Selv en kaffebar kan digitaliseres

shutterstock_162849455

Den unge baristaen hos Starbucks i Bogstadveien ser spørrende på meg. Om jeg kan betale for kaffen med mobilen? Neeei, det tror hun ikke …

Jeg vet det, men kan ikke dy meg for å spørre. Full av beundring for hva Starbucks har gjort de siste årene, er det gjerne her jeg og Karen (8) går etter ukentlig trompet-undervisning på mandager. Det er Karen som bestemmer. Starbucks merkevare står så sterkt i en 8-årings hode at hun synes det er kult å dele opplevelsen med sine venner på Instagram. Hver eneste gang. Starbucks logoen er som regel alltid med. Vennene hennes skal vite at det er her hun har vært.

Jeg spør baristaen mest for å se reaksjonen hennes. Om ikke lenge vil nettopp det være hverdagen bak disken for ansatte i Norge også. Den amerikanske kaffekjeden gjennomfører en digital transformasjon som blir lagt merke til verden over. I Bogstadveien har du riktignok gratis wifi når du kommer inn, men som kunde blir jeg ikke møtt med en egen landing-page med tilrettelagte nyheter. Jeg kan heller ikke studere kaffemenyen på mobilen, legge inn min bestilling, gå til kassen med en strekkode som scannes før jeg får kaffen akkurat slik jeg ønsker den. Kjøpt og betalt med mobilen over internett. Lojalitetskortet er digitalt, og ligger også på mobilen. Praktisk, ikke sant? Eller hva med et eget Starbucks betalingskort, fyllt opp med penger? Starbucks som innskuddsbank? Hva tenker bankene om det? Slik møter Starbucks sine amerikanske kunder. Om ikke lenge vil disse kundeopplevelsene også gis til norske kunder.

Hva om alle de store world-wide-kjedene gjorde som Starbucks? Når kjøp av en kaffekopp gjennomsyres av en smart digital strategi er digitaliseringen på full fart inn i alle bransjer. Selv om du har et fysisk produkt som kaffe over disk. Ingen er upåvirket. Ingen slipper unna. I dag møter du Starbucks som nyhetsformidler, Starbucks som bank, Starbucks som ansvarlig miljøselskap og Starbucks som engasjerende og involverende i sosiale medier. Og sist, men ikke minst; Starbucks spør sine kunder oppriktig; har dere noen gode ideer? Hva vil dere ha? Er det noe vi kan gjøre bedre? Det er i bunn og grunn det digitalisering handler om. Å gjøre kundeopplevelsen bedre!

Og kundene svarer som Karen; de deler sine opplevelser i sosiale medier –  der og da. Både hyggelige erfaringer og opplevelser som er mindre bra. Det er i disse øyeblikkene du kan gripe tak i kunden, kommunisere tilbake og forbedre deg. Gjør du det?

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har i dag 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Megatrendene som endrer nettet

shutterstock_157113731

Vil digital intelligens bli avgjørende for hvilke virksomheter som overlever den tredje industrielle revolusjonen? Sjelden har vi sett så mange, tydelige og transformative megatrender som nå. Graden av innovasjon er sterk. Smarttelefoner, sosiale medier, big data, nettskyen, Internet of things og nye toppnivå domener representerer store paradigmeskifter som påvirker alle virksomheter.

Fortsatt finnes det ledere som tror at disse megatrendene ikke berører ens egen virksomhet. Vil du utnytte nettets potensiale er du nødt til å legge en strategi som omfatter flere av disse megatrendene samtidig. De populære kundereisene er mer kompleks enn noen gang.

Megatrendene tvinger alle bransjer inn i digitale transformasjoner

Det er megatrendene som tvinger samtlige bransjer inn i digitale transformasjoner. Ingen slipper unna. Tempoet har økt, innovasjonen er merkbar, forretningsmodeller endres, bransjestrukturer brytes opp og dispruptive innovatører ser sitt snitt til å komme på banen med nye selskaper, nye tilbud og nye forretningsmodeller. Taxinæringen får Uber, mens bokbransjen, musikk-, film-, og spillbransjen fikk Apple og Amazon i sin tid. I norske lokalsamfunn vil eldreomsorgen digitaliseres og forbedres gjennom velferdsteknologi, mens TV opplever sterk konkurranse fra aktører som etablerer strømme-tjenester. Det finnes praktisk talt ingen bransje som ikke påvirkes av digitalisering, innovasjon og globalisering.

Internett føder stadig nye aktører med en ”borderless strategy”. Tidligere var det en skreven regel at man først måtte bli god i sitt hjemmemarked, deretter kunne man starte en internasjonal ekspansjon. En slik reise tok gjerne ti år. Med dagens teknologi kan denne reisen starte fra første dag. Spotify tok ikke det svenske markedet først. De gikk rett ut i verden.

På mange måter har det blitt enklere å skape internasjonale selskaper, samtidig er det lettere enn noen gang å ende opp som Kodak. Kodak har blitt stående som et skoleeksempel på en virksomhet der ledelsen ikke hadde digital intelligens. De så ikke endringene som kom og med et museklikk var giganten feid av banen. Det var en lærepenge for mange ledere, dessverre er det mye som tyder på at det kommer til å skje igjen.

Aktiviteten på nettet øker sterkt

Internett har i løpet av 20 år blitt vårt største medium og verdens raskest voksende økonomi. Mer enn 3 milliarder mennesker, dvs halvparten av verdens befolkning er i dag Internett-brukere. Vi passerte én milliard web-sider i sommer. Vel to måneder senere har tallet økt til 1 millard 128 millioner sider. Internett-brukere sender ca 200 milliarder eposter hver eneste dag, vi foretar daglig mer enn 3,8 milliarder søk hos Google, vi skriver mer enn 3,5 millioner bloggposter, vi tvitrer mer enn 667 millioner ganger, ringer mer enn 131 millioner Skype-calls og bare i dag er flere enn 43.000 websider hacket. En helt normal dag på nettet. Det eneste som skiller denne uken fra den forrige er at aktiviteten er økende på alle områder. Du kan selv følge aktiviteten på nettet live her: http://www.internetlivestats.com

Én til én kommunikasjon 

Den digitale medierevolusjonen startet med lanseringen av Facebook i 2004. IPhone ble introdusert i 2007 og smarttelefonen bidro til ny fart og retning på nettet. Samtidig har Apple og Amazon satt sin standard for hvordan ehandel bør drives på nettet. Nå forenkles mange prosesser. Smart software vil gi kundene bedre nettløsninger og bidra til at kommunikasjonen retter seg mot enkeltindividet.

Kommunikasjon går fra digital massekommunikasjon til å bli smart, personlig og relevant for den enkelte. Veksten i antall Internett-sider har sammenheng med at den tradisjonelle hjemmesiden er i ferd med å dø.  De erstattes med micro-sites og landingssider. Veksten i antall domener kan forklares med at mange virksomheter etablerer online merkevarer gjennom nye innovative produkter og tjenester. Disse gjemmes ikke lenger bort i en hierarkisk hjemmeside-struktur. De får egne sterke navn. Millioner av nettsider ser dagens lys. Sterke, korte og tydelige domenenavn med merkevaren i fokus får bedre rangering  i søkemotorene. Om ikke lenge vil vi se hvordan de store merkevarene bruker sine nye toppnivå domener. Vi kommer se sider som dette: ship.fedex, travelguide.virgin, harrypotter.xbox, playstation.sony eller i8.bmw. Ser du hvordan disse adressene bygger merkevarer på en helt annen måte enn dot.com og de gamle domenene?

