Kronprinsen ville blitt gründer om ikke konge-jobben ventet

haakon høyopp

Norge har en kronprins som gjerne skulle ha blitt gründer om ikke konge-jobben ventet. Det fikk Aftenposten Junior vite da kronprins Haakon forleden besøkte deres redaksjon. Jeg tror jeg ville blitt entreprenør, startet noe for meg selv, svarte kronprinsen ærlig på barnas spørsmål.

Kronprinsen er ikke alene om å tenke slik i dag. Arbeidslivet er i stor endring, og flere og flere søker meningsfylte og verdifulle arbeidsoppgaver. Gründertilværelsen kan være tøff for mange, men de aller fleste gründerne har en utrolig stor lidenskap for det de gjør. Det er som gründer Kjartan Slette nylig skrev i Gründerbloggen hos E24;

“Entrepreneurship is living a few years of your life like most people won’t, so you can spend the rest of your life like most people can’t”

Kjartan (36) og hans medgründer Thomas Walle Jensen (29) sa denne høsten opp sine godt betalte lederjobber i Wimp for å leve ut gründerdrømmen i selskapet Unacast. Kjartan og Thomas ser en verden i stor endring, og griper muligheten til å skape en virksomhet med internasjonale ambisjoner. Kjartan flytter til London, mens Thomas tar med familien og flytter til New York. Det er tøft å bryte opp starte på nytt. Det vil være en tid med mye usikkerhet, men de brenner begge for selskapet og virksomheten. Jeg heier på dem og kommer til å følge deres ferd ut i verden med stor interesse.

Kjartan og Thomas er bare to av mange norske IT-gründere jeg har gleden av å utveksle erfaringer med. Jeg bor sammen med en mann som har vært IT-gründer i 30 år. Nå er han i gang igjen. Har han gløden? Har han lidenskapen? Ja, så definitivt. Det blir lange kvelder og mange spennende diskusjoner. Mulighetsrommet har aldri vært større enn i dag. Lidenskaplige gründere har et engasjement som enhver arbeidgiver i etablerte virksomheter kan misunne. Følelsen av å skape noe meningsfylt. Det er hva arbeidstagere i dag søker.

Jeg har de siste årene vært mentor for flere IT-gründere i regi av Connect Norge og Innovasjon Norge. Noe av det første jeg spør dem om er hvorfor de ønsker å prøve gründer-tilværelsen. Mange nevner at tiden vi lever i er mer spennende enn noen gang. Alle bransjer digitaliseres, mange tradisjonelle jobber blir borte samtidig som det åpner store mulighetsrom for disruptive innovatører.

Som gründer og mentor ser jeg etter lidenskap i alle miljøer jeg er en del av. Lidenskap er en viktig del av en bedriftskultur. Blir den borte, vil medarbeiderne søke vekk. Hvor har de søkt i 2014? Mange har søkt gründer-tilværelsen, fordi de ser at ny teknologi og digitalisering åpner opp for nye forretningsmodeller, nye tjenester og nye produkter. Det er lettere enn noen gang å starte sin egen virksomhet. Teknologi forenkler arbeidsprosessene, nettet har gjort oppstarten kostnadseffektiv og de fleste ressurser kan leies rimelig fra en nettsky. Smartere software gir deg også en enklere start. Dessuten opplever jeg at gründer-livet har høyere status enn noen gang. Kronprinsens utspill gjør det ikke mindre attraktivt å starte opp egen virksomhet. Tenk om Norges kronprins heller hadde svart at drømmejobben var i Statoil eller Telenor? Ser du forskjellen? Jeg tror kronprins Haakon uttrykker noe mange går og drømmer om.

Kronprinsens utspill har også en annen viktig signaleffekt. Norge trenger flere og nye arbeidsplasser. Det første såkornet hos en gründer kan være starten på en betydelig verdiskapning. Det er trist at plastpose-avgiften skygget over for de virkelig gode nyhetene fra høstens Statsbudsjett. I budsjettforhandlingene ble det gitt ytterligere 720 millioner til næringslivet over hele landet. Miljøteknologi fikk 100 millioner. I tillegg blir det etablert to såkornfond med en ramme på 300 millioner pr fond, finansiert i et spleiselag mellom staten og private investorer. Det synes jeg fortjener en stor applaus og en “shame on you” til norsk presse som lar disse positive tilskuddene drukne i en uinteressant plastpose-debatt.

Min egen virtuelle læremester, John Sculley, skriver i sin siste bok Moonshoot at det aldri har vært mer spennende å være gründer enn nå. Hvorfor er det slik? Sculley forklarer det slik;

«Big Data gjør kundene virkelig smarte. Tidligere stolte kundene på store selskaper og kjente merkevarer. I dag vet smarte kunder så mye bedre. De kan lese anbefalinger for produkter og tjenester som genereres fra store analyse og teknologi plattformer. De får rangeringer, henvisninger og lenker fra andre kunder. I økende grad stoler vi mer på disse alternativene enn på de store etablerte merkevarene. Samtidig tar nye disruptive startups sterke posisjoner. De forbedrer kundeopplevelsen ved å bruke Big data, de analyserer og reduserer kostnadene for levering av produkter og tjenester. Helt nye virksomheter har muligheten til å bli ”billion dollar businesses” ved å utnytte effekten av nettet. Å lykkes online kan gå raskere i dag, fordi nettgenerasjonen er i ferd med å bli potensielle kunder. Markedet er i stor endring. Tidligere hadde merkevarene kontrollen. I dag tar kundene og brukerne kontrollen. Dette berører alle bransjer. Derfor er det en flott tid å være gründer i dag”.

Det er sjelden jeg har vært mer optimistisk for norsk entreprenørskap enn nå. Vi går et nytt spennende år i møte. La oss håpe at økt satsing får frem nye og gode start-ups som gir inpirasjon til enda flere såkorn.

Foto: Dimitri Koutsomytis, = Oslo / Det kongelige hoff

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Du må ikke bli for ivrig som digital evangelist

Bente

Det er mer enn 20 år siden jeg fikk merkelappen futurist eller digital evangelist. Jeg er ikke teknolog, men jeg har alltid vært fascinert av de mulighetene som nettet gir. Teknologi er en katalysator for idéer og skaper store mulighetsrom både for start-ups og tradisjonelle virksomheter.

Våre egne gründer-prosjekter er skapt i mulighetsrommet som ny teknologi har gitt. Da Netscape Navigator gjorde Internett til et brukervennlig medium kunne vi starte Digital Hverdag. Nettet var så fascinerende at vi straks forkastet vår CD-rom strategi. CD-rom kunne ikke bli noe annet enn et statisk elektronisk medium. Ingenting kunne hamle opp med nettets egenskaper.

En smart forretningsidé skal finansieres og i vårt tilfelle måtte Digital Hverdag finansieres med honorarinntekter fra første dag. Vi søkte støtte, men fikk ikke. Internett var et ukjent fenomen i 1993, og vi skjønte raskt at det var en ledig posisjon i forhold til å opplyse Internetts fremtid. Flere år senere var det fortsatt mange som ikke trodde at hjemmesiden hadde et liv. Enten elsket man nettet eller så snakket man det ned, ufarliggjorde det ved latterliggjøring og omtalte det som ”hypen vil gå over”. DN-kronikken ”Internett er en flopp” blir stående som en historisk klassiker. Det var overraskende mange som inntok en passiv holdning i starten.

