Slik blir din digitale hverdag 2015

Digital markedsføringDen digitale hverdagen ble enda tydeligere i 2014. Til neste år vil digitaliseringens karusell kjøre enda raskere. Henger du med?

Det er spennende tider for alle som liker endring. I stadig sterkere grad snakker vi om digitalisering, omstilling, transformasjoner, endringsledelse og entreprenørånd også i etablerte virksomheter. Det digitale ragnaroket –  den tredje industrielle revolusjonen – skyller innover oss og skaper nye mulighetsrom. Tempoet i de digitale transformasjonene medfører at gulvet gynger for mange tradisjonelle virksomheter. Skjermbilde 2014-12-30 kl. 19.47.49Hvordan ser den egenrådige digitale fremtiden ut? Nå opplever mange at det er digitaliseringen som styrer oss eller som Jack Welch, konsernsjefen i General Electric så treffende sa det; «Change before you have to». Den som ikke sitter i førersetet tvinges til å forandre seg. Det nytter ikke å lene seg bakover. 2015 blir året hvor det er viktigere enn noen gang å være fremoverlent, skaffe seg best mulig beslutningsunderlag, innovere steg for steg og være sikker på at man tar av riktig ved de viktigste digitale veiskillene. Synes du jeg er vel streng nå? Tror du meg ikke helt? Det er legitimt å reise den tanken. For ingen kan være helt sikker når de skal spå om fremtiden. Det jeg er mest usikker på er hvor raskt de digitale ekspress-togene kommer. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at endringene skjer eller at tempoet i mange transformasjoner vil øke. De siste tiårene har vi fostret opp en ny digital generasjon. Siden nettet ble kommersialisert på midten av 90-tallet har de utdannet seg, blitt beslutningstagere og noen sitter også i ledende stillinger.  Idérike entreprenører har sett nye muligheter. Det har aldri vært mer spennende å være gründer. Les Moonshot, boken til John Sculley og du vil forstå hva jeg mener. Skjermbilde 2014-10-26 kl. 10.54.39

I 2014 fikk vi enda tydeligere se hvordan de store megatrendene spiller sammen og bidrar til en akselererende digital utvikling. Er du i tvil om markedsføringsfaget er i stor endring? Medie og kommunikasjonsbransjen står foran enorme utfordringer. Det gjelder ikke bare overgangen fra tradisjonelle medier til digitale flater. Markedsføring har aldri vært viktigere enn nå. Reklamebransjen har tradisjonelt spilt en rolle i sluttfasen av en lang verdikjede. Markedsføring ble iverksatt når tjenestene og produktene var klare for markedet. Digitale start-ups vil ikke lykkes uten digital markedsføring. Dermed blir markedsføringsfaget forretningskritisk. Dyktige digitale markedsførere som treffer målgruppen, bygger merkevarer gjennom engasjerende, relevant og nyttig innhold vil bli ettertraktet kompetanse i årene som kommer. De markedsførerne som inngår partnerskap med analytikere med kompetanse innen datastyrt markedsføring vil bli det nye superparet. Det vil være de berømte Mad Men som finner tonen med de mer anonyme Math Men. Det er ikke en opplagt kombinasjon. De sistnevnte må respektere den kreative stoltheten hos Mad Men, som igjen må vise forståelse for at fremtidige kampanjer skal måles, A/B testes og evalueres for å gi en best mulig return on investment. Matematikken er på vei inn i reklamebransjen enten vi liker det eller ikke.

Reklame-mytene står for fall. Store mengder sanntidsdata tar over I 2015 vil vi se en forsterket personifiseringstrend i all markedsføring. De gamle mytene står for fall. Digitale medier vil parkere sitater som «Half the money I spend on advertising is wasted; the trouble is I don’t know which half”. John Wanamaker var en av pionerene innen tradisjonell markedsføring. Nå er vi på fullt fart inn i en tid hvor det stilles krav til hver eneste markedsføringskrone som investeres. Derfor må Mad Men og Math Men forene sine krefter. Sammen kan de bli fremtidig dynamitt.

Hva om du skulle skrive en bok om markedsføringsfaget i 2015? Hvordan ville den ta form? I skrivende stund er markedsføring et håndverk i stor endring. Grunnleggende kommunikasjonsferdigheter er gode å ha, men nå kommer performance marketing for fullt. Spillereglene og kravene til avkastning endres fundamentalt. De store annonsørene og merkevarene aksepterer ikke lenger sitatet til Wanamaker. Nå skal markedsføring influere direkte på topplinjene i store selskaper. Det er ikke nytt, forskjellen er at investeringene nå kan måles i sanntid, endres og korrigeres slik at hver krone maksimerer konverteringer til økt salg. De aktivitetene som ikke gir avkastning eller som ikke skaper økt salg og engasjement vil raskt avblåses. Mediekanaler som ikke leverer vil tape medieomsetning. De kommunikatørene som ikke behersker nye digitale markedsføringsteknikker vil tape kunder. Den trenden vil forsterke seg i 2015 og årene som kommer. Alle mytene og synsing om hva som er god reklame står for fall. Vi kan synse så mye vi bare vil. Tallene vil uansett gi oss fasiten. For de store merkevarene er det kun faktiske, målbare resultater som teller. Når aviser, radio og TV digitaliseres kan vi måle, analysere og kanalisere midlene dit resultatene skapes. Vi har tilgang på mer kundedata enn vi klarer å utnytte. Bedre analyser og innsikt og bedre anvendelse av alle dataene vil komme. Markedsføring i digitale medier kan i praksis bli som matematikk. Vi kan sette to strek under svaret og si; ja, det var riktig. Det har vi aldri kunnet gjøre i den tradisjonelle reklameverdenen.

I de gamle glansdagene kunne reklamebyråene vinne kreative priser for reklame som ikke leverte de beste økonomiske resultatene for kunden. De fikk priser fordi det var god reklame sett med bransjens egne øyne. Når får vi det første Gullfisk-showet som også dokumenterer avkastning for kunden? Er det ikke dét reklame egentlig handler om? Markedsføringskompetanse som beviselig løfter topplinjen vil også løfte markedsføreren høyere opp i organisasjonen. Ingenting vil være viktigere enn den målbare reklamen som leverer resultater på topplinjen og bedret avkastning på bunnlinjen.

Hva vil bli enda viktigere i 2015? Jeg tror på en helhet. Jeg tror på den optimale miksen av tradisjonelle medier, digitale kanaler og sosiale medier. Jeg tror på mange ulike uttak; levende bilder, godt innhold, kampanjer i ulike formater og medier, performance marketing, og hele floraen av sosiale medier. Jeg tror på smart software som gir den ultimate kundeopplevelsen på ethvert nettsted. Og jeg tror på det mobile Internett som alltid er med oss i bukselommen. Kommunikasjonen kommer til å bli mer og mer personlig. Smarttelefonen er forlengst den viktigste plattformen vi lager kommunikasjon for. Vi får personvern utfordringer, helst sikkert. Men, jeg observerer at dagens unge liker personlig og relevant kommunikasjon. De deler og deltar i mange ulike kanaler. De har et forhold til reklame som er annerledes enn foreldregenerasjon. Reklamen vil derfor endre form slik at den ikke nødvendigvis oppfattes som reklame. Nettgenerasjonen aksepterer i større grad reklame som oppleves som nyttig og relevant. Det er ikke bare mediene som endrer markedsføringsfaget. De unges adferd og mediebruk endrer seg nå raskere enn markedsføringsteknikkene hos de store merkevarene. Endret adferd skaper i seg selv nye former for markedsføring. Hvordan når du kundegruppen under 30 år i dag? Hvordan tenker de? Hva er de opptatt av? Hvilken reklame virker? Vet vi nok om det? Om noen år vil dette være den mest kjøpesterke gruppen vi har.

Som digital direktør ser jeg Megatrendene som endrer nettet. Disse vil forsterkes i 2015. De viktigste er;

1. Engasjerende innhold med delingskvaliteter i sosiale medier Jeg ser flere store megatrender som spiller sammen og forsterker den digitale utviklingen. Pengene flytter seg fra tradisjonelle reklamekategorier til egne digitale kanaler, performance marketing og sosiale medier. Mange etablerer egne sterke mediekanaler, bruker mer penger på innholdsmarkedsføring og digital målretting. Markedet for søkeordmarkedsføring nærmer seg 2 milliarder i Norge og den sterke veksten vi har sett vil fortsette. En satsing i digitale kanaler har løftet frem en overordnet strategi hos veldig mange: vi skal skape engasjerende innhold med delingskvaliteter i sosiale medier og vi skal bli enda sterkere på godt video-innhold. Mange store merkevarer kommer til å kombinere TV med digital markedsføring i året som kommer.