Du kan ikke sloss mot paradigmeskifter

På 90-tallet var det mange ledere som ikke forsto behovet for en nettside eller hvilken verdi dette ville tilføre virksomheten. Ved hvert eneste paradigmeskifte opplever vi ledere som stritter i mot og bruker store ressurser på å stoppe en endring. Coca-Cola forsøkte å stoppe ICANNs utvidelse av navnerommet på nett. Brus-giganten hadde sin sterke dot.com adresse og anså programmet for å være en trussel mot egen merkevare-posisjon. De vant ikke frem. Coca-Cola er derfor ikke blant de 664 store merkevarene som kommer på banen med ny kanalstrategi, tydeligere merkevare-identitet og smartere netttjenester. Coca-Cola har satt seg selv minst fem år bak de andre søkerne til eget toppnivå domene. Det kan vise seg å bli en kostbar protest fra Coca-Colas side. Fem års forsprang kan være ”make it or break it” – slik nettet nå utvikler seg.

Online opplevelser på smart-TV

De nye toppnivå domenene vil være en katalysator for å skape flere online opplevelser på flatskjerm. Gode eksempler på dette er; Chromecast, Roku, Apple TV og Amazon Fire. Mediebransjen opplever en seig overgang fra papir til digitale kanaler. Nå kommer endringene for TV-bransjen. Her vil det gå mye raskere, og spørsmålet er om de lineære TV-selskapene er godt nok forberedt? TV vil ikke bare oppleve konkurranse fra type aktører som Netflix. De store sportsligaene i USA som fotball, soccer, basketball og baseball har alle søkt sine egne toppnivå domener. Ser vi konturen av egne online kanaler hvor de sender eget innhold og beholder alle reklameinntektene? TV vil også oppleve konkurranse fra store merkevarer som søker storskjermen. Er det utenkelig at bilbransjen vil skape online bil-TV? En samlet bilbransje er vel forberedt. De har alle søkt om egne toppnivå domener. Kanskje vil tv.bmw bli et av nettstedene vi går til når vi skal se gode bil-programmer på storskjermen i stua, mobiltelefonen eller på iPadden? Vi vet at bilaktørene, spillaktører, Netflix, merkevarer som Apple, Gucci og Chanel og mange flere allerede sender sine begivenheter online på nettet. Apple samler hele verden når de sender live fra sine produktlanseringer. Tradisjonelle medier sitter i egne studioer og kommenterer Apple-showet live, mens Apple har full kontroll over egen sending. Det er en big happening hver eneste gang det skjer, en global begivenhet med millioner av seere. Disse live-sendingene på nettet er bare begynnelsen på millioner av nye online «TV-kanaler». Merkevarene kommer til å publisere mye video på nettet. De vil gjøre alt de kan for å forsterke kraften av sin egen Internett-kanal og samtidig innovere sin online opplevelse.

”Nettet kables på nytt”

I dag er 436 nye toppnivå domener  lansert. Innen utgangen av 2015 vil vi få nesten 1000 nye toppnivå domener til. Disse vil skape millioner av nye digitale rom. Disruptive entreprenører vil svare med nye idéer og nye teknologier for å utnytte det ekspanderende Internett-universet. De nye toppnivå domenene er paradigmeskiftet som kommer smygende. Fortsatt er det få som kjenner til at nettet er i ferd med å ”kables om på nytt”. Neste år vil flere forstå at de sto igjen på perrogen da dette ekspress-toget kjørte forbi.

Data om kundene

En annen megatrend er big data. I min verden er den tett knyttet opp mot de nye toppnivå domenene. Hvofor? Jo, fordi et toppnivå domene er mer enn en adresse. Det er en stor investering, både økonomisk og teknologisk. Eier du et toppnivå domene har du investert i selve roten av det globale Internett. Det kan sammenlignes med en egen innovasjonsplattform, en teknologiplattform hvor du har best mulig kontroll på alle data innenfor ditt eget økosystem.

Vi opplever nå en konvergens av mange ulike data. Forbrukernes kjøpsdata er tilgjengelig i en digital verden. Vi kan forstå hva, når og hvordan forbrukeren handler på nettet. Vi kan forstå hvordan de reagerer på ulik kommunikasjon. Vi kan se hvordan kundene søker og navigerer. Dette forteller oss hva de tenker på, hva de ønsker seg, hva de vil og hva de eventuelt ikke finner på vårt nettsted. Å tolke disse dataene, gjøre de om til smarte data er avgjørende for å fange opp viktige trender. I dag kan du ikke bare vite hva brukere søker etter i ditt eget økosystem, du kan også se hvordan de beveger seg fra ditt nettsted til det neste. Kunnskapen om hvordan brukeren oppfører seg i det sosiale og mobile rommet kompletterer bildet. I sosiale medier vet vi hva brukerne tenker, hva de er opptatt av og hvem som bidrar til å påvirke deres tenkning. I det mobile rommet vet vi hvor brukerne befinner seg geografisk og hva som driver deres kjøpsadferd og beslutningsprosesser.

Digital intelligens tar plass rundt styrebordet

All denne informasjonen kan fortelle deg hvor dine kunder, konkurrenter og industrien er på vei. Derfor er det viktig å ha ledere med digital intelligens. De virksomhetene som ikke klarer å lese dette digitale kartet, utnytte de store megatrendene – de evner heller ikke å ta de riktige strategiske avgjørelsene fremover. Derfor er digitaliseringen for alvor kommet inn på styrerommet i store konsern. Det er også en trend som har blitt tydeligere i 2014.

Lyst til å høre Bente Sollid Storehaugs foredrag om de store megatrendene? Ta kontakt: bente.digitalt@gmail.com

Les også: Kronikk i Dagens Næringsliv ”Nå kommer de digitale direktørene”.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Den smarte jakten på kundene i digitale kanaler

 

shutterstock_227428603

(NB! Les oppdatert artikkel på nye nettssider her)

En start-up har som regel ikke det største markedsføringsbudsjettet. Kundejakten foregår derfor i de digitale kanalene. Hvordan kan man tenke smart og kreativt? Hvordan drive internasjonal markedsføring uten altfor mye penger? Kan det også være noen fordeler knyttet til økonomiske begrensninger? Her skal du få et innblikk i hvordan vi tenker noen uker før den norske start-upen Cloudnames  lanseres i Storbritannia.

Markedføring er en krevende øvelse i en stadig mer kompleks virtuell verden. Det er mye å tenke på, det er mange kanaler å ta stilling til og det er mange verktøy som kan hjelpe oss. Det er ikke uten grunn at software har blitt webbens nye utstillingsvindu. Vi bruker software til å lage kundeprofiler, spore opp kunden, tolke kundens adferd i vår online butikk, følge opp kundene i etterkant slik at flest mulig besøkende konverteres til kjøpere. Et begrenset budsjett gir næring til kreativiteten, og vi må være ekstra sikre på at innsatsen blir brukt riktig. Jeg skal nå dele noen tanker og erfaringer knyttet til det å være en start-up – på terskelen til et internasjonalt marked.

