Norsk entreprenørskap må rettes mot globale vekstmarkeder

shutterstock_2576480

Norsk entreprenørskap er i sterk utvikling. Tidligere måtte man være god i sitt hjemmemarked før man gikk internasjonalt. En sterk Internett-økonomi har endret dette bildet. Den kinesiske børsgiganten Alibaba sier at det ikke er noe mål for dem å tilby produktene i de mest utviklede markedene. Vi trenger ikke å selge i USA. Det er viktig, men vi har ikke hastverk, sa Barra til CNN før børsintroduksjonen.

Det er de folkerike markedene som Indonesia, India, Mexico, Russland og Tyrkia som lokker mest for det kinesiske selskapet. Det er her den store veksten forventes å komme de neste årene, ikke i Europa eller USA. Hvor mange norske selskaper tenker samme tanke? Bør vi utvikle et sterkere globalt entreprenørskap i Norge? Mange gründere har internasjonale drømmer, men det er fortsatt en stor barriere å utvikle strategier for ukjente vekstmarkeder utenfor Europa og USA. Tempoet er så høyt innenfor Internett-økonomien at vi ofte forspiller sjansene ved å angripe det norske markedet først. De samme selskapene er underfinansiert, og den markedsandelen de opparbeider i norsk målestokk imponerer sjelden i internasjonal sammenheng. Skal vi lykkes med vekst utenfor Norges grenser bør vi ha et sterkere fokus og sterkere krav til internasjonal satsing fra første stund.

Jeg har fortsatt en radar som peiler inn nye teknologi-skifter. Det er her spenningen ligger, og det er her fremtidige forretningsmuligheter åpenbarer seg. Nesten uten unntak møter jeg motstand i starten. Litt latterliggjøring og noen skråsikre kommentarer om at dette er ”tomt prat” uten betydning for fremtiden. Slik ble også våre tanker om Internett møtt på 90-tallet. Mange mennesker har en iboende motstand mot store endringer og ønsker at det bestående skal videreføres. Slik er ikke gründerens natur. De ser etter endringer, de identifiserer områder for innovasjon og de trigges av å skape nye virksomheter basert på teknologi-skiftene.

De store paradigmeskiftene kan ofte kan virke usannsynlige. Eposten var et slikt fenomen. Det tok likevel ikke lang tid før den raskt og effektivt tok livet av telefaxen. Internett har endret mange bransjestrukturer og digitaliseringen har åpnet for nye markedsføringsmetoder og nye internasjonale vekstmarkeder. Slik vil det fortsette i økende tempo.

De store teknologi-skiftene oppstår ikke altfor ofte, men de kommer med jevne mellomrom. Internett ble en ”game-changer” av dimensjoner. Det er lenge mellom hver gang vi opplever slike fantastiske muligheter for innovasjon og verdiskapning. I dag er Internett-økonomien verdens raskest voksende økonomi, og flere og flere virksomheter opplever at de kan angripe et internasjonalt marked med en ”borderless” strategi. Vi er på vei inn i en ny tidsalder hvor digitalt lederskap vil bestemme hvem som overlever i fremtiden. Hvilke aktører er det som har muskler, tilstrekkelige økonomiske midler og strategisk foreståelse for fremtiden? Blir norske virksomheter for små til å ta opp kampen om digitalt lederskap? Har vi sterk nok forståelse for driverne i Internett-økonomien til å henge med eller har det blitt et løp hvor de store multinasjonale milliard-selskapene uansett vil vinne? Min opplevelse er at futuristene nå drar i fra resten av feltet. De innoverer raskere og de utnytter ethvert stort (og lite) skift i teknologien til å skape nye markedsposisjoner.

Både mediebransjen, bankene og retail er utsatt i dagens konkurransesituasjon. Norske virksomheter er små i global sammenheng. Internett gjør det stadig enklere å etablere seg i nye markeder. Det er lettere å angripe et internasjonalt marked i dag, fordi det finnes nye og effektive kanaler til å markedsføre seg internasjonalt. Det finnes fortsatt ingen fasit på hvordan man lykkes best, men fremveksten av globale (og folkelige) mediekanaler som Facebook og Google vil bidra til at virksomheter kjøper kundeprofiler og brukerdata med større presisjon enn tidligere. Facebook vet mye om oss allerede, Google indekserer gmail-kontoene våre og kan sette opp brukerprofiler vi selv nesten ikke var i stand til å beskrive. Programmert annonsering vil bidra til at man angriper helt nye markeder enn det naturlige hjemmemarkedet. I dag er det pionerene som vokser på denne måten, om noen år vil de fleste gå ut og kjøpe brukere fremfor flater. Vi er ikke lenger mest opptatt av mediumet, det er de rette kundene – de som er i best modus for å kjøpe våre tjenester – det er dé vi ønsker å nå.

Er det realistisk at et norsk selskap med rendyrket Internett-business kan angripe voksende markeder i Indonesia, India, Mexico, Brasil, Tyrkia og Russland? I prinsippet ja. Det er mulig å kjøpe potensielle kunder i disse landene via søkeoptimalisering og sterke sosiale mediekanaler (husk at disse landene ofte har andre tilbud enn oss i Vesten), men det krever fortsatt markedsforståelse og kulturell kjennskap. Den globale nettverksøkonomien og nye markedsføringsmetoder har likevel gjort døren bredere.

shutterstock_98943014

Vi ser at mange internasjonale nett-selskaper er på vei inn i Norge. Vi må også bidra til å funde de selskapene som vil ut av Norge og som har et potensial for internasjonal vekst. Et av de investeringskravene jeg stiller når jeg går inn i nye nettbaserte virksomheter er nettopp; er den hundre prosent digital, er forretningsidéen skalerbar og er den rigget for internasjonal vekst? Kan disse spørsmålene besvares med ja – går jeg videre. Det er ikke dermed gitt at idéen har livets rett. Neste vurdering er markedet og hvor innovativ idéen er. Hvordan ser distribusjonskanalene ut? Er idéen forankret i et voksende marked? Kan vi øyne en ”game-changer” og en posisjon som ”first mover”? Blir det ja på disse spørsmålene begynner vi faretruende å nærme oss en investering.

De to siste start-up selskapene jeg har investert i, Dot Global og Cloudnames, oppfyller alle kriteriene ovenfor. Det er tre år siden investeringsbeslutningen ble tatt. Fortsatt møter jeg mange som ikke tror at nye brand TLDs eller generiske toppnivå domener vil bety noe som helst for utviklingen av Internett. Det er jeg mer avslappet til, fordi det er en vesentlig forskjell nå og for tyve år siden. På 90-tallet var jeg nødt til å overbevise det norske markedet for å ha suksess. I Dot Global og Cloudnames er markedet internasjonalt fra første dag.

Vi er ikke avhengig av å ha suksess hjemme før vi går ut. Vi starter ute, og kommer heller tilbake til Norge når markedet blir mer modent.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

 

Hvordan ta digitalt lederskap i en kompleks virtuell verden?

shutterstock_162344741

Et paradigmeskifte kan komme smygende. Som e-post gjorde i sin tid. Andre teknologiske endringer snur opp ned på eksisterende forretningsmodeller nesten over natten. Tradisjonelle aktører pines av seige transformasjoner. Vi er inne i en transformativ tid der mange virksomheter opplever at gulvet gynger og at fremtiden er usikker.

