedre? Finpuss. Forbedringer. Arbeid natt og dag. Jan og Ian har jobbet sammen før. Nå er de på ballen igjen. Med seg har de et team av dyktige internett-veteraner og investorer som har tillit til at dette også blir suksess.

Innspurt betyr mange baller i luften. Det skal utarbeides strategier for go-to-market, sosiale medier skal utnyttes til det fulle og en organisasjon skal etableres. Midt oppe i all utvikling har det også vært runder mot aksjonærer og investorer. Nå er selskapet finansiert frem til lansering. Det gir en slags arbeidsro. Kostnadskontrollen er streng. Her er det lite rom for utskeielser. Det gjenstår noen uker og påfølgende netter før back-end og front-end er på plass. Som serie-gründere er de rutinerte. Likevel er hver runde og hvert nytt selskap like spennende. Følg med på bloggen, så skal jeg fortelle mer om hvilket selskap som snart ser dagens lys!

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og gründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for digitale virksomheter. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK.

bente.digitalt@gmail.com

Twitter:@bentesollid

Har du en smidigere tilnærming til innovasjon enn konkurrentene?

 

shutterstock_133989746

Er digitalisering en trussel eller en mulighet for din virksomhet? Å kjøre karusell påvirker kroppen vår. Etter hvert som farten og spenningen øker, jo større er sjansen for at hodet ikke henger med. Noen synes karuseller er gøy, mens andre får vondt i magen. 

De fleste karuseller stopper, men det gjør ikke den digitale utviklingen. Den pisker opp forstyrrelser i alle bransjer og industrier, og etterhvert vil selv den mest etablerte virksomheten kjenne at gulvet gynger. Oppleves endringstakten truende, vil det lett ta fra deg nattesøvnen. Har du kontroll, og taket på utfordringene – vil det gi deg og virksomheten misunnelsesverdige konkurransefortrinn.

I min jobb som digital rådgiver snakker jeg med ledere innenfor mange ulike bransjer. Alle er opptatt av digitale muligheter og digitale utfordringer. Jeg opplever at det er store variasjoner i hvordan digitale forstyrrelser virker inn mot organisasjoners smidighet og tankekraft. Mange virksomheter står midt oppe i store digitale transformasjoner, eller erkjenner at de må igangsette store omstillingsprosesser før det er for sent. Digitalisering påvirker og endrer et utall forretningsmodeller, og mange endringer tvinges frem gjennom endret kundeadferd. Alt skjer raskt, og mange virksomheter erkjenner at de må ta ett skritt om gangen. De velger å fokusere på små forbedringer og raske og kostnadseffektive innovasjonsprosesser med lav risiko. Det sikrer større grad av kontroll, og muligheter for å prøve og feile og justere kursen dersom utviklingen skulle endre seg undervegs. Strategi og planer legges på bakgrunn av gode analyser og innsikt, og dette gir grunnlag for dynamikk og omstilling.

Det vil kreve mer å lykkes i markedet de nærmeste årene enn det har gjort de siste 50. Dette er ikke propaganda fra digitale evangelister, men en erkjennelse av at verden har blitt mer kompleks, teknologien utvikles raskere og kundekrav og forbruksmønstre endrer seg nærmest fra dag til dag. Risikoen for å trå feil øker, og stiller krav til tilpasningsevne. Som rådgiver er jeg mer og mer overbevist om at nøkkelen til suksess ligger i hurtighet, enkelhet og smidighet. Denne måten å drive frem innovasjon kalles «Agile thinking» og kjennetegnes av;

  1. En smidigere tilnærming til innovasjon enn konkurrentene
  2. Analyser og innsikt gir konkurransefortrinn
  3. En smidigere og mer dynamisk organisasjonskultur enn konkurrentene