1. Det lille budsjettet vi har tvinger oss til å være kreative. Vi kan ikke gå ut og kjøpe dyre reklame- eller PR-tjenester. Hver eneste krone må brukes med omtanke. De kanalene vi investerer gjennom må forfølges og maksimeres. Drømmen hadde selvsagt vært å ha store ressurser og fått stor synlighet markedet fra første dag. Når dette ikke er tilfelle, gir det en god følelse å se hvor nytenkende hele Cloudnames-teamet blir. Begrensningene tvinger frem en kreativitet vi ellers ikke ville hatt.

2. Med et lite budsjett kan du tillate deg å eksperimentere, og det er heller ingen katastrofe om du sågar mislykkes med noen av forsøkene. I digitale medier kan man endre budskapet, teste og gå ut på nytt. En av driverne for suksess er nettopp å lære av sine feil. I testfasen før lansering samler vi verdifulle erfaringer og data som gjør at vi tar bedre beslutninger i fremtiden. Ikke minst har vi lært mye om hvordan vi promoterer og målretter innlegg for denne bloggen. I Cloudnames tør vi å gjøre utradisjonelle fremstøt og ofte åpner slike stunts nye muligheter for oss.

3. Selv med et lite markedsføringsbudsjett tillater vi prøving og feiling. Det er viktig å understreke at dette ikke er det samme som å sløse med penger. Velger vi en kanal som ikke leverer som forventet, kutter vi den raskt og korrigerer ut fra den responsen vi har målt. Vi reduserer der hvor vi ikke lykkes og dobler innsatsen i de effektive kanalene. Med små budsjetter er det ekstra vikig å måle ROI (return on investment).

4. Vi har for lengst innsett at vi ikke kan gjøre alt. Mange små aktiviteter gir mye administrativt arbeid. Vi må velge de mest effektive markedskanalene og hele tiden kartlegge de tiltakene som gir størst suksess. Vi jobber kun med det vi tror på og som beviselig gir resultater over tid.

5) Med små budsjetter er det viktig å ha et åpent sinn. I Cloudnames erkjenner vi at vi ikke vet alt eller kan alt. Vi er nødt til å være åpen for innspill og råd enten det gjelder tradisjonell markedsføring, bruk av sosiale medier eller søkeord optimalisering. Vi har den holdningen at vi ikke vet hvor effektivt det er – før vi har prøvd det. Selv om vi henter råd fra miljøer (som gjerne deler sine erfaringer) er vi uansett nødt til å gjøre våre egne. Vi er nysgjerrige og bruker hele nettverket vårt av venner, bekjente, tidligere samarbeidspartnere og eks-kollegaer. Det er mange som gjerne deler sine erfaringer med en start-up som ikke har all verdens av midler. Prøv, du vil bli positivt overrasket.

6. Vi er fast bestemt på at Cloudnames er et unikt case. Det er ikke så mange tilsvarende selskaper å skue til. Vi er hundre prosent digitale, vi kan angripe et internasjonalt marked via digitale markedsføringskanaler og vi kan enkelt lansere nye språkversjoner for nye markeder der engelsk ikke er hensiktsmessig. Vi har bestemt oss for å flagge at vi er norske og ikke late som om vi er en corporate business lik alle andre fra Silicon Valley. Vi skal kommunisere lettere teknologisk enn våre etablerte konkurrenter. Vi blir en av de aller første hosting-aktørene som legger hele sin virksomhet i nettskyen. Vi er skalerbare og brukervennlige. Vi har i hele sommer jobbet med vår ”sjel og personlighet” (som Ivar Vereide i Dinamo så treffende kaller det) – og tror vi har funnet et par knagger i vår innholdsmarkedsføring som vil gjøre oss annerledes enn våre konkurrenter. Vent og se!

7. Vi er fullstendig klar over at hosting-bransjen ikke er verdens mest spennende bransje, men med utrulling av 900+ nye generiske toppnivå domener, økende fokus på digitale brands og sterkere digitale identiteter står bransjen foran et stort veiskille. Et domene er starten på så mye. Alle gründeres drøm starter med et godt navn. Nesten alle de gode .com domenene ble tatt allerede på 90-tallet, og nye innovative oppstartselskaper har lidd under at navnerommet på nett var trangt. Slik er det ikke lenger. Nå er det duket for stor frihet og innovatørene jubler for alle de mulighetene som åpner seg. Drømmen kan starte hos Cloudnames. Vi vil selge alle tilgjengelige domenenavn i hele verden. I tillegg gir vi deg et håndplukket utvalg av brukervennlige applikasjoner som må til for å etablere dine egne web-sider. Når dette er  lagres sidene dine oppe i nettskyen. Vi tar hosting-bransjen et skritt videre og legger brukervennlighet og funksjonalitet på samme nivå som kjøp i AppStore. Vi vil markedsføre Cloudnames gjennom relevant innhold. Hvordan starte din egen bedrift? Hvordan bygger du en sterk merkevare? Hvordan sikre at dine digitale brands er beskyttet online? Hva er de største suksesskriteriene for å lykkes som gründer? I Cloudnames har vi for lengst adoptert tanken; ”People don´t buy what you do – but WHY you do it”

Er du nysgjerrig på hvilke markedsføringskanaler vi kommer til å bruke?

Psst: Google, Facebook og LinkedIn for digital markedsføring, og Twitter for nettverksbygging og dialog. Ikke bare fordi vi er en start-up med begrensede midler, men også fordi de er rimeligst og mest effektive!

Om bloggeren Jan Sollid Storehaug: Med 35 års erfaring som leder av innovative norske og internasjonale selskaper elsker jeg å holde foredrag om digitalisering og teknologier som forandrer din hverdag og jobb. Jeg tar oppdrag som mentor og kan bestilles til foredrag eller som konferansier på store og små arrangementer. Les mer om foredrag av Jan Sollid Storehaug  eller ta gjerne kontakt på 97512077 eller e-post jan@storehaug.no

Burde flere kvinnelige gründere hatt mannlig mentor?

shutterstock_100611835

Denne uken holdt jeg foredrag om entreprenørskap under kåringen av ”Årets kvinnelige gründer” hos Innovasjon Norge. Etterpå tenkte jeg; Hvor viktig er det med kvinnelige rollemodeller? Dykker vi ned i tallene ser vi at det er store forskjeller mellom mannlige og kvinnelige entreprenører. Fortsatt er 70 prosent av norske gründere menn.

For teknologi-gründerne er kvinneandelen enda lavere. I mine 20 år som gründer har jeg møtt få kvinnelige teknologi-gründere, nesten ingen kvinnelige styreledere  i start-ups og ingen kvinnelige investorer. Alle mine med-gründere innen teknologi de siste 20 årene har vært menn. Mine mentorer har vært menn. Alle som har pekt på meg opp gjennom årene og ment at jeg burde si ja til nye utfordringer har vært menn. Jeg kan ikke huske én markant kvinne som har løftet meg opp, gitt meg en utfordring, ringt meg og sagt; jeg har en idé. Har du lyst til å starte opp et selskap sammen med meg? Det har ikke skjedd én eneste gang – på 20 år!

