Jonas vil bli såkorns-mann. Bloggens forslag har blitt oposisjonspolitikk

unnamed

Noen uker før Anita Krohn Traaseth tok over sjefstolen i Innovasjon Norge sendte hun ut en tweet og ba om gründernes forslag til endringer av selskapet. Hvordan burde Innovasjon Norge organiseres og hva skulle være fokus for selskapet? Vi var to av mange gründere som tok utfordringen og blogget et grundig forslag tilbake. Nå har vårt innspill til ny finansiering-modell blitt hovedtanken i Arbeiderpartiets nye akseleratorprogram for finansiering av gründer-prosjekter.

Vi utarbeidet vårt forslag i april, og gjentok dette da Anita Krohn Traaseth ba om innspill i august. Endring av finansieringsmodellen fikk mye oppmerksomhet og er faktisk et av de mest leste innleggene på vår blogg. Foruten denne endringen forslo vi også; 1) Fjern distriktspolitiske hensyn overfor innovative oppstartsselskaper og 2) Støtt norske bedrifter som kan gå globalt.

Det var vårt tredje forslag; endring av finansierings-modell for oppstartbedrifter som var mest omfattende. Derfor gleder det oss at Arbeiderpartiet denne uken lanserte nøyaktig samme forslag, frontet av næringspolitisk talsmann Else May Botten fra Møre og Romsdal og Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Ap vil gi gründerne i en tidlig fase like mye støtte fra det offentlige som gründerne selv greier å hanke inn fra det private. I sitt alternative statsbudsjett vil Ap innføre et akseleratorprogram for tidligfasekapital (såkorn) til gründere der privat kapital utløser et offentlig tilskudd på samme sum.

– Der private aktører investerer i et gründerprosjekt matcher vi med samme sum, sier Jonas Gahr Støre til Dagens Næringsliv og legger til at de private investorenes engasjement blir en slags første godkjennelse.

Flott, sier vi.

Gunnar Gundersen, næringspolitisk talsmann for Høyre, sier til Dagens Næringsliv at han ikke er videre imponert over forslaget til Arbeiderpartiet. Slik vil kanskje spinalrefleksen til en konkurrerende politiker være. Han synes det er forunderlig at Arbeiderpartiet kommer med dette først nå, etter åtte år i posisjon.

Om Gunnar Gundersen vil ha en utdypning av forslaget, kan han lese hele vår begrunnelsen for modellen her: Hun starter lederjobben med å mobilisere til idé-dugnad.

Vi klipper inn vårt endringsforslag til finansieringsmodell, første gang presentert i april. Det lød slik;

Forslag 3: Hva om Innovasjon Norge sa; Vi kan bistå med grunnleggende forretningsforståelse, markedsplaner slik at forretningsidéen står seg i forhold til investormarkedet. Deretter tar vi en syretest på alle andre der ute; Skaffer dere investorer, stiller vi med samme andel. Vi vet ikke hvor innovative dere er, men vi er villig til å gi dere en etablererstøtte lik den aksjekapitalen dere stiller. Har dere skaffet til veie 500.000 kroner, så stiller Innovasjon Norge med tilsvarende slik at aksjekapitalen økes til 1 million. I tillegg dobler vi innsatsen dere legger ned i gratisarbeid de to første årene (for det er faktisk det mange gründere gjør). For å gjøre det enkelt kan vi si at ett årsverk er verdt 500.000 kroner – så om dere jobber i to år uten lønn – og dere er 2 gründere – så stiller Innovasjon Norge med 2 millioner kroner i egenkapital. Da har selskapet 3 millioner i aksjekapital (5 millioner inklusiv egeninnsats).

Gründerne har stilt med 2,5 millioner i sparepenger og arbeidsinnsats. Innovasjon Norge har stilt opp med 2,5 millioner i rene penger. (0,5 mill i egenkapital og 2 millioner i etablererstøtte). Connect Norge kommer på banen, finner en mentor som kan følge opp gründerne og selskapet med rådgivning eller styreleder posisjon. Dette inngår som en del av Innovasjon Norges finansieringsmodell. Problemet i dag er at mentorer og ønskede styrekandidater nærmest stiller opp på frivillig basis, og engasjementet blir ofte deretter. Connect Norge har et stort nettverk av ressurspersoner som burde trekkes mer aktivt inn i en oppstartsfase. Alle som selv har vært unge og uerfarne gründere vet hvor viktig kompetanseoverføring og deling av kunnskap er.

Deretter hjelper Innovasjon Norge gründerne med å finne andre investorer til selskapet. Jeg lover deg, med 5 millioner kroner i startkapital ”merket godt prosjekt” vil det finnes private investorer som er villig til å investere ytterligere 5 millioner med et lånetilsagn fra Innovasjon Norge. Stiller investorene, stiller Innovasjon Norge med 5 ganger beløpet i form av lån. Lånet gis med 5 års rente og avdragsfrihet. Med andre ord; får dere investorer til å investere 5 millioner i prosjektet låner vi dere 25 millioner kroner. Og siden gründerne er så sikre på at de vil lykkes, så kan de stille sikkerhet for halvparten av lånebeløpet.

Dermed har prosjektet 45 millioner kroner. Aksjonærfordelingen er gjenstand for forhandlinger. Aksjonærene brenner for prosjektet og har garantert stemplet det innovativt med den store riskikoen de tar.

Egeninnsats, egne sparepenger, venner og venners investering – og alle aksjonærenes garanti for lånet (med 50 % rabatt) fra Innovasjon Norge. Innovativt? Ja. Blir noen med på dette? Ja. Vi gjør det. Kan ordningen misbrukes? Ja, som de fleste offentlige ordninger kan den sikkert det. Men, det er ikke det som kjennetegner hardarbeidende gründere.

Tenk om Anita Krohn Traaseth kunne snu opp ned på modellen for finansiering av gründer-bedrifter i Innovasjon Norge? Alt for mye tankekraft hos gründere går med til å holde hodet over vannet rent økonomisk. Slik skapes ikke innovasjon!

Dette var vårt innspill til den påtroppende sjefen i Innovasjon Norge. Arbeiderpartiet mener det er god gründer-politikk. Det mener vi også.

unnamed-1

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg?  Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Jan Sollid Storehaug: Serie-gründer. Har selv startet eller deltatt i oppstarten av en rekke IT-selskaper. UNIC, RiksNett, Digital Hverdag, Active24, Dot GLOBAL og Cloudnames AS. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og CEO for Cloudnames AS og medgründer i Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for virksomheter med digital forståelse. Etablerte i 1984 UNIC-Gruppen AS som var Norges raskest voksende bedrift på 80-tallet.

Det er en flott tid å være gründer, sier min gamle helt John Sculley

Skjermbilde 2014-10-26 kl. 10.54.39

Jeg og John Sculley har blitt venner – på LinkedIn. Min store helt fra slutten av 80-tallet. Skal du fortsette å selge sukkervann resten av livet, eller vil du være med å forandre verden? Med dette spørsmålet fikk Steve Jobs daværende Pepsi-sjef John Sculley til å ta utfordringen og bli toppsjef i Apple Computer.

I 1989 ga han ut boken ”Fra Pepsi til Apple”. For meg står den ut som den viktigste næringslivslitteraturen jeg har lest. De første årene leste jeg den flere ganger, fortsatt er det mye å lære fra den stridige maktkampen mellom Jobs og Sculley. Men, boken handler om så mye mer –  ikke minst markedsføring og ledelse. Jeg har anbefalt den til veldig mange. Det er Sculley som forteller sin historie om tiden i Apple.