2. Personifisering og datainnsamling vil skape bedre kundeopplevelser Jeg skrev tidligere i år innlegget Klarer du å gjøre kundeopplevelsen unik for hver og en av disse? Alle bestreber seg på å gjøre kundeopplevelsen best mulig, og ofte gjøres dette gjennom tunge investeringer i software som sporer kundeadferd og tilbakekaller kunder som forlater handlevognen halvveis i nettbutikken. Vi skal ikke lenger møte alle kunder online med samme statiske budskap. Teknologien vil forenkle, personifisere og forbedre den enkeltes kundeopplevelse. Automatiserte prosesser vil også bidra til bedre opplevelser. I 2015 kommer vi til å bli enda bedre på utnyttelse av tilgjengelige kundedata – big data – og de beste vil utnytte personifiseringstrenden til å få flere lojale kunder over tid. Sosiale medier har gitt makten til kundene. De deler sine erfaringer, de gir  vurderinger og kommenterer sine opplevelser i sanntid. Det nytter ikke å overse stadig mer krevende kunder. De vil forlange support 24/7 på nett. For ikke lenge siden skrev vi også et blogg innlegg om virksomheter som sender e-post til sine kunder med “no-reply” som avsender. Innlegget kan du lese her: Kundene har aldri stått sterkere. Sender du fortsatt “no-reply-mail til dine kunder?

3. Integrere det gamle med det nye Jeg tror ikke på nye medier og nye markedsføringsteknikker som er løsrevet fra de gamle mediene og det gamle håndverket. Jeg tror på alliansen mellom Mad Men og Math Men. Utfordringen i 2015 er å forene disse to nokså ulike miljøene og få de til å jobbe godt sammen. De kreative miljøene som ikke bygger solid digital kompetanse vil miste fotfestet. De digitale kommunikatørene som ikke kan merkevarebygging og grunnleggende god kommunikasjon vil heller ikke klare å skape engasjement og avkastning i digitale medier. Idéutviking og kreativitet er et krevende håndverk som må spille sammen med målretting, analyser og innsikt. De som lykkes vil bli attraktive kreatører og rådgivere.

4. Forstå endringene rundt oss Ingen overlever uten et minimum av strategisk, digital kompetanse. Det er min påstand. Kanskje er påstanden så selvsagt at få vil reise seg opp og protestere. Likevel ser jeg at nettgenerasjonen ofte ligger lenger frem enn de virksomhetene som skal nå sine kunder gjennom ny, digital kommunikasjon. Sosiale medier trigger reaksjoner i øyeblikket. Vi deler glede, frustrasjon, overraskelser og sinne – ja hele følelsesregisteret – gjennom mange ulike sosiale mediekanaler. Markedsføringsfaget endres som følge av dette. Jeg pleier å si; tidligere sendte vi annonsene til avishusene for trykking. Da var jobben gjort. Etter at trykkpressen startet kunne vi ikke influere på budskapet og vi kunne ikke endre målgruppen. Det ble som Wanamaker sa for hundre år siden; vi visste ikke hvilken halvdel som virket eller hvilken halvdel av reklamekronene som ikke virket. I den digitale verden starter den viktige jobben i samme øyeblikk som vi publiserer en artikkel eller en kampanje. Vi vet i løpet av kort tid om vi har truffet riktig målgruppe. Vi kjører A/B testing og vi overvåker og endrer kriteriene for kampanjen gjennom hele dens levetid. Vi maksimerer innsatsen for våre kunder. Vi analyserer, bygger målgruppe-kunnskap og vi gjør ofte mange endringer underveis. Fortid og nåtid – to fundamentalt forskjellige mulighetsrom. Den første var Mad Mens arena. Den siste er Math Mens domene.

Facebook og Google inviterer til kompleks markedsføring bygget på analyser og innsikt. Disse mediene leder an en utvikling som forandrer markedsføringsfaget dramatisk. For kundene er det stor grunn til å juble selv om teknologien ennå er prematur. Det er ikke lenge siden vi leste om miljøer som hacker personlige datamaskiner for å generere visininger som ikke er reelle og dermed svindler annonsørene for milliard-beløp. La oss håpe at allerede avansert programvare finner enda mer effektive metoder for å stanse denne avanserte kriminaliteten i 2015. Er du en markedsfører som er klar for endring? Hvis ja, møter du sannsynligvis den tøffe omstillingen med stor lidenskap for det nye markedsføringsfaget. Det vil kreve mye av de beste. 2015 kommer til å bli året for egenutvikling så vel som pålagt kompetanseutvikling i ethvert kommunikasjonshus. Det er lidenskapen for faget som vil avgjøre hvem som lykkes. Med lidenskap og kompetanse følger også større og sterkere innflytelse ute hos kundene. Alle vil ha kompetanse som bidrar til markant vekst på topplinjen.

Takk for at du leste hele artikkelen to the bottom line. Vi ønsker deg et fremgangsrikt og godt nytt år!

Dette blogg-innlegget bygger på Bente Sollid Storehaugs foredrag om «Fremtiden innen digital markedsføring». Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg?

Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Kundene har aldri stått sterkere. Sender du fortsatt “no-reply-mail” til dine kunder?

shutterstock_73666696

(NB! Les oppdatert artikkel på nytt nettsted her)

Som digital start-up-gründer har jeg brukt mesteparten av dette året til å jobbe med den ultimate kundeopplevelsen. “Jeg ser et stort skift i samfunnet”, skriver tidligere Apple-sjef John Sculley i sin bok «Moonshot.» Han mener produsentene har tapt sin makt til fordel for kundene. Nettgenerasjonen deler sine gode opplevelser, de kommenterer og vurderer både selskaper og produkter. Derfor er det helt utrolig at noen fortsatt sender “no-reply-mail” til sine kunder.

Et søk i min innboks resulterte i 147 treff. Jeg kan godt leve med at Skatteetaten er en av virksomhetene som sender ut “no-reply-mail”, men jeg skjønner ikke at flyselskaper, nettbutikker og mobilleverandører velger å kommunisere énveis med meg i digitale kanaler.

Felles for alle disse e-post henvendelsene er at de vil informere meg, men ikke snakke med meg. I en interaktiv verden blir en “no-reply-mail” som en endimensjonal printannonse. Du vet, den tradisjonelle markedsføringen hvor de store merkevarene henvendte seg til deg og du var nødt til å oppsøke dem fysisk i ettertid for å gjøre en handel. Det moderne og personlige nettet med 24/7 support fungerer ikke slik. De som fortsetter å sende sine “no-reply-mail” vinner ikke kampen om kundene. Det er den sikreste måten å gardere seg mot gode tilbakemeldinger og dialog med aktive og engasjerte kunder. Eller som vi sa på fleip i gamle dager: Det er gøy å drive butikk, hadde det ikke vært for de slitsomme kundene.

Personlig, digital kundeopplevelse

Hvorfor er den personlige kundedialogen i utvikling? Vi får smartere software, bedre og bedre smarttelefoner og en flora av sosiale medier å uttrykke oss gjennom. De virksomhetene som har høy digital intelligens analyserer sine kundedata og gir oss stadig bedre kundeopplevelser. Du har sikkert lagt merke til annonser som popper opp på nyhetsstrømmen din hos Facebook eller hos din nettavis ikke er tilfeldig? Har du undersøkt flyreiser eller hotellpriser i Paris vil det nesten garantert dukke opp annonsører for dette reisemålet på en eller flere av de nyhetstedene du senere oppsøker. Noen føler seg overvåket, men dette er godt innarbeidet teknologi og de beste virksomhetene oppsøker kundene sine med relevante og nyttige tilbud.

Mange mener at “folk hater reklame”. Hans-Petter Nygaard-Hansen sier det treffende; “Jeg hater ikke reklame, jeg elsker reklame, om den er relevant for meg”. Er det ikke nettopp dét Facebook, Google og mange norske nettaviser gjør når disse annonsene vises på dine sider?

Mange påstår også at de aldri klikker på Facebook-annonser, men som Fanboosters Alexander M. Grimstad lakonisk svarer;  “Jo, du gjør det – i snitt klikker du på en Facebook-annonse syv ganger i måneden”. Du er bare ikke klar over det selv.

Desto bedre dataprofil et nettsted klarer å bygge rundt din nettbruk og interesser, desto mer målrettet og relevant kan dialogen bli. Den viktigste tanken bak personifiseringsteknologi er nettopp å gjøre min og din kundeopplevelse bedre.

De kundene som tar kontakt, er dine beste kunder

I UNIC-tiden sa vi alltid at den viktigste kunden var den som ringte til oss og klaget på noe. De færreste kundene gidder faktisk det, men demonstrerer sin irritasjon ved heller å handle et annet sted. De kundene som viste engasjement og tok seg tid til å ringe oss ble tatt på aller største alvor. Vi behandlet dem som våre beste kunder. Og de forble lojale kunder.

I dag er mye av kundedialogen digitalisert. Nylig la Storebrand Bank om sin nettbank-løsning. Mitt første inntrykk var at løsningen hadde blitt dårligere for meg personlig, og jeg ville gi uttrykk for nettopp det. Chat var stengt, men jeg sendte en melding via systemet og adresserte den til prosjektleder for omleggingen. Det tok ikke lang tid før jeg hadde en hyggelig IT-sjef, Stein-Erik Carlsen på tråden. Han kunne fortelle at de hadde fått noen henvendelser i uken, og at han tok seg tid til å ringe samtlige kunder personlig. Etter en svært interessant gjennomgang av brukergrensesnitt og sikkerhetsrelaterte problemstillinger kunne jeg fortelle Sein-Erik at jeg kom til å forbli Storebrand Bank-kunde. Jeg fikk en takk for det. Var det så spesielt, spør du kanskje? Nei, men dette var god gammeldags kundepleie som gjør inntrykk i en stadig mer digital verden. IT-sjefens initiativ blir ekstra flott med tanke på at Storebrand Bank har 70.000 kunder. Han tok seg tid til å ringe én enkelt frustrert nettbank-kunde. Jeg skjønner tanken bak omleggingen og aksepterer at det er sånn. Dessuten fikk jeg en sjelden personlig service.