Etter kåringen av ”årets gründerkvinne” ble jeg sittende og reflektere over dette. Jeg tenker på dagens gründerkvinner. Får de mange henvendelser fra andre kvinner som er start-ups relatert? Blir de huket tak i av næringslivskvinner som ser et talent? Er det noen som ringer og sier; har du tid til å se på en idé? Har du lyst til å dele dine erfaringer med vår organisasjon? Som ser deg, og mener at du er rett person til å utvikle og lede?

Ingen bygger en karriere alene. Du er helt avhengig av å ha dyktige mennesker rundt deg. Som tror på deg og som gir deg utfordringer. Som står klar til å støtte deg om nødvendig. Dette fadderskapet er spesielt viktig i ung alder.

Jeg var nettopp fylt 19 år da jeg fikk min første store utfordring. Mannen var en dyktig og erfaren avisredaktør; Leif Magne Flemmen i Romsdals Budstikke. Han ga meg to dager til å tenke over tilbudet om å bli redaktør i lokalvisen i Kyst-Nytt. Han ga meg betenkningstid, men sa samtidig at det ikke var lov å si nei. Han sa også noe annet viktig; ”vi har mange dyktige folk i Romsdals Budstikke som kan hjelpe deg. Dette klarer du!”. Kanskje var det den aller siste setningen som ble avgjørende for mitt ja to dager senere?

I sommer traff jeg Leif Magne igjen. I to timer satt vi i hagen hos Dinamo på Lagåsen. Han ble min første rollemodell. Han var mann og en rutinert og erfaren pressemann. Jeg ønsket å bli like dyktig. Jeg tenkte ikke et sekund på at jeg egentlig burde ha hatt en kvinnelig rollemodell. Heller ikke senere i livet. Da Digital Hverdag fusjonerte med New Media Science møtte jeg Stig Herbern. Han var toppsjef i Telenor Mobil. Digital Hverdag hadde 25 ansatte, mens New Media Science hadde 55. Gjennom fusjonsforhandlingene var jeg spent på hva han tenkte om ledelsen av det nye selskapet. Han pekte på meg. Jeg tenkte; dette skal jeg klare. Stig ble også en god rollemodell. Jeg hadde en bratt lærekurve i hans periode som styreleder. Sammen fant vi de svenske fusjonspartnerne. Resten er en hyggelig historie for alle aksjonærene.

De tre siste årene har jeg deltatt i to teknologi-selskaper. Rolf Larsen hadde idéen. Jeg og Jan ble invitert inn som med-gründere. Hvorfor dukker det aldri opp en kvinne med lignende forespørsler? Hvorfor er det bare menn i de miljøene jeg jobber? Er det fordi jeg jobber med Internett-teknologi? Sannsynligvis er det en del av forklaringen. Menn er gode gründere. De tenker offensivt, strategisk, fokuserer på vekst og er flinke til å skape aksjonærverdier. Jeg opplever mine mannlige medgründere som trygge og rause. Mange kvinner er opptatt av å ha kvinnelige rollemodeller. Det er sikkert vel og bra, men jeg har aldri valgt mine rollemodeller ut fra kjønn. Det var ikke mange kvinnelige ledere i norsk presse på slutten av 80-tallet. Ikke bare ble jeg tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening. Foreningen den gang var en ren herreklubb.

Menn gründer annerledes enn kvinner. Menn tenker større, vokser raskere og tar en exit når muligheten byr seg. Deretter starter de gjerne på nytt og reinvesterer gevinsten. Det er min opplevelse. Jeg har gått en skole i menns gründer-verden. Det tror jeg har vært en styrke. Kanskje burde flere kvinnelige gründere kobles med mannlige mentorer?

Under gründermessen denne uken ble jeg sittende å lytte til konsernsjef Toril Nag i Lyse. Hun holdt et strålende foredrag om entreprenørskap, teknologi og innovasjon. Hun ville vært en strålende mentor – både for mannlige og kvinnelige gründere. Med 70 prosent mannlige gründere er det fortsatt et stykke å gå for kvinnene. Likestilt er vi den dagen vi kårer årets gründer uavhengig av kjønn.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Klarer du å gjøre kundeopplevelsen unik for hver og en av disse?

shutterstock_93947461

Se på dette bildet. Tenk deg at alle disse menneskene er potensielle kunder av din online virksomhet. Du ønsker å gi dem en så personlig kundeopplevelse som mulig. Med dagens teknologi er det fullt mulig. La oss starte med målrettet kommunikasjon i sosiale medier.

Kommunikasjonsfaget er i stor endring. Annonser beveger seg mot redaksjonelt innhold. Redaksjonelt innhold endrer karakter for å vinne kampen om fortjent oppmerksomhet. Hva er det som gir innhold delingskvaliteter i sosiale medier? Det er lett å si nyttig og relevant, men hvordan skapes fantastisk innhold som mange vil identifisere seg med gjennom delinger?

Er du en selv-publisist med stort publikum kan du analysere suksessen din. Hva er det som gjør at ditt innhold skaper engasjement i form av kommentarer, likes og delinger i sosiale medier? De aller fleste merkevare-eiere og mediehus har satt deling i sosiale medier øverst på agendaen. Alle ønsker maksimal spredning; enten det gjelder små videoer, merkevare-kampanjer, nyhetsartikler fra tradisjonelle medier eller blogg-innlegg.

Facebook er en distributør i særklasse. Tradisjonelle mediehus har begynt å omtale giganten som sitt «nye avisbud». Facebook vil også veldig gjerne at vi leser andres nyheter i deres nyhetsfeed. Alle bloggere og redaktører skulle nok gjerne ha sett at kommentarene og engasjementene ble skapt på eget nettsted, men terskelen for å like, dele og kommentere er lavere på Facebook. Klarer du å bygge en sterk ”menighet” i sosiale medier med høyt engasjement, forsterker det også din organiske distribusjonskraft. Er du flink til å mane til ”call to action”, opprette gode diskusjoner og selv delta aktivt, er du kommet langt i din forståelse for hvordan de nye mediene fungerer.

Facebook er gratis for oss brukerne, men det betyr ikke at de deler innholdet vårt gratis. De har gradvis utviklet seg til å bli en sterk betalingskanal. Har du en lojal skare av tilhengere kan de hjelpe deg til å få den organiske spredningen betydelig opp. Er du en blogger bør du først teste posten din uten promotering. Når engasjementet er på vei ned, kan du starte den betalte promoteringen. Da vet du kanskje også hvem innlegget har fått størst oppmerksomhet hos. Kvinner? Menn? Siden det er et utvalg av dine venner og bekjente kan du kanskje trekke ut noen viktige kriterier når du skal målrette den betalte promoteringen. Engasjerer ikke innholdet dine største fans, er det kanskje grunn til frykte at innholdet heller ikke vil ta av med betalt promotering. Da er det viktig å se på helheten. Hva kan være feil? Målgruppen? Innholdet? Tittelen? Bildet? Deretter kan du forsøke promotering. Lag gjerne flere varianter av samme kampanje. Test hvem av de som får best oppmerksomhet. Skru av promoteringen på de som ikke virker.

