Revejakten ble stoppet, hadde det vært bedre for norsk journalistikk at Stang gikk av?

shutterstock_130350491

Fabian Stang gikk raskt ut og beklaget at han hadde dummet seg ut. Norsk presse liker ikke sånt. Revejakten ble ødelagt. Helst skulle de ha presset Stang fra skanse til skanse slik at han til slutt måtte forlate ordfører-stolen i Oslo.

Vi har mange eksempler på saker som har endt annerledes. Stang er ressurssterk, han lyttet til sin kone – som sa; legg deg flat og be om unnskyldning. Stang fulgte rådet og kom pressen i forkjøpet. Det skal han ikke ha kritikk for. Vil vi helst ha ledere som ikke ber om unnskyldning? Som ikke legger seg flate? I dagens medieverden er alle ledere godt opplyst og de behersker sine egne digitale mediekanaler så effektivt at pressen får motkamp fra første øyeblikk. Det er ikke lenger slik at pressen har et enormt overtak fra første stund. Både ledere og virksomheter har et godt grep om egne mediekanaler og vet hvordan de skal bruke disse. I tillegg er har de gått på kurs – ja; de kjenner alle PR-triksene i boka. Hvem vil vel ikke bruke sine muligheter til forsvar når de frykter en jakt hvor all ære og omdømme står på spill?

Tidligere var det ikke slik. Da hadde pressen enerett på historien. De kunne starte revejakten helt på egne premisser. De kunne jage offeret helt til det segnet om. Slik er det ikke lenger. I dag blir jakten raskere avsluttet, fordi «reven» også har sine kanaler å snakke fritt gjennom. Kanskje hadde maler-saken en naturlig forklaring? Kanskje er det slik at også ledere kan gjøre en feil? Kanskje er det ikke nødvendigvis slik at Stang har gjort dette mange ganger før? Kanskje var det en blunder som det er greit å si unnskyld for. Ja, han dummet seg ut. Ordførere og offentlige personer må være ekstra varsomme.

Her kunne det blitt en saftig revejakt, men den ble ødelagt av Fabian Stangs egenhendige og gode pressehåndtering. Det er ikke dette som vil ødelegge norsk journalistikk, men det representerer en av de største utfordringene norsk journalistikk står overfor; mediene har fått mange konkurrerende og sterke kanaler. Facebook var glimrende for Stang når han ville ut med sin egen versjon. Har ikke et menneske i Stangs posisjon sin fulle rett til å drive ”damage control”? Skal han overlate sin skjebne til en uforutsigbar jakt i norsk presse? Uten å ta til motmæle er det ingen som vet hvilken omdømmemessig belastning denne saken kunne ha fått? Det er lett å piske opp motstandere som kommer på banen og trekke paralleller til andre saker for å styrke oppfatningen av at dette er uholdbart og på grensen til kriminalitet. Den ene saken tar ofte den andre og tilslutt glemmer man hva saken egentlig dreier seg om.

I et intervju med Aftenposten sier generalsekretær Kjersti Løken Stavrum at ”dette er journalistenes store frykt … ” og ”… når kilden velger å blåse saken, blir tidspresset voldsomt. En slik håndtering bidrar til å ødelegge den viktige journalistikken. Ved å gå ut først skapte Stang et inntrykk av selv å ha oppdaget tabben og frivillig innrømme den”.

La oss heller si det slik; hvis det fortsatt var en sterk kritikkverdig sak etter at Stang selv gikk ut og ”blåste” saken så hadde pressen fortsatt hatt en jobb å gjøre. At pressen etterpå koker suppe på en spiker – er hva som ikke ser bra ut i ettertid.

Hva er sannheten? I dagens medieverden kan flere fortelle sin historie gjennom egne digitale kanaler. Pressen er ikke lenger alene om å være den fjerde statsmakt. Det bør ikke være en trussel for norsk presse at flere slipper til.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Ferdinand (11) blir digital rådgiver

bilde

Ferdinand har fått jobb hos mamma. Han skal være min digitale rådgiver. Han himler med øynene og tror ikke helt at det er en ordentlig jobb. Det er det heller ikke. Han har fått i oppdrag å fortsette sin lek med digital teknologi. I sin nye jobb skal han overvåke og rapportere inn alle nye duppedingser, nye apps og nettsteder som hans jevnaldrende fascineres av. Det er en kremjobb for hele familiens gadget-boy.

Barn lærer ny teknologi like lett som de lærer nye språk. Ferdinand har kreative evner og denne kreativiteten blomster ofte i kombinasjon med teknologiske verktøy. Han leker med bilder og video og nå er det hyperlapse, Go Pro kamera og iMovie som setter sitt preg på hans kreativitet. For noen år siden hadde det vært naturlig at jeg ga Ferdinand en rask opplæring i bruken av disse. Nå er rollene byttet om. Det er han som ivrig forklarer meg hvordan det virker.

Lønnen kan tas ut i nedlasting av apps og kjøp av nye teknologiske duppeditter. Ferdinand synes det er en storveies avlønning. Motytelsen er at han rapporterer inn sine observasjoner, forklarer «what’s in it for me» og om nødvendig lærer opp mamma’n sin i nye spill og tekniske kjøp. Med hans grundighet og pedagogiske evner tror jeg helt sikkert at jeg har fått en god rådgiver på ungdommens teknologi-arena.

Jeg lærer mye teknologi av barna. Internett-tjenester og nye apps er intuitive i bruk, og det er sjelden Ferdinand (11) spør mamma om hjelp. Det hender ofte at jeg spør ham. Han installerer sitt Go Pro kamera på egen hånd, han lager spennede video-filmer og trailere via iMovie. Alt han trenger er en smart-telefon. Dermed har han tilgang til en fantastisk kreativ verktøykasse.

Jeg har bestemt meg for å ta følge i hans teknologiske verden. Hva er han opptatt av? Hvorfor akkurat den appen? Hvilke duppeditter er best? Han har allerede sterke preferanser, googler seg frem, leter opp priser, leverandører og utsalgssteder. Det eneste han spør oss voksne om – er tillatelse til å kjøpe.

Jeg er raus på teknologi-fronten. Han kjenner min holdning; utforsk gjerne det nye. Barn tester de nye sosiale meldingstjenestene lenge før oss voksne. Han har en forkjærlighet for kreative verktøy, spill og apper som har en nyttig funksjonalitet. Han overvåker spesielt listen ”Best new Apps” og ”Best new Games” i App Store. Han behersker teknologiens språk – og det meste er selvforklarende for ham etter nedlasting. Det er slutt på den tiden hvor jeg måtte gi ham en liten introduksjon.

LES OGSÅ: Blir barn smartere av å leke med tekniske duppeditter

De siste 20 årene har livene våre blitt stadig mer digitalisert. Tenk hvilken digital fremtid som møter Ferdinand? Smarttelefonen blir ikke bare telefon, kamera, musikkbibliotek, inngang til store cloud-baserte tjenester, den viktigste nyhetskanal og verktøykasse – den kommer også til å bli hans mobile lommebok. Kanskje vil Ferdinands første lønn gå direkte inn på mobilen i stedet for en bankkonto? Han vil betale de aller fleste kjøp i butikker direkte med sin mobiltelefon og alle billettbestillinger og lojalitetskort vil ligge på telefonen. Mobilen vil kanskje være hans nøkkel til hjemmet og scanner til en rekke andre praktiske gjøremål. Utviklingen vil være rivende. Det vil komme større endringer de neste 5 årene enn de siste 50. Jeg gleder meg over at barna har et naturlig forhold til teknologi.

De skremmes ikke. Tvert i mot, de omfavner alt det nye og begeistres.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Hvem er den aktive direktøren i sosiale medier?

ferd

Er du en direktør på C-level som kommuniserer og gir svar gjennom sosiale medier eller er du en leder som liker deg best utenfor det sosiale rampelyset? Twitter, Facebook og LinkedIn skaper nye arenaer for diskusjoner, kunnskapsdeling og allianser. Norge har flere markante ledere som utøver sin rolle gjennom aktiv deltagelse i sosiale medier.

Trenger alle virksomheter å delta i den sosiale mediehverdagen? Finnes det en rolle for alle? Uansett bransje og virke? Jeg er tilbøyelig til å si ja. Selv de mest konservative og ingeniørtunge selskapene er tungt representert i de sosiale mediekanalene. Mange benytter LinkedIn som et profesjonelt medium hvor det fokuseres sterkt på employer brandig og employer retention. Statoil har i lengre tid annonsert ”Følg oss på LinkedIn” og det er flere måneder siden Aker Soulutions feiret at de passerte 200.000 følgere i samme medium.

Ferd-eier Johan H. Andresen @FerdOwner (Klout-score 60) har lenge gått under navnet ”Twitter-kongen”. Han har sålangt tvitret 12.557 meldinger og har 37.854 følgere. Petter Stordalen @petterstordalen (Klout-score 52) slår Ferd-eieren når det kommer til følgere på Twitter. 78.683 følger Stordalen, mens han ligger bak Andresen i antall tweets. Stordalen har tvitret 4616 ganger. Begge disse lederne byr på offentlig meningsutveksling og en unik innsikt i hva de faktisk er opptatt av. De er tilgengelig, de kommenterer og de retweeter kommentarer de begeistres over. De deltar sterkere i den offentlige debatten enn mange yngre ledere.

