Gründersuksess handler alltid om den beste humankapitalen

mentoring

Vi er inne i en tid hvor entreprenørskap og gründere nyter mer respekt enn på lenge. Statsministerens nyttårstale reflekterte også dette. Mange vil sannsynligvis bli førstegangs-gründere i 2015. De vil kaste seg ut på dypt vann uten egentlig å være svømmedyktige. Det er gründerens natur og risikovilje. Mange store virksomheter har blitt skapt med to tomme hender. Enda flere idéer kunne ha seiret om de i tidlig fase hadde fått tilgang til erfaring og kunnskap utenfra.

Mentorens rolle er viktig i alle oppstartvirksomheter. Jeg kjenner ikke én gründer som ikke har behov for innspill, oppmuntring eller ny kunnskap underveis. Alle idéer blir sterkere ved at kloke hodene snakker sammen. Det kan foregå mye uformell mentoring i gründer-miljøene. Likevel, det er ikke alle som er like flinke til å spørre, bygge nettverk eller åpne opp for innspill og kommentarer. Vet man best, trenger man jo ingen råd på veien. For meg har det aldri vært en suksess-oppskrift. Jeg tror at nettverk, relasjoner, allianser, åpenhet og deltagelse er viktig for alle gründere. Ikke minst er det viktig å ha en nysgjerrig og åpen innstilling, fordi gründerlivet raskt kan bli både ensomt og tungt i perioder. Det er når motbakkene kommer at du trenger en personlig trenger som kan hjelpe deg over kneika. Da strekker du deg litt lenger. Kanskje henter du frem krefter du ikke lenger trodde du hadde? Eller kanskje er det bare godt å få litt ekstra motivsjon og selvtillit? Det er ikke bestandig så mye som skal til. Det handler om positiv psykologi og tro på egen styrke også i forretningsverdenen. Akkurat som i toppidretten.

shutterstock_203486686Er du en gründer-type som åpner opp for andres kommentarer og innspill eller liker du å ha siste ordet selv? Noen mener at innspill er verdiløse om ikke samtalepartneren kan minst like mye som bransjen eller teknologien som man selv gjør. Min erfaring er at de beste mentorene skjønner hvilken bransje du er en del av. Relevant og nyttig kunnskapsoverføring kan komme fra mange ulike miljøer. Ulike bransjer og ulike teknologi-retninger har mye å tilføre hverandre. Det er viktig å lære av hverandres feil og det er viktig å skjønne hva som kan bidra til suksess. Det blir ikke fremgang i strategiske diskusjoner om du samler fem likesinnede rundt et bord. Da blir du som regel stående på stedet hvil. Du må tørre å omgi deg med mennesker som utfordrer deg, som ser utfordringene annerledes og som åpner nye dører hos deg. De dyktigste gründerne plukker opp alle viktige bidrag på sin vei. Hos mange gründere er det kort vei fra idé til handling. Når handlingen er godt fundert står også idéen sterkere.

Ydmykhet kommer med alderen. Evnen til å ta til seg kunnskap og bygge nettverk er ulikt forankret hos mange gründere. Noen er suverene og sterke alene. Det finnes eksempler på sterke individualister, men overraskende ofte er de suksessfulle gründerne svært vitebegjærlige og benytter ofte en samtale til å lytte og stille spørsmål. De samler erfaringer og kunnskap. Det er en reise som aldri tar slutt.

Min søken etter gode mentorer vil sannsynligvis vedvare livet ut. Det trenger ikke å være et formalisert samarbeid, det er vel så viktig å trekke på ressurser i et spennende nettverk. Noen av mine inspiratorer kjenner jeg ikke personlig. Noen kjenner jeg bare via nettet. Andre kjenner jeg gjennom et langt gründerliv. I dag møter jeg også inspirasjonskilder gjennom min egen mentor-rolle. Du er aldri mentor uten selv å bli tilført verdifull kompetanse. Læring går alltid begge veier i gode samtaler.

Jeg har mange ganger skrevet at vi er inne i en spennende tid for entreprenørskap. Omstilling, digitale transformasjoner, nye forbrukersterke sosiale medier og store endringer innenfor mange teknologiske områder gir svært gode muligheter for idésterke gründere. En idé trenger både støtte og forankring. I noen tilfeller er startkapital en forutsetning. I de aller fleste tilfeller er det likevel humankapitalen som blir den avgjørende suksessfaktoren som tar deg over målstreken. Det blir som Virgin-gründer Richard Branson sier; «Suksess i næringslivet handler om mennesker. Det er ditt største konkurransefortrinn».

De fleste gründere vet at de kan søke Innovasjon Norge om etablererstøtte og lån, men ikke alle vet at de også kan søke støtte til humankapital, dvs erfarne mentorer fra næringslivet. Du kan sende en søknad til Innovasjon Norge, mens Connect Norge kobler deg til en mentor som er kompetent i forhold til dine utfordringer. Klikk på lenken og les mer om mentorordningen hos Innovasjon Norge.

Tenk som Virgin-gründer Richard Branson;  Det kan være ensomt å jobbe i små gründer-virksomheter. Utvid horisonten og trekk til deg all den kompetansen som er tilgjengelig. Det er alltid den smarteste human-kapitalen som vinner tilslutt.

Jeg har tidligere skrevet om mine egne mentorer i denne artikkelen: Jeg og mine mentorer

I tillegg til statsministerens positive nyttårstale om entreprenørskap definerer også Innovasjon Norge 2015 som et gründer-år. De har fått +110 millioner kroner i etableringstilbudd, +150 millioner i miljøteknologi og +600 millioner i såkornfinansiering. Det bør vi se resultater av. Husk å styrke humankapitalen også! Det er nødvendig for at flere skal lykkes!

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Gleden og kaffekoppen

shutterstock_174442745

Kaffekoppen er en av de enkleste og mest tilgjengelige gledene i hverdagen. For oss som liker kaffe. Det blir noen kopper i løpet av en travel arbeidsdag. Hver eneste gang koppen fylles tar vi en liten pause fra stresset og nyter gleden i noen små øyeblikk.

Klarer du å verdsette disse små øyeblikkene? Kaffekoppen er dagens første glede. Dagen starter alltid best med en kaffekopp servert på sengen. De dagene som starter så tidlig at servitøren fortsatt sover blir ikke helt som de andre.

Lykke har lett for å bli et bevegelig mål gjennom hele livet. Det vi ikke har, blir ofte vårt neste mål. Hva med å glede seg over alt vi faktisk har. Se gleden også i de små tingene rundt oss. God kaffe i en pen kopp – det er et øyeblikk av nytelse, glede og ofte hverdagslykke. Den er tilgjengelig hele tiden. Om du klarer å se den.

