Kundene har aldri stått sterkere. Sender du fortsatt “no-reply-mail” til dine kunder?

shutterstock_73666696

Som digital start-up-gründer har jeg brukt mesteparten av dette året til å jobbe med den ultimate kundeopplevelsen. “Jeg ser et stort skift i samfunnet”, skriver tidligere Apple-sjef John Sculley i sin bok «Moonshot.» Han mener produsentene har tapt sin makt til fordel for kundene. Nettgenerasjonen deler sine gode opplevelser, de kommenterer og vurderer både selskaper og produkter. Derfor er det helt utrolig at noen fortsatt sender “no-reply-mail” til sine kunder.

Et søk i min innboks resulterte i 147 treff. Jeg kan godt leve med at Skatteetaten er en av virksomhetene som sender ut “no-reply-mail”, men jeg skjønner ikke at flyselskaper, nettbutikker og mobilleverandører velger å kommunisere énveis med meg i digitale kanaler.

Felles for alle disse e-post henvendelsene er at de vil informere meg, men ikke snakke med meg. I en interaktiv verden blir en “no-reply-mail” som en endimensjonal printannonse. Du vet, den tradisjonelle markedsføringen hvor de store merkevarene henvendte seg til deg og du var nødt til å oppsøke dem fysisk i ettertid for å gjøre en handel. Det moderne og personlige nettet med 24/7 support fungerer ikke slik. De som fortsetter å sende sine “no-reply-mail” vinner ikke kampen om kundene. Det er den sikreste måten å gardere seg mot gode tilbakemeldinger og dialog med aktive og engasjerte kunder. Eller som vi sa på fleip i gamle dager: Det er gøy å drive butikk, hadde det ikke vært for de slitsomme kundene.

Personlig, digital kundeopplevelse

Hvorfor er den personlige kundedialogen i utvikling? Vi får smartere software, bedre og bedre smarttelefoner og en flora av sosiale medier å uttrykke oss gjennom. De virksomhetene som har høy digital intelligens analyserer sine kundedata og gir oss stadig bedre kundeopplevelser. Du har sikkert lagt merke til annonser som popper opp på nyhetsstrømmen din hos Facebook eller hos din nettavis ikke er tilfeldig? Har du undersøkt flyreiser eller hotellpriser i Paris vil det nesten garantert dukke opp annonsører for dette reisemålet på en eller flere av de nyhetstedene du senere oppsøker. Noen føler seg overvåket, men dette er godt innarbeidet teknologi og de beste virksomhetene oppsøker kundene sine med relevante og nyttige tilbud.

Mange mener at “folk hater reklame”. Hans-Petter Nygaard-Hansen sier det treffende; “Jeg hater ikke reklame, jeg elsker reklame, om den er relevant for meg”. Er det ikke nettopp dét Facebook, Google og mange norske nettaviser gjør når disse annonsene vises på dine sider?

Mange påstår også at de aldri klikker på Facebook-annonser, men som Fanboosters Alexander M. Grimstad lakonisk svarer;  “Jo, du gjør det – i snitt klikker du på en Facebook-annonse syv ganger i måneden”. Du er bare ikke klar over det selv.

Desto bedre dataprofil et nettsted klarer å bygge rundt din nettbruk og interesser, desto mer målrettet og relevant kan dialogen bli. Den viktigste tanken bak personifiseringsteknologi er nettopp å gjøre min og din kundeopplevelse bedre.

De kundene som tar kontakt, er dine beste kunder

I UNIC-tiden sa vi alltid at den viktigste kunden var den som ringte til oss og klaget på noe. De færreste kundene gidder faktisk det, men demonstrerer sin irritasjon ved heller å handle et annet sted. De kundene som viste engasjement og tok seg tid til å ringe oss ble tatt på aller største alvor. Vi behandlet dem som våre beste kunder. Og de forble lojale kunder.

I dag er mye av kundedialogen digitalisert. Nylig la Storebrand Bank om sin nettbank-løsning. Mitt første inntrykk var at løsningen hadde blitt dårligere for meg personlig, og jeg ville gi uttrykk for nettopp det. Chat var stengt, men jeg sendte en melding via systemet og adresserte den til prosjektleder for omleggingen. Det tok ikke lang tid før jeg hadde en hyggelig IT-sjef, Stein-Erik Carlsen på tråden. Han kunne fortelle at de hadde fått noen henvendelser i uken, og at han tok seg tid til å ringe samtlige kunder personlig. Etter en svært interessant gjennomgang av brukergrensesnitt og sikkerhetsrelaterte problemstillinger kunne jeg fortelle Sein-Erik at jeg kom til å forbli Storebrand Bank-kunde. Jeg fikk en takk for det. Var det så spesielt, spør du kanskje? Nei, men dette var god gammeldags kundepleie som gjør inntrykk i en stadig mer digital verden. IT-sjefens initiativ blir ekstra flott med tanke på at Storebrand Bank har 70.000 kunder. Han tok seg tid til å ringe én enkelt frustrert nettbank-kunde. Jeg skjønner tanken bak omleggingen og aksepterer at det er sånn. Dessuten fikk jeg en sjelden personlig service.

Vinnerne innen digital markedsføring vil være de virksomhetene som vet mest om sine kunder og som målretter både produkter, tjenester, innhold og service. Ikke bare digitalt, men også i den fysiske verden. Kundeopplevelsen er viktigere enn noen gang. Misfornøyde kunder har en flora av kanaler å uttrykke seg gjennom. Klarer du å gjøre kundene dine fornøyde kan de bli dine beste ambassadører. Engasjerte kunder melder sine behov og tanker, de deler dine fortreffeligheter med alle sine venner, kollegaer og forretningsforbindelser. Da nytter det ikke å ha en kommunikasjonsjef, markedsjef eller salgsjef som sender ut “no-reply-mail” til kundene eller et nettsted hvor chat og kontaktinformasjon er en godt bevart hemmelighet.

Har du en avdeling som heter “No-reply”?

I Cloudnames har vi ingen ansatte som kommuniserer med epost-adressen “no-reply” som avsender. Vi gir kundene vår direktemail og vårt mobilnummer og håper de tar kontakt. Gjør det ikke det, så skal jeg selv ringe dem personlig. Vår teknologi kan samle inn masse kundedata, men den erstatter ikke den personlige kundesamtalen. Så lenge jeg kan det vil jeg snakke med kundene våre og høre deres oppriktige mening om kundeopplevelsen deres hos Cloudnames. Når dagen kommer og vi har 70.000 kunder som Storebrand, skal vi være blant de beste i verden til å automatisere dette og vite “alt” om kundene våre. Vi skal sørge for at vi er interessante nok til at de vil ha kontakt. Lykkes vi i tillegg med å få kundene våre engasjerte i det vi driver med, er jeg nokså sikker på at de anbefaler oss til sine venner og kollegaer. Fornøyde kunder gjør gjerne det gjennom sosiale medier. Vi skal sørge for at våre kampanjer kommuniserer godt innhold som engasjerer og deles.

Hva med “no-reply” og den gode, gamle eposten? E-post er fortsatt en verdifull valuta i digital markedsføring, selv om mange av oss synes at innboksen flommer over av tildels uinteressant reklame og direkte søppelpost. Hvorfor det?

It´s a numbers game; Noen av utfordringene er fallende åpningsrater, spam, split-testing og innhold som fungere på mobil. E-postmarkedsføring er et komplekst fagområde, men gir mange muligheter. En ting er sikkert, det nytter ikke med “no-reply” som avsender.

Hvor mange “no-reply” avsendere har du i din innboks?

Vi du ha kontakt med meg personlig? Ring meg på 97512077 eller send mail til storehaug@gmail.com. Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg?  Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Om bloggeren Jan Sollid Storehaug: Serie-gründer. Har selv startet eller deltatt i oppstarten av en rekke IT-selskaper. UNIC, RiksNett, Digital Hverdag, Active24, Dot GLOBAL og Cloudnames AS. Erfaren CEO og styreformann i start-ups og etablerte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og CEO for Cloudnames AS og medgründer i Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for virksomheter med digital forståelse. Etablerte i 1984 UNIC-Gruppen AS som var Norges raskest voksende bedrift på 80-tallet.

Den smarte jakten på kundene i digitale kanaler

 

shutterstock_227428603

En start-up har som regel ikke det største markedsføringsbudsjettet. Kundejakten foregår derfor i de digitale kanalene. Hvordan kan man tenke smart og kreativt? Hvordan drive internasjonal markedsføring uten altfor mye penger? Kan det også være noen fordeler knyttet til økonomiske begrensninger? Her skal du få et innblikk i hvordan vi tenker noen uker før den norske start-upen Cloudnames  lanseres i Storbritannia.

Markedføring er en krevende øvelse i en stadig mer kompleks virtuell verden. Det er mye å tenke på, det er mange kanaler å ta stilling til og det er mange verktøy som kan hjelpe oss. Det er ikke uten grunn at software har blitt webbens nye utstillingsvindu. Vi bruker software til å lage kundeprofiler, spore opp kunden, tolke kundens adferd i vår online butikk, følge opp kundene i etterkant slik at flest mulig besøkende konverteres til kjøpere. Et begrenset budsjett gir næring til kreativiteten, og vi må være ekstra sikre på at innsatsen blir brukt riktig. Jeg skal nå dele noen tanker og erfaringer knyttet til det å være en start-up – på terskelen til et internasjonalt marked.

1. Det lille budsjettet vi har tvinger oss til å være kreative. Vi kan ikke gå ut og kjøpe dyre reklame- eller PR-tjenester. Hver eneste krone må brukes med omtanke. De kanalene vi investerer gjennom må forfølges og maksimeres. Drømmen hadde selvsagt vært å ha store ressurser og fått stor synlighet markedet fra første dag. Når dette ikke er tilfelle, gir det en god følelse å se hvor nytenkende hele Cloudnames-teamet blir. Begrensningene tvinger frem en kreativitet vi ellers ikke ville hatt.

2. Med et lite budsjett kan du tillate deg å eksperimentere, og det er heller ingen katastrofe om du sågar mislykkes med noen av forsøkene. I digitale medier kan man endre budskapet, teste og gå ut på nytt. En av driverne for suksess er nettopp å lære av sine feil. I testfasen før lansering samler vi verdifulle erfaringer og data som gjør at vi tar bedre beslutninger i fremtiden. Ikke minst har vi lært mye om hvordan vi promoterer og målretter innlegg for denne bloggen. I Cloudnames tør vi å gjøre utradisjonelle fremstøt og ofte åpner slike stunts nye muligheter for oss.