Facebook hjelper deg ikke til å dele gratis. Har du 100 tilhengere til din Facebook-side er det kanskje bare 4-6 mennesker som får dette opp på sin nyhetsfeed om du ikke promoterer det (oppretter en annonsekonto hos Facebook og betaler en sum for at de viser innholdet  på en definert målgruppes nyhetsfeed).

Uansett hvilket innhold du publiserer er det viktig å jobbe med delingskvaliteter. Hva er det som engasjerer målgruppen din og hva er det som bygger sosial (medie) kapital hos dine tilhengere? Gjennom delinger viser de hvem de er, hva de er opptatt av og hvilket sosialt engasjement de har. Hver og en bygger eget omdømme gjennom sitt engasjement i sosiale medier. I sum blir inntrykket som etterlates deres sosiale mediekapital. Derfor er det viktig å vite mest mulig om hva den enkelte bruker vil assosieres med. Facebook kjenner oss veldig godt, og deres dataprofiler er tilgjengelig for oss som er villig til å betale noen kroner for å treffe målgruppen ekstra godt. Etter hvert vil du få erfaring med hva som utløser kommentarer og engasjement. Vet du det allerede, eller føles det fortsatt som å skyte ut i svarte natten? Famler du for å treffe de som leser eller kjøper noe fra deg?

Jo mer jeg jobber med digital markedsføring, jo mer respekt får jeg for kompleksiteten. I praksis kan alle målrette og promotere, men det krever grundig og inngående kjennskap til de mange målgruppene for å treffe riktig. De sosiale mediene er ikke mer enn ti år gamle, og det er fortsatt lite empiri på hvordan man best lykkes. Hvordan kan du maksimere innsatsen, tvike på titler, setninger, bilder og ulike segmenteringsmuligheter for å treffe riktig målgruppe? Det kan være et nididig arbeid med mye prøving og feiling, men det er den sikreste måten for å oppnå gode resultater. Prøve og feile. Om igjen og om igjen. Deretter tolke og analysere de resultatene du får.

Det er en spennende tid for alle online start-ups. Facebook, Google-søkeordmarkedsføring, epost-markedsføring og blogger er viktige kanaler i markedsføringen overfor de rette kundene. Alle start-ups søker svaret på hvordan godt innhold og gode søkeord kan konverteres til salg. Å knekke koden for digital markedsføring er alfa og omega for å lykkes online. Alle bestreber seg på å gjøre kundeopplevelsen best mulig, og det gjøres tunge investeringer i software som sporer kundeadferd og tilbakekaller kunder som forlater handlevognen halvveis i nettbutikken. Det er denne softwaren som danner utgangspunktet for det utstillingsvinduet som webben i dag representerer. Vi skal ikke lenger møte alle kundene med det samme budskapet. Tenk deg hele spennet av bank- og forsikringskunder, fra de helt unge til pensjonistene. Kvinner og menn har også ulike behov og interesser. Geografi og materiell levestandard har stor innvirkning på hvilket budskap disse målgruppene bør eksponeres for. Teknologi kan forenkle og forbedre alle kundeopplevelser. Dagens nettkunder ønsker færrest mulig klikk frem til salget er i boks. Automatiserte prosesser kan bidra til bedre opplevelser. Gir du kundene dine en mestringsfølelse skaper du også lojale kunder over tid.

Personifisering har blitt en stor megatrend. I en tid hvor mange bransjer legger ned fysiske utsalgssteder, er det en stor utfordring å tilby like god personlig kundeservice digitalt. Færre fysiske utsalgssteder trenger ikke å bety at tjenestene eller kundeopplevelsen blir dårligere. For 20-30 år siden var det mye diskusjon knyttet til Postens nedleggelse av postkontor i grisgrendte strøk. I dag er mange postkontor en del av et dagligvare-konsept. I dag møter jeg et åpent postkontor syv dager i uken når jeg bor på Hvaler om sommeren. Min kundeopplevelse hos Posten har aldri vært bedre. Digitalisering har ført til mer effektive banktjenester. Mange produkter bestilles, betales og distribuseres over nettet.  I gamle dager måtte vi vente i flere dager på levering av bestilt software. I dag laster vi det ned over nettet med et tastetrykk. Minutter senere kan vi ta den i bruk. Musikk, film, bøker, spill, nyheter og TV er bransjer som har blitt kraftig endret som følge av Internett. Digitalisering har forenklet og effektivisert de fleste arbeidsprosesser. Hvem tenker på å sende en telefax i dag? Hvem tenker på å bla opp i et fysisk leksikon når innholdet ligger et tasteklikk unna? Hvem tenker på fremkalling av film når smarttelefonen tar supre bilder som kan publiseres i hvilken som helst digital kanal noen sekunder senere? Hvem tenker på kostnadene ved utenlands-samtaler når Skype lar deg ringe gratis over nettet? Digitaliseringen har gitt oss bedre produkter og forenklet vår hverdag. Fortsatt er det mange bransjer som står for tur. Det gjelder å være godt forberedt. Transformasjonene går raskere og raskere. Utfordrerne står i kø for å tilby ny og bedre teknologi. Digitaliseringen «ser» hver enkelt av oss. Vi har alle en dataprofil som vil gi oss bedre service, unike fordeler og mer personlig kommunikasjon. Det er nå det begynner. De store megatrendene mobil, personifisering, sosiale medier og big data vil alle rotere kraftig oppe i nettskyen og sende en personlig fordel i retur til hver og en av oss. De store dataene forvandles til smarte data. Digitaliseringen stopper ikke opp. Den øker på i omfang, og den kommer til å gi hver og en av oss mer fortjent oppmerksomhet.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Er gründere mindre egnet til å bli årets ledertalent?

shutterstock_186069209

Hvorfor er det så få gründere på listene som E24 presenterer over årets ledertalenter 2014? Det er første tanken som slår meg når jeg går gjennom E24s kåringer i landets ulike regioner. Her oser det av dresskledd ledelse lang vei. I dag kom listen for de beste ledertalentene på Østlandet. Ikke én eneste gründer er funnet verdig til å stå på denne topp 10 listen. I morgen presenteres de 100 beste ledertalentene i Norge. Den vil inneholde få entreprenører og mange dresskledde menn.

Det sender et kraftig signal til unge ledertalenter og studenter ved våre utdanningsmiljøer. Du rangeres høyere om du anvender dine leder-ambisjoner innenfor store etablerte virksomheter. Mange studenter vil se nøye på disse listene og vil ikke unngå å legge merke til hva som verdsettes og premieres. Det er en sikker og godt betalt jobb innenfor et av de største norske selskapene. Det er etter min mening et uheldig signal for norsk næringsliv og Norge. Vi trenger flere unge, dyktige mennesker som starter nye virksomheter og som utnytter de store mulighetene som digitaliseringen bringer med seg. I følge John Scully, som talte til 22.000 deltagere under Web Summit i Dublin tidligere denne måneden, har mulighetene for å skape “billion dollars companies” aldri vært større. Vi opplever en teknologi-tsunami som gir rike muligheter for oppstartere. Det er de beste hjernene som lykkes. Norge har også talenter innenfor dette området. Mange er i gang. De som klarer å hente kapital og få finansiert sin idé oppfyller definitivt alle kravene som settes for å bli kalt “årets ledertalent”. Så hvorfor er de ikke på listen? Er de ikke nominert, eller har ikke juryen med sin sammensetning en radar som fanger opp disse talentene og deres miljøer?