De fleste av oss har hatt både oppturer og nedturer i livet. Nedturene kan være drøye når de kommer. Når du kommer ut av elendigheten har du som regel et nytt og bedre perspektiv på hva ekte glede er og hvem som betyr noe for deg i livet. Jo flere alvorlige trøkker du møter, jo mer skjønner du at livet ikke er en selvfølge. De små gledene blir viktigere enn før. Kanskje er det den aller største bonusen etter en nedtur. Vi blir flinkere til å glede oss over de små tingene i hverdagen. Det er min opplevelse.

En av de mest leste bloggene jeg skrev i året som gikk var nettopp til dette teamet. Den ble publisert 28. Juli 2014. Her kan du lese den på nytt:

Mindre av alt. Det er det gode liv

shutterstock_125580965

Det krever mot å vokse opp og bli den du egentlig er, sier et ordtak. Det har tatt meg halve livet å skjønne det. Etter fylte 40 justerte jeg  tilværelsen. Livet er tilpasset meg og min familie, og ikke alle andre rundt meg. Jeg er fornøyd med mindre. Det jeg allerede har, er det aller beste.

Helt siden Dagbladet hadde en enquete for mange år siden hvor de spurte utvalgte kjendiser; Hva er sanselig for deg? har jeg grunnet på det samme spørsmålet. Hva ville jeg ha svart? Midt i de travle 20-årene hadde jeg ikke svaret. I dag kan jeg med letthet si; ja dette føles sanselig for meg. Slik vil jeg ha det. Nå har jeg det fint. Ofte er det ikke så mye som skal til. En kaffekopp på senga. Servert av en mann jeg elsker og som elsker meg tilbake. Det er ikke mye som topper den følelsen av sanselighet. Det måtte være en kjærlig tekstmelding fra et av barna. Da tenker jeg; slik vil jeg ha det resten av livet. Fem herlige barn som koser seg i hverandres selskap, deler hemmeligheter, hopper og bråker, diskuterer, krangler og ler. Snart blir de tenåringer. Ikke noe hadde gledet meg mer enn om de greier å ta vare på den gode relasjonen de har til hverandre. Sanselig er også den daglige turen opp til hønsehuset for å hente dagens syv egg. Frokost er hellig for meg. I helgene er det dagens viktigste måltid.

Profesjonelle gjøremål kan også være sanselige. Noen ganger går det som en lek å blogge. Det gir en god følelse å treffe en nerve hos leseren og WordPress sender en melding om at «Your stats are booming».  Midtveis i livet ønsker jeg mer innflytelse og mer variasjon  i min arbeidssituasjon. Jeg vil  være min egen sjef med frihet til å bestemme. Jeg jobber gjerne mye, men samtidig er det viktig å bevare en flik av selvstendighet. Det føles meningsfullt å være rådgiver og mentor. Det er fint å være digital direktør hos Dinamo og mentor for gründere hos Innovasjon Norge. Det er givende å delta i nye oppstartvirksomheter. Det siste er krevende, men fordelen ved å være halvveis i livet; jeg har gjort det før. Nå kan jeg høste fruktene av tidligere erfaringer. Veien er kortere, den er rakere og det går raskere. Jo mer jeg tenker på det; mindre av alt. Det har blitt min oppskrift til et bedre liv.

Jeg får hele tiden høre at jeg sjonglerer mellom så mange roller. Hvordan får du tid til alt? Svaret er igjen; mindre av alt. Potetåkeren tar ikke livet av oss. 7 høner er akkurat passe. Vi klarer dessverre ikke å fiske mer hummer enn det vi spiser. Det er ikke mengden det kommer an på. Det er opplevelsen. Eller som jeg lærte under makro-økonomi timene på Høgskolen i Molde; grensenytte. Den første sjokoladebiten smaker godt. Spiser du for mye blir det bare kvalmt. Det er «akkurat passe mye» som gir  deg den beste opplevelsen. Slik tror jeg det er med det aller meste i livet.

Før jobbet jeg gjerne 12-18 timer i døgnet om nødvendig. Jeg tok første fly om morgenen, og fløy med siste fly hjem igjen. I 1997 ble jeg kåret til årets flypassasjer hos Braathens Safe. Jeg tror jeg hadde noe sånt som 160 avganger mellom Molde og Oslo det året. Jeg var konstant på farten. Sa aldri nei. Fikk jeg en forespørsel om å holde et foredrag, var det alltid ja. Uansett hvor travelt jeg hadde det. Fikk jeg en forespørsel om å sitte i et styre, gjøre et intervju eller delta i en jury – alltid ja. Jeg fikk alltid skviset inn litt mer, og jobbet heller noen timer utover natten om det måtte til. Jeg brant lyset i begge ender. Merkelig nok var jeg ikke sliten.

Etter 7 år hadde jeg likevel vett nok til å gi meg før jeg slet ut turboen. Jeg flyttet til sør-Frankrike og sakket på farten. Først når farten senkes får du tid til å kjenne etter. Hva er viktig for meg? Jeg gikk gjennom noen krevende øvelser på egenhånd, og famlet lenge. Jeg prøvde å kjenne på lykke. Barna var en åpenbar glede. Etterlengtet og ønsket som de var. Hva mer? Er lykke et bevegelig mål? Lenge var det nettopp det. Nådde jeg ett mål, satte jeg meg nye. I dag lever jeg livet annerledes. For meg er sanselighet å kunne glede seg over de små tingene. Som å rusle de få metrene opp til hønsehuset, slippe ut den morsomme “kakle-gjengen” og se hvilken glede de har av å jordbade og spise grønt gress. Deretter å rusle tilbake til kjøkkenet med syv varme egg. Med hånden på hjertet; jeg er blitt gammel nok til å føle en oppriktig glede over dette. Slike stunder hadde jeg ikke like ofte når jeg var yngre.

De siste årene har sosiale medier sneket seg inn i livene våre som en stor tidstyv. Undersøkelser viser at vi bruker stadig mer tid på Facebook. Her kan det lett bli for mye av alt. Ta noen enkle grep. I den første Facebook-tiden la vi til både nære venner og mer perifere bekjentskaper. Gjennomsnittlig antall FB-venner har steget fra 130 venner i 2008 til 338 i dag. Selv har jeg ca 1100. Facebook er i ferd med å vokse ut av proporsjoner. Mange av mine beste venner druknet i mengden, og ble ikke synlig på min nyhetsstrøm. I dag leser jeg kun Facebook-oppdateringer fra venner jeg har en relasjon til og hvor vi har et gjensidig engasjement. Alle andre er satt i modus “ikke følg”. Dermed våkner jeg til en nyhetsstrøm som er både nær og interessant. Livet på Facebook ble et helt annet etter denne oppryddingen. Mindre av alt, men bedre for meg.