3. Selv med et lite markedsføringsbudsjett tillater vi prøving og feiling. Det er viktig å understreke at dette ikke er det samme som å sløse med penger. Velger vi en kanal som ikke leverer som forventet, kutter vi den raskt og korrigerer ut fra den responsen vi har målt. Vi reduserer der hvor vi ikke lykkes og dobler innsatsen i de effektive kanalene. Med små budsjetter er det ekstra vikig å måle ROI (return on investment).

4. Vi har for lengst innsett at vi ikke kan gjøre alt. Mange små aktiviteter gir mye administrativt arbeid. Vi må velge de mest effektive markedskanalene og hele tiden kartlegge de tiltakene som gir størst suksess. Vi jobber kun med det vi tror på og som beviselig gir resultater over tid.

5) Med små budsjetter er det viktig å ha et åpent sinn. I Cloudnames erkjenner vi at vi ikke vet alt eller kan alt. Vi er nødt til å være åpen for innspill og råd enten det gjelder tradisjonell markedsføring, bruk av sosiale medier eller søkeord optimalisering. Vi har den holdningen at vi ikke vet hvor effektivt det er – før vi har prøvd det. Selv om vi henter råd fra miljøer (som gjerne deler sine erfaringer) er vi uansett nødt til å gjøre våre egne. Vi er nysgjerrige og bruker hele nettverket vårt av venner, bekjente, tidligere samarbeidspartnere og eks-kollegaer. Det er mange som gjerne deler sine erfaringer med en start-up som ikke har all verdens av midler. Prøv, du vil bli positivt overrasket.

6. Vi er fast bestemt på at Cloudnames er et unikt case. Det er ikke så mange tilsvarende selskaper å skue til. Vi er hundre prosent digitale, vi kan angripe et internasjonalt marked via digitale markedsføringskanaler og vi kan enkelt lansere nye språkversjoner for nye markeder der engelsk ikke er hensiktsmessig. Vi har bestemt oss for å flagge at vi er norske og ikke late som om vi er en corporate business lik alle andre fra Silicon Valley. Vi skal kommunisere lettere teknologisk enn våre etablerte konkurrenter. Vi blir en av de aller første hosting-aktørene som legger hele sin virksomhet i nettskyen. Vi er skalerbare og brukervennlige. Vi har i hele sommer jobbet med vår ”sjel og personlighet” (som Ivar Vereide i Dinamo så treffende kaller det) – og tror vi har funnet et par knagger i vår innholdsmarkedsføring som vil gjøre oss annerledes enn våre konkurrenter. Vent og se!

7. Vi er fullstendig klar over at hosting-bransjen ikke er verdens mest spennende bransje, men med utrulling av 900+ nye generiske toppnivå domener, økende fokus på digitale brands og sterkere digitale identiteter står bransjen foran et stort veiskille. Et domene er starten på så mye. Alle gründeres drøm starter med et godt navn. Nesten alle de gode .com domenene ble tatt allerede på 90-tallet, og nye innovative oppstartselskaper har lidd under at navnerommet på nett var trangt. Slik er det ikke lenger. Nå er det duket for stor frihet og innovatørene jubler for alle de mulighetene som åpner seg. Drømmen kan starte hos Cloudnames. Vi vil selge alle tilgjengelige domenenavn i hele verden. I tillegg gir vi deg et håndplukket utvalg av brukervennlige applikasjoner som må til for å etablere dine egne web-sider. Når dette er  lagres sidene dine oppe i nettskyen. Vi tar hosting-bransjen et skritt videre og legger brukervennlighet og funksjonalitet på samme nivå som kjøp i AppStore. Vi vil markedsføre Cloudnames gjennom relevant innhold. Hvordan starte din egen bedrift? Hvordan bygger du en sterk merkevare? Hvordan sikre at dine digitale brands er beskyttet online? Hva er de største suksesskriteriene for å lykkes som gründer? I Cloudnames har vi for lengst adoptert tanken; ”People don´t buy what you do – but WHY you do it”

Er du nysgjerrig på hvilke markedsføringskanaler vi kommer til å bruke?

Psst: Google, Facebook og LinkedIn for digital markedsføring, og Twitter for nettverksbygging og dialog. Ikke bare fordi vi er en start-up med begrensede midler, men også fordi de er rimeligst og mest effektive!

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg?  Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Om bloggeren Jan Sollid Storehaug: Serie-gründer. Har selv startet eller deltatt i oppstarten av en rekke IT-selskaper. UNIC, RiksNett, Digital Hverdag, Active24, Dot GLOBAL og Cloudnames AS. Erfaren CEO og styreformann i start-ups og etablerte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og CEO for Cloudnames AS og medgründer i Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for virksomheter med digital forståelse. Etablerte i 1984 UNIC-Gruppen AS som var Norges raskest voksende bedrift på 80-tallet.

Hva har serie-gründere i bagasjen?

bilde

Hvorfor lykkes noen gründere gang på gang? Har de sin egen oppskrift på suksess eller har de en spesiell bagasje? Er det noe som kan deles og overføres til andre? Hadde vi kjent fasiten hadde vi styrt unna feilinvesteringer og konsentrert oss om det som går bra. Svaret er ikke opplagt, men noe har jeg lært etter 30 år som serie-gründer.

Jeg møter mange forskjellige gründere. Noen er lei av å jobbe for andre og vil skape sin egen arbeidsplass. Andre trigges av gründere med suksess og vil prøve det samme selv. Enkelte gjør tilfeldige oppdagelser, de savner noe eller finner ut at dét har ingen tenkt på før, og en genial forretningsidé tar form. Gründeren bak Netflix-suksessen hadde glemt å levere tilbake en lånt videofilm og fikk 40 dollar i gebyr. Dermed ble Netflix skapt i gründeren Reed Hastings hode. Andre gründere er som Petter Smart: De skaper nye tjenester og produkter og sikrer seg verdifulle patenter. Et fellestrekk hos mange gründere er at de vil forbedre og forandre det eksisterende.

Tilbake til det viktige og vanskelige spørsmålet; hvilke kriterier er viktig for gründer-suksess? Finnes det en oppskrift eller en formel for suksess? Har noen forsket på dette? Ja, det er mange synspunkter og det finnes sågar tunge akademiske avhandlinger rundt temaet. Hva ellers har vi “business schools” for?

Likevel, jeg har aldri sett dette bedre oppsummert (i utrolige 3 minutter) enn hvordan Richard St. John gjør det i et 10 år gammelt TED-foredrag. For deg som ikke er kjent med nettstedet “TED – Ideas worth spreading” www.ted.com, kan jeg anbefale dette på det varmeste. Her ligger et enormt bibliotek av videoer med mye kunnskap og lærdom som deles gratis med deg og meg. En fantastisk ressurs.

Jeg pleier å vise TED-videoen med Richard St. John til alle gründere jeg er mentor for. Hvorfor? Rett og slett fordi jeg kjenner meg igjen fra min første oppstart da jeg 23 år gammel startet UNIC. Selskapet ble Norges raskest voksende selskap på 80-tallet. Ubeskjedent kan jeg si at jeg den gang scoret full pott på alle hans 8 kriterier. Når jeg i dag investerer ser jeg etter noen av de samme egenskapene – spesielt hos unge førstegangs gründere.

Mine 10 viktigste kriterier for å lykkes som gründer:

1. Lidenskapelig engasjement: Du er villig til å ofre alt du har av tid, fordi du brenner for idéen, produktet etter tjenesten. Du er skråsikker på at det du har dratt igang er genialt – om bare markedet forstår det. Du gjør det ikke for pengene – du gjør det for selve ideén. Typisk for førstegangs-gründere. (Pengene kommer etterhvert, når du lykkes.)

2. Hardt arbeid: Å starte opp egen virksomhet er ikke noe annet enn blodslit og døgnkontinuerlig arbeid. På det verste i UNIC-tiden kunne jeg jobbe nesten 3 døgn i strekk uten noe annet enn en liten nap på sofaen (på kontoret, selvsagt.) Men viktigst av alt; det måtte være  morsomt for å holde ut!

3. Bedre enn konkurrentene: Om ikke start-up-en din er (eller kan bli) bedre enn dine konkurrenter, lykkes du sannsynligvis ikke. Enten det er funksjonalitet, kundeservice eller pris eller en kombinasjon av disse  – så må du være bedre enn dine konkurrenter.

4. Villig til å satse absolutt alt: Det finnes få unntak fra denne regelen. De som gir alt, tar opp lån til over pipa og satser 100 prosent på at idéen er bærekraftig har størst sjanse for å lykkes. Venstrehåndsarbeid og deltid så blir resultatet som regel deretter.

5. Selvtillit og riktige folk rundt deg: Forbausende mange gründere jeg har møtt har lavt selvbilde. De sitter med en brilliant idé og har kommet langt. De bruker likevel altfor mye energi på folk som ikke tror på dem, aksjonærer som ikke vil spytte inn mer penger eller Innovasjon Norge som gir avslag på støtte, garantier eller lån. Skaff deg en mentor som bygger deg opp, som ser dine beste sider og som er på “ditt parti” og som løfter deg opp når det er på det svarteste. For de dagene møter alle. Connect Norge og Innovasjon Norge har et glimrende program for å rekruttere mentorer til lovende gründere med behov for starthjelp.

6.  Folk kjøper ikke hva du gjør, men hvorfor du gjør det: Dette er mitt “mantra” når jeg evaluerer korte pitcher, investor-presentasjoner hos f. eks  Connect Norge eller Seed Forum. Alt for mange gründere er gode på å fortelle hva de gjør og hva produktet eller ideén handler om, men de som brillijerer i sine presentasjoner er de som griper publikum og som med innlevelse klarer å fortelle hvorfor de gjør det de gjør. Ser du forskjellen?  “Daglig gleder” – som han så inspirerende titulerte seg, Tor Sandnes, i selskapet www. aball1.com var glitrende under sin pitch på Connect Norges årsmøte, og ble minutter senere stemt frem som ble årets gründerselskap blant årsmøtedeltagerne. Han fikk min stemme!

7. Test ut idéen: Jeg har møtt altfor mange gründere som glemmer noe av det mest grunnleggende i sin forretningsidé; vil markedet ha det? Er kundene villig til å betale? Har andre gjort det før? Skal det være noe vits å starte opp, må du ha en grunnleggende god idésom markedet omfavner.

