Hvordan kan din tenåring tjene sommerpenger i en digital tidsalder?

sukkerspinn

Våre middagssamtaler handler ikke så rent sjelden om mamma og pappas gründerprosjekter. Gårdagens middag var ikke noe unntak, og barna ville på nytt høre historiene om hvordan jeg tjente mine første penger i barndommen.

Når sant skal sies, så har jeg alltid stimulert barna til å tjene sine egne penger, men jeg må innrømme at det ikke har vært særlig vellykket. Enten fikk jeg tildelt et sterkt “gründer-gen” allerede fra fødselen av, eller så var mulighetene rett og slett flere da jeg var barn på 60 og 70-tallet.

Jeg husker iallefall at det var lett å tjene sine egne penger. I dag hører jeg at det er nesten umulig å få jobb for skoleungdom. Er det idétørke? Eller noe annet?

Sofie (11) og Karen (8) overrasket meg i dag. Kanskje lot de seg inspirere av gårdagens historier? Helt uten forvarsel plukket de jordbær og laget syltetøy etter egen oppskrift. Jordbær ble most og rørt sammen med melis. En oppskrift de helt sikkert kunne tatt patent på. Deretter ble syltetøyet (ca 4 cm) helt over på et syltetøyglass, salgsplakat ble utformet av 8-åringen; “Jordbær til Salks”. Lillebror Aleksander (4) hengte seg på, og alle tre stilte seg opp på utsiden av porten på småbruket i Bølingshavn. Utropsprisen var 10 kroner, og et hyggelig forbikjørende ektepar stoppet og ga barna en uvanlig god salgsopplevelse. Ekteparet mente 10 kroner var altfor lite, og de betalte den nette sum av 20 kroner for noen eksklusive spiseskjeer med “melis-syltetøy”. Første salg var i boks. Jeg foreslo at de burde ramme inn tjue-kroningen og beholde den som “onkel Skrues lykkemynt”. Mitt forslag til forbedring av forretningsideén; nemlig å selge nyplukkede jordbær vekket imidlertid ingen interesse. Dagens business ble avsluttet med det ene salget.

Under gårsdagens “pep-talk” fortalte jeg om en sommer jeg bodde hos min bestemor og bestefar. Bestefar ba meg åpne en grind på vei til stranden. Bilføreren bak oss fikk også dra nytte av grindåpningen, og han sveivet derfor ned vinduet og ga meg den svimlende sum av 5 kroner for tjenesten. Strandlivet ble ofret den dagen. Jeg ble grind-åpner og tjente en liten formue. For en oppdagelse! Det vekket noe i meg, og jeg begynte å fantasere om hvordan jeg kunne tjene enda mer. Etter strandbesøket fant jeg ut at det lå en ny formue der ute og ventet; panting av flasker. Retur-automater fantes ikke, og det var vanlig at tomflasker lå slengt rundt omkring. Sakte, men sikkert var jeg i gang med bygging av egenkapital. Mine egne penger skulle settes i arbeid. Jeg var allerede en ivrig myntsamler, en interesse jeg delte med en voksen nabo hjemme i Råde. Han ga meg god opplæring, og fortalte hvilke mynter som hadde verdi.

Så fikk jeg en idé. Jeg kan ikke ha vært gamle gutten, for i 1968 kom 2-øringen som hadde høy verdi hos samlere. Jeg gikk til Råde Sparebank og vekslet alle pengene i 2-øringer. Satte meg på trappen og lette etter mynter fra 1968. Senere fikk jeg vite at de ikke var i sirkulasjon. Jeg fant derfor ikke akkurat dén, men jeg fant andre 2-øringer som hadde litt verdi. De solgte jeg til mynthandleren. En 2-øring kunne innbringe 20-30 kroner, andre fikk jeg en hundrelapp for. Gjett om jeg var tilbake og vekslet inn de samme myntene. Deretter kjøpte jeg nye 2, 1 og 5-øringer. Råde Sparebank ble raskt lei av den unge veksleren, så til alt hell fantes det også en bank i Rygge. Etterhvert avtok etterspørselen hos nabo-myntsamleren, og jeg måtte finne på noe nytt. Jeg hadde ennå ikke forstått at markedet for myntkjøp var større enn min lokale nabo.

