Drømmen om å starte noe annerledes

shutterstock_193310597

Jeg vet ikke hvorfor tanken ligger der konstant. Drømmen om å starte noe helt fra hjertet, realisere en drøm vel vitende om at at ikke kommer til å bringe så mye lønnsomhet men kanskje mer glede?

Etter mange år og lange dager i Digital Hverdag, New Media Science og Cell Network hoppet jeg av 18 timers arbeidsdager og tok ut mange års oppspart ferie, kjøpte hus i en liten fransk landsby og innvilget meg et sabattsår. Tid til å tenke, hva skulle livet fylles med etter 7 års turbo-kjør. Det første jeg gjorde etter at sabbatsåret over var å etablere mitt eget investeringsselskap. Da kom de første tankene? Hva kunne være gøy å dra i gang? Hva kunne jeg elske å holde på med? Fornuften tilsa at jeg skulle fortsette å være IT-gründer, men like ofte dukket det opp rare tanker om små gründer-prosjekter som sto veldig langt unna det jeg tidligere hadde drevet med. Hva om jeg kunne leve av å ta bilder? Eller hva om jeg kunne sitte i en egen stue og skrive? Aller helst prosa eller skjønnlitteratur. Det hadde vært en drøm. Eller å male? Du flytter ikke til Provence uten å kjøpe oljemaling og staffeli. Mitt første bilde var et abstrakt selvportrett, og så kom det jammen en velholden forretningsmann på besøk og bød meg 5000 norske kroner for bildet. Jeg trodde han tullet, og fleipet det bort. Hva om jeg hadde slått til? Hvorfor er selvtilliten så lav når det kommer til å tørre å satse på de kreative talentene? Jeg som i utgangspunktet tror at hvis du virkelig har lyst til noe, så får du det til. Eller som Pippi sier; ”Dette har jeg aldri gjort før, så det kan jeg helt sikkert.”

Jeg er en ivrig samler av gamle glass, gammelt porselen, gamle bilder og rammer og har en fin samling av gamle franske barboutin-tallerkener. Jeg har vært en hobby-samler i hele mitt liv og listen er lang; servietter, frimerker, klistremerker, cola-korker, såpestykker, mynter, kaktuser, glansbilder, Olos-merker (om du husker de), firma-penner, postkort og mye mer. Slik holdt jeg på gjennom hele barndommen. De årene jeg bodde i Frankrike har jeg trålet antikvitets- og bruktmarkeder. Enten fordi jeg jaktet på noe spesielt eller bare for moro skyld. Jeg elsker gamle gjenstander og nå og da har jeg tenkt; så heldige de er som får jobbe med noe som er min aller største lidenskap. Sannsynligvis er det ikke så rosenrødt som jeg tenker meg det. Uansett hva du holder på med så krever det mye innsats og hardt arbeid.

I små svake øyeblikk har jeg også tenkt at det hadde vært en drøm å drive et velduftende bakeri – men den tanken er jeg ikke lenge innom. Jeg kan ikke noe for det – mange familiedrevne konditorier ser utrolig sjarmerende ut. Frankrike er et fristelsens land på mange måter. Jeg har ruslet gjennom utallige middelalder-landsbyer og sett mann og kone drive sine små håndverksfirmaer fra mange hundre år gamle bygninger. De selger sin keramikk, sin billedkunst, sine antikviteter og sine smykker. Kanskje sper de på med litt kafedrift ved siden av. Helt sikkert et blodslit, men hvorfor tenker jeg at disse gründerne har et så godt liv? Jeg ser meg rundt på småbruket på Hvaler og tenker; hvilke gründer-muligheter finnes her. Hva kunne jeg og Jan ha syslet med når vi blir eldre? Rasehøner? Økologiske egg? Hvorfor tror jeg at små, idealistiske foretak er mer forbundet med det gode liv? Er det fordi de ikke har like sterkt fokus på med mergers & aquisitions, ebitda, topplinjer, bunnlinjer, kvartalsrapporter og digitale transformasjoner? Er det den personlige friheten, å ikke være avhengig av andre enn seg selv, ingen ansatte, ikke noe styre og ingen aksjonærer som krever return on investment i løpet av 3 år?

Når jeg går disse rundene med meg selv har jeg kommet til at skomakeren skal bli ved sin lest. Merkelig nok har jeg ikke selvtillit til å starte en liten drøm, men jeg kvier meg aldri for å tenke stort, tenke at her skal business´n skaleres opp til internasjonalt omfang, planlegge store emisjoner og gjøre ditto store investeringer. Der er jeg merkelig nok så mye tryggere. Digitale transformasjoner er ikke så verst når det kommer til stykket. Det er faktisk det mest spennende jeg kan holde på meg. Det er alltid konklusjonen når tankespinnet drar meg mot de romantiske drømmene.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg?  Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse for å lese flere artikler: digitalhverdag.wordpress.com

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK.

 

One thought on “Drømmen om å starte noe annerledes

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s