Vinnerne innen digital markedsføring vil være de virksomhetene som vet mest om sine kunder og som målretter både produkter, tjenester, innhold og service. Ikke bare digitalt, men også i den fysiske verden. Kundeopplevelsen er viktigere enn noen gang. Misfornøyde kunder har en flora av kanaler å uttrykke seg gjennom. Klarer du å gjøre kundene dine fornøyde kan de bli dine beste ambassadører. Engasjerte kunder melder sine behov og tanker, de deler dine fortreffeligheter med alle sine venner, kollegaer og forretningsforbindelser. Da nytter det ikke å ha en kommunikasjonsjef, markedsjef eller salgsjef som sender ut “no-reply-mail” til kundene eller et nettsted hvor chat og kontaktinformasjon er en godt bevart hemmelighet.

Har du en avdeling som heter “No-reply”?

I Cloudnames har vi ingen ansatte som kommuniserer med epost-adressen “no-reply” som avsender. Vi gir kundene vår direktemail og vårt mobilnummer og håper de tar kontakt. Gjør det ikke det, så skal jeg selv ringe dem personlig. Vår teknologi kan samle inn masse kundedata, men den erstatter ikke den personlige kundesamtalen. Så lenge jeg kan det vil jeg snakke med kundene våre og høre deres oppriktige mening om kundeopplevelsen deres hos Cloudnames. Når dagen kommer og vi har 70.000 kunder som Storebrand, skal vi være blant de beste i verden til å automatisere dette og vite “alt” om kundene våre. Vi skal sørge for at vi er interessante nok til at de vil ha kontakt. Lykkes vi i tillegg med å få kundene våre engasjerte i det vi driver med, er jeg nokså sikker på at de anbefaler oss til sine venner og kollegaer. Fornøyde kunder gjør gjerne det gjennom sosiale medier. Vi skal sørge for at våre kampanjer kommuniserer godt innhold som engasjerer og deles.

Hva med “no-reply” og den gode, gamle eposten? E-post er fortsatt en verdifull valuta i digital markedsføring, selv om mange av oss synes at innboksen flommer over av tildels uinteressant reklame og direkte søppelpost. Hvorfor det?

It´s a numbers game; Noen av utfordringene er fallende åpningsrater, spam, split-testing og innhold som fungere på mobil. E-postmarkedsføring er et komplekst fagområde, men gir mange muligheter. En ting er sikkert, det nytter ikke med “no-reply” som avsender.

Hvor mange “no-reply” avsendere har du i din innboks?

Om bloggeren Jan Sollid Storehaug: Med 35 års erfaring som leder av innovative norske og internasjonale selskaper elsker jeg å holde foredrag om digitalisering og teknologier som forandrer din hverdag og jobb. Jeg tar oppdrag som mentor og kan bestilles til foredrag eller som konferansier på store og små arrangementer. Les mer om foredrag av Jan Sollid Storehaug  eller ta gjerne kontakt på 97512077 eller e-post jan@storehaug.no

Du må ikke bli for ivrig som digital evangelist

Bente

Det er mer enn 20 år siden jeg fikk merkelappen futurist eller digital evangelist. Jeg er ikke teknolog, men jeg har alltid vært fascinert av de mulighetene som nettet gir. Teknologi er en katalysator for idéer og skaper store mulighetsrom både for start-ups og tradisjonelle virksomheter.

Våre egne gründer-prosjekter er skapt i mulighetsrommet som ny teknologi har gitt. Da Netscape Navigator gjorde Internett til et brukervennlig medium kunne vi starte Digital Hverdag. Nettet var så fascinerende at vi straks forkastet vår CD-rom strategi. CD-rom kunne ikke bli noe annet enn et statisk elektronisk medium. Ingenting kunne hamle opp med nettets egenskaper.

En smart forretningsidé skal finansieres og i vårt tilfelle måtte Digital Hverdag finansieres med honorarinntekter fra første dag. Vi søkte støtte, men fikk ikke. Internett var et ukjent fenomen i 1993, og vi skjønte raskt at det var en ledig posisjon i forhold til å opplyse Internetts fremtid. Flere år senere var det fortsatt mange som ikke trodde at hjemmesiden hadde et liv. Enten elsket man nettet eller så snakket man det ned, ufarliggjorde det ved latterliggjøring og omtalte det som ”hypen vil gå over”. DN-kronikken ”Internett er en flopp” blir stående som en historisk klassiker. Det var overraskende mange som inntok en passiv holdning i starten.

Hvor mye skal vi dra på?

Mer enn én gang fikk jeg beskjed om å dempe meg og fokusere på den delen av kommunikasjonbransjen som var troverdig og lønnsom. Jeg ble tatt til side og fortalt; si for all del ikke at papir vil dø. Visst var jeg jeg ung, og visst er det sånn at alder og livserfaring er en mer troverdig kombinasjon, men det var en hersketeknikk å stemple oss som nerder og jyplinger. Jeg tror alle digitale evangelister har opplevd latterliggjøring og stigmatisering, særlig møter man denne holdningen hos ledere som egentlig ikke liker forandring. Nettet er den største forandringen siden den industrielle revolusjonen. I dag vet vi at kommersialiseringen av Internett blir stående som starten på den tredje industrielle revolusjonen. Når det er sagt; frykten for ikke å bli tatt på alvor, beskjeden om å dempe seg – den har satt spor. Den har ligget der som en liten ordstyrer i bakhodet hos meg helt siden 90-tallet. Jeg har ikke alltid hensyntatt den, men jeg har ofte tenkt tanken; «hvor mye skal jeg dra på«? Blir det for drøyt? Skal budskapet tilpasses publikum for å bli tatt på alvor eller skal jeg si det som det er? Det viktigste i all kommunikasjon er å tilpasse budskapet til mottageren. Derfor ble mye av evangeliseringen dosert ut i passende mengder. Jeg tror fortsatt det er god kommunikasjon.

Våren 2000 var jeg i Paris og holdt foredrag for en stor samling bilforhandlere. Hvordan ville fremtiden se ut? Ville Internett ha noen betydning for bilbransjen? Jeg bestemte meg for å dra på. De hadde jeg bedt meg snakke om fremtiden, og jeg dro bildet slik jeg og mine ingeniørkollegaer i Cell Network så det. Jeg åpnet med å si at alle biler i fremtiden blir levert med Internett og GPS. Joda, det var eksotisk å si det. Nesten litt science fiction. I dag hever vi ikke en gang på øyebrynet. Vi kom dit raskere enn mange trodde i 2000.

Passivitet er en dyr lærepenge

Er det lettere å snakke om fremtiden i dag? Jeg vil si, det kommer veldig an på hvem du snakker til. Det finnes fortsatt ledere som har teknologi-vegring, som ikke utforsker nettet og som støtter seg til stemmer som ufarliggjør den teknologiske utviklingen. Har du en slik leder, skal du være på vakt. Lytter lederen til deg når du snakker om digitalisering, behovet for nytekning og innovasjon eller blir du parkert? Det er feil å si at jeg har latt meg parkere, men i yngre dager var det mange miljøer som var tunge å overbevise. I dag har jeg inntatt en annen holdning. Min kunnskap om digitalisering og entreprenørskap deles på denne bloggen, gjennom foredrag, gjennom intervjuer og i møte med mange dyktige selskaper. Min rolle er friere. Det er ikke så viktig om ikke alle deler mitt syn. Jeg tilpasser ikke budskapet lenger. De tre siste årene har jeg ment at nye topplevel domener er en av flere viktige megatrender på nettet. Jeg har møtt mange motforestillinger. I høst gikk Statoils merkevaresjef ut og sa det like sterkt som meg; ”det er et paradigmeskifte på nett”. Nå løsner det litt. Det har blitt enklere å snakke om hvilken effekt disse nye domenene vil få på digital merkevarebygging, autensitet, big data, søk og innovative tjenester. Fortsatt er det ukjent terreng for de aller fleste. Sosiale medier er i ferd med å få autoritet som medier. Det er ikke lenger et tenårings-fenomen. Det gikk flere år før Facebook ble gjenstand for diskusjon på styrerommene, selv om vekstratene pekte brattere oppover enn for noen annen virksomhet. I dag tas Google og Facebook på alvor hos norske selskaper. Mediebransjen tok ikke nettet på alvor tidlig nok og de undervurderte lenge de amerikanske konkurrentene som nå fosser frem og spiser en stadig større del av det norske reklamemarkedet.

I start-up miljøene møter man ingen motvillje mot digitale transformasjoner. Der er luften den samme for alle. Det er ingen vegring å spore og ingen redsel. Alle ser muligheter, alle tenker frem i tid og alle har strategiske betraktninger som ligger minst et hestehode foran dagens forretningsmodeller.