I dag aksepterte han min LinkedIn invitasjon til sin personlige profilside. Hva gjør han i dag? Hva har han gjort siden han ga seg som toppsjef for Apple i 1993? Ikke overraskende har han vært entreprenør og investor for startups innen høyteknologi. Han har blitt 75 år gammel, men still going strong. Han mener det er en spennende tid å være gründer. Han skriver innlegg om entreprenørskap og innovasjon. Her er noe av hva 75-årige Sculley observerer i dag;

«Big Data gjør kundene virkelig smarte. Tidligere stolte kundene på store selskaper og kjente merkevarer. I dag vet smarte kunder så mye bedre. De kan lese anbefalinger for produkter og tjenester som genereres fra store analyse og teknologi plattformer. De får rangeringer, henvisninger og lenker fra andre kunder. I økende grad stoler vi mer på disse alternativene enn på de store etablerte merkevarene. Samtidig tar nye disruptive startups sterke posisjoner. De forbedrer kundeopplevelsen ved å bruke Big data, de analyserer og reduserer kostnadene for levering av produkter og tjenester. Helt nye virksomheter har muligheten til å bli ”billion dollar businesses” ved å utnytte effekten av nettet. Å lykkes online kan gå raskere i dag, fordi nettgenerasjonen er i ferd med å bli potensielle kunder. Markedet er i stor endring. Tidligere hadde merkevarene kontrollen. I dag tar kundene og brukerne kontrollen. Dette berører alle bransjer. Derfor er det en flott tid å være gründer i dag”.

Imponerende, ikke sant?

I tillegg er han ute med en rykende fersk bok; Moonshot! Den handler om ”Game changing”, ”Strategies to build” og ”Billion dollar businesses”. Jeg har lastet den ned på iPaden fra en utenlandsk nettbutikk for bøker. «One-click-Buy», sekunder senere var den min. «Fra Pepsi til Apple» kjøpte jeg hos Dahls Bokhandel i Molde. Tidene har jammen forandret seg. Det blir en god søndag. Jeg har selvsagt forhåpninger om at den skal gi meg like mye som ”Fra Pepsi til Apple” gjorde på slutten av 80-tallet. Og fordi Sculley er min gamle helt; jeg har også bestilt boken som hardcover. Den skal stå i bokhyllen ved siden av den andre store boken fra 1989.

For de av dere som vil se John Sculleys Video Learning Series (for gründere som vil bygge «billion dollar businesses») er det mange gode råd på denne adressen; https://www.johnsculley.com/#video

Skjermbilde 2014-10-26 kl. 15.14.30

 

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Er du digitalt innfødt eller digital innvandrer?

shutterstock_129110684-3

Alle våre barn er digitalt innfødte. De er eksponert for ulike digitale teknologier allerede fra barnsben av, mens forskerne plasserer deres 46 år gamle mor i gruppen digital innvandrer. Jeg var barn og tenåring før den digitale tidsalderen startet. For meg har det aldri vært noe alternativ å la være å integrere meg best mulig i teknologi-samfunnet. Jeg jobber hardt for å bli like god som de digitalt innfødte.

Når startet egentlig den digitale tidsalder? Er du født i 1985 eller senere, blir du regnet for å tilhøre nett-generasjonen. Da var jeg allerede 18 år. Jeg hadde begynt å jobbe som frilansjournalist, og skrev de første redaksjonelle bidragene på en skrivemaskin. Mitt første MS-DOS-kurs tok jeg i 1986. Det var verken interessant eller inspirerende. Det var bare dørgende kjedelig, og jeg så ikke nytten av det jeg lærte. Jeg var likevel fascinert av datamaskinen.

Min generasjon hadde en god, gammeldags og analog oppvekst. Største teknologiske opptur var da min far kom hjem fra utenlandsreise på midten av 70-tallet og hadde med en liten kalkulator til hvert av oss barna. Jeg tror gleden var minst like stor som når dagens barn får sin første mobiltelefon. Vi ganget, plusset og trakk fra og var forundret over at kalkulatoren kunne regne riktig. Det var magisk. Siden den gang har jeg elsket teknologiske duppeditter i alle varianter.

Som voksen gikk jeg raskt i digital retning. Det samme gjorde min mann. Han startet UNIC på 80-tallet og innførte Acer og Samsung til Norge. Salget av disse datamaskinene gjorde selskapet til Norges raskest voksende bedrift. Selv om våre barn ikke har digitalt innfødte foreldre, så har de foreldre som jobber på spreng for å holde tritt med utviklingen. Vi har mange vennskaplige diskusjoner med barna der vi påstår at vi er like digitalt innfødte som dem. Det viktigste er at man ikke er redd for den digitale teknologien. Våre gründer-karrierer har alltid kretset rundt ny teknologi og spesielt de forretningsmuligheter Internett har åpnet. Noen vil likevel kalle oss digitale innvandrere siden vi begge er født før den teknologiske tidsalder startet. Det er ikke så viktig. I dag er det vanskelig å leve et liv uten å forholde seg til teknologi. Ekstra viktig blir det når man er foreldre til mange digitalt innfødte.

Denne uken har vært preget av tøffe diskusjoner mellom kreatører, som fortsatt ser en styrke i tradisjonelle medier, og digitale evangelister. De fleste i denne diskusjonen er nok digitale innvandrere, men ulikhetene er godt synlig mellom bransjens ringrever i 50-60 års alderen og digitale markedsførere (digitalt innfødte) på 29 år eller yngre. Med jevne mellomrom braker de sammen i heftig krangel. De ulike meningene oppstår, tror jeg, som en følge av at teknologien utvikler seg raskere enn de digitale innvandrerne klarer å følge. Dermed er det lett å gå i forsvar for det eksisterende. Det oppstår konflikter, ulike syn som igjen får konsekvenser for retning og veivalg.  Jeg ser det i næringslivet, reklamebransjen spesielt, men det skjer også daglig i de mange tusen hjem. Foreldre og barn diskuterer. Foreldre diskuterer med andre foreldre på skolen. Sett opp bruk av spill, mobiltelefoner, sosiale medier og Internett på agendaen under et skolemøte: Ulikhetene mellom de digitalt innfødte og de digitale innvandrerne kommer til syne med én gang. Vi legger ulike tolkninger i begrepene og vi har ulik forståelse for teknologiens betydning. Den ene gruppen ser muligheter, den andre lar truslene dominere. Denne uken sukket en debattant på Facebook-gruppen Smått og stort om sosiale medier; «det er ikke rart det er krig i verden». Gruppen diskuterte papirannonsenes fortreffelighet i forhold til digitale medier. Det satte sinnene i kok.

Våre digitalt innfødte barn undervises i stor grad av digitale innvandrere. Har de voksne egentlig forutsetninger for å møte våre små digitalt innfødte på et likeverdig nivå? Når Aleksander på fire år tropper opp til sin første skoledag om et par år, er det en sterk digitalt innfødt som setter seg på skolebenken. Han leker med tall og bokstaver allerede. Han og pappa gjør enkle matteoppgaver sammen på iPaden like naturlig som han leker med alle Brio-togene han arvet fra storebror Ferdinand. Han vokser opp med et digitalt språk i tillegg til det livet jeg hadde som liten. Jeg håper han møter et skolemiljø som ikke viser motstand mot å integrere digitale verktøy. Jeg håper han møter lærere som ikke gir uttrykk for frustrasjon. Jeg håper han får utvikle seg videre innenfor et trygt og kompetent læremiljø som ser at verden utenfor skolebygningen er i stor endring.

Kanskje er det kontroversielt og feil å hevde at alle barn i dag er digitalt innfødte? Slett ikke alle vokser opp i teknologisk velutstyrte hjem, og mange har foreldre som ikke er teknologisk interesserte. Kanskje er det fortsatt slik at kulturelle forskjeller spiller inn? Og kanskje er mange digitale innvandrere fortsatt mer teknologisk kunnskapsrike enn sine barn?

Hva tror du?

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Hanekamp i reklamebransjen

shutterstock_83947228

En printkampanje for papiravisene har startet en heftig diskusjon om hvilke mediekanaler som er best og hvem som skaper de beste resultatene for kunden. I går kom en ny annonse i serien for papiravisene hvor VG på papir tillegges æren for oppsving i banan-salget. Da koker det igjen, og i sosiale medier pågår en hanekamp mellom gamle ringrever i bransjen og de digitalt frelste.

Debatten er skuffende på mange nivåer. Vis meg den personen i 2014 som enten er analog eller digital? Jeg kjenner ingen. Vis meg det mediehuset som enten er digitalt eller analogt. Jeg ser ingen. Er det slik i kommunikasjonsbransjen at vi fortsatt opererer i to grupper mot hverandre. De analoge mot de digitale? Jeg håper og tror at det er ytterkantene som skaper et slikt inntrykk.