Mange drømmer om en posisjon to skritt foran konkurrentene. For å komme dit må man klare å teste, forbedre og implementere løsninger som gir forretningsmessige resultater raskere enn konkurrentene. Selskaper som klarer å innta disse posisjonene kjennetegnes ved at de innhenter og analyserer kundedata raskt, og deretter utnytter dataene kommersielt. Dermed kan innsikt og analyse bli en katalysator i mange innovasjonsprosesser. Jeg har tidligere skrevet om Starbucks og deres imponerende digitale transformasjon. Starbucks er bevisst at initiativ og forbedringsforslag kommer fra kildene nærmest kunden – altså de ansatte – og ikke minst fra kunden selv. Via sine internett-sider sier de klart og tydelig; «We want to hear from you. Provide us with your suggestions on how to contribute positively to your community and the environment at MyStarbucksIdea.com«. Dagens kunder vil gjerne bidra. Sosiale medier har lært oss at relasjonener er toveis, vi liker å bli utfordret, engasjert og involvert. Vi mottar ikke lenger bare enveis budskap, vi trekkes inn i innovasjonsprosessen. Kundene er viktigere enn noengang. Men, husk at kundene ikke alltid har rett i innovasjonsprosesser. Mange kunder vil bare ha mer av det samme, til en rimeligere pris. Kundene påvirker likevel endringer gjennom sin faktiske kjøpsadferd. I mange virksomheter finnes mye viktige data om kundenes adferd som ikke blir utnyttet. Dermed klarer de heller ikke å teste og måle effekten av nye idéer i selve kundegrensesnittet. I dag testes ofte idéer og initiativ i reelle situasjoner. Data samles inn via kundenes faktiske adferd, og måles ved hjelp av faktiske kjøp.

«Agile Thinking» handler om de små, raske skrittene som i sum blir store forbedringer. Prosessen kan redusere tiden det tar å «gå-til-markedet» for nye, kommersielle og bærekraftige idéer. Dersom digitale utfordringer tar fra deg nattesøvnen skal du starte med å definere mindre prosjekter og prøve og feile med små skritt. Dermed reduserer du de store risikoene som ligger ved tunge endringsprosesser. Du er likevel godt i gang, og den kontrollerte innovasjonen gir deg solide konkurransefortrinn.

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og gründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for digitale virksomheter. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK.

bente.digitalt@gmail.com

Twitter:@bentesollid

Over 1 millioner selfies på nettet – hver eneste dag!

Bilde

New Infographic publiserte nylig en undersøkelse som viser at det publiseres over1 million selfies hver eneste dag på Internett. Samme undersøkelse viser at internett-brukerne er forfengelige, og at de aller fleste selfies som publiseres er retusjert av brukerne selv. Her er et bilde av mr. Sel-fie himself – garantert ikke retusjert. Han er bare seg selv 🙂

Bilde

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og gründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for digitale virksomheter. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK.

bente.digitalt@gmail.com

Twitter:@bentesollid

Topp-politikere danker ut garvede pressefolk i sosiale medier

 

Bilde

Tror du Jens eller Erna har høyest klout-score? Clout betyr innflytelse på engelsk, og klout-score måler enkelt forklart din suksess i sosiale mediekanaler. Scoren følger ditt liv i sosiale medier, og forandrer seg kontinuerlig. Som bruker får du en score på mellom 1 og 100. Er scoren din høyere enn 63 tilhører du en eksklusiv gruppe på 5% som har mest innflytelse i sosiale medier.

Politikere har forlengst skjønt at sosiale medier er en viktig kanal for å dele sin egen historie og skape påvirkning. Så hvem tror du har mest innflytelse i sosiale medier? Vår nåværende statsminister eller Jens? De er begge kjent for å være aktive i sosiale medier, og til å bruke mediene personlig. Jeg lar deg tenke litt – før du får svaret nederst i teksten. Der vil du også finne klout-score til en rekke presse-profiler. Det er verdt å merke seg at norske politikere jevnt over har en høyere innflytelse i sosiale medier enn garvede pressefolk.