Kompleksiteten blir ikke mindre 

Stoler du på en leder som ikke omgir seg med digital intelligens? Tror vi at dette teknologiske ragnarokket vil gå over? At papiravisene likevel vil klare seg? Som digital direktør tror jeg alle bransjer er under stor omstilling. Selv eldreomsorgen transformeres. Utdanning vil oppleve store omstillinger, bankene blir satt under press og TV kommer til å oppleve stor konkurranse fra online aktører. Hva skjer med alle bransjene som digitaliseres? I historisk perspektiv går det raskt. Bransjer blir borte, mens produkter destrueres når ny og bedre teknologi kommer på banen. Det er vanskelig å lede i dag dersom du ikke behersker endringsledelse. Du må like endring og du må ta strategiske beslutninger som er teknologi-drevet. De lederne som leser det digitale kartet har så mye bedre forutsetninger for å lykkes enn de som fornekter utviklingen, stikker hodet i sanden og håper de våkner opp til de gode gamle dagene da alt var så mye mer forutsigbart. Verden har blitt mer kompleks. Kompleksiteten, sømløs integrasjon og personifisering vil tilta i styrke. Skal man lede i dag er man nødt til å forstå dette bildet.

Ordstyreren bak i hodet – som ba meg dempe meg – har forlatt meg. Den hemmet meg i mange år. Ikke i start-up miljøene, men den hemmet meg i kontakt med store tradisjonelle virksomheter. De ville ikke ha høydosen, og jeg grep meg selv i å legge terskelen lavere slik at publikum ikke ble for engstelig. Rett og slett for å bli tatt på alvor. For å bli lyttet til. I dag kan jeg legge terskelen lavt i starten for at alle skal få samme grunnleggende forståelse. Det er noe annet. Og dét er viktig, men når denne forståelsen er etablert trekker jeg opp bildet så langt jeg kan se.

Jeg har to sirkler. I den første sirkelen ligger mulighetsrommet for å skape resultater i dag. I den ytterste sirkelen ligger fremtiden. I denne sirkelen må det suppleres med kunnskap for å ta riktige strategiske beslutninger. Det er vanskelig å lede uten å forholde seg til tanker og scenarioer om hvordan fremtiden kan bli.

Digitaliseringen vil påvirke alle de mulighetsrommene vi ser i den ytterste sirkelen.

Jeg fikk denne YouTube videoen fra en av med-gründerne i Cloudnames.  Den setter utviklingen siden 1981 i perspektiv.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Selv en kaffebar kan digitaliseres

shutterstock_162849455

Den unge baristaen hos Starbucks i Bogstadveien ser spørrende på meg. Om jeg kan betale for kaffen med mobilen? Neeei, det tror hun ikke …

Jeg vet det, men kan ikke dy meg for å spørre. Full av beundring for hva Starbucks har gjort de siste årene, er det gjerne her jeg og Karen (8) går etter ukentlig trompet-undervisning på mandager. Det er Karen som bestemmer. Starbucks merkevare står så sterkt i en 8-årings hode at hun synes det er kult å dele opplevelsen med sine venner på Instagram. Hver eneste gang. Starbucks logoen er som regel alltid med. Vennene hennes skal vite at det er her hun har vært.

Jeg spør baristaen mest for å se reaksjonen hennes. Om ikke lenge vil nettopp det være hverdagen bak disken for ansatte i Norge også. Den amerikanske kaffekjeden gjennomfører en digital transformasjon som blir lagt merke til verden over. I Bogstadveien har du riktignok gratis wifi når du kommer inn, men som kunde blir jeg ikke møtt med en egen landing-page med tilrettelagte nyheter. Jeg kan heller ikke studere kaffemenyen på mobilen, legge inn min bestilling, gå til kassen med en strekkode som scannes før jeg får kaffen akkurat slik jeg ønsker den. Kjøpt og betalt med mobilen over internett. Lojalitetskortet er digitalt, og ligger også på mobilen. Praktisk, ikke sant? Eller hva med et eget Starbucks betalingskort, fyllt opp med penger? Starbucks som innskuddsbank? Hva tenker bankene om det? Slik møter Starbucks sine amerikanske kunder. Om ikke lenge vil disse kundeopplevelsene også gis til norske kunder.

Hva om alle de store world-wide-kjedene gjorde som Starbucks? Når kjøp av en kaffekopp gjennomsyres av en smart digital strategi er digitaliseringen på full fart inn i alle bransjer. Selv om du har et fysisk produkt som kaffe over disk. Ingen er upåvirket. Ingen slipper unna. I dag møter du Starbucks som nyhetsformidler, Starbucks som bank, Starbucks som ansvarlig miljøselskap og Starbucks som engasjerende og involverende i sosiale medier. Og sist, men ikke minst; Starbucks spør sine kunder oppriktig; har dere noen gode ideer? Hva vil dere ha? Er det noe vi kan gjøre bedre? Det er i bunn og grunn det digitalisering handler om. Å gjøre kundeopplevelsen bedre!

Og kundene svarer som Karen; de deler sine opplevelser i sosiale medier –  der og da. Både hyggelige erfaringer og opplevelser som er mindre bra. Det er i disse øyeblikkene du kan gripe tak i kunden, kommunisere tilbake og forbedre deg. Gjør du det?

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har i dag 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Megatrendene som endrer nettet

shutterstock_157113731

Vil digital intelligens bli avgjørende for hvilke virksomheter som overlever den tredje industrielle revolusjonen? Sjelden har vi sett så mange, tydelige og transformative megatrender som nå. Graden av innovasjon er sterk. Smarttelefoner, sosiale medier, big data, nettskyen, Internet of things og nye toppnivå domener representerer store paradigmeskifter som påvirker alle virksomheter.

Fortsatt finnes det ledere som tror at disse megatrendene ikke berører ens egen virksomhet. Vil du utnytte nettets potensiale er du nødt til å legge en strategi som omfatter flere av disse megatrendene samtidig. De populære kundereisene er mer kompleks enn noen gang.

Megatrendene tvinger alle bransjer inn i digitale transformasjoner

Det er megatrendene som tvinger samtlige bransjer inn i digitale transformasjoner. Ingen slipper unna. Tempoet har økt, innovasjonen er merkbar, forretningsmodeller endres, bransjestrukturer brytes opp og dispruptive innovatører ser sitt snitt til å komme på banen med nye selskaper, nye tilbud og nye forretningsmodeller. Taxinæringen får Uber, mens bokbransjen, musikk-, film-, og spillbransjen fikk Apple og Amazon i sin tid. I norske lokalsamfunn vil eldreomsorgen digitaliseres og forbedres gjennom velferdsteknologi, mens TV opplever sterk konkurranse fra aktører som etablerer strømme-tjenester. Det finnes praktisk talt ingen bransje som ikke påvirkes av digitalisering, innovasjon og globalisering.

Internett føder stadig nye aktører med en ”borderless strategy”. Tidligere var det en skreven regel at man først måtte bli god i sitt hjemmemarked, deretter kunne man starte en internasjonal ekspansjon. En slik reise tok gjerne ti år. Med dagens teknologi kan denne reisen starte fra første dag. Spotify tok ikke det svenske markedet først. De gikk rett ut i verden.

På mange måter har det blitt enklere å skape internasjonale selskaper, samtidig er det lettere enn noen gang å ende opp som Kodak. Kodak har blitt stående som et skoleeksempel på en virksomhet der ledelsen ikke hadde digital intelligens. De så ikke endringene som kom og med et museklikk var giganten feid av banen. Det var en lærepenge for mange ledere, dessverre er det mye som tyder på at det kommer til å skje igjen.

Aktiviteten på nettet øker sterkt

Internett har i løpet av 20 år blitt vårt største medium og verdens raskest voksende økonomi. Mer enn 3 milliarder mennesker, dvs halvparten av verdens befolkning er i dag Internett-brukere. Vi passerte én milliard web-sider i sommer. Vel to måneder senere har tallet økt til 1 millard 128 millioner sider. Internett-brukere sender ca 200 milliarder eposter hver eneste dag, vi foretar daglig mer enn 3,8 milliarder søk hos Google, vi skriver mer enn 3,5 millioner bloggposter, vi tvitrer mer enn 667 millioner ganger, ringer mer enn 131 millioner Skype-calls og bare i dag er flere enn 43.000 websider hacket. En helt normal dag på nettet. Det eneste som skiller denne uken fra den forrige er at aktiviteten er økende på alle områder. Du kan selv følge aktiviteten på nettet live her: http://www.internetlivestats.com

Én til én kommunikasjon 

Den digitale medierevolusjonen startet med lanseringen av Facebook i 2004. IPhone ble introdusert i 2007 og smarttelefonen bidro til ny fart og retning på nettet. Samtidig har Apple og Amazon satt sin standard for hvordan ehandel bør drives på nettet. Nå forenkles mange prosesser. Smart software vil gi kundene bedre nettløsninger og bidra til at kommunikasjonen retter seg mot enkeltindividet.

Kommunikasjon går fra digital massekommunikasjon til å bli smart, personlig og relevant for den enkelte. Veksten i antall Internett-sider har sammenheng med at den tradisjonelle hjemmesiden er i ferd med å dø.  De erstattes med micro-sites og landingssider. Veksten i antall domener kan forklares med at mange virksomheter etablerer online merkevarer gjennom nye innovative produkter og tjenester. Disse gjemmes ikke lenger bort i en hierarkisk hjemmeside-struktur. De får egne sterke navn. Millioner av nettsider ser dagens lys. Sterke, korte og tydelige domenenavn med merkevaren i fokus får bedre rangering  i søkemotorene. Om ikke lenge vil vi se hvordan de store merkevarene bruker sine nye toppnivå domener. Vi kommer se sider som dette: ship.fedex, travelguide.virgin, harrypotter.xbox, playstation.sony eller i8.bmw. Ser du hvordan disse adressene bygger merkevarer på en helt annen måte enn dot.com og de gamle domenene?