Alle bransjer digitaliseres. Mediebransjen har sin krevende transformasjon, mens nye aktører utfordrer bankene. Det er krevende å lede i en transformativ tid, enda mer utfordrende blir det når kapitalsterke, innovative teknologiaktører kommer til Norge for å ta digitalt lederskap.

Hvordan ta en sterk posisjon i en stadig mer kompleks virtuell verden? Den teknologiske utviklingen akselererer i tempo og nye og gamle kanaler veves sømløst inn i hverandre. De tidligere offline arenaene blir også digitalisert, brukerdata hentes inn, analyseres og kommunikasjonen målrettes med stor presisjon og kreativitet mot mobile plattformer. Det er slutt på tiden da man skjøt med hagle. De dyktigste kommunikatørene behersker teknologien, treffer bedre, er kostnadseffektive og tar lederskap.

Fremtidens vinnere må beherske de digitale kanalene. Sterke merkevarer erobrer nye forretningsområder og innoverer i et raskere tempo enn mange tradisjonelle aktører. Har banker, som sliter med dårlige nett-løsninger og kompliserende java-funksjonalitet, en sjanse mot Apple og deres 800 millioner registrerte kredittkort-kunder? Hvem eier transaksjonene i fremtiden? Bryr vi oss om hvem vi kjører transaksjonene mot? Har vi tillit til at Apple gjør den jobben? Svært mange har det. Mange ønsker faktisk å ha den relasjonen til Apple. Innovatøren har stor digital troverdighet. De har bygget en sterk lojalitet blant sine kunder. De er brukervennlige og intuitive. Apple har for lengst tatt et digitalt lederskap. En tillit de innoverer videre på.

Tidligere har vi forholdt oss til .com og .no adresser. Nå blir .com byttet ut med merkevarer som .apple, .sony, .bmw, .mcdonalds m.fl. 664 av verdens største merkevarer har valgt å styrke sin online identitet. Ingen vet når ICANN åpner opp for en ny mulighet. 2014 blir starten på neste generasjon Internett. Nye toppnivå domener (TLD) er den største endringen av nettet siden det ble kommersialisert på midten av 90-tallet og drives frem av kapitalsterke aktører. Merkevarene styrker sin tilstedeværelse med tydeligere og kortere internettadresser som er lette å huske (iphone6.apple eller i8.bmw kan lett markedsføres på TV) og det er svært sannsynlig at disse aktørene etablerer egne online TV-kanaler. Antall strømmetjenester vil vokse kraftig i tiden som kommer. Dersom Netflix´ Chief Product Officer Neil Hunt får rett, vil nettet ha 48 millioner online TV-kanaler innen 2025. Disse kanalene vil konkurrere med dagens lineære kanaler. Merkevare-eierne vil vri budsjettene enda sterkere i retning av digitale satsinger. Alt vil være tett integrert med big data analyser og mobile plattformer.

Det teknologiske skiftet ledes av sterke disruptive innovatører som Google, Amazon og Microsoft. Vi kan ta det for gitt at deres ingeniører jobber frem nye innovative tjenester. Paradoksalt utfordres også Google av denne endringen. Med mer enn 900 nye generiske toppnivå domener vil søkmotorene også endre karakter. Google vil ikke lenger være enerådende. Vi vil få spesialiserte søk innenfor mange ulike nisjer. Å eie sin egen TLD er det samme som å ha full kontroll over sitt eget økosystem på nett – man er ikke lenger én av 120 millioner andre nettbutikker i .com sfæren. Det kan benyttes til å fremskaffe robuste kundedata som i neste omgang gir bedre kundeopplevelser. En TLD er den beste garanti for merkevarer som tidligere har vært utsatt for svindel og salg av kopi-produkter. Nå vil det ikke lenger være tvil; det finnes bare én ekte Gucci og én ekte Chanel som selger sine varer på nettet når merkevaren står bak punktum i en Internett-adresse. Den samme sikkerheten vil også bankkundene i den internasjonale storbanken HSBC få. TLD-investeringen er selve beviset på at banken tar digitalt lederskap. Andre banker vil fortsatt være utsatt for svindelforsøk gjennom utspekulerte .com adresser.

Fem år på nettet kan avgjøre eller ødelegge de fleste virksomheter. Merkevarene som har investert i egne toppnivå domener har skaffet seg minst 5 års forsprang. De har satt konkurrentene i skyggen. Det er også å ta digitalt lederskap.

Dette blogg-innlegget er også publisert som kommentar i Kampanje fredag 26. september 2014.

Skjermbilde 2014-09-26 kl. 13.58.58

LYST TIL Å VITE MER OM NYE TOPPNIVÅ DOMENER? Dette blogginnlegget tar utgangspunkt i et foredrag som ble holdt på Mediebyrådagen 25. september. Er du også interessert i å høre mer om hvordan nye toplevel domener forandrer nettet og styrker merkevarenes strategi på nett, ta kontakt med Bente Sollid Storehaug på mob 90958580.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Hva har serie-gründere i bagasjen?

bilde

(NB! Les oppdatert artikkel på nye nettsider her)

Hvorfor lykkes noen gründere gang på gang? Har de sin egen oppskrift på suksess eller har de en spesiell bagasje? Er det noe som kan deles og overføres til andre? Hadde vi kjent fasiten hadde vi styrt unna feilinvesteringer og konsentrert oss om det som går bra. Svaret er ikke opplagt, men noe har jeg lært etter 30 år som serie-gründer.

Jeg møter mange forskjellige gründere. Noen er lei av å jobbe for andre og vil skape sin egen arbeidsplass. Andre trigges av gründere med suksess og vil prøve det samme selv. Enkelte gjør tilfeldige oppdagelser, de savner noe eller finner ut at dét har ingen tenkt på før, og en genial forretningsidé tar form. Gründeren bak Netflix-suksessen hadde glemt å levere tilbake en lånt videofilm og fikk 40 dollar i gebyr. Dermed ble Netflix skapt i gründeren Reed Hastings hode. Andre gründere er som Petter Smart: De skaper nye tjenester og produkter og sikrer seg verdifulle patenter. Et fellestrekk hos mange gründere er at de vil forbedre og forandre det eksisterende.

Tilbake til det viktige og vanskelige spørsmålet; hvilke kriterier er viktig for gründer-suksess? Finnes det en oppskrift eller en formel for suksess? Har noen forsket på dette? Ja, det er mange synspunkter og det finnes sågar tunge akademiske avhandlinger rundt temaet. Hva ellers har vi “business schools” for?

Likevel, jeg har aldri sett dette bedre oppsummert (i utrolige 3 minutter) enn hvordan Richard St. John gjør det i et 10 år gammelt TED-foredrag. For deg som ikke er kjent med nettstedet “TED – Ideas worth spreading” www.ted.com, kan jeg anbefale dette på det varmeste. Her ligger et enormt bibliotek av videoer med mye kunnskap og lærdom som deles gratis med deg og meg. En fantastisk ressurs.

Jeg pleier å vise TED-videoen med Richard St. John til alle gründere jeg er mentor for. Hvorfor? Rett og slett fordi jeg kjenner meg igjen fra min første oppstart da jeg 23 år gammel startet UNIC. Selskapet ble Norges raskest voksende selskap på 80-tallet. Ubeskjedent kan jeg si at jeg den gang scoret full pott på alle hans 8 kriterier. Når jeg i dag investerer ser jeg etter noen av de samme egenskapene – spesielt hos unge førstegangs gründere.

