Selv en professor i markedsføring kan ta feil

BildeBilde

Lederne i mediehusene har skylden for mediekrisen, mener professor i markedsføring Tor W. Andreasssen ved Norges Handelshøyskoli dagens sommerprat med Kampanje. Det blir en for drøy påstand. Det må i såfall være første gang i historien at alle medieledere kollektivt har sovet i timen – verden over. Det blir nesten som å gi lederene på slutten av 90-tallet skylden for dot.com krisen.

Norske mediehus ledes av mange dyktige ledere, og den digitale transformasjonen stiller riktignok sterke krav til strategisk tenkning. Kanskje er det slik at tradisjonelle virksomheter ikke er de som flytter seg raskest, men det har også sine åpenbare forklaringer. Ser man på de tre største mediehusene i Norge; Schibsted, Amedia og Polaris er man nødt til å erkjenne at papir og trykking fortsatt står for 80-90 prosent av inntektene. Man slakter ikke en gulvkalv sånn uten videre. Mediehusene har hatt gode nettsider siden internett ble kommersialisert på 90-tallet, men fortsatt er papiret mest attraktivt som annonsemedium. Papirinntektene synker. Den trenden er sikker, og det finnes ingen medieledere i dag som tror at dette vil snu og peke oppover. Alle har erkjent at papir avtar, og at fremtiden ligger på digitale flater. Tiltross for denne erkjennelsen  er ikke de digitale inntektene store nok. Ingen mediehus kan basere sin eksistens på digitale inntekter, derfor blir det en seiglivet transformasjon der man gir papiret en best mulig levetid, mens man investerer i fremtiden parallellt og innfører betalingsmodeller for godt innhold.

Medieledere har ikke våknet opp til en plutselig erkjennelse, men det er riktig at medieverden utfordres av nye sterke aktører som tar digitalt lederskap. Når 2 milliarder av annonsekronene sklir inn på kontoer hos Google og Facebook – så er det en rå markedsmakt som norske mediehus har liten eller ingen mulighet til å hamle opp med. Videre skjer det store endringer på kundesiden. Mange virksomheter bygger nå opp intern kompetanse innenfor innholdsmarkedsføring. De omdisponerer sine markedskroner til ”be your own media” og distribuerer innholdet sitt i egne digitale kanaler og sosiale medier. At dette skjer, er ikke medieledernes skyld. Skyld heller på digitaliseringen. Skyld på nettet. Skyld på leserne som heller vil lese gratis nyheter i sosiale mediekanaler. Det foregår et dramatisk skift i mediebransjen, det samme skjer innenfor retail og ikke minst innenfor bank og forsikring. Mange bransjer er radert bort som følge av teknologiske endringer. Hvor ble det av reprobransjen, video-sjappene, CD-ene, reisebyråene? Jo, de har blitt borte som følge av ny teknologi. I mange tilfeller kommer nye aktører på banen og overtar med andre forretningsmodeller og rimeligere digital distribusjon.

Mediebransjen ser dette, og jobber kontinuerlig med å forbedre sine forretningsmodeller. Det er utfordrende og vanskelig. Jeg vil gå så langt som å si at medielederne håndterer den vanskeligste digitale transformasjonen av alle.  Den krever ekstremt mye av ledelsen i alle verdens mediehus.  Jeg har tro på at sterke merkevarer kan transformeres til å fylle et behov også i en digital hverdag. De blir nok ikke akkurat slik de har vært de siste 150 år, men de kan bli både sterkere, mer innovative og robuste. Men, ikke skyld kollektivt på medielederne, og friskmeld journalistene. Det blir en grov forenkling av en svært komplisert  og krevende prosess, professor Andreassen.

Internett og en kraftfull digitaliseringen har skylda – om vi er nødt til å plassere ansvaret. Vi som elsker mediene kan kanskje også ta litt ansvar – og begynne å betale for godt redaksjonelt innhold.

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK.

bente.digitalt@gmail.com

Twitter:@bentesollid

Tenkepauser og vendepunkter i livet

image

Det er ikke så lett å vite når de kommer. Tenkepausene og vendepunktene.  Men, de kommer med jevne mellomrom og noen ganger staker de ut en helt ny retning i livet. Mine tenkepauser har alltid blitt viktige vendepunkter.

Noen runder har det blitt med årenes løp, men enkelte hendelser står ut som viktigere enn andre. Flere har vært ubehagelige og plagsomme. Istedenfor å gi meg ro, har tankene fremskyndet krevende valg. De største avgjørelsene har kommet etter flere års grubling. Jeg har vært smertelig klar over hvor tankespinnet kom til å føre meg, men feighet har utsatt avgjørelsen i håp at tilværelsen skulle bli bedre.

Tro meg. Tenker du de samme tankene hver eneste dag, over en lengre periode – så dras du i retning av en endring – enten du vil eller ikke. Det kan være gryende misnøye, entusiasme eller ny innsikt som setter i gang prosessene. Eller påtrykk utenfra. Du blir nødt til å ta stilling.

En av de bøkene som har gjort sterkest inntrykk på meg – og som jeg leste flere ganger på slutten av 80-tallet – var ”Fra Pepsi til Apple”. Boken handler om John Sculleys valg da Steve Jobs ønsket ham over til Silicon Valley for å lede Apple i den tidlige gründerfasen. Sculley var kronprinsen i Pepsi, og først tok han ikke henvendelsen alvorlig. Jobs ga seg ikke, og til slutt falt ordene som ble et vendepunkt i Sculleys liv ”Skal du fortsette å selge sukkervann resten av ditt liv, eller skal du være med på å forandre verden?”

I ettertid kan man spørre om valget var riktig, både for Sculley og Apple – men tenkepausen og prosessen frem til Sculleys store vendepunkt fascinerer meg. Selv hardnakkede standpunkter kan endres underveis i en tankeprosess.

Like etter at jeg leste denne boken gjorde jeg også noe fullstendig uventet, i allefall overfor mine nære omgivelser. Jeg var 23 år, sa opp jobben min og søkte opptak på Norges Handelshøyskole i Bergen. Jeg var skråsikker på valget, og kom inn. Reiste til Bergen med flyttelasset, og installerte meg på studenthybelen. Med store forventninger så jeg frem til fire år som student i Bergen. Men, plutselig – etter én drøy uke – kom jeg til en konklusjon om at dette ikke var riktig for meg. Jeg pakket sakene mine og kjørte hjemover klokken seks om morgenen. Først tenkte jeg; for et nederlag. Jeg hadde satset så mye på et valg – og så bakket jeg ut? Jeg var ikke spesielt høy i hatten. Der sto jeg. Uten jobb og uten annen studieplass. Hva nå? Jo, det ble faktisk et stort vendepunkt i mitt liv. Jeg ble ikke siviløkonom, men jeg tok statsvitenskapsstudier ved Høgskolen i Molde og startet opp Digital Hverdag 2-3 år senere. Hadde jeg blitt værende i Bergen, er jeg overbevist om at mitt liv hadde sett ganske så annerledes ut i dag. Likevel skal jeg ærlig innrømme at jeg fortsatt har komplekser for at jeg faktisk ikke tok siviløkonomstudiet den gang.

Hva lærte jeg? Livet er fullt av prosesser, valg, tenkepauser og vendepunkter. Uansett hvilke valg du tar, så kan du styre det i retning av noe positivt og meningsfullt. Du må kanskje innom noen motbakker og blindveier, men det går stort sett bra.

I dag vet jeg at avgjørelser tas hele tiden. Jeg tar mange, noen tas av andre og influerer på mitt liv. Mange valg er godt gjennomtenkte, andre er tilfeldige og basert på flaks. Eller uflaks.