Du kan ikke sloss mot paradigmeskifter

På 90-tallet var det mange ledere som ikke forsto behovet for en nettside eller hvilken verdi dette ville tilføre virksomheten. Ved hvert eneste paradigmeskifte opplever vi ledere som stritter i mot og bruker store ressurser på å stoppe en endring. Coca-Cola forsøkte å stoppe ICANNs utvidelse av navnerommet på nett. Brus-giganten hadde sin sterke dot.com adresse og anså programmet for å være en trussel mot egen merkevare-posisjon. De vant ikke frem. Coca-Cola er derfor ikke blant de 664 store merkevarene som kommer på banen med ny kanalstrategi, tydeligere merkevare-identitet og smartere netttjenester. Coca-Cola har satt seg selv minst fem år bak de andre søkerne til eget toppnivå domene. Det kan vise seg å bli en kostbar protest fra Coca-Colas side. Fem års forsprang kan være ”make it or break it” – slik nettet nå utvikler seg.

Online opplevelser på smart-TV

De nye toppnivå domenene vil være en katalysator for å skape flere online opplevelser på flatskjerm. Gode eksempler på dette er; Chromecast, Roku, Apple TV og Amazon Fire. Mediebransjen opplever en seig overgang fra papir til digitale kanaler. Nå kommer endringene for TV-bransjen. Her vil det gå mye raskere, og spørsmålet er om de lineære TV-selskapene er godt nok forberedt? TV vil ikke bare oppleve konkurranse fra type aktører som Netflix. De store sportsligaene i USA som fotball, soccer, basketball og baseball har alle søkt sine egne toppnivå domener. Ser vi konturen av egne online kanaler hvor de sender eget innhold og beholder alle reklameinntektene? TV vil også oppleve konkurranse fra store merkevarer som søker storskjermen. Er det utenkelig at bilbransjen vil skape online bil-TV? En samlet bilbransje er vel forberedt. De har alle søkt om egne toppnivå domener. Kanskje vil tv.bmw bli et av nettstedene vi går til når vi skal se gode bil-programmer på storskjermen i stua, mobiltelefonen eller på iPadden? Vi vet at bilaktørene, spillaktører, Netflix, merkevarer som Apple, Gucci og Chanel og mange flere allerede sender sine begivenheter online på nettet. Apple samler hele verden når de sender live fra sine produktlanseringer. Tradisjonelle medier sitter i egne studioer og kommenterer Apple-showet live, mens Apple har full kontroll over egen sending. Det er en big happening hver eneste gang det skjer, en global begivenhet med millioner av seere. Disse live-sendingene på nettet er bare begynnelsen på millioner av nye online «TV-kanaler». Merkevarene kommer til å publisere mye video på nettet. De vil gjøre alt de kan for å forsterke kraften av sin egen Internett-kanal og samtidig innovere sin online opplevelse.

”Nettet kables på nytt”

I dag er 436 nye toppnivå domener  lansert. Innen utgangen av 2015 vil vi få nesten 1000 nye toppnivå domener til. Disse vil skape millioner av nye digitale rom. Disruptive entreprenører vil svare med nye idéer og nye teknologier for å utnytte det ekspanderende Internett-universet. De nye toppnivå domenene er paradigmeskiftet som kommer smygende. Fortsatt er det få som kjenner til at nettet er i ferd med å ”kables om på nytt”. Neste år vil flere forstå at de sto igjen på perrogen da dette ekspress-toget kjørte forbi.

Data om kundene

En annen megatrend er big data. I min verden er den tett knyttet opp mot de nye toppnivå domenene. Hvofor? Jo, fordi et toppnivå domene er mer enn en adresse. Det er en stor investering, både økonomisk og teknologisk. Eier du et toppnivå domene har du investert i selve roten av det globale Internett. Det kan sammenlignes med en egen innovasjonsplattform, en teknologiplattform hvor du har best mulig kontroll på alle data innenfor ditt eget økosystem.

Vi opplever nå en konvergens av mange ulike data. Forbrukernes kjøpsdata er tilgjengelig i en digital verden. Vi kan forstå hva, når og hvordan forbrukeren handler på nettet. Vi kan forstå hvordan de reagerer på ulik kommunikasjon. Vi kan se hvordan kundene søker og navigerer. Dette forteller oss hva de tenker på, hva de ønsker seg, hva de vil og hva de eventuelt ikke finner på vårt nettsted. Å tolke disse dataene, gjøre de om til smarte data er avgjørende for å fange opp viktige trender. I dag kan du ikke bare vite hva brukere søker etter i ditt eget økosystem, du kan også se hvordan de beveger seg fra ditt nettsted til det neste. Kunnskapen om hvordan brukeren oppfører seg i det sosiale og mobile rommet kompletterer bildet. I sosiale medier vet vi hva brukerne tenker, hva de er opptatt av og hvem som bidrar til å påvirke deres tenkning. I det mobile rommet vet vi hvor brukerne befinner seg geografisk og hva som driver deres kjøpsadferd og beslutningsprosesser.

Digital intelligens tar plass rundt styrebordet

All denne informasjonen kan fortelle deg hvor dine kunder, konkurrenter og industrien er på vei. Derfor er det viktig å ha ledere med digital intelligens. De virksomhetene som ikke klarer å lese dette digitale kartet, utnytte de store megatrendene – de evner heller ikke å ta de riktige strategiske avgjørelsene fremover. Derfor er digitaliseringen for alvor kommet inn på styrerommet i store konsern. Det er også en trend som har blitt tydeligere i 2014.

Lyst til å høre Bente Sollid Storehaugs foredrag om de store megatrendene? Ta kontakt: bente.digitalt@gmail.com

Les også: Kronikk i Dagens Næringsliv ”Nå kommer de digitale direktørene”.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Den smarte jakten på kundene i digitale kanaler

 

shutterstock_227428603

(NB! Les oppdatert artikkel på nye nettssider her)

En start-up har som regel ikke det største markedsføringsbudsjettet. Kundejakten foregår derfor i de digitale kanalene. Hvordan kan man tenke smart og kreativt? Hvordan drive internasjonal markedsføring uten altfor mye penger? Kan det også være noen fordeler knyttet til økonomiske begrensninger? Her skal du få et innblikk i hvordan vi tenker noen uker før den norske start-upen Cloudnames  lanseres i Storbritannia.

Markedføring er en krevende øvelse i en stadig mer kompleks virtuell verden. Det er mye å tenke på, det er mange kanaler å ta stilling til og det er mange verktøy som kan hjelpe oss. Det er ikke uten grunn at software har blitt webbens nye utstillingsvindu. Vi bruker software til å lage kundeprofiler, spore opp kunden, tolke kundens adferd i vår online butikk, følge opp kundene i etterkant slik at flest mulig besøkende konverteres til kjøpere. Et begrenset budsjett gir næring til kreativiteten, og vi må være ekstra sikre på at innsatsen blir brukt riktig. Jeg skal nå dele noen tanker og erfaringer knyttet til det å være en start-up – på terskelen til et internasjonalt marked.

1. Det lille budsjettet vi har tvinger oss til å være kreative. Vi kan ikke gå ut og kjøpe dyre reklame- eller PR-tjenester. Hver eneste krone må brukes med omtanke. De kanalene vi investerer gjennom må forfølges og maksimeres. Drømmen hadde selvsagt vært å ha store ressurser og fått stor synlighet markedet fra første dag. Når dette ikke er tilfelle, gir det en god følelse å se hvor nytenkende hele Cloudnames-teamet blir. Begrensningene tvinger frem en kreativitet vi ellers ikke ville hatt.

2. Med et lite budsjett kan du tillate deg å eksperimentere, og det er heller ingen katastrofe om du sågar mislykkes med noen av forsøkene. I digitale medier kan man endre budskapet, teste og gå ut på nytt. En av driverne for suksess er nettopp å lære av sine feil. I testfasen før lansering samler vi verdifulle erfaringer og data som gjør at vi tar bedre beslutninger i fremtiden. Ikke minst har vi lært mye om hvordan vi promoterer og målretter innlegg for denne bloggen. I Cloudnames tør vi å gjøre utradisjonelle fremstøt og ofte åpner slike stunts nye muligheter for oss.

3. Selv med et lite markedsføringsbudsjett tillater vi prøving og feiling. Det er viktig å understreke at dette ikke er det samme som å sløse med penger. Velger vi en kanal som ikke leverer som forventet, kutter vi den raskt og korrigerer ut fra den responsen vi har målt. Vi reduserer der hvor vi ikke lykkes og dobler innsatsen i de effektive kanalene. Med små budsjetter er det ekstra vikig å måle ROI (return on investment).

4. Vi har for lengst innsett at vi ikke kan gjøre alt. Mange små aktiviteter gir mye administrativt arbeid. Vi må velge de mest effektive markedskanalene og hele tiden kartlegge de tiltakene som gir størst suksess. Vi jobber kun med det vi tror på og som beviselig gir resultater over tid.