Hva med materielle ting? Vi rydder, gir bort til loppemarkeder og kaster. Vi gjør oss klare for siste halvdel av livet. Den første halvdelen går stort sett med til å bygge rede, investere og gjøre bomkjøp. Fordelen med å ha passert 40 er at kjøpegalloppen avtar. Vi beholder kvaliteten, kjøper mindre og alt overflødig blir gitt bort. Jo mindre vi eier, jo enklere liv. Vi har fortsatt en lang vei å gå på det området – men vi er absolutt på rett veg.

Mindre av alt. Det er det gode liv. Det er en herlig følelse. Jeg gleder meg allerede til kaffekoppen og ferske gårdsegg til frokost.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Slik blir din digitale hverdag 2015

Digital markedsføringDen digitale hverdagen ble enda tydeligere i 2014. Til neste år vil digitaliseringens karusell kjøre enda raskere. Henger du med?

Det er spennende tider for alle som liker endring. I stadig sterkere grad snakker vi om digitalisering, omstilling, transformasjoner, endringsledelse og entreprenørånd også i etablerte virksomheter. Det digitale ragnaroket –  den tredje industrielle revolusjonen – skyller innover oss og skaper nye mulighetsrom. Tempoet i de digitale transformasjonene medfører at gulvet gynger for mange tradisjonelle virksomheter. Skjermbilde 2014-12-30 kl. 19.47.49Hvordan ser den egenrådige digitale fremtiden ut? Nå opplever mange at det er digitaliseringen som styrer oss eller som Jack Welch, konsernsjefen i General Electric så treffende sa det; «Change before you have to». Den som ikke sitter i førersetet tvinges til å forandre seg. Det nytter ikke å lene seg bakover. 2015 blir året hvor det er viktigere enn noen gang å være fremoverlent, skaffe seg best mulig beslutningsunderlag, innovere steg for steg og være sikker på at man tar av riktig ved de viktigste digitale veiskillene. Synes du jeg er vel streng nå? Tror du meg ikke helt? Det er legitimt å reise den tanken. For ingen kan være helt sikker når de skal spå om fremtiden. Det jeg er mest usikker på er hvor raskt de digitale ekspress-togene kommer. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at endringene skjer eller at tempoet i mange transformasjoner vil øke. De siste tiårene har vi fostret opp en ny digital generasjon. Siden nettet ble kommersialisert på midten av 90-tallet har de utdannet seg, blitt beslutningstagere og noen sitter også i ledende stillinger.  Idérike entreprenører har sett nye muligheter. Det har aldri vært mer spennende å være gründer. Les Moonshot, boken til John Sculley og du vil forstå hva jeg mener. Skjermbilde 2014-10-26 kl. 10.54.39

I 2014 fikk vi enda tydeligere se hvordan de store megatrendene spiller sammen og bidrar til en akselererende digital utvikling. Er du i tvil om markedsføringsfaget er i stor endring? Medie og kommunikasjonsbransjen står foran enorme utfordringer. Det gjelder ikke bare overgangen fra tradisjonelle medier til digitale flater. Markedsføring har aldri vært viktigere enn nå. Reklamebransjen har tradisjonelt spilt en rolle i sluttfasen av en lang verdikjede. Markedsføring ble iverksatt når tjenestene og produktene var klare for markedet. Digitale start-ups vil ikke lykkes uten digital markedsføring. Dermed blir markedsføringsfaget forretningskritisk. Dyktige digitale markedsførere som treffer målgruppen, bygger merkevarer gjennom engasjerende, relevant og nyttig innhold vil bli ettertraktet kompetanse i årene som kommer. De markedsførerne som inngår partnerskap med analytikere med kompetanse innen datastyrt markedsføring vil bli det nye superparet. Det vil være de berømte Mad Men som finner tonen med de mer anonyme Math Men. Det er ikke en opplagt kombinasjon. De sistnevnte må respektere den kreative stoltheten hos Mad Men, som igjen må vise forståelse for at fremtidige kampanjer skal måles, A/B testes og evalueres for å gi en best mulig return on investment. Matematikken er på vei inn i reklamebransjen enten vi liker det eller ikke.

Reklame-mytene står for fall. Store mengder sanntidsdata tar over I 2015 vil vi se en forsterket personifiseringstrend i all markedsføring. De gamle mytene står for fall. Digitale medier vil parkere sitater som «Half the money I spend on advertising is wasted; the trouble is I don’t know which half”. John Wanamaker var en av pionerene innen tradisjonell markedsføring. Nå er vi på fullt fart inn i en tid hvor det stilles krav til hver eneste markedsføringskrone som investeres. Derfor må Mad Men og Math Men forene sine krefter. Sammen kan de bli fremtidig dynamitt.

Hva om du skulle skrive en bok om markedsføringsfaget i 2015? Hvordan ville den ta form? I skrivende stund er markedsføring et håndverk i stor endring. Grunnleggende kommunikasjonsferdigheter er gode å ha, men nå kommer performance marketing for fullt. Spillereglene og kravene til avkastning endres fundamentalt. De store annonsørene og merkevarene aksepterer ikke lenger sitatet til Wanamaker. Nå skal markedsføring influere direkte på topplinjene i store selskaper. Det er ikke nytt, forskjellen er at investeringene nå kan måles i sanntid, endres og korrigeres slik at hver krone maksimerer konverteringer til økt salg. De aktivitetene som ikke gir avkastning eller som ikke skaper økt salg og engasjement vil raskt avblåses. Mediekanaler som ikke leverer vil tape medieomsetning. De kommunikatørene som ikke behersker nye digitale markedsføringsteknikker vil tape kunder. Den trenden vil forsterke seg i 2015 og årene som kommer. Alle mytene og synsing om hva som er god reklame står for fall. Vi kan synse så mye vi bare vil. Tallene vil uansett gi oss fasiten. For de store merkevarene er det kun faktiske, målbare resultater som teller. Når aviser, radio og TV digitaliseres kan vi måle, analysere og kanalisere midlene dit resultatene skapes. Vi har tilgang på mer kundedata enn vi klarer å utnytte. Bedre analyser og innsikt og bedre anvendelse av alle dataene vil komme. Markedsføring i digitale medier kan i praksis bli som matematikk. Vi kan sette to strek under svaret og si; ja, det var riktig. Det har vi aldri kunnet gjøre i den tradisjonelle reklameverdenen.