8. Ikke gi deg. Ikke tro at det er lett. Du møter skepsis, misunnelse, motstand fra banken (om du er så heldig å ha en), aksjonærer som har investert og synes det går for tregt. Du må ha klokketro på deg selv, og ikke gi opp.

9. Forstå tiden du lever i: Svært få – egentlig – har forstått hvilke enorme endringer digitalisering  bringer med seg. Fritt sitert DnB-sjef Rune Bjerke; “Det har skjedd mer de siste 50 år enn de siste 10.000 år, men det kommer til å skje enda mer de neste 5 årene”. Det gjør at vilkårene for en hvilken som helst ny startup er helt annerledes enn den har vært de siste 50 år. Dette mulighetsrommet må en gründer beherske. Gjør du det, har du et enormt konkurransefortrinn.

10. Sats på alle digitale medier:  I dag konkurrerer du ikke lokalt, men globalt. Om du driver en liten handelsbod konkurerer du med auksjoner på http://www.ebay.com ellerhttp://www.qxl.no fra hele Norge – og resten av verden. Strategien må være “go global” og “go digital”. Alt som selges i dag kan markedsføres digitalt og globalt (selv en kaffekopp fra Starbucks). Starbucks er kjent for gjennomføre en av verdens mest vellykkede digitale transformasjoner. Kaffe kan ikke leveres over nett, men kundeopplevelsen kan. Både fysisk i kaffebaren, før og etter et besøk. Digitalisering griper inn i absolutt alle virksomheter. Det må du forstå.

Les Bentes blogginnlegg om Starbucks. Kaffe-kjeden behersker fremtiden, og har gjennomført en av de mest vellykkede digitale transformasjoner: Les mer her:https://digitalhverdag.wordpress.com/2014/04/11/nar-en-kaffeshop-kan-digitaliseres-kan-alt-digitaliseres/

Vil du se og høre hvordan Richard St. John presenterte sin topp-8 liste i et 3 minutters TED-foredrag for snart 10 år siden finner du linken her:

http://www.ted.com/talks/richard_st_john_s_8_secrets_of_success

Dette blogg-innlegget er basert på Jan Sollid Storehaugs foredrag om entreprenørskap – og hvordan lykkes som gründer.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg?  Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Om bloggeren Jan Sollid Storehaug: Serie-gründer. Har selv startet eller deltatt i oppstarten av en rekke IT-selskaper. UNIC, RiksNett, Digital Hverdag, Active24, Dot GLOBAL og Cloudnames AS. Erfaren CEO og styreformann i start-ups og etablerte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og CEO for Cloudnames AS og medgründer i Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for virksomheter med digital forståelse. Etablerte i 1984 UNIC-Gruppen AS som var Norges raskest voksende bedrift på 80-tallet.

Hvorfor lykkes bare 1 av 20 norske startups internasjonalt?

bilde

Bare 1 av 20 norske oppstartselskaper med tilsynelatende gode idéer lykkes internasjonalt, sier Jennifer Vessels i det Silicon Valley baserte selskapet Next Step. For noen dager siden var hun i Oslo og delte sine 25 års erfaringer med globalt salg under et frokostmøte i regi av Connect Norge. Samtidig kunne hun fortelle at så mange som 2-3 av 10 lykkes internasjonalt fra USA.

Hva gjør vi galt i Norge? Er det fordi norske gründere er mer opptatt av å skaffe finansiering av sin idé – før de går ut i markedet – mens amerikanerne som ikke har støtteordninger lik Innovasjon Norge fra dag en løper etter kunder og først og fremst er opptatt av salg?

Professor Carl A. Solberg på BI presenterte nylig resultatet av en undersøkelse som var utført for Innovasjon Norge. Tittelen var «Fem drivere for suksess i utlandet». Finnes det en forklaring på hvorfor noen lykkes og andre ikke gjør det? Er det én oppskrift vi andre små oppstartselskaper med internasjonale ambisjoner kan kopiere? Kortversjonen av svaret på det spørsmålet er ikke overraskende «Nei». Men det er likevel noe å lære fra undersøkelsen.

Når en professor på BI skal analysere et innsamlet datagrunnlag blir det av naturlige årsaker akademisk og teoretisk. Sammenhengene er kompliserte, og det som er relevant for en aktør i én bransje i ett marked er mindre viktig for en annen. Et lite IT-selskap møter helt andre utfordringer enn et stort industrielt selskap med mange ansatte.

Som et lite oppstartselskap med digitale – globale – ambisjoner vil Cloudnames lære fra hele vårt kontaktnett. Vi har ørene på stilk og lytter til alle med gode råd. Hva tok jeg med meg fra Carl Solberg og Jennifer Vessels? Får det noen konsekvenser for oss? Kortversjonen på det spørsmålet er «Ja». Kanskje kan du lære noe også?

Selskaper som lykkes har gjerne aktive eiere og et styre som er engasjert. Bak de fleste vellykkede start-ups står gründere som har et brennende engasjement. De gjør det ikke for pengene, de gjør det for å forandre verden, sa Jennifer, og brukte Steve Jobs som et stjerneeksempel. Skaper du verdier for folk og gir de noe de vil ha – fordi det forandrer deres hverdag, ja, da kommer pengene etter.

Lønner det seg å planlegge satsningen grundig? En overraskende konklusjon fra BI-undersøkelsen var at det var hipp som happ. Det var ingen påviselig forskjell blant de som lykkes versus de som feilet målt mot hvor gode planer de hadde. Kanskje er det slik at markedene utvikler seg så fort at man bare planlegger seg ihjel? Skal man heller kaste seg ut i det?

Fra Innovasjon Norge og lærebøkene jeg husker fra BI ble grundige markedsanalyser trukket frem som alfa omega. Enhver bedrift med respekt for seg selv måtte nedlegge seriøst arbeide i markedanalyse. Blir du overrasket når en av de målbare negative faktorene var nettopp det?

Jennifer Vessels beskrev en typisk oppstartstabbe: Man blir aldri helt ferdig med sitt geniale produkt. Det skal utvikles for alle eventualiteter og alle kundegrupper som kan tenkes å bruke det før man vil starte salget. Hennes råd var «kast deg ut i det»; fokuser på salg, skaff kunder. Snakk med kundene og korriger produktet etter de tilbakemeldingene du får. Med andre ord: Ikke kast bort tiden på grundige markedsanalyser, nitidig planlegging og utvikling av et «ferdig» produkt. Skaff kundene og snakk med dem som er villig til å betale. Finn ut «alt» om hvem de første kundene som faktisk kjøper produktet er, hva de synes om produktet og hva de vil ha annerledes.

Det er lett å si når man sitter i Norge med noen få ansatte og skal selge sin geniale idé til et krevende internasjonalt marked. Hva gjør man? To avgjørende faktorer fra BI undersøkelsen er ;lokale partnere og lokale nettverk. Den åpenbare forutsetningen for å lykkes med en lokal partner er at du kan etablere en gjensidig win-win relasjon. Likevel er det mange historier med små innovative IT-selskaper som blir møtt med åpne armer av en stor internasjonal partner. Og så skjer det ikke noe, likevel. Vi reiser til et tradeshow, har et genialt produkt, møter den perfekte partner, signerer avtalen og en måned senere er avtalen glemt.

Skal man lykkes, i følge Vessels, må man dokumentere fordelene, møtes ofte, sosialisere, gjenta dokumentasjonen av de gjensidige fordelene, fortsette sosialiseringen og fokusere på fordelene i relasjonen. Og ikke minst: Vær veldig nøye på arbeidsdelingen. Dette er krevende tradisjonelt salgshåndtverk og desto mer viktig desto mindre du er i relasjonen.

En annen observasjon er at norske selskaper gjerne gaper over for mye, de skal ta «hele markedet». Eller som jeg ofte smiler av når jeg snakker med gründere i startfasen; i regnearkene lekes det med hvor stort markedet er, og «bare vi kan ta 1 % av markedet», «Ja da ser du hvor stort det kan bli». Et eksempel fra Jennys presentasjon: I stedet for å gå for alt, hvorfor ikke satse på finanssektor, bank og forsikring for selskaper på nord-øst kysten av USA? Da kan du til og med finne navn og adresse i «Yellow Pages».

Husk at fjellvettreglene ikke lenger gjelder utenfor Norge. Det er en skam å snu: Kast deg ut i det og lær underveis! Lykke til med din innovative idé og internasjonale satsning!

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg?  Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Om bloggeren Jan Sollid Storehaug: Serie-gründer. Har selv startet eller deltatt i oppstarten av en rekke IT-selskaper. UNIC, RiksNett, Digital Hverdag, Active24, Dot GLOBAL og Cloudnames AS. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og CEO for Cloudnames AS og medgründer i Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for virksomheter med digital forståelse. Etablerte i 1984 UNIC-Gruppen AS som var Norges raskest voksende bedrift på 80-tallet.

Lite penger tvinger små start-ups til å være kreative markedsførere

shutterstock_207923650

Norske start-ups har som regel ikke de største markedsføringsbudsjettene, og vi klør oss virkelig i hodet og tenker; hvordan kan vi drive internasjonal markedsføring uten altfor mye penger? Kan det være noen fordeler knyttet til økonomiske begrensninger? Vi blir garantert mer kreative. Her skal du få et innblikk i hvordan vi tenker fire uker før Cloudnames lanseres i et internasjonalt testmarked.

Markedføring er en krevende øvelse i en stadig mer kompleks virtuell verden. Det er mye å tenke på, det er mange kanaler å ta stilling til og det er mange verktøy som kan hjelpe oss. Et begrenset budsjett gir næring til kreativiteten, men vi må være ekstra sikre på at innsatsen blir brukt riktig. Jeg skal nå dele noen tanker og erfaringer knyttet til det å være en start-up – på terskelen til et internasjonalt marked.

1. Det lille budsjettet vi har tvinger oss til å være kreative. Vi kan ikke gå ut og kjøpe dyre reklame- eller PR-tjenester. Hver eneste krone må brukes med omtanke. De områdene hvor vi bruker penger må forfølges og maksimeres. Drømmen hadde selvsagt vært å ha store ressurser og fått stor synlighet markedet fra første dag. Når dette ikke er tilfelle, gir det en god følelse å se hvor nytenkende hele Cloudnames-teamet blir. Begrensningene tvinger frem en kreativitet vi ellers ikke ville hatt.