For et par uker siden hadde jeg en hyggelig kaffeprat med Leif Magne Flemmen , redaktøren som ga meg den største yrkesmessige utfordringen jeg har hatt i livet. Han mente jeg var kapabel til å bli redaktør som 19-åring – i en liten lokalavis utenfor Molde. Jeg skulle få to dager til å tenke over tilbudet, og men samtidig var han sterk på «at det ikke var lov å si nei». 27 år senere har jeg fått anledning til å takke Leif Magne for dette kraftige dyttet. Han har preget min karriere langt mer enn han åpenbart var klar over. De to dagene jeg fikk til å tenke meg om – de resulterte nettopp i et ja. En støttende kommentar fra min far var også utslagsgivende. Redaktørjobben ble et viktig vendepunkt. Å lede en bedrift som 19-åring er ikke bare lett, og det la sterke føringer på meg og mine videre valg. Jeg oppdaget gründeren i meg selv, jeg oppdaget at jeg likte lederrollen og jeg fikk lov til å gjøre det jeg likte aller best – skrive og lage lokalavis. Min veg var staket ut. Trodde jeg.

Slik skulle det ikke bli. Nye valg, nye prosesser og nye vendepunkt ledet videre. Og takk for det. Slik kommer det til å fortsette resten av livet. Litt spenning må vi ha!

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for digitale virksomheter. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK.

bente.digitalt@gmail.com

Twitter:@bentesollid

 

10 suksesskriterer for å lykkes som gründer

bilde

(NB! LES oppdatert artikkel på nye nettssider her)

Hvorfor lykkes noen gründere gang på gang? Har de sin egen oppskrift på suksess? Er det noe som kan deles og overføres til andre? Hadde vi kjent fasiten hadde vi styrt unna feilinvesteringer og konsentrert oss om det som går bra. Svaret er ikke opplagt, men noe har jeg lært etter 30 år som serie-gründer.

Jeg møter mange forskjellige gründere. Noen er lei av å jobbe for andre og vil skape sin egen arbeidsplass. Andre trigges av gründere med suksess og vil prøve det samme selv. Enkelte gjør tilfeldige oppdagelser, de savner noe eller finner ut at dét har ingen tenkt på før, og en genial forretningsidé tar form. Gründeren bak Netflix-suksessen hadde glemt å levere tilbake en lånt videofilm og fikk 40 dollar i gebyr. Dermed ble Netflix skapt i gründeren Reed Hastings hode. Andre gründere er som Petter Smart: De skaper nye tjenester og produkter og sikrer seg verdifulle patenter. Et fellestrekk hos mange gründere er at de vil forbedre og forandre det eksisterende.

Tilbake til det viktige og vanskelige spørsmålet; hvilke kriterier er viktig for gründer-suksess? Finnes det en oppskrift eller en formel for suksess? Har noen forsket på dette? Ja, det er mange synspunkter og det finnes sågar tunge akademiske avhandlinger rundt temaet. Hva ellers har vi “business schools” for?

Likevel, jeg har aldri sett dette bedre oppsummert (i utrolige 3 minutter) enn hvordan Richard St. John gjør det i et 10 år gammelt TED-foredrag. For deg som ikke er kjent med nettstedet “TED – Ideas worth spreading” www.ted.com, kan jeg anbefale dette på det varmeste. Her ligger et enormt bibliotek av videoer med mye kunnskap og lærdom som deles gratis med deg og meg. En fantastisk ressurs.

Jeg pleier å vise TED-videoen med Richard St. John til alle gründere jeg er mentor for. Hvorfor? Rett og slett fordi jeg kjenner meg igjen fra min første oppstart da jeg 23 år gammel startet UNIC. Selskapet ble Norges raskest voksende selskap på 80-tallet. Ubeskjedent kan jeg si at jeg den gang scoret full pott på alle hans 8 kriterier. Når jeg i dag investerer ser jeg etter noen av de samme egenskapene – spesielt hos unge førstegangs gründere.

Mine 10 viktigste kriterier for å lykkes som gründer:

1. Lidenskapelig engasjement: Du er villig til å ofre alt du har av tid, fordi du brenner for idéen, produktet etter tjenesten. Du er skråsikker på at det du har dratt igang er genialt – om bare markedet forstår det. Du gjør det ikke for pengene – du gjør det for selve ideén. Typisk for førstegangs-gründere. (Pengene kommer etterhvert, når du lykkes.)

2. Hardt arbeid: Å starte opp egen virksomhet er ikke noe annet enn blodslit og døgnkontinuerlig arbeid. På det verste i UNIC-tiden kunne jeg jobbe nesten 3 døgn i strekk uten noe annet enn en liten nap på sofaen (på kontoret, selvsagt.) Men viktigst av alt; det måtte være  morsomt for å holde ut!

3. Bedre enn konkurrentene: Om ikke start-up-en din er (eller kan bli) bedre enn dine konkurrenter, lykkes du sannsynligvis ikke. Enten det er funksjonalitet, kundeservice eller pris eller en kombinasjon av disse  – så må du være bedre enn dine konkurrenter.

4. Villig til å satse absolutt alt: Det finnes få unntak fra denne regelen. De som gir alt, tar opp lån til over pipa og satser 100 prosent på at idéen er bærekraftig har størst sjanse for å lykkes. Venstrehåndsarbeid og deltid så blir resultatet som regel deretter.

5. Selvtillit og riktige folk rundt deg: Forbausende mange gründere jeg har møtt har lavt selvbilde. De sitter med en brilliant idé og har kommet langt. De bruker likevel altfor mye energi på folk som ikke tror på dem, aksjonærer som ikke vil spytte inn mer penger eller Innovasjon Norge som gir avslag på støtte, garantier eller lån. Skaff deg en mentor som bygger deg opp, som ser dine beste sider og som er på “ditt parti” og som løfter deg opp når det er på det svarteste. For de dagene møter alle. Connect Norge og Innovasjon Norge har et glimrende program for å rekruttere mentorer til lovende gründere med behov for starthjelp.

6.  Folk kjøper ikke hva du gjør, men hvorfor du gjør det: Dette er mitt “mantra” når jeg evaluerer korte pitcher, investor-presentasjoner hos f. eks  Connect Norge eller Seed Forum. Alt for mange gründere er gode på å fortelle hva de gjør og hva produktet eller ideén handler om, men de som brillijerer i sine presentasjoner er de som griper publikum og som med innlevelse klarer å fortelle hvorfor de gjør det de gjør. Ser du forskjellen?  “Daglig gleder” – som han så inspirerende titulerte seg, Tor Sandnes, i selskapet www. aball1.com var glitrende under sin pitch på Connect Norges årsmøte, og ble minutter senere stemt frem som ble årets gründerselskap blant årsmøtedeltagerne. Han fikk min stemme!

7. Test ut idéen: Jeg har møtt altfor mange gründere som glemmer noe av det mest grunnleggende i sin forretningsidé; vil markedet ha det? Er kundene villig til å betale? Har andre gjort det før? Skal det være noe vits å starte opp, må du ha en grunnleggende god idé som markedet omfavner.

8. Ikke gi deg. Ikke tro at det er lett. Du møter skepsis, misunnelse, motstand fra banken (om du er så heldig å ha en), aksjonærer som har investert og synes det går for tregt. Du må ha klokketro på deg selv, og ikke gi opp.

9. Forstå tiden du lever i: Svært få – egentlig – har forstått hvilke enorme endringer digitalisering  bringer med seg. Fritt sitert DnB-sjef Rune Bjerke; “Det har skjedd mer de siste 50 år enn de siste 10.000 år, men det kommer til å skje enda mer de neste 5 årene”. Det gjør at vilkårene for en hvilken som helst ny startup er helt annerledes enn den har vært de siste 50 år. Dette mulighetsrommet må en gründer beherske. Gjør du det, har du et enormt konkurransefortrinn.

