Papiravisene er borte. Nå er også Canal Digital sagt opp.

image

Vi er en moderne mediefamilie som elsker nyheter, underholdning og sosiale medier. Aldri før har vi sett mer levende bilder eller lest mer enn det vi gjør i dag. Vi lever i stor grad papirløst, mens TV-en fortsatt står på sin vante plass i stuen. Ved ettertanke var det bare de yngste barna som var brukere av Canal Digital. Selv 4-åringen foretrakk Netflix, YouTube og nedlastede iTunes filmer på sin iPad. Canal Digital er derfor sagt opp. Det satt langt inne, men nå er det gjort.

Dermed tok familien Sollid Storehaug enda et steg inn den nye digitale medie-hverdagen. Vi kommer ikke til å slutte å se NRK eller TV2. Begge ligger på nettet. NRK er gratis, mens vi betaler en helt grei pris for å få tilgang til TV2 Sumo. Der har jeg vært betalende abonnent siden tjenesten ble lansert. For to dager siden ble TV2 Sumo den første norske tv-kanalen på Apple TV. Apple TV omsatte for én milliard i 2013 og er solgt til ca 20 millioner brukere.

Kabel og parabol går en tøff tid i møte. Nettet vil ta over som distribusjonskanal. Av den grunn er det interessant å følge med Netflix og Apple-TV. Vår lille sønn på 4 år betjener Netflix-appen helt på egenhånd. Han logger seg inn på barnas område via sin iPad. Netflix vet hva han liker å se. Hele hans historikk av favorittprogrammer ligger tilgjengelig med sine bilde-ikoner. Det er bare å bruke pekefingeren. Det klarer en oppvakt liten analfabet på fire år. Han spør aldri om hjelp. Netflix kjenner familien, og vet nesten bedre enn oss hva vi liker å se av underholdning. Netflix peker seg ut som et selskap som vil ha stor innflytelse på hvordan vi kommer til å se TV-programmer og filmer i fremtiden. De er med på å endre våre medievaner.

Jeg har tidligere skrevet et blogg-innlegg hvor jeg stiller spørsmål om det er innovatørene som tar digitalt lederskap i mediebransjen. Netflix er en innovatør selv om de startet ganske så tradisjonelt i 1997 med en DVD-i-posten tjeneste. I dag er det video-streaming som er drivkraften. Ved å skape egne program-serier har de gått enda lenger i sin innovasjon. Mens tradisjonelle TV-selskaper kjemper for å beskytte sine gamle forretningsmodeller, flytter Netflix, Google, Amazon  og Yahoo TV over på nettet. Da kan vi bare tenke oss hvor mange TV-kanaler vi vil få i fremtiden. Netflix har spådd at verden vil ha 48 millioner TV-kanaler innen 2025. Det kommer til å bli en krig om oppmerksomhet. Her hjemme satser VG sterkt på nett-TV, og det er spennende å se hvordan de utvikler sitt programkonsept. De angriper også de tradisjonelle TV-aktørene.

Hjemme hos oss har vi vært vant til å svappe mellom mellom kjente favoritt-kanaler som NRK, TV2 eller CNN, mens barna har favorisert NRK Super, Disney-kanalene, Nickelodeon og Cartoon. Internett-TV kommer til å endre dette mønsteret. Etter å ha brukt Netflix siden det kom til Norge er det lett å merke at teknologien hele tiden perfeksjoneres.  Netflix’ anbefalinger kommer til å treffe bedre jo flere data de får om deg og meg. De kommer til å vite nøyaktig hva vi ønsker å se. Dette er ingen utenkelig visjon. Teknologien er kommet langt på dette området allerede.

At Netflix er et innovativt selskap beviste de også ved å være et av få medieselskaper som søkte om eget toppnivå domene (TLD). I dag er det www.netflix.com. Om kort tid vil de innovere hele sin nettsatsing, ta steget bort fra det «allemanseide» dot.com systemet, og etablerer sitt eget økosystem på nett. Tenk hvilke fordeler det vil ha. Raskere. Sikrere. En unik mulighet til å utnytte big data, og bygge en enda bedre tjeneste for oss brukere. De kan brande sine konsepter med korte web-adressser. Dagens url-er er ikke spesielt annonse-vennlige. De blir ofte for lange, og egner seg verken for boards eller annonsering på TV. Nå kan det bli; news.netflix, kids.netflix eller action.netflix. Ser man på søkerne av nye toppnivå-domener er det verdt å merke seg at alle papirbaserte mediebedrifter er fraværende. Medie- og reklamebransjen er i det hele tatt dårlig representert. Netflix tar et kvantesprang, og kommer til å bruke sin nye TLD både som en teknologi- og innovasjonsplattform – på lik linje med de største innovatørene; Google, Amazon og Microsoft.

Hva er det så jeg ikke liker med dagens Netflix? Det omfattende bibliotektet består fortsatt av filmer og programmer som er lite aktuelle for meg å se. Resten av familien er ikke like enig. Tilbudet må bli annerledes og bedre. Det er en utvikling som vil tvinge seg frem. De har skapt egne seer-suksesser, og det er ikke utenkelig at de vil fortsette programutviklingen mot konsepter som vi er vant å se fra tradisjonell TV. Netflix-dokumentaren om den arabiske våren og opprøret på Tahrir-plassen er et eksempel på den type programtilbud.

Netflix beviser dessuten med sin forretningsmodell at det er mulig å bygge et stort TV-selskap uten annonsører. Alt er bygget på abonnement. Betyr det at spredning av internett-TV vil endre hele økonomien i reklamebransjen det neste tiåret? Eller kan vi tenke oss en løsning der annonser blir svært nøye målrettet? Netflix er et eksempel på at den reklamefrie modellen er svært populær hos brukerne. Seerne foretrekker færre annonser, mens annonsørene i fremtiden vil nå ut til et mer relevant publikum.

Netflix kommer til å innovere TV-bransjen, og ja; jeg tror det er innovatørene som tar digitalt lederskap. Neste steg blir direktesendt TV fra store publikumsbegivenheter. Sport selges i dag til høystbydende. Skulle Netflix få et digitalt overtak, vil selskapet også få økonomiske muskler til å sikre seg disse gobitene i fremtiden. Det vil være et alvorlig slag for den tradisjonelle TV-bransjen. Sport er kanskje den viktigste årsaken til at folk i dag beholder sine parabol og kabel-TV-abonnementer. (Hos oss er det ingen som ser sport – så valget om å si opp Canal Digital var enklere av den grunn).