I de gamle glansdagene kunne reklamebyråene vinne kreative priser for reklame som ikke leverte de beste økonomiske resultatene for kunden. De fikk priser fordi det var god reklame sett med bransjens egne øyne. Når får vi det første Gullfisk-showet som også dokumenterer avkastning for kunden? Er det ikke dét reklame egentlig handler om? Markedsføringskompetanse som beviselig løfter topplinjen vil også løfte markedsføreren høyere opp i organisasjonen. Ingenting vil være viktigere enn den målbare reklamen som leverer resultater på topplinjen og bedret avkastning på bunnlinjen.

Hva vil bli enda viktigere i 2015? Jeg tror på en helhet. Jeg tror på den optimale miksen av tradisjonelle medier, digitale kanaler og sosiale medier. Jeg tror på mange ulike uttak; levende bilder, godt innhold, kampanjer i ulike formater og medier, performance marketing, og hele floraen av sosiale medier. Jeg tror på smart software som gir den ultimate kundeopplevelsen på ethvert nettsted. Og jeg tror på det mobile Internett som alltid er med oss i bukselommen. Kommunikasjonen kommer til å bli mer og mer personlig. Smarttelefonen er forlengst den viktigste plattformen vi lager kommunikasjon for. Vi får personvern utfordringer, helst sikkert. Men, jeg observerer at dagens unge liker personlig og relevant kommunikasjon. De deler og deltar i mange ulike kanaler. De har et forhold til reklame som er annerledes enn foreldregenerasjon. Reklamen vil derfor endre form slik at den ikke nødvendigvis oppfattes som reklame. Nettgenerasjonen aksepterer i større grad reklame som oppleves som nyttig og relevant. Det er ikke bare mediene som endrer markedsføringsfaget. De unges adferd og mediebruk endrer seg nå raskere enn markedsføringsteknikkene hos de store merkevarene. Endret adferd skaper i seg selv nye former for markedsføring. Hvordan når du kundegruppen under 30 år i dag? Hvordan tenker de? Hva er de opptatt av? Hvilken reklame virker? Vet vi nok om det? Om noen år vil dette være den mest kjøpesterke gruppen vi har.

Som digital direktør ser jeg Megatrendene som endrer nettet. Disse vil forsterkes i 2015. De viktigste er;

1. Engasjerende innhold med delingskvaliteter i sosiale medier Jeg ser flere store megatrender som spiller sammen og forsterker den digitale utviklingen. Pengene flytter seg fra tradisjonelle reklamekategorier til egne digitale kanaler, performance marketing og sosiale medier. Mange etablerer egne sterke mediekanaler, bruker mer penger på innholdsmarkedsføring og digital målretting. Markedet for søkeordmarkedsføring nærmer seg 2 milliarder i Norge og den sterke veksten vi har sett vil fortsette. En satsing i digitale kanaler har løftet frem en overordnet strategi hos veldig mange: vi skal skape engasjerende innhold med delingskvaliteter i sosiale medier og vi skal bli enda sterkere på godt video-innhold. Mange store merkevarer kommer til å kombinere TV med digital markedsføring i året som kommer.

2. Personifisering og datainnsamling vil skape bedre kundeopplevelser Jeg skrev tidligere i år innlegget Klarer du å gjøre kundeopplevelsen unik for hver og en av disse? Alle bestreber seg på å gjøre kundeopplevelsen best mulig, og ofte gjøres dette gjennom tunge investeringer i software som sporer kundeadferd og tilbakekaller kunder som forlater handlevognen halvveis i nettbutikken. Vi skal ikke lenger møte alle kunder online med samme statiske budskap. Teknologien vil forenkle, personifisere og forbedre den enkeltes kundeopplevelse. Automatiserte prosesser vil også bidra til bedre opplevelser. I 2015 kommer vi til å bli enda bedre på utnyttelse av tilgjengelige kundedata – big data – og de beste vil utnytte personifiseringstrenden til å få flere lojale kunder over tid. Sosiale medier har gitt makten til kundene. De deler sine erfaringer, de gir  vurderinger og kommenterer sine opplevelser i sanntid. Det nytter ikke å overse stadig mer krevende kunder. De vil forlange support 24/7 på nett. For ikke lenge siden skrev vi også et blogg innlegg om virksomheter som sender e-post til sine kunder med “no-reply” som avsender. Innlegget kan du lese her: Kundene har aldri stått sterkere. Sender du fortsatt “no-reply-mail til dine kunder?

3. Integrere det gamle med det nye Jeg tror ikke på nye medier og nye markedsføringsteknikker som er løsrevet fra de gamle mediene og det gamle håndverket. Jeg tror på alliansen mellom Mad Men og Math Men. Utfordringen i 2015 er å forene disse to nokså ulike miljøene og få de til å jobbe godt sammen. De kreative miljøene som ikke bygger solid digital kompetanse vil miste fotfestet. De digitale kommunikatørene som ikke kan merkevarebygging og grunnleggende god kommunikasjon vil heller ikke klare å skape engasjement og avkastning i digitale medier. Idéutviking og kreativitet er et krevende håndverk som må spille sammen med målretting, analyser og innsikt. De som lykkes vil bli attraktive kreatører og rådgivere.

4. Forstå endringene rundt oss Ingen overlever uten et minimum av strategisk, digital kompetanse. Det er min påstand. Kanskje er påstanden så selvsagt at få vil reise seg opp og protestere. Likevel ser jeg at nettgenerasjonen ofte ligger lenger frem enn de virksomhetene som skal nå sine kunder gjennom ny, digital kommunikasjon. Sosiale medier trigger reaksjoner i øyeblikket. Vi deler glede, frustrasjon, overraskelser og sinne – ja hele følelsesregisteret – gjennom mange ulike sosiale mediekanaler. Markedsføringsfaget endres som følge av dette. Jeg pleier å si; tidligere sendte vi annonsene til avishusene for trykking. Da var jobben gjort. Etter at trykkpressen startet kunne vi ikke influere på budskapet og vi kunne ikke endre målgruppen. Det ble som Wanamaker sa for hundre år siden; vi visste ikke hvilken halvdel som virket eller hvilken halvdel av reklamekronene som ikke virket. I den digitale verden starter den viktige jobben i samme øyeblikk som vi publiserer en artikkel eller en kampanje. Vi vet i løpet av kort tid om vi har truffet riktig målgruppe. Vi kjører A/B testing og vi overvåker og endrer kriteriene for kampanjen gjennom hele dens levetid. Vi maksimerer innsatsen for våre kunder. Vi analyserer, bygger målgruppe-kunnskap og vi gjør ofte mange endringer underveis. Fortid og nåtid – to fundamentalt forskjellige mulighetsrom. Den første var Mad Mens arena. Den siste er Math Mens domene.