En av de mest sosiale lederne vi har er Anita Krohn Traaseth @krohntraaseth. Av disse tre direktørene er hun den mest innflytelsesrike i sosiale medier med en Klout-score på 71. Hun leder også an i antall tweets med sine 17.782 meldinger på Twitter, men med 16.115 følgere ligger hun foreløpig et godt stykke bak Stordalen og Andresen. Skal vi tippe at hennes tilgjengelighet, engasjement og involvering gjennom sosiale medier blir et av hennes aller sterkeste kort når hun om kort tid setter seg i sjefstolen i Innovasjon Norge? Hun har allerede startet ved å invitere alle gründere til å si hva de mener bør endres i Innovasjon Norge. Responsen har ikke latt vente på seg. Utspillet har skapt et stort engasjement. Vi som er opptatt av entreprenørskap og gründerens rammebetingelser tenker at det nytter å mene noe. Hun plukker det opp, kommenterer og gir tilbakemeldinger. Hun er en moderne leder som benytter hele skalaen av sosiale medier for å skape gjennomslag.

Hva med ledere som ikke har profiler i sosiale medier? Hva går de glipp av? Etter min mening går de glipp av dagens uformelle diskusjoner på Twitter, de går glipp av kunnskapsdelingen på LinkedIn og de går glipp av den private siden som deles av kollegaer og forretningsforbindelser på Facebook og Instagram. Aktiviteten er stor i sosiale medier. Det skapes nye relasjoner og nye forretningsforbindelser. Mange føler at de kjenner hverandre etter interessante diskusjoner på Twitter og ikke sjelden ender dette i en forespørsel, oppdrag etter en kopp kaffe for å bli bedre kjent. Kommende uke har jeg to spennende møter av denne karakter. Begge relasjonene er skapt gjennom Twitter.

Flere og flere starter egne blogger. Også bedrifter blogger for å sette agenda og lage attraktivt innhold overfor sine målgrupper. Er du en rådgiver er blogg et spennende medium for å skape oppmerksomhet omkring din egen kompetanse. Klarer du å uttrykke din kompetanse vil det styrke din attraktivitet og bidra til flere oppdrag.

Klout-score måler din innflytelse i sosiale medier, underforstått din suksess i sosiale medier. Den endrer seg i takt med din aktivitet og som bruker får du en score på mellom 1 og 100. Er scoren din høyere enn 63 tilhører du en eksklusiv gruppe gruppe på 5% som har mest innflytelse i sosiale medier.

Klout er omstridt – både metodisk og som sosialt fenomen. De verste kritikerne har beskrevet Klout som de sosiale medienes form for herpes. De samme kritikerne mener også at det blir feil å rangere mennesker etter klout-score, og at klout ikke dekker alle forhold som bør telle med. Men Klout vokser i omfang og spesielt i USA gir en høy klout-score gode rettigheter for brukere med sterk innflytelse. De er ettertraktet for store merkevarer som ønsker brukernes hjelp til å promotere sitt innhold ved å bidra til viral spredning.

Klout bruker data fra mange av de store sosiale mediene som Twitter, Facebook, Google, LinkedIn, Foursquare, Wikipedia, Instagram, YouTube og WordPress. De brukerne som registrerer sine brukerprofiler får en klout-score som angir styrken av sin innflytelse i sosiale medier. Den hensyntar hvor mange som følger deg i de ulike mediekanalene, hvor mange ganger du blir retweetet, liker deg eller kommenterer deg, hvor stor sannsynlighet det er for at dine meldinger vil generere en handling i form av retweets, likes og kommentarer. Har du et stort nettverk vil din Klout-score også beregne en verdi på sitt publikum.

Store merkevarer benytter Klout gjennom ”Perks kampanjer”. I mange tilfeller vil en merkevare tilby gratis opplevelser eller gratis produkter til Klout-brukere med en score som samsvarer med et forhåndsdefinert sett av kriterier. Brukerne er ikke forpliktet til å skape innhold for de ”perks” de mottar, men de merkevarene som deltar i denne typen kampanjer gjør det i den hensikt å generere innhold som senere vil bli delt i sosiale mediekanaler. Aktive sosiale mediebrukere sjekker gjerne inn på sosiale medier når de besøker nye steder, restauranter og hoteller. Derfor har også en del amerikanske hotell-kjeder lavere pris for mennesker med høy klout-score. Nettopp fordi de regner med at disse brukerne genererer reklame for stedet i sosiale medier. I enkelte bransjer kreves det at man har en høy klout-score for å få jobb. Dette gjelder spesielt innenfor reklame, pr og kommunikasjonsselskaper. Ville du følt deg mer komfortabel om du kjøpte en komunikasjonsstrategi for sosiale medier av en rådgiver med høy klout-score? Å lykkes i sosiale medier er fremdeles ensbetydende med mye prøving og feiling. Den som aldri har prøvd vet heller ikke hvordan de nye mediene fungerer. Derfor kan høy klout-score være viktig for arbeidsgivere som skal ansette medarbeidere som skal håndtere sosiale medier.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Bloggen runder 50.000 visninger

shutterstock_145409485

Bloggen Digitalt Hver Dag har rundet 50.000 visninger etter at vi gikk på luften i midten av april. Det har vært en lærerik, spennende og engasjerende oppstart. Bloggen er kanskje det beste medium to rådgivere kan ha. Takk til alle dere som har respondert, vi har fått mange nye hyggelige bekjentskaper og spennende forespørsler. Det startet som et eksperiment – nå er vi sikre på at bloggen skal leve videre. Neste milepæl er 100.000 visninger!

Har du også lyst til å starte din egen blogg? Her kan du lese et innlegg vi publiserte tidligere i sommer. Bloggen er ikke vårt levebrød, den er et nyttig supplement til alle våre andre engasjementer. De bloggerne som har bloggen som sin viktigste markedsføringskanal og inntektskilde blogger flere ganger om dagen. Du velger selv hvilket ambisjonsnivå som passer deg. Har du gode tanker og idéer – sett opp en blogg og start en ny hobby! Lykke til!

Hvordan bli en populær blogger?

Mange drømmer om å starte sin egen blogg. Det kan sammenlignes med å være gründer. Er det så lett som det kan virke? Hvordan skaper du en blogg med nerve? Som klarer å engasjere et større publikum? Blogger du allerede og synes dette er vanskelig? Sommerferien kan benyttes til å  forbedre dine blogg-ambisjoner.

Som digital rådgiver møter jeg ofte desillusjonerte bloggere som mener at blogging slett ikke er så enkelt som mange vil ha det til. Vi leser at det er viktig med sterke digitale flater og at godt innhold sprer seg som ild i tørt gress i sosiale medier. Har du forsøkt vet du kanskje at blogging krever hardt arbeid og en lidenskap for det du skriver om? Blogging kan være kostnadseffektivt, men gratis er det definitivt ikke. Det kreves gode redaksjonelle ferdigheter for å skape godt innhold. Og du skal være en markedsfører for å nå ut til leserne. Tidligere kunne man bruke Facebook som ”gratis” distributør for å dele innhold. Den tiden går mot slutten.  Facebook endrer sine spilleregler og de sosiale mediene endrer karakter.

Visste du at bare 6 prosent av dine Facebook-venner ser hva du publiserer på din nyhetsstrøm? De andre 94 prosentene ser det ikke. Noen antyder at rekkevidden kan falle til 1-2 prosent i nær fremtid. Kanskje er det bare et spørsmål om tid før vi treffer null.

bilde-8

En av årsakene til nedgang i organisk rekkevidde er at Facebook flommer over av innhold i nyhetsstrømmen. I 2008 hadde en Facebook-bruker gjennomsnittlig 130 venner, mens tallet i dag har steget til 338. Hele 15% av Facebook-brukerne har mer enn 500 venner. Hver gang du logger på Facebook kan du i teorien eksponeres for mellom 1500 og 15.000 publiseringer. Hva du og dine venner får se i nyhetsstrømmen bestemmes av avanserte Facebook-algoritmer. Facebook har mer enn 100.000 kriterier som avgjør hva vi får se på vår nyhetsstrøm. Av 1500 til potensielt 15.000 publiseringer er det ca 300 innlegg som dukker opp i nettopp din nyhetsstrøm.

Facebook er et sosialt medium i sterk utvikling. Frem til i fjor hadde kommersielle profiler stor glede av gratis eksponering på Facebook. Nå  er Facebook definitivt blitt et ”pay-to-play” medium. Vi er vant til at det koster penger å eksponere seg i Googles søkemotor. Nå følger Facebook etter om du vil ha god synlighet på andres nyhetsstrøm. Denne bloggen har siden oppstart for tre måneder siden betalt for å fremme blogginnleggene på Facebook. Uten betalt promotering  har vi ingen mulighet til å nå ut med vårt innhold. Hvem ønsker vel å skrive for 6% av sine Facebook-venner?