Utviklingstrekkene er udiskutable. Vi kan alle se hvilken retning reklame og mediemarkedet går. Vi kan mislike det eller like det. Tallenes tale er klar. De som ser helheten jobber best. De som kommer opp med de beste idéene, som leverer de beste løsningene vil komme helberget ut av omstillingen og det taktskiftet vi nå opplever. Det er ikke lenger et spørsmål om å være enten digital eller tradisjonell. Vi har levd med et kommersielt Internett i 20 år. Det er et medium som vokser, nettet er verdens raskest voksende økonomi, det tar sterkere og sterkere posisjoner, nye medier skapes og vi vet at merkevarene går i retning av å bli egne, sterke mediekanaler. I de siste dagers diskusjon blir jeg sittende igjen med en flau smak i munnen og tenke at ”annonsørene” er mer fremtidsrettet enn bransjen. Jobber vi med kommunikasjon må vi for all del være mer fremoverlent. Ellers blir kundene bedre enn oss.

Mediebransjen kan ikke forlate papiret. Reklamebransjen kan heller ikke forlate papirannonsene. Det er fortsatt sånn at papir og trykk står for størsteparten av inntektene i de store mediehusene. Det handler om å gi papiret de beste mulighetene så lenge det er et marked for papir. Det er utfordrende i dag. Jeg kjenner ingen mediehus som ikke jobber på spreng med sin digitale strategi. Det handler om å øke de digitale inntektene, det handler om å investere i digitale virksomheter og det handler om å takle en vanskelig og seiglivet digital transformasjon. Det handler om å ha mange tanker i hodet samtidig. Til syvende og sist handler det om innhold – uavhengig av plattform. Det er den forenklede versjonen. Sannheten er at digital publisering og digital markedsføring er i rivende utvikling og vi er på veg over i en ny fase med analytics, dataprofiler og fortjent oppmerksomhet. Det er en kompleksitet som vi ikke tidligere har sett. Det er nye elementer. Det er ny forståelse. Det er ny kompetanse i tillegg til basis kunnskap om tekst, design og ide. Det holder ikke å være god bare i den ene verdenen. I dag må vi også forstå veien videre.

Derfor er det litt trist at man krymper ned i hver sine skyttergraver og ironiserer over hverandre. De fleste jeg kjenner gjør ikke det, men det er ytterkantene som legger seg til for å skyte på hverandre. Utfallet av det gavner ingen. Siloer og polarisering er fortid. De fleste tenker integrasjon, men legg merke til at det ledende digitale miljøet i Norge tenker annerledes. Torry Pedersen skriver et interessant innlegg på ”Tinius Trust” om Medier i utvikling. Ingen kan si at VG ikke har lykkes med sin digitale strategi. Han sier det rett ut; Onlinevirksomheter drives best i egne organisasjoner. Det er urealistisk å tro at et mediehus som VG vil lage et best mulig nyhetsprodukt med en integrert redaksjon. Formatene papir og online er så forskjellige at det krever spisskompetanse i hver redaksjon. Pedersen sammenligner nettet med den dristige alpinisten som responderer lynraskt på uforutsette hendelser, mens papir i større grad er den utholdende langrennsløperen med fremragende stamina i den journalistiske innsamlingsprosessen. Slik snakker en pressemann som har to tanker og to medier i hodet samtidig. Det gjelder å forstå medienes egenart, dyrke de begge med respekt, ivareta begges forretningspotensiale så lenge det er der.

Hvor har dere meg? Jeg får ofte høre at jeg er gjennomsyret digital. Det er jeg, men jeg tilhører ikke den fødte digitale generasjonen. Jeg er gammel nok til at jeg har tilbragt utallige timer på mørkerommet for fremkalling og kopiering av sort-hvitt bilder, skrevet redaksjonelle tekster på skrivemaskin og pastet sidene med sats og repro. Det er faktisk en ballast som er god å ha, selv om ingen etterspør disse tjenestene i dag. Det beste med denne bakgrunnen er at det gir en respekt for faget – både mediene og reklamen som finansierer de.

Det var min store drøm å bli journalist. Det ble jeg en kort periode, allerede 19 år var jeg redaktør, deretter ble jeg tekstforfatter før jeg startet Digital Hverdag og ble fascinert av alle de mulighetene Internett gir.

I alle disse årene har jeg hatt en stor forkjærlighet for mediehusene. Jeg vil at de skal klare omstillingen, og jeg ønsker mest av alt at den gode journalistikken skal bestå. Samtidig kan jeg ikke unngå å legge merke til den utrolig store forskjellen det er å puste inn luft hos en digital start-up og i miljøer som skal omstille seg til en digital fremtid. I digitale start-ups er det hele tiden fokus på ”make sense of the web”. Det er ingen rivaliserende kamp om gamle og nye medier eller gammel og ny kompetanse. Alle har et digitalt DNA og det ligger nedfelt som en selvfølge at man er en digital business. En teknologisk start-up er ikke inne i en digital transformasjon. Den er digital og ser muligheter der andre ser trusler.

Jeg tror Accenture har rett når de sier ”Acting more startup than corporate is becoming part of mainstream mangement speak”. Færdrelandsvennen var inne på noe av det samme når de tidligere i sommer gikk ut og meldte at de skulle ta vekk ett av tre årsverk. De ønsket seg et mediehus som ”kunne vært startet i dag”. Klart det hadde vært enklere, men det er ingen umulighet å lykkes med omstilling. Å diskutere hva som er best av papir og nett synes jeg er ganske uinteressant i 2014. La oss ta de virkelige diskusjonene.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Den virale drømmen

shutterstock_213281725

Er du en blogger eller en digital markedsfører har du mest sannsynlig hatt en viral drøm? Du ser innholdet ditt spre seg som ild i tørt gress, masse kommentarer, likes og delinger i sosiale medier. Det finnes ingen fasit på hvordan man oppnår viral spredning. Kanskje er det rett og slett et stort innslag av både flaks og god timing?

Jeg har skrevet mange blogg-innlegg for egen blogg, men også  for andre aktører. Ved siden av jobben som digital direktør i Dinamo er jeg aktivt med i sluttspurten av start-up selskapet Cloudnames. De lanserer om ikke lenge to internasjonale blogger. Den ene skal fylles med entreprenør og marketing-stoff, den andre skal kort og godt handle om isbjørner og ligge på adresssen; www.polarbear.global. Hele Cloudnames skal markedsføres digitalt, et ekte digital-født selskap hvis suksess vil avhenge nettopp å lykkes med viralmarkedsføring.

Har du opplevd å gå viralt? Som innholdsskaper er det fantastisk moro når det skjer. Det er ingen fasit, men jeg skal forsøke å oppsummere noen av mine egne erfaringer med fenomenet.

Mange former for viral spredning

Viral spredning er knyttet til mange ulike medier og kanaler. Det kan være innhold fra din nettside som fanges opp og går viralt. Det kan være et bilde, en video, markedsføring, det kan være publiseringer i sosiale medier, et blogginnlegg, en Facebook-side eller en twitter-melding. Apper og spill kan også gå viralt. Fortsatt har vi ikke sett alle muligheter som er knyttet til viral spredning. Neste gang vi får en viral “hit” er det kanskje et helt annet innhold enn det jeg har listet opp ovenfor. Blogger du innenfor et smalt område med liten sjanse for at ditt innhold kan gå viralt? Ikke fortvil, har du kvalifiserte lesere kan effekten være vel så viktig og vel så lønnsom for deg og din virksomhet. De fleste som går viralt med innhold har som regel en bred gruppe mennesker som mottagere og de historiene vi kjenner har som regel et menneskelig element i seg. Du husker kanskje jakke-kampanjen til SOS Barnebyer? Den ble vist over 5 millioner ganger på Facebook i løpet av 2 dager. I dag ligger visningstallet på nær 16 millioner på YouTube. I tillegg til at den rørte oss,  hadde den et menneskelig element i seg og spredte seg som ild i tørt gress. Den fikk også masse oppmerksomhet i internasjonal presse.

SOS Barnebyers kampanje i sosiale medier skapte også stor internasjonal oppmerksomhet.

Videoer som løser et problem eller som har et element av “skremsel” i seg (gjerne knyttet til helse) kan også gå viralt. Søte barn som gjør utrolige ting eller kjæledyr topper også listen over tidligere virale suksesser.