Facebook og Google inviterer til kompleks markedsføring bygget på analyser og innsikt. Disse mediene leder an en utvikling som forandrer markedsføringsfaget dramatisk. For kundene er det stor grunn til å juble selv om teknologien ennå er prematur. Det er ikke lenge siden vi leste om miljøer som hacker personlige datamaskiner for å generere visininger som ikke er reelle og dermed svindler annonsørene for milliard-beløp. La oss håpe at allerede avansert programvare finner enda mer effektive metoder for å stanse denne avanserte kriminaliteten i 2015. Er du en markedsfører som er klar for endring? Hvis ja, møter du sannsynligvis den tøffe omstillingen med stor lidenskap for det nye markedsføringsfaget. Det vil kreve mye av de beste. 2015 kommer til å bli året for egenutvikling så vel som pålagt kompetanseutvikling i ethvert kommunikasjonshus. Det er lidenskapen for faget som vil avgjøre hvem som lykkes. Med lidenskap og kompetanse følger også større og sterkere innflytelse ute hos kundene. Alle vil ha kompetanse som bidrar til markant vekst på topplinjen.

Takk for at du leste hele artikkelen to the bottom line. Vi ønsker deg et fremgangsrikt og godt nytt år!

Dette blogg-innlegget bygger på Bente Sollid Storehaugs foredrag om «Fremtiden innen digital markedsføring». Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg?

Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Bloggens selvangivelse for 2014

Kjære bloggens lesere! Vi startet vår spennende blogg-reise 10. april i år. Det har vært en erfaring vi ikke ville ha vært foruten. Vi har skrevet om entreprenørskap, digitalisering, medier, egne startups og personlige refleksjoner knyttet til den tiden vi lever i. Vi kan trygt si at vi er to ydmyke selvpublisister. Vi lærer for hver dag som går og all denne lærdommen drar vi med oss i alle våre øvrige engasjementer. Vi vil takke for et hyggelig år. I morgen publiserer vi årets siste innlegg. Om ikke lenge kommer Digitalt Hver dag med nytt og bedre design. Vi ønsker alle våre lesere og følgere et Riktig Godt Nytt År! 

Her er utdraget som WordPress har skapt etter bloggens 8 første måneder på nett:

The Louvre Museum has 8.5 million visitors per year. This blog was viewed about 84,000 times so far in 2014. If it were an exhibit at the Louvre Museum, it would take about 4 days for that many people to see it.

Click here to see the complete report.

Hva kan vi alle lære av Oreo-kjeksen på Facebook?

shutterstock_185285183

Har du lyst til å lære hvordan din merkevare kan bli en suksess i sosiale medier? Da kan du ta en titt på Oreos Facebook-sider. Den lille sjokoladekjeksen med den søte, hvite fyllmassen har mer enn 38,5 millioner likes på Facebook og eier de sosiale mediene. Hvorfor er den blitt så populær og hva har den å fortelle i digitale medier?

Det beste svaret er; Kraft Food har gjennom mange år jobbet kreativt, bevisst og offensivt med sin kommunikasjonsstrategi i sosiale medier. Selskapet har hatt et ønske om å vinne de sosiale mediene og med på laget har de hatt proffe kommunikasjonsrådgivere. Dette har pr dags dato resultert i 38,5 millioner Facebook-likes, nesten 500.000 følgere på Twitter, 241.000 instagram-følgere og et tosifret antall millioner visninger på YouTube. Dette er enorme tall, selv for en global merkevare.

De siste årene har Oreo forsøkt å sette flere Guinness-rekorder, et av disse rekordforsøkene var å få flest likes på Facebook. I dag er Oreo en av de mest engasjerende merkevarene i sosiale medier, i samme divisjon som Starbucks (38 mill likes), Coca-Cola (92 mill likes) og Redbull (45 mill likes). Felles for alle disse globale merkevarene er at de bygger digitale kundeopplevelser og etablerer sterke digitale posisjoner for sine merkevarer. Det er ikke nok å opprette profiler eller fansider i sosiale medier. Disse aktørene kommuniserer med sine tilhengere, de forstår målgruppene, de involverer og engasjerer på mediumets premisser. Dermed vinner de også nye potensielle kunder.

Skjermbilde 2014-12-29 kl. 16.23.11

Da strømmen gikk under Super Bowl i fjor, skrev Oreo seg inn i historien med en en tøff og modig tweet; “Power out? No problem”. Fulgt av et bilde av Oreo-kjeksen med tekst:  “You can still dunk in the dark”. Seerne elsket tydeligvis budskapet som ble retweetet 10.000 ganger på en time. En dristig idé, og kanskje mer verdt enn de faktiske Super Bowl annonsene som ble vist samme dag.

En gjennomgang av Oreos Facebook-sider viser at selskapet både er kreativ i forhold til tekst, videoer, linker, avstemminger, annonser, konkurranser, premier og bilder. Mye av kommunikasjonen er emosjonell, andre deler av kommunikasjonen spiller på humor. Sidene pusher ikke salg av kjeks. Salget og merkevare-preferansen kommer som følge av en avslappet og underholdende kommunikasjon. Oreo klarer også å engasjere sine sosiale medievenner uten konkurranser med store premier. Istedet kommuniserer de med brukeren, skaper dialog, stiller spørsmål, ber om tilbakemeldinger og involverer oss i en lett og engasjerende stil.

Det er vært gøy å følge den lille kjeksen. Vi tar av oss hatten, og gratulerer med engasjementet i året som gikk.

Hva med din sosiale mediestrategi?

Hvordan planlegger du og din virksomhet i forhold til sosiale medier i 2015? Tenker du at ditt produkt ikke er relevant i forhold til en Facebook-tilstedeværelse? Tenk anneledes, enhver merkevare og enhver leder kan legge en god strategi for sosiale medier. Din strategi kan være annerledes enn Oreo, Starbucks, Coca-Cola og Redbulls. Min påstand er at det finnes en god og lønnsom strategi for absolutt alle virksomheter. Det trenger ikke å være en B2C-strategi. Det kan like gjerne være en god B2B-strategi. Er du helt i startgropen kan det være et godt nyttårsforsett å legge planer for god digital tilstedeværelse. Start med Facebook og Google. Kanskje har du også nytte av andre sosiale medier. Vurder Twitter, Instagram, Youtube og LinkedIn opp mot din forretningsstrategi. Dette er de viktigste sosiale mediene. De har alle ulike kvaliteter. Se hvem av de som dekker dine behov best og jo før jo bedre – start et nytt liv på sosiale medier. Dine kunder er der allerede. Det kan godt være at de savner deg!