Internett og smart-TV dekker vårt behov. Vi ser Netflix og Apple-TV på en 50 tommers skjerm. NRKs programmer streames til samme skjerm. Det er mektige giganter som Netflix, Google, Apple, Sony og Samsung som kommer til å innovere TV-bransjen. De er på veg inn i en ny gullalder. Alle har sikret seg sine egne brand-TLDs – og ligger dermed flere år foran sine konkurrenter.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg?  Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse for å lese flere artikler: digitalhverdag.wordpress.com

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Gründerens betydning for suksess

bilde

En gründers personlige egenskaper er ofte avgjørende for en vellykket start-up. Svulstige forretningsplaner og store ord kan aldri konkurrere med gründere som tar grep og systematisk setter idéene ut i livet.

Jeg kjenner mange og treffer stadig nye gründere i min jobb. Den første tanken som suser gjennom hodet mitt; er dette en gründer som har de nødvendige kvaliteter i forhold til de ambisjonene som legges frem? Etter et første møte har jeg som regel dannet meg et ganske godt førsteinntrykk. Tror jeg på gründeren og det som presenteres?

Min oppfatning dannes ikke på bakgrunn av de budsjetter og prognoser som legges frem. Gründeren har uansett lekt med tall. Er tallene for optimistiske blir jeg skeptisk, er de for nøkterne vil det ikke lønne seg å investere i selskapet. Tallene er derfor ikke så vesentlig i første omgang. Jeg er mest opptatt av personen som skal lede selskapet. Hvilke kvalifikasjoner har vedkommende? Har gründeren gjort dette før eller er det første gang? Er det en idé som pløyer ny mark eller er graden av innovasjon liten? Hvordan er forretningsmodellen? Har gründeren en god beskrivelse av hvordan pengene skal tjenes? Finnes det en god distribusjon eller er hodepinen hvordan man skal nå ut til kundene? Hvem finansierer selskapet? Er gründeren alene eller er det flere som tror på idéen? Hvilke tanker har gründeren om selskapets verdi? Noen ganger priser gründeren seg ut allerede ved start med en urealistisk oppfatning av egen verdi. Prising av fremtidig inntjening er lagt død og begravet en gang for alle under dot.com-kræsjet på slutten av 90-tallet. I dag bytter investorene penger mot aksjer i selskaper som har en kontantstrøm relativt tidlig i fasen.

Det er en krevende oppgave å formidle en start-ups berettigelse. Jeg sitter ofte og ser unge gründere presentere seg i en sal full av investorer. De har 6 minutter til å overbevise. De dyktigste utmerker seg. Selv på 6 minutter. De har en pitch som går rett på. De er dynamiske, starter i rett ende og gir deg akkurat den informasjonen som skal til for å pirre nysgjerrigheten. De utstråler handlekraft, og vi som hører på fornemmer en person som får tingene unna. Litt ydmyk, men samtidig sterk i troen på egen idé. Det er ingen dårlig kombinasjon.

Her er mine 10 viktigste kriterier til en gründer som leder en start-up. Ingen gründere har alt, men helst skal de ha en hovedvekt av disse egenskapene. Dette er kriterier jeg selv har strukket meg etter, og som kjennetegner andre hardtarbeidene gründere jeg har jobbet med.

Jeg ser etter;

1. Gründere som tar grep. Mange gründere mangler evnen til å fullføre sin idé, eller som jeg gjerne sier i mine foredrag; de løper ikke den siste meteren for å komme i mål. Du skal være viljesterk for å gå løs på motbakkene, for de må du forsere for å komme i mål. Seriegründere med tidligere suksess og livserfaring kommer best ut. De løser problemer på en helt annen måte enn føstegangs-gründere eller gründere som over-analyserer situasjonen fremfor å handle og ta nødvendige grep.

2. Gründere som bærer på usikkerhet. Dette høres litt merkelig ut, men mange ambisiøse gründere jeg har møtt er usikre når du blir bedre kjent med de. En av de beste gründerne jeg kjenner går rundt og er redd for å dø. Han tror det meste kan gå galt, men er til gjengjeld veldig fokusert og livredd for at noe skal gå skeis. Det meste rundt ham går faktisk veldig bra.

3. Gründere som er ”street smarte”. Gründere som ikke har ”alt” tilrettelagt rundt seg er nødt til å tenke nøye gjennom hvordan de løser sine utfordringer. Disse gründerne kjennetegnes ved at de er snarrådige, de har en fantastisk kombinasjon av kreativitet, optimisme og er gjerne det vi kaller ”street smarte”. Kanskje er det derfor vi hører om så mange gründer-suksesser hvor alt startet med to tomme hender?

4. Gründere som bryr seg om kontantstrømmen. Tidlig i min gründer-karriere møtte jeg en dyktig gründer fra Sunnmøre. Jeg hadde nettopp startet Digital Hverdag, og han hadde nettopp startet et eksportselskap for fisk. To forskjellige oppstartsvirksomheter, men han ga meg et råd som ble sittende for all ettertid. Følg nøye med på inntektene dine, sa han. Jeg noterer hvert eneste salg vi gjør i en liten bok. Hver dag. Jeg vet nøyaktig hvor mye penger jeg har i banken. Det siste jeg gjør før jeg legger meg er å ringe kontofonen. Skal du overleve er du nødt til å ha en positiv kontantstrøm, og du er nødt til å kjenne selskapets økonomi som din egen lommebok.

5. Gründere som griper muligheter. Jeg var en gründer-type som aldri sa nei. Jeg grep hver eneste mulighet som kom. Jeg smidde mens jernet var varmt. Ofte gikk jeg langt inn i diskusjoner og tok beslutninger som senere måtte forankres i styret. Vær aldri fornøyd med status quo. Det finnes alltid nye og bedre måter å gjøre ting på. Ikke avvis medarbeidere eller med-gründere som har innvendinger eller tenker annerledes. Lytt, sorter ideer og velg ut de beste før du går videre. Mange vil oppfatte deg som egenrådig, men ikke bli for snill. Det er ikke alle ideer som har livets rett.