La meg først si; Klout er omstridt – både metodisk og som sosialt fenomen. De verste kritikerne har beskrevet Klout som de sosiale medienes form for»herpes». De samme kritikerne mener også at det blir feil å ”rangere” mennesker etter en klout-score, og at klout ikke dekker alle forhold som bør telle med. Men klout vokser i omfang, og spesielt i USA gir en høy klout-score gode rettigheter for brukere med sterk innflytelse. De er ettertraktet for store merkevarer som ønsker brukernes hjelp å promotere sitt innhold ved å bidra til viral spredning.

Klout bruker data fra mange av de store sosiale mediene som Twitter, Facebook, Google, LinkedIn, Foursquare, Wikipedia, Instagram, YouTube og WordPress. De brukerne som registerer sine brukerprofiler får en klout-score som angir styrken av din innflytelse i sosiale medier. Den hensyntar hvor mange som følger deg de ulike mediekanalene, hvor mange ganger du blir retweetet, delt og kommentert, hvor innflytelsesrike venner du har, hvor mange ganger de retweeter deg, liker deg eller kommenterer deg, hvor stor sannsynlighet det er for at dine meldinger vil generere en handling i form av retweets, likes og kommentarer. Har du et stort nettverk vil din Klout score også beregne en verdi på ditt publikum.

Store merkevarer benytter Klout gjennom ”Perks kampanjer”. I mange tilfeller vil en merkevare tilby gratis opplevelser eller gratis produkter til Klout-brukere med en score som samsvarer med et forhåndsdefinert sett av kriterier. Brukerne er ikke forpliktet til å skape innhold for de ”perks” de mottar, men de merkevarene som deltar i denne typen kampanjer gjør det i den hensikt å generere innhold som senere vil bli delt i sosiale mediekanaler. Aktive sosiale mediebrukere sjekker gjerne inn på sosiale medier når de besøker nye steder, restauranter og hoteller. Derfor har også en del amerikanske hotell-kjeder lavere pris for mennesker med høy klout-score. Nettopp fordi de regner med at disse brukerne genererer reklame for stedet i sosiale medier. I enkelte bransjer kreves det at man har en høy klout-score for å få jobb. Dette gjelder spesielt innenfor reklame, pr og kommunikasjonsselskaper. Ville du følt deg mer komfortabel om du kjøpte en kommunikasjonsstrategi for sosiale medier av en rådgiver med høy klout-score? Å lykkes i sosiale medier er fremdeles ensbetydende med mye prøving og feiling. Den som aldri har prøvd vet heller ikke hvordan de nye mediene fungerer. Derfor kan høy klout-score være viktig for arbeidsgivere som skal ansette medarbeidere som skal håndtere sosiale medier.

Så tilbake til våre to norske topp-politikere. Begge ligger i toppen av innflytelse når det gjelder sosiale medier. Faktisk blant de 5% prosentene med sterkest innflytelse. Mens Erna i skrivende stund har en klout-score på 65 ligger Jens imponerende høyt med sine 84.

Bilde

Norske topp-politikere:

Jens Stoltenberg, Arbeiderpartiet, 84

Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiet, 80

Erna Solberg, Høyre, 65

Trine Skei Grande, 61

Knut Arild Hareide, Kristelig Folkeparti, 53

Siv Jensen, Fremskrittspartiet, 51

Marit Arnstad, Senterpartiet, 54

Audun Lysbakken, SV, 59

Fabian Stang, Ordfører Oslo, 55

Presse-profiler:

Torry Pedersen, Verdens Gang, 51

Marie Simonsen, Dagbladet, 63

Trine Eilertsen, Aftenposten, 46

John Olav Egeland, Dagbladet, 55

Gunnar Stavrum, Nettavisen, 67

Bjørn Eckblad, Dagens Næringsliv, 45

Hvordan er din klout-score? Ta testen her: www.klout.com

Min egen klout-score er i skrivende stund 65. (ps: takk for at du følger meg Jens!)

Gjennomsnittlig Klout-score ligger på ca 30.

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og gründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for digitale virksomheter. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK.

bente.digitalt@gmail.com

Twitter:@bentesollid