Øyeblikkets tyranni og mediene som skvises

shutterstock_213269284

På slutten av 90-tallet holdt jeg en rekke foredrag for journalister og redaktører i norsk presse. En av mine påstander var at Internett kom til å endre den fremtidige journalistikken, at nettet ville overta nyhetspubliseringene og at en tilspisset konkurranse om å være først ute med nyhetene ville pålegge leseren et større ansvar for å utføre kildekritikk.

Det fikk mange til å skrike opp. Professor Thomas Hylland Eriksen skrev boken ”Øyeblikkets tyranni” og kritiserte meg for mine uttalelser. Det store spørsmålet var om vi kunne stole på mennesker som har dårlig tid? Professoren hadde det også for travelt når han skrev sin bok, han rakk ikke å sjekke hvordan navnet mitt ble skrevet. I boken heter jeg noen steder Sollid uten d – andre steder er det skrevet riktig. God nok tid er ofte avgjørende for et bra resultat. Dårlig tid øker sjansen for feil og misforståelser. Det tror jeg de fleste innerst inne er enig i.

Svein Egil Omdal mente at journalistikk er å skrive fort og riktig. Enhver idiot kan skrive fort og galt. Siden Omdal skrev sin kommentar har journalistikken fått mange kusiner og fettere. Det popper opp nye sosiale medier hver eneste uke. I dag har Facebook for lengst passert NRK i daglig oppslutning og inntatt tronen som landets største mediekanal. Formidler ikke Facebooks brukere nyheter i rasende tempo? Ofte er det sosiale medier som rapporterer først og raskest når store katastrofer inntreffer. Er det grunn til å være kildekritisk? Behovet har ikke blitt mindre. Mediemangfoldet har blitt større, medievanene endrer seg hele tiden og stadig flere ungdommer dropper de tradisjonelle mediene til fordel for de sosiale mediekanalene. Internett er skapt for hurtige oppdateringer. Det er viktigere enn noen gang å utøve egen kildekritikk.

REKLAME SOM GIR SEG UT FOR Å VÆRE JOURNALISTIKK

Denne uken har debatten omkring innholdsmarkedsføring blusset opp. Fenomenet har eksistert lenge. Det er reklame utformet med journalistiske prinsipper og journalistiske virkemidler. Reklamen er under like stort press som de tradisjonelle mediene. Reklamen endrer karakter. Massekommunikasjon blir én til én kommunikasjon. Den skal i stadig sterkere grad personifiseres, den målrettes mot profiler istedenfor medier. Avsendere som lykkes er de som klarer å skape fortjent oppmerksomhet. Dermed må nødvendigvis reklamen også endre karakter. Den skal oppleves som nyttig og relevant. Vi beveger vi oss raskere og raskere mot det vi kaller ”content marketing» , «advertorials» eller innholdsmarkedsføring på norsk. Inntil nå har mye av denne kommunikasjonen kommet fra private og profesjonelle bloggere. Denne uken har det skapt debatt at redaksjonelle artikler kan kjøpes fra større redaksjonelle arkiver og gjenbrukes av kommersielle aktører som reklame. Dermed får man en ny og viktig debatt i norske mediehus. Hvor skal grensene gå? Det er flere eksempler på at mediehus tidligere har sagt nei til annonser som til forveksling har vært for lik det redaksjonelle innholdet. Disse annonsene har vært utformet av reklame eller PR-byråer, men hva om annonsører nå re-publiserer redaksjonelt stoff satt inn i en kommersiell setting? Er det en akseptabel utvikling eller det begynnelsen på døden for all troverdig journalistikk?

Kobling mellom redaksjonelt stoff og annonser var en dødssynd for meg da jeg var medlem av Norsk Redaktørforening på slutten av 80-tallet. Jeg var livredd for at avisen skulle bryte disse prinsippene, og kjempet med nebb og klør mot det som hadde vært en tradisjon i den lille lokalavisen tidligere. Handelsstanden var vant til at redaksjonelt stoff og annonser ble koblet. Med ny eier og ny redaktør skulle det legges en helt annen praksis på området. Det ble mange opphetede diskusjoner mellom redaktør og salgssjef. Det var valget mellom børs og katedral. Hver eneste uke.

Det er grunn til å være ekstra påpasselig med etiske retningslinjer i tøffe økonomiske tider. Det er lett å flytte grenser. Dagbladet og Nettavisen oppretter egne avdelinger som skal drive med innholdsmarkedføring, noe som får kritikerne til å mene at mediene blir ødelagt og at det haster å sette ned foten. ”Det handler ikke om hvordan reklame med journalistiske virkemidler blir merket. Det handler om å si nei til hele forretningsidéen som ligger bak”, sier klubbleder Dennis Ravndal i VG i et intervju med DN denne uken.

DIN REDAKSJONELLE PROFIL AVGJØR HVILKE ANNONSER DU EKSPONERES FOR

Uansett, de norske mediekonsernene kobler allerede journalistikk og reklame tettere og tettere sammen. Leser du en norsk nettavis i dag er det ikke tilfeldig hvilken annonse som dukker opp på samme side. Det ligger avansert teknologi i bunn. Dine medievaner danner en profil som igjen selges til annonsørene. I fremtiden vil denne utviklingen eskalere. Alle lesere har en dataprofil. Det er denne profilen som er interessant for annonsøren. Ikke mediet i seg selv, men selve profilen. Et forlag som skal markedføre en ny bokutgivelse om fotball vil kunne målrette sin digitale annonse til akkurat de leserne som er opptatt av fotball. Meg vil de ekskludere, fordi min profil vil avsløre at jeg aldri leser fotball-stoff på nettet. Dermed er det allerede en kobling mellom annonser og redaksjonelt stoff. Er det problematisk for de samme kritikerne?

Mediene er og vil være under stort press fremover. Øyeblikkets tyranni på 90-tallet er ikke lenger det største problemet. Problemet i dag er at nye medier har skutt fart og at helt nye aktører i løpet av 10 år har tatt posisjonene med høyest daglig oppslutning. I disse mediekanalene er det absolutt grunn til å være opptatt av kildekritikk. I Norge er det 2,8 millioner hobby-redaktører som publiserer nyheter, underholdning, meninger, og påstander i alle former og valører. Her er det virkelig grunn til å være på vakt og være kildekritisk. Mer enn noen gang.

Derfor er det viktig å ta vare på den gode journalistikken. Den bunnsolide, ekte varen. Den uavhengige journalistikken som har stolte journalister og redaktører som hegner om uavhengighet og opplevelsen av kvalitet. De tradisjonelle mediene nyter en respekt og tillit som andre medier ikke har. Vi stoler på våre tradisjonelle medier, men vi behandler dem respektløst. Vi gidder ikke å betale for den kvaliteten de leverer dag etter dag. Tror vi at de overlever uansett? De gjør ikke det. De kjemper for sin eksistens og kampen for å overleve blir stadig tøffere.

Vi har ennå sjansen til å ta vare på det vi er glad i. Mens kulturminister Thorhild Widvey skrur kniven til og foreslår et kutt på 50 millioner i produksjonsstøtten, kan vi alle tenke på hvilke medier vi ønsker fortsatt skal ha et liv. Ønsker vi at den gode journalistikken fortsatt skal leve, er det bare én ting å gjøre; vi må begynne å betale for det gode innholdet.

Dette blogg-innlegget er også publisert som en kommentar hos www.kampanje.com

 

Skjermbilde 2014-10-16 kl. 20.54.59Skjermbilde 2014-10-17 kl. 09.09.04

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s