10. Sats på alle digitale medier:  I dag konkurrerer du ikke lokalt, men globalt. Om du driver en liten handelsbod konkurerer du med auksjoner på http://www.ebay.com eller http://www.qxl.no fra hele Norge – og resten av verden. Strategien må være “go global” og “go digital”. Alt som selges i dag kan markedsføres digitalt og globalt (selv en kaffekopp fra Starbucks). Starbucks er kjent for gjennomføre en av verdens mest vellykkede digitale transformasjoner. Kaffe kan ikke leveres over nett, men kundeopplevelsen kan. Både fysisk i kaffebaren, før og etter et besøk. Digitalisering griper inn i absolutt alle virksomheter. Det må du forstå.

Les Bentes blogginnlegg om Starbucks. Kaffe-kjeden behersker fremtiden, og har gjennomført en av de mest vellykkede digitale transformasjoner: Les mer her: https://digitalhverdag.wordpress.com/2014/04/11/nar-en-kaffeshop-kan-digitaliseres-kan-alt-digitaliseres/

Vil du se og høre hvordan Richard St. John presenterte sin topp-8 liste i et 3 minutters TED-foredrag for snart 10 år siden finner du linken her:

http://www.ted.com/talks/richard_st_john_s_8_secrets_of_success

Om forfatteren Jan Sollid Storehaug: Med 35 års erfaring som leder av innovative norske og internasjonale selskaper elsker jeg å holde foredrag om digitalisering og teknologier som forandrer din hverdag og jobb. Jeg tar oppdrag som mentor og kan bestilles til foredrag eller som konferansier på store og små arrangementer. Les mer om foredrag av Jan Sollid Storehaug  eller ta gjerne kontakt på 97512077 eller e-post jan@storehaug.no

Vil du lykkes digitalt og globalt? 

Image

 

(NB! LES oppdatert artikkel på nye nettsider her)

Jeg har gründet mange it-selskapeer de siste 30-årene, og for hver oppstart har nye erfaringer blitt med over til neste idé. Det handler on kontinuerlig innovasjon, og sjeldent har det vært mer spennende å gründe enn nå. Vi kan fungere i en global nettverksøkonomi, men det betyr ikke at det er lettere å lykkes. Mer enn noen gang må du forstå spillereglene for å kunne ta digitalt lederskap.

I en lange gründerkarriere har jeg både vunnet og tapt. Jeg skal ikke gå inn på mine tapsprosjekter nå, men jeg legger ikke skjul på at jeg har tapt hundretusenvis av kroner og brukt utallige timer sammen med gründere med stort pågangsmot. Uten hell. Andre ganger har jeg lykkes så det suser. Hvorfor er det slik?

I gamle dager sa vi ofte; ”tenk lokalt, operer globalt”. Med andre ord; du må lykkes i ditt lokale hjemmemarked før du går internasjonalt. I dag er denne sannheten grunnleggende feil. Du må rigge din digitale virksomhet for et globalt marked. Det finnes ikke lenger noe ”lokalt” marked når du satser digitalt. Kommunikasjonen er digital og tilstedeværelsen er global. Ikke glem det. Min påstand er at enhver virksomhet som har en god tilnærming til den digitale verden skal kunne levere hva det måtte være i et internasjonalt og globalt marked.

Jeg sitter med denne problemstillingen i fanget – akkurat nå. Jeg har gått på som CEO for Cloudnames. Selskapets web og tjenester presenteres snart på engelsk, norsk og hvilket som helst språk. Forretningsidéen vokser frem i Norge, men virksomheten kommer ikke til å ha et norsk liv og marked. Selskapet er heldigitalisert, skalerbart på alle områder og henvender seg til alle som er på nett. Det spiller ingen rolle om du sitter i Australia, Mexico, Danmark eller Canada. Vi når deg uansett like godt enten det gjelder markedsføring, kvalitet på tjenestene eller leveransene. Ingen der ute kommer til å reflektere et sekund over at selskapet er norsk. Vi har dyktige teknikere i Risør og utenfor Norges grenser. Kundene vil oppfatte selskapet som et virtuelt selskap – globalt – en ”borderless strategy” som vi sier i vårt andre oppstartsselskap Dot Global AS. Når lansering nærmer seg vil det også være en virksomhet med sjel og personlighet. Forhåpetligvis.

Hvordan kan en norsk virksomhet angripe den globale konkurransen, dets utfordringer og muligheter? Jeg sier som konsernsjef Arild Spandow i Amesto; enhver norsk virksomhet som har muligheter til å satse globalt burde få støtte fra Innovasjon Norge. Vi trenger norske virksomheter som kan gå ut, sette spor og ta internasjonale posisjoner. I Innovasjon Norge sitter både verdifull kompetanse og kapital. Den hjelpen trenger mange gründere.

Når gründere kommer til meg for å be om investor-penger er det alltid fire ”suksess-kriterier” jeg ser etter. Det er ikke ”rocket science” på noen måte. Oppsummer er det så enkelt som følger:

  1. Har du et produkt eller tjeneste som er digitalt?
  2. Er det skalerbart?
  3. Kan det markedsføres globalt over nett?
  4. Kan det leveres og tas betalt for på nett?

Dessverre er det vanskeligere å oppfylle disse kriteriene enn du skulle tro. Mine to siste investeringsprosjekter tilfredsstiller alle disse kravene, det er www.dotglobal.info og Cloudnames som lanseres rett over sommeren.

Hvorfor er disse kriteriene så viktig? Det kan oppsummeres med noen enkle betraktninger. Vi konkurrerer globalt. Det betyr at det finnes mange ”der ute” som har tenkt samme tanke som oss, som sannsynligvis vil gjøre det like godt eller bedre enn oss. Den globale konkurransesituasjonen er kommet for å bli. Om ikke norske virksomheter (som har et internasjonalt potensiale) blir løftet frem for å satse globalt, vil internasjonale aktører uansett komme til vårt norske hjemmemarked. De har skalerbarheten i orden og kjører effektive globale ekspansjoner. Det har aldri vært enklere å ekspandere internasjonalt. Regnestykket trenger ikke være så komplisert. Hva er kostnaden ved å skaffe en ny kunde, og hva vil inntekten fra samme kunde være over tid? Skal man lykkes i en global tilnærming må man beherske alle kanaler for markedsføring. Slik alle globale selskaper gjør. Forstå meg rett; med markedsføring mener jeg toveis-kommunikasjon i en verden der man innehar en komplett digital forståelse. Alle verktøy må beherskes, sosiale medier må være integrert i all kommunikasjon og webben blir din innovasjons- og teknologiplattform. Go global! Go digital!

Om forfatteren Jan Sollid Storehaug: Med 35 års erfaring som leder av innovative norske og internasjonale selskaper elsker jeg å holde foredrag om digitalisering og teknologier som forandrer din hverdag og jobb. Jeg tar oppdrag som mentor og kan bestilles til foredrag eller som konferansier på store og små arrangementer. Les mer om foredrag av Jan Sollid Storehaug  eller ta gjerne kontakt på 97512077 eller e-post jan@storehaug.no

 

Er det bare innovatører som tar digitalt lederskap?

Bilde

Denne uken har vi fått to sterke indikasjoner på hvor hardt krisen rammer mediebransjen. Tradisjonsrike Fædrelandsvennen i Kristiansand tar vekk ett av tre årsverk, og ønsker seg et mediehus som “kunne vært startet i dag”. I går kom meldingen om at digital direktør Gaute Engbakk slutter i Amedia etter bare 2 måneder. Han skulle være konsernets digitale livredder. Hva nå?