Mine 10 viktigste kriterier for å lykkes som gründer:

1. Lidenskapelig engasjement: Du er villig til å ofre alt du har av tid, fordi du brenner for idéen, produktet etter tjenesten. Du er skråsikker på at det du har dratt igang er genialt – om bare markedet forstår det. Du gjør det ikke for pengene – du gjør det for selve ideén. Typisk for førstegangs-gründere. (Pengene kommer etterhvert, når du lykkes.)

2. Hardt arbeid: Å starte opp egen virksomhet er ikke noe annet enn blodslit og døgnkontinuerlig arbeid. På det verste i UNIC-tiden kunne jeg jobbe nesten 3 døgn i strekk uten noe annet enn en liten nap på sofaen (på kontoret, selvsagt.) Men viktigst av alt; det måtte være  morsomt for å holde ut!

3. Bedre enn konkurrentene: Om ikke start-up-en din er (eller kan bli) bedre enn dine konkurrenter, lykkes du sannsynligvis ikke. Enten det er funksjonalitet, kundeservice eller pris eller en kombinasjon av disse  – så må du være bedre enn dine konkurrenter.

4. Villig til å satse absolutt alt: Det finnes få unntak fra denne regelen. De som gir alt, tar opp lån til over pipa og satser 100 prosent på at idéen er bærekraftig har størst sjanse for å lykkes. Venstrehåndsarbeid og deltid så blir resultatet som regel deretter.

5. Selvtillit og riktige folk rundt deg: Forbausende mange gründere jeg har møtt har lavt selvbilde. De sitter med en brilliant idé og har kommet langt. De bruker likevel altfor mye energi på folk som ikke tror på dem, aksjonærer som ikke vil spytte inn mer penger eller Innovasjon Norge som gir avslag på støtte, garantier eller lån. Skaff deg en mentor som bygger deg opp, som ser dine beste sider og som er på “ditt parti” og som løfter deg opp når det er på det svarteste. For de dagene møter alle. Connect Norge og Innovasjon Norge har et glimrende program for å rekruttere mentorer til lovende gründere med behov for starthjelp.

6.  Folk kjøper ikke hva du gjør, men hvorfor du gjør det: Dette er mitt “mantra” når jeg evaluerer korte pitcher, investor-presentasjoner hos f. eks  Connect Norge eller Seed Forum. Alt for mange gründere er gode på å fortelle hva de gjør og hva produktet eller ideén handler om, men de som brillijerer i sine presentasjoner er de som griper publikum og som med innlevelse klarer å fortelle hvorfor de gjør det de gjør. Ser du forskjellen?  “Daglig gleder” – som han så inspirerende titulerte seg, Tor Sandnes, i selskapet www. aball1.com var glitrende under sin pitch på Connect Norges årsmøte, og ble minutter senere stemt frem som ble årets gründerselskap blant årsmøtedeltagerne. Han fikk min stemme!

7. Test ut idéen: Jeg har møtt altfor mange gründere som glemmer noe av det mest grunnleggende i sin forretningsidé; vil markedet ha det? Er kundene villig til å betale? Har andre gjort det før? Skal det være noe vits å starte opp, må du ha en grunnleggende god idésom markedet omfavner.

8. Ikke gi deg. Ikke tro at det er lett. Du møter skepsis, misunnelse, motstand fra banken (om du er så heldig å ha en), aksjonærer som har investert og synes det går for tregt. Du må ha klokketro på deg selv, og ikke gi opp.

9. Forstå tiden du lever i: Svært få – egentlig – har forstått hvilke enorme endringer digitalisering  bringer med seg. Fritt sitert DnB-sjef Rune Bjerke; “Det har skjedd mer de siste 50 år enn de siste 10.000 år, men det kommer til å skje enda mer de neste 5 årene”. Det gjør at vilkårene for en hvilken som helst ny startup er helt annerledes enn den har vært de siste 50 år. Dette mulighetsrommet må en gründer beherske. Gjør du det, har du et enormt konkurransefortrinn.

10. Sats på alle digitale medier:  I dag konkurrerer du ikke lokalt, men globalt. Om du driver en liten handelsbod konkurerer du med auksjoner på http://www.ebay.com ellerhttp://www.qxl.no fra hele Norge – og resten av verden. Strategien må være “go global” og “go digital”. Alt som selges i dag kan markedsføres digitalt og globalt (selv en kaffekopp fra Starbucks). Starbucks er kjent for gjennomføre en av verdens mest vellykkede digitale transformasjoner. Kaffe kan ikke leveres over nett, men kundeopplevelsen kan. Både fysisk i kaffebaren, før og etter et besøk. Digitalisering griper inn i absolutt alle virksomheter. Det må du forstå.

Les Bentes blogginnlegg om Starbucks. Kaffe-kjeden behersker fremtiden, og har gjennomført en av de mest vellykkede digitale transformasjoner: Les mer her:https://digitalhverdag.wordpress.com/2014/04/11/nar-en-kaffeshop-kan-digitaliseres-kan-alt-digitaliseres/

Vil du se og høre hvordan Richard St. John presenterte sin topp-8 liste i et 3 minutters TED-foredrag for snart 10 år siden finner du linken her:

http://www.ted.com/talks/richard_st_john_s_8_secrets_of_success

Dette blogg-innlegget er basert på Jan Sollid Storehaugs foredrag om entreprenørskap – og hvordan lykkes som gründer.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg?  Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Om forfatteren Jan Sollid Storehaug: Med 35 års erfaring som leder av innovative norske og internasjonale selskaper elsker jeg å holde foredrag om digitalisering og teknologier som forandrer din hverdag og jobb. Jeg tar oppdrag som mentor og kan bestilles til foredrag eller som konferansier på store og små arrangementer. Les mer om foredrag av Jan Sollid Storehaug  eller ta gjerne kontakt på 97512077 eller e-post jan@storehaug.no

Kontrollert innovasjon gir solide konkurransefortrinn

shutterstock_190227464

Er digitalisering en trussel eller en mulighet for din virksomhet? Mens mange står midt oppe i krevende transformasjoner er det lett å glemme at det er nedgangstider som legger grunnlaget for ny vekst. Det er også i turbulente tider at graden av innovasjon er størst. Ny teknologi er ofte en katalysator for distruptive innovatører.

Den digitale utviklingen pisker opp forstyrrelser i alle bransjer og industrier, og etterhvert vil selv den mest etablerte virksomheten kjenne at gulvet gynger. Oppleves endringstakten truende, vil det lett ta fra deg nattesøvnen. Har du kontroll, og taket på utfordringene – vil det gi deg og virksomheten misunnelsesverdige konkurransefortrinn.

I min jobb snakker jeg med ledere innenfor mange ulike bransjer. Alle er opptatt av digitale muligheter og digitale utfordringer. Jeg opplever at det er store variasjoner i hvordan digitale forstyrrelser virker inn mot organisasjoners smidighet og tankekraft. Mange innser at de må igangsette store omstillingsprosesser før det er for sent. Digitalisering påvirker og endrer et utall forretningsmodeller, og mange endringer tvinges frem gjennom endret kundeadferd. Alt skjer raskt, men ofte er det viktig å ta ett skritt om gangen. Derfor er det mange virksomheter som velger å fokusere på små forbedringer og raske og kostnadseffektive innovasjonsprosesser med lav risiko. Det sikrer større grad av kontroll, og muligheter for å prøve og feile og justere kursen dersom utviklingen skulle endre seg underveis. Strategi og planer legges på bakgrunn av gode analyser og innsikt, og dette gir grunnlag for dynamikk og omstilling.

