Har det blitt farlig å være flink?

shutterstock_191037716

Kvinner er mer syke enn menn. Kravene er for store, mange blir syke av forventninger, press og stress. Vi rammes av flink-pike og flink-gutt syndromet, men menn er bedre rustet til å leve i prestasjonssamfunnet, sier biolog Terje Bongard i et intervju med Aftenposten.

”Heller flink enn rik”, sa jeg febervarm i et portrettintervju i Aftenposten for nesten 15 år siden. Og mente det. Det var gleden av å bygge opp Digital Hverdag, ikke å cashe ut pengene i etterkant som var gøy. Slik er det fortsatt. Jeg sitter alltid med en følelse av tomhet når et gründer-selskap overtas av andre.

Slik var det den dagen jeg sluttet i Cell Network. Jeg hadde fått tilbud om en ny stilling som Chief Strategy Officer hos konsernledelsen i Stockholm. Jeg kunne bo i Oslo, men lett hoderegning tilsa at det ville bli ca 280 reisedager i året. Først sa jeg ja. Noen dager senere sa jeg nei. Uken etter var det hele over. 7 års turboliv ble byttet ut med masse frihet, millioner på konto og en stor tomhet. Hva nå?

Aftenpostens intervju sto på trykk noen uker før avgangen i mai 2000. NRK Dagsrevyen hadde spekulert i om jeg var ny næringsminister i Stoltenbergs regjering og telefonen sto ikke stille et sekund. At jeg var borte fra jobb samme uke ble tolket som et tegn på at det kunne være noe i ryktene. Det var det ikke. Jeg lå rett ut med høy feber og en smertefull nyrebekkenbetennelse.

Aftenposten fikk et intervju når feberen var nede på 38,4. Spørsmålene kretset rundt min drivkraft og hva som var viktig for meg. For meg har drivkraften alltid hatt utspring i et brennende engasjement. Jeg har aldri sett på klokken. Det har vært uvesentlig hvor mye tid et prosjekt har tatt. Det viktigste har vært å levere bra. Et konsulentselskap overlever ikke om vi ikke til enhver tid har bedre idéer og bedre leveranser enn konkurrentene. Det er det vi lever av. Vi ansetter de beste, vi betaler godt og vi forlanger topp innsats tilbake. Hele Cell Network sto og falt på kvaliteten i leveransene.

Derfor var det naturlig for meg å svare ”Heller flink enn rik”.

Slik er det fortsatt. Entreprenørskap er lett å koble opp mot drømmen om å bli rik. Det er lov å drømme, men min erfaring er at pengene kommer dersom man ikke er mest opptatt av det fra starten. Pengene kommer som et resultat av noe ekstraordinært. Før pengene kommer er det mye hardt arbeid som skal gjøres og mange motbakker som skal bekjempes. Det er stort sett ingen som kan surfe seg frem til lettvint rikdom som gründer.

Tvert i mot kjenner jeg veldig mange som jobber dag og natt. Uten å se på klokken. De brenner for sin idé, sitt produkt og sitt selskap. Og jeg er helt sikker på at de fleste bærer på en drøm om å være best. Entreprenører kommer ingen vei uten å være flinke, de kommer ingen vei uten stor arbeidsinnsats og de kommer ingen vei uten konstant forbedring. Slik er det også for mange andre prestasjonsorienterte yrker.

Å være flink er nå gjenstand for debatt. Man kan få inntrykk av at ”flinkhet” må tones ned. Det er ikke bra. Vi blir syke av stress og alle krav rundt oss. Det er en realitet, og dessverre starter det tidlig i tenårene. Tilværelsen har aldri vært mer kompleks. Samfunnet endres raskere nå enn tidligere, digitaliseringen griper inn på de aller fleste områder, nye medier spiser mye av vår tid og hver og en av oss har langt flere roller enn tidligere. Kanskje er det de mange og i sum krevende rollene som gjør at det tipper over og blir usunt stress? Det er trist at dyktighet skal føre til sykdom, en diagnose og noe vi er redde for å innrømme høyt. Er du en hardtarbeidene jente kan du lett få syndromet «flink pike». Uberettiget er det stigmatiserende.

Kanskje er det slik at gründerlivet er det samme som å drive rovdrift på seg selv? Førstegangs gründere lever på studielån, oppsparte midler uten å kunne ta ut lønn. Mesteparten av tiden går med til å finansiere drømmen, søke støtte og presentere seg for investorer. Å være IT-gründer har vært tøft i svært mange år. Gründerens arbeidstid er ikke regulert av noen arbeidsmiljølov. Mange jobber døgnet rundt, tenker jobb kontinuerlig, skipper ferier og står på som helter. Det er hverdagen for svært mange unge gründere jeg kjenner. Å velge en tilværelse som ung førstegangs-gründer er som å melde seg frivillig som martyr. Likevel er det gøy. Gründere er lite syke. All fremgang er adrenalin for kroppen. Det nytter å stå på. Det eneste som hjelper er å være flink.  Det må ikke bli slik at vi må fremstå som ”passe gode” for å ha et rikt og godt liv.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s