6. Gründere som er uredde. Et av de mest fremtredende kjennetegn på gode gründere er riskikovilje. Gründere ser et potensiale der andre ser risiko. De siste tre årene har jeg jobbet sammen med gründere som ser et paradigmeskifte komme. Vårt problem har vært at få andre har sett det samme. Vi føler likevel at vi har rett. Vi har tatt en stor risiko, og har sammen med venner og bekjente satset 40 millioner kroner. Profesjonelle investorer sa nei. Vi blir derimot sikrere og sikrere på vår investering. Uredde gründere har vært et av de viktigste kriteriene bak Dot Global www.dotglobal.info. Hadde ikke selskapet vært drevet av gründere med sterk tro og vilje til å ta risiko hadde selskapet lagt inn årene før det nådde markedet. Selskapet er ikke drevet av blind optimisme. Gründerne har mer enn 20 års erfaring. Alle er veteraner innenfor det norske internett-miljøet. Vi utnytter mulighetene som kommer i kjølvannet av den største endringen av Internett siden det ble kommersialisert på midten av 90-tallet. Det er tøft når nesten ingen andre ( i Norge) ser det samme som deg.

7. Gründere som jobber hardere enn andre. Å være gründer er ingen 9-4 jobb. De beste gründerne jobber hele tiden. De fortsetter lenge etter at alle ansatte har gått hjem. De kjennetegnes ofte av stor iver og mye energi. De sitter praktisk talt aldri stille. Dyktige gründere ser ikke på klokka. De står på til jobben er gjort.

8. Gründere som innoverer underveis. De beste gründerne utvikler idéen og bedriften fortløpende. Det stemmer godt med mine egne erfaringer. Gjør hele tiden tilpasninger i forhold til markedet og behovet ute hos kundene. Ikke vær låst til den opprinnelige ideen. Bare to måneder etter at vi registrerte Digital Hverdag skjønte vi at CD-rom var passé og at fremtiden var Internett. Dermed ble alle planer endret. Når norske selskaper ikke ville søke egne toppnivå domener, så kunne den opprinnelige forretningsideen til Cloudnames ha vitret bort. Hva gjør vi da? Vi søker selv. Henter inn de nødvendige millionene og snur oss rundt i full fart. Dermed så Dot Global dagens lys. Forsatt er det spennende å se hva som skjer med vår andre søknad, .cloud. De beste gründerne snur seg raskt om nødvendig. Steve Jobs var i en klasse for seg. Han mente at kundene ikke var i stand til å fortelle Apple hva de egentlig ville ha. Kunder vil bare ha mer av det samme, men til en rimeligere pris, sa Jobs. Ingen kunder fortalte Jobs at de ønsket seg en iPod i sin tid. De gode gründerne ser et behov lenge før markedet ser det. Tenk på det. Vi hører så ofte at vi skal tilpasse oss markedet og lytte til kundene. Tenk heller som Jobs. Da legger du lista høyere, men hvorfor ikke? Den viktigste jobben du skal gjøre er å fylle et behov i markedet.

9. Gründere som omgir seg med gode mentorer og rådgivere. Gode gründere tar til seg lærdom fra mer erfarne ledere. Det fantes ikke etablerte mentor-ordninger for meg da jeg var førstegangs-gründer på 90-tallet. I dag kan unge gründere søke Innovasjon Norge om mentor-støtte, og Connect Norge finner en mentor som har en erfaring som passer til dine behov og utfordringer. Mentor-ordningen får gode tilbakemeldinger, og kan tilføre gründeren mye i krevende proesser. Det er ofte ensomt å være (topp)leder. Det kan være enda mer ensomt å være en gründer som sliter med å få finanisert sin idé, som ikke har et profesjonelt styre å diskutere med. Hvem kan du sparre med for å skape en god bedriftskultur, rekruttere de rette hodene og angripe markedet på best mulig måte? Snakk med noen som har gjort dette allerede. Sug til deg alt de deler av relevante erfaringer. Du blir garantert bedre. Gode start-ups engasjerer gode rådgivere. Noen etablerer advisory boards. Dot Global bruker det internasjonale advokatselskapet DLA Piper og det anerkjente PR-byrået Burson Marsteller i London. Det koster – ja – men vi vurderer det som helt nødvendig for å dra i gang et internasjonalt selskap der inntektene vil komme fra andre land enn Norge. Gode rådgivere betaler seg til syvende og sist.

10. Gründere som skiller seg ut. Når jeg oppdrar barna mine legger jeg merke til hvem av barna som raskt overlater oppgaven til andre eller som faktisk tar tak og gjør jobben selv. Slik er det med gründere også. Noen motiveres av utfordringer, og jobber desto hardere. Andre slipper ballen, og lar andre overta. Hvem ville du ha valgt til å lede en start-up? Mange av de beste gründerne blir sett på som sta og krevende. De gir seg aldri. De kan være krevende å ha rundt seg. Der andre er fornøyd og tilfreds, er de ofte misfornøyd. De tar mer ansvar og blir ofte frustert når andre ikke tar samme ansvar. Noen blir sett på som outsidere. Gründere vil møte mange motbakker og skuffelser. De beste gründerne reiser seg raskt. De setter seg ikke ned og dyrker skuffelsen eller synes synd på seg selv. De går på med krum hals.

Synes du de 10 kriteriene er tøffe? Jeg synes også det, men skal du bygge en virksomhet som blir større enn deg selv, er det krevende. Norge trenger flere gründere med internasjonale ambisjoner. Tar du skrittet ut av Norge, skjerpes også kravene. Vi sier som Pippi «Dette har jeg ikke gjort før – så det klarer jeg sikkert».

Dette blogg-innlegget bygger på mitt foredrag ”Hvordan lykkes som gründer?” Er du interessert kan du ta kontakt med meg på mail: bente.digitalt@gmail.com

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg?  Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse for å lese flere artikler: digitalhverdag.wordpress.com

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Mindre av alt. Det er det gode liv.

shutterstock_125580965

Det krever mot å vokse opp og bli den du egentlig er, sier et ordtak. Det har tatt meg halve livet å skjønne det. Etter fylte 40 justerte jeg  tilværelsen. Livet er tilpasset meg og min familie, og ikke alle andre rundt meg. Jeg er fornøyd med mindre. Det jeg allerede har, er det aller beste.