Hva med deg som leder? Vil din virksomhet tjene på at du har en synlighet i sosiale medier? Kanskje du bør vurdere å blogge egne tanker og innhold? Om ikke du personlig, kanskje bedriften bør ta steget og opprette en blogg i 2015? Jeg skrev tidligere i år om tre markante ledere som alle behersker de sosiale mediene. Her kan du lese blogg-innlegget på nytt og lære av Anita Krohn Traaseth, Petter Stordalen og Johan H. Andresen;

LES OGSÅ: Hvem er den aktive direktøren i sosiale medier?

ferd

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

 

Vil julekort-tradisjonen også dø ut?

shutterstock_90391939

Det er julaften. Fortsatt stille i huset. Juletreet er ferdig pyntet, det er rent og pent og julefrokostbordet er dekket. Det meste ligger til rette for noen rolige og gode juledager. Det er bare én ting som plager meg; jeg har ikke sendt noen julekort i år. Når sant skal sies så har jeg heller ikke fått så mange som jeg har pleid å få.

Kanskje er det en sammenheng mellom hvor mange du sender og hvor mange du får? Eller lider julekortene samme skjebne som papiravisene? Opplaget går ned. Det samme gjør trykkingen av antall julekort. I mange år har det vært en trend at vi produserte julekortene våre digitalt gjennom Apple eller andre tilbydere. Det var enkelt og personlig. Nå tar vi julekort-tradisjonen ett steg videre. Mange hopper over produksjonen som krever fysisk distribusjon. Istedet skriver vi rett på Facebook og trykker publiser. Aldri før har det vært enklere. Vil digitaliseringen destruere de tradisjonelle julekortene også? Jeg kjenner på følelsen av at det er litt ugreit. Julekortene er noe av det fineste ved julen. Min familie har pleid å sende ca 60 julekort hvert eneste år. Vi har delt bunken mellom oss, satt oss ved kjøkkenbordet og skrevet kort til venner, familie, tanter og onkler. Like hyggelig har det vært å hente de håndskrevne konvoluttene som har dumpet ned i postkassa dagene før jul. Ekstra koselig har det vært å lese julekortene som har hatt et brevs form.

Før fjesboka kom var julekortene kanskje den eneste kontakten vi hadde med perifere skolekamerater eller fjerne slektninger. I dag gir vi hverandre daglige statusrapporter i sosiale medier. Vi publiserer masse bilder og videoer hele året gjennom. Vi deler øyeblikk, begivenheter og høytider raust på Facebook, Instagram og Twitter. Slik holder vi tett kontakt med mange vi ellers ikke ville ha vekslet noen ord med. Blir julekortet overflødig når det har blitt så enklt å knipse et bilde og noen tastetrykk senere er julehilsenen publisert til mange hundre venner og bekjente? Hva synes du, er digitale julehilsener annenrangs eller er de helt fullverdige?

Jeg sitter og kjenner på følelsen av å ha sviktet julekort-tradisjonenen. Det er første gang i mitt voksne liv. Kan det ha sammenheng med digitaliseringen eller har jeg rett og slett hatt for mye å gjøre denne høsten? Jeg tror helst det siste, men siden julekortene opptar meg så mye som de gjør, så har jeg lovet meg selv at neste år skal jeg være tilbake som tradisjonell  julekort-skriver. Uansett hvor travelt det måtte bli. Da jeg la meg i går kveld var julekortene det eneste som borret i samvittigheten. Sånn kan jeg ikke ha det.

Likevel tror jeg julekortene lever et utsatt liv. Akkurat som papiravisene. Kanskje er nostalgien en forbigående følelse? Kanskje er det tanken som er viktigst og ikke formen? Litt sånn plattform-uavhengig. Vi skriver og publiserer der hvor publikum er. Det gjør vi tilgangs på sosiale medier. Facebook spesielt. I fjor sendte vi 60 håndskrevne kort. I år publiserer vi de digitale julekortene til mer enn 1500 Facebook-venner. Året 2014 ble «the tipping point» for svært mange bransjer og produkter. Også de tradisjonelle julekortene.

Derfor er de digitale julekortene akkurat like mye verdt som de tradisjonelle kortene. Jeg poster mitt senere i dag. Til alle mine Facebook-venner. Fem forventningsfulle barn. Den yngste er fire år – akkurat som i Alf Prøysens romjulsdrøm. Julen er stor for barna. Vi er glade i julen og alle dens tradisjoner. I år ble riktignok julekortene utfordret. De skal få en ny sjanse neste år.

Til alle dere som leser Digitalt Hver Dag; tusen hjertelig takk for så mange fine tilbakemeldinger, kommentarer og forespørsler i året som har gått. Det inspirerer oss til å skrive enda mer i 2015!

Vi ønsker dere alle en fredelig og god jul!

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Alt digitaliseres. Hva skjer med din bransje? Tar du spranget?

digitalt hver dag

shutterstock_179232839Det er lenge siden utsagn som “Every business is digital” vakte oppsikt og motforestillinger. I dag er det heller en erkjennelse hos de fleste. Digitale transformasjoner har radert vekk både bransjer og produkter. Enda flere står for tur. Hva skjer med din virksomhet? Er du klar for det store spranget?

Midt oppe i denne raske omstillingen åpnes muligheter for nye entreprenører. Mange selskaper etableres som online selskaper. Digital distribusjon og digital markedføring er koden som skal knekkes for å oppleve online suksess. For mange investorer kan det være vanskelig å skille råtne epler fra skinnende perler. Med såpass mange ukjente faktorer for online suksess er det kanskje vanskeligere enn noen gang å finne de virkelige perlene. Mye handler om å nå frem til de riktige kundene, skape en eksepsjonell kundeopplevelse online, ha en god og tilgjengelig support, besitte kunnskap, tilbud og teknologi som bidrar til høy konverteringsfrekvens, analysere all kundeadferd inne på nettstedet…

View original post 722 more words

Hva om mamma og pappa døde og jeg ble helt alene i hele verden?

shutterstock_110233541

Aleksander (4) våkner rolig, snur seg og sier; Vet dere hva? Jeg drømte at dere døde og at jeg var helt alene i hele verden. Hva gjorde du da, spør jeg. Jeg vet ikke. Jeg gjorde ingenting.

For Aleksander er døden forbundet med at mennesker blir borte. Bestemor er død og bestefar er død. Vi har bilde av dem i stuen, men de er døde – eller for ham – de er bare borte. Det må ikke skje med mamma og pappa. Noe annet forhold til døden har han ikke. Han er 4 år og har nettopp begynt å snakke om den.

Aleksander vokser opp i verdens beste land. Han får alt han trenger og mer til. Han vet ikke særlig mye om ondskap, krig og elendighet. Likevel har han av og til vonde drømmer. En gang var det en krabbe som bet ham i tåa. Drømmen kom etter en gigantisk krabbe-fangst i Bølingshavn. Det verste som kan skje i hans verden er likevel at mamma og pappa dør. Da blir han jo helt alene. I dag våknet han, så på meg og krøp inn i armkroken for en kos. Jeg var ikke død allikevel. Så godt. Verden er like trygg som i går. Det var bare en fæl drøm. Han så ikke så overrasket ut selv heller.

