Norsk entreprenørskap må rettes mot globale vekstmarkeder

shutterstock_2576480

Norsk entreprenørskap er i sterk utvikling. Tidligere måtte man være god i sitt hjemmemarked før man gikk internasjonalt. En sterk Internett-økonomi har endret dette bildet. Den kinesiske børsgiganten Alibaba sier at det ikke er noe mål for dem å tilby produktene i de mest utviklede markedene. Vi trenger ikke å selge i USA. Det er viktig, men vi har ikke hastverk, sa Barra til CNN før børsintroduksjonen.

Det er de folkerike markedene som Indonesia, India, Mexico, Russland og Tyrkia som lokker mest for det kinesiske selskapet. Det er her den store veksten forventes å komme de neste årene, ikke i Europa eller USA. Hvor mange norske selskaper tenker samme tanke? Bør vi utvikle et sterkere globalt entreprenørskap i Norge? Mange gründere har internasjonale drømmer, men det er fortsatt en stor barriere å utvikle strategier for ukjente vekstmarkeder utenfor Europa og USA. Tempoet er så høyt innenfor Internett-økonomien at vi ofte forspiller sjansene ved å angripe det norske markedet først. De samme selskapene er underfinansiert, og den markedsandelen de opparbeider i norsk målestokk imponerer sjelden i internasjonal sammenheng. Skal vi lykkes med vekst utenfor Norges grenser bør vi ha et sterkere fokus og sterkere krav til internasjonal satsing fra første stund.

Jeg har fortsatt en radar som peiler inn nye teknologi-skifter. Det er her spenningen ligger, og det er her fremtidige forretningsmuligheter åpenbarer seg. Nesten uten unntak møter jeg motstand i starten. Litt latterliggjøring og noen skråsikre kommentarer om at dette er ”tomt prat” uten betydning for fremtiden. Slik ble også våre tanker om Internett møtt på 90-tallet. Mange mennesker har en iboende motstand mot store endringer og ønsker at det bestående skal videreføres. Slik er ikke gründerens natur. De ser etter endringer, de identifiserer områder for innovasjon og de trigges av å skape nye virksomheter basert på teknologi-skiftene.

De store paradigmeskiftene kan ofte kan virke usannsynlige. Eposten var et slikt fenomen. Det tok likevel ikke lang tid før den raskt og effektivt tok livet av telefaxen. Internett har endret mange bransjestrukturer og digitaliseringen har åpnet for nye markedsføringsmetoder og nye internasjonale vekstmarkeder. Slik vil det fortsette i økende tempo.

De store teknologi-skiftene oppstår ikke altfor ofte, men de kommer med jevne mellomrom. Internett ble en ”game-changer” av dimensjoner. Det er lenge mellom hver gang vi opplever slike fantastiske muligheter for innovasjon og verdiskapning. I dag er Internett-økonomien verdens raskest voksende økonomi, og flere og flere virksomheter opplever at de kan angripe et internasjonalt marked med en ”borderless” strategi. Vi er på vei inn i en ny tidsalder hvor digitalt lederskap vil bestemme hvem som overlever i fremtiden. Hvilke aktører er det som har muskler, tilstrekkelige økonomiske midler og strategisk foreståelse for fremtiden? Blir norske virksomheter for små til å ta opp kampen om digitalt lederskap? Har vi sterk nok forståelse for driverne i Internett-økonomien til å henge med eller har det blitt et løp hvor de store multinasjonale milliard-selskapene uansett vil vinne? Min opplevelse er at futuristene nå drar i fra resten av feltet. De innoverer raskere og de utnytter ethvert stort (og lite) skift i teknologien til å skape nye markedsposisjoner.

Både mediebransjen, bankene og retail er utsatt i dagens konkurransesituasjon. Norske virksomheter er små i global sammenheng. Internett gjør det stadig enklere å etablere seg i nye markeder. Det er lettere å angripe et internasjonalt marked i dag, fordi det finnes nye og effektive kanaler til å markedsføre seg internasjonalt. Det finnes fortsatt ingen fasit på hvordan man lykkes best, men fremveksten av globale (og folkelige) mediekanaler som Facebook og Google vil bidra til at virksomheter kjøper kundeprofiler og brukerdata med større presisjon enn tidligere. Facebook vet mye om oss allerede, Google indekserer gmail-kontoene våre og kan sette opp brukerprofiler vi selv nesten ikke var i stand til å beskrive. Programmert annonsering vil bidra til at man angriper helt nye markeder enn det naturlige hjemmemarkedet. I dag er det pionerene som vokser på denne måten, om noen år vil de fleste gå ut og kjøpe brukere fremfor flater. Vi er ikke lenger mest opptatt av mediumet, det er de rette kundene – de som er i best modus for å kjøpe våre tjenester – det er dé vi ønsker å nå.

Er det realistisk at et norsk selskap med rendyrket Internett-business kan angripe voksende markeder i Indonesia, India, Mexico, Brasil, Tyrkia og Russland? I prinsippet ja. Det er mulig å kjøpe potensielle kunder i disse landene via søkeoptimalisering og sterke sosiale mediekanaler (husk at disse landene ofte har andre tilbud enn oss i Vesten), men det krever fortsatt markedsforståelse og kulturell kjennskap. Den globale nettverksøkonomien og nye markedsføringsmetoder har likevel gjort døren bredere.

shutterstock_98943014

Vi ser at mange internasjonale nett-selskaper er på vei inn i Norge. Vi må også bidra til å funde de selskapene som vil ut av Norge og som har et potensial for internasjonal vekst. Et av de investeringskravene jeg stiller når jeg går inn i nye nettbaserte virksomheter er nettopp; er den hundre prosent digital, er forretningsidéen skalerbar og er den rigget for internasjonal vekst? Kan disse spørsmålene besvares med ja – går jeg videre. Det er ikke dermed gitt at idéen har livets rett. Neste vurdering er markedet og hvor innovativ idéen er. Hvordan ser distribusjonskanalene ut? Er idéen forankret i et voksende marked? Kan vi øyne en ”game-changer” og en posisjon som ”first mover”? Blir det ja på disse spørsmålene begynner vi faretruende å nærme oss en investering.

De to siste start-up selskapene jeg har investert i, Dot Global og Cloudnames, oppfyller alle kriteriene ovenfor. Det er tre år siden investeringsbeslutningen ble tatt. Fortsatt møter jeg mange som ikke tror at nye brand TLDs eller generiske toppnivå domener vil bety noe som helst for utviklingen av Internett. Det er jeg mer avslappet til, fordi det er en vesentlig forskjell nå og for tyve år siden. På 90-tallet var jeg nødt til å overbevise det norske markedet for å ha suksess. I Dot Global og Cloudnames er markedet internasjonalt fra første dag.

Vi er ikke avhengig av å ha suksess hjemme før vi går ut. Vi starter ute, og kommer heller tilbake til Norge når markedet blir mer modent.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s