2. Med et lite budsjett kan du tillate deg å eksperimentere, og det er heller ingen katastrofe om du sågar mislykkes med noen av forsøkene. I digitale medier kan man endre budskapet, teste og gå ut på nytt. En av driverne for suksess er nettopp å lære av sine feil. I testfasen før lansering samler vi verdifulle erfaringer og data som gjør at vi tar bedre beslutninger i fremtiden. Ikke minst har vi lært mye om hvordan vi promoterer og målretter innlegg for denne bloggen. I Cloudnames tør vi å gjøre utradisjonelle fremstøt og ofte åpner slike stunts nye muligheter for oss.

3. Selv med et lite markedsføringsbudsjett tillater vi prøving og feiling. Det er viktig å understreke at dette ikke er det samme som å sløse med penger. Velger vi en kanal som ikke leverer som forventet, kutter vi den raskt og korrigerer ut fra den responsen vi har målt. Vi reduserer der hvor vi ikke lykkes og dobler innsatsen i de effektive kanalene. Med små budsjetter er det ekstra vikig å måle ROI (return on investment).

4. Vi har for lengst innsett at vi ikke kan gjøre alt. Mange små aktiviteter gir mye administrativt arbeid. Vi må velge de mest effektive markedskanalene og hele tiden kartlegge de tiltakene som gir størst suksess. Vi jobber kun med det vi tror på og som beviselig gir resultater over tid.

5) Med små budsjetter er det viktig å ha et åpent sinn. I Cloudnames erkjenner vi at vi ikke vet alt eller kan alt. Vi er nødt til å være åpen for innspill og råd enten det gjelder tradisjonell markedsføring, bruk av sosiale medier eller søkeord optimalisering. Vi har den holdningen at vi ikke vet hvor effektivt det er – før vi har prøvd det. Selv om vi henter råd fra miljøer (som gjerne deler sine erfaringer) er vi uansett nødt til å gjøre våre egne. Vi er nysgjerrige og bruker hele nettverket vårt av venner, bekjente, tidligere samarbeidspartnere og eks-kollegaer. Det er mange som gjerne deler sine erfaringer med en start-up som ikke har all verdens av midler. Prøv, du vil bli positivt overrasket.

6. Vi er fast bestemt på at Cloudnames er et unikt case. Det er ikke så mange tilsvarende selskaper å skue til. Vi er hundre prosent digitale, vi kan angripe et internasjonalt marked via digitale markedsføringskanaler og vi kan enkelt lansere nye språkversjoner for nye markeder der engelsk ikke er hensiktsmessig. Vi har bestemt oss for å flagge at vi er norske og ikke late som om vi er en corporate business lik alle andre fra Silicon Valley. Vi skal kommunisere lettere teknologisk enn våre etablerte konkurrenter. Vi blir den første hosting-aktøren som legger hele sin virksomhet i nettskyen. Vi er skalerbare og brukervennlige. Vi har i hele sommer jobbet med vår ”sjel og personlighet” (som Ivar Vereide i Dinamo så treffende kaller det) – og tror vi har funnet et par knagger i vår innholdsmarkedsføring som vil gjøre oss annerledes enn våre konkurrenter. Vent og se!

7. Vi er fullstendig klar over at hosting-bransjen ikke er verdens mest spennende bransje, men med utrulling av 900+ nye generiske toppnivå domener, økende fokus på digitale brands og sterkere digitale identiteter står bransjen foran et stort veiskille. Et domene er starten på så mye – alle gründeres drøm starter med et godt navn – i dag er det ofte avgjørende om det også er ledig som domenenavn. Helt frem til i dag har dette vært en flaskehals for veldig mange. Nesten alle de gode .com domenene er tatt for lenge siden, og derfor har nye innovative oppstartselskaper lidd under at navnerommet på nett var mettet. Nå er det ikke slik lenger. Nå er det duket for stor frihet og innovatørene jubler for alle de mulighetene som åpner seg. Drømmen kan derfor starte hos Cloudnames. Vi selger alle tilgjengelige domenenavn i hele verden, i tillegg gir vi deg et håndplukket utvalg av brukervennlige applikasjoner som må til for å etablere dine egne websider. Når dette er gjort lagrer vi sidene dine oppe i nettskyen. Vi tar hosting-bransjen et skritt videre og legger funksjonaliteten på samme nivå som kjøp i AppStore. Vi kommer til å markedsføre Cloudnames gjennom relevant innhold. Hvordan starte din egen bedrift? Hvordan bygger du en sterk merkevare? Hvordan sikre at dine digitale brands er beskyttet online? Hva er de største suksesskriteriene for å lykkes som gründer? I Cloudnames har vi for lengst adoptert tanken; ”People don´t buy what you do – but WHY you do it”

Er du nysgjerrig på hvilke markedsføringskanaler vi kommer til å bruke?

Psst: Google, Facebook og LinkedIn for digital markedsføring, og Twitter for nettverksbygging og dialog. Ikke bare fordi vi er en start-up med begrensede midler, men også fordi de er rimeligst og mest effektive!

Blogg-innleggene skal vi skrive selv. Ønsk oss lykke til!

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg?  Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Om bloggeren Jan Sollid Storehaug: Serie-gründer. Har selv startet eller deltatt i oppstarten av en rekke IT-selskaper. UNIC, RiksNett, Digital Hverdag, Active24, Dot GLOBAL og Cloudnames AS. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og CEO for Cloudnames AS og medgründer i Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for virksomheter med digital forståelse. Etablerte i 1984 UNIC-Gruppen AS som var Norges raskest voksende bedrift på 80-tallet.

Norske idéer – made in other countries

bilde

De siste 20 årene har høyteknologi vært et fyndord i Norge. Er det ikke da naturlig å favorisere selskaper med kompetanse og vilje til å satse? I denne kommentaren skal du få en usminket fremstilling over hvordan et norsk IT-selskap blir til. Den norske gründeren sitter med idéen, men har ikke penger til å realisere den i Norge. De teknologiske plattformene blir produsert i land der timeprisen bare er en brøkdel av det norske kostnadsnivået.

Dermed blir de fleste norske IT-satsninger merket “made in Polen” eller “made in India”. Cloudnames er en norsk satsning som snart er på lufta. Vi har fått oppmerksomhet fra en av de største aktørene i verden. Vi er såpass innovative at vi blir fulgt som “first mover” og vår teknologiske plattform er enestående i forhold til hvordan våre konkurrenter løser samme utfordring. Vi skal angripe et modent marked med tøff konkurranse og mange aktører. Vi gjør det annerledes enn de andre. Vi kommer på lufta om kort tid, men er selvsagt sørgelig underfinansiert, fordi vi er mange som kjemper om den lille risikokapitalen som finnes i Norge.

Cloudnames har en brillijant idé, god akkumulert kompetanse og kompetente aksjonærer på plass. Så hva gjør vi? Ansetter vi medarbeidere fra det norske IT-miljøet? Vi kan drømme om det, men det er ikke mulig. En liten oppstartbedrift som Cloudnames hadde ikke hatt nubbesjangs om den skulle ansette medarbeidere med norsk lønnsnivå. Fast ansettelse? Pensjonsordning? Overtid? Firmabil? 5 ukers ferie? Ovale helger?

Som en liten tankevekker snakket jeg med en av våre største konkurrenter på support for noen uker siden. Selskapet er amerikansk og er nylig lansert i Norge med norske websider. Jeg ringte support for å ta en aldri så liten konkurransesjekk. Han satt i Belfast, Irland og snakket flytende norsk (utflyttet nordmann.) Han kunne fortelle at hans årslønn var ca 160.000 NOK. En IT-kyndig person med tilsvarende kompetanse ville raskt ha kostet 450.000 NOK eller mer i Norge. Konkurrenten fremstår som norsk i Norge, uten en eneste ansatt i Norge. De opererer fra Irland og betjener det europeiske markedet derfra, riktignok med to nordmenn fra Norge, men med irsk lønnsnivå.

Skulle vi ha leid et norsk selskap til å designe front-end på våre web-sider? Vi hadde et møte med et norsk webdesign byrå hvor vi ønsket et estimat på versjon 1.0. Prisen var ca 1 – 1,5 million kroner. Designe logo? Timelønn for en norsk junior fra 5-600 til 1500 kroner timen (selvsagt uten mva). Siden Cloudnames ikke har utgående mva ennå (og det har vi fint lite av internasjonalt), er timesatsene automatisk pluss 25 % om vi skal kjøpe inn tjenestene i Norge. En programmerer? Timeprisen starter på 1.200 NOK pr time (før mva) og oppover.

Slik kunne vi ha fortsatt. Finnes kompetansen i Norge? Ingen tvil. Koster den for mye? Sannsynligvis ikke, men er den tilgjengelig for små oppstartvirksomheter med gode idéer? No Way in Norway!

Jeg kjenner nesten ikke et eneste norsk IT-selskap som ikke har utviklingsavdelingen sin i Bulgaria, Polen, India eller i andre lavkost land. Det kan høres kostnadseffektivt og bra ut, men de som har prøvd vet at det kan være store kulturelle og språklige barrierer. Selv om timeprisen er lav, må du ta høyde for barrierene når du sammenligner med kjøp av tilsvarende tjenester i Norge. Selv om det er kostnadseffektivt er det også tidkrevende å følge opp prosjekter som løses virtuelt med medarbeidere i mange forskjellige land.

Så langt har vi bare gode erfaringer. Vi betaler nok “for mye” sammenlignet med en supereffektiv konkurrent med bedre erfaring. Men, det hadde ikke vært mulig å kjøre denne start-up-en med de samme økonomiske rammene i Norge. Cloudnames betaler 18 euro i timen for en web-designer med solide referanser bak seg. En web-utvikler med tilsvarende referanser koster 23 euro pr time. De styres av en prosjektleder i samme selskap og sitter alle i Hvite-Russland. Prosjektlederen behersker alle verktøyene vi benytter og leverer som bestilt. Vår jobb er å planlegge ressursene – alt fra 20 prosent til full tid pr uke. Reiser konsulentene på ferie eller blir syke, tar en kollega over. For en erfaren programmerer og prosjektleder (med kunnskap om Cloudnames bransje) betaler jeg 50 euro pr time. Det er dyrt sammenlignet med mange andre land, men like kompetent som hvilket som helst norsk miljø. Her opplever vi ingen kulturelle utfordringer av betydning. Hvor sitter de? I Serbia. Istedet for å ansette teknikere i en driftsavdeling leier vi inn ressurser fra et nederlandsk selskap. De er eksperter på sitt felt, og vi kan enkelt øke ressurstilgangen i takt med behovet. Cloudnames kostnad pr måned er ca 15.000 NOK. Vi kunne ikke ha ansatt én kvalifisert tekniker på halv tid for dette beløpet i Norge.