Aleksander vet ikke at utrygghet og smertefulle tap er hverdagen for veldig mange barn. Selv har han trukket vinnerloddet i livet. Født i Norge. Han deler sin oppvekst mellom Oslo og Hvaler,  fire eldre søsken og mange husdyr. Han går i en flott barnehage omgitt av solide voksenpersoner. Han er glad i dem, og gleder seg til å gå i barnehagen hver eneste dag. Om halvannet år begynner han på Skøyen skole. Skolene i Oslo er landets beste om man ser på resultatene fra de nasjonale prøvene. Han kan sykle til skolen gjennom en av verdens vakreste parker. Han er sikret utdanning. Han er født med en sølvskje i munnen og har fått de aller beste mulighetene i livet – i likhet med veldig mange norske barn.

Tragedien i Pakistan er så vond og uvirkelig at vi skjermer de minste barna. Ufattelig mange familier har mistet det kjæreste de har. I andre terrorregimer overlates barn til seg selv. De sulter, fryser, misbrukes og de savner den viktige tryggheten som skal legge grunnlaget for en trygg oppvekst og et godt liv. Hvorfor er verden så brutal, grusom og ond? Hva er det med oss mennesker? Aleksander minner oss på hvor godt vi har det. Vi kan legge oss om kvelden, trygge, mette og varme. Nå skal vi snart feire jul. Da blir kontrastene enda sterkere. Historiene fra andre deler av verden er så vonde at vi skåner de yngste barna. Er det noe vi kan gjøre? Det viktigste for alle barn er trygghet som skapes av gode voksenpersoner. I altfor mange land skades barn av brutalitet, vold og ondskap. De skades så hardt at de selv fører ondskapen videre. De vokser opp uten å kjenne en annen virkelighet.

Barn skytes. Barn verves som krigere. Barn sendes ut i hardt arbeid. Som fredsprisvinnerne minnet oss om tidligere denne måneden; det skjer i vår verden. En verden ikke langt unna.

Som mamma trøster jeg min lille fire-åring når han våkner. Vi er ikke døde og han er ikke helt alene. Hvordan trøster man de barna som opplever det virkelige marerittet eller de som lever i konstant frykt for å miste mamma og pappa? Verden er ikke stor. Den er vårt felles ansvar. Barn som lider er også vårt ansvar. Hadde norske barn levd noen dager i Syria ville de ha blitt merket for livet og traumatisert. Det gjelder selvsagt også de barna som ikke slipper unna terroren.

Det er jul for oss i Norge. Desember er tiden for ettertanke, godhet og raushet. Vi sender en tanke til alle familiene som så meningsløst har mistet sine barn i Peshawar i Pakistan. Ord blir fattige. Vi sender en tanke til alle barn som lever i krig og som for hver dag mister alt håp for fremtiden. Jeg ser på Aleksander og har lyst til å forklare ham hvor godt han har det.

I hans verden handler disse dagene om fri fra barnehagen, ønskelister, pakker og trygghet. Om en mamma og pappa som er der når han våkner om morgenen. Han kan jo ikke være helt alene i verden. Tenk om vi ble borte.

Mens Aleksander tenker slik, sender vi barn ut av Norge. De har bodd hele sitt liv i Norge, men er på vei til et land de ikke kjenner. De sendes til land med en helt annerledes kultur. Noen sendes også alene. Tenk deg om det skulle skje mitt eller ditt barn? Det er helt utenfor fatteevne for norske barn og foreldre.

Hva er det med denne verden?

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Bursdagen blir ikke helt den samme uten Facebook

shutterstock_150779738

Til alle mine barndoms bursdager fikk jeg kort fra selveste Donald Duck. Jeg gledet meg stort til det dumpet ned i postkassen uken før jul og jeg var mektig stolt over oppmerksomheten fra Andeby. Det gjorde sånt inntrykk at jeg håper Donald fortsatt holder tradisjonen ved like.

Bursdager er ikke lenger hva det engang var. Jeg ser på tallet – 47 – og tenker at jeg er i ferd med å bli en godt voksen dame. Jeg har likevel en barnlig glede over å bli vekket av fem barn og en mann som synger ”Happy Birthday”, deler ut pakker med fine kort og serverer frokost på senga. Barnas bursdagkort er like viktig for mamma Bente som Donald-kortet var for 7 år gamle Bente. Nydelige kort med oppriktige og varme hilsninger. Jeg tenker at det er toppen av mamma lykke.

Kortet fra Donald Duck kommer ikke lenger, men hilsningene fra Facebook, Twitter, Skype og LinkedIn strømmer inn fra fjern og nær. Fra nye venner og gamle venner. Jeg setter umåtelig stor pris på dem alle. Gaver betyr mindre og mindre, mens de personlige hilsningene og klemmene betyr mer og mer. Slik er det å bli eldre.

Noen kaller Facebook for livet på solsiden. Vi deler øyeblikk og opplevelser vi er glade i, stolte av og som vi tror andre liker. Det bygger vår sosiale kapital. Noen mener det digitale livet er asosialt. Jeg synes livet på Facebook er både vennlig og hyggelig. Etter at Facebook kom inn i våre liv for ti år siden har bursdager unektelig fått en ekstra dimensjon. Vi kan vise vår omtanke, raushet og vennlighet og sende gratulasjoner til både nære venner, men også til mennesker vi ikke kjenner  godt. Meldingene blir mange. Facebook hjelper oss med påminnelsene, og bursdager forbigås ikke lenger i stillhet. I dag deler vi mer, vi føler at vi kjenner hverandre bedre og vi har gjenopptatt kontakten med mange som vi ellers ville ha mistet kontakten med. Dermed blir det også en overveldende rekke av gratulasjoner på dagen. Bursdager blir aldri det samme etter at Facebook kom inn i våre liv. Nyt det – for det ligger bare gode hensikter og tanker bak de hilsningene du får.

Jeg er en dame som har lett for å bli rørt. Jeg skylder hver og en Facebook-venn en personlig takk. Det skal jeg ta meg tid til å skrive.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Multitasking er for datamaskiner. Ikke for oss mennesker

shutterstock_182793053

Hverdagslivet er travelt. Mange ønsker seg fire armer, dobbel arbeidskapasitet og enda bedre tid. I flere år har jeg levd i den villfarelse at multitasking var løsningen for å få saker og ting unna. Jeg ville ikke engang høre på ekspertene som mente at det var helseskadelig. Jeg mente det reddet hverdagen. Det tror jeg ikke lenger.