Arbeidsmarkedet var godt for en ung gutt som ville tjene penger. Jeg var sykkelbud for blomsterforretningen, avisbud for Aftenposten, plukket poteter i “potetferien” og luket kålrot til 8 kroner raden. I takt med alderen avanserte jeg til provisjonsselger av julehefter. Jeg var ute i minst 40 kuldegrader (sånn husker jeg det), fikk jobb som selger av Falken-medlemsskap og gjorde Gallup-intervjuer. Med vitnemålet fra ungdomsskolen troppet jeg opp hos den lokale byggevare-butikken og fikk sommerjobb som ekspeditør. Senere kjøpte jeg (eller fikk) gamle sykler. Disse ble satt i stand. Senere gjorde jeg det samme med motorsykler. I slutten av tenårene kjøpte jeg et parti juletrær fra en lokal bonde –  som ikke orket selv, og solgte de med stor fortjeneste.

Slik kunne jeg fortsatt med historier fra et svært ungt entreprenørskap. Når jeg tenker tilbake i ettertid; mye handlet om å lære, utnytte mulighetene og dekke et behov. Nøyaktig de samme mekanismene som gjelder i en hver markedsøkonomi.

Under BI-studiene ledet en sterk interesse for datamaskiner til jobben som edb-lærer. Før BI-studiene var ferdig startet jeg opp UNIC som ble Norges raskest voksende bedrift på 80-tallet. Jeg satt med en allsidig erfaring lenge før jeg fyllte 18, og det var nok naturlig at “kremmerånden” gikk foran karrieremuligheter i store linjeorganisasjoner.

I dag finnes det knapt tomflasker å samle, landbruket henter inn sesongarbeidere fra øst-europa, papiravisene er i ferd med å forsvinne eller så er budrutene besatt av godt voksne innvandrere. Det er hard konkurranse om butikk-jobber og de går bare unntaksvis til 15-åringer. På toppen av det hele så er 1, 2 og 5-øringene borte. De nye mynt-rekkene produseres i et så høyt volum at de ikke har noen som helst interesse for samlere. Så hva skal en ungdom finne på for å tjene penger? Er det fortsatt håp? Hva er nytt? Hvilke muligheter finnes i den digitale tidsalderen?

De grunnleggende idéene er de samme for dagens unge, men det er noen nye muligheter i den digitale tidsalder som ikke fantes på min tid. Den “almenngyldige” utfordringen i enhver forretningsidé er; 1) Identifisere en etterspørsel, 2) finne et attraktivt produktet eller tjeneste og 3) levere bedre enn konkurrentene. Dette gjelder for alle entreprenører, unge som gamle. Det spiller ingen rolle om du er gartner eller blomsterbud.

Våre barn er født inn i den digitale tidsalder. De er vokst opp med fantastiske verktøy som ikke fantes da vi var barn. Barna har enten sin egen iPhone eller iPad og alle har hver sin Mac. Vi har introdusert dataverktøy tidlig, og de bruker de digitale duppedittene med største selvfølgelighet. De eldste googler et hvilket som helst spørsmål, de er på instagram, facebook, youtube, whatsapp, snapchat og Ferdinand har tross sin unge alder både en blogg som heter “Redd Naturen” og en egen videoblogg. Barna lager de flotteste fotomanipulasjoner, foto-collager og kreative musikk-videoer med digitale effekter som bare for få år siden ville ha kostet titalls tusen kroner å lage. De utvikler en forståelse for programmer, spill og verktøy som mange voksne ikke er i nærheten av å forstå. Under kveldens rømmegrøt-middag tok jeg opp igjen tråden med barna, og snakket om dagens syltetøy-salg. Ga de ros for initiativet, og ikke minst for at idéen hadde dratt inn dobbelt så mye penger som de selv hadde trodd på forhånd. Med utgangspunkt i syltetøy-salget dro jeg opp noen råd til de alle sammen. Oppsummert var de omtrent slik;

Ti gode råd til entreprenør-spirer i tenårene

Først og fremst; Du kan mer om digitale plattformer enn mange voksne. Søker du sommerjobb eller starter opp en egen liten sommer-forretning, kan nettopp dette bli ditt største konkurransefortrinn.

1. For de yngste: Om du tilbyr deg å klippe plenen eller hjelpe til i naboens hage kan du garantert lage en morsommere “salgsplakat” enn mange av dine eldre konkurrenter. Du gjør det billigere enn landskaps-arkitekten –  som heller ikke markedsfører seg overfor naboen.