Helt siden Dagbladet hadde en enquete for mange år siden hvor de spurte utvalgte kjendiser; Hva er sanselig for deg? har jeg grunnet på det samme spørsmålet. Hva ville jeg ha svart? Midt i de travle 20-årene hadde jeg ikke svaret. I dag kan jeg med letthet si; ja dette føles sanselig for meg. Slik vil jeg ha det. Nå har jeg det fint. Ofte er det ikke så mye som skal til. En kaffekopp på senga. Servert av en mann jeg elsker og som elsker meg tilbake. Det er ikke mye som topper den følelsen av sanselighet. Det måtte være en kjærlig tekstmelding fra et av barna. Da tenker jeg; slik vil jeg ha det resten av livet. Fem herlige barn som koser seg i hverandres selskap, deler hemmeligheter, hopper og bråker, diskuterer, krangler og ler. Snart blir de tenåringer. Ikke noe hadde gledet meg mer enn om de greier å ta vare på den gode relasjonen de har til hverandre. Sanselig er også den daglige turen opp til hønsehuset for å hente dagens syv egg. Frokost er hellig for meg. I helgene er det dagens viktigste måltid.

Profesjonelle gjøremål kan også være sanselige. Noen ganger går det som en lek å blogge. Det gir en god følelse å treffe en nerve hos leseren og WordPress sender en melding om at «Your stats are booming».  Midtveis i livet ønsker jeg mer innflytelse og mer variasjon  i min arbeidssituasjon. Jeg vil  være min egen sjef med frihet til å bestemme. Jeg jobber gjerne mye, men samtidig er det viktig å bevare en flik av selvstendighet. Det føles meningsfullt å være rådgiver og mentor.  Det er fint å være kollega hos Dinamo og mentor for gründere hos Innovasjon Norge. Det er givende å delta i nye oppstartvirksomheter. Det siste er krevende, men fordelen ved å være halvveis i livet; jeg har gjort det før. Nå kan jeg høste fruktene av tidligere erfaringer. Veien er kortere, den er rakere og det går raskere. Jo mer jeg tenker på det; mindre av alt. Det har blitt min oppskrift til et bedre liv.

Jeg får hele tiden høre at jeg sjonglerer mellom så mange roller. Hvordan får du tid til alt? Svaret er igjen; mindre av alt. Potetåkeren tar ikke livet av oss. 7 høner er akkurat passe. Vi klarer dessverre ikke å fiske mer hummer enn det vi spiser. Det er ikke mengden det kommer an på. Det er opplevelsen. Eller som jeg lærte under makro-økonomi timene på Høgskolen i Molde; grensenytte. Den første sjokoladebiten smaker godt. Spiser du for mye blir det bare kvalmt. Det er «akkurat passe mye» som gir  deg den beste opplevelsen. Slik tror jeg det er med det aller meste i livet.

Før jobbet jeg gjerne 12-18 timer i døgnet om nødvendig. Jeg tok første fly om morgenen, og fløy med siste fly hjem igjen. I 1997 ble jeg kåret til årets flypassasjer hos Braathens Safe. Jeg tror jeg hadde noe sånt som 160 avganger mellom Molde og Oslo det året. Jeg var konstant på farten. Sa aldri nei. Fikk jeg en forespørsel om å holde et foredrag, var det alltid ja. Uansett hvor travelt jeg hadde det. Fikk jeg en forespørsel om å sitte i et styre, gjøre et intervju eller delta i en jury – alltid ja. Jeg fikk alltid skviset inn litt mer, og jobbet heller noen timer utover natten om det måtte til. Jeg brant lyset i begge ender. Merkelig nok var jeg ikke sliten.

Etter 7 år hadde jeg likevel vett nok til å gi meg før jeg slet ut turboen. Jeg flyttet til sør-Frankrike og sakket på farten. Først når farten senkes får du tid til å kjenne etter. Hva er viktig for meg? Jeg gikk gjennom noen krevende øvelser på egenhånd, og famlet lenge. Jeg prøvde å kjenne på lykke. Barna var en åpenbar glede. Etterlengtet og ønsket som de var. Hva mer? Er lykke et bevegelig mål? Lenge var det nettopp det. Nådde jeg ett mål, satte jeg meg nye. I dag lever jeg livet annerledes. For meg er sanselighet å kunne glede seg over de små tingene. Som å rusle de få metrene opp til hønsehuset, slippe ut den morsomme “kakle-gjengen” og se hvilken glede de har av å jordbade og spise grønt gress. Deretter å rusle tilbake til kjøkkenet med syv varme egg. Med hånden på hjertet; jeg er blitt gammel nok til å føle en oppriktig glede over dette. Slike stunder hadde jeg ikke like ofte når jeg var yngre.

De siste årene har sosiale medier sneket seg inn i livene våre som en stor tidstyv. Undersøkelser viser at vi bruker stadig mer tid på Facebook. Her kan det lett bli for mye av alt. Ta noen enkle grep. I den første Facebook-tiden la vi til både nære venner og mer perifere bekjentskaper. Gjennomsnittlig antall FB-venner har steget fra 130 venner i 2008 til 338 i dag. Selv har jeg ca 1100. Facebook er i ferd med å vokse ut av proporsjoner. Mange av mine beste venner druknet i mengden, og ble ikke synlig på min nyhetsstrøm. I dag leser jeg kun Facebook-oppdateringer fra venner jeg har en relasjon til og hvor vi har et gjensidig engasjement. Alle andre er satt i modus “ikke følg”. Dermed våkner jeg til en nyhetsstrøm som er både nær og interessant. Livet på Facebook ble et helt annet etter denne oppryddingen. Mindre av alt, men bedre for meg.

Hva med materielle ting? Vi rydder, gir bort til loppemarkeder og kaster. Vi gjør oss klare for siste halvdel av livet. Den første halvdelen går stort sett med til å bygge rede, investere og gjøre bomkjøp. Fordelen med å ha passert 40 er at kjøpegalloppen avtar. Vi beholder kvaliteten, kjøper mindre og alt overflødig blir gitt bort. Jo mindre vi eier, jo enklere liv. Vi har fortsatt en lang vei å gå på det området – men vi er absolutt på rett veg.

Mindre av alt. Det er det gode liv. Det er en herlig følelse. Jeg gleder meg allerede til kaffekoppen og ferske gårdsegg til frokost.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg?  Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse for å lese flere artikler: digitalhverdag.wordpress.com

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Har dere en ordentlig jobb, mamma og pappa?

shutterstock_116278801

“Min pappa er lærer”. “Min mamma er direktør”. Slik forklarte barna seg i tur og orden. Min sønn ble svar skyldig under samlingsstunden i barnehagen. Hva driver egentlig mamma med? Tilslutt hadde han svart; «Hun sitter i møter og spiser frokost. Noen ganger er jeg også med».  Han ville bli som mamma når han ble stor. Ferdinand ble husket for den kommentaren.