Jeg har et kontrastfylt liv. I Oslo jobber jeg som digital direktør, men så ofte vi har anledning kjører vi til Hvaler hvor hobby-småbruker-livet venter. Jeg kan legge fra meg digitale strategier og rusle opp til hønsehuset og hente dagens frokostegg. Hver eneste sommerdag tenker jeg; for en sanselig opplevelse. Disse ”annerledes-øyeblikkene” gir meg en følelse av at livet ikke bare er stress, tempo og stramme tidsfrister. Jeg vil påstå at disse minuttene alene er nok til å gi meg et annet perspektiv. Jeg dyrker det og skeier ut med å svinge innom drivhuset på veien tilbake. Toppen av lykke er å hente en klase cherry-tomater og en agurk som ikke holder EU-standarden. Den er til gjengjeld dyrket med kjærlighet av min egen mann. I yngre dager ville jeg ha multitasket midt oppe i all denne skjønnheten. Sendt en epost på veg opp til hønene eller svart på en henvendelse. Det er først i dag jeg ser verdien av å gjøre denne morgenstunden til dét den er. En eksotisk liten opplevelse som står seg aller best alene. Uten forstyrrende digitalt mas.

Livet i Oslo er annerledes. Hønene er riktignok med til byen. De legger eggene sine ikke langt fra kjøkkenet, men det er allikevel jobb, skole og barnehage som tar mesteparten av dagen. Vi har plikter, oppgaver og lekser. Det er lett å falle for fristelsen til å multitaske. Sakte, men sikkert har jeg skjønt at det er ikke der effektiviteten ligger. Den ligger i kunsten å ta én ball om gangen. Jeg har blitt veldig god på å gjøre én ting om gangen, gjøre den ferdig, sette punktum og avslutte. Er det noe som kommer med alderen, mammarollen eller er det en dyd av nødvendighet når ballene er så mange? Baller som ikke treffer kurven har liten verdi, men lander de på en god måte er de som regel gull verdt.

Online mer enn gjennomsnittet

Som mamma skjønner du raskt at det ikke er en løsning å multitaske med mange barn tilstede. Du blir stresset, mindre tålmodig og du ender med mange halvferdige prosjekter som stresser deg mye mer enn det ene du kan avslutte med  tilfredshet.

Joda, jeg er online – mye mer enn gjennomsnittet. Men, jeg snakker lite i telefonen. Jeg foretrekker tastaturet. Å snakke i telefonen er en av de største tidstyvene i mitt liv. Da flyr minuttene avgårde før du vet ordet av det. Å gi et svar på sms, chat, skype eller epost er effektivt og avklarende. Èn ball mindre i luften. Etter at barna kom til verden har jeg fått et større helikopterperspektiv på tilværelsen. Er det mammarollen som gir den evnen? Eller er det alder og erfaring? Tenk om jeg hadde hatt den samme evnen i yngre dager. Før barna kom til verden hadde jeg stort sett bare meg selv å ta hensyn til. Jeg strakk kveldene og det var ikke så viktig om ikke alt ble ferdig på dagtid. Jeg hadde jo hele kvelden i tillegg. Det er umulig i dag. Nå er det fem barn, middag, fritidsaktiviteter og leggetid som venter i de hellige ettermiddagstimene. Når roen senker seg tar jeg pulsen på min egen tilværelse. Er vi ajour til neste dag? Fungerer vår selvutviklede logistikk er det utrolig hvor mye positiv energi du kan ta med deg over til neste dag. Er det kaos og uoversiktlig blir dagen og mestringfølelsen deretter.

Før trodde jeg multitasking var redningen på en travel hverdag. Så feil kunne jeg altså ta. I dag er det å gjøre én ting om gangen. Gjøre oppgaven ordentlig og gjøre den ferdig. Kjenne på følelsen av å ha lagt enda en ball opp i den berømmelige kurven. Ikke la deg stresse av at det er mange baller i luften. De skal uansett ikke tas ned samtidig. Tenk etter, det er mange som kan vente på tur.

Multitasking er for datamaskiner

Etter at jeg ble mamma har jeg skjønt at multitasking gjorde meg stresset og ukonsentrert. Unødvendig mange småting brøt seg inn og stjal tiden min. Multitasking er for datamaskiner. Ikke for oss mennesker. Du får gjort mye mer om du er konsentrert i øyeblikket og har en god tilstand av flyt. Når jeg skriver disse blogginnleggene leter jeg alltid etter tider på døgnet hvor jeg er i flyt. Da skriver jeg raskere, bedre og jeg kan sette punktum og være fornøyd. I dag våknet jeg med tanken på alt som skal gjøres før julen senker seg. Oppgaver skal fordeles, men det er absolutt mest hygge om vi klarer å ta én oppgave om gangen. Å være tilstede i øyeblikket, klare å kose seg med pekkerkake-pyntingen istedenfor å stresse med mange andre oppgaver samtidig. Jeg vet nå; jeg blir ikke mer effektiv av å gjøre flere ting på én gang. Jeg tenker på hønene i Bølingshavn hver gang jeg lykkes med å være tilstede i øyeblikket.

Det var turene opp til hønsehuset som fikk meg til å tenke annerledes. Jeg hadde levd et liv fullt av distraksjon. Hele tiden avbrytelser. Mange mennesker å forholde seg til. Mange baller på én og samme tid. Jeg trodde multitasking var svaret, men i virkeligheten hoppet jeg bare fra den ene oppgaven til den andre. Det gikk ut over min konsentrasjonsevne. Uten at jeg forsto det. I dag kjenner på tilfredsheten over å ta én oppgave av gangen. Jeg har bedre kapasitet, jeg er mer fornøyd og jeg føler meg ikke lenger som en kelner i julebord-sesongen. Det er også lettere å gjøre feil når tempoet er høyt.

Jeg skal singletaske enda mer i 2015. Det er ikke så lett som mange tror. Det krever både øvelse og bevissthet, men jeg skal forsøke å jobbe mer intenst med én oppgave om gangen og redusere stress. Bli flinkere til å slappe av når jeg skal slappe av og ikke gjøre alt mulig samtidig. Jeg er vel vitende om at mange av de digitale duppedittene er tidstyver som distraherer – også i min hverdag. Jeg skal bruke de stille juledagene til å gjøre en liten revisjon, for selv om det ikke høres slik ut; jeg multitasker fortsatt altfor mye. Jeg kan for eksempel slutte å se TV med mobilen i hånden – eller har det blitt en umulighet i den nye digitale medieverdenen? Jeg er sikker på at TV-opplevelsen blir bedre som singletasker enn som multitasker. Jeg vet det, fordi jeg er gammel nok til å huske hvordan det engang var.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.