Det er vanskelig å forstå at mandatet for Gaute Engbakks digitale lederstilling er blitt borte som følge av de store omveltningene i norske mediehus. Krisen slo ikke innover oss i går. Den har vært langvarig og forsterkende. Hvilket mandat ga Amedia sin digitale direktør for to måneder siden? En ambisiøs oppkjøpsstrategi? Etter kjøpet av Edda Medias 36 papiraviser for 1,7 milliarder kroner burde vel heller mandatet være å effektvisere og digitalisere de mange lokale avishusene? Uten å lykkes på dette området, vil hele forretningsidéen smuldre bort. Det hjelper ikke å kjøpe nye digitale inntekter om man ikke kan skape digitalt lederskap i eksisterende virksomhet.

Så til Fædrelandsvennen. Det ligger mye dramatikk i dette utspillet også, og forteller klart og tydelig at mediehuset ikke er konkurransedyktig i dagens utgave. De skulle ønske de kunne starte opp mediehuset på nytt, men det er jo faktisk ikke mulig. Fædrelandsvennen er i likhet med andre mediehus fortsatt størst på papir. Papir skal trykkes og distribueres. Likevel liker jeg den grunnleggende tanken om å møte fremtiden som om de var en oppstartsbedrift. Det er slik jeg tolker utspillet fra ledelsen.

En start-up drives av et annet mindset enn tradisjonelle virksomheter. Start-ups kjemper for sin posisjon. De er mer pågående, mer idealistiske, mer engasjerte, de drives mer kostnadseffektivt og de tar ikke sin eksistens for gitt. De jobber hardere, de tvinges til å utfordre og leverer bedre. Sterke entreprenører identifiserer seg sterkt med selskapet, de låner bort hjertet sitt og speider etter alle realistiske muligheter for å lykkes. Dessuten innoverer de undervegs – hele tiden. Kanskje er det nettopp det som må til i mange avishus? Og kommunikasjonshus?

Klarer Fædrelandsvennen å tenke, jobbe og utvikle mediehuset som om de var en innovativ start-up så er det en strategisk endring som kanskje kan utgjøre en forskjell. En slags begynnelse – som til forveksling vil ligne på året 1875 da gründerne Johanssen og Tangen startet sørlandets største avis.

Jeg tror ikke utfordringene for mediehusene ene og alene står mellom papir og nett. Papiret har mistet mye av sin betydning, kurven fortsetter sin nedgang og det er ikke noe tegn til at denne trenden vil endre seg. Dermed må man basere fremtiden på digitalt lederskap. Mediehusene erkjenner at fremtiden er digital, men det er fremdeles mange som bruker for mye tid på det døende papiret fremfor å satse tungt digitalt. Man vegrer seg så lenge det forsatt er store inntekter knyttet til papir og trykking. Det gjelder også den tradisjonelle kommunikasjonsbransjen. De henger fast på tjenester med nedadgående kurver, og melker de siste dråpene fremfor å ta investeringen der fremtiden ligger. Den digitale dreiningen tar tid, og man befinner seg i en mellomfase der papir forsatt er så inntektsbringende at man ikke tør å gi full gass digitalt.

Hva med produktene og tjenestene? Endrer de karakter i en digital verden? “Same shit, new wrapping”, sier noen. Ikke helt, sier jeg. Mange tradisjonelle reklamekroner går nå til søkeord-optimalisering hos Google.  Reklamebransjen opplever at omsetningen synker, mens PR-bransjen opplever at de tradisjonelle mediene ikke lenger er viktigst. Dagens kunder bygger sterk kompetanse inhouse, og de etablerer seg med egne sterke digitale flater. I tillegg tar de sterke posisjoner i mange ulike sosiale medier. De prioriterer innholdsmarkedsføring, og de kommer til å bygge sterke merkevarer digitalt. De grunnleggende prinsippene for godt håndverk forandrer seg ikke selv om man entrer en digital verden, man flatene, budskapet og verktøyene endrer seg. Det man tidligere kalte “reklamekroner” finner nye veier, mange bekker små blir til elver som eroderer et nytt digitalt landskap. Utfordringen til både medie- og kommunikasjonsbransjen er å se hvor disse bekkene går, og helst komme i forkjøpet. I dag tas digitalt lederskap av helt nye aktører, og mange tradisjonelle aktører har kommet bakpå når de fortvilet prøver å demme opp for inntektstapet.

De mest brutale rapportene viser at en stadig større andel “annonsekroner” kanaliseres til Facebook og Google. Mer enn 2 milliarder bare i Norge. Google flommer over av penger, og de har en inntektsmodell som vil bidra til at de tar en stadig sterkere posisjon med sitt digitale lederskap. Mens de nye gigantene har et sugerør ned i den digitale pengesekken, bygger store merkevarer opp sine egne digitale flater og lever ut «be your own media». De satser på content branding og content marketing – i egne kanaler.

Internett endrer seg dramatisk i år. Det er verdt å merke seg at de trykte mediene er helt fraværende i ICANNs store program for å utvide navnerommet på nett. Det betyr ikke at programmet mangler innovative disruptive søkere. Det skal bli spennende å se hvordan f.eks innholdsleverandører som Netflix benytter sin TLD som en ny teknologi- og innovasjonsplattform. De velger nettet som distribusjon og teknologiplattform. Kabel er ikke et alternativ, og de investerer nå i sitt eget øko-system på nett. I løpet av kort tid migrerer de fra .com til .netflix.

Markedet får 1000 nye topplevel domener bare i år. Neste år kommer ytterligere 400 nye navn. Nesten halvparten av disse er store globale merkevarer som kommer til å bruke sin investering som en plattform for innovasjon. Det er den nye virkeligheten som møter mediehusene. Google søkte om 101 nye topplevel domener. Jeg er full av beundring for deres innovasjonskraft. Se på listen over navn de har søkt, og vi kan fornemme  hvordan nettet vil endre seg de neste årene. Bak Googles vegger sitter sannsynligvis mange hundre topp kvalifiserte ingeniører og jobber for at dette skal bli return on investment, og de kommer til å bruke mange hundre millioner dollar på å innovere nettet med nye tjenester. De er verdens mektigste nett-innovatør, og kommer til å påvirke våre hjemlige mediehus langt mer enn den milliarden de snapper fra det norske mediemarkedet i dag.

I dag er det ingen som starter verken papiraviser eller digitale nyhetsaviser. Rupert Murdoch forsøkte for fire år siden med ipad satsingen “The Daily”. To år senere måtte han gi opp. Da hadde tapene kommet opp i 60 millioner dollar. 50 ansatte mistet jobben.

At Fædrelandsvennen skal ta grep som en start-up og «restarte» virksomheten med et sterkt redusert lag for deretter å bremse riktig på papir og gi gass på digitalt er lite troverdig.

Hvilken norsk avis tør å ta den vanskelige beslutningen først? Å kutte papiret, og rendyrke sin digitale satsing? Tror vi at Norge har den samme floraen av papiraviser om 5 år? Jeg tror ikke det. Kun de sterkeste papir-avisene vil finne nye former. Tidspunkt for trykking forskyves nå for mange papiraviser. Det er lenge siden papiret var “breaking news”, dermed kan trykking foregå tidlig på ettermiddag og kostnader reduseres. Nettet har overtatt aktualiteten. Det er nettavisene eller de sosiale mediene som bringer de store og små nyhetene først ut. Leserne flytter etter, og jo sterkere posisjon de digitale nyhetskanalene får, jo større bruker- og annonseinntekter vil de genereres. Innenfor de digitale flatene opplever vi en enorm vekst på mobil, en utvikling som eksploderte med smart-telefonene. Dermed gjelder det å ha inntektsmodeller i avishusene som kan profittere på den sterke mobile veksten. Facebok har det, avishusene har det som regel ikke.