Hvor mye skal vi dra på?

Mer enn én gang fikk jeg beskjed om å dempe meg og fokusere på den delen av kommunikasjonbransjen som var troverdig og lønnsom. Jeg ble tatt til side og fortalt; si for all del ikke at papir vil dø. Visst var jeg jeg ung, og visst er det sånn at alder og livserfaring er en mer troverdig kombinasjon, men det var en hersketeknikk å stemple oss som nerder og jyplinger. Jeg tror alle digitale evangelister har opplevd latterliggjøring og stigmatisering, særlig møter man denne holdningen hos ledere som egentlig ikke liker forandring. Nettet er den største forandringen siden den industrielle revolusjonen. I dag vet vi at kommersialiseringen av Internett blir stående som starten på den tredje industrielle revolusjonen. Når det er sagt; frykten for ikke å bli tatt på alvor, beskjeden om å dempe seg – den har satt spor. Den har ligget der som en liten ordstyrer i bakhodet hos meg helt siden 90-tallet. Jeg har ikke alltid hensyntatt den, men jeg har ofte tenkt tanken; «hvor mye skal jeg dra på«? Blir det for drøyt? Skal budskapet tilpasses publikum for å bli tatt på alvor eller skal jeg si det som det er? Det viktigste i all kommunikasjon er å tilpasse budskapet til mottageren. Derfor ble mye av evangeliseringen dosert ut i passende mengder. Jeg tror fortsatt det er god kommunikasjon.

Våren 2000 var jeg i Paris og holdt foredrag for en stor samling bilforhandlere. Hvordan ville fremtiden se ut? Ville Internett ha noen betydning for bilbransjen? Jeg bestemte meg for å dra på. De hadde jeg bedt meg snakke om fremtiden, og jeg dro bildet slik jeg og mine ingeniørkollegaer i Cell Network så det. Jeg åpnet med å si at alle biler i fremtiden blir levert med Internett og GPS. Joda, det var eksotisk å si det. Nesten litt science fiction. I dag hever vi ikke en gang på øyebrynet. Vi kom dit raskere enn mange trodde i 2000.

Passivitet er en dyr lærepenge

Er det lettere å snakke om fremtiden i dag? Jeg vil si, det kommer veldig an på hvem du snakker til. Det finnes fortsatt ledere som har teknologi-vegring, som ikke utforsker nettet og som støtter seg til stemmer som ufarliggjør den teknologiske utviklingen. Har du en slik leder, skal du være på vakt. Lytter lederen til deg når du snakker om digitalisering, behovet for nytekning og innovasjon eller blir du parkert? Det er feil å si at jeg har latt meg parkere, men i yngre dager var det mange miljøer som var tunge å overbevise. I dag har jeg inntatt en annen holdning. Min kunnskap om digitalisering og entreprenørskap deles på denne bloggen, gjennom foredrag, gjennom intervjuer og i møte med mange dyktige selskaper. Min rolle er friere. Det er ikke så viktig om ikke alle deler mitt syn. Jeg tilpasser ikke budskapet lenger. De tre siste årene har jeg ment at nye topplevel domener er en av flere viktige megatrender på nettet. Jeg har møtt mange motforestillinger. I høst gikk Statoils merkevaresjef ut og sa det like sterkt som meg; ”det er et paradigmeskifte på nett”. Nå løsner det litt. Det har blitt enklere å snakke om hvilken effekt disse nye domenene vil få på digital merkevarebygging, autensitet, big data, søk og innovative tjenester. Fortsatt er det ukjent terreng for de aller fleste. Sosiale medier er i ferd med å få autoritet som medier. Det er ikke lenger et tenårings-fenomen. Det gikk flere år før Facebook ble gjenstand for diskusjon på styrerommene, selv om vekstratene pekte brattere oppover enn for noen annen virksomhet. I dag tas Google og Facebook på alvor hos norske selskaper. Mediebransjen tok ikke nettet på alvor tidlig nok og de undervurderte lenge de amerikanske konkurrentene som nå fosser frem og spiser en stadig større del av det norske reklamemarkedet.

I start-up miljøene møter man ingen motvillje mot digitale transformasjoner. Der er luften den samme for alle. Det er ingen vegring å spore og ingen redsel. Alle ser muligheter, alle tenker frem i tid og alle har strategiske betraktninger som ligger minst et hestehode foran dagens forretningsmodeller.

Kompleksiteten blir ikke mindre 

Stoler du på en leder som ikke omgir seg med digital intelligens? Tror vi at dette teknologiske ragnarokket vil gå over? At papiravisene likevel vil klare seg? Som digital direktør tror jeg alle bransjer er under stor omstilling. Selv eldreomsorgen transformeres. Utdanning vil oppleve store omstillinger, bankene blir satt under press og TV kommer til å oppleve stor konkurranse fra online aktører. Hva skjer med alle bransjene som digitaliseres? I historisk perspektiv går det raskt. Bransjer blir borte, mens produkter destrueres når ny og bedre teknologi kommer på banen. Det er vanskelig å lede i dag dersom du ikke behersker endringsledelse. Du må like endring og du må ta strategiske beslutninger som er teknologi-drevet. De lederne som leser det digitale kartet har så mye bedre forutsetninger for å lykkes enn de som fornekter utviklingen, stikker hodet i sanden og håper de våkner opp til de gode gamle dagene da alt var så mye mer forutsigbart. Verden har blitt mer kompleks. Kompleksiteten, sømløs integrasjon og personifisering vil tilta i styrke. Skal man lede i dag er man nødt til å forstå dette bildet.

Ordstyreren bak i hodet – som ba meg dempe meg – har forlatt meg. Den hemmet meg i mange år. Ikke i start-up miljøene, men den hemmet meg i kontakt med store tradisjonelle virksomheter. De ville ikke ha høydosen, og jeg grep meg selv i å legge terskelen lavere slik at publikum ikke ble for engstelig. Rett og slett for å bli tatt på alvor. For å bli lyttet til. I dag kan jeg legge terskelen lavt i starten for at alle skal få samme grunnleggende forståelse. Det er noe annet. Og dét er viktig, men når denne forståelsen er etablert trekker jeg opp bildet så langt jeg kan se.

Jeg har to sirkler. I den første sirkelen ligger mulighetsrommet for å skape resultater i dag. I den ytterste sirkelen ligger fremtiden. I denne sirkelen må det suppleres med kunnskap for å ta riktige strategiske beslutninger. Det er vanskelig å lede uten å forholde seg til tanker og scenarioer om hvordan fremtiden kan bli.

Digitaliseringen vil påvirke alle de mulighetsrommene vi ser i den ytterste sirkelen.

Jeg fikk denne YouTube videoen fra en av med-gründerne i Cloudnames.  Den setter utviklingen siden 1981 i perspektiv.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Hva om Youtube lar meg registrere bente.youtube som kanalnavn?

shutterstock_121093624

Mange starter sin egen Youtube-kanal. Terskelen for å komme i gang er lav. Det finnes mange eksempler på tenåringer som drar i gang egne videokanaler, får tusenvis av tilhengere (millioner også) samtidig som de genererer seks sifrede inntekter. Det er selvpublisistenes tid. Det er en gullalder for de som skaper kommunikasjon med delingskvaliteter i sosiale medier.