I sommer hadde vi behov for å hyre inn en høyt kvalifisert Chief Marketing Officer (CMO). Vedkommende måtte ha både internasjonal erfaring, bransje- og fagkunnskap. Dermed måtte vi akseptere motsatt pris-øvelse. Kanskje ville en slik ressurs vært rimeligere i Oslo enn London, men med 20 års erfaring fra hosting-bransjen så vi ikke akkurat hvilket miljø vi skulle henvende oss til. Å ansette en CMO på fulltid ville vi uansett ikke hatt råd til, så løsningen ble å kjøpe dagsverk fra en dyktig innleid CMO. Hun er suverent dyrest av alle våre virtuelle medarbeidere. Hun sitter i UK og vi betaler henne ca 5.000 pr dag etter å ha forhandlet oss frem til en god pris som start-up. Hun har ingen ferie, pensjonsordninger, firmabil eller andre dyre frynsegoder.

IT-infrastruktur? Cloudnames eier ikke mer enn de datamaskinene vi selv jobber på. Alle IT-ressursser kjøpes inn etter forbruk hos en virtuell serverpark med all tilgjengelig infrastruktur hos Amazon i USA. Vi betaler etter forbruk som om det var en strømregning. Alt er selvfølgelig skybasert.

Slik står Cloudnames rustet til å møte konkurransen fra internasjonale aktører. Vi har flyttet hovedkontoret til Risør hvor vår Chief Technology Officer (CTO) er bosatt, og vi planlegger å ansette én, kanskje to til i Norge om ikke lenge. Begge fra Risør. Tilfeldigvis er det der kompetansebehovet vårt dekkes. Hadde Cloudnames blitt registrert i Oslo hadde vi ikke hatt mulighet til å søke Innovasjon Norge om støtte. Risør er en distriktskommune, der har vi iallefall en sjanse.

Vi er for tiden 1,5 ansatt i Norge, mens jeg har 15 medarbeidere engasjert fra 20 prosent til 150 prosent stilling – et behov som kan justeres fra uke til uke. Den første mottagelsen i vårt internasjonale test-marked vil indikere om vi kan gå til investorer og hente midler til en fullskala internasjonal satsning.

I september har vi behov for ytterligere finansiering fra miljøer som Innovasjon Norge og eller andre investorer som er villig til å satse i en tidlig fase. Lykkes vi kan vi skape et nytt norsk IT-selskap på stjernehimmelen. Kanskje vil vi også ha råd til å ansette de mest kompetente menneskene? Eller blir Cloudnames et stjerneskudd som fanges opp tidlig og selges til en internasjonal aktør før vi rekker å sette spor?

Som IT-gründer tenker jeg på finansiering hver eneste dag. Fra jeg står opp til jeg legger meg. Jeg tenker på hvordan innhentet kapital skal disponeres på best mulig måte. Jeg tenker at de pengene jeg har på konto skal dekke ferdigstillelse av den teknologiske plattformen – både back-end og front-end. Jeg motiveres av at vi har vekket interesse hos et av de største selskapene i verden. Det betyr at vi ikke er helt på ville veier. Så tenker jeg; det er synd at høyteknologi bare er et fyndord i Norge. Tenk om norske idéer kunne utvikles slik amerikanske idéer tas videre? Da hadde Norge vært et høyteknologisk land med store lokomotiver som satte spor i informasjonsteknologiens tidsalder.

Det er Norges valg. Vi har gründerne som tør å ta risiko. Jeg er fullt klar over at alle idéer ikke har livets rett, men de risikovillige gründerne møter ikke de risikovillige investorene. Derfor sklir mange gode idéer bare så vidt over hoppkanten. De finansieres med knappe lommepenger, og vi sitter og ser at samme amerikanske idéer finansieres med risikokapital og blir stjerneskudd.

Vi venter fortsatt spent på konkrete tiltak som skal bidra til at Norge får frem flere høyteknologiske stjerneskudd. Idéene trenger kapital. Det er en god start.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg?  Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Om bloggeren Jan Sollid Storehaug: Serie-gründer. Har selv startet eller deltatt i oppstarten av en rekke IT-selskaper. UNIC, RiksNett, Digital Hverdag, Active24, Dot GLOBAL og Cloudnames AS. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og CEO for Cloudnames AS og medgründer i Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for virksomheter med digital forståelse. Etablerte i 1984 UNIC-Gruppen AS som var Norges raskest voksende bedrift på 80-tallet.

10 suksesskriterer for å lykkes som gründer

bilde

Hvorfor lykkes noen gründere gang på gang? Har de sin egen oppskrift på suksess? Er det noe som kan deles og overføres til andre? Hadde vi kjent fasiten hadde vi styrt unna feilinvesteringer og konsentrert oss om det som går bra. Svaret er ikke opplagt, men noe har jeg lært etter 30 år som serie-gründer.

Jeg møter mange forskjellige gründere. Noen er lei av å jobbe for andre og vil skape sin egen arbeidsplass. Andre trigges av gründere med suksess og vil prøve det samme selv. Enkelte gjør tilfeldige oppdagelser, de savner noe eller finner ut at dét har ingen tenkt på før, og en genial forretningsidé tar form. Gründeren bak Netflix-suksessen hadde glemt å levere tilbake en lånt videofilm og fikk 40 dollar i gebyr. Dermed ble Netflix skapt i gründeren Reed Hastings hode. Andre gründere er som Petter Smart: De skaper nye tjenester og produkter og sikrer seg verdifulle patenter. Et fellestrekk hos mange gründere er at de vil forbedre og forandre det eksisterende.

Tilbake til det viktige og vanskelige spørsmålet; hvilke kriterier er viktig for gründer-suksess? Finnes det en oppskrift eller en formel for suksess? Har noen forsket på dette? Ja, det er mange synspunkter og det finnes sågar tunge akademiske avhandlinger rundt temaet. Hva ellers har vi “business schools” for?

Likevel, jeg har aldri sett dette bedre oppsummert (i utrolige 3 minutter) enn hvordan Richard St. John gjør det i et 10 år gammelt TED-foredrag. For deg som ikke er kjent med nettstedet “TED – Ideas worth spreading” www.ted.com, kan jeg anbefale dette på det varmeste. Her ligger et enormt bibliotek av videoer med mye kunnskap og lærdom som deles gratis med deg og meg. En fantastisk ressurs.

Jeg pleier å vise TED-videoen med Richard St. John til alle gründere jeg er mentor for. Hvorfor? Rett og slett fordi jeg kjenner meg igjen fra min første oppstart da jeg 23 år gammel startet UNIC. Selskapet ble Norges raskest voksende selskap på 80-tallet. Ubeskjedent kan jeg si at jeg den gang scoret full pott på alle hans 8 kriterier. Når jeg i dag investerer ser jeg etter noen av de samme egenskapene – spesielt hos unge førstegangs gründere.

Mine 10 viktigste kriterier for å lykkes som gründer:

1. Lidenskapelig engasjement: Du er villig til å ofre alt du har av tid, fordi du brenner for idéen, produktet etter tjenesten. Du er skråsikker på at det du har dratt igang er genialt – om bare markedet forstår det. Du gjør det ikke for pengene – du gjør det for selve ideén. Typisk for førstegangs-gründere. (Pengene kommer etterhvert, når du lykkes.)

2. Hardt arbeid: Å starte opp egen virksomhet er ikke noe annet enn blodslit og døgnkontinuerlig arbeid. På det verste i UNIC-tiden kunne jeg jobbe nesten 3 døgn i strekk uten noe annet enn en liten nap på sofaen (på kontoret, selvsagt.) Men viktigst av alt; det måtte være  morsomt for å holde ut!

3. Bedre enn konkurrentene: Om ikke start-up-en din er (eller kan bli) bedre enn dine konkurrenter, lykkes du sannsynligvis ikke. Enten det er funksjonalitet, kundeservice eller pris eller en kombinasjon av disse  – så må du være bedre enn dine konkurrenter.

4. Villig til å satse absolutt alt: Det finnes få unntak fra denne regelen. De som gir alt, tar opp lån til over pipa og satser 100 prosent på at idéen er bærekraftig har størst sjanse for å lykkes. Venstrehåndsarbeid og deltid så blir resultatet som regel deretter.

5. Selvtillit og riktige folk rundt deg: Forbausende mange gründere jeg har møtt har lavt selvbilde. De sitter med en brilliant idé og har kommet langt. De bruker likevel altfor mye energi på folk som ikke tror på dem, aksjonærer som ikke vil spytte inn mer penger eller Innovasjon Norge som gir avslag på støtte, garantier eller lån. Skaff deg en mentor som bygger deg opp, som ser dine beste sider og som er på “ditt parti” og som løfter deg opp når det er på det svarteste. For de dagene møter alle. Connect Norge og Innovasjon Norge har et glimrende program for å rekruttere mentorer til lovende gründere med behov for starthjelp.

6.  Folk kjøper ikke hva du gjør, men hvorfor du gjør det: Dette er mitt “mantra” når jeg evaluerer korte pitcher, investor-presentasjoner hos f. eks  Connect Norge eller Seed Forum. Alt for mange gründere er gode på å fortelle hva de gjør og hva produktet eller ideén handler om, men de som brillijerer i sine presentasjoner er de som griper publikum og som med innlevelse klarer å fortelle hvorfor de gjør det de gjør. Ser du forskjellen?  “Daglig gleder” – som han så inspirerende titulerte seg, Tor Sandnes, i selskapet www. aball1.com var glitrende under sin pitch på Connect Norges årsmøte, og ble minutter senere stemt frem som ble årets gründerselskap blant årsmøtedeltagerne. Han fikk min stemme!

7. Test ut idéen: Jeg har møtt altfor mange gründere som glemmer noe av det mest grunnleggende i sin forretningsidé; vil markedet ha det? Er kundene villig til å betale? Har andre gjort det før? Skal det være noe vits å starte opp, må du ha en grunnleggende god idé som markedet omfavner.

8. Ikke gi deg. Ikke tro at det er lett. Du møter skepsis, misunnelse, motstand fra banken (om du er så heldig å ha en), aksjonærer som har investert og synes det går for tregt. Du må ha klokketro på deg selv, og ikke gi opp.