Ingen fasit for viral suksess

Ingen kan gi en fasit på hvordan man går viralt. Vi kan håpe at det skjer, planlegge for det, plassere innholdet mot målgrupper og steder som øker sannsynligheten, men det finnes ingen garanti. De gangene jeg har opplevd at eget stoff har gått viralt har det ikke bestanding vært opplagt på forhånd. Kall det gjerne lykkelig tilfeldighet eller ren og skjær flaks. Vi er helt avhengig av sosiale medie-brukere for å gå viralt. De er de som bestemmer. Det er de som distribuerer stoffet vårt. Ikke mediet. Mediet er bare en tilrettelegger, selv Facebook er ingen garantist for viral spredning.

Innhold som berører oss følelsesmessig

SOS-kampanjen berørte oss alle. Å bytte om på roller kan også være virkningsfullt for å forsterke budskapet i en kampanje slik Plans blogg mot barneekteskap gjorde.

Skjermbilde 2014-10-22 kl. 15.51.03

I løpet av få dager ble denne kampanje-bloggen Norges mest leste blogg. Den provoserte enkelte, men berørte oss alle og traff en nerve. Dermed gikk den viralt, skapte engasjement, diskusjoner og enorm oppslutning.

Ellers ser vi at positivt ladende artikler også kan spres fra bruker til bruker. Vi deler gjerne innlegg som viser at vi bryr oss om andre, vi deler vår beundring for noen som har gjort ekstraordinære prestasjoner innen idrett eller underholdning.

Denne reklame-videoen for Go Pro rører alle dyreelskere. Brannmannen som løper inn med go pro kamera på hodet og redder den lille kattungen er sett av mer enn 24 millioner på YouTube.

Det er fortsatt slik at babyer som skoggler, sprø, akrobatiske katter og hunder som er usedvanlig gode til å trikse deles blant milloner. Denne typen innhold berører mange og dermed deles det raskt fra bruker til bruker.

Denne baby&me videoen fra Evian er sett mer enn 94 millioner ganger på YouTube. Du skjønner kanskje hvorfor den har spredd seg som ild i tørt gress?

Verdifullt innhold og store nyheter

Hvilket innhold har verdi for leseren? Det kan være innhold som markedsføres innenfor helse, livskvalitet og psykologi eller artikler som forteller deg hvordan du skal endre kurs, fortså ting bedre eller ta bedre avgjørelser. Hjelp til selvhjelp er alltid populært stoff, særlig i form av små vidoer som viser deg hvordan du går frem. Vi ser også at “breaking news” lett går viralt eller at advarsler mot svindelforsøk og virus spres raskt. Det samme gjelder gratis-tibud og ulike konkurranser.

Relevans og nytte

I en digital tidsalder har vi overflod av informasjon. Før vi fikk de sosiale mediene var det radio, TV og aviser som sto for spredningen av nyttig og relevant informasjon. Den ble ofte nøye tilrettelagt. Viral spredning eksisterte ikke. Selv om terskelen for å publisere informasjon har blitt lavere, er det ikke nødvendigvis lettere å nå frem. Brukeren sitter med distribusjonsmakten i sosiale medier, og opplever ikke brukeren en nytteverdi, så vil han heller ikke spre informasjonen. I verste fall orker han heller ikke å forholde seg til den.

 Sørg for at du blir funnet

Det er forholdsvis enkelt å sitte bak tastaturet og skrive. Det er også enkelt å publisere. Stadig flere blogger. Mange opplever at det ikke er like lett å nå ut til rett målgruppe. Foruten godt innhold er det viktig å ha en god domeneadresse som er lett og intuitv å huske. I disse dager lanseres det mange hundre nye domener som gir deg bedre digital identitet på nettet og som forbedrer dine resultater i de store søkemotorene. Blog (.blog) er ett av de nye toppnivå domenene som snart lanseres i markedet. En adresse som www.bajas.com gir deg ingen spesiell identitet, men velger du ett av de nye toppnivå domenene www.bajas.app så er det ingen tvil om hva produktet ditt er. Sørg for at blogg-innleggene dine eller nettstedet ditt har gode, presise og spesifikke søkeord. Test søkemotorene jevnlig, google deg selv og se hvordan innholdet ditt presenteres. Kommer du høyt opp eller må du skrolle mange sider bakover før du synes? Husk at både domenenavn og innholdet på sidene er avgjørende for hvor godt du kommer opp i de ulike søkemotorene.

Bruk også sosiale medier aktivt. Hver eneste gang jeg publiserer et blogg-innlegg deles dette på bloggens Facebook-side hvor innholdet promoteres mot definerte målgrupper. Jeg legger ut en twitter-melding, deler mot Google+ (som gir uttelling i Google søkemotor) og på LinkedIn, fordi bloggen har sin målgruppe innen medier, innovasjon, entreprenørskap og digitalisering. Publiserer du en video kommer du ikke utenom YouTube. Mange benytter også RSS feeds, ulike debattforum, IRCs eller andre steder hvor det er naturlig å be andre ta en titt på ditt innhold.

Gjennom de sosiale mediekanalene treffer jeg mine aller fleste forbindelser fra næringsliv og jobb. Mange av disse har samme bakgrunn og samme interesser som meg. Føles det naturlig oppmuntrer jeg til “call to action” ved å innlede til diskusjon. Noen ganger skriver jeg også at de gjerne må dele innlegget videre. WordPress har gode widgets for søk og anbefalinger av annet lignende stoff. Alle disse funksjonene kan bidra til å gi deg flere lesere og flere visninger. Husk å sette stikkord på hvert innlegg du publiserer. Dermed blir det lettere for nye lesere å finne stoffet ditt i arkivet.

Deling av linker øker sjansen for at du blir retweetet. Linker er ofte en viktig del av virale videoer og nettsider.

Ikke overdriv, ikke bli for ivrig

Ikke mas i tide og utide. Vær selektiv når du oppfordrer dine lesere til å sjekke ut innhold eller å dele. Roper du “ulv” for ofte slutter folk å høre på deg. Brukeren gjør sine egne vurderinger og deler dersom det er interessant, relevant eller underholdende for sine venner. Brukeren er redaktøren, desken og distributøren. Kanskje deler han innholdet, kanskje deles det med en sterk undertone av uenighet. Det er også en del av gamet i sosiale medier.

Gjør det enkelt å dele

Er du aktuell i dine innlegg øker du også sjansen for å bli delt. Så langt det lar seg gjøre kan du hjelpe leserne å spre innholdet ditt. Ulike former for “call to action” øker sjansene. Mange er ikke klar over at de har lov til å dele. Jeg får flere mail fra litt eldre lesere som lurer på om de kan dele innlegget til sine venner – selv om det ligger en dele-knapp til innlegget. Bruk ikoner for de sosiale mediene du foretrekker, og legg disse lett tilgjengelig i forhold til innlegget. Vi vet at uttrykk som “sjekk ut min link, mitt innlegg, min video etc” eller “del gjerne” eller “Følg bloggen” eller “Følg denne personen”, “Last ned denne …”, “Gi din stemme”, “Hjelp meg …” eller ulike spørsmål “Hva synes du om ….?” øker sjansen for å skape engasjement og handling.

Publisere til riktig tid

Har du riktig timing for å publisere ditt innhold? Er det riktig å publisere dette blogg-innlegget i dag? Hva vil jeg oppnå ved å publisere akkurat nå? Kanskje er det bedre å vente? Har du en Facebook-side som promoterer inneholdet ditt vil du etterhvert finne mye god innsikt om tidligere publiseringer. Mange bruker ikke sosiale medier i arbeidstiden. Ofte sier vi at den beste tiden for publisering etter mellom 17-23. Helgene er også en god tid. Spesielt har jeg god trafikk på min egen blogg lørdag morgen og søndag morgen. Det beste er om du skaper debatt, kommentarer på en tid hvor det er mange inne og leser samtidig. Har du en blogg kan du velge om du vil ha kommentarer fra leserne til dine innlegg, med eller uten godkjenning. Bloggens statistikk gir deg en god pekepinn på hvilket innhold som er populært, hvordan ulike titler kan gi helt forskjellige visningsresultater. Husk at mange blogg-innlegg kan re-postes. Noen ganger kan det være aktuelt å hente opp igjen eldre innlegg, oppdatere de i hold til en aktuell debatt – og kanskje vil du oppleve at nettopp timingen var avgjørende for en “stor” eller “liten” viral spredning finner sted.