Youtube skaper nye kjendiser hver eneste dag, og de dyktigste talentene skaffer seg attraktive sponsoravtaler og annonseinntekter. Det er ikke store utstyrsinvesteringer som skal til. De fleste kommer langt med en mac og en smarttelefon. Den viktigste suksessfaktoren er talent, x-faktor og evnen til å produsere kvalitetsinnhold som fenger en bestemt målgruppe.

Om ikke lenge vil YouTube lansere sitt nye topplevel domene. Da er det mye som taler for at de åpner opp for muligheten til at vi får registrere våre egne YouTube kanaler, f. eks bentesollid.youtube, cloudnames.youtube eller hva med kosthold.youtube? Du kan med andre ord knytte ditt eget navn eller dine egne interesser direkte til YouTubes merkevare og skape din egen mediekanal. Tenk hvilke muligheter det vil ha for alle som bærer på en drøm om å video-blogge overfor en målgruppe? Er du personlig trener? Hva med en egen kanal med gode tips for personlig trening? Er du make-up artist. En egen kanal for skjønnhet og velvære? I tillegg til personlige YouTube kanaler kan de også åpne for mulighet til å kjøpe premium navn som; fotball.youtube, standup.youtube eller cooking.youtube. Det finnes millioner av muligheter til å skape sin egen sterke Youtube-kanal. Hva med en kanal innenfor underholdning, nyheter, politikk, helse, sport eller vitenskap? YouTube vil bli delt inn i mange sub-kanaler som hver og en blir sterke merkevarer. Så langt i år har vi sett mer enn 2,7 billioner YouTube-videoer. Det betyr at verden ser mer enn 92.000 YouTube videoer pr sekund. Klarer du å skape en YouTube-hit som Ylvis gjorde med ”What does the fox say?” med mer enn 471 millioner visninger, så triller annonsekronene inn på konto.

Det er de sterke selvpublisistenes tid

YouTube vil være et glitrende eksempel på hvordan et nytt toplevel domene kan bygge opp nye sterke digitale kanaler. Vi kommer til å se mer og mer levende bilder på nettet og for mange små selvpublisister vil det være smart å bygge kanalene hos en aktør som YouTube. YouTube er verdens sterkeste sosiale medium for alle som uttrykker seg gjennom levende bilde-formatet.

Oppmerksomhet og inntekter i sosiale medier kommer ikke av seg selv. Det krever en god miks av talent, timing, flaks og viral spredning.

Er du en blogger kan du ha mange ulike inntektsstrømmer fra din selvpublistiske aktivitet. Bloggen kan være den beste markedsføringskanal både for bedrifter og privatpersoner. Inntektene kan komme indirekte som følge av foredragsinntekter, nye oppdrag og sponsoravtaler. Har du god trafikk kan du også motta inntekter fra annonser eller tjene penger direkte fra YouTube. Google har et annonseprogram hvor YouTube deler annonseinntektene med deg. Når din video vises og klikkes på, tikker det også penger inn på din konto.

Youtube er verdens 3. største web-side, bak Facebook på 2. plass og Google på 1. plass. Skal du starte din egen video-blogg, kan det være lurt å gå sammen med en profesjonell aktør som YouTube. Glem heller ikke at YouTube eies av Google og at populære YouTube videoer blir prioritert i Googles søkemoterer. Er du riktig god kan du utnytte YouTubes merkevare til å drive trafikk til din blogg og du kan knytte ditt navn opp mot Youtubes merkevare og generere tilhengere. Dermed oppnår du også bedre muligheter for fremtidige inntekter.

En Youtube video kan deles i andre sosiale medier. Til syvende og sist; det er bare de videoene som deles som vil ha livets rett i kommersiell sammenheng. Hva med deg eller din bedrift? Hvis dere ikke allerede er i gang, skal dere etablere en egen videoblogg?

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Selv en kaffebar kan digitaliseres

shutterstock_162849455

Den unge baristaen hos Starbucks i Bogstadveien ser spørrende på meg. Om jeg kan betale for kaffen med mobilen? Neeei, det tror hun ikke …

Jeg vet det, men kan ikke dy meg for å spørre. Full av beundring for hva Starbucks har gjort de siste årene, er det gjerne her jeg og Karen (8) går etter ukentlig trompet-undervisning på mandager. Det er Karen som bestemmer. Starbucks merkevare står så sterkt i en 8-årings hode at hun synes det er kult å dele opplevelsen med sine venner på Instagram. Hver eneste gang. Starbucks logoen er som regel alltid med. Vennene hennes skal vite at det er her hun har vært.

Jeg spør baristaen mest for å se reaksjonen hennes. Om ikke lenge vil nettopp det være hverdagen bak disken for ansatte i Norge også. Den amerikanske kaffekjeden gjennomfører en digital transformasjon som blir lagt merke til verden over. I Bogstadveien har du riktignok gratis wifi når du kommer inn, men som kunde blir jeg ikke møtt med en egen landing-page med tilrettelagte nyheter. Jeg kan heller ikke studere kaffemenyen på mobilen, legge inn min bestilling, gå til kassen med en strekkode som scannes før jeg får kaffen akkurat slik jeg ønsker den. Kjøpt og betalt med mobilen over internett. Lojalitetskortet er digitalt, og ligger også på mobilen. Praktisk, ikke sant? Eller hva med et eget Starbucks betalingskort, fyllt opp med penger? Starbucks som innskuddsbank? Hva tenker bankene om det? Slik møter Starbucks sine amerikanske kunder. Om ikke lenge vil disse kundeopplevelsene også gis til norske kunder.

Hva om alle de store world-wide-kjedene gjorde som Starbucks? Når kjøp av en kaffekopp gjennomsyres av en smart digital strategi er digitaliseringen på full fart inn i alle bransjer. Selv om du har et fysisk produkt som kaffe over disk. Ingen er upåvirket. Ingen slipper unna. I dag møter du Starbucks som nyhetsformidler, Starbucks som bank, Starbucks som ansvarlig miljøselskap og Starbucks som engasjerende og involverende i sosiale medier. Og sist, men ikke minst; Starbucks spør sine kunder oppriktig; har dere noen gode ideer? Hva vil dere ha? Er det noe vi kan gjøre bedre? Det er i bunn og grunn det digitalisering handler om. Å gjøre kundeopplevelsen bedre!

Og kundene svarer som Karen; de deler sine opplevelser i sosiale medier –  der og da. Både hyggelige erfaringer og opplevelser som er mindre bra. Det er i disse øyeblikkene du kan gripe tak i kunden, kommunisere tilbake og forbedre deg. Gjør du det?

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har i dag 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Megatrendene som endrer nettet

shutterstock_157113731

Vil digital intelligens bli avgjørende for hvilke virksomheter som overlever den tredje industrielle revolusjonen? Sjelden har vi sett så mange, tydelige og transformative megatrender som nå. Graden av innovasjon er sterk. Smarttelefoner, sosiale medier, big data, nettskyen, Internet of things og nye toppnivå domener representerer store paradigmeskifter som påvirker alle virksomheter.

Fortsatt finnes det ledere som tror at disse megatrendene ikke berører ens egen virksomhet. Vil du utnytte nettets potensiale er du nødt til å legge en strategi som omfatter flere av disse megatrendene samtidig. De populære kundereisene er mer kompleks enn noen gang.

