Den runde appelsinen er en industrileder. De andre er start-ups. Er det en innovasjon vi støtter?

shutterstock_187693949

Tenk deg at den runde appelsinen er en etablert industrileder, mens de to andre er innovative start-ups som møter markedet på en ny og smartere måte. Gründerne har skrudd sammen produktet sitt slik at de også har internasjonale muligheter. De får ikke støtte hos Innovasjon Norge, fordi det allerede finnes en aktør på markedet. Er det riktig bruk av norske skattepenger? 

I Statsbudsjettet som ble lagt frem denne uken foreslår regjeringen å øke Innovasjon Norges tilskudd til gründere med 110 millioner kroner. Det er et godt signal. Det kunne selvsagt vært mer, men det er et statsbudsjett som prioriterer en satsing mot gründere. Nå blir det viktig å definere en tidsriktig betydning av begrepet innovasjon – slik at pengene går til gründere som bidrar til fremtidig verdiskapning og som utnytter det mulighetsrommet som ligger i en turbulent tid med store teknologiske endringer. Innovasjon og gode idéer oppstår ofte i omstillingstider, og da bør man også ha et apparat til å håndtere disse nye initiativene. Det er synd om gode idéer effektivt drepes ved å beskytte det eksisterende. Det er ikke samfunnstjenlig innovasjon etter min mening. Annen såkorn kapital finnes jo ikke. Dermed er vi veldig avhengig av Innovasjon Norge og de ekstra millionene som nå foreslås bevilget over neste års Statsbudsjett.

Vi som er gründere snakker mye sammen og diskuterer selvsagt både tildelinger og avslag som gis gjennom Innovasjon Norge. Vi sammenligner og synser mye om hverandres prosjekter. Noen får, andre får ikke. Det er ikke bestanding like lett å se den røde tråden. Noen ganger kan manglende strategisk forståelse for store teknologi-endringer slå både den ene og den andre veien. Det skal være lov å feile, sier Innovasjon Norge og mener gründerne i sine satsinger. Det er bra. All innovasjon og nyskapning er forbundet med høy risiko. Det ville være en umulighet å skulle lykkes med alle prosjekter. Verre er det når Innovasjon Norge feiler i sine vurderinger. Da kan konsekvensen ofte bli et være-eller-ikke-være for den gründeren som opplever å ikke bli forstått.

MANGE IDÉER MØTER ALDRI ET MARKED 

Hva skjer med de selskapene som ikke blir tildelt etablererstøtte, lån eller garantier? Vender Innovasjon Norge tommelen ned, er det få andre miljøer som står klar til å investere. I denne ukens kommentar i Finansavisen ”Gi nyskaperne sjansen, Erna” peker Abelia-sjef Håkon Haugli og Daniel Ras-Vidal på at andelen uformelle og private investorer i Norge er halvert siden 2009. Mange bedrifter får aldri anledning til å møte et marked, fordi Norge har stor mangel på risikokapital. Haugli og Ras-Vidal skriver også at bedriftene mangler robuste og store nok innovasjonsprogrammer til å ta lovende idéer til kommersielle vekstbedrifter i et globalt marked. Dette er store barrierer som må fjernes dersom trenden skal snus.

LES OGSÅ: REDDET AV EN BANKSJEF FRA SUNNMØRE

Hva med de idéene som ikke er innovative nok til å motta støtte fra Innovasjon Norge, men som allikevel er sterke kommersielle prosjekter og som beveger seg i et grenseland hvor ulike elementer av innovasjon er tilstede? Innovasjon kan være så mye. Et teknologi-skifte kan skape muligheter for nye produkter og tjenester. Disse mulighetene er det ofte bare innovatører som ser. Ofte er de så tidlig ute at ingen andre ser det samme. Her ligger det også en fare for at innovasjons-prosjekter ikke blir støttet slik de burde ha vært støttet.

ER DET INNOVASJON Å FORBEDRE DET EKSISTERENDE?

Finnes det allerede én norsk konkurrent, skal ikke Innovasjon Norge bidra med verken lån eller støtte. Økt digitalisering stiller høyere krav til innovasjon i eksisterende bransjer enn noen gang. Mange bransjer står midt oppe i store digitale transformasjoner, og i dette landskapet er det gode muligheter for innovatører. Endringer og omstillinger skaper nye muligheter. Ofte ser vi at innovasjon skjer innenfor mange områder av en virksomhets verdikjede og at en ny kombinasjon av innovasjons-dimensjoner kan gi en ny styrke som er vanskelig å konkurrere med. Med andre ord, det kan finnes konkurrenter som leverer det samme, men nye aktører kommer på banen, utnytter teknologi på en ny og innovativ måte som igjen gjør at man har helt andre konkurransefortrinn enn en eksisterende aktør. Kanskje kan endringen og innovasjonen gi muligheter for nye markeder som de eksisterende aktørene ikke er rustet for. Er det en form for innovasjon som vil utløse midler fra Innvasjon Norge i fremtiden?

INNOVATØRER HAR STORE MULIGHETER I TIDER MED STOR OMSTILLING

Kan en kjent forretningsmodell med nye allianser eller nye inntektsmodeller i kombinasjon med en ny teknologisk plattform være innovasjon? Eller kan en ny angrepsvinkel i kombinasjon med en nye allianser være innovasjon? Det er krevende å være tradisjonelle virksomheter i en transformativ tid. Samtidig gir det store muligheter for innovatørene som vil utfordre eksisterende aktører. Er det innovasjon å utfordre og tenke gammel business på ny måte?

Begrepet innovasjon trenger en ny strategisk definisjon – særlig i et stort norsk statlig særlovsselskap som har så mange mandater som Innovasjon Norge har. Er vi villig til å utfordre det eksisterende litt mer – så vil vi kanskje få opp flere livskraftige, kommersielle og internasjonale prosjekter med større grad av suksess.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s