Hun starter lederjobben med å mobilisere til idédugnad

Traaseth

I september tar Anita Krohn Traaseth over sjefstolen i Innovasjon Norge. Nå vil hun høre dine og mine forslag til endringer av selskapet. Hvordan bør Innovasjon Norge organiseres og hva skal være fokus for selskapet? Hun er kjent for å være både tilgjengelig og lyttende.  Kom igjen norske gründere – dette utspillet fortjener hun gode tilbakemeldinger på!

Her er twitter-meldingen hvor hun oppfordrer alle til å bidra. Responsen lot ikke vente på seg. Forslagene har haglet inn. Når meldingene blir for stikkordspreget i det begrensede Twitter-formatet etterlyser hun hvordan forslagene skal gjennomføres i praksis. Vi skal derfor forsøke å være så konkret som mulig.

bilde-12

Vi er også fullstendig klar over at fremtidige endringer av Innovasjon Norge må forankres politisk, men i skrivende stund ser vi på oppfordringen som en idédugnad. Her er våre topp tre viktigste forslag til endringer. Ta gjerne disse med deg til Norges politiske ledelse.

Først av alt;

1. Fjern disktriktspolitiske hensyn overfor innovative oppstartselskaper

I dag tas det for mange distriktspolitiske hensyn i Innovasjon Norge. Slik bør det ikke være. Norge er et lite land og de fleste innovative nyetableringer skjer ikke i distriktene. De skjer i miljøene rundt de store universitetene og høyskolene.

Vi opplever det som urettferdig at gründere i distriktskommuner får finansiert sine idéer, mens vi som bor i Oslo og utenfor distriktene ofte ikke kommer i betraktning for ordninger som etablererstøtte, lån og garantier. En slik diskriminering hemmer mer enn den fremmer Norge som en innovativ nasjon.

Midler fra Innovasjon Norge må gis i forhold til prosjektets kvalitet og vurderes på forretningsmessige betingelser. Det bør ikke være hovedregelen at statlig støtte til nyskapning og innovasjon gis med geografisk favorisering.

2. Støtt norske bedrifter som kan gå globalt

Vi mener at Innovasjon Norge bør fremme bedrifter som har et potensiale til å satse globalt selv om innovasjonsgraden ikke er unik. I dag er det mange lønnsomme bedrifter som får til svar at innovasjonsgraden er for lav. Finnes det allerede én norsk konkurrent, skal ikke Innovasjon Norge i dag bidra med verken lån eller støtte. Ønsker du å låne penger fra Innovasjon Norge må du vise til innovasjonsgrad,  internasjonal lansering, gjennomføringsevne og vilje. Virksomheten skal ha godt et vekst-potensiale og være lønnsom. I tillegg er det fint om den bidrar til verdiskapning og arbeidsplasser i Norge. Innovasjon Norge gir aldri støtte til drift, de gir heller aldri støtte til direkte markedsføring eller salg av et produkt. Dersom de innvilger gir de aldri mer enn 50 prosent av nødvendig kapital. Resten må være egenkapital eller aksjonærlån. Denne halvdelen må dokumenteres før de gir sitt tilslag. Er du helt i startfasen kan du ende opp med å få avslag fordi virksomheten ikke har en eksisterende kontantstrøm. Det finnes også konkrete eksempler på godt etablerte bedrifter som får nei fordi de er “for store” til å komme i betraktning hos Innovasjon Norge. Ofte er dette bedrifter som står klare for en internasjonal satsning.

Alle bedrifter som har et marked og mulighet til å etablere seg utenfor Norge bør få støtte til sin internasjonale (eller globale) ekspansjon. Norge trenger flere internasjonale aktører, og vi bør spesielt støtte oppstartsbedrifter som kan ta en posisjon innenfor den globale internett-økonomien.

3. Endre finansierings-modellen for oppstartbedrifter

Vi ser mange oppstartsselskaper som trenger drahjelp for å komme i gang. Innovasjon Norge disponerte svimlende 4,5 milliarder over statsbudsjettet i 2012. Dessverre er det ikke mye av dette som finner veien til innovative oppstartbedrifter som i neste runde kunne ha blitt Norges stoltheter. Vi mener at selve finansieringsmodellen bør endres og vi ønsker et sterkere fokus på hvordan statlige midler kan bidra til å hjelpe oppstartsselskaper gjennom den kritiske oppstartsfasen. Hvordan kan Innovasjon Norge bruke all sin kompetanse og virkelig være til hjelp?