Det er i dette digitalt skiftende landskapet at ærverdige Fædrelandsvennen mener de kan redde seg bort fra underskudd ved å nedbemanne til et mediehus som «kunne vært startet i dag». Så lett er det dessverre ikke. Ingen starter nye mediehus i dag. Det er tøft nok å overleve for de som allerede finnes.

 

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for digitale virksomheter. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK.

bente.digitalt@gmail.com

Twitter:@bentesollid

Er du raus og deler din kunnskap?

Bilde

Dagen i dag ble ikke helt som jeg hadde trodd. Etter en lang arbeidsøkt utover natten ringte vekkerklokken og minnet om at dagen skulle starte med et telefonstyremøte på Skype. Deretter hadde jeg booket inn et møte en ukjent mann som bare ønsket å snakke med meg. Og til slutt et nytt møte Dinamos Ivar Vereide, mannen bak reklamesuksessene ”Shell-dama”, ”Lotto-millionærene” og ”Dagen er ikke helt den samme uten VG”.

Nå sitter jeg her og føler at jeg må blogge av meg litt av dagens opplevelser. Jeg skal spare dere for styremøtet. Det var for det meste bare formaliteter. Den ukjente mannen og Ivar var derimot en stor opplevelse.

Siden bloggen ble startet for 8 uker siden har vi delt erfaringer fra våre liv som gründere, investorer og rådgivere. Som et resultat av dette fikk jeg for tre uker siden en hyggelig telefon fra en driftig gründer fra Sunnmøre som hadde startet opp innen eiendomsutvikling. Han hadde lest at jeg gjerne satte av tid til en prat med gründere for å dele erfaringer. Han lurte derfor på om det var mulig å treffes neste gang han kom til Oslo. Jeg har selv tatt slike telefoner, og jeg vet hvor viktig mange av disse samtalene har vært for meg i mine gründerfaser. Man vet ikke på forhånd hva utbyttet blir – det er et lodd – men de gangene jeg har åpnet døren  – så sitter jeg alltid igjen med en positiv opplevelse og mange erfaringer rikere. Så også i dag. Det var nesten rørende. Gründeren hadde printet ut flere av blogginnleggene som hadde truffet ham hjemme, spiralisert de slik at de var pent innbundet. Han hadde notert på sidene, og gikk gjennom innholdet med meg i møtet. Alt han presenterte var gjennomarbeidet, reflektert og godt strukturert. Videre fikk jeg høre hva som var hans utfordringer, behovet for å ha noen å diskutere med – og ønsket om å finne en samtalepartner. En mentor som han kunne sparre med. Et grunnleggende behov hos svært mange gründere (foruten kapital til å finansiere idéen fullt ut). Vi skiltes etter halvannen time. Kunne han sende meg en mail? Når man reiser 500 km for å ta en prat og vi begge sitter igjen med en opplevelse av at det var verdt det – ja! Vi lærer gjennom å dele kunnskap. Jeg ble mange tanker rikere etter dagens møte med gründeren fra Sunnmøre.

Deretter gikk jeg trappene opp til Ivar Vereide. En legendarisk skikkelse i norsk reklamebransje. Tanken streifer meg, så heldig jeg er som får to timers innvielse i Ivars metodikk for å skape sjel og personlighet i kommunikasjon. Ikke bare treffer faget meg hjemme, du verden så gøy å bli introdusert for hans egenutviklede metode for å skape virkningsfulle budskap og historier. Det virker så enkelt når resultatet er ferdig – men det er bare noen ganske få som har grep om den vanskelige prosessen om å komme dit. Ivar er en mester. Få har skapt norske reklameklassikere som han. Nå var det min tur til å sitte i stolen og tenke – så heldig jeg var som fikk den praten. Jeg gikk ut av kontoret og tenkte at han har virkelig åpnet noen nye dører hos meg. Dette kan jeg relatere til mye av det jeg jobber med og er opptatt av.

Åpner du døren din overfor andre? Deler du din kunnskap? Er du flink med tilbakemeldinger? Oppsøker du kunnskap? Jeg fikk påfyll i dag. Nå skal inntrykkene synke inn. Jeg skal ta til meg lærdommen, og sette tankene i arbeid.

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og gründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for digitale virksomheter. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK.

bente.digitalt@gmail.com

Twitter:@bentesollid

Hvordan kan din tenåring tjene sommerpenger i en digital tidsalder?

sukkerspinn

(NB! LES oppdatert artikkel på nye nettsider her)

Våre middagssamtaler handler ikke så rent sjelden om mamma og pappas gründerprosjekter. Gårdagens middag var ikke noe unntak, og barna ville på nytt høre historiene om hvordan jeg tjente mine første penger i barndommen.

Når sant skal sies, så har jeg alltid stimulert barna til å tjene sine egne penger, men jeg må innrømme at det ikke har vært særlig vellykket. Enten fikk jeg tildelt et sterkt “gründer-gen” allerede fra fødselen av, eller så var mulighetene rett og slett flere da jeg var barn på 60 og 70-tallet.

Jeg husker iallefall at det var lett å tjene sine egne penger. I dag hører jeg at det er nesten umulig å få jobb for skoleungdom. Er det idétørke? Eller noe annet?

Sofie (11) og Karen (8) overrasket meg i dag. Kanskje lot de seg inspirere av gårdagens historier? Helt uten forvarsel plukket de jordbær og laget syltetøy etter egen oppskrift. Jordbær ble most og rørt sammen med melis. En oppskrift de helt sikkert kunne tatt patent på. Deretter ble syltetøyet (ca 4 cm) helt over på et syltetøyglass, salgsplakat ble utformet av 8-åringen; “Jordbær til Salks”. Lillebror Aleksander (4) hengte seg på, og alle tre stilte seg opp på utsiden av porten på småbruket i Bølingshavn. Utropsprisen var 10 kroner, og et hyggelig forbikjørende ektepar stoppet og ga barna en uvanlig god salgsopplevelse. Ekteparet mente 10 kroner var altfor lite, og de betalte den nette sum av 20 kroner for noen eksklusive spiseskjeer med “melis-syltetøy”. Første salg var i boks. Jeg foreslo at de burde ramme inn tjue-kroningen og beholde den som “onkel Skrues lykkemynt”. Mitt forslag til forbedring av forretningsideén; nemlig å selge nyplukkede jordbær vekket imidlertid ingen interesse. Dagens business ble avsluttet med det ene salget.

Under gårsdagens “pep-talk” fortalte jeg om en sommer jeg bodde hos min bestemor og bestefar. Bestefar ba meg åpne en grind på vei til stranden. Bilføreren bak oss fikk også dra nytte av grindåpningen, og han sveivet derfor ned vinduet og ga meg den svimlende sum av 5 kroner for tjenesten. Strandlivet ble ofret den dagen. Jeg ble grind-åpner og tjente en liten formue. For en oppdagelse! Det vekket noe i meg, og jeg begynte å fantasere om hvordan jeg kunne tjene enda mer. Etter strandbesøket fant jeg ut at det lå en ny formue der ute og ventet; panting av flasker. Retur-automater fantes ikke, og det var vanlig at tomflasker lå slengt rundt omkring. Sakte, men sikkert var jeg i gang med bygging av egenkapital. Mine egne penger skulle settes i arbeid. Jeg var allerede en ivrig myntsamler, en interesse jeg delte med en voksen nabo hjemme i Råde. Han ga meg god opplæring, og fortalte hvilke mynter som hadde verdi.