9. Forstå tiden du lever i: Svært få – egentlig – har forstått hvilke enorme endringer digitalisering  bringer med seg. Fritt sitert DnB-sjef Rune Bjerke; “Det har skjedd mer de siste 50 år enn de siste 10.000 år, men det kommer til å skje enda mer de neste 5 årene”. Det gjør at vilkårene for en hvilken som helst ny startup er helt annerledes enn den har vært de siste 50 år. Dette mulighetsrommet må en gründer beherske. Gjør du det, har du et enormt konkurransefortrinn.

10. Sats på alle digitale medier:  I dag konkurrerer du ikke lokalt, men globalt. Om du driver en liten handelsbod konkurerer du med auksjoner på http://www.ebay.com eller http://www.qxl.no fra hele Norge – og resten av verden. Strategien må være “go global” og “go digital”. Alt som selges i dag kan markedsføres digitalt og globalt (selv en kaffekopp fra Starbucks). Starbucks er kjent for gjennomføre en av verdens mest vellykkede digitale transformasjoner. Kaffe kan ikke leveres over nett, men kundeopplevelsen kan. Både fysisk i kaffebaren, før og etter et besøk. Digitalisering griper inn i absolutt alle virksomheter. Det må du forstå.

Les Bentes blogginnlegg om Starbucks. Kaffe-kjeden behersker fremtiden, og har gjennomført en av de mest vellykkede digitale transformasjoner: Les mer her: https://digitalhverdag.wordpress.com/2014/04/11/nar-en-kaffeshop-kan-digitaliseres-kan-alt-digitaliseres/

Vil du se og høre hvordan Richard St. John presenterte sin topp-8 liste i et 3 minutters TED-foredrag for snart 10 år siden finner du linken her:

http://www.ted.com/talks/richard_st_john_s_8_secrets_of_success

Om bloggeren Jan Sollid Storehaug: Serie-gründer. Har selv startet eller deltatt i oppstarten av en rekke IT-selskaper. UNIC, RiksNett, Digital Hverdag, Active24, Dot GLOBAL og Cloudnames AS. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og CEO for Cloudnames AS, styremedlem og medgründer i Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for virksomheter med digital forståelse. Etablerte i 1984 UNIC-Gruppen AS som var Norges raskest voksende bedrift på 80-tallet.


storehaug@gmail.com
Twitter: @storehaug

Vil du lykkes digitalt og globalt? 

Image

Jeg har gründet mange it-selskapeer de siste 30-årene, og for hver oppstart har nye erfaringer blitt med over til neste idé. Det handler on kontinuerlig innovasjon, og sjeldent har det vært mer spennende å gründe enn nå. Vi kan fungere i en global nettverksøkonomi, men det betyr ikke at det er lettere å lykkes. Mer enn noen gang må du forstå spillereglene for å kunne ta digitalt lederskap.

I en lange gründerkarriere har jeg både vunnet og tapt. Jeg skal ikke gå inn på mine tapsprosjekter nå, men jeg legger ikke skjul på at jeg har tapt hundretusenvis av kroner og brukt utallige timer sammen med gründere med stort pågangsmot. Uten hell. Andre ganger har jeg lykkes så det suser. Hvorfor er det slik?

I gamle dager sa vi ofte; ”tenk lokalt, operer globalt”. Med andre ord; du må lykkes i ditt lokale hjemmemarked før du går internasjonalt. I dag er denne sannheten grunnleggende feil. Du må rigge din digitale virksomhet for et globalt marked. Det finnes ikke lenger noe ”lokalt” marked når du satser digitalt. Kommunikasjonen er digital og tilstedeværelsen er global. Ikke glem det. Min påstand er at enhver virksomhet som har en god tilnærming til den digitale verden skal kunne levere hva det måtte være i et internasjonalt og globalt marked.

Jeg sitter med denne problemstillingen i fanget – akkurat nå. Jeg har gått på som CEO for Cloudnames. Selskapets web og tjenester presenteres snart på engelsk, norsk og hvilket som helst språk. Forretningsidéen vokser frem i Norge, men virksomheten kommer ikke til å ha et norsk liv og marked. Selskapet er heldigitalisert, skalerbart på alle områder og henvender seg til alle som er på nett. Det spiller ingen rolle om du sitter i Australia, Mexico, Danmark eller Canada. Vi når deg uansett like godt enten det gjelder markedsføring, kvalitet på tjenestene eller leveransene. Ingen der ute kommer til å reflektere et sekund over at selskapet er norsk. Vi har dyktige teknikere i Risør og utenfor Norges grenser. Kundene vil oppfatte selskapet som et virtuelt selskap – globalt – en ”borderless strategy” som vi sier i vårt andre oppstartsselskap Dot Global AS. Når lansering nærmer seg vil det også være en virksomhet med sjel og personlighet. Forhåpetligvis.

Hvordan kan en norsk virksomhet angripe den globale konkurransen, dets utfordringer og muligheter? Jeg sier som konsernsjef Arild Spandow i Amesto; enhver norsk virksomhet som har muligheter til å satse globalt burde få støtte fra Innovasjon Norge. Vi trenger norske virksomheter som kan gå ut, sette spor og ta internasjonale posisjoner. I Innovasjon Norge sitter både verdifull kompetanse og kapital. Den hjelpen trenger mange gründere.

Når gründere kommer til meg for å be om investor-penger er det alltid fire ”suksess-kriterier” jeg ser etter. Det er ikke ”rocket science” på noen måte. Oppsummer er det så enkelt som følger:

  1. Har du et produkt eller tjeneste som er digitalt?
  2. Er det skalerbart?
  3. Kan det markedsføres globalt over nett?
  4. Kan det leveres og tas betalt for på nett?

Dessverre er det vanskeligere å oppfylle disse kriteriene enn du skulle tro. Mine to siste investeringsprosjekter tilfredsstiller alle disse kravene, det er www.dotglobal.info og Cloudnames som lanseres rett over sommeren.

Hvorfor er disse kriteriene så viktig? Det kan oppsummeres med noen enkle betraktninger. Vi konkurrerer globalt. Det betyr at det finnes mange ”der ute” som har tenkt samme tanke som oss, som sannsynligvis vil gjøre det like godt eller bedre enn oss. Den globale konkurransesituasjonen er kommet for å bli. Om ikke norske virksomheter (som har et internasjonalt potensiale) blir løftet frem for å satse globalt, vil internasjonale aktører uansett komme til vårt norske hjemmemarked. De har skalerbarheten i orden og kjører effektive globale ekspansjoner. Det har aldri vært enklere å ekspandere internasjonalt. Regnestykket trenger ikke være så komplisert. Hva er kostnaden ved å skaffe en ny kunde, og hva vil inntekten fra samme kunde være over tid? Skal man lykkes i en global tilnærming må man beherske alle kanaler for markedsføring. Slik alle globale selskaper gjør. Forstå meg rett; med markedsføring mener jeg toveis-kommunikasjon i en verden der man innehar en komplett digital forståelse. Alle verktøy må beherskes, sosiale medier må være integrert i all kommunikasjon og webben blir din innovasjons- og teknologiplattform. Go global! Go digital!

 

Om bloggeren Jan Sollid Storehaug: Serie-gründer. Har selv startet eller deltatt i oppstarten av en rekke IT-selskaper. UNIC, RiksNett, Digital Hverdag, Active24, Dot GLOBAL og Cloudnames AS. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og CEO for Cloudnames AS, styremedlem og medgründer i Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for virksomheter med digital forståelse. Etablerte i 1984 UNIC-Gruppen AS som var Norges raskest voksende bedrift på 80-tallet.


storehaug@gmail.com
Twitter: @storehaug

Hvordan kan din tenåring tjene sommerpenger i en digital tidsalder?

sukkerspinn

Våre middagssamtaler handler ikke så rent sjelden om mamma og pappas gründerprosjekter. Gårdagens middag var ikke noe unntak, og barna ville på nytt høre historiene om hvordan jeg tjente mine første penger i barndommen.

Når sant skal sies, så har jeg alltid stimulert barna til å tjene sine egne penger, men jeg må innrømme at det ikke har vært særlig vellykket. Enten fikk jeg tildelt et sterkt “gründer-gen” allerede fra fødselen av, eller så var mulighetene rett og slett flere da jeg var barn på 60 og 70-tallet.

Jeg husker iallefall at det var lett å tjene sine egne penger. I dag hører jeg at det er nesten umulig å få jobb for skoleungdom. Er det idétørke? Eller noe annet?

Sofie (11) og Karen (8) overrasket meg i dag. Kanskje lot de seg inspirere av gårdagens historier? Helt uten forvarsel plukket de jordbær og laget syltetøy etter egen oppskrift. Jordbær ble most og rørt sammen med melis. En oppskrift de helt sikkert kunne tatt patent på. Deretter ble syltetøyet (ca 4 cm) helt over på et syltetøyglass, salgsplakat ble utformet av 8-åringen; “Jordbær til Salks”. Lillebror Aleksander (4) hengte seg på, og alle tre stilte seg opp på utsiden av porten på småbruket i Bølingshavn. Utropsprisen var 10 kroner, og et hyggelig forbikjørende ektepar stoppet og ga barna en uvanlig god salgsopplevelse. Ekteparet mente 10 kroner var altfor lite, og de betalte den nette sum av 20 kroner for noen eksklusive spiseskjeer med “melis-syltetøy”. Første salg var i boks. Jeg foreslo at de burde ramme inn tjue-kroningen og beholde den som “onkel Skrues lykkemynt”. Mitt forslag til forbedring av forretningsideén; nemlig å selge nyplukkede jordbær vekket imidlertid ingen interesse. Dagens business ble avsluttet med det ene salget.

Under gårsdagens “pep-talk” fortalte jeg om en sommer jeg bodde hos min bestemor og bestefar. Bestefar ba meg åpne en grind på vei til stranden. Bilføreren bak oss fikk også dra nytte av grindåpningen, og han sveivet derfor ned vinduet og ga meg den svimlende sum av 5 kroner for tjenesten. Strandlivet ble ofret den dagen. Jeg ble grind-åpner og tjente en liten formue. For en oppdagelse! Det vekket noe i meg, og jeg begynte å fantasere om hvordan jeg kunne tjene enda mer. Etter strandbesøket fant jeg ut at det lå en ny formue der ute og ventet; panting av flasker. Retur-automater fantes ikke, og det var vanlig at tomflasker lå slengt rundt omkring. Sakte, men sikkert var jeg i gang med bygging av egenkapital. Mine egne penger skulle settes i arbeid. Jeg var allerede en ivrig myntsamler, en interesse jeg delte med en voksen nabo hjemme i Råde. Han ga meg god opplæring, og fortalte hvilke mynter som hadde verdi.