Her er et konkret forslag til en ny finansieringsmodell. Hva om Innovasjon Norge sa;

Vi kan bistå med grunnleggende forretningsforståelse, markedsplaner slik at forretningsidéen står seg i forhold til investormarkedet. Deretter tar vi en syretest på alle andre der ute; Skaffer dere investorer, stiller vi med samme andel. Vi vet ikke hvor innovative dere er, men vi er villig til å gi dere en etablererstøtte lik den aksjekapitalen dere stiller. Har dere skaffet til veie 500.000 kroner, så stiller Innovasjon Norge med tilsvarende slik at aksjekapitalen økes til 1 million. I tillegg dobler vi innsatsen dere legger ned i gratisarbeid de to første årene (for det er faktisk det mange gründere gjør). For å gjøre det enkelt kan vi si at ett årsverk er verdt 500.000 kroner – så om dere jobber i to år uten lønn – og dere er 2 gründere – så stiller Innovasjon Norge med 2 millioner kroner i egenkapital. Da har selskapet 3 millioner i aksjekapital (5 millioner inklusiv egeninnsats).

Gründerne har stilt med 2,5 millioner i sparepenger og arbeidsinnsats. Innovasjon Norge har stilt opp med 2,5 millioner i rene penger. (0,5 mill i egenkapital og 2 millioner i etablererstøtte). Connect Norge kommer på banen, finner en mentor som kan følge opp gründerne og selskapet med rådgivning eller styreleder posisjon. Dette inngår som en del av Innovasjon Norges finansieringsmodell. Problemet i dag er at mentorer og ønskede styrekandidater nærmest stiller opp på frivillig basis, og engasjementet blir ofte deretter. Connect Norge har et stort nettverk av ressurspersoner som burde trekkes mer aktivt inn i en oppstartsfase. Alle som selv har vært unge og uerfarne gründere vet hvor viktig kompetanseoverføring og deling av kunnskap er.

Deretter hjelper Innovasjon Norge gründerne med å finne andre investorer til selskapet. Jeg lover deg, med 5 millioner kroner i startkapital ”merket godt prosjekt” vil det finnes private investorer som er villig til å investere ytterligere 5 millioner med et lånetilsagn fra Innovasjon Norge. Stiller investorene, stiller Innovasjon Norge med 5 ganger beløpet i form av lån. Lånet gis med 5 års rente og avdragsfrihet. Med andre ord; får dere investorer til å investere 5 millioner i prosjektet låner vi dere 25 millioner kroner. Og siden gründerne er så sikre på at de vil lykkes, så kan de stille sikkerhet for halvparten av lånebeløpet.

Dermed har prosjektet 45 millioner kroner. Aksjonærfordelingen er gjenstand for forhandlinger. Aksjonærene brenner for prosjektet og har garantert stemplet det innovativt med den store riskikoen de tar.

Egeninnsats, egne sparepenger, venner og venners investering – og alle aksjonærenes garanti for lånet (med 50 % rabatt) fra Innovasjon Norge. Innovativt? Ja. Blir noen med på dette? Ja. Vi gjør det. Kan ordningen misbrukes? Ja, som de fleste offentlige ordninger kan den sikkert det. Men, det er ikke det som kjennetegner hardarbeidende gründere.

Tenk om Anita Krohn Traaseth kunne snu opp ned på modellen for finansiering av gründer-bedrifter i Innovasjon Norge? Alt for mye tankekraft hos gründere går med til å holde hodet over vannet rent økonomisk. Slik skapes ikke innovasjon!

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg?  Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Jan Sollid Storehaug: Serie-gründer. Har selv startet eller deltatt i oppstarten av en rekke IT-selskaper. UNIC, RiksNett, Digital Hverdag, Active24, Dot GLOBAL og Cloudnames AS. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og CEO for Cloudnames AS og medgründer i Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for virksomheter med digital forståelse. Etablerte i 1984 UNIC-Gruppen AS som var Norges raskest voksende bedrift på 80-tallet.

8 thoughts on “Hun starter lederjobben med å mobilisere til idédugnad

  1. Bra innspill, Bente (og Jan). Jeg er optimistisk i forhold til hva Anita kan få til internt i Innovasjon Norge – det sitter masse folk der som brenner for teknologitung og internasjonalt rettet gründervirksomhet. Men, som Liv Freihov og jeg skrev i en kronikk i Aftenposten (http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Beskytt-fremtiden-mot-fortiden-6843241.html) for to år siden, så er det problemer med rammebetingelsene. Pengene som kommer inn til Innovasjon Norge kommer fra ulike departementer (særlig Landbruk og Kommunal) og er øremerket nettopp landbruk og distrikter. Resultater er en latterlig steinvending etter prosjekter i distrikts-Norge (jeg hadde en student en gang som fikk støtte til å starte som heks(!) i Vardø eller Vadsø (husker ikke helt hvor)) og, som dere sier, at IT-bedrifter må finne en eller annen person med bostedsadresse utenfor de miljøene hvor innovasjonen faktisk skjer.