2. I min barndom kjente jeg bare til én kunde; naboen som kjøpte mynter. I dag kan du markedsføre deg gratis både på finn.no og  gjennom et hav av sosiale mediekanaler. Bruk facebook, twitter, Instagram eller youtube og fortell at du har noe til salgs, eller at du ønsker deg en jobb. Bruk dine digitale ferdigheter, vær kreativ og lag en presentasjon som blir lagt merke til.

3. Ingen kjøper brukte sykler i dag (unntatt på Peiks loppemarked). Torget på finn.no er nå blitt gratis. Mange gjenstander gis også bort gratis mot henting, ofte flotte gjenstander med en verdi for videresalg. Ta i bruk pappas garasje (han låner den sikkert ut for en sommer), rykk inn en ny annonse på finn.no og selg for en lav, men god pris. Det er “gratis” penger på samme måte som jeg vekslet penger i sin tid, eller reparerte sykler jeg fikk.

4. Selv de mest sprø idéene koster nesten ingenting å teste ut og markedsføre på internett. Dessuten lærer du masse mens du holder på. Skoleprosjekt? Finn en idé som kan produseres, leveres og distribueres og betales over internett. Sjekk denne linken: http://www.3dcart.com/sell-online/how-to-sell-digital-downloads-online.html

5. Er det gjort før? Jeg har et tankespinn med min 15 år gamle sønn Kristian. “Hermetisert norsk luft”. Er det mange nok gærne norsk-amerikanere som vil kjøpe hermetisert norsk luft fra Galdhøgpiggen? Fra Oslo by? Fra Vestlandet? Eller Polarsirkelen? Lage noen morsomme youtube videoer som viser lusekofte-kledde nordmenn som produserer  “Bottled Norwegian Air”? Det koster ikke stort å undersøke. Det finnes ingen leverandører som dukker opp i google søk. Noen som vil bli med å investere i denne oppstarten?

6. Bruk googles søkemotor for alt den er verdt. Den minste lille idé kan googles og du kan sjekke ut om noen andre har tenkt tanken før deg, eller bruk google til å hente inspirasjon og se hva andre gjør. Nettøkonomien er global, og klarer du å selge en liten dings i nabolaget ditt, kan den like gjerne selges til resten av verden.

7. Crowd-funding. Les og lær om alle de rare prosjektene som får deltakere, enten fordi de forhåndskjøper produktet ditt eller rett og slett investerer i din idé. Aktuell link: http://www.crowdfunding.com

8. Gratis kurs på nett. Da jeg skulle lære programmering som 18-åring måtte jeg betale for de nødvendige kursene. I dag kan du søke opp og finne gratis kurs overalt. Et enkelt søk ga denne linken: http://www.openculture.com/freeonlinecourses

9. Skaff deg en mentor. Finn en som er eldre og mer erfaren enn deg og spør om du kan få hjelp på veien. De fleste synes det er hyggelig å bli spurt og vis at du er nysgjerrig og vitebegjærlig.

10. Når du har gjort deg erfaringer og aner konturene av noe som kan bli en forretning “på alvor” kan du få hjelp som ikke fantes da jeg var ung; innovasjonnorge.no hjelper oppstarts-virksomheter,  og jeg kan spesielt anbefale connectnorge.org som – gratis – bistår gründere til å utvikle og spisse sine forretningsideér.

Og så kan du selvsagt ta kontakt med oss! Vi lærer mye av å snakke med unge entreprenører og hjelper gjerne til og heier på de som vil bidra til at Norge også har et kraftfult næringsliv om 50 nye år.

Om bloggeren Jan Sollid Storehaug: Serie-gründer. Har selv startet eller deltatt i oppstarten av en rekke IT-selskaper. UNIC, RiksNett, Digital Hverdag, Active24, Dot GLOBAL og Cloudnames AS. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og CEO for Cloudnames AS, styremedlem og medgründer i Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for virksomheter med digital forståelse. Etablerte i 1984 UNIC-Gruppen AS som var Norges raskest voksende bedrift på 80-tallet.

storehaug@gmail.com
Twitter: @storehaug

14 thoughts on “Hvordan kan din tenåring tjene sommerpenger i en digital tidsalder?

  1. Bra blogg!

    Det er Magne fra VG her, nå har jeg anbefalt innlegget ditt på forsiden av VG slik at flere kan få gleden av det.

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange lesere? Ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no eller @magneda på Twitter.