Det er ikke mulig å forutsi hva som skaper en viral deling – lykke til i jakten på hemmeligheten!

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Det identifiserende nettet tar over

unnamedI gamle dager kunne jeg vise frem et bilde av en hund som satt bak tastaturet og chattet. I snakkeboblen sier han tilfreds;  “Det beste med Internett er at ingen vet at jeg er en hund”. Det var den gang man kunne være anonym på nettet. Slik er det ikke lenger. Nå tar det identifiserende nettet over.

Alle våre bevegelser registreres og danner dataprofiler. Det skjer mens vi er online, men også offline når vi beveger oss rundt omkring med mobiltelefonen i lomma. I år blir du til og med avslørt ved navn om du snoker i skattelistene. Årets endring har gitt en dramatisk nedgang i søk etter skatteopplysninger. Sosiale medier har gjort det vanskeligere å være kødd, sa Kathrine Aspaas. Nå blir det også flauere å være snok.

Har du blitt snoket på? Jeg sjekket mitt eget skatteoppgjør for å se hvem som hadde vært der inne. Dagens Næringsliv hadde sjekket mine skatteopplysninger kl 07.14 om morgenen samme dag som listene ble lagt ut. Så vet jeg det.

Det er ingen som tenker at pressen skal slutte å sjekke skattelistene, men tidene har jammen forandret seg. Da jeg var lokalavis redaktør på 80-tallet var fremleggelsen av årets skattelister høstens store snakkis. Lokalavisen hadde sine redaksjonslokaler i samme bygg som Ligningskontoret, og da de store bøkene ble lagt frem på en pult i deres entre, var det bare å ta med penn og papir og belage seg på en lang og manuell gjennomgang av kommunenes mange tusen innbyggere. Det var kanskje ikke de store endringene på toppen av listene fra år til år, men det var knyttet stor spenning til bevegelsene lengre ned på listen. Vi laget lokale kjendis-lister innenfor ulike bransjer og næringer, slik alle aviser har gjort og fremdeles gjør. Det var årets mest leste og best bevarte avis-utgave – hvert eneste år.

Så kom Internett, og hvem som helst kunne sette seg ned foran datamaskinen og gjøre så mange søk de ville. Pressen kunne presentere søkbare skattelister. Tjenestene ble så populære at skatteetaten måtte begrense antall søk til 500 pr måned. Ordningen ble møtt med massiv kritikk, og opphørte fra og med 2011.

I fjor var det ca 16,5 millioner søk i skattelistene. Med offentliggjøring av hvem som søker, faller antall søk dramatisk. Det er ikke like gøy lenger når naboen eller kollegaen kan se at du har vært inne og sjekket hans oppgjør. Du blir loggført, og identifisert. Det anonyme nettet er i ferd med å bli historie. Nå blir vi identifisert i stadig sterkere grad.

Regjeringens bestemmelse om at søk i skattelistene skal loggføres blir også møtt med kritikk. Nå antydes det at offentliggjøring av snokene er både bakstreversk og mistenksomhetskapende. Vi kan trygt slå fast at skattelistene er forbundet med mye dobbeltmoral. Jeg synes det er helt ålreit at jeg ser hvem som er inne og sjekker min personlige økonomi. Hurra for regjeringens nye bestemmelse. Dette var det eneste riktige å gjøre. Nå er det balanse mellom de som snoker og de som blir snoket på.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Finnes det en oppskrift for å lykkes som gründer?

Skjermbilde 2014-10-17 kl. 09.46.56En gründers personlige egenskaper er ofte avgjørende for en vellykket start-up. Svulstige forretningsplaner og store ord kan aldri konkurrere med gründere som tar grep og systematisk setter idéene ut i livet.

Jeg kjenner mange og treffer stadig nye gründere i min jobb. Den første tanken som suser gjennom hodet mitt; er dette en gründer som har de nødvendige kvaliteter i forhold til de ambisjonene som legges frem? Etter et første møte har jeg som regel dannet meg et ganske godt førsteinntrykk. Tror jeg på gründeren og det som presenteres?

Min oppfatning dannes ikke på bakgrunn av de budsjetter og prognoser som legges frem. Gründeren har uansett lekt med tall. Er tallene for optimistiske blir jeg skeptisk, er de for nøkterne vil det ikke lønne seg å investere i selskapet. Tallene er derfor ikke så vesentlig i første omgang. Jeg er mest opptatt av personen som skal lede selskapet. Hvilke kvalifikasjoner har vedkommende? Har gründeren gjort dette før eller er det første gang? Er det en idé som pløyer ny mark eller er graden av innovasjon liten? Hvordan er forretningsmodellen? Har gründeren en god beskrivelse av hvordan pengene skal tjenes? Finnes det en god distribusjon eller er hodepinen hvordan man skal nå ut til kundene? Hvem finansierer selskapet? Er gründeren alene eller er det flere som tror på idéen? Hvilke tanker har gründeren om selskapets verdi? Noen ganger priser gründeren seg ut allerede ved start med en urealistisk oppfatning av egen verdi. Prising av fremtidig inntjening er lagt død og begravet en gang for alle under dot.com-kræsjet på slutten av 90-tallet. I dag bytter investorene penger mot aksjer i selskaper som har en kontantstrøm relativt tidlig i fasen.

Det er en krevende oppgave å formidle en start-ups berettigelse. Jeg sitter ofte og ser unge gründere presentere seg i en sal full av investorer. De har 6 minutter til å overbevise. De dyktigste utmerker seg. Selv på 6 minutter. De har en pitch som går rett på. De er dynamiske, starter i rett ende og gir deg akkurat den informasjonen som skal til for å pirre nysgjerrigheten. De utstråler handlekraft, og vi som hører på fornemmer en person som får tingene unna. Litt ydmyk, men samtidig sterk i troen på egen idé. Det er ingen dårlig kombinasjon.

Her er mine 10 viktigste kriterier til en gründer som leder en start-up. Ingen gründere har alt, men helst skal de ha en hovedvekt av disse egenskapene. Dette er kriterier jeg selv har strukket meg etter, og som kjennetegner andre hardtarbeidene gründere jeg har jobbet med.

Jeg ser etter;

1. Gründere som tar grep. Mange gründere mangler evnen til å fullføre sin idé, eller som jeg gjerne sier i mine foredrag; de løper ikke den siste meteren for å komme i mål. Du skal være viljesterk for å gå løs på motbakkene, for de må du forsere for å komme i mål. Seriegründere med tidligere suksess og livserfaring kommer best ut. De løser problemer på en helt annen måte enn føstegangs-gründere eller gründere som over-analyserer situasjonen fremfor å handle og ta nødvendige grep.

2. Gründere som bærer på usikkerhet. Dette høres litt merkelig ut, men mange ambisiøse gründere jeg har møtt er usikre når du blir bedre kjent med de. En av de beste gründerne jeg kjenner går rundt og er redd for å dø. Han tror det meste kan gå galt, men er til gjengjeld veldig fokusert og livredd for at noe skal gå skeis. Det meste rundt ham går faktisk veldig bra.

3. Gründere som er ”street smarte”. Gründere som ikke har ”alt” tilrettelagt rundt seg er nødt til å tenke nøye gjennom hvordan de løser sine utfordringer. Disse gründerne kjennetegnes ved at de er snarrådige, de har en fantastisk kombinasjon av kreativitet, optimisme og er gjerne det vi kaller ”street smarte”. Kanskje er det derfor vi hører om så mange gründer-suksesser hvor alt startet med to tomme hender?

4. Gründere som bryr seg om kontantstrømmen. Tidlig i min gründer-karriere møtte jeg en dyktig gründer fra Sunnmøre. Jeg hadde nettopp startet Digital Hverdag, og han hadde nettopp startet et eksportselskap for fisk. To forskjellige oppstartsvirksomheter, men han ga meg et råd som ble sittende for all ettertid. Følg nøye med på inntektene dine, sa han. Jeg noterer hvert eneste salg vi gjør i en liten bok. Hver dag. Jeg vet nøyaktig hvor mye penger jeg har i banken. Det siste jeg gjør før jeg legger meg er å ringe kontofonen. Skal du overleve er du nødt til å ha en positiv kontantstrøm, og du er nødt til å kjenne selskapets økonomi som din egen lommebok.