Det vil kreve mer å lykkes i markedet de nærmeste årene enn det har gjort de siste 50, sa DnB-sjef Rune Bjerke for en tid tilbake – en erkjennelse av at verden har blitt mer kompleks, teknologien utvikles raskere og kundekrav og forbruksmønstre endrer seg nærmest fra dag til dag. Risikoen for å trå feil øker, og stiller krav til tilpasningsevne. Som rådgiver er jeg mer og mer overbevist om at nøkkelen til suksess ligger i hurtighet, enkelhet og smidighet. Denne måten å drive frem innovasjon kalles «Agile thinking» og kjennetegnes av;

  1. En smidigere tilnærming til innovasjon enn konkurrentene
  2. Analyser og innsikt gir konkurransefortrinn
  3. En smidigere og mer dynamisk organisasjonskultur enn konkurrentene

Mange drømmer om en posisjon to skritt foran konkurrentene. For å komme dit må man klare å teste, forbedre og implementere løsninger som gir forretningsmessige resultater raskere enn konkurrentene. Selskaper som klarer dette kjennetegnes ved at de innhenter og analyserer kundedata raskt, og utnytter dataene kommersielt. Dermed kan innsikt og analyse bli en katalysator i mange innovasjonsprosesser. Jeg har tidligere skrevet om Starbucks og deres imponerende digitale transformasjon. Starbucks er bevisst at initiativ og forbedringsforslag kommer fra kildene nærmest kunden – altså de ansatte – og ikke minst fra kunden selv. Via sine internett-sider sier de klart og tydelig;

We want to hear from you. Provide us with your suggestions on how to contribute positively to your community and the environment at MyStarbucksIdea.com”.

Dagens kunder vil gjerne bidra. Sosiale medier har lært oss at relasjonener er toveis, vi liker å bli utfordret, engasjert og involvert. Vi mottar ikke lenger bare enveis budskap, vi trekkes inn i innovasjonsprosessen. Kundene er viktigere enn noengang. Men, husk at kundene ikke alltid har rett i innovasjonsprosesser. Mange kunder vil bare ha mer av det samme, til en rimeligere pris. Kundene påvirker likevel endringer gjennom sin faktiske kjøpsadferd. I mange virksomheter finnes mye viktige data om kundenes adferd som ikke blir utnyttet. Dermed klarer de heller ikke å teste og måle effekten av nye idéer i selve kundegrensesnittet. Idéer og initiativ testes ofte i reelle situasjoner. Data samles inn via kundenes faktiske adferd, og måles ved hjelp av faktiske kjøp.

«Agile Thinking» handler om de små, raske skrittene som i sum blir store forbedringer. Prosessen kan redusere tiden det tar å «gå-til-markedet» for nye, kommersielle og bærekraftige idéer. Dersom digitale utfordringer tar fra deg nattesøvnen skal du starte med å definere mindre prosjekter og prøve og feile med små skritt. Dermed reduserer du de store risikoene som ligger ved tunge endringsprosesser. Du er likevel godt i gang, og den kontrollerte innovasjonen gir deg solide konkurransefortrinn.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Hva gjør du når et kristent nettroll går løs på barna dine?

shutterstock_179494382

For et par uker siden kom VG hjem til oss for å lage en reportasje om barnas forhold til ny teknologi. Familien ble filmet mens digitale lekser ble gjort. Vår holdning er at riktig bruk av teknologi kan stimulere både læring og kreativitet. I debatten møter vi mange som har saklige argumenter for et annet syn. Samtidig møter vi nettrollene som grumser den til med kommentarer som barna helst ikke bør se.

Vi har fem barn i alderen 4-15 år. De tre eldste leser nettaviser sporadisk, i allefall når det handler om dem selv. Barn og teknologi er et tema som voksne har mange ulike meninger om. Noen mener at barn skal få være barn og at de ikke bør eie verken smarttelefon eller nettbrett før de blir tenåringer. Vi har inntatt et annet standpunkt, ikke minst fordi barna får digitale lekser allerede fra skolestart. Debatten rundt dette kan føres saklig, eller den kan grumses til med kommentarer som dette;

”Om noen år vil disse barna ta på seg sosialbunaden og de er overvektige og asosiale fordi de ikke har gjort annet enn å spille på data”

Omtrent slik var kommentaren som en norsk mann i 60-årene la igjen i kommentarfeltet under VG-artikkelen. Han skrev under fullt navn, slik VG krever av nettdebattantene. Hvem er denne mannen, tenkte jeg? For meg var det en kommentar som skilte seg ut og som oste av forakt. Haddet et barn skrevet slik til sine venner ville både foreldre og skole ha tatt en alvorsprat. Hva er det som gjør at en tilsynelatende velfungerende mann med grått hår kaster seg over tastaturet for å mene noe så nedlatende om små barn han ikke kjenner? Etter at kommentaren er publisert får han svar fra en kvinne;

Du ser jo ut som en helt vanlig mann? Godt at den opprinnelige kommentaren din er borte. Husk at barn og ungdom også har et forhold til aviser, at vi bruker aviser i undervisningen på skolen. På en annen side; vi skal lære barna våre sunne holdninger i digitale medier – da må vi voksne gå foran som et godt eksempel. Om noen elever hadde slengt en kommentar som din – ville vi ha tatt tak i vedkommende og kalt det mobbing. Dette kan du tenke på!

Dette preller av nettrollet fra Oppland, som svarer;

“Vi voksne spør ikke de unge om å uttale oss ! Når dere er så «gamle » som oss, først da kan og vet dere så mye som oss ! Sannheten må fram !”

Som mor er jeg ikke helt upåvirket av hans skammelige uttalelse. Jeg klikker på navnet som gir tilgang til hans Facebook side. Jeg finner en profil som kan tyde på at netttrollet er en dypt religiøs og kristen mann. Han sympatiserer med Facebook-grupper som; Anti-Islam Alliance, The prime minister of Israel, Christians United for Israel, Step up for Israel, Israel forever Foundation, United With Israel, Israel Air Force og  I bet Jesus can break the record for most fans. Slik kunne jeg fortsette. Netttrollet er åpenbart religiøst. Av utseende ligner han på hvilken som helst bestefar. Kanskje er det ikke første gang han opptrer som et grumsete nettroll under artikler i nettaviser.

Anti mobbekampanje på skolen

Det har vært mye fokus på sosiale medier ved oppstarten av dette skoleåret. Vi blir oppfordret til å snakke med barna vår om nettetikette og hvordan vi snakker sammen på sosiale medier. Vi voksne skal gå foran og være gode eksempler. Nettrollet fra Oppland mener han er i sin fulle rett til å si hva han mener. Dette inkluderer også grums, forakt og mobbing av små barn som ikke har mulighet til å forsvare seg. Når han blir imøtegått av en kvinnelig leser, forsvarer han sine handlinger. Han er uten “feil og mangler” og har ingen evne til å si unnskyld eller behandle skam. Istedet forsvarer han seg slik;

“Har personlig ca 40 års erfaring som en » fremragene instruktør » iht tjenesteuttalelser”

Netttrollet nøler ikke med å omtale seg selv som fremragende. Det bringer meg over til en artikkel jeg leste i Vårt Land tidligere i sommer. Her var det et intervju med kirkeforskeren Ed Stetzer som advarte mot kristne nettroll. Stetzer mener at grumsete kritikk fra kristne har økt. I en kommentar til Vårt Land sier han;

”Å krangle med kronisk sinte mennesker er som bryte med en gris. Du blir skitten uansett. Og det er bare grisen som liker det. Det virker mot sin hensikt”.

