Kodak-film, CD-rom, faks og kart er borte. Hva tar digitaliseringen neste gang?

bildeTyve år med internett og stadig økende digitalisering har fjernet en rekke produkter fra markedet. Digitaliseringen er som et rovdyr, hele tiden på jakt etter nye byttedyr. Som de svakeste dyrene, går de svakeste produktene først. Akkurat som på savannen er det en kamp om liv og død.

Min første introduksjon til internett står forsatt som mitt livs største aha-opplevelse.  Det var høsten 1993, og nettet var  bare en kjedelig tekst-database. Ingen grafikk, logoer eller bilder. Likevel fikk jeg full tenning,. Da nettleseren (Netscape) kom noen måneder senere – var jeg fullstendig solgt.

Frem til 1993 hadde jeg jobbet som avisredaktør og tekstforfatter. Stort sett alt jeg skrev ble trykket på papir. Så kom internett. Noen håpet det var en flopp. Jeg ble en svoren Internett-tilhenger og mente at verden kom til å digitaliseres –  bits for bits. Men hva var Internett? Bare et fåtall aviser skrev om Internett på den tiden. Det var før nettavisenes tid,  før bedriftene kom på nett og nesten ingen jeg kjente  hadde en epost adresse. Så hva kunne det brukes til?

Jeg husker jeg klippet ut alle små notiser om internett og stappet dem opp i en magasinholder på kontoret. Det var ikke mange artiklene. Det var heller ikke noe sted å ”google” etter mer informasjon. Det skulle gå enda 4-5 år før Googles søkemotor ble lansert.

Likevel var jeg skråsikker på at dette var fremtiden. I begynnelsen møtte jeg mye skepsis. Kreativitet kunne ikke skapes med en mus i hånden, ble jeg fortalt. Tusj var redskapet for kreativitet. I dag er reklamefaget forlengst digitalisert.

Digitaliseringen har påvirket alle bransjer. Noen bransjer forsvant helt. Mange produkter har blitt helt borte. Her er liten nostalgisk liste over produkter som ikke lenger etterspørres. Noen er helt borte etter at digitaliseringen tok fart på midten av 90-tallet. Savner du noen av disse?

TELEFONKATALOGEN Mine foreldre sto lenge på venteliste for å få tildelt et telefonnummer på midten av 70-tallet. Når Televerket endelig var klar ville ikke min mor ha den kjedelige grå telefonen, hun valgte et apparat med skarp orange farge. Jeg og mine søsken var veldig stolte, fordi vår telefon var annerledes. Vi fikk også en murstein av en telefonkatalog. Den lærte meg å bli en kløpper i alfabetet. Det var mye godt lesestoff i telefonkatalogen. I 2000 ble telefonkatalogen lansert på internett. I 2009 var det det ubønnhørlig slutt for telefonkatalogen som papirprodukt.

CD-ROM På 80-tallet fikk vi CD-en. Den ble utviklet av Sony og Phillips og ble opprinnelig laget for digital lyd, men ble også brukt som et medium for datalagring. Da vi startet Digital Hverdag i 1993 var det mange som mente at CD-rom representerte fremtiden. I dag selges nye datamaskiner uten DVD-spiller.

HÅNDHOLDTE PDA (personal digital assistent) I 1997 ble jeg den lykkelige eier av en PDA. Den første var typen Palm Pilot. Dagens smart-telefoner er en videreføring av disse første håndholdte enhetene. I dag er kamera, videokamera, nettlesere og spill viktigst, mens palm pilot hadde kalender, kalkulator og notatblokk som sine viktigste funksjoner. For ikke å glemme pekepennen. Pennen gjorde duppedingsen ekstra kul.

FILMRULLER Et av mine største teknologi-minner fra barndommen er den lille gule filmesken med rød Kodak-logo. Filmrullen var et ikon i nesten hundre år. Kodak har siden blitt et lærebok eksempel på hvordan man tar sitt eget liv. Da den digitale revolusjonen startet på midten av 90-tallet ble behovet for film nærmest borte over natten. Kodak valgte en strategi der de beskyttet filmrullen fremfor å satse på digitale kamera. Selskapet brukte for lang tid til å finne sin plass i den digitale verden og i 2012 ble Kodak slått konkurs. Siden den gang er det få av oss som har opplevd et ”Kodak Moment”.

VEIKART og SJØKART Jeg har mange minner fra barndommen hvor mamma sitter og leser kart, mens pappa kjører. Mamma var den perfekte kartleser. Mine barn har bare et forhold til hjemmelagde sjørøverkart. De er født inn i GPS-tidsalderen. Min sønn geo-catcher og bruker iPhonen til å lete seg frem i by og land. Om bord i båten er sjøkartene erstattet av kartplottere og iPad. Redningsselskapet tilbyr en app som gir deg nøyaktig posisjon på sjøen. I bilen er ”mamma” erstattet av en nøyaktig GPS som loser deg trygt og sikkert frem. Enhver smart-telefon har innebygd GPS. Du ser ingen turister i gatene lenger med kart-mappen i hånda.

FASTTELEFON Jeg husker ikke når vi kvittet oss med fastelefonen, men det er mange år siden. Den levde på overtid en god stund. Mange bedrifter bruker fasttelefon som sin hovedløsning. For Telenor har dette blitt lite lønnsomt. De tredoblet nettopp prisene og håper dette grepet skal føre bedriftene går over til mobile løsninger.

BETALINGSTELEFON Vi så dem overalt på sentrale steder. Over hele landet. Offentlige betalingstelefoner var en samfunnspålagt tjenesten. Jeg vokste opp med de røde telefonkioskene. På mitt hjemsted var det en feil på automaten som gjorde at vi kunne ringe gratis med lokale tellerskritt etter kl 17:00. Gjett om vi benyttet oss av tilbudet. Det var mange gutter i klassen som fikk telefon. Etter at mobiltelefonene kom har behovet for betalingstelefoner blitt mindre og mindre. I dag har vi 100 røde telefon-kiosker igjen rundt om i Norge. Disse er vernet.

VIDEOSPILLEREN Videospilleren var min generasjons store «må-ha-teknologi». Eide du ikke en selv kunne du leie både videospiller og videokassetter på den lokale bensinstasjonen eller i egne video-utleie-sjapper. Nå er videospilleren borte. Det samme er video-utleierne rundt omkring. I dag leies og betales filmer over nettet. Dermed slipper du også å betale straffegebyr for sene tilbakeleveringer.

FAX MASKINENE Jeg er gammel nok til å huske at vi hadde telex-maskin i Romsdals Budstikke på slutten av 80-tallet. Deretter kom faks-maskinen. Den var uunværlig for effektive bedrifter. I dag kan du fortsatt få kjøpt faks-funksjonalitet innebygget i en kombinert print, skann, kopi og faks. E-post og digitale signaturer har tatt vekk behovet for faksmaskiner.

LEKSIKON Da jeg var liten sto ”Store norske leksikon” i bokhylla hjemme. Jeg elsket leksikon, synonymordboka og fremmedordboka. De fleste leksikon er nå utdatert, lagt på loftet eller gitt til loppemarkeder. Barna forholder seg til Google og Wikipedia. Det nærmeste de kommer min barndoms leksikon er gratis-tjenesten Store norske Leksikon på nett. Internett ble dødsdommen for de store og kostbare leksikon-produksjonene på papir.

FLOPPY DISK (disketter) De første datamaskinene hadde ikke særlig lagringsplass, og da jeg startet som tekstforfatter i reklamebransjen på slutten av 80-tallet lagret jeg alle tekstene på disketter og floppy-disker. Tungvint, men slik var det. Deretter kom CD-rom og så kom minnepinnene (USB). I dag er trenden at vi lagrer bilder, musikk og tekst i nettskyen. Der er det ubegrenset plass og problemet med hardisker som kræsjer og ”alt ble borte” – det er en saga blott.

Savner jeg noen av disse produktene? For å være ærlig – nei. Dyrerikets lov gjelder. De svakeste produktene må bøte med livet. Digitaliseringen er som et rovdyr på jakt, men «oppryddingen» gjør samtidig hverdagen mer effektiv og brukervennlig. Mange verktøy erstattes med mobile applikasjoner. Du kan sjekke blodtrykket, du kan vatre opp et byggeprosjekt og du kan scanne dokumenter – alt med en liten, ofte gratis app. Det er i hele tatt svært lite nettet ikke kan hjelpe deg med.

Hva tror du? Har vi papiraviser om 5 år? Hva med bøker? Papirsedler? Mynter? Hvilke andre produkter forsvinner innen de neste 5 årene?

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg?  Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse for å lese flere artikler: digitalhverdag.wordpress.com

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

5 thoughts on “Kodak-film, CD-rom, faks og kart er borte. Hva tar digitaliseringen neste gang?

  1. Mye nostalgi her, Bente. Jeg var også veldig tidlig overbevist om at nettet og digitalisering var framtida, og jeg skrev en artikkel om samme tema for 10 år siden.Det som likevel har overrasket meg, er hvor store konsekvensene har blitt i mange bransjer og at tempoet har vært så forskjellig. Fotobransjen ble jo endret på få år, mens det vokste opp en hel generasjon unge som bare lyttet til piratkopiert musikk før musikkbransjen klarte å komme opp med gode løsninger. Papiraviser ser ut til å være en så inngrodd vane at det bokstavelig talt er et generasjonsskifte som må til før de forsvinner helt.

    En ting som finnes i papiravisene og som jeg ennå ikke har sett en god digital variant av, er dødsannonser. Dødsfall kunngjøres gjerne på Facebook nå, men jeg er ikke komfortabel med det som en langsiktig løsning. Noen som har en idé, eller som har sett en løsning de har tro på?

    Lik

    • Hei, Takk for hyggelig kommentar. Redningsselskapets App kom oss til unsetning i fjor – nyttig og veldig bra anvendelse av teknologi 🙂

      Mvh
      Bente

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s