5) Med små budsjetter er det viktig å ha et åpent sinn. I Cloudnames erkjenner vi at vi ikke vet alt eller kan alt. Vi er nødt til å være åpen for innspill og råd enten det gjelder tradisjonell markedsføring, bruk av sosiale medier eller søkeord optimalisering. Vi har den holdningen at vi ikke vet hvor effektivt det er – før vi har prøvd det. Selv om vi henter råd fra miljøer (som gjerne deler sine erfaringer) er vi uansett nødt til å gjøre våre egne. Vi er nysgjerrige og bruker hele nettverket vårt av venner, bekjente, tidligere samarbeidspartnere og eks-kollegaer. Det er mange som gjerne deler sine erfaringer med en start-up som ikke har all verdens av midler. Prøv, du vil bli positivt overrasket.

6. Vi er fast bestemt på at Cloudnames er et unikt case. Det er ikke så mange tilsvarende selskaper å skue til. Vi er hundre prosent digitale, vi kan angripe et internasjonalt marked via digitale markedsføringskanaler og vi kan enkelt lansere nye språkversjoner for nye markeder der engelsk ikke er hensiktsmessig. Vi har bestemt oss for å flagge at vi er norske og ikke late som om vi er en corporate business lik alle andre fra Silicon Valley. Vi skal kommunisere lettere teknologisk enn våre etablerte konkurrenter. Vi blir en av de aller første hosting-aktørene som legger hele sin virksomhet i nettskyen. Vi er skalerbare og brukervennlige. Vi har i hele sommer jobbet med vår ”sjel og personlighet” (som Ivar Vereide i Dinamo så treffende kaller det) – og tror vi har funnet et par knagger i vår innholdsmarkedsføring som vil gjøre oss annerledes enn våre konkurrenter. Vent og se!

7. Vi er fullstendig klar over at hosting-bransjen ikke er verdens mest spennende bransje, men med utrulling av 900+ nye generiske toppnivå domener, økende fokus på digitale brands og sterkere digitale identiteter står bransjen foran et stort veiskille. Et domene er starten på så mye. Alle gründeres drøm starter med et godt navn. Nesten alle de gode .com domenene ble tatt allerede på 90-tallet, og nye innovative oppstartselskaper har lidd under at navnerommet på nett var trangt. Slik er det ikke lenger. Nå er det duket for stor frihet og innovatørene jubler for alle de mulighetene som åpner seg. Drømmen kan starte hos Cloudnames. Vi vil selge alle tilgjengelige domenenavn i hele verden. I tillegg gir vi deg et håndplukket utvalg av brukervennlige applikasjoner som må til for å etablere dine egne web-sider. Når dette er  lagres sidene dine oppe i nettskyen. Vi tar hosting-bransjen et skritt videre og legger brukervennlighet og funksjonalitet på samme nivå som kjøp i AppStore. Vi vil markedsføre Cloudnames gjennom relevant innhold. Hvordan starte din egen bedrift? Hvordan bygger du en sterk merkevare? Hvordan sikre at dine digitale brands er beskyttet online? Hva er de største suksesskriteriene for å lykkes som gründer? I Cloudnames har vi for lengst adoptert tanken; ”People don´t buy what you do – but WHY you do it”

Er du nysgjerrig på hvilke markedsføringskanaler vi kommer til å bruke?

Psst: Google, Facebook og LinkedIn for digital markedsføring, og Twitter for nettverksbygging og dialog. Ikke bare fordi vi er en start-up med begrensede midler, men også fordi de er rimeligst og mest effektive!

Om bloggeren Jan Sollid Storehaug: Med 35 års erfaring som leder av innovative norske og internasjonale selskaper elsker jeg å holde foredrag om digitalisering og teknologier som forandrer din hverdag og jobb. Jeg tar oppdrag som mentor og kan bestilles til foredrag eller som konferansier på store og små arrangementer. Les mer om foredrag av Jan Sollid Storehaug  eller ta gjerne kontakt på 97512077 eller e-post jan@storehaug.no

Klarer du å gjøre kundeopplevelsen unik for hver og en av disse?

shutterstock_93947461

Se på dette bildet. Tenk deg at alle disse menneskene er potensielle kunder av din online virksomhet. Du ønsker å gi dem en så personlig kundeopplevelse som mulig. Med dagens teknologi er det fullt mulig. La oss starte med målrettet kommunikasjon i sosiale medier.

Kommunikasjonsfaget er i stor endring. Annonser beveger seg mot redaksjonelt innhold. Redaksjonelt innhold endrer karakter for å vinne kampen om fortjent oppmerksomhet. Hva er det som gir innhold delingskvaliteter i sosiale medier? Det er lett å si nyttig og relevant, men hvordan skapes fantastisk innhold som mange vil identifisere seg med gjennom delinger?

Er du en selv-publisist med stort publikum kan du analysere suksessen din. Hva er det som gjør at ditt innhold skaper engasjement i form av kommentarer, likes og delinger i sosiale medier? De aller fleste merkevare-eiere og mediehus har satt deling i sosiale medier øverst på agendaen. Alle ønsker maksimal spredning; enten det gjelder små videoer, merkevare-kampanjer, nyhetsartikler fra tradisjonelle medier eller blogg-innlegg.

Facebook er en distributør i særklasse. Tradisjonelle mediehus har begynt å omtale giganten som sitt «nye avisbud». Facebook vil også veldig gjerne at vi leser andres nyheter i deres nyhetsfeed. Alle bloggere og redaktører skulle nok gjerne ha sett at kommentarene og engasjementene ble skapt på eget nettsted, men terskelen for å like, dele og kommentere er lavere på Facebook. Klarer du å bygge en sterk ”menighet” i sosiale medier med høyt engasjement, forsterker det også din organiske distribusjonskraft. Er du flink til å mane til ”call to action”, opprette gode diskusjoner og selv delta aktivt, er du kommet langt i din forståelse for hvordan de nye mediene fungerer.

Facebook er gratis for oss brukerne, men det betyr ikke at de deler innholdet vårt gratis. De har gradvis utviklet seg til å bli en sterk betalingskanal. Har du en lojal skare av tilhengere kan de hjelpe deg til å få den organiske spredningen betydelig opp. Er du en blogger bør du først teste posten din uten promotering. Når engasjementet er på vei ned, kan du starte den betalte promoteringen. Da vet du kanskje også hvem innlegget har fått størst oppmerksomhet hos. Kvinner? Menn? Siden det er et utvalg av dine venner og bekjente kan du kanskje trekke ut noen viktige kriterier når du skal målrette den betalte promoteringen. Engasjerer ikke innholdet dine største fans, er det kanskje grunn til frykte at innholdet heller ikke vil ta av med betalt promotering. Da er det viktig å se på helheten. Hva kan være feil? Målgruppen? Innholdet? Tittelen? Bildet? Deretter kan du forsøke promotering. Lag gjerne flere varianter av samme kampanje. Test hvem av de som får best oppmerksomhet. Skru av promoteringen på de som ikke virker.

Facebook hjelper deg ikke til å dele gratis. Har du 100 tilhengere til din Facebook-side er det kanskje bare 4-6 mennesker som får dette opp på sin nyhetsfeed om du ikke promoterer det (oppretter en annonsekonto hos Facebook og betaler en sum for at de viser innholdet  på en definert målgruppes nyhetsfeed).

Uansett hvilket innhold du publiserer er det viktig å jobbe med delingskvaliteter. Hva er det som engasjerer målgruppen din og hva er det som bygger sosial (medie) kapital hos dine tilhengere? Gjennom delinger viser de hvem de er, hva de er opptatt av og hvilket sosialt engasjement de har. Hver og en bygger eget omdømme gjennom sitt engasjement i sosiale medier. I sum blir inntrykket som etterlates deres sosiale mediekapital. Derfor er det viktig å vite mest mulig om hva den enkelte bruker vil assosieres med. Facebook kjenner oss veldig godt, og deres dataprofiler er tilgjengelig for oss som er villig til å betale noen kroner for å treffe målgruppen ekstra godt. Etter hvert vil du få erfaring med hva som utløser kommentarer og engasjement. Vet du det allerede, eller føles det fortsatt som å skyte ut i svarte natten? Famler du for å treffe de som leser eller kjøper noe fra deg?

Jo mer jeg jobber med digital markedsføring, jo mer respekt får jeg for kompleksiteten. I praksis kan alle målrette og promotere, men det krever grundig og inngående kjennskap til de mange målgruppene for å treffe riktig. De sosiale mediene er ikke mer enn ti år gamle, og det er fortsatt lite empiri på hvordan man best lykkes. Hvordan kan du maksimere innsatsen, tvike på titler, setninger, bilder og ulike segmenteringsmuligheter for å treffe riktig målgruppe? Det kan være et nididig arbeid med mye prøving og feiling, men det er den sikreste måten for å oppnå gode resultater. Prøve og feile. Om igjen og om igjen. Deretter tolke og analysere de resultatene du får.