Bjørn Olav Hansen, pastor og kristenblogger er også intervjuet i samme artikkel. Han sier grensen går ved personkarakteristikker og når noen tråkker på andres privatliv. Det er et dilemma når det rammer tredjepart, slik som en familie. Men det er vanskelig å gjøre noe med dette.

Hva skjedde med den grumsete kommentaren fra det middelaldrende netttrollet fra Oppland? Han som mener at våre små barn snart kan ta på seg “sosialbunaden” fordi bruk av smarttelefon og nettbrett vil gjøre de for overvektige til å gå med vanlige klær?

Den ble fjernet. Netttrollet skriver selv;

“Og mitt opprinnelige innlegg er forøvrig ikke fjernet …. En smilende moderator ville nok ikke fjerne mitt uskyldige innlegg !”

Men VGs moderator er åpenbart ikke enig i den selvtilfredse kommentaren. Kommentaren ble fjernet. Nettrollet gikk langt over streken og ble sensurert. Det heter seg at vi ikke skal “mate nettrollene” i kommentarspaltene. De er vanskelig å komme til livs. Ofte har de en personlighet som ikke er forenlig med å be om unnskyldning, de har ikke empati med den de omtaler, de eier ikke skam, de har et overdrevent grandiost selvbilde og har ingen evne til selv å sette grenser.

Dermed blir det opp til debattens moderator å vise hensyn overfor de som rammes. Det gjorde VG.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Skal vi ta VGs eksperter på ordet og logge av?

shutterstock_214475749

VG har startet en ny serie som de kaller  «Vår digitale hverdag».  Smarttelefonen og sosiale medier får spesielt gjennomgå. Teknologi er fordummende og påfører oss store sosiale og emosjonelle problemer. Hva om vi tok VGs eksperter på ordet? Rett og slett logget av?  Hvilken effekt ville det få for VGs digitale transformasjon?

Logger vi av – slik VG på redaksjonell plass oppfordrer til – blir det garantert større nedbemanninger, dårligere inntekter og færre lesere for norske mediehus. Problemet i dag er at det den digitale transformasjonen ikke går raskt nok i mediehusene. Papir-inntektene stuper, mens de digitale inntektene ikke klarer å ta igjen det store inntektsbortfallet. Dermed kuttes det kostnader i alle mediehus. Skal vi attpåtil redusere bruken av smarttelefonen vil det få katastrofale konsekvenser for mediehusene. Er det forsvarlig å oppfordre en hel nasjon til å logge av? Tror vi at resten av verden vil gjøre det samme? Eller vil utenlandske innovatører fortsette sin digitalisering i samme raske tempo? Internett-økonomien er verdens største og raskest voksende økonomi. Det er litt typisk norsk å finne ut at den er «farlig», den må vi advare mot og den må vi ta avstand fra. Et godt alternativ er jo å se på teknologien som en stor mulighet. Advarslene er ikke til å ta feil av; vi blir dummere, vi får dårligere hukommelse, vi sover dårligere og vi blir mer distraherte. VG er med på å felle en svært dyster dom over sin viktigste kommersielle plattform.  Skulle vi ha fulgt rådene som gis burde vi kollektivt legge fra oss mobilplattformen, ta lange pauser, logge av eller rett og slett ikke bruke den, slik merkevaresjefen i Fanbooster, Thomas Moen betrodde VG-lesere at han allerede har gjort. Unnskyld, men her er det en forretningslogikk jeg ikke riktig forstår. Eller tenker man at det man skriver og mener ikke har noen betydning når det kommer til stykket?

VGs nye serie ”vår digitale hverdag” har startet med et ekspert-panel som  ser både fordeler og ulemper ved ny teknologi. Leser man reportasjene vil man se at de oppfordrer til å ha klare regler, men samtidig er VGs overordnede vinklingen mer negativ enn positiv. Vi vet at for mange er teknologi og sosiale medier vanskelig. Vi vet også at den raske utviklingen skremmer mange og at de føler seg mer og mer tilsidesatt. Det er heller ingen god følelse. De fysiske bankene og postkontorene blir borte, papiravisene sliter, offentlige etater går fra vanlig post til digital kommunikasjon og nye sosiale arenaer oppstår. Det er ikke gitt at alle føler seg hjemme i en digital hverdag.

Vi som ser teknologien med et positivt fortegn vet at vi selv kan styre vår teknologi-bruk. Vi vet at vi kan logge av og vi vet at teknologi kan bidra til større fleksibilitet og større frihet. Hver og en av oss har en av/på knapp både på TV-en og mobilen. Problemene oppstår for de som ikke klarer å styre bruken. Det vil alltid finnes misbrukere – på alle områder i livet.

Smarttelefonen har gitt meg en større frihet. Jeg er ikke avhengig av å sitte på min fysiske kontorstol for å få jobben gjort. Tilgjengelighet kan også skape fleksibilitet og pusterom. Jeg vet utmerket godt hvordan jeg logger av og tar pauser. Krever det øvelse? Ja. Bør jeg innvie barna mine i dette bruksmønsteret? Ja. Tenker jeg at livet var bedre før Internett? Nei. Jeg ferierer bedre online enn offline. Det er ikke lenger en opsjon. Jeg velger helt frivillig å være online. Det er det beste for meg. Hvis det ikke var det, ville jeg sett meg om etter en annen jobb.

Viktig å inkludere flere i den digitale hverdagen

Vi som føler oss hjemme i den digitale hverdagen har et ansvar for å inkludere flere. VGs artikler bidrar ikke til å endre den teknologiske utviklingen eller redusere tempoet i innføring av ny teknologi, men den kan kanskje få oss til å tenke over hvordan vi bruker teknologiske hjelpemidler og sosiale medier? Kanskje kan vi alle justere vår bruk til det bedre? Det vil skje større teknologiske endringer de neste 5 årene enn de har gjort de siste 50. Tempoet vil fortsette med uforminsket styrke. Kaster du smarttelefonen vil nye og større problemer oppstå. Å delta i utviklingen har alltid en større verdi enn å stå utenfor og falle mellom to stoler.

Skolen har et stort fokus på digitale lekser

Den oppvoksende generasjon vil bli møtt av digitalisering og teknologi på alle nivåer – privat, men ikke minst i utdanning og arbeidsliv. Skolene har et stort fokus på digitale oppgaver, klasserommene har fått smartboard og en stor andel av leksene skal gjøres via dataskjermen. Dette skjer allerede fra skolestart. Barna synes det er inspirerende, stimulerende og morsomt å gjøre engelsk, norsk og matte via skjermen. Dette er heller ikke en utvikling jeg som mamma kan stoppe. Leksene kommer fra skolen og de krever at barna har gode dataferdigheter. En typisk lekse på 5. trinn kan være å lage en powerpoint-presentasjon med tekst og bilder over et bestemt tema. Det er mange voksne som ikke behersker powerpoint, men dette var lekse som ble gitt flere ganger på 5. trinn i fjor. Skal man da oppfordre barna til å bli fortrolig med teknologi eller skal disse leksene bli ukas store hodepine? Jeg skjønner at det ikke er lett, men i vår familie har vi valgt å gjøre dette til en positiv, kreativ og spennende opplevelse fo barna.