Så fikk jeg en idé. Jeg kan ikke ha vært gamle gutten, for i 1968 kom 2-øringen som hadde høy verdi hos samlere. Jeg gikk til Råde Sparebank og vekslet alle pengene i 2-øringer. Satte meg på trappen og lette etter mynter fra 1968. Senere fikk jeg vite at de ikke var i sirkulasjon. Jeg fant derfor ikke akkurat dén, men jeg fant andre 2-øringer som hadde litt verdi. De solgte jeg til mynthandleren. En 2-øring kunne innbringe 20-30 kroner, andre fikk jeg en hundrelapp for. Gjett om jeg var tilbake og vekslet inn de samme myntene. Deretter kjøpte jeg nye 2, 1 og 5-øringer. Råde Sparebank ble raskt lei av den unge veksleren, så til alt hell fantes det også en bank i Rygge. Etterhvert avtok etterspørselen hos nabo-myntsamleren, og jeg måtte finne på noe nytt. Jeg hadde ennå ikke forstått at markedet for myntkjøp var større enn min lokale nabo.

Arbeidsmarkedet var godt for en ung gutt som ville tjene penger. Jeg var sykkelbud for blomsterforretningen, avisbud for Aftenposten, plukket poteter i “potetferien” og luket kålrot til 8 kroner raden. I takt med alderen avanserte jeg til provisjonsselger av julehefter. Jeg var ute i minst 40 kuldegrader (sånn husker jeg det), fikk jobb som selger av Falken-medlemsskap og gjorde Gallup-intervjuer. Med vitnemålet fra ungdomsskolen troppet jeg opp hos den lokale byggevare-butikken og fikk sommerjobb som ekspeditør. Senere kjøpte jeg (eller fikk) gamle sykler. Disse ble satt i stand. Senere gjorde jeg det samme med motorsykler. I slutten av tenårene kjøpte jeg et parti juletrær fra en lokal bonde –  som ikke orket selv, og solgte de med stor fortjeneste.

Slik kunne jeg fortsatt med historier fra et svært ungt entreprenørskap. Når jeg tenker tilbake i ettertid; mye handlet om å lære, utnytte mulighetene og dekke et behov. Nøyaktig de samme mekanismene som gjelder i en hver markedsøkonomi.

Under BI-studiene ledet en sterk interesse for datamaskiner til jobben som edb-lærer. Før BI-studiene var ferdig startet jeg opp UNIC som ble Norges raskest voksende bedrift på 80-tallet. Jeg satt med en allsidig erfaring lenge før jeg fyllte 18, og det var nok naturlig at “kremmerånden” gikk foran karrieremuligheter i store linjeorganisasjoner.

I dag finnes det knapt tomflasker å samle, landbruket henter inn sesongarbeidere fra øst-europa, papiravisene er i ferd med å forsvinne eller så er budrutene besatt av godt voksne innvandrere. Det er hard konkurranse om butikk-jobber og de går bare unntaksvis til 15-åringer. På toppen av det hele så er 1, 2 og 5-øringene borte. De nye mynt-rekkene produseres i et så høyt volum at de ikke har noen som helst interesse for samlere. Så hva skal en ungdom finne på for å tjene penger? Er det fortsatt håp? Hva er nytt? Hvilke muligheter finnes i den digitale tidsalderen?

De grunnleggende idéene er de samme for dagens unge, men det er noen nye muligheter i den digitale tidsalder som ikke fantes på min tid. Den “almenngyldige” utfordringen i enhver forretningsidé er; 1) Identifisere en etterspørsel, 2) finne et attraktivt produktet eller tjeneste og 3) levere bedre enn konkurrentene. Dette gjelder for alle entreprenører, unge som gamle. Det spiller ingen rolle om du er gartner eller blomsterbud.

Våre barn er født inn i den digitale tidsalder. De er vokst opp med fantastiske verktøy som ikke fantes da vi var barn. Barna har enten sin egen iPhone eller iPad og alle har hver sin Mac. Vi har introdusert dataverktøy tidlig, og de bruker de digitale duppedittene med største selvfølgelighet. De eldste googler et hvilket som helst spørsmål, de er på instagram, facebook, youtube, whatsapp, snapchat og Ferdinand har tross sin unge alder både en blogg som heter “Redd Naturen” og en egen videoblogg. Barna lager de flotteste fotomanipulasjoner, foto-collager og kreative musikk-videoer med digitale effekter som bare for få år siden ville ha kostet titalls tusen kroner å lage. De utvikler en forståelse for programmer, spill og verktøy som mange voksne ikke er i nærheten av å forstå. Under kveldens rømmegrøt-middag tok jeg opp igjen tråden med barna, og snakket om dagens syltetøy-salg. Ga de ros for initiativet, og ikke minst for at idéen hadde dratt inn dobbelt så mye penger som de selv hadde trodd på forhånd. Med utgangspunkt i syltetøy-salget dro jeg opp noen råd til de alle sammen. Oppsummert var de omtrent slik;

Ti gode råd til entreprenør-spirer i tenårene

Først og fremst; Du kan mer om digitale plattformer enn mange voksne. Søker du sommerjobb eller starter opp en egen liten sommer-forretning, kan nettopp dette bli ditt største konkurransefortrinn.

1. For de yngste: Om du tilbyr deg å klippe plenen eller hjelpe til i naboens hage kan du garantert lage en morsommere “salgsplakat” enn mange av dine eldre konkurrenter. Du gjør det billigere enn landskaps-arkitekten –  som heller ikke markedsfører seg overfor naboen.

2. I min barndom kjente jeg bare til én kunde; naboen som kjøpte mynter. I dag kan du markedsføre deg gratis både på finn.no og  gjennom et hav av sosiale mediekanaler. Bruk facebook, twitter, Instagram eller youtube og fortell at du har noe til salgs, eller at du ønsker deg en jobb. Bruk dine digitale ferdigheter, vær kreativ og lag en presentasjon som blir lagt merke til.

3. Ingen kjøper brukte sykler i dag (unntatt på Peiks loppemarked). Torget på finn.no er nå blitt gratis. Mange gjenstander gis også bort gratis mot henting, ofte flotte gjenstander med en verdi for videresalg. Ta i bruk pappas garasje (han låner den sikkert ut for en sommer), rykk inn en ny annonse på finn.no og selg for en lav, men god pris. Det er “gratis” penger på samme måte som jeg vekslet penger i sin tid, eller reparerte sykler jeg fikk.

4. Selv de mest sprø idéene koster nesten ingenting å teste ut og markedsføre på internett. Dessuten lærer du masse mens du holder på. Skoleprosjekt? Finn en idé som kan produseres, leveres og distribueres og betales over internett. Sjekk denne linken: http://www.3dcart.com/sell-online/how-to-sell-digital-downloads-online.html

5. Er det gjort før? Jeg har et tankespinn med min 15 år gamle sønn Kristian. “Hermetisert norsk luft”. Er det mange nok gærne norsk-amerikanere som vil kjøpe hermetisert norsk luft fra Galdhøgpiggen? Fra Oslo by? Fra Vestlandet? Eller Polarsirkelen? Lage noen morsomme youtube videoer som viser lusekofte-kledde nordmenn som produserer  “Bottled Norwegian Air”? Det koster ikke stort å undersøke. Det finnes ingen leverandører som dukker opp i google søk. Noen som vil bli med å investere i denne oppstarten?

6. Bruk googles søkemotor for alt den er verdt. Den minste lille idé kan googles og du kan sjekke ut om noen andre har tenkt tanken før deg, eller bruk google til å hente inspirasjon og se hva andre gjør. Nettøkonomien er global, og klarer du å selge en liten dings i nabolaget ditt, kan den like gjerne selges til resten av verden.