Megatrendene tvinger alle bransjer inn i digitale transformasjoner

Det er megatrendene som tvinger samtlige bransjer inn i digitale transformasjoner. Ingen slipper unna. Tempoet har økt, innovasjonen er merkbar, forretningsmodeller endres, bransjestrukturer brytes opp og dispruptive innovatører ser sitt snitt til å komme på banen med nye selskaper, nye tilbud og nye forretningsmodeller. Taxinæringen får Uber, mens bokbransjen, musikk-, film-, og spillbransjen fikk Apple og Amazon i sin tid. I norske lokalsamfunn vil eldreomsorgen digitaliseres og forbedres gjennom velferdsteknologi, mens TV opplever sterk konkurranse fra aktører som etablerer strømme-tjenester. Det finnes praktisk talt ingen bransje som ikke påvirkes av digitalisering, innovasjon og globalisering.

Internett føder stadig nye aktører med en ”borderless strategy”. Tidligere var det en skreven regel at man først måtte bli god i sitt hjemmemarked, deretter kunne man starte en internasjonal ekspansjon. En slik reise tok gjerne ti år. Med dagens teknologi kan denne reisen starte fra første dag. Spotify tok ikke det svenske markedet først. De gikk rett ut i verden.

På mange måter har det blitt enklere å skape internasjonale selskaper, samtidig er det lettere enn noen gang å ende opp som Kodak. Kodak har blitt stående som et skoleeksempel på en virksomhet der ledelsen ikke hadde digital intelligens. De så ikke endringene som kom og med et museklikk var giganten feid av banen. Det var en lærepenge for mange ledere, dessverre er det mye som tyder på at det kommer til å skje igjen.

Aktiviteten på nettet øker sterkt

Internett har i løpet av 20 år blitt vårt største medium og verdens raskest voksende økonomi. Mer enn 3 milliarder mennesker, dvs halvparten av verdens befolkning er i dag Internett-brukere. Vi passerte én milliard web-sider i sommer. Vel to måneder senere har tallet økt til 1 millard 128 millioner sider. Internett-brukere sender ca 200 milliarder eposter hver eneste dag, vi foretar daglig mer enn 3,8 milliarder søk hos Google, vi skriver mer enn 3,5 millioner bloggposter, vi tvitrer mer enn 667 millioner ganger, ringer mer enn 131 millioner Skype-calls og bare i dag er flere enn 43.000 websider hacket. En helt normal dag på nettet. Det eneste som skiller denne uken fra den forrige er at aktiviteten er økende på alle områder. Du kan selv følge aktiviteten på nettet live her: http://www.internetlivestats.com

Én til én kommunikasjon 

Den digitale medierevolusjonen startet med lanseringen av Facebook i 2004. IPhone ble introdusert i 2007 og smarttelefonen bidro til ny fart og retning på nettet. Samtidig har Apple og Amazon satt sin standard for hvordan ehandel bør drives på nettet. Nå forenkles mange prosesser. Smart software vil gi kundene bedre nettløsninger og bidra til at kommunikasjonen retter seg mot enkeltindividet.

Kommunikasjon går fra digital massekommunikasjon til å bli smart, personlig og relevant for den enkelte. Veksten i antall Internett-sider har sammenheng med at den tradisjonelle hjemmesiden er i ferd med å dø.  De erstattes med micro-sites og landingssider. Veksten i antall domener kan forklares med at mange virksomheter etablerer online merkevarer gjennom nye innovative produkter og tjenester. Disse gjemmes ikke lenger bort i en hierarkisk hjemmeside-struktur. De får egne sterke navn. Millioner av nettsider ser dagens lys. Sterke, korte og tydelige domenenavn med merkevaren i fokus får bedre rangering  i søkemotorene. Om ikke lenge vil vi se hvordan de store merkevarene bruker sine nye toppnivå domener. Vi kommer se sider som dette: ship.fedex, travelguide.virgin, harrypotter.xbox, playstation.sony eller i8.bmw. Ser du hvordan disse adressene bygger merkevarer på en helt annen måte enn dot.com og de gamle domenene?

Du kan ikke sloss mot paradigmeskifter

På 90-tallet var det mange ledere som ikke forsto behovet for en nettside eller hvilken verdi dette ville tilføre virksomheten. Ved hvert eneste paradigmeskifte opplever vi ledere som stritter i mot og bruker store ressurser på å stoppe en endring. Coca-Cola forsøkte å stoppe ICANNs utvidelse av navnerommet på nett. Brus-giganten hadde sin sterke dot.com adresse og anså programmet for å være en trussel mot egen merkevare-posisjon. De vant ikke frem. Coca-Cola er derfor ikke blant de 664 store merkevarene som kommer på banen med ny kanalstrategi, tydeligere merkevare-identitet og smartere netttjenester. Coca-Cola har satt seg selv minst fem år bak de andre søkerne til eget toppnivå domene. Det kan vise seg å bli en kostbar protest fra Coca-Colas side. Fem års forsprang kan være ”make it or break it” – slik nettet nå utvikler seg.

Online opplevelser på smart-TV

De nye toppnivå domenene vil være en katalysator for å skape flere online opplevelser på flatskjerm. Gode eksempler på dette er; Chromecast, Roku, Apple TV og Amazon Fire. Mediebransjen opplever en seig overgang fra papir til digitale kanaler. Nå kommer endringene for TV-bransjen. Her vil det gå mye raskere, og spørsmålet er om de lineære TV-selskapene er godt nok forberedt? TV vil ikke bare oppleve konkurranse fra type aktører som Netflix. De store sportsligaene i USA som fotball, soccer, basketball og baseball har alle søkt sine egne toppnivå domener. Ser vi konturen av egne online kanaler hvor de sender eget innhold og beholder alle reklameinntektene? TV vil også oppleve konkurranse fra store merkevarer som søker storskjermen. Er det utenkelig at bilbransjen vil skape online bil-TV? En samlet bilbransje er vel forberedt. De har alle søkt om egne toppnivå domener. Kanskje vil tv.bmw bli et av nettstedene vi går til når vi skal se gode bil-programmer på storskjermen i stua, mobiltelefonen eller på iPadden? Vi vet at bilaktørene, spillaktører, Netflix, merkevarer som Apple, Gucci og Chanel og mange flere allerede sender sine begivenheter online på nettet. Apple samler hele verden når de sender live fra sine produktlanseringer. Tradisjonelle medier sitter i egne studioer og kommenterer Apple-showet live, mens Apple har full kontroll over egen sending. Det er en big happening hver eneste gang det skjer, en global begivenhet med millioner av seere. Disse live-sendingene på nettet er bare begynnelsen på millioner av nye online «TV-kanaler». Merkevarene kommer til å publisere mye video på nettet. De vil gjøre alt de kan for å forsterke kraften av sin egen Internett-kanal og samtidig innovere sin online opplevelse.

”Nettet kables på nytt”

I dag er 436 nye toppnivå domener  lansert. Innen utgangen av 2015 vil vi få nesten 1000 nye toppnivå domener til. Disse vil skape millioner av nye digitale rom. Disruptive entreprenører vil svare med nye idéer og nye teknologier for å utnytte det ekspanderende Internett-universet. De nye toppnivå domenene er paradigmeskiftet som kommer smygende. Fortsatt er det få som kjenner til at nettet er i ferd med å ”kables om på nytt”. Neste år vil flere forstå at de sto igjen på perrogen da dette ekspress-toget kjørte forbi.