5. Gründere som griper muligheter. Jeg var en gründer-type som aldri sa nei. Jeg grep hver eneste mulighet som kom. Jeg smidde mens jernet var varmt. Ofte gikk jeg langt inn i diskusjoner og tok beslutninger som senere måtte forankres i styret. Vær aldri fornøyd med status quo. Det finnes alltid nye og bedre måter å gjøre ting på. Ikke avvis medarbeidere eller med-gründere som har innvendinger eller tenker annerledes. Lytt, sorter ideer og velg ut de beste før du går videre. Mange vil oppfatte deg som egenrådig, men ikke bli for snill. Det er ikke alle ideer som har livets rett.

6. Gründere som er uredde. Et av de mest fremtredende kjennetegn på gode gründere er riskikovilje. Gründere ser et potensiale der andre ser risiko. De siste tre årene har jeg jobbet sammen med gründere som ser et paradigmeskifte komme. Vårt problem har vært at få andre har sett det samme. Vi føler likevel at vi har rett. Vi har tatt en stor risiko, og har sammen med venner og bekjente satset 40 millioner kroner. Profesjonelle investorer sa nei. Vi blir derimot sikrere og sikrere på vår investering. Uredde gründere har vært et av de viktigste kriteriene bak Dot Global www.dotglobal.info. Hadde ikke selskapet vært drevet av gründere med sterk tro og vilje til å ta risiko hadde selskapet lagt inn årene før det nådde markedet. Selskapet er ikke drevet av blind optimisme. Gründerne har mer enn 20 års erfaring. Alle er veteraner innenfor det norske internett-miljøet. Vi utnytter mulighetene som kommer i kjølvannet av den største endringen av Internett siden det ble kommersialisert på midten av 90-tallet. Det er tøft når nesten ingen andre ( i Norge) ser det samme som deg.

7. Gründere som jobber hardere enn andre. Å være gründer er ingen 9-4 jobb. De beste gründerne jobber hele tiden. De fortsetter lenge etter at alle ansatte har gått hjem. De kjennetegnes ofte av stor iver og mye energi. De sitter praktisk talt aldri stille. Dyktige gründere ser ikke på klokka. De står på til jobben er gjort.

8. Gründere som innoverer underveis. De beste gründerne utvikler idéen og bedriften fortløpende. Det stemmer godt med mine egne erfaringer. Gjør hele tiden tilpasninger i forhold til markedet og behovet ute hos kundene. Ikke vær låst til den opprinnelige ideen. Bare to måneder etter at vi registrerte Digital Hverdag skjønte vi at CD-rom var passé og at fremtiden var Internett. Dermed ble alle planer endret. Når norske selskaper ikke ville søke egne toppnivå domener, så kunne den opprinnelige forretningsideen til Cloudnames ha vitret bort. Hva gjør vi da? Vi søker selv. Henter inn de nødvendige millionene og snur oss rundt i full fart. Dermed så Dot Global dagens lys. Forsatt er det spennende å se hva som skjer med vår andre søknad, .cloud. De beste gründerne snur seg raskt om nødvendig. Steve Jobs var i en klasse for seg. Han mente at kundene ikke var i stand til å fortelle Apple hva de egentlig ville ha. Kunder vil bare ha mer av det samme, men til en rimeligere pris, sa Jobs. Ingen kunder fortalte Jobs at de ønsket seg en iPod i sin tid. De gode gründerne ser et behov lenge før markedet ser det. Tenk på det. Vi hører så ofte at vi skal tilpasse oss markedet og lytte til kundene. Tenk heller som Jobs. Da legger du lista høyere, men hvorfor ikke? Den viktigste jobben du skal gjøre er å fylle et behov i markedet.

9. Gründere som omgir seg med gode mentorer og rådgivere. Gode gründere tar til seg lærdom fra mer erfarne ledere. Det fantes ikke etablerte mentor-ordninger for meg da jeg var førstegangs-gründer på 90-tallet. I dag kan unge gründere søke Innovasjon Norge om mentor-støtte, og Connect Norge finner en mentor som har en erfaring som passer til dine behov og utfordringer. Mentor-ordningen får gode tilbakemeldinger, og kan tilføre gründeren mye i krevende proesser. Det er ofte ensomt å være (topp)leder. Det kan være enda mer ensomt å være en gründer som sliter med å få finanisert sin idé, som ikke har et profesjonelt styre å diskutere med. Hvem kan du sparre med for å skape en god bedriftskultur, rekruttere de rette hodene og angripe markedet på best mulig måte? Snakk med noen som har gjort dette allerede. Sug til deg alt de deler av relevante erfaringer. Du blir garantert bedre. Gode start-ups engasjerer gode rådgivere. Noen etablerer advisory boards. Dot Global bruker det internasjonale advokatselskapet DLA Piper og det anerkjente PR-byrået Burson Marsteller i London. Det koster – ja – men vi vurderer det som helt nødvendig for å dra i gang et internasjonalt selskap der inntektene vil komme fra andre land enn Norge. Gode rådgivere betaler seg til syvende og sist.

10. Gründere som skiller seg ut. Når jeg oppdrar barna mine legger jeg merke til hvem av barna som raskt overlater oppgaven til andre eller som faktisk tar tak og gjør jobben selv. Slik er det med gründere også. Noen motiveres av utfordringer, og jobber desto hardere. Andre slipper ballen, og lar andre overta. Hvem ville du ha valgt til å lede en start-up? Mange av de beste gründerne blir sett på som sta og krevende. De gir seg aldri. De kan være krevende å ha rundt seg. Der andre er fornøyd og tilfreds, er de ofte misfornøyd. De tar mer ansvar og blir ofte frustert når andre ikke tar samme ansvar. Noen blir sett på som outsidere. Gründere vil møte mange motbakker og skuffelser. De beste gründerne reiser seg raskt. De setter seg ikke ned og dyrker skuffelsen eller synes synd på seg selv. De går på med krum hals.

Synes du de 10 kriteriene er tøffe? Jeg synes også det, men skal du bygge en virksomhet som blir større enn deg selv, er det krevende. Norge trenger flere gründere med internasjonale ambisjoner. Tar du skrittet ut av Norge, skjerpes også kravene. Vi sier som Pippi «Dette har jeg ikke gjort før – så det klarer jeg sikkert».

Blogg-innlegget bygger på Bente Sollid Storehaugs foredrag «Hvordan lykkes som gründer».

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Øyeblikkets tyranni og mediene som skvises

shutterstock_213269284

På slutten av 90-tallet holdt jeg en rekke foredrag for journalister og redaktører i norsk presse. En av mine påstander var at Internett kom til å endre den fremtidige journalistikken, at nettet ville overta nyhetspubliseringene og at en tilspisset konkurranse om å være først ute med nyhetene ville pålegge leseren et større ansvar for å utføre kildekritikk.

Det fikk mange til å skrike opp. Professor Thomas Hylland Eriksen skrev boken ”Øyeblikkets tyranni” og kritiserte meg for mine uttalelser. Det store spørsmålet var om vi kunne stole på mennesker som har dårlig tid? Professoren hadde det også for travelt når han skrev sin bok, han rakk ikke å sjekke hvordan navnet mitt ble skrevet. I boken heter jeg noen steder Sollid uten d – andre steder er det skrevet riktig. God nok tid er ofte avgjørende for et bra resultat. Dårlig tid øker sjansen for feil og misforståelser. Det tror jeg de fleste innerst inne er enig i.

Svein Egil Omdal mente at journalistikk er å skrive fort og riktig. Enhver idiot kan skrive fort og galt. Siden Omdal skrev sin kommentar har journalistikken fått mange kusiner og fettere. Det popper opp nye sosiale medier hver eneste uke. I dag har Facebook for lengst passert NRK i daglig oppslutning og inntatt tronen som landets største mediekanal. Formidler ikke Facebooks brukere nyheter i rasende tempo? Ofte er det sosiale medier som rapporterer først og raskest når store katastrofer inntreffer. Er det grunn til å være kildekritisk? Behovet har ikke blitt mindre. Mediemangfoldet har blitt større, medievanene endrer seg hele tiden og stadig flere ungdommer dropper de tradisjonelle mediene til fordel for de sosiale mediekanalene. Internett er skapt for hurtige oppdateringer. Det er viktigere enn noen gang å utøve egen kildekritikk.

