På 70-tallet var det TV-en som ødela familien. I dag er det smarttelefonen?

shutterstock_194886491

”Me får finna oss i at synda hev kome til jorda, men vi vil ikkje ha ho i fargar”. De legendariske ordene tilhører Einar Førde da Stortinget skulle ta stilling til om nordmenn skulle få se TV i farger på 70-tallet. Vi kan le av debatten i dag, men bytter vi ut TV med mobil kan vi trekke mange paralleller. VG startet i dag serien ”Vår digitale hverdag”. Første tema var ”Slik påvirkes hjernen”. Forskere VG har snakket med er bekymret. Før satt all kunnskap i hjernen. Nå sitter mesteparten av den i telefonen. Norge er på verdenstoppen blant land med høyest dekning av smarttelefoner.

Men blir vi dummere av den grunn? Eller blir vi mer produktive? Det hjelper lite om kunnskapen ligger i lommen – hvis ikke hodet på toppen vet hvordan kunnskapen skal anvendes. Det hjelper ikke å ha verdens best utstyrte smarttelefon om ikke eieren vet hvordan de mobile verktøyene fungerer. Slik er det med alt teknologisk utstyr. En smarttelefon, et nettbrett eller en datamaskin har ingen egenverdi om vi ikke forstår hvordan det kan effektivisere arbeidsprosesser og bidra til å løse stadig mer avanserte utfordringer. Min påstand er at teknologiske hjelpemidler sprer kunnskap og gjør flere i stand til løse avanserte oppgaver. Tidligere var dette forbeholdt et fåtall personer. I dag trenger du ikke å være astrofysiker for å peke på hvilken himmelretning Uranus eller de seks andre planetene og stjernene rundt jorda befinner seg. Det kan min 11-årige sønn vise meg ved hjelp av appen Skyguide. Et tilfeldig eksempel på hvordan ny teknologi kan bidra til å øke kunnskapen innenfor et felt som tidligere var forbeholdt vitenskapsmenn. Blir han dummere av å laste ned Skyline eller er det et viktig supplement til den teoretiske kunnskapen han tilegner seg i naturfagtimene på skolen? Stimulerer teknologien hans utforskertrang, hans nysgjerrighet og hans motivasjon til å lære mer? I hans tilfelle er svaret ja. Jeg kan dra andre eksempler hvor instrument-opplæring støttes av teknologi som f. eks GarageBand for Mac. Programmet er brukervennlig og har alt min sønn trenger for å spille, ta opp, mikse og dele musikk. Han har lært noter i Peik skolekorps, og har denne høsten startet opplæring på gitar. Hans tilnærming til disse fritidsaktivitetene har ofte et teknologisk sidespor – ikke bare gjennom Garageband, men også gjennom små apps hvor han lærer grep og toner virtuelt. Alt dette kan han gjøre – selv på smarttelefonens lille format. Kunnskapen ligger ikke bare i lommen hans. Talentet, nysgjerrigheten og evnen til å utnytte teknologien sitter i hans hode. Han representerer en generasjon som tar teknologien inn i livet på en naturlig måte og min påstand er at denne tilnærmingen også bidrar til en bedre balanse i bruk og anvendelse. En stor andel av barnas lekser er digitale, og skolen forutsetter at vi som foreldre har teknologi tilgjengelig for dette arbeidet. Samtidig er det vårt ansvar å lære barna gode data- og arbeidsvaner.

Det er et kulturelt fenomen at nordmenn ofte møter ny teknologi med motstand, kritikk og skepsis. Norge markerte stor bekymring da TV-apparatene kom. Vi skal ikke skru tiden lenger tilbake enn til 60-tallet hvor motforestillingene og skepsisen var enorm. Synspunktene til kritikerne kan minne mye om uttalelsene psykolog Cecilie Schou Andreassen forfektet gjennom dagens VG artikkel. Hennes påstand er at vi blir dummere, får dårligere hukommelse og søvnproblemer av å skrolle nedover smarttelefonen. Hun legger også til at vi blir ukonsentrerte og distraherte.