    🙂

    Likt av 1 person

    • Hei Magne! Det var da en svært hyggelig kommentar. Hyggelig at du likte det vi har skrevet. Vi kommer med mer stoff etterhvert, vinklingen er entreprenørskap og hvordan den digitale transformasjonen vi lever i forandrer livet for de fleste av oss! Med vennlig hilsen Jan Sollid Storehaug

      Likt av 1 person

      • Tusen takk for et flott innlegg! Denne blir videresendt til poden hjemme på 16 år som går å sutrer over at han ikke får seg noen sommerjobb. «Det er 18 års grense på alle jobbene i hele fredrikstad!» 🙂 Inspirerte meg også! Og selvfølgelig skal han få låne garasjen hvis han vil det 🙂

        Takk!
        Ønsker dere en fin sommer 🙂

        Lik

      • Så hyggelig at du likte innlegget! Jeg tillater meg å gjenta mitt forslag som kanskje passer en 16-åring om han er god på «duppedingser». Min erfaring er at mange som har passert min alder og vel så det synest det er vanskelig å fullt ut bruke og forstå mobiltelefon, iPad – PCér osv som for mange av oss er helt naturlige verktøy. Hva med å lage en liten «reklameplakat» og tilby 2-3 timers «teknologi-kurs» for 500 kroner. Legg i postkassen i nabolaget og poste på alle sosiale kanaler? 🙂

        Lik

  2. Godt skrevet! Men ser en på helhetsbildet, så kunne jeg og du velge i omtrent det vil ha av arbeid i den tiden som skoleungdom. Noe desverre ungdommen i dag ikke kan! Det er viktig at en ungdom for en sommerjobb som kan inspirere han/hun i vilket yrke en vil velge i framtiden. Det var noe som jeg og du kunne gjøre i den tiden. Slik burde det være i dag og, men vi har lovverk som hindrer ungdommen i dag. Jeg var trålgast (fisker) på tråler som 14-15 åring i sommerferiene. Deretter sjømann og andre gode yrkesvalg. I dag så hadde en blitt anmeldt for barnearbeid. Men vi er på feilt spor når det gjelder ungdom og arbeid i denne moderne samfunnet vårt. Så en har fått det slik en ønsker, for det er vanskelig snu det som var meget bra engang. God sommer 🙂

    Likt av 1 person

    • Takk for tankefull kommentar! Kanskje er det slik at vi regulerer bort ungdommelig pågangsmot og gjør det for vanskelig for de som har lyst til å ta et tak?

      Likt av 1 person

      • Hei!

        Likte innlegget deres godt og fikk noen ideer til hva jeg kan gjøre for å tjene noen kroner selv i dagens røffe arbeidsliv.
        Akuratt det du sa der, Jan, traff meg et eller annet sted.
        Jeg velger å se på meg selv som en av de som har lyst til å ta i et tak, men føler at det skal veldig mye til for en voksen ungdom uten noen spesiell utdannelse skal kunne starte noe for seg selv.

        Lik

      • Hei og takk for kommentar! – Jeg fikk ett innspill på twitter som jeg har lyst til å dele med deg: Du leser vg.no og bloggen på internett og kan garantert mer enn mange andre som synest det er vanskelig å orientere seg på internett. og på de nye «dingsene» For mange er jo selv det å finne ut av de nye telefonene – for ikke å nevne iPad veldig vanskelig. Hva om du tilbød deg å gjøre som meg i sin tid; et «kurs» i bruk av ny teknologi? Folk trenger hjelp til mye du kan! Mvh Jan

        Lik

  3. Ja, jeg begynte som avisbud som 11-åring, i dag er dette forbudt, men det var det kanskje dengang også? Men likefullt var jeg avisbud for en arbeiderparti-avis.
    I 1976 søkte jeg tre jobber, nemlig som kontoraspirant i Postverket, teleaspirtant i televerket og kontoraspirant i Justisdepartementet. Jeg fikk alle tre jobbene, uten intervju.

    Likevel var siste delen av 1970-tallet liksom en lavkonjunktur. I dag er mye på lissom, arbeidsledigheten er i dag bare 2/3 av det den var i 1976, likevel er det nesten umulig for unge som de over 50 å få seg en jobb.

    Selvsagt er arbeidsledigheten i Norge i realiteten mellom 15 og 20%.

    Lik

    • Det smaker helt forferdelig søtt, men man må jo tilpasse seg etterspørselen, så hvis kundene vil ha det – så lager man det 🙂

      Lik

  4. Tilbaketråkk: Barn bør jobbe om sommeren | Lammelårtanker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s