Jeg har nominert en kandidat til årets lederkandidat. Kandidaten er kvinne. Hun er i tillegg noe så sjeldent som en tech-gründer. Hun er ikke blant de ti som ble presentert i dag. Hun oppfyller alle kriteriene som er satt; hun er yngre enn 35 år, hun leder en start-up som har lansert i markedet, hun har internasjonale ambisjoner og planer og hun innehar både resultat, personal og beslutningsansvar. Hun har god utdannelse, men viktigst av alt; Hun har alle de kvaliteter som gjør henne til en god entreprenør. Hun har egenhendig hentet inn nødvendig kapital. Hun er noe så sjeldent som en disruptiv entreprenør som utfordrer etablerte aktører innenfor en av de store megatrendene akkurat nå. Hun nådde altså ikke opp. Det synes jeg er synd. Når jeg ser på sammensetningen av juryen, så tror jeg mye av årsaken ligger der.

Juryen som velger ut årets ledertalenter kommer fra det etablerte næringslivet, en blanding av hodejegere og ledere innenfor store norske selskaper som Schibsted, Orkla og Gjensidige.

I morgen får vi vite hvem som er landets 100 fremste ledertalenter. Så langt har jeg funnet 2 gründere av 10 kandidater på sørlandet: Det er Thomas Bergan Johansen som er medgründer i brønnteknologiselskapet E Plug AS. Den andre er Silje Evensen Jaques i Stavanger-selskapet Inventas. Nord-Norge har også to gründere inne på en topp 5 liste; Det er; Jonas Haugen som er daglig leder og medgründer i Isopro AS og Yngve Larsen som er gründer og daglig leder i Mystore.no. Det er ingen gründere på listene til Østlandet, Vestlandet og Midt-Norge. Det er kanskje Norges tre viktigste regioner for etablering av nye virksomheter, ikke minst i miljøet rundt NTNU i Trondheim.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Ferdinand (11) produserer reklamefilm på 1-2-3

Ferdinand fikk for noen måneder siden jobb hos mamma. Han er min digitale rådgiver, og hans oppdrag er å leke med digital teknologi. I sin nye jobb skal han overvåke og rapportere inn nye duppedingser, apps og nettsteder som hans jevnaldrende fascineres av. Det er en kremjobb for hele familiens gadget-boy. Nå har han laget en liten reklamefilm for bloggen vår Digitalt Hver Dag.

Barn lærer ny teknologi like lett som de lærer nye språk. Ferdinand har kreative evner og denne kreativiteten blomster ofte i kombinasjon med teknologiske verktøy. Han leker med bilder og video,  hyperlapse, Go Pro kamera og iMovie.  Alt dette gir næring til hans kreativitet. Drømmen er å bli film-regissør. Denne reklamefilmen er laget med appen Action! For noen år siden hadde det vært naturlig at jeg ga Ferdinand en rask opplæring i bruken av disse. Nå er rollene byttet om. Det er han som ivrig forklarer meg hvordan det virker.

Lønnen for denne reklamefilmen kan tas ut i nedlasting av nye apps eller teknologiske duppeditter som står på hans ønskeliste. Ferdinand synes det er en storveies avlønning. Motytelsen er at han rapporterer inn sine observasjoner, forklarer «what’s in it for me» og om nødvendig lærer opp mamma’n sin i nye spill og andre tekniske kjøp. Med hans grundighet og pedagogiske evner har jeg fått en god rådgiver på ungdommens teknologi-arena. Her kan dere se Ferdinands iMove skrekkfilm som ble spilt på Hvaler i sommer:

Jeg lærer mye teknologi av barna. Internett-tjenester og nye apps er intuitive i bruk, og det er sjelden Ferdinand (11) spør mamma om hjelp. Det hender ofte at jeg spør ham. Han installerer sitt Go Pro kamera på egen hånd, han lager spennede video-filmer og trailere via iMovie. Alt han trenger er en smart-telefon. Dermed har han tilgang til en fantastisk kreativ verktøykasse.

Jeg har bestemt meg for å ta følge i hans teknologiske verden. Hva er han opptatt av? Hvorfor akkurat den appen? Hvilke duppeditter er best? Han har allerede sterke preferanser, googler seg frem, leter opp priser, leverandører og utsalgssteder. Det eneste han spør oss voksne om – er tillatelse til å kjøpe.

Jeg er raus på teknologi-fronten. Han kjenner min holdning; utforsk gjerne det nye. Barn tester de nye sosiale meldingstjenestene lenge før oss voksne. Han har en forkjærlighet for kreative verktøy, spill og apper som har en nyttig funksjonalitet. Han overvåker spesielt listen ”Best new Apps” og ”Best new Games” i App Store. Han behersker teknologiens språk, og det meste er selvforklarende for ham etter nedlasting. Det er slutt på den tiden hvor jeg måtte gi ham en liten introduksjon.

LES OGSÅ: Blir barn smartere av å leke med tekniske duppeditter

De siste 20 årene har livene våre blitt stadig mer digitalisert. Tenk hvilken digital fremtid som møter Ferdinand? Smarttelefonen blir ikke bare telefon, kamera, musikkbibliotek, inngang til store cloud-baserte tjenester, den viktigste nyhetskanal og verktøykasse – den kommer også til å bli hans mobile lommebok. Kanskje vil Ferdinands første lønn gå direkte inn på mobilen i stedet for en bankkonto? Han vil betale de aller fleste kjøp i butikker direkte med sin mobiltelefon og alle billettbestillinger og lojalitetskort vil ligge på telefonen. Mobilen vil kanskje være hans nøkkel til hjemmet og scanner til en rekke andre praktiske gjøremål. Utviklingen vil være rivende. Det vil komme større endringer de neste 5 årene enn de siste 50. Jeg gleder meg over at barna har et naturlig forhold til teknologi.

De skremmes ikke. Tvert i mot, de omfavner alt det nye og begeistres.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Alt digitaliseres. Hva skjer med din bransje? Tar du spranget?

shutterstock_179232839

Det er lenge siden utsagn som “Every business is digital” vakte oppsikt og motforestillinger. I dag er det heller en erkjennelse hos de fleste. Digitale transformasjoner har radert vekk både bransjer og produkter. Enda flere står for tur. Hva skjer med din virksomhet? Er du klar for det store spranget?