Hva var det statsminister Einar Gerhardsen sa under sin åpning av NRK i 1960? Vi kan sitere han ordrett; ”Mange har vært engstelige for at fjernsynet skal komme til å gripe forstyrrende inn i familielivets rytme og vaner (…). En har vært særlig redd for at barna skal bli så opptatt av fjernsynet at de forsømmer både lekselesing og aktiv lek ute i sol og frisk luft. Det er ingen grunn til å være redd for fjernsynet”.

Hva ville vi ha tenkt om Gerhardsen hadde advart mot TV og ment at det ville gå på helsa løs? Ville vi tenkt at han gikk baklengs inn i fremtiden? Ville vi ha kalt ham lite visjonær, og tenkt at det var utrolig at han kunne være statsminister? TV-en har definitivt ikke gjort oss dummere. Ikke tror jeg at dagens forskere tilskriver TV-en mesteparten av skylden for dårligere hukommelse eller søvnproblemer heller. Har den ødelagt familielivet og nordmenns sosiale liv? Overdreven bruk er aldri bra, men de fleste nordmenn har et avslappet og naturlig forhold til TV-mediumet i dag.

På 70-tallet kom fargefjernsynet, og vi fikk en ny stormfull debatt. Stortinget måtte stemme over om vi skulle ha fargefjernsyn eller ikke. 34 representanter var i mot. I dag virker denne avstemmingen merkelig, men diskusjonen i 1971 var omfattende og alvorlig. Einar Førde var likevel en fremsynt politiker; ”Me får finna oss i at synda hev kome til jorda, men vi vil ikkje ha ho i fargar”.

I dag diskuterer vi den avanserte smarttelefonen. Hjelper den oss til å leve et mer fleksibelt liv med større frihet og bedre tilgang til viktige kilder eller setter den oss tilbake og gjør livet helsefarlig og avstumpende?

Det kommer nok an på øynene som ser. Du vil finne forskere med ulike synspunkter og som nyanserer bildet langt mer enn det som kom frem i dagens første artikkel i serien ”vår digitale hverdag. Du vil sågar finne forskere som mener at spill har en positiv innvirkning på barns utvikling, læring og kreativitet, som hevder at barn øver opp konsentrasjonen og at de lærer å ta beslutninger. Det må være rom for å nyansere debatten rundt teknologi. Alt overforbruk vipper over mot ulike skader og negative bivirkninger, men de som ikke adopterer ny teknologi blir også akterutseilt og mister innflytelse. Det er også en uheldig utvikling og som bidrar til større ulikheter mellom ulike grupper. Begge disse scenarioene er ytterpunkter. I midten ligger alle de som klarer å balansere bruken, som ser nytten av teknologi både på jobb og privat, som lever et aktivt liv med en fot godt plantet både i den virkelige verden og i den nye digitale hverdagen.

Vi skal kjenne til faremomentene, men jeg aksepterer ikke påstanden om at smarttelefonen gjør oss kollektivt dummere. Jeg hadde blitt bekymret om forskeren ved Statens Strålevern, Lars Klæboe, hadde lagt frem forskningsrapporter som viste at det var økt risiko for å få hjernesvulst som følge av mobilbruk. Klæboe sier tvert i mot; ”Forskning viser at vi er sikre på at man ikke får vanlige og aggressive hjernesvulster som følge av mobilbruk”.

Dermed står vi igjen med sosiale og emosjonelle betraktninger rundt teknologien. Slike bekymringer har vi god tradisjon for å løfte frem i Norge – men vi har også gode tradisjoner for å bruke teknologi til å drive samfunnsutviklingen.

Som digital strategidirektør tilhører jeg naturlig nok den siste gruppen – og mine holdninger til teknologi smitter nok også over på barna og deres anvendelse.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s