De siste månedene har vi prøvet og feilet. Vi har eksperimentert både med stil og tema. Hva skaper interaksjon med våre lesere? Er du heldig å finne et tema og en målgruppe er neste steg å styrke deg overfor denne målgruppen. Kommuniser med dine nye lesere. Kommenter, gå i dialog. Vis at du bryr deg. Besvar de kommentarene du får.  Opprett sider som promoterer bloggen i relevante sosiale medier. Du kommer ikke utenom Facebook og Twitter. Blogger du om faglige tema som er relevant for arbeidslivet kan du også opprette en LinkedIn side. Er bloggen tett knyttet til deg som person eller virksomheten du driver kan du gjerne bruke eksisterende FB, Twitter og LinkedIn-profiler. Særlig om du allerede har mange følgere. De sosiale medieprofilene skal tjene som distributører av ditt blogg-stoff og jo flere følgere du har – jo større sjanse har du for å nå ut organisk.  Ved siden av dette må du betale for å promotere blogginnleggene dine på Facebook. Har innholdet ditt en kvalitet og verdi vil du starte å bygge din egen målgruppe. Oppfordre leserne dine til å følge bloggen. I blogg-verdenen er det det samme som abonnenter. En abonnent har en verdi – ikke minst overfor annonsørene. En som følger bloggen din vil få mail hver gang du publiserer noe nytt og det har betydning for sidevisningene på bloggen din.

Hvor mye skal du betale for å promotere dine innlegg på Facebook? Beløpet velger du selv. Er du veldig forsiktig kan du starte med 30 kroner eller kanskje 100 kroner?  Se hva som skjer.  Setter du maksimalt budsjett til 130 kroner forventes det at blogginnlegget ditt når et sted mellom 3200 – 8300 personer. Øker du budsjettet til til 1250 kroner kan du nå et sted mellom 14.000 – 36.000 mennesker.  Når promoteringen er utløpt kan du se hvor mange kommentarer, likes eller følgere du fikk. Hvilken målgruppe valgte du? Prøv en annen målgruppe neste gang?  Facebook gir deg god innsikt i hvordan målgruppen responderer, aktiviteten på siden, hvem som liker innholdet, hvem som deler og hvem som kommenterer.

De gir deg innsikt som viser likerklikk på siden, hvordan likerklikk utvikler seg fra uke til uke, innsikt vil gi deg tall på den totale rekkevidden og hvordan denne utvikler seg fra uke til uke og den vil vise grafer over engasjement både i form av likes, kommentarer, delinger og klikk på innlegg. Du vil motta mye informasjon om dine følgere, som f. eks når de er pålogget Facebook og når tidspunkt for publisering vil være best for dine blogginnlegg. Du vil vite nøyaktig hvem dine følgere (fans) er. Hvilken aldersgruppe de har, hvor de bor (land, by) og hvilket språk de snakker.

Mange firma-bloggere publiserer for ofte. Det kan virke bakvendt, men mange FB-brukere ønsker ikke at nyhetsstrømmen flommes over av tilbud om ullsokker og parkdresser. Sørg for at det du promoterer har en verdi på den sosiale nyhetsstrømmen. Blir du for synlig og for masete risikerer du at leseren setter ”stopp varsler” på dine blogg-innlegg.

Det finnes mange råd for hvordan du skal lykkes som blogger. Ta gjerne utgangspunkt i disse rådene, men eksperimenter på egenhånd. Liker leserne korte eller lange blogginnlegg? Prøv deg frem. Hva fungerer best? Prøv å hashtagge noen av innleggene. Ønsker du respons er det lurt å oppfordre til handling (call to action). Inkluder et spørsmål og inviter gjerne leserne til å kommentere. Er innholdet ditt interessant og relevant vil lesere dele innholdet uoppfordret. Treffer du en spesiell nerve kan du oppleve at innlegget går viralt. Det er alle bloggeres store drøm. Ikke tro at det er vanlig og enkelt. Det krever mer enn du tror.

Opprett en blogg som holder fokus. Ikke prøv å favne alt. Denne bloggen konsenterer seg om digitalisering, medier og entreprenørskap. Egentlig kunne dette ha vært tre forskjellige blogger.

Mine blogg-tips til deg:

  1. Vil du etablere en blogg av betydning, publiser minst tre ganger om dagen. De mest populære bloggene (med et høyt antall unike brukere og sidehenvisninger) har flere publiseringer daglig. Ta en titt på fotballfrue.no . Hun driver Norges mest populære blogg. Om du ikke ønsker å være en rosa-blogger er det allikevel mye å lære av Caroline Berg Eriksen. Hun kan sitt fag. Bloggere som publiserer minst tre ganger daglig har større rekkevidde og bedre merkekjennskap enn sider som bare publiserer en gang om dagen eller sjeldnere.
  1. Eksperimenter med tidspunkt for publiseringer. Når er det best å publisere? Før leserne går på jobb? Fra ettermiddag og utover kvelden? Det finner du raskt ut av. Kun din egen erfaring vil hjelpe deg. Sjekk innsikts-verktøyet som Facebook tilbyr. Der vil du finne informasjon om når dine lesere er online. Start med å publisere deretter.
  1. Opprett en blogg hvor du legger inn en miks av korte tips og lenker til lengre blogginnlegg. Kommenter og del gjerne også andres synspunkter og innhold. Vær aktuell. Vær raus og inkluderende. Jeg har lært mye av Hans-Petter Nygaard Hansen http://www.hanspetter.info. Han blogger tidvis om det samme som meg – og det gjør inntrykk når han anbefaler vår blogg overfor sine store målgruppe. I dagens sosiale medieverden vinner du på å være inkluderende.
  1. Inkluder gjerne @ og # tags på relevante sider. Dette kan bidra til å skape mer synlighet i nyhetsstrømmen. Ikke overdriv. Husk at det finnes en nettetikette for hva som er akseptabelt og hva som blir oppfattet som klønete og feil.
  1. Husk at ditt beste innhold alltid kan publiseres og promoteres flere ganger. Gode blogg-innlegg er den beste reklame for din blogg.
  1. Publiser variert. Miks bilder, tekst og video. Ikke bli forutsigbar og kjedelig.
  1. Er du en god publisher lager du en plan for hva bloggen skal skrive om de nærmeste ukene. Planlegg dine tema. Følg nøye med på hva dine følgere er opptatt av. Vær aktuell i forhold til det øvrige nyhetsbildet og grip de innspillene som kommer fra leserne. Husk at du er ditt eget lille mediehus.  Det er mye å lære av de tradisjonelle mediehusene. Ingen bloggere blir gode uten å beherske journalistikkens magi.
  1. Blogger du for å tiltrekke deg annonsører kan du øke promoteringen av dine innlegg. Mange lesere gjør deg attraktiv for annonsører – og gode statistikker er en forutsetning for å få inntekter fra annonsører. Det kan derfor være et lønnsomt regnestykke å booste innleggene. Bruk Fanboosters tjeneste www.fanbooster.com. Overvåk konkurrentene dine. Se hva de gjør, hva deres trafikk drives av. Hvilket innhold er det som trekker lesere til deres blogg?
  1. Opprett egne sider i sosiale medier som promoterer bloggen din. Du kommer ikke utenom Facebook, Twitter og LinkedIn. Del gjerne blogg-innleggene på Google+. Det viktigste argumentet er at du da blir tilgjengelig for søk hos Google. Det i seg selv har en verdi. Husk at du legger mye arbeid i det du skriver, og da er det en god investering å kjøpe seg oppmerksomhet i sosiale medier. Alt annet er bortkastet arbeid.

Blogging er ikke så lett og kostnadseffektivt som det kan virke. Det krever kløkt, god innsikt, kremmerånd, evne til å sette agenda og gode redaksjonelle ferdigheter.

Du driver i praksis ditt eget lille mediehus. Kjenner du noen som går med en blogg-drøm, del gjerne dette innlegget med dine venner.

Lykke til … !

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg?  Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse for å lese flere artikler: digitalhverdag.wordpress.com

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK.

Min tale til studentene ved Høgskolen i Molde

image

“Man trenger ingen oppskrift på livet”. Det fikk jeg vite av min 11 år gamle sønn da vi skulle lage amerikanske pannekaker i forrige uke. Jeg var i ferd med å google oppskriften da han kontret tilbake at de beste kokkene ikke følger oppskrifter slavisk. De prøver seg frem og finner ut hva som er best. Kan ikke vi også gjøre det, mamma?

Så tenkte jeg. Han har selvfølgelig helt rett.

Jeg har heller aldri fulgt en bestemt oppskrift i livet, men som mamma var det plutselig trygt å kunne gi fra seg noe håndfast da Ferdinand skulle lage pannekaker for første gang. Han ga meg en liten påminnelse om at det ikke er best å være låst til en bestemt retning eller en bestemt måte å gjøre tingene på.

Og – dét er det aller viktigste jeg skal fortelle dere i dag. Spesielt til dere som tar fatt på høyere utdanning for første gang.

Jeg har studert flere steder, men dette er den høgskolen som har betydd aller mest for meg og min utvikling. Studiene gikk ikke helt som planlagt – det har jeg akseptert – det blir slik når man ikke følger en bestemt oppskrift.