Så fikk jeg en idé. Jeg kan ikke ha vært gamle gutten, for i 1968 kom 2-øringen som hadde høy verdi hos samlere. Jeg gikk til Råde Sparebank og vekslet alle pengene i 2-øringer. Satte meg på trappen og lette etter mynter fra 1968. Senere fikk jeg vite at de ikke var i sirkulasjon. Jeg fant derfor ikke akkurat dén, men jeg fant andre 2-øringer som hadde litt verdi. De solgte jeg til mynthandleren. En 2-øring kunne innbringe 20-30 kroner, andre fikk jeg en hundrelapp for. Gjett om jeg var tilbake og vekslet inn de samme myntene. Deretter kjøpte jeg nye 2, 1 og 5-øringer. Råde Sparebank ble raskt lei av den unge veksleren, så til alt hell fantes det også en bank i Rygge. Etterhvert avtok etterspørselen hos nabo-myntsamleren, og jeg måtte finne på noe nytt. Jeg hadde ennå ikke forstått at markedet for myntkjøp var større enn min lokale nabo.

Arbeidsmarkedet var godt for en ung gutt som ville tjene penger. Jeg var sykkelbud for blomsterforretningen, avisbud for Aftenposten, plukket poteter i “potetferien” og luket kålrot til 8 kroner raden. I takt med alderen avanserte jeg til provisjonsselger av julehefter. Jeg var ute i minst 40 kuldegrader (sånn husker jeg det), fikk jobb som selger av Falken-medlemsskap og gjorde Gallup-intervjuer. Med vitnemålet fra ungdomsskolen troppet jeg opp hos den lokale byggevare-butikken og fikk sommerjobb som ekspeditør. Senere kjøpte jeg (eller fikk) gamle sykler. Disse ble satt i stand. Senere gjorde jeg det samme med motorsykler. I slutten av tenårene kjøpte jeg et parti juletrær fra en lokal bonde –  som ikke orket selv, og solgte de med stor fortjeneste.

Slik kunne jeg fortsatt med historier fra et svært ungt entreprenørskap. Når jeg tenker tilbake i ettertid; mye handlet om å lære, utnytte mulighetene og dekke et behov. Nøyaktig de samme mekanismene som gjelder i en hver markedsøkonomi.

Under BI-studiene ledet en sterk interesse for datamaskiner til jobben som edb-lærer. Før BI-studiene var ferdig startet jeg opp UNIC som ble Norges raskest voksende bedrift på 80-tallet. Jeg satt med en allsidig erfaring lenge før jeg fyllte 18, og det var nok naturlig at “kremmerånden” gikk foran karrieremuligheter i store linjeorganisasjoner.

I dag finnes det knapt tomflasker å samle, landbruket henter inn sesongarbeidere fra øst-europa, papiravisene er i ferd med å forsvinne eller så er budrutene besatt av godt voksne innvandrere. Det er hard konkurranse om butikk-jobber og de går bare unntaksvis til 15-åringer. På toppen av det hele så er 1, 2 og 5-øringene borte. De nye mynt-rekkene produseres i et så høyt volum at de ikke har noen som helst interesse for samlere. Så hva skal en ungdom finne på for å tjene penger? Er det fortsatt håp? Hva er nytt? Hvilke muligheter finnes i den digitale tidsalderen?

De grunnleggende idéene er de samme for dagens unge, men det er noen nye muligheter i den digitale tidsalder som ikke fantes på min tid. Den “almenngyldige” utfordringen i enhver forretningsidé er; 1) Identifisere en etterspørsel, 2) finne et attraktivt produktet eller tjeneste og 3) levere bedre enn konkurrentene. Dette gjelder for alle entreprenører, unge som gamle. Det spiller ingen rolle om du er gartner eller blomsterbud.

Våre barn er født inn i den digitale tidsalder. De er vokst opp med fantastiske verktøy som ikke fantes da vi var barn. Barna har enten sin egen iPhone eller iPad og alle har hver sin Mac. Vi har introdusert dataverktøy tidlig, og de bruker de digitale duppedittene med største selvfølgelighet. De eldste googler et hvilket som helst spørsmål, de er på instagram, facebook, youtube, whatsapp, snapchat og Ferdinand har tross sin unge alder både en blogg som heter “Redd Naturen” og en egen videoblogg. Barna lager de flotteste fotomanipulasjoner, foto-collager og kreative musikk-videoer med digitale effekter som bare for få år siden ville ha kostet titalls tusen kroner å lage. De utvikler en forståelse for programmer, spill og verktøy som mange voksne ikke er i nærheten av å forstå. Under kveldens rømmegrøt-middag tok jeg opp igjen tråden med barna, og snakket om dagens syltetøy-salg. Ga de ros for initiativet, og ikke minst for at idéen hadde dratt inn dobbelt så mye penger som de selv hadde trodd på forhånd. Med utgangspunkt i syltetøy-salget dro jeg opp noen råd til de alle sammen. Oppsummert var de omtrent slik;

Ti gode råd til entreprenør-spirer i tenårene

Først og fremst; Du kan mer om digitale plattformer enn mange voksne. Søker du sommerjobb eller starter opp en egen liten sommer-forretning, kan nettopp dette bli ditt største konkurransefortrinn.

1. For de yngste: Om du tilbyr deg å klippe plenen eller hjelpe til i naboens hage kan du garantert lage en morsommere “salgsplakat” enn mange av dine eldre konkurrenter. Du gjør det billigere enn landskaps-arkitekten –  som heller ikke markedsfører seg overfor naboen.

2. I min barndom kjente jeg bare til én kunde; naboen som kjøpte mynter. I dag kan du markedsføre deg gratis både på finn.no og  gjennom et hav av sosiale mediekanaler. Bruk facebook, twitter, Instagram eller youtube og fortell at du har noe til salgs, eller at du ønsker deg en jobb. Bruk dine digitale ferdigheter, vær kreativ og lag en presentasjon som blir lagt merke til.

3. Ingen kjøper brukte sykler i dag (unntatt på Peiks loppemarked). Torget på finn.no er nå blitt gratis. Mange gjenstander gis også bort gratis mot henting, ofte flotte gjenstander med en verdi for videresalg. Ta i bruk pappas garasje (han låner den sikkert ut for en sommer), rykk inn en ny annonse på finn.no og selg for en lav, men god pris. Det er “gratis” penger på samme måte som jeg vekslet penger i sin tid, eller reparerte sykler jeg fikk.

4. Selv de mest sprø idéene koster nesten ingenting å teste ut og markedsføre på internett. Dessuten lærer du masse mens du holder på. Skoleprosjekt? Finn en idé som kan produseres, leveres og distribueres og betales over internett. Sjekk denne linken: http://www.3dcart.com/sell-online/how-to-sell-digital-downloads-online.html

5. Er det gjort før? Jeg har et tankespinn med min 15 år gamle sønn Kristian. “Hermetisert norsk luft”. Er det mange nok gærne norsk-amerikanere som vil kjøpe hermetisert norsk luft fra Galdhøgpiggen? Fra Oslo by? Fra Vestlandet? Eller Polarsirkelen? Lage noen morsomme youtube videoer som viser lusekofte-kledde nordmenn som produserer  “Bottled Norwegian Air”? Det koster ikke stort å undersøke. Det finnes ingen leverandører som dukker opp i google søk. Noen som vil bli med å investere i denne oppstarten?

6. Bruk googles søkemotor for alt den er verdt. Den minste lille idé kan googles og du kan sjekke ut om noen andre har tenkt tanken før deg, eller bruk google til å hente inspirasjon og se hva andre gjør. Nettøkonomien er global, og klarer du å selge en liten dings i nabolaget ditt, kan den like gjerne selges til resten av verden.

7. Crowd-funding. Les og lær om alle de rare prosjektene som får deltakere, enten fordi de forhåndskjøper produktet ditt eller rett og slett investerer i din idé. Aktuell link: http://www.crowdfunding.com

8. Gratis kurs på nett. Da jeg skulle lære programmering som 18-åring måtte jeg betale for de nødvendige kursene. I dag kan du søke opp og finne gratis kurs overalt. Et enkelt søk ga denne linken: http://www.openculture.com/freeonlinecourses

9. Skaff deg en mentor. Finn en som er eldre og mer erfaren enn deg og spør om du kan få hjelp på veien. De fleste synes det er hyggelig å bli spurt og vis at du er nysgjerrig og vitebegjærlig.

10. Når du har gjort deg erfaringer og aner konturene av noe som kan bli en forretning “på alvor” kan du få hjelp som ikke fantes da jeg var ung; innovasjonnorge.no hjelper oppstarts-virksomheter,  og jeg kan spesielt anbefale connectnorge.org som – gratis – bistår gründere til å utvikle og spisse sine forretningsideér.

Og så kan du selvsagt ta kontakt med oss! Vi lærer mye av å snakke med unge entreprenører og hjelper gjerne til og heier på de som vil bidra til at Norge også har et kraftfult næringsliv om 50 nye år.

Om bloggeren Jan Sollid Storehaug: Serie-gründer. Har selv startet eller deltatt i oppstarten av en rekke IT-selskaper. UNIC, RiksNett, Digital Hverdag, Active24, Dot GLOBAL og Cloudnames AS. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og CEO for Cloudnames AS, styremedlem og medgründer i Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for virksomheter med digital forståelse. Etablerte i 1984 UNIC-Gruppen AS som var Norges raskest voksende bedrift på 80-tallet.

storehaug@gmail.com
Twitter: @storehaug

Slik blir du gründer etter passerte 50

Bilde

Denne uken kom e-posten fra Brønnøysundsregistrene. Cloudnames firmaattest er selve beviset på at jeg har blitt daglig leder igjen. Nok en IT-start-up. Det er 30 år siden første gang.

Jeg var 24 år og førstegangs gründer da UNIC ble startet på 80-tallet. Jeg hadde masse pågangsmot og sterk vilje. Jeg var ung, uredd og hadde liten erfaring. Det er en ganske så annen daglig leder som går på i dag. På godt og vondt.