Data om kundene

En annen megatrend er big data. I min verden er den tett knyttet opp mot de nye toppnivå domenene. Hvofor? Jo, fordi et toppnivå domene er mer enn en adresse. Det er en stor investering, både økonomisk og teknologisk. Eier du et toppnivå domene har du investert i selve roten av det globale Internett. Det kan sammenlignes med en egen innovasjonsplattform, en teknologiplattform hvor du har best mulig kontroll på alle data innenfor ditt eget økosystem.

Vi opplever nå en konvergens av mange ulike data. Forbrukernes kjøpsdata er tilgjengelig i en digital verden. Vi kan forstå hva, når og hvordan forbrukeren handler på nettet. Vi kan forstå hvordan de reagerer på ulik kommunikasjon. Vi kan se hvordan kundene søker og navigerer. Dette forteller oss hva de tenker på, hva de ønsker seg, hva de vil og hva de eventuelt ikke finner på vårt nettsted. Å tolke disse dataene, gjøre de om til smarte data er avgjørende for å fange opp viktige trender. I dag kan du ikke bare vite hva brukere søker etter i ditt eget økosystem, du kan også se hvordan de beveger seg fra ditt nettsted til det neste. Kunnskapen om hvordan brukeren oppfører seg i det sosiale og mobile rommet kompletterer bildet. I sosiale medier vet vi hva brukerne tenker, hva de er opptatt av og hvem som bidrar til å påvirke deres tenkning. I det mobile rommet vet vi hvor brukerne befinner seg geografisk og hva som driver deres kjøpsadferd og beslutningsprosesser.

Digital intelligens tar plass rundt styrebordet

All denne informasjonen kan fortelle deg hvor dine kunder, konkurrenter og industrien er på vei. Derfor er det viktig å ha ledere med digital intelligens. De virksomhetene som ikke klarer å lese dette digitale kartet, utnytte de store megatrendene – de evner heller ikke å ta de riktige strategiske avgjørelsene fremover. Derfor er digitaliseringen for alvor kommet inn på styrerommet i store konsern. Det er også en trend som har blitt tydeligere i 2014.

Lyst til å høre Bente Sollid Storehaugs foredrag om de store megatrendene? Ta kontakt: bente.digitalt@gmail.com

Les også: Kronikk i Dagens Næringsliv ”Nå kommer de digitale direktørene”.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Burde flere kvinnelige gründere hatt mannlig mentor?

shutterstock_100611835

Denne uken holdt jeg foredrag om entreprenørskap under kåringen av ”Årets kvinnelige gründer” hos Innovasjon Norge. Etterpå tenkte jeg; Hvor viktig er det med kvinnelige rollemodeller? Dykker vi ned i tallene ser vi at det er store forskjeller mellom mannlige og kvinnelige entreprenører. Fortsatt er 70 prosent av norske gründere menn.

For teknologi-gründerne er kvinneandelen enda lavere. I mine 20 år som gründer har jeg møtt få kvinnelige teknologi-gründere, nesten ingen kvinnelige styreledere  i start-ups og ingen kvinnelige investorer. Alle mine med-gründere innen teknologi de siste 20 årene har vært menn. Mine mentorer har vært menn. Alle som har pekt på meg opp gjennom årene og ment at jeg burde si ja til nye utfordringer har vært menn. Jeg kan ikke huske én markant kvinne som har løftet meg opp, gitt meg en utfordring, ringt meg og sagt; jeg har en idé. Har du lyst til å starte opp et selskap sammen med meg? Det har ikke skjedd én eneste gang – på 20 år!

Etter kåringen av ”årets gründerkvinne” ble jeg sittende og reflektere over dette. Jeg tenker på dagens gründerkvinner. Får de mange henvendelser fra andre kvinner som er start-ups relatert? Blir de huket tak i av næringslivskvinner som ser et talent? Er det noen som ringer og sier; har du tid til å se på en idé? Har du lyst til å dele dine erfaringer med vår organisasjon? Som ser deg, og mener at du er rett person til å utvikle og lede?

Ingen bygger en karriere alene. Du er helt avhengig av å ha dyktige mennesker rundt deg. Som tror på deg og som gir deg utfordringer. Som står klar til å støtte deg om nødvendig. Dette fadderskapet er spesielt viktig i ung alder.

Jeg var nettopp fylt 19 år da jeg fikk min første store utfordring. Mannen var en dyktig og erfaren avisredaktør; Leif Magne Flemmen i Romsdals Budstikke. Han ga meg to dager til å tenke over tilbudet om å bli redaktør i lokalvisen i Kyst-Nytt. Han ga meg betenkningstid, men sa samtidig at det ikke var lov å si nei. Han sa også noe annet viktig; ”vi har mange dyktige folk i Romsdals Budstikke som kan hjelpe deg. Dette klarer du!”. Kanskje var det den aller siste setningen som ble avgjørende for mitt ja to dager senere?

I sommer traff jeg Leif Magne igjen. I to timer satt vi i hagen hos Dinamo på Lagåsen. Han ble min første rollemodell. Han var mann og en rutinert og erfaren pressemann. Jeg ønsket å bli like dyktig. Jeg tenkte ikke et sekund på at jeg egentlig burde ha hatt en kvinnelig rollemodell. Heller ikke senere i livet. Da Digital Hverdag fusjonerte med New Media Science møtte jeg Stig Herbern. Han var toppsjef i Telenor Mobil. Digital Hverdag hadde 25 ansatte, mens New Media Science hadde 55. Gjennom fusjonsforhandlingene var jeg spent på hva han tenkte om ledelsen av det nye selskapet. Han pekte på meg. Jeg tenkte; dette skal jeg klare. Stig ble også en god rollemodell. Jeg hadde en bratt lærekurve i hans periode som styreleder. Sammen fant vi de svenske fusjonspartnerne. Resten er en hyggelig historie for alle aksjonærene.

De tre siste årene har jeg deltatt i to teknologi-selskaper. Rolf Larsen hadde idéen. Jeg og Jan ble invitert inn som med-gründere. Hvorfor dukker det aldri opp en kvinne med lignende forespørsler? Hvorfor er det bare menn i de miljøene jeg jobber? Er det fordi jeg jobber med Internett-teknologi? Sannsynligvis er det en del av forklaringen. Menn er gode gründere. De tenker offensivt, strategisk, fokuserer på vekst og er flinke til å skape aksjonærverdier. Jeg opplever mine mannlige medgründere som trygge og rause. Mange kvinner er opptatt av å ha kvinnelige rollemodeller. Det er sikkert vel og bra, men jeg har aldri valgt mine rollemodeller ut fra kjønn. Det var ikke mange kvinnelige ledere i norsk presse på slutten av 80-tallet. Ikke bare ble jeg tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening. Foreningen den gang var en ren herreklubb.

Menn gründer annerledes enn kvinner. Menn tenker større, vokser raskere og tar en exit når muligheten byr seg. Deretter starter de gjerne på nytt og reinvesterer gevinsten. Det er min opplevelse. Jeg har gått en skole i menns gründer-verden. Det tror jeg har vært en styrke. Kanskje burde flere kvinnelige gründere kobles med mannlige mentorer?