7. Crowd-funding. Les og lær om alle de rare prosjektene som får deltakere, enten fordi de forhåndskjøper produktet ditt eller rett og slett investerer i din idé. Aktuell link: http://www.crowdfunding.com

8. Gratis kurs på nett. Da jeg skulle lære programmering som 18-åring måtte jeg betale for de nødvendige kursene. I dag kan du søke opp og finne gratis kurs overalt. Et enkelt søk ga denne linken: http://www.openculture.com/freeonlinecourses

9. Skaff deg en mentor. Finn en som er eldre og mer erfaren enn deg og spør om du kan få hjelp på veien. De fleste synes det er hyggelig å bli spurt og vis at du er nysgjerrig og vitebegjærlig.

10. Når du har gjort deg erfaringer og aner konturene av noe som kan bli en forretning “på alvor” kan du få hjelp som ikke fantes da jeg var ung; innovasjonnorge.no hjelper oppstarts-virksomheter,  og jeg kan spesielt anbefale connectnorge.org som – gratis – bistår gründere til å utvikle og spisse sine forretningsideér.

Og så kan du selvsagt ta kontakt med oss! Vi lærer mye av å snakke med unge entreprenører og hjelper gjerne til og heier på de som vil bidra til at Norge også har et kraftfult næringsliv om 50 nye år.

Om forfatteren Jan Sollid Storehaug: Med 35 års erfaring som leder av innovative norske og internasjonale selskaper elsker jeg å holde foredrag om digitalisering og teknologier som forandrer din hverdag og jobb. Jeg tar oppdrag som mentor og kan bestilles til foredrag eller som konferansier på store og små arrangementer. Les mer om foredrag av Jan Sollid Storehaug  eller ta gjerne kontakt på 97512077 eller e-post jan@storehaug.no

Slik blir du gründer etter passerte 50

Bilde

(NB! Les oppdatert artikkel på nye nettsider her)

Denne uken kom e-posten fra Brønnøysundsregistrene. Cloudnames firmaattest er selve beviset på at jeg har blitt daglig leder igjen. Nok en IT-start-up. Det er 30 år siden første gang.

Jeg var 24 år og førstegangs gründer da UNIC ble startet på 80-tallet. Jeg hadde masse pågangsmot og sterk vilje. Jeg var ung, uredd og hadde liten erfaring. Det er en ganske så annen daglig leder som går på i dag. På godt og vondt.

Å være førstegangs-gründer setter sine spor. Først og fremst var det et blodslit. Jobbing natt og dag. Fryktelig mye skulle læres på kort tid. Vi kan gjøre en lang historie kort ved å si; vi lyktes. Jeg tjente en god slump penger som jeg investerte i et småbruk på Hvaler og i nye oppstartsvirksomheter. Jeg fortsatte å starte selskaper. Jeg kunne gå på som daglig leder i oppstarten, for deretter å gå over til rollen som styreformann og investor. Det var mer behagelig å peke på daglig leder og si hva som måtte gjøres de neste ukene og gi strategiske råd rundt styrebordet. Nå er jeg IT-gründer på nytt, og jeg må minne meg selv på alle rådene jeg har gitt andre. Klarer jeg det?

Jeg lager alltid lange lister til meg selv. Min ambisjon med dette blogg-innlegget er å lage en liste til deg. Les videre, så får du 30 års erfaring oppsummert i en ti-punkts liste.

Hva har jeg erfart de siste månedene? Jeg har ikke den samme energien. Sorry, sånn er det bare. Er du 24 år har du en stor fordel. Du orker mer. Og svaret på det: gi litt mer faen! Vit at du kan forbasket mye mer enn den 24-årige utgaven av deg selv. Ta en kaffe. Strekk deg på sofaen! Du får mye mer verdifull tid ut av en produktiv time som 54-åring enn som den uvitende 24-åringen du en gang var.

Den 24 årige gründeren har som regel fortsatt en fot i studiemiljøet, mens 54-åringen har et stort nettverk med mye erfaring. Du vil bli overrasket over hvor mye kompetanse som finnes rundt deg, og de aller fleste vil gjerne utveksle erfaringer eller gi råd.

Jeg husker fortsatt hvor imponerende det var å kunne sende ordrebekreftelse per telex. E-mail fantes ikke og mobiltelefon var en stor dings du bar i en skulderveske. Jeg vet at den 24 år gamle utgaven ville vært svært misunnelig på de verktøyene vi har i dag. Nå skyper jeg mange timer om dagen, jeg snakker med hviterussere, serbere, nederlendere, svensker, amerikanere – og medgründer og CTO  Ian Christiansen i Risør – helt gratis.  Vi deler skjerm, deler linker og dokumenter og hva det måtte være. På min DOS baserte UNIC toppmodell MIC 501 hadde jeg to floppydisker på 320 Kbyte med regneark (kjempeforbedring til kalkulatoren). I dag har jeg https://drive.google.com, alt jeg trenger av tekst, regneark, presentasjon, email etc. Og det beste av alt; det er gratis. Her kan jeg sitte med mine hviterussere og CTO i Risør og endre på dokumenter i sanntid. Jeg ser hvordan min samtalepartner jobber på skjermen. Jeg har et prosjektstyringsverktøy som heter Basecamp. Der fordeler jeg oppgaver, og følger de opp. Online. Jeg får e-mail når det skjer endringer. Jeg bruker Bugherd, kan klikke og peke på det jeg vil ha endret på skjermen, et system som er knyttet opp til Basecamp for oppfølging. Og for ikke å glemme Google –  som gir deg svar på “alt”. Husker du leksikon og magasinene som kom en gang i måneden med nyheter? Og med Google translate kan jeg oversette nesten alle språk til forståelig norsk.

Jeg har Facebook, Twitter, LinkedIn og Google+ som kostnadseffektive markedsføringskanaler. Jeg kan blogge og dele disse erfaringene med deg. 24-års utgaven brukte masse tid på å få en pressemelding inn i avisene eller på lufta i NRK. Nå har jeg “hele verden” som potensielle lesere og kanalene er nesten gratis å bruke. Jeg fyller de med innhold og mening og publiserer uten noen form for sensur eller redaksjonell vurdering, annet enn den jeg selv utfører.

Hva mer skiller en 54 åring fra en 24-åring? Ydmykhet og større raushet? Jeg tror at min yngre utgave var mer opptatt av å bevise hvor flink han var. Han slapp ikke andre til så lett, fordi han selv visste best. I dag tør jeg påstå at jeg har større respekt for andres kompetanse og at jeg lettere slipper til dyktigere mennesker enn meg selv. Jeg har lykkes mange ganger tidligere, og jeg er mer avslappet i forhold til å bevise. Samtidig er det like viktig at vi lykkes. I dag vet jeg at sjansen for å gjøre suksess er større dersom jeg slipper andre til. Jeg gleder meg over andres bidrag, særlig når det gjør prosjektet bedre. Det er en kombinasjon av trygghet og selvtillit.

I alle mine oppstartsvirksomheter har jeg vært “raus” med andres aksjeandeler. Jeg har alltid ønsket medeierskap, ikke bare mentalt, men som aksjonærer i selskapet. Yngre gründere er ofte redde for å slippe “kontrollen”. De vil gjerne ha investorene og deres penger, men de synes det er galt og “urettferdig” at de må gi fra seg store andeler. Den 54-årige versjonen av meg selv har erfart at det er bedre med 10 prosent av mye enn 100 prosent av ingenting. 20 prosent eierandel –  det er ofte mitt måltall. Det avgjørende er hvem som eier de 80-90 andre prosentene. Det er av aller største betydning for at “din” oppstart skal lykkes, ikke hvor stor eierandel du selv har.