Jeg fikk etterhvert mange forhold til denne skolen. Først var jeg student i ullike faser, deretter startet jeg et selskap som var avhengig av de gode informatikk-studentene. Senere satt jeg også et par år i Høgskolestyret. Mitt klare inntrykk er at dere har valgt en god skole for deres høyere utdanning. Gratulerer med valget!

For ett av de viktigste valgene vi tar i livet er å ta utdanning. Dette valget har dere nå tatt. Flere av dere har kommet langt i studiene og har kanskje begynt å orientere dere mot et fremtidig arbeidsmarked.

Allerede i barndommen lærer vi kunsten å ta til oss lærdom. Det er en av de viktigste egenskapene vi har, og evnen til å anvende denne lærdommen har stor innflytelse på hvilket liv vi får.

Jeg husker fortsatt min første studiedag ved Høgskolen i Molde. Den gang var “Distriktshøyskolen” spredt rundt omkring på mange forskjellige lokaler i byen.

Det var nytt, annerledes og spennende. Overgangen fra videregående skole til studier ved en høyskole er stor for mange. Det blir som å starte en ny epoke. For meg var det begynnelsen på et voksent liv hvor livslang læring siden har stått i fokus.

Behovet for faglig påfyll blir ikke mindre med årene. I dag er kunnskap en viktig kilde til inspirasjon, egenutvikling og kreativitet.

Derfor gikk jeg tilbake til BI i fjor og avla eksamen i studiet “Coaching, mentoring og positiv psykologi”. Ikke for morro skyld, men fordi jeg trengte dette påfyllet i forhold til min mentoroppgave i Innovasjon Norge.

Det er et stort privilegium å få lov til å studere. Vi bor i et av verdens rikeste land og vi tar det nesten som en selvfølge. Slik er det dessverre ikke for alle. Dere har muligheten og investerer i egen utvikling og et rikere liv. En rikdom som ingen kan ta fra dere senere i livet.

Jeg skal fortelle noen historier som røper hvor tilfeldig livet kan være. Mitt liv har vekslet mellom flere valg, tenkepauser og vendepunkter.

Men, mest av alt har det handlet om å gripe de mulighetene som byr seg – der og da.

Mitt første viktige valg tok som 18-åring.

Jeg og kom inn på statsvitenskap ved denne Høgskolen. Dengang var jeg fast bestemt på å bli journalist og hadde fått frilans-jobb i Romsdals Budstikke ved siden av. Jeg hadde både studier og drømmejobben i boks.

Jeg trodde bestemt at min fremtid var staket ut.

Slik skulle det ikke bli.

Det ga en god følelse å kjenne at studievalget var riktig, men samtidig var jobben også veldig spennende. Jeg ble dratt i begge retninger og løp nærmest i skyttel mellom studier og kveldsvakter i avisen.

Da første semester var fullført ble studiene satt på en kraftig prøve. Jeg ble kalt inn på kontoret til redaktør Leif Magne Flemmen som kom med følgende tilbud;

“Vi har kjøpt lokalavisen i din hjemkomunne, og jeg vil at du går på jobben som redaktør”.

Jeg var totalt uforberedt.

Jeg var nettopp fyllt 19 år og hadde flere år med studier foran meg.

“Du skal få to dager til å tenke deg om”, sa redaktøren.

Så la han til;

“Og du får ikke lov til å si nei”.

Det gikk som det måtte gå. To dager senere var studiene ved Høgskolen byttet ut med redaktør-stolen i en lokalavis med ca 3000 abonnenter. Jeg skal love deg at den to dager lange tenkepausen var heftig.

Burde jeg ikke fullføre studiene?

Jeg visste veldig godt at en redaktørjobb ikke lot seg kombinere med studier. Denne jobben ville kreve mer enn vanlig innsats.

Jeg kjente også på en redsel. Var jeg flink nok?

Var det godt nok bare å ha en god penn? Kunne jeg lede andre mennesker?

Hadde jeg det nødvendige nettverket? Ville jeg klare å fylle avisen med godt stoff?

Jeg fant raskt ut at disse spørsmålene hadde jeg ikke svaret på.

Jeg kunne gruble til det uendelige.

Det kokte ned til et stort valg; hadde jeg guts til å satse?

Tok jeg jobben ville jeg bli tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

På 80-tallet besto Redaktørforeningen av eldre men. Kvinnelige forbilder var det lite av.

Jeg skjønte at det ikke kom til å bli en vanlig jobb. Snarere en livsstil .

Joda, jeg ble enig med meg selv; jeg kom til å angre resten av livet om jeg ikke sa ja. Derfor ble redaktør-jobben en god nok grunn til å sette studiene på vent. Selv om jeg bare var 19 år og egentlig burde ha studert.

Jeg begynte å skjønne at livet var fullt av tilfeldigheter, litt flaks og slett ikke så fastlagt som man tror.

Som min 11-årige sønn minnet meg om;

“Vi trenger ingen bruksanvisning for å leve et liv”

Han har så rett. Noen ganger må man ta usikre valg.

Jeg gikk inn i redaktørjobben med svært liten arbeidserfaring. Jeg fikk den bratteste lærekurven jeg noen gang har hatt. Alt skulle læres. Avisen skulle legges fullstendig om. Jeg hadde verken rutiner eller livserfaring inne. Det eneste jeg kunne kompensere med var ekstra arbeidstimer og vilje til å lære.

Det ble lange dager på jobb. Jeg lærte at erfarne mennesker gjerne deler av sin kunnskap. Særlig om du viser en ydmyk holdning, er spørrende og viser evne til å ta i bruk den kunnskapen de deler. De dyktigste menneskene jeg kjenner er vitebegjærlige. De lærer noe nytt hele tiden. De stiller spørsmål. De deler sin kunnskap og vil gjerne ha andres råd og veiledning.

Som 19 åring er du ikke skodd for en redaktør-jobb. Jeg hadde eiere som var fullstendig klar over det. De så muligens at jeg var en ung spire som var skrivefør, lærenem og samvittighetsfull. Det var nok det viktigste jeg tok med meg inn i jobben. Jeg er fortsatt stolt av hva vi fikk til i den lille avisen.

Vi møter gjerne to typer mennesker;

Den ene er verdensmesteren som kan alt og som ikke er mottagelig for noen tilbakemeldinger. Disse menneskene gjør sjelden suksess sammen med andre. De begrenser sin egen læring ved å ikke ta til seg korrektiver eller andres synspunkter.

Den andre typen mennesker er de som har en god idé, men som gjerne vil bli enda bedre. De stiller spørsmål, ber om råd og viser takknemlighet for gode innspill og tilbakemeldinger. De kommer langt.

Jeg har hatt gleden av å møte en av norges rikste menn. En stor gründer som nå er investor. Til tross for sin suksess er han fortsatt undrende og stiller mange spørsmål i en samtale. Han henter ut kunnskap, lærer raskt og anvender det i sine virksomheter. Av denne mannen har jeg lært at selv de smarteste er opptatt av å lære. Han gir ikke inntrykk av å vite noe han ikke vet. Han er et levende eksempel på at livet består av livslang læring.

I sommer fikk jeg også treffe igjen redaktøren som ga meg jobben for 27 år siden. Jeg tror ikke han noen gang har skjønt hvor stor betydning denne jobben fikk for min senere karriere og utvikling.

Det er selvfølgelig en fare ved å bli fanget opp i spennende jobber i næringslivet for tidlig i livet. Redaktør-jobben kunne ha avsluttet mine studier for godt. Mange gode journalister er nettopp halvstuderte.

Jeg kom meg tilbake til skolebenken, men først skulle jeg gjennom nok et nytt valg, en ny tenkepause og et nytt stort vendepunkt.

Jeg var 21 år og søkte siviløkonom studiet ved Handelshøyskolen i Bergen, kom inn og sa opp jobben i Molde og flyttet til Bergen.

Nå var det alvor. Jeg skulle få en formell og trygg utdannelse.

Etter en uke i Bergen ombestemte jeg meg. Jeg hadde begynt å tenke, og fant til min store overraskelse ut at dette ville jeg ikke.

Jeg skal love deg at den tenkepausen var ubehagelig. Jeg hadde det ikke spesielt godt, men – det skal jeg ha – jeg var tøff nok til å ta konsekvensen av min feilvurdering og dro hjem til Molde.

Jeg sto uten jobb, men meldte meg opp for å fullføre studiene i mellomfag i statsvitenskap mens jeg jobbet full tid som tekstforfatter.

Og dette er litt typisk meg; jeg har aldri studert uten full jobb ved siden av. Hvis dere kan unngå det – så er det helt sikkert en fordel for studiene. For meg ble det likevel et godt valg.

Etter statsvitenskap var jeg klar for den virkelig store avgjørelsen i mitt liv.

Valget var nøye gjennomtenkt, og skulle bli det største vendepunktet i mitt liv noen gang. Jeg hadde lenge skjønt at jeg hadde en entreprenør innabords, og nå ville denne gründeren veldig gjerne dra igang et eget selskap.

Dessuten hadde jeg oppdaget Internett. Året var 1993.