Under gründermessen denne uken ble jeg sittende å lytte til konsernsjef Toril Nag i Lyse. Hun holdt et strålende foredrag om entreprenørskap, teknologi og innovasjon. Hun ville vært en strålende mentor – både for mannlige og kvinnelige gründere. Med 70 prosent mannlige gründere er det fortsatt et stykke å gå for kvinnene. Likestilt er vi den dagen vi kårer årets gründer uavhengig av kjønn.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Klarer du å gjøre kundeopplevelsen unik for hver og en av disse?

shutterstock_93947461

Se på dette bildet. Tenk deg at alle disse menneskene er potensielle kunder av din online virksomhet. Du ønsker å gi dem en så personlig kundeopplevelse som mulig. Med dagens teknologi er det fullt mulig. La oss starte med målrettet kommunikasjon i sosiale medier.

Kommunikasjonsfaget er i stor endring. Annonser beveger seg mot redaksjonelt innhold. Redaksjonelt innhold endrer karakter for å vinne kampen om fortjent oppmerksomhet. Hva er det som gir innhold delingskvaliteter i sosiale medier? Det er lett å si nyttig og relevant, men hvordan skapes fantastisk innhold som mange vil identifisere seg med gjennom delinger?

Er du en selv-publisist med stort publikum kan du analysere suksessen din. Hva er det som gjør at ditt innhold skaper engasjement i form av kommentarer, likes og delinger i sosiale medier? De aller fleste merkevare-eiere og mediehus har satt deling i sosiale medier øverst på agendaen. Alle ønsker maksimal spredning; enten det gjelder små videoer, merkevare-kampanjer, nyhetsartikler fra tradisjonelle medier eller blogg-innlegg.

Facebook er en distributør i særklasse. Tradisjonelle mediehus har begynt å omtale giganten som sitt «nye avisbud». Facebook vil også veldig gjerne at vi leser andres nyheter i deres nyhetsfeed. Alle bloggere og redaktører skulle nok gjerne ha sett at kommentarene og engasjementene ble skapt på eget nettsted, men terskelen for å like, dele og kommentere er lavere på Facebook. Klarer du å bygge en sterk ”menighet” i sosiale medier med høyt engasjement, forsterker det også din organiske distribusjonskraft. Er du flink til å mane til ”call to action”, opprette gode diskusjoner og selv delta aktivt, er du kommet langt i din forståelse for hvordan de nye mediene fungerer.

Facebook er gratis for oss brukerne, men det betyr ikke at de deler innholdet vårt gratis. De har gradvis utviklet seg til å bli en sterk betalingskanal. Har du en lojal skare av tilhengere kan de hjelpe deg til å få den organiske spredningen betydelig opp. Er du en blogger bør du først teste posten din uten promotering. Når engasjementet er på vei ned, kan du starte den betalte promoteringen. Da vet du kanskje også hvem innlegget har fått størst oppmerksomhet hos. Kvinner? Menn? Siden det er et utvalg av dine venner og bekjente kan du kanskje trekke ut noen viktige kriterier når du skal målrette den betalte promoteringen. Engasjerer ikke innholdet dine største fans, er det kanskje grunn til frykte at innholdet heller ikke vil ta av med betalt promotering. Da er det viktig å se på helheten. Hva kan være feil? Målgruppen? Innholdet? Tittelen? Bildet? Deretter kan du forsøke promotering. Lag gjerne flere varianter av samme kampanje. Test hvem av de som får best oppmerksomhet. Skru av promoteringen på de som ikke virker.

Facebook hjelper deg ikke til å dele gratis. Har du 100 tilhengere til din Facebook-side er det kanskje bare 4-6 mennesker som får dette opp på sin nyhetsfeed om du ikke promoterer det (oppretter en annonsekonto hos Facebook og betaler en sum for at de viser innholdet  på en definert målgruppes nyhetsfeed).

Uansett hvilket innhold du publiserer er det viktig å jobbe med delingskvaliteter. Hva er det som engasjerer målgruppen din og hva er det som bygger sosial (medie) kapital hos dine tilhengere? Gjennom delinger viser de hvem de er, hva de er opptatt av og hvilket sosialt engasjement de har. Hver og en bygger eget omdømme gjennom sitt engasjement i sosiale medier. I sum blir inntrykket som etterlates deres sosiale mediekapital. Derfor er det viktig å vite mest mulig om hva den enkelte bruker vil assosieres med. Facebook kjenner oss veldig godt, og deres dataprofiler er tilgjengelig for oss som er villig til å betale noen kroner for å treffe målgruppen ekstra godt. Etter hvert vil du få erfaring med hva som utløser kommentarer og engasjement. Vet du det allerede, eller føles det fortsatt som å skyte ut i svarte natten? Famler du for å treffe de som leser eller kjøper noe fra deg?

Jo mer jeg jobber med digital markedsføring, jo mer respekt får jeg for kompleksiteten. I praksis kan alle målrette og promotere, men det krever grundig og inngående kjennskap til de mange målgruppene for å treffe riktig. De sosiale mediene er ikke mer enn ti år gamle, og det er fortsatt lite empiri på hvordan man best lykkes. Hvordan kan du maksimere innsatsen, tvike på titler, setninger, bilder og ulike segmenteringsmuligheter for å treffe riktig målgruppe? Det kan være et nididig arbeid med mye prøving og feiling, men det er den sikreste måten for å oppnå gode resultater. Prøve og feile. Om igjen og om igjen. Deretter tolke og analysere de resultatene du får.

Det er en spennende tid for alle online start-ups. Facebook, Google-søkeordmarkedsføring, epost-markedsføring og blogger er viktige kanaler i markedsføringen overfor de rette kundene. Alle start-ups søker svaret på hvordan godt innhold og gode søkeord kan konverteres til salg. Å knekke koden for digital markedsføring er alfa og omega for å lykkes online. Alle bestreber seg på å gjøre kundeopplevelsen best mulig, og det gjøres tunge investeringer i software som sporer kundeadferd og tilbakekaller kunder som forlater handlevognen halvveis i nettbutikken. Det er denne softwaren som danner utgangspunktet for det utstillingsvinduet som webben i dag representerer. Vi skal ikke lenger møte alle kundene med det samme budskapet. Tenk deg hele spennet av bank- og forsikringskunder, fra de helt unge til pensjonistene. Kvinner og menn har også ulike behov og interesser. Geografi og materiell levestandard har stor innvirkning på hvilket budskap disse målgruppene bør eksponeres for. Teknologi kan forenkle og forbedre alle kundeopplevelser. Dagens nettkunder ønsker færrest mulig klikk frem til salget er i boks. Automatiserte prosesser kan bidra til bedre opplevelser. Gir du kundene dine en mestringsfølelse skaper du også lojale kunder over tid.