Gjennom Connect Norge er jeg mentor for to yngre utgaver av meg selv. De er i ferd med å starte en spennende bedrift. Jeg observerer at de sliter med å formulere en aksjonæravtale som skal ta høyde for alle eventualiteter. Jeg kjenner meg igjen. I dag spør jeg heller min CTO; hvor godt kjenner du de vi ønsker å hyre inn i dette prosjektet? Kan du skrive en avtale på en serviett? Jeg kimser ikke av et godt stykke juridisk avtaleverk, men i dag kan jeg inngå avtaler basert på integritet og tillit. Det holder med noen linjer på en serviett for å oppsummere hva vi har avtalt. 24 år gamle Jan hadde aldri gjort det. I dag tør jeg å stole på andre, og opplever tillit tilbake.

Det er en stor forskjell på 24-utgaven og han som har blitt 30 år eldre. Tro meg, jeg har også opplevd svik og store skuffelser. Det er en erfaring å ta med videre – det også.

Den 24 år gamle Jan ville ikke ha trodd sine egne øyne om han så meg i dag. Medlem av Norges Småfiskarlag og medlem av Norsk Rasefjærkre Forbund. Jeg fisker krabber, driver frem planter i eget drivhus og har en stor grønnsaks- og urtehage. Småbruket er fullt av små og store dyr. Og for ikke å glemme det viktigste av alt; jeg har fem flotte barn og en fantastisk kone som også er min beste venn. Hun er med-investor og en av de viktigste årsakene til at mitt nye prosjekt vil lykkes.

Døgnet har fortsatt bare 24 timer, og jeg takker den super-produktive 54-åringen for at det går an å leve et liv som gründer og samtidig leve det “egentlige” livet ved siden av.

Oppsummert; Hva skiller 54-årgangen fra 24-åringen?

1. Jeg har dårligere tid og mindre energi. Derfor må jeg økonomisere med den tiden jeg har. Jeg må være super-effektiv, henge med på digitaliseringen og bruke moderne verktøy.

2. Jeg omfavner den digitale og globale nettøkonomien. Jeg kan leie inn ressurser fra hele verden til 1/10-del av hva det (dessverre) koster i Norge, selv om regningen må ganges med en faktor som heter “kulturelle forskjeller” og språkutfordringer.

3. Jeg stoler på nettverket mitt. Jeg kjenner faktisk flere enn jeg er klar over. Å bygge nettverk er viktig, å trekke på ressursene du kjenner er alfa og omega.

4. Jeg er mentor for andre gründere. Du verden hva jeg lærer av å lytte til dagens 24-åringer! Selv mentorer trenger påfyll, og jeg har engasjert Anne Eggen Johansen som min personlige coach etter å ha blitt imponert over hennes ferdigheter som foreleser på BI.

5. Fysisk trening gir meg mer energi. I vinter fikk jeg et spark i tuppen av min venn Knut Longva. Han fikk sin personlige trener til å ringe meg for avtale. Nå går jeg stiv og støl fra Oskar to ganger i uken. Sliten der og da, men nå er det slutt på å være støttemedlem hos Elixia.

6. Jeg er rausere, og trenger ikke lenger bevise at jeg er best i alt. I dag vil jeg gjerne jobbe med de aller beste, og jeg er ikke redd for at de tenker annerledes eller er dyktigere enn meg.

7. Det er bedre med 10 prosent eierandel av mye enn 100 prosent av ingenting. Skal du få andre til å investere i oppstarten din, må de også få ta del i suksessen.

8. Du må våge å stole på de du har rundt deg. Du kan gå på en smell, men de aller fleste vil deg vel. Etterhvert lærer du deg å vurdere ulike personligheter.

9. Jeg går aktivt inn for å lære sosiale medier. Mange av de gamle kommunikasjonsformene gjelder fortsatt, men det er ikke nok. Uten tilstedeværelse i de viktigste sosiale mediekanalene skjønner du ikke hva som foregår hos de som er 30 år yngre enn deg. Sjekk din sosiale innflytelse her: www.klout.com. Min score er 58, og den er økende.

10.  Ha det gøy! Jeg siterer gjerne Sponheims berømte replikk i Stortinget; “Hver mann sin høne” eller som Liv Finstad sa; “sauer er ålreite dyr”. Om du ikke har plass i hagen, så sørg i allefall for at du har plass til det som egentlig betyr noe i livet.

Om forfatteren Jan Sollid Storehaug: Med 35 års erfaring som leder av innovative norske og internasjonale selskaper elsker jeg å holde foredrag om digitalisering og teknologier som forandrer din hverdag og jobb. Jeg tar oppdrag som mentor og kan bestilles til foredrag eller som konferansier på store og små arrangementer. Les mer om foredrag av Jan Sollid Storehaug  eller ta gjerne kontakt på 97512077 eller e-post jan@storehaug.no

 

Stolt gründer

Bilde

Hans-Petter Nygard-Hansen har blitt gründer. Med stor stolthet. Han forteller at det har vært på hans bucketliste i mange år. Etter 20 år i næringslivet tar han steget. Jeg tror han får det eventyrlig morsomt. Ikke bare er han kompetansemessig skodd for fremtidens utfordringer innen kommunikasjonsfaget. Han tar fatt på sitt nye liv med stolthet og glede.

Hans_Petter kunne sagt; nå slutter jeg i Geelmuyden Kiese og fakturerer mine tjenester gjennom eget firma. Men han formulerer seg ikke slik; han skal bli gründer. En drøm han har gått og båret på lenge. Og han gleder seg.

Jeg synes det er en stor forskjell. Å starte eget firma er ikke det samme som å være gründer – etter min mening. Gründer er noe mye sterkere. Hans-Petter signaliserer at han skal ut og skape noe nytt. Være entreprenør mens hele kommunikasjonsbransjen er i stor endring. Kommunikasjonsfaget endrer seg, mediebransjen gjennomgår et jordskjelv og kundenes budsjetter dreier sterkere og sterkere mot å skape innhold i egne kanaler, sosiale medier og kunne håndtere egne digitale flater. Det er alltid spennende å være gründer i en tid hvor bransjestrukturer endres, teknologien skifter og nye tjenester vokser frem.

Hans Petter skal ha honnør for at han løfter opp gründer-begrepet og gir det den status det fortjener. Å være gründer ligger ikke langt opp på fremtidsønskene for norske studenter. De vil heller jobbe for de store selskapene på Oslo Børs eller de internasjonale konsulentselskapene. Derfor er det ekstra hyggelig når profilerte personer som Hans-Petter går ut og gir «gründeren» status!

Lykke til Hans Petter! Det finnes ikke noe liv som er mer spennende enn gründerlivet!

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og gründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for digitale virksomheter. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK.

bente.digitalt@gmail.com

Twitter:@bentesollid

Favorittdesigner gjør Google-brillene kule

diane

Jeg har alltid elsket omslagskjolene til Diane von Furstenberg. Selv om designeren har blitt 68 år gammel, stopper det henne ikke fra å ta en spennende posisjon i den digitale revolusjonen.

Von Furstenberg skapte overskrifter da hun innlemmet Google-brillen i sitt moteshow i fjor vår. Dengang var både modellene og designeren  iført brillene sammen med en av Google-grunnleggerne Sergey Brin.

Nå er 2015 kolleksjon vist, og samarbeidet med Google Glass et faktum.

Det er første gang Google brillene inngår et samarbeid med et motemerke, og von Furstenbergs design kan gi brillene det kule uttrykket de fortjener.

Om noen dager er de til salgs!

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og gründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for digitale virksomheter. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK.

bente.digitalt@gmail.com

Twitter:@bentesollid