Dermed har vi tatt et valg om å integrere den teknologiske fremtiden i vårt familieliv. Barna skal få oppleve en naturlig tilnærming. Vi har klare regler i forhold til måltider og leggetid. Utover det skal teknologien få spille en naturlig rolle. Blant mange viktige mamma og pappa oppgaver er innføring i teknologi også et viktig aspekt. Den teknologiske utviklingen kan jeg ikke gjøre noe med. Samfunnet digitaliseres i stadig sterkere grad. Dermed blir tanken; ”If you can´t beat them, join them”.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

På 70-tallet var det TV-en som ødela familien. I dag er det smarttelefonen?

shutterstock_194886491

”Me får finna oss i at synda hev kome til jorda, men vi vil ikkje ha ho i fargar”. De legendariske ordene tilhører Einar Førde da Stortinget skulle ta stilling til om nordmenn skulle få se TV i farger på 70-tallet. Vi kan le av debatten i dag, men bytter vi ut TV med mobil kan vi trekke mange paralleller. VG startet i dag serien ”Vår digitale hverdag”. Første tema var ”Slik påvirkes hjernen”. Forskere VG har snakket med er bekymret. Før satt all kunnskap i hjernen. Nå sitter mesteparten av den i telefonen. Norge er på verdenstoppen blant land med høyest dekning av smarttelefoner.

Men blir vi dummere av den grunn? Eller blir vi mer produktive? Det hjelper lite om kunnskapen ligger i lommen – hvis ikke hodet på toppen vet hvordan kunnskapen skal anvendes. Det hjelper ikke å ha verdens best utstyrte smarttelefon om ikke eieren vet hvordan de mobile verktøyene fungerer. Slik er det med alt teknologisk utstyr. En smarttelefon, et nettbrett eller en datamaskin har ingen egenverdi om vi ikke forstår hvordan det kan effektivisere arbeidsprosesser og bidra til å løse stadig mer avanserte utfordringer. Min påstand er at teknologiske hjelpemidler sprer kunnskap og gjør flere i stand til løse avanserte oppgaver. Tidligere var dette forbeholdt et fåtall personer. I dag trenger du ikke å være astrofysiker for å peke på hvilken himmelretning Uranus eller de seks andre planetene og stjernene rundt jorda befinner seg. Det kan min 11-årige sønn vise meg ved hjelp av appen Skyguide. Et tilfeldig eksempel på hvordan ny teknologi kan bidra til å øke kunnskapen innenfor et felt som tidligere var forbeholdt vitenskapsmenn. Blir han dummere av å laste ned Skyline eller er det et viktig supplement til den teoretiske kunnskapen han tilegner seg i naturfagtimene på skolen? Stimulerer teknologien hans utforskertrang, hans nysgjerrighet og hans motivasjon til å lære mer? I hans tilfelle er svaret ja. Jeg kan dra andre eksempler hvor instrument-opplæring støttes av teknologi som f. eks GarageBand for Mac. Programmet er brukervennlig og har alt min sønn trenger for å spille, ta opp, mikse og dele musikk. Han har lært noter i Peik skolekorps, og har denne høsten startet opplæring på gitar. Hans tilnærming til disse fritidsaktivitetene har ofte et teknologisk sidespor – ikke bare gjennom Garageband, men også gjennom små apps hvor han lærer grep og toner virtuelt. Alt dette kan han gjøre – selv på smarttelefonens lille format. Kunnskapen ligger ikke bare i lommen hans. Talentet, nysgjerrigheten og evnen til å utnytte teknologien sitter i hans hode. Han representerer en generasjon som tar teknologien inn i livet på en naturlig måte og min påstand er at denne tilnærmingen også bidrar til en bedre balanse i bruk og anvendelse. En stor andel av barnas lekser er digitale, og skolen forutsetter at vi som foreldre har teknologi tilgjengelig for dette arbeidet. Samtidig er det vårt ansvar å lære barna gode data- og arbeidsvaner.

Det er et kulturelt fenomen at nordmenn ofte møter ny teknologi med motstand, kritikk og skepsis. Norge markerte stor bekymring da TV-apparatene kom. Vi skal ikke skru tiden lenger tilbake enn til 60-tallet hvor motforestillingene og skepsisen var enorm. Synspunktene til kritikerne kan minne mye om uttalelsene psykolog Cecilie Schou Andreassen forfektet gjennom dagens VG artikkel. Hennes påstand er at vi blir dummere, får dårligere hukommelse og søvnproblemer av å skrolle nedover smarttelefonen. Hun legger også til at vi blir ukonsentrerte og distraherte.

Hva var det statsminister Einar Gerhardsen sa under sin åpning av NRK i 1960? Vi kan sitere han ordrett; ”Mange har vært engstelige for at fjernsynet skal komme til å gripe forstyrrende inn i familielivets rytme og vaner (…). En har vært særlig redd for at barna skal bli så opptatt av fjernsynet at de forsømmer både lekselesing og aktiv lek ute i sol og frisk luft. Det er ingen grunn til å være redd for fjernsynet”.

Hva ville vi ha tenkt om Gerhardsen hadde advart mot TV og ment at det ville gå på helsa løs? Ville vi tenkt at han gikk baklengs inn i fremtiden? Ville vi ha kalt ham lite visjonær, og tenkt at det var utrolig at han kunne være statsminister? TV-en har definitivt ikke gjort oss dummere. Ikke tror jeg at dagens forskere tilskriver TV-en mesteparten av skylden for dårligere hukommelse eller søvnproblemer heller. Har den ødelagt familielivet og nordmenns sosiale liv? Overdreven bruk er aldri bra, men de fleste nordmenn har et avslappet og naturlig forhold til TV-mediumet i dag.

På 70-tallet kom fargefjernsynet, og vi fikk en ny stormfull debatt. Stortinget måtte stemme over om vi skulle ha fargefjernsyn eller ikke. 34 representanter var i mot. I dag virker denne avstemmingen merkelig, men diskusjonen i 1971 var omfattende og alvorlig. Einar Førde var likevel en fremsynt politiker; ”Me får finna oss i at synda hev kome til jorda, men vi vil ikkje ha ho i fargar”.

I dag diskuterer vi den avanserte smarttelefonen. Hjelper den oss til å leve et mer fleksibelt liv med større frihet og bedre tilgang til viktige kilder eller setter den oss tilbake og gjør livet helsefarlig og avstumpende?

Det kommer nok an på øynene som ser. Du vil finne forskere med ulike synspunkter og som nyanserer bildet langt mer enn det som kom frem i dagens første artikkel i serien ”vår digitale hverdag. Du vil sågar finne forskere som mener at spill har en positiv innvirkning på barns utvikling, læring og kreativitet, som hevder at barn øver opp konsentrasjonen og at de lærer å ta beslutninger. Det må være rom for å nyansere debatten rundt teknologi. Alt overforbruk vipper over mot ulike skader og negative bivirkninger, men de som ikke adopterer ny teknologi blir også akterutseilt og mister innflytelse. Det er også en uheldig utvikling og som bidrar til større ulikheter mellom ulike grupper. Begge disse scenarioene er ytterpunkter. I midten ligger alle de som klarer å balansere bruken, som ser nytten av teknologi både på jobb og privat, som lever et aktivt liv med en fot godt plantet både i den virkelige verden og i den nye digitale hverdagen.