Personifisering har blitt en stor megatrend. I en tid hvor mange bransjer legger ned fysiske utsalgssteder, er det en stor utfordring å tilby like god personlig kundeservice digitalt. Færre fysiske utsalgssteder trenger ikke å bety at tjenestene eller kundeopplevelsen blir dårligere. For 20-30 år siden var det mye diskusjon knyttet til Postens nedleggelse av postkontor i grisgrendte strøk. I dag er mange postkontor en del av et dagligvare-konsept. I dag møter jeg et åpent postkontor syv dager i uken når jeg bor på Hvaler om sommeren. Min kundeopplevelse hos Posten har aldri vært bedre. Digitalisering har ført til mer effektive banktjenester. Mange produkter bestilles, betales og distribuseres over nettet.  I gamle dager måtte vi vente i flere dager på levering av bestilt software. I dag laster vi det ned over nettet med et tastetrykk. Minutter senere kan vi ta den i bruk. Musikk, film, bøker, spill, nyheter og TV er bransjer som har blitt kraftig endret som følge av Internett. Digitalisering har forenklet og effektivisert de fleste arbeidsprosesser. Hvem tenker på å sende en telefax i dag? Hvem tenker på å bla opp i et fysisk leksikon når innholdet ligger et tasteklikk unna? Hvem tenker på fremkalling av film når smarttelefonen tar supre bilder som kan publiseres i hvilken som helst digital kanal noen sekunder senere? Hvem tenker på kostnadene ved utenlands-samtaler når Skype lar deg ringe gratis over nettet? Digitaliseringen har gitt oss bedre produkter og forenklet vår hverdag. Fortsatt er det mange bransjer som står for tur. Det gjelder å være godt forberedt. Transformasjonene går raskere og raskere. Utfordrerne står i kø for å tilby ny og bedre teknologi. Digitaliseringen «ser» hver enkelt av oss. Vi har alle en dataprofil som vil gi oss bedre service, unike fordeler og mer personlig kommunikasjon. Det er nå det begynner. De store megatrendene mobil, personifisering, sosiale medier og big data vil alle rotere kraftig oppe i nettskyen og sende en personlig fordel i retur til hver og en av oss. De store dataene forvandles til smarte data. Digitaliseringen stopper ikke opp. Den øker på i omfang, og den kommer til å gi hver og en av oss mer fortjent oppmerksomhet.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Er gründere mindre egnet til å bli årets ledertalent?

shutterstock_186069209

Hvorfor er det så få gründere på listene som E24 presenterer over årets ledertalenter 2014? Det er første tanken som slår meg når jeg går gjennom E24s kåringer i landets ulike regioner. Her oser det av dresskledd ledelse lang vei. I dag kom listen for de beste ledertalentene på Østlandet. Ikke én eneste gründer er funnet verdig til å stå på denne topp 10 listen. I morgen presenteres de 100 beste ledertalentene i Norge. Den vil inneholde få entreprenører og mange dresskledde menn.

Det sender et kraftig signal til unge ledertalenter og studenter ved våre utdanningsmiljøer. Du rangeres høyere om du anvender dine leder-ambisjoner innenfor store etablerte virksomheter. Mange studenter vil se nøye på disse listene og vil ikke unngå å legge merke til hva som verdsettes og premieres. Det er en sikker og godt betalt jobb innenfor et av de største norske selskapene. Det er etter min mening et uheldig signal for norsk næringsliv og Norge. Vi trenger flere unge, dyktige mennesker som starter nye virksomheter og som utnytter de store mulighetene som digitaliseringen bringer med seg. I følge John Scully, som talte til 22.000 deltagere under Web Summit i Dublin tidligere denne måneden, har mulighetene for å skape “billion dollars companies” aldri vært større. Vi opplever en teknologi-tsunami som gir rike muligheter for oppstartere. Det er de beste hjernene som lykkes. Norge har også talenter innenfor dette området. Mange er i gang. De som klarer å hente kapital og få finansiert sin idé oppfyller definitivt alle kravene som settes for å bli kalt “årets ledertalent”. Så hvorfor er de ikke på listen? Er de ikke nominert, eller har ikke juryen med sin sammensetning en radar som fanger opp disse talentene og deres miljøer?

Jeg har nominert en kandidat til årets lederkandidat. Kandidaten er kvinne. Hun er i tillegg noe så sjeldent som en tech-gründer. Hun er ikke blant de ti som ble presentert i dag. Hun oppfyller alle kriteriene som er satt; hun er yngre enn 35 år, hun leder en start-up som har lansert i markedet, hun har internasjonale ambisjoner og planer og hun innehar både resultat, personal og beslutningsansvar. Hun har god utdannelse, men viktigst av alt; Hun har alle de kvaliteter som gjør henne til en god entreprenør. Hun har egenhendig hentet inn nødvendig kapital. Hun er noe så sjeldent som en disruptiv entreprenør som utfordrer etablerte aktører innenfor en av de store megatrendene akkurat nå. Hun nådde altså ikke opp. Det synes jeg er synd. Når jeg ser på sammensetningen av juryen, så tror jeg mye av årsaken ligger der.

Juryen som velger ut årets ledertalenter kommer fra det etablerte næringslivet, en blanding av hodejegere og ledere innenfor store norske selskaper som Schibsted, Orkla og Gjensidige.

I morgen får vi vite hvem som er landets 100 fremste ledertalenter. Så langt har jeg funnet 2 gründere av 10 kandidater på sørlandet: Det er Thomas Bergan Johansen som er medgründer i brønnteknologiselskapet E Plug AS. Den andre er Silje Evensen Jaques i Stavanger-selskapet Inventas. Nord-Norge har også to gründere inne på en topp 5 liste; Det er; Jonas Haugen som er daglig leder og medgründer i Isopro AS og Yngve Larsen som er gründer og daglig leder i Mystore.no. Det er ingen gründere på listene til Østlandet, Vestlandet og Midt-Norge. Det er kanskje Norges tre viktigste regioner for etablering av nye virksomheter, ikke minst i miljøet rundt NTNU i Trondheim.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Ferdinand (11) produserer reklamefilm på 1-2-3

Ferdinand fikk for noen måneder siden jobb hos mamma. Han er min digitale rådgiver, og hans oppdrag er å leke med digital teknologi. I sin nye jobb skal han overvåke og rapportere inn nye duppedingser, apps og nettsteder som hans jevnaldrende fascineres av. Det er en kremjobb for hele familiens gadget-boy. Nå har han laget en liten reklamefilm for bloggen vår Digitalt Hver Dag.

Barn lærer ny teknologi like lett som de lærer nye språk. Ferdinand har kreative evner og denne kreativiteten blomster ofte i kombinasjon med teknologiske verktøy. Han leker med bilder og video,  hyperlapse, Go Pro kamera og iMovie.  Alt dette gir næring til hans kreativitet. Drømmen er å bli film-regissør. Denne reklamefilmen er laget med appen Action! For noen år siden hadde det vært naturlig at jeg ga Ferdinand en rask opplæring i bruken av disse. Nå er rollene byttet om. Det er han som ivrig forklarer meg hvordan det virker.

Lønnen for denne reklamefilmen kan tas ut i nedlasting av nye apps eller teknologiske duppeditter som står på hans ønskeliste. Ferdinand synes det er en storveies avlønning. Motytelsen er at han rapporterer inn sine observasjoner, forklarer «what’s in it for me» og om nødvendig lærer opp mamma’n sin i nye spill og andre tekniske kjøp. Med hans grundighet og pedagogiske evner har jeg fått en god rådgiver på ungdommens teknologi-arena. Her kan dere se Ferdinands iMove skrekkfilm som ble spilt på Hvaler i sommer:

Jeg lærer mye teknologi av barna. Internett-tjenester og nye apps er intuitive i bruk, og det er sjelden Ferdinand (11) spør mamma om hjelp. Det hender ofte at jeg spør ham. Han installerer sitt Go Pro kamera på egen hånd, han lager spennede video-filmer og trailere via iMovie. Alt han trenger er en smart-telefon. Dermed har han tilgang til en fantastisk kreativ verktøykasse.

