Gründer-eventyr, investor-nei og en oppside som alle vil dele

 shutterstock_187201262

 

«Forretningsidéen er spennende, men ikke noe for oss akkurat nå. Kom tilbake når du har fått på plass den første investoren eller har begynt å tjene penger». Alle som har forsøkt å finansiere sin idé har møtt investorer som sier dette. Som den lille høna i eventyret står gründeren tilbake med sitt hvetekorn. Alle sier nei. Skal gründeren klare seg, er han nødt til å stole på seg selv. Helt til kaka er ferdig bakt.

Men, hva betyr det egentlig når profesjonelle investorer sier; «Forretningsideen er spennende, kom tilbake når dere har fått på plass den første investoren».

For det første; investorene sier nei. De tror ikke sterkt nok på ideen, deg eller selskapet til å bli med og ta risiko i første fase. Den viktigste fasen for selskapet. Den mest avgjørende tiden, et være eller ikke-være både for deg, idéen og selskapet. De sier; la oss se hvem andre som tror på dette, så skal vi gjøre en ny vurdering. Får dere inn en attraktiv investor med god track-record (bjellesau på godt norsk) så kan vi også være interessert. Slike aksjonærer trenger man bare i krisefall. De har egentlig ingen forståelse for hva selskapet planlegger å gjøre. De forstår heller ikke forretningspotensialet og som sparringspartnere blir de blindpassasjerer i forhold til strategiske vurderinger.

Odd Reitan har gitt norske gründere et godt råd; «Den som er for glad i penger blir aldri rik». Kanskje gjelder det også for investorer? I et intervju med nettstedet 3in.no utdyper han dette. Reitan sier;

– Det har overrasket meg at disiplin og stahet er så viktig som det er. Det har overrasket meg at egeninteresse er så viktig som det er. Jeg trodde også at tilfeldighet var en sterkere ingrediens i det å lykkes. Det er ikke så mye flaks i livet som jeg trodde. Det meste handler om hardt arbeid, stahet, konsistens, lidenskap og disiplin. Det overrasker meg at så mange prater om det de skulle gjort – i stedet for å gjøre det. Jeg er også overbevist om at en porsjon naivitet er en ingrediens i det visjonære.

Reitans ord er bedre enn mange andre konkrete råd som gis til norske gründere. Dette er gründerens hverdag. Og dette er erfaringen til mange gründere som har hatt suksess. Hva gjelder for en investor som skal være med fra tidlig fase? Er det andre spilleregler for denne gruppen i såkornsfasen? En investor kan være strategisk, eller finansiell. Uansett vil innsatsen som legges inn i investeringen ha betydning for utfallet.

Og så til spørsmålet; hvorfor sier en investor «Dette er spennende, kom tilbake når dere har den første investoren på plass». Svaret er såre enkelt. I fall gründeren skulle lykkes kan investoren si; «Vi sa jo ikke nei, vi ba de komme tilbake. Vi var absolutt ikke uinteressert, men så hørte vi ikke noe mer».

Med andre ord, de har ikke gjort en flau feilvurdering. De kunne ha blitt en del av suksessen – om gründerne hadde husket hva de sa.

Har du lyst til å trekke på slike investorer om du ikke absolutt må?

Her er et lite eventyr min far ofte fortalte meg da jeg var liten;

Den lille høna og hvetekornet

Det var engang ei lita høne som gikk i hønsegården og sparket og grov.

Så fant hun et hvetekorn.

– Hvem vil så dette hvetekornet? spurte høna.

– Ikke jeg, sa hunden.

– Ikke jeg, sa katta.

– Ikke jeg, sa kalkunen.

– Men jeg vil, sa den vesle høna, og så sådde hun kornet.

Etter noen uker tittet et grønt lite strå opp av jorda. Sola ga det varme, og regnet ga det vann, og da høsten kom, sto hveteakset fullt med nye hvetekorn.

– Hvem vil slå kornet? spurte den vesle høna.

– Ikke jeg, sa hunden.

– Ikke jeg, sa katta.

– Ikke jeg, sa kalkunen.

– Men jeg vil, sa den vesle høna. Og så klipte hun hvetekornet tvers over med det skarpe nebbet sitt.

Nå skulle kornet treskes.

– Hvem vil treske kornet? spurte den vesle høna.

– Ikke jeg, sa hunden.

– Ikke jeg, sa katta.

– Ikke jeg, sa kalkunen.

– Men jeg vil, sa den vesle høna. Og så tresket hun kornet.

Etterpå sa hun: – Hvem vil gå til kverna og male kornet til mjøl?

– Ikke jeg, sa hunden.

– Ikke jeg, sa katta.

– Ikke jeg, sa kalkunen.

– Men jeg vil, sa den vesle høna. Så gikk høna til kverna og malte kornet til mjøl.

 – Hvem vil bake en kake av mjølet ? spurte den vesle høna da hun kom tilbake med mjølet i en liten sekk.

– Ikke jeg, sa hunden.

– Ikke jeg, sa katta.

– Ikke jeg, sa kalkunen.

– Men jeg vil, sa den vesle høna.

Så laget hun en deig og satte deigen i ovnen. Og da kaka var ferdigstekt, sa høna: Hvem vil spise kaka?

– Jeg vil! sa hunden.

– Jeg vil! sa katta.

– Jeg vil! sa kalkunen.

– Nei, jeg vil! sa den vesle høna og spiste opp hele kaka.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s