REKLAME SOM GIR SEG UT FOR Å VÆRE JOURNALISTIKK

Denne uken har debatten omkring innholdsmarkedsføring blusset opp. Fenomenet har eksistert lenge. Det er reklame utformet med journalistiske prinsipper og journalistiske virkemidler. Reklamen er under like stort press som de tradisjonelle mediene. Reklamen endrer karakter. Massekommunikasjon blir én til én kommunikasjon. Den skal i stadig sterkere grad personifiseres, den målrettes mot profiler istedenfor medier. Avsendere som lykkes er de som klarer å skape fortjent oppmerksomhet. Dermed må nødvendigvis reklamen også endre karakter. Den skal oppleves som nyttig og relevant. Vi beveger vi oss raskere og raskere mot det vi kaller ”content marketing» , «advertorials» eller innholdsmarkedsføring på norsk. Inntil nå har mye av denne kommunikasjonen kommet fra private og profesjonelle bloggere. Denne uken har det skapt debatt at redaksjonelle artikler kan kjøpes fra større redaksjonelle arkiver og gjenbrukes av kommersielle aktører som reklame. Dermed får man en ny og viktig debatt i norske mediehus. Hvor skal grensene gå? Det er flere eksempler på at mediehus tidligere har sagt nei til annonser som til forveksling har vært for lik det redaksjonelle innholdet. Disse annonsene har vært utformet av reklame eller PR-byråer, men hva om annonsører nå re-publiserer redaksjonelt stoff satt inn i en kommersiell setting? Er det en akseptabel utvikling eller det begynnelsen på døden for all troverdig journalistikk?

Kobling mellom redaksjonelt stoff og annonser var en dødssynd for meg da jeg var medlem av Norsk Redaktørforening på slutten av 80-tallet. Jeg var livredd for at avisen skulle bryte disse prinsippene, og kjempet med nebb og klør mot det som hadde vært en tradisjon i den lille lokalavisen tidligere. Handelsstanden var vant til at redaksjonelt stoff og annonser ble koblet. Med ny eier og ny redaktør skulle det legges en helt annen praksis på området. Det ble mange opphetede diskusjoner mellom redaktør og salgssjef. Det var valget mellom børs og katedral. Hver eneste uke.

Det er grunn til å være ekstra påpasselig med etiske retningslinjer i tøffe økonomiske tider. Det er lett å flytte grenser. Dagbladet og Nettavisen oppretter egne avdelinger som skal drive med innholdsmarkedføring, noe som får kritikerne til å mene at mediene blir ødelagt og at det haster å sette ned foten. ”Det handler ikke om hvordan reklame med journalistiske virkemidler blir merket. Det handler om å si nei til hele forretningsidéen som ligger bak”, sier klubbleder Dennis Ravndal i VG i et intervju med DN denne uken.

DIN REDAKSJONELLE PROFIL AVGJØR HVILKE ANNONSER DU EKSPONERES FOR

Uansett, de norske mediekonsernene kobler allerede journalistikk og reklame tettere og tettere sammen. Leser du en norsk nettavis i dag er det ikke tilfeldig hvilken annonse som dukker opp på samme side. Det ligger avansert teknologi i bunn. Dine medievaner danner en profil som igjen selges til annonsørene. I fremtiden vil denne utviklingen eskalere. Alle lesere har en dataprofil. Det er denne profilen som er interessant for annonsøren. Ikke mediet i seg selv, men selve profilen. Et forlag som skal markedføre en ny bokutgivelse om fotball vil kunne målrette sin digitale annonse til akkurat de leserne som er opptatt av fotball. Meg vil de ekskludere, fordi min profil vil avsløre at jeg aldri leser fotball-stoff på nettet. Dermed er det allerede en kobling mellom annonser og redaksjonelt stoff. Er det problematisk for de samme kritikerne?

Mediene er og vil være under stort press fremover. Øyeblikkets tyranni på 90-tallet er ikke lenger det største problemet. Problemet i dag er at nye medier har skutt fart og at helt nye aktører i løpet av 10 år har tatt posisjonene med høyest daglig oppslutning. I disse mediekanalene er det absolutt grunn til å være opptatt av kildekritikk. I Norge er det 2,8 millioner hobby-redaktører som publiserer nyheter, underholdning, meninger, og påstander i alle former og valører. Her er det virkelig grunn til å være på vakt og være kildekritisk. Mer enn noen gang.

Derfor er det viktig å ta vare på den gode journalistikken. Den bunnsolide, ekte varen. Den uavhengige journalistikken som har stolte journalister og redaktører som hegner om uavhengighet og opplevelsen av kvalitet. De tradisjonelle mediene nyter en respekt og tillit som andre medier ikke har. Vi stoler på våre tradisjonelle medier, men vi behandler dem respektløst. Vi gidder ikke å betale for den kvaliteten de leverer dag etter dag. Tror vi at de overlever uansett? De gjør ikke det. De kjemper for sin eksistens og kampen for å overleve blir stadig tøffere.

Vi har ennå sjansen til å ta vare på det vi er glad i. Mens kulturminister Thorhild Widvey skrur kniven til og foreslår et kutt på 50 millioner i produksjonsstøtten, kan vi alle tenke på hvilke medier vi ønsker fortsatt skal ha et liv. Ønsker vi at den gode journalistikken fortsatt skal leve, er det bare én ting å gjøre; vi må begynne å betale for det gode innholdet.

Dette blogg-innlegget er også publisert som en kommentar hos www.kampanje.com

 

Skjermbilde 2014-10-16 kl. 20.54.59Skjermbilde 2014-10-17 kl. 09.09.04

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Den runde appelsinen er en industrileder. De andre er start-ups. Er det en innovasjon vi støtter?

shutterstock_187693949

Tenk deg at den runde appelsinen er en etablert industrileder, mens de to andre er innovative start-ups som møter markedet på en ny og smartere måte. Gründerne har skrudd sammen produktet sitt slik at de også har internasjonale muligheter. De får ikke støtte hos Innovasjon Norge, fordi det allerede finnes en aktør på markedet. Er det riktig bruk av norske skattepenger? 

I Statsbudsjettet som ble lagt frem denne uken foreslår regjeringen å øke Innovasjon Norges tilskudd til gründere med 110 millioner kroner. Det er et godt signal. Det kunne selvsagt vært mer, men det er et statsbudsjett som prioriterer en satsing mot gründere. Nå blir det viktig å definere en tidsriktig betydning av begrepet innovasjon – slik at pengene går til gründere som bidrar til fremtidig verdiskapning og som utnytter det mulighetsrommet som ligger i en turbulent tid med store teknologiske endringer. Innovasjon og gode idéer oppstår ofte i omstillingstider, og da bør man også ha et apparat til å håndtere disse nye initiativene. Det er synd om gode idéer effektivt drepes ved å beskytte det eksisterende. Det er ikke samfunnstjenlig innovasjon etter min mening. Annen såkorn kapital finnes jo ikke. Dermed er vi veldig avhengig av Innovasjon Norge og de ekstra millionene som nå foreslås bevilget over neste års Statsbudsjett.

Vi som er gründere snakker mye sammen og diskuterer selvsagt både tildelinger og avslag som gis gjennom Innovasjon Norge. Vi sammenligner og synser mye om hverandres prosjekter. Noen får, andre får ikke. Det er ikke bestanding like lett å se den røde tråden. Noen ganger kan manglende strategisk forståelse for store teknologi-endringer slå både den ene og den andre veien. Det skal være lov å feile, sier Innovasjon Norge og mener gründerne i sine satsinger. Det er bra. All innovasjon og nyskapning er forbundet med høy risiko. Det ville være en umulighet å skulle lykkes med alle prosjekter. Verre er det når Innovasjon Norge feiler i sine vurderinger. Da kan konsekvensen ofte bli et være-eller-ikke-være for den gründeren som opplever å ikke bli forstått.