Det var ikke så verst svart, egentlig. Han hadde vært med på flere redaksjonelle frokostmøter i regi av Mandag Morgen. Der ble det servert rundstykker. Under styremøter ble det også servert lunsj. Hva mamma ellers gjorde, greide han ikke å si noe om. “Hun prater masse med andre folk”.

Både Jan og jeg har hjemmekontor, og derfor er det alltid én av oss hjemme når barna kommer fra skolen. Vi har en fleksibel arbeidssituasjon hvor vi forholder oss til mange selskaper og oppdragsgivere og ulike tidssoner. Konsulentarbeid, papirløs pult og virtuelt samarbeid med møter over Skype gir ikke barna en åpenbar forståelse av hva vi jobber med. Derfor bestemte vi oss for å forklare barna hva vi faktisk gjør. De første spørsmålene kom raskt; hva betyr det å starte selskaper? Hva gjør dere? Hva gjør Cloudnames? Hvorfor jobber vi ikke slik som mange andre mammaer og pappaer?

De satt lydhøre. Vi fortalte om UNIC og Digital Hverdag og vi fortalte om nye selskaper som Dot Global og Cloudnames. Hvordan en idé kan bli til en arbeidsplass og hva vil det si å bygge sten for sten, hvor viktig det er å jobbe sammen med dyktige mennesker og hva det innebærer å være sjef for andre. Et par ganger brøt de minste inn; «Kan jeg få være med neste gang?» Karen fikk høre at hun var 11 dager gammel da hun deltok på et styremøte hos Mandag Morgen hjemme i stuen til Terje Osmundsen. Ferdinand var 5 måneder da han var med til DnB Kapitalforvaltnings styremøte i Stockholm, ble ammet i pausen og passet på av en amerikansk it-sjef mens møtet pågikk. Mamma-permisjon er kanskje godt innarbeidet i det vanlige arbeidslivet, men i styresammenheng har det vært et ukjent begrep. Jeg opplevde likevel stor forståelse fra selskapene dersom møtene ble lagt utenbys eller varte lenger enn vanlig. Barna liker å høre disse historiene. Nå synes de det er blodig urettferdig at de ikke lenger får lov til å være med på styremøter. Det får jeg høre hver gang jeg drar til Trondheim.

Våre fem barn skal få lov til å velge akkurat den veien de selv vil gå, men alle barn har en identitet gjennom sine foreldres karrierer og yrker. De kan ende opp med å gå langt til siden for Jan og meg, men vår bakgrunn vil likevel være en del av barnas ballast. Har vi noen klare gründer-spirer blant barna? Vi tror det, men svaret får vi kun en gang i fremtiden.

Hvordan kan vi se at barna har en entreprenør-spire i seg? Vi lever hele sommeren på småbruket på Hvaler. Jan starter våren tidlig i drivhuset, og vi har en stor grønnsakshage, masse frukt og bær og litt egg fra frittgående høner. Å tjene sine egne penger er en tydelig motivasjon også for barna. Noen er ivrigere enn andre. Det er mulig Jans historier om hvordan han tjente penger allerede som 8-åring har satt tankene i spinn hos våre jenter. Nå må jeg nemlig kjøpe tilbake våre egne avlinger. Karen og Sofie selger et krus med markjordbær for 25 kroner. En håndplukket bukett med hageblomster kostet i dag tidlig 10 kroner.

Jeg har ikke hjerte til å drepe denne kremmerånden. Jentene er ivrige. De har det gøy og de forsyner familien med deilig, nyrørt syltetøy hver eneste dag. Det eneste betenkelige er at de helst skulle solgt bærene til forbipasserende, og ikke til meg. Jeg er ikke en ordentlig kunde, fniser de. Det hjelper ikke om jeg sier at jeg betaler best av alle. Får de viljen sin blir det andre feriegjester som nyter gleden av vår kortreiste mat i Bølingshavn.

Starter de «eksport» av råvarene, vet jeg at Jan også gjør alvor av sin utfordring. Da må gründer-jentene lage sin egen åker til neste år. Da kan de selge til hvem de vil.

De har med andre ord fått seg en ordentlig jobb!

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg?  Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse for å lese flere artikler: digitalhverdag.wordpress.com

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Hvordan bli en populær blogger?

shutterstock_139582049

Mange drømmer om å starte sin egen blogg. Det kan sammenlignes med å være gründer. Er det så lett som det kan virke? Hvordan skaper du en blogg med nerve? Som klarer å engasjere et større publikum? Blogger du allerede og synes dette er vanskelig? Sommerferien kan benyttes til å  forbedre dine blogg-ambisjoner.

Som digital rådgiver møter jeg ofte desillusjonerte bloggere som mener at blogging slett ikke er så enkelt som mange vil ha det til. Vi leser at det er viktig med sterke digitale flater og at godt innhold sprer seg som ild i tørt gress i sosiale medier. Har du forsøkt vet du kanskje at blogging krever hardt arbeid og en lidenskap for det du skriver om? Blogging kan være kostnadseffektivt, men gratis er det definitivt ikke. Det kreves gode redaksjonelle ferdigheter for å skape godt innhold. Og du skal være en markedsfører for å nå ut til leserne. Tidligere kunne man bruke Facebook som ”gratis” distributør for å dele innhold. Den tiden går mot slutten.  Facebook endrer sine spilleregler og de sosiale mediene endrer karakter.

Visste du at bare 6 prosent av dine Facebook-venner ser hva du publiserer på din nyhetsstrøm? De andre 94 prosentene ser det ikke. Noen antyder at rekkevidden kan falle til 1-2 prosent i nær fremtid. Kanskje er det bare et spørsmål om tid før vi treffer null.

bilde-8

En av årsakene til nedgang i organisk rekkevidde er at Facebook flommer over av innhold i nyhetsstrømmen. I 2008 hadde en Facebook-bruker gjennomsnittlig 130 venner, mens tallet i dag har steget til 338. Hele 15% av Facebook-brukerne har mer enn 500 venner. Hver gang du logger på Facebook kan du i teorien eksponeres for mellom 1500 og 15.000 publiseringer. Hva du og dine venner får se i nyhetsstrømmen bestemmes av avanserte Facebook-algoritmer. Facebook har mer enn 100.000 kriterier som avgjør hva vi får se på vår nyhetsstrøm. Av 1500 til potensielt 15.000 publiseringer er det ca 300 innlegg som dukker opp i nettopp din nyhetsstrøm.