Midt oppe i denne raske omstillingen åpnes muligheter for nye entreprenører. Mange selskaper etableres som online selskaper. Digital distribusjon og digital markedføring er koden som skal knekkes for å oppleve online suksess. For mange investorer kan det være vanskelig å skille råtne epler fra skinnende perler. Med såpass mange ukjente faktorer for online suksess er det kanskje vanskeligere enn noen gang å finne de virkelige perlene. Mye handler om å nå frem til de riktige kundene, skape en eksepsjonell kundeopplevelse online, ha en god og tilgjengelig support, besitte kunnskap, tilbud og teknologi som bidrar til høy konverteringsfrekvens, analysere all kundeadferd inne på nettstedet og beherske alle former for digital markedsføring. Har du ikke hørt om programmatic buying er tiden nå inne for å sjekke ut den raskest voksende markedsføringen på nett. Halvparten av all digital markedsføring i USA er nettopp programmert annonsering. Konkurrererer du internasjonalt er det ingen grunn til å vente. Teknologien og muligheten er der allerede.

Bransjer og produkter forsvinner over natta

Er det først og fremst gründere som ser et marked i omstillingstider? Vi lever i en tid hvor ledelse, teknologi og innovasjon er uløselig knyttet sammen. Mange startups innoverer både før, under og etter at de når sitt marked. Det gir et stort mulighetsrom for alle med gode idéer. Kapitalismen destruerer alltid det etablerte når ny teknolgi bringer bedre tjenester og produkter til markedet. Jeg har tidligere skrevet om produkter som har blitt helt borte som følge av Internett. Det er nok å nevne telefaks, CD-rom, VHS-kassetter, filmruller og leksikon. Alle disse har blitt erstattet med bedre digitale produkter. De tilhører nettets første generasjon av produkter som måtte bøte med livet. Bokhandlerne, mediehusene, aksjemeglerne, reisebyråene, spillbransjen, fotobransjen, musikkbransjen, filmbransjen og reklamebransjen har alle gjennomgått store digitale transformasjoner. Internett har endret disse bransjene nesten over natta. Vi har fått amazon.com, nye sosiale mediekanaler, store nettbaserte hotell-booking aktører, Angry Birds og millioner av andre mobil-spill. Apple er bare én av flere sterke innovatører som har endret fotobransjen, musikkbransjen og spillbransjen.

Bankene står midt oppe i en digital transformasjon. Mange merkevarer tilbyr allerede banking tjenester, lojalitetskort med kreditt og mange nye aktører lanserer nå mobile betalingsløsninger. Apple Pay har 800 millioner kredittkortkunder registrert. Bankene utfordres av store merkevarer med høy tillit. Når de fysiske bank-filialene blir borte er det en stor utfordring å kommunisere personlig med kundene i den digitale verden. Konkurransen er betydelig skjerpet. Hotellene har lenge vært utfordret av store nettaktører som booking.com og hotels.com. LinkedIn utfordrer rekrutteringsbransjen og de tradisjonelle reklamekategoriene svekkes til fordel for digitale kanaler. Papiravisene taper terreng for digitale nyhetstjenester. Tesla og Google utfordrer den tradisjonelle bilindustrien og lineær TV møter konkurranse fra online TV-kanaler som vokser i et forrykende tempo. Netflix er bare en av mange nye tilbydere. De har spådd at vi har 48 millioner online TV-kanaler innen 2025.

Hvilke bransjer står for tur?

Utdanningssystemet står foran en stor digital transformasjon. Pensum vil bli annerledes, litteraturen vil endres fra fysiske lærebøker til digitale artikler. Undervisning, arbeid og eksamen vil i enda større grad foregå digitalt med online læreressurser. Det fysiske klasserommet blir ikke like viktig når undervisningen kan følges digitalt – som på online TV – til en tid som passer deg aller best. Helsesektoren og eldreomsorgen reformeres av omsorgsteknologi. Slik kan vi fortsette. Det er ingen bransjer som ikke er eller vil bli berørt av digitaliseringen.

Viktige teknologier som big data, mobil og cloud legger grunnlag for nye virksomheter. Disruptive startups tar sterke posisjoner. De forbedrer våre kundeopplevelser, de analyserer og reduserer kostnader for levering av produkter og tjenester. John Sculley skriver i sin nye bok Moonshot at det kan gå raskere å lykkes online i dag, fordi nettgenerasjonen er i ferd med å bli potensielle kunder.

Det har aldri vært mer spennende å være gründer. De skinnende perlene er de disruptive utfordrerne. Derfor er innovasjon et begrep som bør diskuteres. I Norge belønnes altfor ofte start-ups som ikke utfordrer det etablerte. Nå står vi med begge bena godt plantet i en digital transformsjon. Innovatørene utfordrer det etablerte. I det nye digitale landskapet er det mange innovative perler å finne. Og noen råtne epler. Slik vil det alltid være.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Vet du hvorfor norske menn skjuler ansiktet sitt bak et dart-spill?

shutterstock_150408611-2

Jeg har sannsynligvis lest for mye buzz-journalistikk i det siste. Sosiale medier flommer nemlig over av buzz-titler av denne typen. Vi har fått nye norske nettsteder hvor journalistikk skrives med tanke på deling i sosiale medier. Både mediene og merkevarene har de samme utfordringene; Hvordan få kontakt med målgruppen i sanntid og hvordan lykkes med kampanjer på tvers av alle plattformer? Teknologi alene er ikke nok. Det er kreativitet, innhold og målretting som avgjør din suksess på nettet.

Vi ser at reklamen endrer seg kraftig. For mange er reklame-begrepet utgått på dato, og ”reklame” defineres nå med nye begreper. Samme endringstakt skjer innenfor journalistikken. Flere norske mediehus har kastet seg på ”buzz-journalistikken” – som skal friste med lokke-titler for å generere sterk trafikk i sosiale medier. Facebook har blitt Norges største og mest effektive avisbud. Endelig har sosiale medier og tradisjonelle medier funnet en samarbeidsform som kan tjene begge parter. Alle vil ha trafikk, viral spredning og engasjement. Stor rekkevidde gir også økte inntekter. Derfor er det ikke så uventet at mediehusene satser tungt på innhold som har potensiale til å spre seg som ild i tørt gress gjennom sosiale medier. Viral nyhetsjournalistikk gir selvsagt næring til kritikerne, men mediene selv er ærlige og innrømmer at dette er saker som presenteres for sosiale medier og er ment for deling. Titlene på journalistikken blir deretter.

Også TV er gjenstand for store endringer. TV-kanalene har svekket sine posisjoner som nyhetsformidlere, nettet tar over stadig mer av distribusjonen og big-data-teknologi vil også personifisere TV-opplevelsen for oss brukerne. At levende bilder er en viktig satsing for mediehusene kommer klart til uttrykk når VG denne uken lanserer sin TV-kanal hos Canal Digital. Fra før har de VGTV på nettet. I et intervju med Kampanje forteller fungerende redaktør og administrerende direktør, Helje Solberg at lanseringen av en lineær TV-kanal i stor grad handler om å bli bedre digitalt. Før var levende bilder ”nice to have”. I dag er det et ”must”, forteller Solberg.