MANGE IDÉER MØTER ALDRI ET MARKED 

Hva skjer med de selskapene som ikke blir tildelt etablererstøtte, lån eller garantier? Vender Innovasjon Norge tommelen ned, er det få andre miljøer som står klar til å investere. I denne ukens kommentar i Finansavisen ”Gi nyskaperne sjansen, Erna” peker Abelia-sjef Håkon Haugli og Daniel Ras-Vidal på at andelen uformelle og private investorer i Norge er halvert siden 2009. Mange bedrifter får aldri anledning til å møte et marked, fordi Norge har stor mangel på risikokapital. Haugli og Ras-Vidal skriver også at bedriftene mangler robuste og store nok innovasjonsprogrammer til å ta lovende idéer til kommersielle vekstbedrifter i et globalt marked. Dette er store barrierer som må fjernes dersom trenden skal snus.

LES OGSÅ: REDDET AV EN BANKSJEF FRA SUNNMØRE

Hva med de idéene som ikke er innovative nok til å motta støtte fra Innovasjon Norge, men som allikevel er sterke kommersielle prosjekter og som beveger seg i et grenseland hvor ulike elementer av innovasjon er tilstede? Innovasjon kan være så mye. Et teknologi-skifte kan skape muligheter for nye produkter og tjenester. Disse mulighetene er det ofte bare innovatører som ser. Ofte er de så tidlig ute at ingen andre ser det samme. Her ligger det også en fare for at innovasjons-prosjekter ikke blir støttet slik de burde ha vært støttet.

ER DET INNOVASJON Å FORBEDRE DET EKSISTERENDE?

Finnes det allerede én norsk konkurrent, skal ikke Innovasjon Norge bidra med verken lån eller støtte. Økt digitalisering stiller høyere krav til innovasjon i eksisterende bransjer enn noen gang. Mange bransjer står midt oppe i store digitale transformasjoner, og i dette landskapet er det gode muligheter for innovatører. Endringer og omstillinger skaper nye muligheter. Ofte ser vi at innovasjon skjer innenfor mange områder av en virksomhets verdikjede og at en ny kombinasjon av innovasjons-dimensjoner kan gi en ny styrke som er vanskelig å konkurrere med. Med andre ord, det kan finnes konkurrenter som leverer det samme, men nye aktører kommer på banen, utnytter teknologi på en ny og innovativ måte som igjen gjør at man har helt andre konkurransefortrinn enn en eksisterende aktør. Kanskje kan endringen og innovasjonen gi muligheter for nye markeder som de eksisterende aktørene ikke er rustet for. Er det en form for innovasjon som vil utløse midler fra Innvasjon Norge i fremtiden?

INNOVATØRER HAR STORE MULIGHETER I TIDER MED STOR OMSTILLING

Kan en kjent forretningsmodell med nye allianser eller nye inntektsmodeller i kombinasjon med en ny teknologisk plattform være innovasjon? Eller kan en ny angrepsvinkel i kombinasjon med en nye allianser være innovasjon? Det er krevende å være tradisjonelle virksomheter i en transformativ tid. Samtidig gir det store muligheter for innovatørene som vil utfordre eksisterende aktører. Er det innovasjon å utfordre og tenke gammel business på ny måte?

Begrepet innovasjon trenger en ny strategisk definisjon – særlig i et stort norsk statlig særlovsselskap som har så mange mandater som Innovasjon Norge har. Er vi villig til å utfordre det eksisterende litt mer – så vil vi kanskje få opp flere livskraftige, kommersielle og internasjonale prosjekter med større grad av suksess.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Nei takk, jeg vil ikke ha et reklamefritt Ello!

unnamed

Hver eneste time setter 40.000 mennesker seg på venteliste for å bli medlemmer av det sosiale nettverket Ello – mest av alt fordi det er en reklamefri utfordrer til Facebook. Nye sosiale mediekanaler er spennende, men reklame er ikke engang hva det var – og derfor tror jeg Ello blir et blodfattig sosialt medium.

Bukken som passer havresekken, sier du? Ja, det stemmer at jeg er digital direktør i Dinamo, et av Norges største kommunikasjonshus og at vi jobber mye med kommunikasjonsløsninger  i sosiale medier. Det gjør vi. Nettopp derfor ser vi også at «reklamen» endrer seg. Vi snakker ikke så mye om reklame lenger, heller ikke markedsføring. Vi snakker mest om kommunikasjon hvor mange disipliner integreres med hverandre. Mye av dagens «reklame» er godt integrert og oppleves som nyttig og relevant innhold i sosiale medier. Behovet for å «slippe unna reklamen» er ikke like stort som tidligere. Kanskje vil det oppleves som en fordel å være i et medium med kommersielle aktører?

Det gjelder selvsagt ikke for alle. Noen vil ha et reklamefritt medium for enhver pris – uansett hvilken form og innhold kommunikasjonen har. Det reklamefrie Ello drives ikke av veldedighet. Uansett hvor ideelt og vakkert det høres ut, så har også Ello en inntektsmodell i bunn. Med venturekapital i ryggen er det bare et spørsmål om hvordan penger skal strømme inn og ut av den mediekanalen også.

Da TV-serien ”Mad Men” rullet over skjermen ble retro reklamebransjen underholdning og populær-mote. Bransjen har hatt en rivende utvikling siden 50-tallet, men det er de siste par årene som virkelig har staket opp veien for fremtidens kommunikasjonshus. Endringene i medie- kommunikasjonsbransjen skyldes ikke konjunktur-endringer (pengene som nå flyttes fra printmediene kommer ikke tilbake).  Jordskjelvet har sin årsak i store strukturelle endringer. Våre retro ”Mad Men” er i ferd med å bli ”Math Men”. Tekst og kreativitet er ikke lenger de eneste ferdighetene som trengs for å lykkes i bransjen. Som kommunikasjonshus skal du kjenne til både big-data, datastyrt markedsføring, programmatic, SEO, DMP og nye teknologi-plattformer. Alt dette stiller krav til analyse og målretting. Big Data er ingenting verdt om de ikke kan anvendes til noe fornuftig. Derfor er «Math Men» på full fart inn i bransjen for å jobbe sammen med «Mad Men».

Reklames målretting har alltid vært gjenstand for diskusjon. Mange har hørt uttrykket » Halvparten av reklamen er bortkastet, men vi vet ikke hvilken halvdel.»

I dag er det ikke lenger akseptabelt å ikke vite hvilken halvdel som ikke fungerer. Datadrevet markedsføring dreper ikke kreativiteten, brukt riktig vil bruk av teknologi gjøre kundene både smartere og mer kostnadseffektive. Reklamen tar på seg tidsriktige og smartere klær – og denne gangen er det ikke bare ”same shit, new wrapping”. Skiftet vi nå opplever er så mye mer enn nye buzz-words. For mange vil det bety et være eller ikke-være fordi spillereglene og behovet for ny kompetanse melder seg like raskt som det bratte fallet i reklamemarkedet.

Alle nedgang- og omstillingstider gir muligheter for dyktige innovatører. De som ser endringene komme, de som evner å være futurister vil ta nye posisjoner.  De ledende kommunikasjonshusene vil lage ”reklame” som oppleves relevant, nyttig og fordelaktig og gjennom datastyrt målretting vil den treffe mer presist enn noen gang. Tilhengerne av Ello har kanskje ikke nettopp denne interessen, men for alle som jobber med sosiale medier, salg og markedsføring, kommunikasjon eller som har lyst til å forstå den kompleksiteten som digital markedsføring bringer med seg – er Ello et stort blindspor. Det nytter ikke å melde seg ut av de viktigste sosiale mediene. Ikke nå. Derfor skriver jeg denne bloggen for deg som er opptatt av endringene i mediemarkedet eller som jobber med kommunikasjon til daglig. Ello er et fenomen – verdt å kikke innom – men det er ikke mediumet for deg som vil følge utviklingen innen kommunikasjonfaget eller som jobber med å målrette egen blogg eller egen virksomhet.

Jeg vil ikke engang late som om det er spennende. Heller ikke vil jeg dele Ellos manifest om at «Jeg er et produkt som blir kjøpt og solgt i alle andre sosiale mediekanaler». Det er noe som lukter flau fis når de bruker Twitter og Facebook (og de andre sosiale mediekanalene de går i strupen på) til å spre reklame for sin egen mystiske introduksjon og eksistens.

Plutselig følte jeg meg litt brukt. Av selveste Ello. Jeg skal følge spent med og se hvor lang tid venture-kapitalistene bruker på sin exit.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.