Det er en spennende tid for alle online start-ups. Facebook, Google-søkeordmarkedsføring, epost-markedsføring og blogger er viktige kanaler i markedsføringen overfor de rette kundene. Alle start-ups søker svaret på hvordan godt innhold og gode søkeord kan konverteres til salg. Å knekke koden for digital markedsføring er alfa og omega for å lykkes online. Alle bestreber seg på å gjøre kundeopplevelsen best mulig, og det gjøres tunge investeringer i software som sporer kundeadferd og tilbakekaller kunder som forlater handlevognen halvveis i nettbutikken. Det er denne softwaren som danner utgangspunktet for det utstillingsvinduet som webben i dag representerer. Vi skal ikke lenger møte alle kundene med det samme budskapet. Tenk deg hele spennet av bank- og forsikringskunder, fra de helt unge til pensjonistene. Kvinner og menn har også ulike behov og interesser. Geografi og materiell levestandard har stor innvirkning på hvilket budskap disse målgruppene bør eksponeres for. Teknologi kan forenkle og forbedre alle kundeopplevelser. Dagens nettkunder ønsker færrest mulig klikk frem til salget er i boks. Automatiserte prosesser kan bidra til bedre opplevelser. Gir du kundene dine en mestringsfølelse skaper du også lojale kunder over tid.

Personifisering har blitt en stor megatrend. I en tid hvor mange bransjer legger ned fysiske utsalgssteder, er det en stor utfordring å tilby like god personlig kundeservice digitalt. Færre fysiske utsalgssteder trenger ikke å bety at tjenestene eller kundeopplevelsen blir dårligere. For 20-30 år siden var det mye diskusjon knyttet til Postens nedleggelse av postkontor i grisgrendte strøk. I dag er mange postkontor en del av et dagligvare-konsept. I dag møter jeg et åpent postkontor syv dager i uken når jeg bor på Hvaler om sommeren. Min kundeopplevelse hos Posten har aldri vært bedre. Digitalisering har ført til mer effektive banktjenester. Mange produkter bestilles, betales og distribuseres over nettet.  I gamle dager måtte vi vente i flere dager på levering av bestilt software. I dag laster vi det ned over nettet med et tastetrykk. Minutter senere kan vi ta den i bruk. Musikk, film, bøker, spill, nyheter og TV er bransjer som har blitt kraftig endret som følge av Internett. Digitalisering har forenklet og effektivisert de fleste arbeidsprosesser. Hvem tenker på å sende en telefax i dag? Hvem tenker på å bla opp i et fysisk leksikon når innholdet ligger et tasteklikk unna? Hvem tenker på fremkalling av film når smarttelefonen tar supre bilder som kan publiseres i hvilken som helst digital kanal noen sekunder senere? Hvem tenker på kostnadene ved utenlands-samtaler når Skype lar deg ringe gratis over nettet? Digitaliseringen har gitt oss bedre produkter og forenklet vår hverdag. Fortsatt er det mange bransjer som står for tur. Det gjelder å være godt forberedt. Transformasjonene går raskere og raskere. Utfordrerne står i kø for å tilby ny og bedre teknologi. Digitaliseringen «ser» hver enkelt av oss. Vi har alle en dataprofil som vil gi oss bedre service, unike fordeler og mer personlig kommunikasjon. Det er nå det begynner. De store megatrendene mobil, personifisering, sosiale medier og big data vil alle rotere kraftig oppe i nettskyen og sende en personlig fordel i retur til hver og en av oss. De store dataene forvandles til smarte data. Digitaliseringen stopper ikke opp. Den øker på i omfang, og den kommer til å gi hver og en av oss mer fortjent oppmerksomhet.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Alt digitaliseres. Hva skjer med din bransje? Tar du spranget?

shutterstock_179232839

Det er lenge siden utsagn som “Every business is digital” vakte oppsikt og motforestillinger. I dag er det heller en erkjennelse hos de fleste. Digitale transformasjoner har radert vekk både bransjer og produkter. Enda flere står for tur. Hva skjer med din virksomhet? Er du klar for det store spranget?

Midt oppe i denne raske omstillingen åpnes muligheter for nye entreprenører. Mange selskaper etableres som online selskaper. Digital distribusjon og digital markedføring er koden som skal knekkes for å oppleve online suksess. For mange investorer kan det være vanskelig å skille råtne epler fra skinnende perler. Med såpass mange ukjente faktorer for online suksess er det kanskje vanskeligere enn noen gang å finne de virkelige perlene. Mye handler om å nå frem til de riktige kundene, skape en eksepsjonell kundeopplevelse online, ha en god og tilgjengelig support, besitte kunnskap, tilbud og teknologi som bidrar til høy konverteringsfrekvens, analysere all kundeadferd inne på nettstedet og beherske alle former for digital markedsføring. Har du ikke hørt om programmatic buying er tiden nå inne for å sjekke ut den raskest voksende markedsføringen på nett. Halvparten av all digital markedsføring i USA er nettopp programmert annonsering. Konkurrererer du internasjonalt er det ingen grunn til å vente. Teknologien og muligheten er der allerede.

Bransjer og produkter forsvinner over natta

Er det først og fremst gründere som ser et marked i omstillingstider? Vi lever i en tid hvor ledelse, teknologi og innovasjon er uløselig knyttet sammen. Mange startups innoverer både før, under og etter at de når sitt marked. Det gir et stort mulighetsrom for alle med gode idéer. Kapitalismen destruerer alltid det etablerte når ny teknolgi bringer bedre tjenester og produkter til markedet. Jeg har tidligere skrevet om produkter som har blitt helt borte som følge av Internett. Det er nok å nevne telefaks, CD-rom, VHS-kassetter, filmruller og leksikon. Alle disse har blitt erstattet med bedre digitale produkter. De tilhører nettets første generasjon av produkter som måtte bøte med livet. Bokhandlerne, mediehusene, aksjemeglerne, reisebyråene, spillbransjen, fotobransjen, musikkbransjen, filmbransjen og reklamebransjen har alle gjennomgått store digitale transformasjoner. Internett har endret disse bransjene nesten over natta. Vi har fått amazon.com, nye sosiale mediekanaler, store nettbaserte hotell-booking aktører, Angry Birds og millioner av andre mobil-spill. Apple er bare én av flere sterke innovatører som har endret fotobransjen, musikkbransjen og spillbransjen.

Bankene står midt oppe i en digital transformasjon. Mange merkevarer tilbyr allerede banking tjenester, lojalitetskort med kreditt og mange nye aktører lanserer nå mobile betalingsløsninger. Apple Pay har 800 millioner kredittkortkunder registrert. Bankene utfordres av store merkevarer med høy tillit. Når de fysiske bank-filialene blir borte er det en stor utfordring å kommunisere personlig med kundene i den digitale verden. Konkurransen er betydelig skjerpet. Hotellene har lenge vært utfordret av store nettaktører som booking.com og hotels.com. LinkedIn utfordrer rekrutteringsbransjen og de tradisjonelle reklamekategoriene svekkes til fordel for digitale kanaler. Papiravisene taper terreng for digitale nyhetstjenester. Tesla og Google utfordrer den tradisjonelle bilindustrien og lineær TV møter konkurranse fra online TV-kanaler som vokser i et forrykende tempo. Netflix er bare en av mange nye tilbydere. De har spådd at vi har 48 millioner online TV-kanaler innen 2025.

Hvilke bransjer står for tur?

Utdanningssystemet står foran en stor digital transformasjon. Pensum vil bli annerledes, litteraturen vil endres fra fysiske lærebøker til digitale artikler. Undervisning, arbeid og eksamen vil i enda større grad foregå digitalt med online læreressurser. Det fysiske klasserommet blir ikke like viktig når undervisningen kan følges digitalt – som på online TV – til en tid som passer deg aller best. Helsesektoren og eldreomsorgen reformeres av omsorgsteknologi. Slik kan vi fortsette. Det er ingen bransjer som ikke er eller vil bli berørt av digitaliseringen.

Viktige teknologier som big data, mobil og cloud legger grunnlag for nye virksomheter. Disruptive startups tar sterke posisjoner. De forbedrer våre kundeopplevelser, de analyserer og reduserer kostnader for levering av produkter og tjenester. John Sculley skriver i sin nye bok Moonshot at det kan gå raskere å lykkes online i dag, fordi nettgenerasjonen er i ferd med å bli potensielle kunder.

Det har aldri vært mer spennende å være gründer. De skinnende perlene er de disruptive utfordrerne. Derfor er innovasjon et begrep som bør diskuteres. I Norge belønnes altfor ofte start-ups som ikke utfordrer det etablerte. Nå står vi med begge bena godt plantet i en digital transformsjon. Innovatørene utfordrer det etablerte. I det nye digitale landskapet er det mange innovative perler å finne. Og noen råtne epler. Slik vil det alltid være.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Vet du hvorfor norske menn skjuler ansiktet sitt bak et dart-spill?

shutterstock_150408611-2

Jeg har sannsynligvis lest for mye buzz-journalistikk i det siste. Sosiale medier flommer nemlig over av buzz-titler av denne typen. Vi har fått nye norske nettsteder hvor journalistikk skrives med tanke på deling i sosiale medier. Både mediene og merkevarene har de samme utfordringene; Hvordan få kontakt med målgruppen i sanntid og hvordan lykkes med kampanjer på tvers av alle plattformer? Teknologi alene er ikke nok. Det er kreativitet, innhold og målretting som avgjør din suksess på nettet.