    Det skorter ikke på viljen til medarbeiderne i Innovasjon Norge – som med så mange ting, er problemet at distriktene er overrepresentert i politisk besluttende organer, både sentralt og i det overutviklede politiske og administrative apparatet vi har på hvert nes.

    IT har i tillegg et spesielt problem – at bransjen nærmest går inn for å holde sitt lys under en skjeppe. Når en ny teknologi kommer og utkonkurrerer en annen, trekker IT-folk på skuldrene og lærer seg den nye teknologien, uten å klage. Endring er en del av hverdagen. Andre bransjer lager masse leven og får masse penger. IT subsidierer rett og slett andre bransjer, dels gjennom støtteapparatet, dels gjennom at gevinstene i smart IT-bruk tas ut som gevinster i de bedriftene teknologien brukes i, ikke i IT-bedriftene selv – eller, med andre ord, at IT-bedriftene ofte ikke priser sine produkter høyt nok, spesielt ikke i forhold til den verdi de skaper ved kostnadsreduksjoner og kapasitetsøkninger.

    (Ser ut til at jeg må stoppe her, dette blir så langt at jeg får fortsette på egen blogg…)

    Lik

    • Hei Espen, takk for fin kommentar – og vi er selvsagt helt enig. Se også min kommentar til gründeren Tine Karlsen lenger ned i dette kommentarfeltet. Hun gir en god beskrivelse av hvor feil det blir å sette distrikter og innovasjon opp mot hverandre. La oss håpe at dette blir to satsninger som blir mer uavhengig av hverandre etter at IN får ny sjef.

      Bente

      Lik

  2. Anita bør fokusere på å utvikle IN for og med gründere, en idedugnad forankret blant de som har vært offer for IN sin støtte vil antagelig gi verdifull innsikt om hva som virker og hva som bør fornyes evt forandres.

    Lik

    • Hei Jon Erik,
      Jeg synes hun har startet på en veldig god måte – og blogg-innlegget du kommenterer er nettopp et svar på hennes oppfordring om å komme med innspill. Vi må også huske at Innovasjon Norge er en stort selskap med mange ulike mandater. Gründersatsingen er et av flere.

      Mvh
      Bente

      Lik

  3. IN I see that is facing the same problem: how to find the model of broaden usage of both financing and supporting innovation companies. And that ones – how they can offer their services to typical persons, families and small companies. Usually money is hard to get, but that is no point in NO. I see that model is that public money i.e. from kommune’s is going to private sector and then it comes back to main budget.

    Lik

  4. 1. Fjern disktriktspolitiske hensyn overfor innovative oppstartselskaper

    Kriteriene ved vurderingen av prosjekter er det viktigste området Innovasjon Norge kan gjøre endringer ved. Vi (Cipio AS) startet opp i Orkanger men har flyttet til Oslo da det er her, og utenfor Norges landegrenser, at ting faktisk skjer.

    Vi har vært med på flere av Innovasjon Norges initiativer ved utenlandske baser, blant annet New York, og ser at miljøet oppstarten skjer i er svært viktig. Å drive en teknologisk innovativ bedrift fra et distrikt, langt utenfor det nødvendige nettverket, ville hemmet vår utvikling og sjansen for suksess. Vi blir nå frarådet å søke på ytterlige midler som lån og prosjektstøtte, grunnet lokaliseringen i Oslo, selv om vi oppfyller alle krav rundt verdiskapning, innovasjon og sysselsetning i Norge.

    Lik

    • Hei Tine, takk for fin kommentar. Den støttes 100%. Jeg håper den nye ledelsen får nye og bedre rammer å jobbe etter. Det blir helt feil at innovasjon skal gå på bekostning av distriktene. Dette bør ikke ses i sammenheng, men vurderes som to ulike satsninger.

      Med vennlig hilsen
      Bente

      Lik

  5. Tilbaketråkk: Jonas vil bli såkorns-mann. Bloggens forslag har blitt oposisjonspolitikk | digitalt hver dag

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s