Facebook er et sosialt medium i sterk utvikling. Frem til i fjor hadde kommersielle profiler stor glede av gratis eksponering på Facebook. Nå  er Facebook definitivt blitt et ”pay-to-play” medium. Vi er vant til at det koster penger å eksponere seg i Googles søkemotor. Nå følger Facebook etter om du vil ha god synlighet på andres nyhetsstrøm. Denne bloggen har siden oppstart for tre måneder siden betalt for å fremme blogginnleggene på Facebook. Uten betalt promotering  har vi ingen mulighet til å nå ut med vårt innhold. Hvem ønsker vel å skrive for 6% av sine Facebook-venner?

De siste månedene har vi prøvet og feilet. Vi har eksperimentert både med stil og tema. Hva skaper interaksjon med våre lesere? Er du heldig å finne et tema og en målgruppe er neste steg å styrke deg overfor denne målgruppen. Kommuniser med dine nye lesere. Kommenter, gå i dialog. Vis at du bryr deg. Besvar de kommentarene du får.  Opprett sider som promoterer bloggen i relevante sosiale medier. Du kommer ikke utenom Facebook og Twitter. Blogger du om faglige tema som er relevant for arbeidslivet kan du også opprette en LinkedIn side. Er bloggen tett knyttet til deg som person eller virksomheten du driver kan du gjerne bruke eksisterende FB, Twitter og LinkedIn-profiler. Særlig om du allerede har mange følgere. De sosiale medieprofilene skal tjene som distributører av ditt blogg-stoff og jo flere følgere du har – jo større sjanse har du for å nå ut organisk.  Ved siden av dette må du betale for å promotere blogginnleggene dine på Facebook. Har innholdet ditt en kvalitet og verdi vil du starte å bygge din egen målgruppe. Oppfordre leserne dine til å følge bloggen. I blogg-verdenen er det det samme som abonnenter. En abonnent har en verdi – ikke minst overfor annonsørene. En som følger bloggen din vil få mail hver gang du publiserer noe nytt og det har betydning for sidevisningene på bloggen din.

Hvor mye skal du betale for å promotere dine innlegg på Facebook? Beløpet velger du selv. Er du veldig forsiktig kan du starte med 30 kroner eller kanskje 100 kroner?  Se hva som skjer.  Setter du maksimalt budsjett til 130 kroner forventes det at blogginnlegget ditt når et sted mellom 3200 – 8300 personer. Øker du budsjettet til til 1250 kroner kan du nå et sted mellom 14.000 – 36.000 mennesker.  Når promoteringen er utløpt kan du se hvor mange kommentarer, likes eller følgere du fikk. Hvilken målgruppe valgte du? Prøv en annen målgruppe neste gang?  Facebook gir deg god innsikt i hvordan målgruppen responderer, aktiviteten på siden, hvem som liker innholdet, hvem som deler og hvem som kommenterer.

De gir deg innsikt som viser likerklikk på siden, hvordan likerklikk utvikler seg fra uke til uke, innsikt vil gi deg tall på den totale rekkevidden og hvordan denne utvikler seg fra uke til uke og den vil vise grafer over engasjement både i form av likes, kommentarer, delinger og klikk på innlegg. Du vil motta mye informasjon om dine følgere, som f. eks når de er pålogget Facebook og når tidspunkt for publisering vil være best for dine blogginnlegg. Du vil vite nøyaktig hvem dine følgere (fans) er. Hvilken aldersgruppe de har, hvor de bor (land, by) og hvilket språk de snakker.

Mange firma-bloggere publiserer for ofte. Det kan virke bakvendt, men mange FB-brukere ønsker ikke at nyhetsstrømmen flommes over av tilbud om ullsokker og parkdresser. Sørg for at det du promoterer har en verdi på den sosiale nyhetsstrømmen. Blir du for synlig og for masete risikerer du at leseren setter ”stopp varsler” på dine blogg-innlegg.

Det finnes mange råd for hvordan du skal lykkes som blogger. Ta gjerne utgangspunkt i disse rådene, men eksperimenter på egenhånd. Liker leserne korte eller lange blogginnlegg? Prøv deg frem. Hva fungerer best? Prøv å hashtagge noen av innleggene. Ønsker du respons er det lurt å oppfordre til handling (call to action). Inkluder et spørsmål og inviter gjerne leserne til å kommentere. Er innholdet ditt interessant og relevant vil lesere dele innholdet uoppfordret. Treffer du en spesiell nerve kan du oppleve at innlegget går viralt. Det er alle bloggeres store drøm. Ikke tro at det er vanlig og enkelt. Det krever mer enn du tror.

Opprett en blogg som holder fokus. Ikke prøv å favne alt. Denne bloggen konsenterer seg om digitalisering, medier og entreprenørskap. Egentlig kunne dette ha vært tre forskjellige blogger.

Mine blogg-tips til deg:

  1. Vil du etablere en blogg av betydning, publiser minst tre ganger om dagen. De mest populære bloggene (med et høyt antall unike brukere og sidehenvisninger) har flere publiseringer daglig. Ta en titt på fotballfrue.no . Hun driver Norges mest populære blogg. Om du ikke ønsker å være en rosa-blogger er det allikevel mye å lære av Caroline Berg Eriksen. Hun kan sitt fag. Bloggere som publiserer minst tre ganger daglig har større rekkevidde og bedre merkekjennskap enn sider som bare publiserer en gang om dagen eller sjeldnere.
  1. Eksperimenter med tidspunkt for publiseringer. Når er det best å publisere? Før leserne går på jobb? Fra ettermiddag og utover kvelden? Det finner du raskt ut av. Kun din egen erfaring vil hjelpe deg. Sjekk innsikts-verktøyet som Facebook tilbyr. Der vil du finne informasjon om når dine lesere er online. Start med å publisere deretter.
  1. Opprett en blogg hvor du legger inn en miks av korte tips og lenker til lengre blogginnlegg. Kommenter og del gjerne også andres synspunkter og innhold. Vær aktuell. Vær raus og inkluderende. Jeg har lært mye av Hans-Petter Nygaard Hansen http://www.hanspetter.info. Han blogger tidvis om det samme som meg – og det gjør inntrykk når han anbefaler vår blogg overfor sine store målgruppe. I dagens sosiale medieverden vinner du på å være inkluderende.
  1. Inkluder gjerne @ og # tags på relevante sider. Dette kan bidra til å skape mer synlighet i nyhetsstrømmen. Ikke overdriv. Husk at det finnes en nettetikette for hva som er akseptabelt og hva som blir oppfattet som klønete og feil.
  1. Husk at ditt beste innhold alltid kan publiseres og promoteres flere ganger. Gode blogg-innlegg er den beste reklame for din blogg.
  1. Publiser variert. Miks bilder, tekst og video. Ikke bli forutsigbar og kjedelig.
  1. Er du en god publisher lager du en plan for hva bloggen skal skrive om de nærmeste ukene. Planlegg dine tema. Følg nøye med på hva dine følgere er opptatt av. Vær aktuell i forhold til det øvrige nyhetsbildet og grip de innspillene som kommer fra leserne. Husk at du er ditt eget lille mediehus.  Det er mye å lære av de tradisjonelle mediehusene. Ingen bloggere blir gode uten å beherske journalistikkens magi.
  1. Blogger du for å tiltrekke deg annonsører kan du øke promoteringen av dine innlegg. Mange lesere gjør deg attraktiv for annonsører – og gode statistikker er en forutsetning for å få inntekter fra annonsører. Det kan derfor være et lønnsomt regnestykke å booste innleggene. Bruk Fanboosters tjeneste www.fanbooster.com. Overvåk konkurrentene dine. Se hva de gjør, hva deres trafikk drives av. Hvilket innhold er det som trekker lesere til deres blogg?
  1. Opprett egne sider i sosiale medier som promoterer bloggen din. Du kommer ikke utenom Facebook, Twitter og LinkedIn. Del gjerne blogg-innleggene på Google+. Det viktigste argumentet er at du da blir tilgjengelig for søk hos Google. Det i seg selv har en verdi. Husk at du legger mye arbeid i det du skriver, og da er det en god investering å kjøpe seg oppmerksomhet i sosiale medier. Alt annet er bortkastet arbeid.

Blogging er ikke så lett og kostnadseffektivt som det kan virke. Det krever kløkt, god innsikt, kremmerånd, evne til å sette agenda og gode redaksjonelle ferdigheter.

Du driver i praksis ditt eget lille mediehus. Kjenner du noen som går med en blogg-drøm, del gjerne dette innlegget med dine venner.

Lykke til … !

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg?  Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse for å lese flere artikler: digitalhverdag.wordpress.com

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK.

 

 

Drømmen om å starte noe annerledes

shutterstock_193310597

Jeg vet ikke hvorfor tanken ligger der konstant. Drømmen om å starte noe helt fra hjertet, realisere en drøm vel vitende om at at ikke kommer til å bringe så mye lønnsomhet men kanskje mer glede?

Etter mange år og lange dager i Digital Hverdag, New Media Science og Cell Network hoppet jeg av 18 timers arbeidsdager og tok ut mange års oppspart ferie, kjøpte hus i en liten fransk landsby og innvilget meg et sabattsår. Tid til å tenke, hva skulle livet fylles med etter 7 års turbo-kjør. Det første jeg gjorde etter at sabbatsåret over var å etablere mitt eget investeringsselskap. Da kom de første tankene? Hva kunne være gøy å dra i gang? Hva kunne jeg elske å holde på med? Fornuften tilsa at jeg skulle fortsette å være IT-gründer, men like ofte dukket det opp rare tanker om små gründer-prosjekter som sto veldig langt unna det jeg tidligere hadde drevet med. Hva om jeg kunne leve av å ta bilder? Eller hva om jeg kunne sitte i en egen stue og skrive? Aller helst prosa eller skjønnlitteratur. Det hadde vært en drøm. Eller å male? Du flytter ikke til Provence uten å kjøpe oljemaling og staffeli. Mitt første bilde var et abstrakt selvportrett, og så kom det jammen en velholden forretningsmann på besøk og bød meg 5000 norske kroner for bildet. Jeg trodde han tullet, og fleipet det bort. Hva om jeg hadde slått til? Hvorfor er selvtilliten så lav når det kommer til å tørre å satse på de kreative talentene? Jeg som i utgangspunktet tror at hvis du virkelig har lyst til noe, så får du det til. Eller som Pippi sier; ”Dette har jeg aldri gjort før, så det kan jeg helt sikkert.”

Jeg er en ivrig samler av gamle glass, gammelt porselen, gamle bilder og rammer og har en fin samling av gamle franske barboutin-tallerkener. Jeg har vært en hobby-samler i hele mitt liv og listen er lang; servietter, frimerker, klistremerker, cola-korker, såpestykker, mynter, kaktuser, glansbilder, Olos-merker (om du husker de), firma-penner, postkort og mye mer. Slik holdt jeg på gjennom hele barndommen. De årene jeg bodde i Frankrike har jeg trålet antikvitets- og bruktmarkeder. Enten fordi jeg jaktet på noe spesielt eller bare for moro skyld. Jeg elsker gamle gjenstander og nå og da har jeg tenkt; så heldige de er som får jobbe med noe som er min aller største lidenskap. Sannsynligvis er det ikke så rosenrødt som jeg tenker meg det. Uansett hva du holder på med så krever det mye innsats og hardt arbeid.

I små svake øyeblikk har jeg også tenkt at det hadde vært en drøm å drive et velduftende bakeri – men den tanken er jeg ikke lenge innom. Jeg kan ikke noe for det – mange familiedrevne konditorier ser utrolig sjarmerende ut. Frankrike er et fristelsens land på mange måter. Jeg har ruslet gjennom utallige middelalder-landsbyer og sett mann og kone drive sine små håndverksfirmaer fra mange hundre år gamle bygninger. De selger sin keramikk, sin billedkunst, sine antikviteter og sine smykker. Kanskje sper de på med litt kafedrift ved siden av. Helt sikkert et blodslit, men hvorfor tenker jeg at disse gründerne har et så godt liv? Jeg ser meg rundt på småbruket på Hvaler og tenker; hvilke gründer-muligheter finnes her. Hva kunne jeg og Jan ha syslet med når vi blir eldre? Rasehøner? Økologiske egg? Hvorfor tror jeg at små, idealistiske foretak er mer forbundet med det gode liv? Er det fordi de ikke har like sterkt fokus på med mergers & aquisitions, ebitda, topplinjer, bunnlinjer, kvartalsrapporter og digitale transformasjoner? Er det den personlige friheten, å ikke være avhengig av andre enn seg selv, ingen ansatte, ikke noe styre og ingen aksjonærer som krever return on investment i løpet av 3 år?