Reklamekategoriene som vokser

Innholdsmarkedsføring eller ”advertorials” er reklame som minner om journalistikk, og selv om dette ikke er et nytt fenomen har det skapt sterke diskusjoner omkring journalistikkens troverdighet. Sosiale medier blir viktigere og viktigere for mediehusene og merkevarene. Det var tre reklamekategorier som utmerket seg med sterk vekst første halvår i år; Søkeord markedsføring omsatte for 770 millioner kroner og hadde en vekst på 24,2% i forhold til 2013. Web-TV hadde en økning på 78,7%, mens tallene fra Institutt for reklame og mediestatistikk (IRM) viste at mobil annonsering hadde en vekst på 80,5 prosent i forhold til 2013. Facebook og Google forsetter å vokse, og det forventes at de tar 3,5 milliarder reklamekroner fra det norske markedet i 2015.

Mens mediebransjen hegner om kvalitetsjournalistikken, er idé, kreativitet og innsikt kjernekompetansen for alle som jobber med å bygge sterke merkevarer. Analyser og datainnsikt gir bedre strategier, mens teknologi styrker de kreative prosessene. De som har sovet i timen, begynner å få det travelt. De beste rådgiverne vet hvordan de utnytter sanntidsdata og disse blir særlig effektfulle i kombinasjon med ny teknologi.

Kreativitet og teknologi er mer stuerent i dag enn på 90-tallet. Da jeg etablerte Digital Hverdag i 1993 gikk vi for et heldigitalisert byråkonsept. Vi kastet tusjene, og ansatte digitale kreatører som skisset med musen i hånden. Det var ikke så rent få som rynket på nesen. Kunne man være kreativ med en mus i hånden? I dag er musen blitt stueren også i kreative miljøer. Det er ikke slik at digital kompetanse alene stikker av med de største reklamekontoene – digital, innsiktsfull kreativitet er en sterk kombinasjon. Disse byråene kan håndtere kompleksiteten og helheten.

Innsikt og analyse blir et konkurransefortrinn

Etter min mening har kreativiteten har aldri stått sterkere. Både mediehusene og merkevarene har et felles mål; det er å oppnå størst mulig spredning i sosiale medier. Innhold som ikke er godt nok til å deles, slår ikke gjennom i dagens mediemarked. De merkevarene som ikke engasjerer brukeren lykkes heller ikke i sosiale medier. Oppnådd rekkevidde er ikke nok. Det er ikke lenger godt nok å vite at banan-annonsene til Bama kan nå ut til 3 millioner potensielle papiravis-lesende nordmenn. I digitale medier vil et godt budskap og en god idé trigge engasjement og delinger. Brukerens respons måles i sanntid. Vi kan korrigere budskapet dersom det ikke tar av, endre titler, tekst og bilder underveis. Noen ganger kan selv små endringer booste en kampanje til bedre resultater. Tradisjonelle medier har ikke denne muligheten. Vi kjenner den optimale rekkevidden, men vi har ingen mulighet til å korrigere virkemidlene når annonsen allerede står på trykk. I dag er ikke byråets jobb avsluttet når kampanjen publiseres. I dag starter mye av jobben i det øyeblikket kampanjen publiseres. Det samme gjelder for mediehusene. En redaktør ser tidlig om en artikkel har potensiale til å gå viralt. Er mottagelsen laber, går man inn og endrer på kampanjen. Slik jobbes det kontinuerlig for at artikler og kampanjer skal få maksimal effekt. Målgrupper og dens interesser kan endres og geografiske dekningsområder kan korrigeres. De dyktigeste rådgiverne behersker innsiktsverktøy som gjør målrettingen best mulig. Innsikt og analyse blir et konkurransefortrinn. Tiden hvor man planla store kampanjer etter magefølelsen og tro på hva som virket, er over. Nå er det innsikt, analyser, sanntidsdata og personifisering som tar over. Helhetlig rådgivning, kreativitet og utnyttelse av sanntidsdata blir den nye kjernekompetansen for alle som jobber med (digital) markedsføring. Om noen år snakker vi ikke lenger om digital markedsføring. Kun markedsføring.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Bloggen oversettes til engelsk. Skal markedsføre norsk start-up internasjonalt

shutterstock_181767437

Blogg-innleggene om entreprenørskap og gode tips for gründere skal nå bearbeides og oversettes til engelsk. De blir et viktig element i Cloudnames´ innholdsmarkedsføring når tjenesten lanseres internasjonalt.

Du har helt rett – bloggerne gir seg selv en sjanse til å nå ut til et større publikum og Cloudnames får tilgang til en artikkel-database de ellers ikke ville ha hatt mulighet til å kjøpe inn. Vi skal eksperimentere med digital markedsføring og angriper markedet med en strategi som integrerer alle digitale disipliner som sosiale medier, innholdsoptimaliserte sider, SEO, innholdsmarkedsføring, aktiv bruk av blogg, epost-markedsføring og programmert annonsering. Vi utnytter alle de kanaler og teknikker som kan bidra til fortjent oppmerksomhet. Som digital oppstartvirksomhet med internasjonalt nedslagsfelt er det ikke bare kostnadseffektivt, det er også den eneste muligheten vi har. TV er luksus-markedsføring for en start-up og de øvrige tradisjonelle mediene har ingen mulighet til å dekke Cloudnames´internasjonale eksponering og «borderless strategy». Kundene har endret sin adferd, Cloudnames velger å gå etter kundene i de samme nye kanalene.

Hvorfor er gründer-stoff interessant for Cloudnames? Alle som ønsker å registere et domene er enten i ferd med å starte et selskap, starte en blogg, arrangere en konsert, opprette en kampanje eller lignende. De aller fleste er i ferd med å realisere en stor eller liten drøm. I Cloudnames snakker vi ikke om ”hva” vi selger, men ”hvorfor” vi selger det vi tilbyr. Vi selger alle domener som finnes i verden – også de nye toppnivå-domenene, applikasjoner og sikker lagringsplass i nettskyen. Hva vi kommuniserer til kundene er hvorfor vi selger disse produktene og tjenestene. Hvorfor er vi til? Hva trenger våre kunder å vite i den forbindelse? Hvilke råd og tips kan vi gi på veien? Hva kjennetegner en vellykket start-up? Hvordan kan en start-up utnytte digital markedsføring? Ved å blogge om relevant og nyttig stoff håper Cloudnames å kunne bli noe mer enn en tradisjonell web-hosting-aktør. Ambisjonen er å lage web-hosting 2.0. Det betyr langt mer enn å operere i Amazons nettsky.

Som Cloudnames sier; ”Your dream starts with a domain”. Vår innholdsmarkedsføring tar utgangspunkt i denne tanken, og derfor vil Cloudnames benytte råd, tips og artikler om gründere og entreprenørskap som en viktig del av sin innholdsmarkedsføring i de største og viktigste sosiale medie-kanalene.

Har du lyst til å følge våre internasjonale blogg-artikler om entreprenørskap, kan du registrere deg ved å klikke på ”følg bloggen” oppe til høyre på denne siden.

Om bloggeren Jan Sollid Storehaug: Serie-gründer. Har selv startet eller deltatt i oppstarten av en rekke IT-selskaper. UNIC, RiksNett, Digital Hverdag, Active24, Dot GLOBAL og Cloudnames AS. Erfaren CEO og styreformann i start-ups og etablerte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og CEO for Cloudnames AS og medgründer i Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for virksomheter med digital forståelse. Etablerte i 1984 UNIC-Gruppen AS som var Norges raskest voksende bedrift på 80-tallet.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.