Vi skal kjenne til faremomentene, men jeg aksepterer ikke påstanden om at smarttelefonen gjør oss kollektivt dummere. Jeg hadde blitt bekymret om forskeren ved Statens Strålevern, Lars Klæboe, hadde lagt frem forskningsrapporter som viste at det var økt risiko for å få hjernesvulst som følge av mobilbruk. Klæboe sier tvert i mot; ”Forskning viser at vi er sikre på at man ikke får vanlige og aggressive hjernesvulster som følge av mobilbruk”.

Dermed står vi igjen med sosiale og emosjonelle betraktninger rundt teknologien. Slike bekymringer har vi god tradisjon for å løfte frem i Norge – men vi har også gode tradisjoner for å bruke teknologi til å drive samfunnsutviklingen.

Som digital strategidirektør tilhører jeg naturlig nok den siste gruppen – og mine holdninger til teknologi smitter nok også over på barna og deres anvendelse.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Hvorfor lykkes bare 1 av 20 norske startups internasjonalt?

bilde

(NB! Les oppdatert artikkel på nye nettsider her)

Bare 1 av 20 norske oppstartselskaper med tilsynelatende gode idéer lykkes internasjonalt, sier Jennifer Vessels i det Silicon Valley baserte selskapet Next Step. For noen dager siden var hun i Oslo og delte sine 25 års erfaringer med globalt salg under et frokostmøte i regi av Connect Norge. Samtidig kunne hun fortelle at så mange som 2-3 av 10 lykkes internasjonalt fra USA.

Hva gjør vi galt i Norge? Er det fordi norske gründere er mer opptatt av å skaffe finansiering av sin idé – før de går ut i markedet – mens amerikanerne som ikke har støtteordninger lik Innovasjon Norge fra dag en løper etter kunder og først og fremst er opptatt av salg?

Professor Carl A. Solberg på BI presenterte nylig resultatet av en undersøkelse som var utført for Innovasjon Norge. Tittelen var «Fem drivere for suksess i utlandet». Finnes det en forklaring på hvorfor noen lykkes og andre ikke gjør det? Er det én oppskrift vi andre små oppstartselskaper med internasjonale ambisjoner kan kopiere? Kortversjonen av svaret på det spørsmålet er ikke overraskende «Nei». Men det er likevel noe å lære fra undersøkelsen.

Når en professor på BI skal analysere et innsamlet datagrunnlag blir det av naturlige årsaker akademisk og teoretisk. Sammenhengene er kompliserte, og det som er relevant for en aktør i én bransje i ett marked er mindre viktig for en annen. Et lite IT-selskap møter helt andre utfordringer enn et stort industrielt selskap med mange ansatte.

Som et lite oppstartselskap med digitale – globale – ambisjoner vil Cloudnames lære fra hele vårt kontaktnett. Vi har ørene på stilk og lytter til alle med gode råd. Hva tok jeg med meg fra Carl Solberg og Jennifer Vessels? Får det noen konsekvenser for oss? Kortversjonen på det spørsmålet er «Ja». Kanskje kan du lære noe også?

Selskaper som lykkes har gjerne aktive eiere og et styre som er engasjert. Bak de fleste vellykkede start-ups står gründere som har et brennende engasjement. De gjør det ikke for pengene, de gjør det for å forandre verden, sa Jennifer, og brukte Steve Jobs som et stjerneeksempel. Skaper du verdier for folk og gir de noe de vil ha – fordi det forandrer deres hverdag, ja, da kommer pengene etter.

Lønner det seg å planlegge satsningen grundig? En overraskende konklusjon fra BI-undersøkelsen var at det var hipp som happ. Det var ingen påviselig forskjell blant de som lykkes versus de som feilet målt mot hvor gode planer de hadde. Kanskje er det slik at markedene utvikler seg så fort at man bare planlegger seg ihjel? Skal man heller kaste seg ut i det?

Fra Innovasjon Norge og lærebøkene jeg husker fra BI ble grundige markedsanalyser trukket frem som alfa omega. Enhver bedrift med respekt for seg selv måtte nedlegge seriøst arbeide i markedanalyse. Blir du overrasket når en av de målbare negative faktorene var nettopp det?

Jennifer Vessels beskrev en typisk oppstartstabbe: Man blir aldri helt ferdig med sitt geniale produkt. Det skal utvikles for alle eventualiteter og alle kundegrupper som kan tenkes å bruke det før man vil starte salget. Hennes råd var «kast deg ut i det»; fokuser på salg, skaff kunder. Snakk med kundene og korriger produktet etter de tilbakemeldingene du får. Med andre ord: Ikke kast bort tiden på grundige markedsanalyser, nitidig planlegging og utvikling av et «ferdig» produkt. Skaff kundene og snakk med dem som er villig til å betale. Finn ut «alt» om hvem de første kundene som faktisk kjøper produktet er, hva de synes om produktet og hva de vil ha annerledes.

Det er lett å si når man sitter i Norge med noen få ansatte og skal selge sin geniale idé til et krevende internasjonalt marked. Hva gjør man? To avgjørende faktorer fra BI undersøkelsen er ;lokale partnere og lokale nettverk. Den åpenbare forutsetningen for å lykkes med en lokal partner er at du kan etablere en gjensidig win-win relasjon. Likevel er det mange historier med små innovative IT-selskaper som blir møtt med åpne armer av en stor internasjonal partner. Og så skjer det ikke noe, likevel. Vi reiser til et tradeshow, har et genialt produkt, møter den perfekte partner, signerer avtalen og en måned senere er avtalen glemt.

Skal man lykkes, i følge Vessels, må man dokumentere fordelene, møtes ofte, sosialisere, gjenta dokumentasjonen av de gjensidige fordelene, fortsette sosialiseringen og fokusere på fordelene i relasjonen. Og ikke minst: Vær veldig nøye på arbeidsdelingen. Dette er krevende tradisjonelt salgshåndtverk og desto mer viktig desto mindre du er i relasjonen.

En annen observasjon er at norske selskaper gjerne gaper over for mye, de skal ta «hele markedet». Eller som jeg ofte smiler av når jeg snakker med gründere i startfasen; i regnearkene lekes det med hvor stort markedet er, og «bare vi kan ta 1 % av markedet», «Ja da ser du hvor stort det kan bli». Et eksempel fra Jennys presentasjon: I stedet for å gå for alt, hvorfor ikke satse på finanssektor, bank og forsikring for selskaper på nord-øst kysten av USA? Da kan du til og med finne navn og adresse i «Yellow Pages».

Husk at fjellvettreglene ikke lenger gjelder utenfor Norge. Det er en skam å snu: Kast deg ut i det og lær underveis! Lykke til med din innovative idé og internasjonale satsning!