Å være førstegangs-gründer setter sine spor. Først og fremst var det et blodslit. Jobbing natt og dag. Fryktelig mye skulle læres på kort tid. Vi kan gjøre en lang historie kort ved å si; vi lyktes. Jeg tjente en god slump penger som jeg investerte i et småbruk på Hvaler og i nye oppstartsvirksomheter. Jeg fortsatte å starte selskaper. Jeg kunne gå på som daglig leder i oppstarten, for deretter å gå over til rollen som styreformann og investor. Det var mer behagelig å peke på daglig leder og si hva som måtte gjøres de neste ukene og gi strategiske råd rundt styrebordet. Nå er jeg IT-gründer på nytt, og jeg må minne meg selv på alle rådene jeg har gitt andre. Klarer jeg det?

Jeg lager alltid lange lister til meg selv. Min ambisjon med dette blogg-innlegget er å lage en liste til deg. Les videre, så får du 30 års erfaring oppsummert i en ti-punkts liste.

Hva har jeg erfart de siste månedene? Jeg har ikke den samme energien. Sorry, sånn er det bare. Er du 24 år har du en stor fordel. Du orker mer. Og svaret på det: gi litt mer faen! Vit at du kan forbasket mye mer enn den 24-årige utgaven av deg selv. Ta en kaffe. Strekk deg på sofaen! Du får mye mer verdifull tid ut av en produktiv time som 54-åring enn som den uvitende 24-åringen du en gang var.

Den 24 årige gründeren har som regel fortsatt en fot i studiemiljøet, mens 54-åringen har et stort nettverk med mye erfaring. Du vil bli overrasket over hvor mye kompetanse som finnes rundt deg, og de aller fleste vil gjerne utveksle erfaringer eller gi råd.

Jeg husker fortsatt hvor imponerende det var å kunne sende ordrebekreftelse per telex. E-mail fantes ikke og mobiltelefon var en stor dings du bar i en skulderveske. Jeg vet at den 24 år gamle utgaven ville vært svært misunnelig på de verktøyene vi har i dag. Nå skyper jeg mange timer om dagen, jeg snakker med hviterussere, serbere, nederlendere, svensker, amerikanere – og medgründer og CTO  Ian Christiansen i Risør – helt gratis.  Vi deler skjerm, deler linker og dokumenter og hva det måtte være. På min DOS baserte UNIC toppmodell MIC 501 hadde jeg to floppydisker på 320 Kbyte med regneark (kjempeforbedring til kalkulatoren). I dag har jeg https://drive.google.com, alt jeg trenger av tekst, regneark, presentasjon, email etc. Og det beste av alt; det er gratis. Her kan jeg sitte med mine hviterussere og CTO i Risør og endre på dokumenter i sanntid. Jeg ser hvordan min samtalepartner jobber på skjermen. Jeg har et prosjektstyringsverktøy som heter Basecamp. Der fordeler jeg oppgaver, og følger de opp. Online. Jeg får e-mail når det skjer endringer. Jeg bruker Bugherd, kan klikke og peke på det jeg vil ha endret på skjermen, et system som er knyttet opp til Basecamp for oppfølging. Og for ikke å glemme Google –  som gir deg svar på “alt”. Husker du leksikon og magasinene som kom en gang i måneden med nyheter? Og med Google translate kan jeg oversette nesten alle språk til forståelig norsk.

Jeg har Facebook, Twitter, LinkedIn og Google+ som kostnadseffektive markedsføringskanaler. Jeg kan blogge og dele disse erfaringene med deg. 24-års utgaven brukte masse tid på å få en pressemelding inn i avisene eller på lufta i NRK. Nå har jeg “hele verden” som potensielle lesere og kanalene er nesten gratis å bruke. Jeg fyller de med innhold og mening og publiserer uten noen form for sensur eller redaksjonell vurdering, annet enn den jeg selv utfører.

Hva mer skiller en 54 åring fra en 24-åring? Ydmykhet og større raushet? Jeg tror at min yngre utgave var mer opptatt av å bevise hvor flink han var. Han slapp ikke andre til så lett, fordi han selv visste best. I dag tør jeg påstå at jeg har større respekt for andres kompetanse og at jeg lettere slipper til dyktigere mennesker enn meg selv. Jeg har lykkes mange ganger tidligere, og jeg er mer avslappet i forhold til å bevise. Samtidig er det like viktig at vi lykkes. I dag vet jeg at sjansen for å gjøre suksess er større dersom jeg slipper andre til. Jeg gleder meg over andres bidrag, særlig når det gjør prosjektet bedre. Det er en kombinasjon av trygghet og selvtillit.

I alle mine oppstartsvirksomheter har jeg vært “raus” med andres aksjeandeler. Jeg har alltid ønsket medeierskap, ikke bare mentalt, men som aksjonærer i selskapet. Yngre gründere er ofte redde for å slippe “kontrollen”. De vil gjerne ha investorene og deres penger, men de synes det er galt og “urettferdig” at de må gi fra seg store andeler. Den 54-årige versjonen av meg selv har erfart at det er bedre med 10 prosent av mye enn 100 prosent av ingenting. 20 prosent eierandel –  det er ofte mitt måltall. Det avgjørende er hvem som eier de 80-90 andre prosentene. Det er av aller største betydning for at “din” oppstart skal lykkes, ikke hvor stor eierandel du selv har.

Gjennom Connect Norge er jeg mentor for to yngre utgaver av meg selv. De er i ferd med å starte en spennende bedrift. Jeg observerer at de sliter med å formulere en aksjonæravtale som skal ta høyde for alle eventualiteter. Jeg kjenner meg igjen. I dag spør jeg heller min CTO; hvor godt kjenner du de vi ønsker å hyre inn i dette prosjektet? Kan du skrive en avtale på en serviett? Jeg kimser ikke av et godt stykke juridisk avtaleverk, men i dag kan jeg inngå avtaler basert på integritet og tillit. Det holder med noen linjer på en serviett for å oppsummere hva vi har avtalt. 24 år gamle Jan hadde aldri gjort det. I dag tør jeg å stole på andre, og opplever tillit tilbake.

Det er en stor forskjell på 24-utgaven og han som har blitt 30 år eldre. Tro meg, jeg har også opplevd svik og store skuffelser. Det er en erfaring å ta med videre – det også.

Den 24 år gamle Jan ville ikke ha trodd sine egne øyne om han så meg i dag. Medlem av Norges Småfiskarlag og medlem av Norsk Rasefjærkre Forbund. Jeg fisker krabber, driver frem planter i eget drivhus og har en stor grønnsaks- og urtehage. Småbruket er fullt av små og store dyr. Og for ikke å glemme det viktigste av alt; jeg har fem flotte barn og en fantastisk kone som også er min beste venn. Hun er med-investor og en av de viktigste årsakene til at mitt nye prosjekt vil lykkes.

Døgnet har fortsatt bare 24 timer, og jeg takker den super-produktive 54-åringen for at det går an å leve et liv som gründer og samtidig leve det “egentlige” livet ved siden av.

Oppsummert; Hva skiller 54-årgangen fra 24-åringen?

1. Jeg har dårligere tid og mindre energi. Derfor må jeg økonomisere med den tiden jeg har. Jeg må være super-effektiv, henge med på digitaliseringen og bruke moderne verktøy.

2. Jeg omfavner den digitale og globale nettøkonomien. Jeg kan leie inn ressurser fra hele verden til 1/10-del av hva det (dessverre) koster i Norge, selv om regningen må ganges med en faktor som heter “kulturelle forskjeller” og språkutfordringer.

3. Jeg stoler på nettverket mitt. Jeg kjenner faktisk flere enn jeg er klar over. Å bygge nettverk er viktig, å trekke på ressursene du kjenner er alfa og omega.

4. Jeg er mentor for andre gründere. Du verden hva jeg lærer av å lytte til dagens 24-åringer! Selv mentorer trenger påfyll, og jeg har engasjert Anne Eggen Johansen som min personlige coach etter å ha blitt imponert over hennes ferdigheter som foreleser på BI.

5. Fysisk trening gir meg mer energi. I vinter fikk jeg et spark i tuppen av min venn Knut Longva. Han fikk sin personlige trener til å ringe meg for avtale. Nå går jeg stiv og støl fra Oskar to ganger i uken. Sliten der og da, men nå er det slutt på å være støttemedlem hos Elixia.

6. Jeg er rausere, og trenger ikke lenger bevise at jeg er best i alt. I dag vil jeg gjerne jobbe med de aller beste, og jeg er ikke redd for at de tenker annerledes eller er dyktigere enn meg.

7. Det er bedre med 10 prosent eierandel av mye enn 100 prosent av ingenting. Skal du få andre til å investere i oppstarten din, må de også få ta del i suksessen.

8. Du må våge å stole på de du har rundt deg. Du kan gå på en smell, men de aller fleste vil deg vel. Etterhvert lærer du deg å vurdere ulike personligheter.

9. Jeg går aktivt inn for å lære sosiale medier. Mange av de gamle kommunikasjonsformene gjelder fortsatt, men det er ikke nok. Uten tilstedeværelse i de viktigste sosiale mediekanalene skjønner du ikke hva som foregår hos de som er 30 år yngre enn deg. Sjekk din sosiale innflytelse her: www.klout.com. Min score er 58, og den er økende.

10.  Ha det gøy! Jeg siterer gjerne Sponheims berømte replikk i Stortinget; “Hver mann sin høne” eller som Liv Finstad sa; “sauer er ålreite dyr”. Om du ikke har plass i hagen, så sørg i allefall for at du har plass til det som egentlig betyr noe i livet.

Om bloggeren Jan Sollid Storehaug: Serie-gründer. Har selv startet eller deltatt i oppstarten av en rekke IT-selskaper. UNIC, RiksNett, Digital Hverdag, Active24, Dot GLOBAL og Cloudnames AS. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og CEO for Cloudnames AS, styremedlem og medgründer i Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for virksomheter med digital forståelse. Etablerte i 1984 UNIC-Gruppen AS som var Norges raskest voksende bedrift på 80-tallet.

Om bloggeren Jan Sollid Storehaug: Serie-gründer. Har selv startet eller deltatt i oppstarten av en rekke IT-selskaper. UNIC, RiksNett, Digital Hverdag, Active24, Dot GLOBAL og Cloudnames AS. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og CEO for Cloudnames AS, styremedlem og medgründer i Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for virksomheter med digital forståelse. Etablerte i 1984 UNIC-Gruppen AS som var Norges raskest voksende bedrift på 80-tallet.

storehaug@gmail.com
Twitter: @storehaug