Når jeg går disse rundene med meg selv har jeg kommet til at skomakeren skal bli ved sin lest. Merkelig nok har jeg ikke selvtillit til å starte en liten drøm, men jeg kvier meg aldri for å tenke stort, tenke at her skal business´n skaleres opp til internasjonalt omfang, planlegge store emisjoner og gjøre ditto store investeringer. Der er jeg merkelig nok så mye tryggere. Digitale transformasjoner er ikke så verst når det kommer til stykket. Det er faktisk det mest spennende jeg kan holde på meg. Det er alltid konklusjonen når tankespinnet drar meg mot de romantiske drømmene.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg?  Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse for å lese flere artikler: digitalhverdag.wordpress.com

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK.

 

En bølge av nye globale gründere?

bilde-3

Få oppstartsselskaper vokser nok til at de en blir suksess, men nå ser Innovasjon Norge tegn til at en gründerbølge er på vei mot Norge, sier Ketil Lundgaard, direktør for entreprenørskap og internasjonal forretningsutvikling i Innovasjon Norge i et intervju med E24 i dag. Ikke noe hadde vært hyggeligere enn om dette også var begynnelsen på en holdningsendring hos norske investorer.

Lundgaard innrømmer i samme intervju at Norge ikke har en kultur for å investere i gründerbedrifter. Det vet alle norske gründere. Når det er sagt håper vi også at Innovasjon Norge tilrettelegger for at denne “gründerbølgen” ikke bare blir et flodskyll, men at det gror opp ordninger og konstruktive endringer i etterkant. Vi ønsker at Innovasjon Norge skal ha et sterkere fokus på norske oppstartsbedrifter (og etablerte bedrifter) som har muligheter for å operere globalt. Jeg mener det bør være et av de viktigste satsingsområdene fremover. Internett har gjort verden til ett stort marked, og norske gründere bør tidlig ta en avsjekk på om forretningsideen har et potensiale utenfor Norges grenser. Om ikke gründeren klarer å tenke globalt, bør han møte et miljø i Innovasjon Norge som påpeker, stimulerer og legger rette for en slik satsing. Man skal ikke være nødt til å reise til Silicon Valley for å få et globalt mindset – gründeren skal møte et miljø som stimulerer den tenkningen også hjemme i Norge. Klarer vi ikke det, blir vi aldri en kunnskapssterk, teknologinasjon.

Tradisjonelle virksomheter sliter med å tilpasse sine forretningsmodeller i forhold til de teknologiske og strukturelle endringene som digitaliseringen bringer opp. Her er det et stort mulighetsrom for kreative innovatører.

Min erfaring er at norske gründerideer er gode nok. Det ligger mye strukturkapital i gode norske oppstartsbedrifter. Humankapitalen er det heller ikke noe å utsette på. Vi scorer ikke fullt så høyt på profilkapital, dvs oppmerksomhet i mediene, gründerstatus og hvilken evne vi har i Norge til å bygge internasjonalt sterke merkevarer. Der er svenskene langt dyktigere. Vi er og blir en olje, fisk og gassnasjon. Det skal vi selvsagt fortsette med, men vi har også uttrykt klare mål om å etablere en sterk vekstindustri innen kunnskapsbasert sektor. Vi har heller ikke den kundekapitalen som mange internasjonale selskaper lettere har tilgang til. Andre markeder er større, og verdien av å få multinasjonale selskaper på kundelisten er selvsagt uvurderlig for en oppstarts suksess. Det hjelper så lite i den store sammenheng om  norske selskaper signerer en avtale med en norsk start-up – hvis selskapets øvrige konkurrenter spiller på det globale markedet med store kunder bak seg. I sum blir strukturkapital, humankapital, profilkapital og kundekapital selskapets intellektuelle kapital. Tenker vi oss at markedsverdien av et selskap er egenkapital + intellektuell kapital så kan vi sammenligne  verdien av en norsk start-up med en amerikansk start-up. Det blir som regel rått parti. Dessverre.

I en verden hvor “borderless strategy” blir mer og mer fremtredende, burde ikke en gründeridé være avhengig av å flytte verken til Silicon Valley eller Berlin for å lykkes. Fortsatt utgjør det en forskjell, selv om det ikke utelukkende bringer suksess å flytte bedriften ut av Norge. Er du norsk og har et kapitalbehov på 10-15 millioner kroner er det ofte bedre å være norsk. Det er fra dette nivået Innovasjon Norge og det øvrige investormiljøet har et utviklingspotensiale. Kanskje burde investormiljøet bevege seg ut, lære mer av utenlandske venturemiljøer og komme hjem med ny inspirasjon og ny kunnskap? Kanskje ville det komme norske oppstartsbedrifter til gode?

Jeg er medgründer og styreleder i et norsk it-selskap som er kapitalisert med 40 millioner norske kroner. Vi har nesten ikke fått presse på dette selskapet i Norge, men i dag sender Wall Street Journal et stort videointervju med CEO Rolf Larsen i Dot Global AS. Videoen er distribuert til millioner av seere, og har en enorm effekt på vår .global merkevare. Dot Global gikk i markedet for en uke siden og vil innovere nettet og skape millioner av innovasjonsmuligheter for våre kunder. Dette er et eksempel på en norsk start-up som har hatt store problemer med å hente penger i det norske markedet. Banker tar ikke i selskaper uten kontantstrøm, men også Innovasjon Norge sa nei til lån. Etter tre års hardt arbeid er vi endelig i markedet. Jeg håper andre norske oppstartsselskaper med globalt potensiale får et lettere løp i fremtiden.

Her kan du se videoen som er publisert av Wall Street Journal i dag om vår satsing Dot Global:

http://live.wsj.com/video/bye-dot-com-1300-new-domains-blowing-you-away/D397FB4A-CD02-47AC-8B95-06DB6F30A5E0.html?KEYWORDS=rolf+larsen#!D397FB4A-CD02-47AC-8B95-06DB6F30A5E0

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK.