Norske idéer – made in other countries

bilde

De siste 20 årene har høyteknologi vært et fyndord i Norge. Er det ikke da naturlig å favorisere selskaper med kompetanse og vilje til å satse? I denne kommentaren skal du få en usminket fremstilling over hvordan et norsk IT-selskap blir til. Den norske gründeren sitter med idéen, men har ikke penger til å realisere den i Norge. De teknologiske plattformene blir produsert i land der timeprisen bare er en brøkdel av det norske kostnadsnivået.

Dermed blir de fleste norske IT-satsninger merket “made in Polen” eller “made in India”. Cloudnames er en norsk satsning som snart er på lufta. Vi har fått oppmerksomhet fra en av de største aktørene i verden. Vi er såpass innovative at vi blir fulgt som “first mover” og vår teknologiske plattform er enestående i forhold til hvordan våre konkurrenter løser samme utfordring. Vi skal angripe et modent marked med tøff konkurranse og mange aktører. Vi gjør det annerledes enn de andre. Vi kommer på lufta om kort tid, men er selvsagt sørgelig underfinansiert, fordi vi er mange som kjemper om den lille risikokapitalen som finnes i Norge.

Cloudnames har en brillijant idé, god akkumulert kompetanse og kompetente aksjonærer på plass. Så hva gjør vi? Ansetter vi medarbeidere fra det norske IT-miljøet? Vi kan drømme om det, men det er ikke mulig. En liten oppstartbedrift som Cloudnames hadde ikke hatt nubbesjangs om den skulle ansette medarbeidere med norsk lønnsnivå. Fast ansettelse? Pensjonsordning? Overtid? Firmabil? 5 ukers ferie? Ovale helger?

Som en liten tankevekker snakket jeg med en av våre største konkurrenter på support for noen uker siden. Selskapet er amerikansk og er nylig lansert i Norge med norske websider. Jeg ringte support for å ta en aldri så liten konkurransesjekk. Han satt i Belfast, Irland og snakket flytende norsk (utflyttet nordmann.) Han kunne fortelle at hans årslønn var ca 160.000 NOK. En IT-kyndig person med tilsvarende kompetanse ville raskt ha kostet 450.000 NOK eller mer i Norge. Konkurrenten fremstår som norsk i Norge, uten en eneste ansatt i Norge. De opererer fra Irland og betjener det europeiske markedet derfra, riktignok med to nordmenn fra Norge, men med irsk lønnsnivå.

Skulle vi ha leid et norsk selskap til å designe front-end på våre web-sider? Vi hadde et møte med et norsk webdesign byrå hvor vi ønsket et estimat på versjon 1.0. Prisen var ca 1 – 1,5 million kroner. Designe logo? Timelønn for en norsk junior fra 5-600 til 1500 kroner timen (selvsagt uten mva). Siden Cloudnames ikke har utgående mva ennå (og det har vi fint lite av internasjonalt), er timesatsene automatisk pluss 25 % om vi skal kjøpe inn tjenestene i Norge. En programmerer? Timeprisen starter på 1.200 NOK pr time (før mva) og oppover.

Slik kunne vi ha fortsatt. Finnes kompetansen i Norge? Ingen tvil. Koster den for mye? Sannsynligvis ikke, men er den tilgjengelig for små oppstartvirksomheter med gode idéer? No Way in Norway!

Jeg kjenner nesten ikke et eneste norsk IT-selskap som ikke har utviklingsavdelingen sin i Bulgaria, Polen, India eller i andre lavkost land. Det kan høres kostnadseffektivt og bra ut, men de som har prøvd vet at det kan være store kulturelle og språklige barrierer. Selv om timeprisen er lav, må du ta høyde for barrierene når du sammenligner med kjøp av tilsvarende tjenester i Norge. Selv om det er kostnadseffektivt er det også tidkrevende å følge opp prosjekter som løses virtuelt med medarbeidere i mange forskjellige land.

Så langt har vi bare gode erfaringer. Vi betaler nok “for mye” sammenlignet med en supereffektiv konkurrent med bedre erfaring. Men, det hadde ikke vært mulig å kjøre denne start-up-en med de samme økonomiske rammene i Norge. Cloudnames betaler 18 euro i timen for en web-designer med solide referanser bak seg. En web-utvikler med tilsvarende referanser koster 23 euro pr time. De styres av en prosjektleder i samme selskap og sitter alle i Hvite-Russland. Prosjektlederen behersker alle verktøyene vi benytter og leverer som bestilt. Vår jobb er å planlegge ressursene – alt fra 20 prosent til full tid pr uke. Reiser konsulentene på ferie eller blir syke, tar en kollega over. For en erfaren programmerer og prosjektleder (med kunnskap om Cloudnames bransje) betaler jeg 50 euro pr time. Det er dyrt sammenlignet med mange andre land, men like kompetent som hvilket som helst norsk miljø. Her opplever vi ingen kulturelle utfordringer av betydning. Hvor sitter de? I Serbia. Istedet for å ansette teknikere i en driftsavdeling leier vi inn ressurser fra et nederlandsk selskap. De er eksperter på sitt felt, og vi kan enkelt øke ressurstilgangen i takt med behovet. Cloudnames kostnad pr måned er ca 15.000 NOK. Vi kunne ikke ha ansatt én kvalifisert tekniker på halv tid for dette beløpet i Norge.

I sommer hadde vi behov for å hyre inn en høyt kvalifisert Chief Marketing Officer (CMO). Vedkommende måtte ha både internasjonal erfaring, bransje- og fagkunnskap. Dermed måtte vi akseptere motsatt pris-øvelse. Kanskje ville en slik ressurs vært rimeligere i Oslo enn London, men med 20 års erfaring fra hosting-bransjen så vi ikke akkurat hvilket miljø vi skulle henvende oss til. Å ansette en CMO på fulltid ville vi uansett ikke hatt råd til, så løsningen ble å kjøpe dagsverk fra en dyktig innleid CMO. Hun er suverent dyrest av alle våre virtuelle medarbeidere. Hun sitter i UK og vi betaler henne ca 5.000 pr dag etter å ha forhandlet oss frem til en god pris som start-up. Hun har ingen ferie, pensjonsordninger, firmabil eller andre dyre frynsegoder.

IT-infrastruktur? Cloudnames eier ikke mer enn de datamaskinene vi selv jobber på. Alle IT-ressursser kjøpes inn etter forbruk hos en virtuell serverpark med all tilgjengelig infrastruktur hos Amazon i USA. Vi betaler etter forbruk som om det var en strømregning. Alt er selvfølgelig skybasert.

Slik står Cloudnames rustet til å møte konkurransen fra internasjonale aktører. Vi har flyttet hovedkontoret til Risør hvor vår Chief Technology Officer (CTO) er bosatt, og vi planlegger å ansette én, kanskje to til i Norge om ikke lenge. Begge fra Risør. Tilfeldigvis er det der kompetansebehovet vårt dekkes. Hadde Cloudnames blitt registrert i Oslo hadde vi ikke hatt mulighet til å søke Innovasjon Norge om støtte. Risør er en distriktskommune, der har vi iallefall en sjanse.

Vi er for tiden 1,5 ansatt i Norge, mens jeg har 15 medarbeidere engasjert fra 20 prosent til 150 prosent stilling – et behov som kan justeres fra uke til uke. Den første mottagelsen i vårt internasjonale test-marked vil indikere om vi kan gå til investorer og hente midler til en fullskala internasjonal satsning.

I september har vi behov for ytterligere finansiering fra miljøer som Innovasjon Norge og eller andre investorer som er villig til å satse i en tidlig fase. Lykkes vi kan vi skape et nytt norsk IT-selskap på stjernehimmelen. Kanskje vil vi også ha råd til å ansette de mest kompetente menneskene? Eller blir Cloudnames et stjerneskudd som fanges opp tidlig og selges til en internasjonal aktør før vi rekker å sette spor?

Som IT-gründer tenker jeg på finansiering hver eneste dag. Fra jeg står opp til jeg legger meg. Jeg tenker på hvordan innhentet kapital skal disponeres på best mulig måte. Jeg tenker at de pengene jeg har på konto skal dekke ferdigstillelse av den teknologiske plattformen – både back-end og front-end. Jeg motiveres av at vi har vekket interesse hos et av de største selskapene i verden. Det betyr at vi ikke er helt på ville veier. Så tenker jeg; det er synd at høyteknologi bare er et fyndord i Norge. Tenk om norske idéer kunne utvikles slik amerikanske idéer tas videre? Da hadde Norge vært et høyteknologisk land med store lokomotiver som satte spor i informasjonsteknologiens tidsalder.

Det er Norges valg. Vi har gründerne som tør å ta risiko. Jeg er fullt klar over at alle idéer ikke har livets rett, men de risikovillige gründerne møter ikke de risikovillige investorene. Derfor sklir mange gode idéer bare så vidt over hoppkanten. De finansieres med knappe lommepenger, og vi sitter og ser at samme amerikanske idéer finansieres med risikokapital og blir stjerneskudd.

Vi venter fortsatt spent på konkrete tiltak som skal bidra til at Norge får frem flere høyteknologiske stjerneskudd. Idéene trenger kapital. Det er en god start.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg?  Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Om bloggeren Jan Sollid Storehaug: Serie-gründer. Har selv startet eller deltatt i oppstarten av en rekke IT-selskaper. UNIC, RiksNett, Digital Hverdag, Active24, Dot GLOBAL og Cloudnames AS. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og CEO for Cloudnames AS og medgründer i Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for virksomheter med digital forståelse. Etablerte i 1984 UNIC-Gruppen AS som var Norges raskest voksende bedrift på 80-tallet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s