Mitt møte med Internett kan beskrives som kjærlighet ved første blikk. Nettet var langtfra slik vi kjenner det i dag. Det var en stor tekst-database uten grafikk og bilder. Likevel traff det meg med en voldsom kraft.

Jeg skjønte at en liten revolusjon var på gang. Internett ville forandre det meste. Valget var enkelt; jeg ville jobbe med Internett.

Igjen ble Høyskolen avgjørende for den suksessen som skulle komme. Jeg rekrutterte flere nyutdannede informatikkstudenter og sammen med disse dyktige guttene – det var faktisk bare gutter – dro vi i gang det som skulle bli Norges ledende Internett konsulentselskap.

For å gjøre en lang historie kort; Digital Hverdag ble etter mange fusjoner og flere oppkjøp et børsnotert selskap. I dag heter selskapet Bouvet ASA, er notert på Oslo Børs, omsetter for mer enn 1 milliard kroner og tjente i fjor 105 millioner kroner før skatt.

Hvordan kunne vi lykkes med Digital Hverdag fra Molde?

Selvfølgelig så vi en mulighet før mange andre. Vi var det man kaller en “first mover”, men det var også helt avgjørende at vi kunne hente informatikk-kompetanse fra Høgskolen og at denne studiekompetansen kunne anvendes og utvikles videre kommersielt. Det er alltid gull for næringslivet.

De guttene som var med på å bygge opp Digital Hverdag på midten av 90-tallet sitter alle i ledende posisjoner i dag. Den ene er direktør for VG TV, en annen er teknisk direktør for TV2 Multimedia og en er fagansvarlig for Postens utviklingsteam.

Siden har Høyskolen utdannet mange kompetente studenter som hjelper næringslivet å lykkes. Snart er det deres tur.

I en alder av 30 år var jeg administerende direktør og hadde ansvaret for 130 dyktige konsulenter. Jeg ledet Cell Networks virksomhet i Norge da markedsverdien nådde 9 milliarder svenske kroner på børsen i Stockholm.

Som 18-åring var drømmen å bli journalist i Romsdals Budstikke.

Jeg ble ikke det.

Livet tok vendinger jeg ikke hadde forutsett.

Derfor vil jeg si til dere studenter i dag;

Livet kommer til å by på mange valg, mange tenkepauser og mange vendepunkter – så fremt dere ikke er redde for å gripe muligheter.

Jeg er en halvstudert røver. Det har tatt meg noen år å erkjenne det.

I disse dager vurderer jeg en ny lederstilling. Han som vil ansette meg spør ikke etter vitnemål eller formell utdannelse. Jeg ønskes inn i stillingen på bakgrunn av tidligere resultater, personlige egenskaper, samarbeidsevner og den posisjonen jeg har tatt innenfor IT-bransjen de siste 20 årene.

Jeg har lært mye gjennom å ta utfordringer på strak arm. Jeg har oppsøkt erfarne næringslivsledere og bedt om råd. Slik fikk jeg også dyktige mentorer på min veg. Kompetanseoverføring er like viktig i næringslivet som i en studie-situasjon.

Jeg opptatt av at Norge trenger flere dyktige gründere. Absolutt alle studieretninger her ved Høyskolen kan ledes mot entreprenørskap. Uansett om dere har valgt idrett, IT, juss, logistikk, økonomi, sykepleie eller vernepleie. Studiekompetanse kan brukes til så mangt – også det å starte en egen virksomhet.

Jeg er mentor for flere gründere i regi av Innovasjon Norge. Der møter jeg dyktige og talentfulle unge mennesker. De er alle opptatt av å bli bedre, utvikle seg, fordi de har skjønt at kunnskap er den viktigste formelen for å lykkes.

Dessverre viser det seg at andelen studenter som vil starte egen bedrift blir lavere jo høyere utdannelse studentene tar. Dette kom frem i en undersøkelse som arbeidsorganisasjonen Econa foretok tidligere i år.

Samme undersøkelse viser også at få studenter klarte å beholde gründer-drømmen gjennom studiet.

Jeg synes det er urovekkende at andelen som ønsker å starte egen bedrift blir lavere med økt utdanningslengde. Det burde etter min mening være omvendt.

Skal jeg gi en oppfordring til de ansatte ved Høgskolen i Molde så er det nettopp å legge til rette for entreprenørskap.

Det er viktig å fremme etablererlyst.

Høgskolen i Molde har et bredt studietilbud. Entreprenørskap kan ha utspring fra mange studieprogrammer, selv om det er flest IT-studenter som realiserer drømmen om å starte egen virksomhet.

Gjennom mitt arbeid for Innovasjon Norge møter jeg en positiv gründerkultur.

Norge trenger gründere som har ambisjoner om å utvikle vekstselskaper og selskaper som kan utvikle seg i et internasjonalt marked og i den globale internett-økonomien.

Det ligger fantastiske muligheter for de som kommer opp med gode idéer. Samtidig er det tøft å være gründer i et land med lite tilgjengelig risiko-kapital. Lykkes du, kan oppsiden være større enn alt annet.

Og så en liten betroelse til slutt;

Som dere hørte; jeg ble aldri siviløkonom.

I stedet ble det en eventyrlig reise som gründer. En opptur som skaffet meg et solid fundament i livet.

Likevel går jeg rundt og bærer på et aldri så lite kompleks fordi jeg aldri ble siviløkonom. Jeg har blitt coachet på problemstillingen. Hun stilt meg spørsmålet;

Angret jeg på mine valg?

Nei, jeg gjør ikke det.

Jeg kunne med fordel ha studert mer enn det jeg har gjort. Men, slik ble det ikke – jeg valgte å prioritere annerledes.

Fjorårets studier på BI ga mersmak. Kanskje tar jeg en ny økt neste år?

Det er ingen klisjé –  livet er en livslang læreprosess. Det er aldri for sent å studere eller søke ny kunnskap.

Det bør vi egentlig gjøre hver eneste dag.

Takk for oppmerksomheten alle sammen!

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

 

Hun starter lederjobben med å mobilisere til idédugnad

Traaseth

I september tar Anita Krohn Traaseth over sjefstolen i Innovasjon Norge. Nå vil hun høre dine og mine forslag til endringer av selskapet. Hvordan bør Innovasjon Norge organiseres og hva skal være fokus for selskapet? Hun er kjent for å være både tilgjengelig og lyttende.  Kom igjen norske gründere – dette utspillet fortjener hun gode tilbakemeldinger på!

Her er twitter-meldingen hvor hun oppfordrer alle til å bidra. Responsen lot ikke vente på seg. Forslagene har haglet inn. Når meldingene blir for stikkordspreget i det begrensede Twitter-formatet etterlyser hun hvordan forslagene skal gjennomføres i praksis. Vi skal derfor forsøke å være så konkret som mulig.

bilde-12

Vi er også fullstendig klar over at fremtidige endringer av Innovasjon Norge må forankres politisk, men i skrivende stund ser vi på oppfordringen som en idédugnad. Her er våre topp tre viktigste forslag til endringer. Ta gjerne disse med deg til Norges politiske ledelse.

Først av alt;

1. Fjern disktriktspolitiske hensyn overfor innovative oppstartselskaper

I dag tas det for mange distriktspolitiske hensyn i Innovasjon Norge. Slik bør det ikke være. Norge er et lite land og de fleste innovative nyetableringer skjer ikke i distriktene. De skjer i miljøene rundt de store universitetene og høyskolene.

Vi opplever det som urettferdig at gründere i distriktskommuner får finansiert sine idéer, mens vi som bor i Oslo og utenfor distriktene ofte ikke kommer i betraktning for ordninger som etablererstøtte, lån og garantier. En slik diskriminering hemmer mer enn den fremmer Norge som en innovativ nasjon.

Midler fra Innovasjon Norge må gis i forhold til prosjektets kvalitet og vurderes på forretningsmessige betingelser. Det bør ikke være hovedregelen at statlig støtte til nyskapning og innovasjon gis med geografisk favorisering.

2. Støtt norske bedrifter som kan gå globalt

Vi mener at Innovasjon Norge bør fremme bedrifter som har et potensiale til å satse globalt selv om innovasjonsgraden ikke er unik. I dag er det mange lønnsomme bedrifter som får til svar at innovasjonsgraden er for lav. Finnes det allerede én norsk konkurrent, skal ikke Innovasjon Norge i dag bidra med verken lån eller støtte. Ønsker du å låne penger fra Innovasjon Norge må du vise til innovasjonsgrad,  internasjonal lansering, gjennomføringsevne og vilje. Virksomheten skal ha godt et vekst-potensiale og være lønnsom. I tillegg er det fint om den bidrar til verdiskapning og arbeidsplasser i Norge. Innovasjon Norge gir aldri støtte til drift, de gir heller aldri støtte til direkte markedsføring eller salg av et produkt. Dersom de innvilger gir de aldri mer enn 50 prosent av nødvendig kapital. Resten må være egenkapital eller aksjonærlån. Denne halvdelen må dokumenteres før de gir sitt tilslag. Er du helt i startfasen kan du ende opp med å få avslag fordi virksomheten ikke har en eksisterende kontantstrøm. Det finnes også konkrete eksempler på godt etablerte bedrifter som får nei fordi de er “for store” til å komme i betraktning hos Innovasjon Norge. Ofte er dette bedrifter som står klare for en internasjonal satsning.

Alle bedrifter som har et marked og mulighet til å etablere seg utenfor Norge bør få støtte til sin internasjonale (eller globale) ekspansjon. Norge trenger flere internasjonale aktører, og vi bør spesielt støtte oppstartsbedrifter som kan ta en posisjon innenfor den globale internett-økonomien.

3. Endre finansierings-modellen for oppstartbedrifter

Vi ser mange oppstartsselskaper som trenger drahjelp for å komme i gang. Innovasjon Norge disponerte svimlende 4,5 milliarder over statsbudsjettet i 2012. Dessverre er det ikke mye av dette som finner veien til innovative oppstartbedrifter som i neste runde kunne ha blitt Norges stoltheter. Vi mener at selve finansieringsmodellen bør endres og vi ønsker et sterkere fokus på hvordan statlige midler kan bidra til å hjelpe oppstartsselskaper gjennom den kritiske oppstartsfasen. Hvordan kan Innovasjon Norge bruke all sin kompetanse og virkelig være til hjelp?

Her er et konkret forslag til en ny finansieringsmodell. Hva om Innovasjon Norge sa;

Vi kan bistå med grunnleggende forretningsforståelse, markedsplaner slik at forretningsidéen står seg i forhold til investormarkedet. Deretter tar vi en syretest på alle andre der ute; Skaffer dere investorer, stiller vi med samme andel. Vi vet ikke hvor innovative dere er, men vi er villig til å gi dere en etablererstøtte lik den aksjekapitalen dere stiller. Har dere skaffet til veie 500.000 kroner, så stiller Innovasjon Norge med tilsvarende slik at aksjekapitalen økes til 1 million. I tillegg dobler vi innsatsen dere legger ned i gratisarbeid de to første årene (for det er faktisk det mange gründere gjør). For å gjøre det enkelt kan vi si at ett årsverk er verdt 500.000 kroner – så om dere jobber i to år uten lønn – og dere er 2 gründere – så stiller Innovasjon Norge med 2 millioner kroner i egenkapital. Da har selskapet 3 millioner i aksjekapital (5 millioner inklusiv egeninnsats).

Gründerne har stilt med 2,5 millioner i sparepenger og arbeidsinnsats. Innovasjon Norge har stilt opp med 2,5 millioner i rene penger. (0,5 mill i egenkapital og 2 millioner i etablererstøtte). Connect Norge kommer på banen, finner en mentor som kan følge opp gründerne og selskapet med rådgivning eller styreleder posisjon. Dette inngår som en del av Innovasjon Norges finansieringsmodell. Problemet i dag er at mentorer og ønskede styrekandidater nærmest stiller opp på frivillig basis, og engasjementet blir ofte deretter. Connect Norge har et stort nettverk av ressurspersoner som burde trekkes mer aktivt inn i en oppstartsfase. Alle som selv har vært unge og uerfarne gründere vet hvor viktig kompetanseoverføring og deling av kunnskap er.

Deretter hjelper Innovasjon Norge gründerne med å finne andre investorer til selskapet. Jeg lover deg, med 5 millioner kroner i startkapital ”merket godt prosjekt” vil det finnes private investorer som er villig til å investere ytterligere 5 millioner med et lånetilsagn fra Innovasjon Norge. Stiller investorene, stiller Innovasjon Norge med 5 ganger beløpet i form av lån. Lånet gis med 5 års rente og avdragsfrihet. Med andre ord; får dere investorer til å investere 5 millioner i prosjektet låner vi dere 25 millioner kroner. Og siden gründerne er så sikre på at de vil lykkes, så kan de stille sikkerhet for halvparten av lånebeløpet.

Dermed har prosjektet 45 millioner kroner. Aksjonærfordelingen er gjenstand for forhandlinger. Aksjonærene brenner for prosjektet og har garantert stemplet det innovativt med den store riskikoen de tar.

Egeninnsats, egne sparepenger, venner og venners investering – og alle aksjonærenes garanti for lånet (med 50 % rabatt) fra Innovasjon Norge. Innovativt? Ja. Blir noen med på dette? Ja. Vi gjør det. Kan ordningen misbrukes? Ja, som de fleste offentlige ordninger kan den sikkert det. Men, det er ikke det som kjennetegner hardarbeidende gründere.

Tenk om Anita Krohn Traaseth kunne snu opp ned på modellen for finansiering av gründer-bedrifter i Innovasjon Norge? Alt for mye tankekraft hos gründere går med til å holde hodet over vannet rent økonomisk. Slik skapes ikke innovasjon!

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg?  Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Jan Sollid Storehaug: Serie-gründer. Har selv startet eller deltatt i oppstarten av en rekke IT-selskaper. UNIC, RiksNett, Digital Hverdag, Active24, Dot GLOBAL og Cloudnames AS. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og CEO for Cloudnames AS og medgründer i Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for virksomheter med digital forståelse. Etablerte i 1984 UNIC-Gruppen AS som var Norges raskest voksende bedrift på 80-tallet.

Har du en smidigere tilnærming til innovasjon enn konkurrentene?

digitalt hver dag

shutterstock_133989746

Er digitalisering en trussel eller en mulighet for din virksomhet? Å kjøre karusell påvirker kroppen vår. Etter hvert som farten og spenningen øker, jo større er sjansen for at hodet ikke henger med. Noen synes karuseller er gøy, mens andre får vondt i magen. 

De fleste karuseller stopper, men det gjør ikke den digitale utviklingen. Den pisker opp forstyrrelser i alle bransjer og industrier, og etterhvert vil selv den mest etablerte virksomheten kjenne at gulvet gynger. Oppleves endringstakten truende, vil det lett ta fra deg nattesøvnen. Har du kontroll, og taket på utfordringene – vil det gi deg og virksomheten misunnelsesverdige konkurransefortrinn.

I min jobb som digital rådgiver snakker jeg med ledere innenfor mange ulike bransjer. Alle er opptatt av digitale muligheter og digitale utfordringer. Jeg opplever at det er store variasjoner i hvordan digitale forstyrrelser virker inn mot organisasjoners smidighet og tankekraft. Mange virksomheter står midt oppe i store…

Vis opprinnelig innlegg 662 ord igjen

Blir barn smartere av å leke med teknologiske duppeditter?

shutterstock_103779728

Barn som tilbringer lite tid ute og mye tid foran nettbrettet har mer enn dobbelt så høy risiko for å bli nærsynte, skrev VG+ i gårsdagens utgave. Er det grunn til å bli bekymret? For mange barn er smarttelefoner og nettbrett en viktig læringsplattform og et uunværlig leketøy.

Vi har fem barn i aldern 4-15 år som alle bruker nettbrett og mobil hyppig gjennom dagen. Så lenge barna fortsatt synes det er mer gøy å hoppe fra bryggekanten og kjøre båt i Bølingshavn så har sommeren forløpt uten altfor rigide avtaler om når det passer å bruke duppedittene.

Barna har dessuten en mamma og en pappa som begge jobber med Internett-teknologi. Takket være smarttelefoner, nettbrett, iMac og hele app-biblioteket kan vi tilbringe en lang sommer på småbruket på Hvaler og samtidig jobbe effektivt. Heldigvis for oss leverer Telenor nå 4G i Bølingshavn og vi kan skype med utviklere og leverandører i utlandet uten å tenke på dårlig nett og høye kostnader.

Hvor tidlig skal barna få starte å utforske nettbrett? Våre barn har startet allerede i 3-års alderen. Noen mener det er altfor tidlig. I dag har vi en 4-åring som håndterer sin egen iPad med den største selvfølgelighet. Han har lært seg kodene til de fleste smarttelefoner og nettbrett i familien. Hans eldre søsken skifter koder nesten daglig, men det er utrolig hva han får med seg. Lese kan han ikke, men han har en fotografisk hukommelse som hjelper ham til å navigere riktig i de aller fleste apper. Han kommer og spør om vi kan søke for ham på YouTube, ellers er han helt selvgående. Netflix, TV2 Sumo (Elias-filmene) og spill-appene er så intuitivt laget at en 4-åring har ingen problemer med å betjene dem.

Deretter kommer 8-åringen. Hun er allerede en aktiv Instagram, Snapchat og WhatsUp bruker. Hun er nok tidlig ute, og kommuniserer stort sett med vennene til sin 11 år gamle søster. Hun skriver tekstmeldinger, sender bilder, fotograferer, spiller, bruker et utall foto og video-apper og produserer bilde-collager og effektfulle musikkvideo-filmer. På begynnelsen av sommeren introduserte hun meg for en ny app – Videofyme. Sammen med de to 11-åringene var hun i gang med å videofilme, redigere og dele snuttene med andre venner i Oslo. Barna elsker apper hvor de kan manipulere med fantastiske filter, som er lette å redigere og hvor de kan legge til musikk. Deretter blir de delt. Vi er enig om at bilder og videoer kun skal deles på en privat brukerkonto på Instagram. Så langt er det akseptert.

Videofyme ble en liten overraskelse for en ellers IT-interessert mamma. Rett og slett en app som 8-åringen og 11-åringene hadde fanget opp før meg. Det ble en påminnelse om at barna har sin egen sosiale medieverden som vi voksne ikke bestandig er i stand til å følge. Jeg innrømmer gjerne at jeg gikk rett til Appstore og lastet den ned. Jeg brukte min Facebook-pålogging og fikk se at jeg slett ikke var en sinke. Tvert i mot, det var barna og deres venner som var raske til å peile den inn.  Av mine 1100 Facebook-venner var det bare 4 stykker som hadde lastet ned Videofyme og fortsatt er det bare Trine Grung –  av mine 760 Twitter-følgere –  som har lastet den ned. Hun jobber tilgjengjeld med kurs i sosiale medier.

Video og foto er de mest populære appene og disse appellerer sterkt til kreative talenter. Barna fikk hver sin iMovie app ved sommerferiens start. På en av regnværsdagene denne uken fikk de følgende oppgave. De kunne konkurrere i tre ulike kategorier 1) Beste skrekkfilm, 2) Beste historie og 3) Morsomste film. De fikk tre timer på seg til å lage en video og premien var 50 kroner for hver kategori. De gikk helhjertet inn for oppgaven og de tre deltagerne vant selvfølelig hver sin klasse. For å gi en liten pekepinn på hva en 11-åring er i stand til å produsere med en iPhone i hånden skal dere få se Ferdinands bidrag i klassen beste skrekkfilm:

Vi fikk oss en aldri så liten overraskelse. Hele denne filmen er laget ved hjelp av appen iMovie. Med dette verktøyet har en kreativ 11-åring laget en dreiebok og et ferdig resultat som mamma kommer til å ta godt vare på.

Hjemme hos oss er ikke teknologi ”fy-fy” overfor barna. For våre barn er internett og anvendelse av teknologi en kilde til kreativitet, utvikling og stor mestring. 8-åringen lærte addisjon og substraksjon via Cappelen Damms Regnemester lenge før hun startet i 1. klassse, 4-åringen lærer alfabetet og 11-åringene løser ligninger ved hjelp av Dragon Box. Barna tegner, maler, lager filmer, tar bilder, lager postkort, de spiller Minecraft  (en form for digital lego) hvor de både programmerer, 3D-modellerer og setter opp servere. 4-åringen spiller det på sin måte og han var ikke gamle gutten da han fortvilet gikk seg vill i en verden bygget av blokker og ved et uhell satte fyr på et av husene. Minecraft fascinerer og barna kan spille mot hverandre online. Den tette koblingen til YouTube gjør spillet ekstra populært.

Veldig mange av barnas apper er koblet opp mot sosiale medier. Hos oss er det bare 15-åringen som bruker Facebook. 11-åringene er for unge, men de får lov til å bruke Instagram som har bIitt veldig populært i denne aldersgruppen. For tenåringene har meldings-appene tatt over mye av funksjonen til e-mail. Alle meldinger sendes gjennom sosiale medier og samtaler skjer over Skype.

Jeg følger med på barnas Internett-bruk og jeg blir imponert over hvordan deres spill og app-forståelse kan utvikle seg allerede fra 3-års alderen og oppover. Det er en utfordring å veilede de inn mot applikasjoner som fremmer læring, kreativitet og utvikling. Når jeg ser Ferdinands video-produksjon tenker jeg allikevel; jeg kan leve med at barna bruker (mye) tid på visuell historiefortelling. Dette er ferdigheter som vil påvirke hans kreativitet også på skolen. Jeg velger å gi ham relativt frie tøyler til å være skapende – så holder jeg heller et våkent øye med de sosiale mediene og hva som faktisk publiseres.

Jeg vokste opp uten mobil og nettbrett. En ganske så annerledes barndom enn den jeg selv er med på å gi mine barn.

Hva tror du? Bidrar teknologien til at barna blir smartere og mer kreative? Eller som førsteamanuensis Helle K. Falkenberg ved Institutt for optometri og synsvitenskap ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold frykter; barna blir nærsynte fordi de får for lite tid ute?

Hva gjør du for at dine barn skal få et sunt forhold til både teknologi og utelek?

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg?  Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

De dyrebare arbeidstimene når barna sover

shutterstock_145959071-2

Hvorfor er min effektivitet og kreativitet best når barna sover? For meg har disse dyrebare og knappe timene blitt en ettertraktet alenetid hvor jeg kan stenge alt ute og jobbe helt uforstyrret.

Dere vil kanskje tro at dette er en ”mamma-greie”, men det er det ikke. Slik har jeg alltid jobbet. Jeg skriver best tidlig på dagen og sent på kvelden. I tenårene var det skolestilene som ble til i disse sene og rolige timene. I dag er det blogginnlegg, foredrag og rapporter. Dagtid går med til helt andre gjøremål.

Noen dager venter jeg med lengsel på kveldstimene og at roen skal senke seg i et aktivt hjem. Ingen avbrytelser, ingen telefoner – bare forstyrret av hyggelig aktivitet på sosiale medier. Jeg setter meg på et godt sted og tar med en sterk kopp kaffe. Så skriver jeg. I kveld starter jeg kveldstimene med dette blogginnlegget. Er jeg heldig, og ikke altfor sliten kan jeg finne en flyt som jeg bare kan drømme om tidligere på dagen.

Dette er siste sommeferie-uken med fem barn i alderen 4-15 år på småbruket på Hvaler. I sommer har vi sjonglert mellom jobb og ferie hver eneste dag. I perioder har vi utvidet dagen med produktive timer før barna har våknet og fortsatt noen timer etter at barna har sovnet. For meg gir dette omtrent samme energi som en liten joggetur eller et friskt morgenbad.

Neste uke normaliseres arbeidsdagen og vi vender tilbake til Oslo-livets rutiner. Da blir kveldstimene enda viktigere. I sommer har jeg delt kveldstimene med min mann. Og ja – helt riktig – jeg utsetter en del arbeid til timene etter at barna har sovnet. I min livssituasjon er disse timene nødvendig for å få kabalen til å gå opp. Tidsklemma vil vi helst ikke ha på besøk. Jeg aksepterer heller at dagen blir lang og at jobb og fritid sklir over i hverandre.

Jeg har alltid jobbet best under press. Noen ganger må jeg oppleve press for å få tingene unna. I tenårene ble stiloppgavene alltid skrevet på sen kveld med 80-tallets popstjerner på kassettspilleren. Også den gang opplevde jeg en tilstand av flyt som ga meg arbeidsro, kreativitet og effektivitet. Av og til blir jeg forbauset over hvilken positiv effekt tidspress og stramme deadlines har på produktiviteten. Tilstanden kan være både intens og krevende, og jeg hadde hadde umulig klart en slik tilstand gjennom en hel dag.

Det er en drømmesituasjon å være i flyt og jeg vet at den gjelder bare for en tidsbegrenset periode. Skulle vi jobbet under tidspress hele dagen (mange gjør faktisk det) øker det sjansen for å bli utbrent. Utbrent-spøkelset har tittet inn døren hos meg også da jeg var yngre, barnløs og mer urutinert. Det var lett å brenne lyset i begge ender. I yngre dager var det også vanskeligere å finne ro på kveldstid. Listen over alt som skulle gjøres var lang som et vondt år, og det var hele tiden de mest prekære sakene som ble tatt. Følelsen av å ha hodet over vannet var nesten aldri der. Med alderen har jeg blitt flinkere til å si nei, vurdere de tilbud som kommer og stille krav (fantastisk følelse som vokser etter at du fyller 40). Gode rutiner og bedre selvdisiplin har gitt meg en bedre balanse.

Vi har alle ulike behov. Jeg har det alltid best når det er en positiv og spennende travelhet rundt meg og jeg får energi av dyktige og effektive mennesker som får ting til å skje. Høyt tempo gir meg et kick som sparker i gang både effektivitet og kreativitet. Tenk deg en situasjon hvor du går på jobb og tvinner tommeltotter –  det er vel til syvende og sist mer frustrerende enn å ha det travelt?

Så var det det den vanskelige balansen. Når er det passe hektisk? Når tipper det over og den ubehagelige tidsklemma sniker seg inn? Det er ikke gitt å finne balansen til enhver tid. Faktisk er det ganske så vanskelig. Jeg har akseptert mine kveldstimer. Jeg har akseptert en livssituasjon der jobb og fritid krysser hverandre. Det gir meg den beste følelsen av å være noenlunde ajour.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg?  Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Norske idéer – made in other countries

bilde

(NB! Les oppdatert artikkel på nye nettsider her)

De siste 20 årene har høyteknologi vært et fyndord i Norge. Er det ikke da naturlig å favorisere selskaper med kompetanse og vilje til å satse? I denne kommentaren skal du få en usminket fremstilling over hvordan et norsk IT-selskap blir til. Den norske gründeren sitter med idéen, men har ikke penger til å realisere den i Norge. De teknologiske plattformene blir produsert i land der timeprisen bare er en brøkdel av det norske kostnadsnivået.

Dermed blir de fleste norske IT-satsninger merket “made in Polen” eller “made in India”. Cloudnames er en norsk satsning som snart er på lufta. Vi har fått oppmerksomhet fra en av de største aktørene i verden. Vi er såpass innovative at vi blir fulgt som “first mover” og vår teknologiske plattform er enestående i forhold til hvordan våre konkurrenter løser samme utfordring. Vi skal angripe et modent marked med tøff konkurranse og mange aktører. Vi gjør det annerledes enn de andre. Vi kommer på lufta om kort tid, men er selvsagt sørgelig underfinansiert, fordi vi er mange som kjemper om den lille risikokapitalen som finnes i Norge.

Cloudnames har en brillijant idé, god akkumulert kompetanse og kompetente aksjonærer på plass. Så hva gjør vi? Ansetter vi medarbeidere fra det norske IT-miljøet? Vi kan drømme om det, men det er ikke mulig. En liten oppstartbedrift som Cloudnames hadde ikke hatt nubbesjangs om den skulle ansette medarbeidere med norsk lønnsnivå. Fast ansettelse? Pensjonsordning? Overtid? Firmabil? 5 ukers ferie? Ovale helger?

Som en liten tankevekker snakket jeg med en av våre største konkurrenter på support for noen uker siden. Selskapet er amerikansk og er nylig lansert i Norge med norske websider. Jeg ringte support for å ta en aldri så liten konkurransesjekk. Han satt i Belfast, Irland og snakket flytende norsk (utflyttet nordmann.) Han kunne fortelle at hans årslønn var ca 160.000 NOK. En IT-kyndig person med tilsvarende kompetanse ville raskt ha kostet 450.000 NOK eller mer i Norge. Konkurrenten fremstår som norsk i Norge, uten en eneste ansatt i Norge. De opererer fra Irland og betjener det europeiske markedet derfra, riktignok med to nordmenn fra Norge, men med irsk lønnsnivå.

Skulle vi ha leid et norsk selskap til å designe front-end på våre web-sider? Vi hadde et møte med et norsk webdesign byrå hvor vi ønsket et estimat på versjon 1.0. Prisen var ca 1 – 1,5 million kroner. Designe logo? Timelønn for en norsk junior fra 5-600 til 1500 kroner timen (selvsagt uten mva). Siden Cloudnames ikke har utgående mva ennå (og det har vi fint lite av internasjonalt), er timesatsene automatisk pluss 25 % om vi skal kjøpe inn tjenestene i Norge. En programmerer? Timeprisen starter på 1.200 NOK pr time (før mva) og oppover.

Slik kunne vi ha fortsatt. Finnes kompetansen i Norge? Ingen tvil. Koster den for mye? Sannsynligvis ikke, men er den tilgjengelig for små oppstartvirksomheter med gode idéer? No Way in Norway!

Jeg kjenner nesten ikke et eneste norsk IT-selskap som ikke har utviklingsavdelingen sin i Bulgaria, Polen, India eller i andre lavkost land. Det kan høres kostnadseffektivt og bra ut, men de som har prøvd vet at det kan være store kulturelle og språklige barrierer. Selv om timeprisen er lav, må du ta høyde for barrierene når du sammenligner med kjøp av tilsvarende tjenester i Norge. Selv om det er kostnadseffektivt er det også tidkrevende å følge opp prosjekter som løses virtuelt med medarbeidere i mange forskjellige land.

Så langt har vi bare gode erfaringer. Vi betaler nok “for mye” sammenlignet med en supereffektiv konkurrent med bedre erfaring. Men, det hadde ikke vært mulig å kjøre denne start-up-en med de samme økonomiske rammene i Norge. Cloudnames betaler 18 euro i timen for en web-designer med solide referanser bak seg. En web-utvikler med tilsvarende referanser koster 23 euro pr time. De styres av en prosjektleder i samme selskap og sitter alle i Hvite-Russland. Prosjektlederen behersker alle verktøyene vi benytter og leverer som bestilt. Vår jobb er å planlegge ressursene – alt fra 20 prosent til full tid pr uke. Reiser konsulentene på ferie eller blir syke, tar en kollega over. For en erfaren programmerer og prosjektleder (med kunnskap om Cloudnames bransje) betaler jeg 50 euro pr time. Det er dyrt sammenlignet med mange andre land, men like kompetent som hvilket som helst norsk miljø. Her opplever vi ingen kulturelle utfordringer av betydning. Hvor sitter de? I Serbia. Istedet for å ansette teknikere i en driftsavdeling leier vi inn ressurser fra et nederlandsk selskap. De er eksperter på sitt felt, og vi kan enkelt øke ressurstilgangen i takt med behovet. Cloudnames kostnad pr måned er ca 15.000 NOK. Vi kunne ikke ha ansatt én kvalifisert tekniker på halv tid for dette beløpet i Norge.

I sommer hadde vi behov for å hyre inn en høyt kvalifisert Chief Marketing Officer (CMO). Vedkommende måtte ha både internasjonal erfaring, bransje- og fagkunnskap. Dermed måtte vi akseptere motsatt pris-øvelse. Kanskje ville en slik ressurs vært rimeligere i Oslo enn London, men med 20 års erfaring fra hosting-bransjen så vi ikke akkurat hvilket miljø vi skulle henvende oss til. Å ansette en CMO på fulltid ville vi uansett ikke hatt råd til, så løsningen ble å kjøpe dagsverk fra en dyktig innleid CMO. Hun er suverent dyrest av alle våre virtuelle medarbeidere. Hun sitter i UK og vi betaler henne ca 5.000 pr dag etter å ha forhandlet oss frem til en god pris som start-up. Hun har ingen ferie, pensjonsordninger, firmabil eller andre dyre frynsegoder.

IT-infrastruktur? Cloudnames eier ikke mer enn de datamaskinene vi selv jobber på. Alle IT-ressursser kjøpes inn etter forbruk hos en virtuell serverpark med all tilgjengelig infrastruktur hos Amazon i USA. Vi betaler etter forbruk som om det var en strømregning. Alt er selvfølgelig skybasert.

Slik står Cloudnames rustet til å møte konkurransen fra internasjonale aktører. Vi har flyttet hovedkontoret til Risør hvor vår Chief Technology Officer (CTO) er bosatt, og vi planlegger å ansette én, kanskje to til i Norge om ikke lenge. Begge fra Risør. Tilfeldigvis er det der kompetansebehovet vårt dekkes. Hadde Cloudnames blitt registrert i Oslo hadde vi ikke hatt mulighet til å søke Innovasjon Norge om støtte. Risør er en distriktskommune, der har vi iallefall en sjanse.

Vi er for tiden 1,5 ansatt i Norge, mens jeg har 15 medarbeidere engasjert fra 20 prosent til 150 prosent stilling – et behov som kan justeres fra uke til uke. Den første mottagelsen i vårt internasjonale test-marked vil indikere om vi kan gå til investorer og hente midler til en fullskala internasjonal satsning.

I september har vi behov for ytterligere finansiering fra miljøer som Innovasjon Norge og eller andre investorer som er villig til å satse i en tidlig fase. Lykkes vi kan vi skape et nytt norsk IT-selskap på stjernehimmelen. Kanskje vil vi også ha råd til å ansette de mest kompetente menneskene? Eller blir Cloudnames et stjerneskudd som fanges opp tidlig og selges til en internasjonal aktør før vi rekker å sette spor?

Som IT-gründer tenker jeg på finansiering hver eneste dag. Fra jeg står opp til jeg legger meg. Jeg tenker på hvordan innhentet kapital skal disponeres på best mulig måte. Jeg tenker at de pengene jeg har på konto skal dekke ferdigstillelse av den teknologiske plattformen – både back-end og front-end. Jeg motiveres av at vi har vekket interesse hos et av de største selskapene i verden. Det betyr at vi ikke er helt på ville veier. Så tenker jeg; det er synd at høyteknologi bare er et fyndord i Norge. Tenk om norske idéer kunne utvikles slik amerikanske idéer tas videre? Da hadde Norge vært et høyteknologisk land med store lokomotiver som satte spor i informasjonsteknologiens tidsalder.

Det er Norges valg. Vi har gründerne som tør å ta risiko. Jeg er fullt klar over at alle idéer ikke har livets rett, men de risikovillige gründerne møter ikke de risikovillige investorene. Derfor sklir mange gode idéer bare så vidt over hoppkanten. De finansieres med knappe lommepenger, og vi sitter og ser at samme amerikanske idéer finansieres med risikokapital og blir stjerneskudd.

Vi venter fortsatt spent på konkrete tiltak som skal bidra til at Norge får frem flere høyteknologiske stjerneskudd. Idéene trenger kapital. Det er en god start.

Om forfatteren Jan Sollid Storehaug: Med 35 års erfaring som leder av innovative norske og internasjonale selskaper elsker jeg å holde foredrag om digitalisering og teknologier som forandrer din hverdag og jobb. Jeg tar oppdrag som mentor og kan bestilles til foredrag eller som konferansier på store og små arrangementer. Les mer om foredrag av Jan Sollid Storehaug  eller ta gjerne kontakt på 97512077 eller e-post jan@storehaug.no