Om forfatteren Jan Sollid Storehaug: Med 35 års erfaring som leder av innovative norske og internasjonale selskaper elsker jeg å holde foredrag om digitalisering og teknologier som forandrer din hverdag og jobb. Jeg tar oppdrag som mentor og kan bestilles til foredrag eller som konferansier på store og små arrangementer. Les mer om foredrag av Jan Sollid Storehaug  eller ta gjerne kontakt på 97512077 eller e-post jan@storehaug.no

Lite penger tvinger små start-ups til å være kreative markedsførere

shutterstock_207923650

(NB! Les oppdatert artikkel på nye nettsider her)

Norske start-ups har som regel ikke de største markedsføringsbudsjettene, og vi klør oss virkelig i hodet og tenker; hvordan kan vi drive internasjonal markedsføring uten altfor mye penger? Kan det være noen fordeler knyttet til økonomiske begrensninger? Vi blir garantert mer kreative. Her skal du få et innblikk i hvordan vi tenker fire uker før Cloudnames lanseres i et internasjonalt testmarked.

Markedføring er en krevende øvelse i en stadig mer kompleks virtuell verden. Det er mye å tenke på, det er mange kanaler å ta stilling til og det er mange verktøy som kan hjelpe oss. Et begrenset budsjett gir næring til kreativiteten, men vi må være ekstra sikre på at innsatsen blir brukt riktig. Jeg skal nå dele noen tanker og erfaringer knyttet til det å være en start-up – på terskelen til et internasjonalt marked.

1. Det lille budsjettet vi har tvinger oss til å være kreative. Vi kan ikke gå ut og kjøpe dyre reklame- eller PR-tjenester. Hver eneste krone må brukes med omtanke. De områdene hvor vi bruker penger må forfølges og maksimeres. Drømmen hadde selvsagt vært å ha store ressurser og fått stor synlighet markedet fra første dag. Når dette ikke er tilfelle, gir det en god følelse å se hvor nytenkende hele Cloudnames-teamet blir. Begrensningene tvinger frem en kreativitet vi ellers ikke ville hatt.

2. Med et lite budsjett kan du tillate deg å eksperimentere, og det er heller ingen katastrofe om du sågar mislykkes med noen av forsøkene. I digitale medier kan man endre budskapet, teste og gå ut på nytt. En av driverne for suksess er nettopp å lære av sine feil. I testfasen før lansering samler vi verdifulle erfaringer og data som gjør at vi tar bedre beslutninger i fremtiden. Ikke minst har vi lært mye om hvordan vi promoterer og målretter innlegg for denne bloggen. I Cloudnames tør vi å gjøre utradisjonelle fremstøt og ofte åpner slike stunts nye muligheter for oss.

3. Selv med et lite markedsføringsbudsjett tillater vi prøving og feiling. Det er viktig å understreke at dette ikke er det samme som å sløse med penger. Velger vi en kanal som ikke leverer som forventet, kutter vi den raskt og korrigerer ut fra den responsen vi har målt. Vi reduserer der hvor vi ikke lykkes og dobler innsatsen i de effektive kanalene. Med små budsjetter er det ekstra vikig å måle ROI (return on investment).

4. Vi har for lengst innsett at vi ikke kan gjøre alt. Mange små aktiviteter gir mye administrativt arbeid. Vi må velge de mest effektive markedskanalene og hele tiden kartlegge de tiltakene som gir størst suksess. Vi jobber kun med det vi tror på og som beviselig gir resultater over tid.

5) Med små budsjetter er det viktig å ha et åpent sinn. I Cloudnames erkjenner vi at vi ikke vet alt eller kan alt. Vi er nødt til å være åpen for innspill og råd enten det gjelder tradisjonell markedsføring, bruk av sosiale medier eller søkeord optimalisering. Vi har den holdningen at vi ikke vet hvor effektivt det er – før vi har prøvd det. Selv om vi henter råd fra miljøer (som gjerne deler sine erfaringer) er vi uansett nødt til å gjøre våre egne. Vi er nysgjerrige og bruker hele nettverket vårt av venner, bekjente, tidligere samarbeidspartnere og eks-kollegaer. Det er mange som gjerne deler sine erfaringer med en start-up som ikke har all verdens av midler. Prøv, du vil bli positivt overrasket.

6. Vi er fast bestemt på at Cloudnames er et unikt case. Det er ikke så mange tilsvarende selskaper å skue til. Vi er hundre prosent digitale, vi kan angripe et internasjonalt marked via digitale markedsføringskanaler og vi kan enkelt lansere nye språkversjoner for nye markeder der engelsk ikke er hensiktsmessig. Vi har bestemt oss for å flagge at vi er norske og ikke late som om vi er en corporate business lik alle andre fra Silicon Valley. Vi skal kommunisere lettere teknologisk enn våre etablerte konkurrenter. Vi blir den første hosting-aktøren som legger hele sin virksomhet i nettskyen. Vi er skalerbare og brukervennlige. Vi har i hele sommer jobbet med vår ”sjel og personlighet” (som Ivar Vereide i Dinamo så treffende kaller det) – og tror vi har funnet et par knagger i vår innholdsmarkedsføring som vil gjøre oss annerledes enn våre konkurrenter. Vent og se!

7. Vi er fullstendig klar over at hosting-bransjen ikke er verdens mest spennende bransje, men med utrulling av 900+ nye generiske toppnivå domener, økende fokus på digitale brands og sterkere digitale identiteter står bransjen foran et stort veiskille. Et domene er starten på så mye – alle gründeres drøm starter med et godt navn – i dag er det ofte avgjørende om det også er ledig som domenenavn. Helt frem til i dag har dette vært en flaskehals for veldig mange. Nesten alle de gode .com domenene er tatt for lenge siden, og derfor har nye innovative oppstartselskaper lidd under at navnerommet på nett var mettet. Nå er det ikke slik lenger. Nå er det duket for stor frihet og innovatørene jubler for alle de mulighetene som åpner seg. Drømmen kan derfor starte hos Cloudnames. Vi selger alle tilgjengelige domenenavn i hele verden, i tillegg gir vi deg et håndplukket utvalg av brukervennlige applikasjoner som må til for å etablere dine egne websider. Når dette er gjort lagrer vi sidene dine oppe i nettskyen. Vi tar hosting-bransjen et skritt videre og legger funksjonaliteten på samme nivå som kjøp i AppStore. Vi kommer til å markedsføre Cloudnames gjennom relevant innhold. Hvordan starte din egen bedrift? Hvordan bygger du en sterk merkevare? Hvordan sikre at dine digitale brands er beskyttet online? Hva er de største suksesskriteriene for å lykkes som gründer? I Cloudnames har vi for lengst adoptert tanken; ”People don´t buy what you do – but WHY you do it”

Er du nysgjerrig på hvilke markedsføringskanaler vi kommer til å bruke?

Psst: Google, Facebook og LinkedIn for digital markedsføring, og Twitter for nettverksbygging og dialog. Ikke bare fordi vi er en start-up med begrensede midler, men også fordi de er rimeligst og mest effektive!

Blogg-innleggene skal vi skrive selv. Ønsk oss lykke til!

Om forfatteren Jan Sollid Storehaug: Med 35 års erfaring som leder av innovative norske og internasjonale selskaper elsker jeg å holde foredrag om digitalisering og teknologier som forandrer din hverdag og jobb. Jeg tar oppdrag som mentor og kan bestilles til foredrag eller som konferansier på store og små arrangementer. Les mer om foredrag av Jan Sollid Storehaug  eller ta gjerne kontakt på 97512077 eller e-post jan@storehaug.no