Jeg har bestemt meg for å ta følge i hans teknologiske verden. Hva er han opptatt av? Hvorfor akkurat den appen? Hvilke duppeditter er best? Han har allerede sterke preferanser, googler seg frem, leter opp priser, leverandører og utsalgssteder. Det eneste han spør oss voksne om – er tillatelse til å kjøpe.

Jeg er raus på teknologi-fronten. Han kjenner min holdning; utforsk gjerne det nye. Barn tester de nye sosiale meldingstjenestene lenge før oss voksne. Han har en forkjærlighet for kreative verktøy, spill og apper som har en nyttig funksjonalitet. Han overvåker spesielt listen ”Best new Apps” og ”Best new Games” i App Store. Han behersker teknologiens språk, og det meste er selvforklarende for ham etter nedlasting. Det er slutt på den tiden hvor jeg måtte gi ham en liten introduksjon.

LES OGSÅ: Blir barn smartere av å leke med tekniske duppeditter

De siste 20 årene har livene våre blitt stadig mer digitalisert. Tenk hvilken digital fremtid som møter Ferdinand? Smarttelefonen blir ikke bare telefon, kamera, musikkbibliotek, inngang til store cloud-baserte tjenester, den viktigste nyhetskanal og verktøykasse – den kommer også til å bli hans mobile lommebok. Kanskje vil Ferdinands første lønn gå direkte inn på mobilen i stedet for en bankkonto? Han vil betale de aller fleste kjøp i butikker direkte med sin mobiltelefon og alle billettbestillinger og lojalitetskort vil ligge på telefonen. Mobilen vil kanskje være hans nøkkel til hjemmet og scanner til en rekke andre praktiske gjøremål. Utviklingen vil være rivende. Det vil komme større endringer de neste 5 årene enn de siste 50. Jeg gleder meg over at barna har et naturlig forhold til teknologi.

De skremmes ikke. Tvert i mot, de omfavner alt det nye og begeistres.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Alt digitaliseres. Hva skjer med din bransje? Tar du spranget?

shutterstock_179232839

Det er lenge siden utsagn som “Every business is digital” vakte oppsikt og motforestillinger. I dag er det heller en erkjennelse hos de fleste. Digitale transformasjoner har radert vekk både bransjer og produkter. Enda flere står for tur. Hva skjer med din virksomhet? Er du klar for det store spranget?

Midt oppe i denne raske omstillingen åpnes muligheter for nye entreprenører. Mange selskaper etableres som online selskaper. Digital distribusjon og digital markedføring er koden som skal knekkes for å oppleve online suksess. For mange investorer kan det være vanskelig å skille råtne epler fra skinnende perler. Med såpass mange ukjente faktorer for online suksess er det kanskje vanskeligere enn noen gang å finne de virkelige perlene. Mye handler om å nå frem til de riktige kundene, skape en eksepsjonell kundeopplevelse online, ha en god og tilgjengelig support, besitte kunnskap, tilbud og teknologi som bidrar til høy konverteringsfrekvens, analysere all kundeadferd inne på nettstedet og beherske alle former for digital markedsføring. Har du ikke hørt om programmatic buying er tiden nå inne for å sjekke ut den raskest voksende markedsføringen på nett. Halvparten av all digital markedsføring i USA er nettopp programmert annonsering. Konkurrererer du internasjonalt er det ingen grunn til å vente. Teknologien og muligheten er der allerede.

Bransjer og produkter forsvinner over natta

Er det først og fremst gründere som ser et marked i omstillingstider? Vi lever i en tid hvor ledelse, teknologi og innovasjon er uløselig knyttet sammen. Mange startups innoverer både før, under og etter at de når sitt marked. Det gir et stort mulighetsrom for alle med gode idéer. Kapitalismen destruerer alltid det etablerte når ny teknolgi bringer bedre tjenester og produkter til markedet. Jeg har tidligere skrevet om produkter som har blitt helt borte som følge av Internett. Det er nok å nevne telefaks, CD-rom, VHS-kassetter, filmruller og leksikon. Alle disse har blitt erstattet med bedre digitale produkter. De tilhører nettets første generasjon av produkter som måtte bøte med livet. Bokhandlerne, mediehusene, aksjemeglerne, reisebyråene, spillbransjen, fotobransjen, musikkbransjen, filmbransjen og reklamebransjen har alle gjennomgått store digitale transformasjoner. Internett har endret disse bransjene nesten over natta. Vi har fått amazon.com, nye sosiale mediekanaler, store nettbaserte hotell-booking aktører, Angry Birds og millioner av andre mobil-spill. Apple er bare én av flere sterke innovatører som har endret fotobransjen, musikkbransjen og spillbransjen.

Bankene står midt oppe i en digital transformasjon. Mange merkevarer tilbyr allerede banking tjenester, lojalitetskort med kreditt og mange nye aktører lanserer nå mobile betalingsløsninger. Apple Pay har 800 millioner kredittkortkunder registrert. Bankene utfordres av store merkevarer med høy tillit. Når de fysiske bank-filialene blir borte er det en stor utfordring å kommunisere personlig med kundene i den digitale verden. Konkurransen er betydelig skjerpet. Hotellene har lenge vært utfordret av store nettaktører som booking.com og hotels.com. LinkedIn utfordrer rekrutteringsbransjen og de tradisjonelle reklamekategoriene svekkes til fordel for digitale kanaler. Papiravisene taper terreng for digitale nyhetstjenester. Tesla og Google utfordrer den tradisjonelle bilindustrien og lineær TV møter konkurranse fra online TV-kanaler som vokser i et forrykende tempo. Netflix er bare en av mange nye tilbydere. De har spådd at vi har 48 millioner online TV-kanaler innen 2025.

Hvilke bransjer står for tur?

Utdanningssystemet står foran en stor digital transformasjon. Pensum vil bli annerledes, litteraturen vil endres fra fysiske lærebøker til digitale artikler. Undervisning, arbeid og eksamen vil i enda større grad foregå digitalt med online læreressurser. Det fysiske klasserommet blir ikke like viktig når undervisningen kan følges digitalt – som på online TV – til en tid som passer deg aller best. Helsesektoren og eldreomsorgen reformeres av omsorgsteknologi. Slik kan vi fortsette. Det er ingen bransjer som ikke er eller vil bli berørt av digitaliseringen.

Viktige teknologier som big data, mobil og cloud legger grunnlag for nye virksomheter. Disruptive startups tar sterke posisjoner. De forbedrer våre kundeopplevelser, de analyserer og reduserer kostnader for levering av produkter og tjenester. John Sculley skriver i sin nye bok Moonshot at det kan gå raskere å lykkes online i dag, fordi nettgenerasjonen er i ferd med å bli potensielle kunder.

Det har aldri vært mer spennende å være gründer. De skinnende perlene er de disruptive utfordrerne. Derfor er innovasjon et begrep som bør diskuteres. I Norge belønnes altfor ofte start-ups som ikke utfordrer det etablerte. Nå står vi med begge bena godt plantet i en digital transformsjon. Innovatørene utfordrer det etablerte. I det nye digitale landskapet er det mange innovative perler å finne. Og noen råtne epler. Slik vil det alltid være.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.