Vi ser at reklamen endrer seg kraftig. For mange er reklame-begrepet utgått på dato, og ”reklame” defineres nå med nye begreper. Samme endringstakt skjer innenfor journalistikken. Flere norske mediehus har kastet seg på ”buzz-journalistikken” – som skal friste med lokke-titler for å generere sterk trafikk i sosiale medier. Facebook har blitt Norges største og mest effektive avisbud. Endelig har sosiale medier og tradisjonelle medier funnet en samarbeidsform som kan tjene begge parter. Alle vil ha trafikk, viral spredning og engasjement. Stor rekkevidde gir også økte inntekter. Derfor er det ikke så uventet at mediehusene satser tungt på innhold som har potensiale til å spre seg som ild i tørt gress gjennom sosiale medier. Viral nyhetsjournalistikk gir selvsagt næring til kritikerne, men mediene selv er ærlige og innrømmer at dette er saker som presenteres for sosiale medier og er ment for deling. Titlene på journalistikken blir deretter.

Også TV er gjenstand for store endringer. TV-kanalene har svekket sine posisjoner som nyhetsformidlere, nettet tar over stadig mer av distribusjonen og big-data-teknologi vil også personifisere TV-opplevelsen for oss brukerne. At levende bilder er en viktig satsing for mediehusene kommer klart til uttrykk når VG denne uken lanserer sin TV-kanal hos Canal Digital. Fra før har de VGTV på nettet. I et intervju med Kampanje forteller fungerende redaktør og administrerende direktør, Helje Solberg at lanseringen av en lineær TV-kanal i stor grad handler om å bli bedre digitalt. Før var levende bilder ”nice to have”. I dag er det et ”must”, forteller Solberg.

Reklamekategoriene som vokser

Innholdsmarkedsføring eller ”advertorials” er reklame som minner om journalistikk, og selv om dette ikke er et nytt fenomen har det skapt sterke diskusjoner omkring journalistikkens troverdighet. Sosiale medier blir viktigere og viktigere for mediehusene og merkevarene. Det var tre reklamekategorier som utmerket seg med sterk vekst første halvår i år; Søkeord markedsføring omsatte for 770 millioner kroner og hadde en vekst på 24,2% i forhold til 2013. Web-TV hadde en økning på 78,7%, mens tallene fra Institutt for reklame og mediestatistikk (IRM) viste at mobil annonsering hadde en vekst på 80,5 prosent i forhold til 2013. Facebook og Google forsetter å vokse, og det forventes at de tar 3,5 milliarder reklamekroner fra det norske markedet i 2015.

Mens mediebransjen hegner om kvalitetsjournalistikken, er idé, kreativitet og innsikt kjernekompetansen for alle som jobber med å bygge sterke merkevarer. Analyser og datainnsikt gir bedre strategier, mens teknologi styrker de kreative prosessene. De som har sovet i timen, begynner å få det travelt. De beste rådgiverne vet hvordan de utnytter sanntidsdata og disse blir særlig effektfulle i kombinasjon med ny teknologi.

Kreativitet og teknologi er mer stuerent i dag enn på 90-tallet. Da jeg etablerte Digital Hverdag i 1993 gikk vi for et heldigitalisert byråkonsept. Vi kastet tusjene, og ansatte digitale kreatører som skisset med musen i hånden. Det var ikke så rent få som rynket på nesen. Kunne man være kreativ med en mus i hånden? I dag er musen blitt stueren også i kreative miljøer. Det er ikke slik at digital kompetanse alene stikker av med de største reklamekontoene – digital, innsiktsfull kreativitet er en sterk kombinasjon. Disse byråene kan håndtere kompleksiteten og helheten.

Innsikt og analyse blir et konkurransefortrinn

Etter min mening har kreativiteten har aldri stått sterkere. Både mediehusene og merkevarene har et felles mål; det er å oppnå størst mulig spredning i sosiale medier. Innhold som ikke er godt nok til å deles, slår ikke gjennom i dagens mediemarked. De merkevarene som ikke engasjerer brukeren lykkes heller ikke i sosiale medier. Oppnådd rekkevidde er ikke nok. Det er ikke lenger godt nok å vite at banan-annonsene til Bama kan nå ut til 3 millioner potensielle papiravis-lesende nordmenn. I digitale medier vil et godt budskap og en god idé trigge engasjement og delinger. Brukerens respons måles i sanntid. Vi kan korrigere budskapet dersom det ikke tar av, endre titler, tekst og bilder underveis. Noen ganger kan selv små endringer booste en kampanje til bedre resultater. Tradisjonelle medier har ikke denne muligheten. Vi kjenner den optimale rekkevidden, men vi har ingen mulighet til å korrigere virkemidlene når annonsen allerede står på trykk. I dag er ikke byråets jobb avsluttet når kampanjen publiseres. I dag starter mye av jobben i det øyeblikket kampanjen publiseres. Det samme gjelder for mediehusene. En redaktør ser tidlig om en artikkel har potensiale til å gå viralt. Er mottagelsen laber, går man inn og endrer på kampanjen. Slik jobbes det kontinuerlig for at artikler og kampanjer skal få maksimal effekt. Målgrupper og dens interesser kan endres og geografiske dekningsområder kan korrigeres. De dyktigeste rådgiverne behersker innsiktsverktøy som gjør målrettingen best mulig. Innsikt og analyse blir et konkurransefortrinn. Tiden hvor man planla store kampanjer etter magefølelsen og tro på hva som virket, er over. Nå er det innsikt, analyser, sanntidsdata og personifisering som tar over. Helhetlig rådgivning, kreativitet og utnyttelse av sanntidsdata blir den nye kjernekompetansen for alle som jobber med (digital) markedsføring. Om noen år snakker vi ikke lenger om digital markedsføring. Kun markedsføring.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Er du digitalt innfødt eller digital innvandrer?

shutterstock_129110684-3

Alle våre barn er digitalt innfødte. De er eksponert for ulike digitale teknologier allerede fra barnsben av, mens forskerne plasserer deres 46 år gamle mor i gruppen digital innvandrer. Jeg var barn og tenåring før den digitale tidsalderen startet. For meg har det aldri vært noe alternativ å la være å integrere meg best mulig i teknologi-samfunnet. Jeg jobber hardt for å bli like god som de digitalt innfødte.

Når startet egentlig den digitale tidsalder? Er du født i 1985 eller senere, blir du regnet for å tilhøre nett-generasjonen. Da var jeg allerede 18 år. Jeg hadde begynt å jobbe som frilansjournalist, og skrev de første redaksjonelle bidragene på en skrivemaskin. Mitt første MS-DOS-kurs tok jeg i 1986. Det var verken interessant eller inspirerende. Det var bare dørgende kjedelig, og jeg så ikke nytten av det jeg lærte. Jeg var likevel fascinert av datamaskinen.

Min generasjon hadde en god, gammeldags og analog oppvekst. Største teknologiske opptur var da min far kom hjem fra utenlandsreise på midten av 70-tallet og hadde med en liten kalkulator til hvert av oss barna. Jeg tror gleden var minst like stor som når dagens barn får sin første mobiltelefon. Vi ganget, plusset og trakk fra og var forundret over at kalkulatoren kunne regne riktig. Det var magisk. Siden den gang har jeg elsket teknologiske duppeditter i alle varianter.

Som voksen gikk jeg raskt i digital retning. Det samme gjorde min mann. Han startet UNIC på 80-tallet og innførte Acer og Samsung til Norge. Salget av disse datamaskinene gjorde selskapet til Norges raskest voksende bedrift. Selv om våre barn ikke har digitalt innfødte foreldre, så har de foreldre som jobber på spreng for å holde tritt med utviklingen. Vi har mange vennskaplige diskusjoner med barna der vi påstår at vi er like digitalt innfødte som dem. Det viktigste er at man ikke er redd for den digitale teknologien. Våre gründer-karrierer har alltid kretset rundt ny teknologi og spesielt de forretningsmuligheter Internett har åpnet. Noen vil likevel kalle oss digitale innvandrere siden vi begge er født før den teknologiske tidsalder startet. Det er ikke så viktig. I dag er det vanskelig å leve et liv uten å forholde seg til teknologi. Ekstra viktig blir det når man er foreldre til mange digitalt innfødte.

Denne uken har vært preget av tøffe diskusjoner mellom kreatører, som fortsatt ser en styrke i tradisjonelle medier, og digitale evangelister. De fleste i denne diskusjonen er nok digitale innvandrere, men ulikhetene er godt synlig mellom bransjens ringrever i 50-60 års alderen og digitale markedsførere (digitalt innfødte) på 29 år eller yngre. Med jevne mellomrom braker de sammen i heftig krangel. De ulike meningene oppstår, tror jeg, som en følge av at teknologien utvikler seg raskere enn de digitale innvandrerne klarer å følge. Dermed er det lett å gå i forsvar for det eksisterende. Det oppstår konflikter, ulike syn som igjen får konsekvenser for retning og veivalg.  Jeg ser det i næringslivet, reklamebransjen spesielt, men det skjer også daglig i de mange tusen hjem. Foreldre og barn diskuterer. Foreldre diskuterer med andre foreldre på skolen. Sett opp bruk av spill, mobiltelefoner, sosiale medier og Internett på agendaen under et skolemøte: Ulikhetene mellom de digitalt innfødte og de digitale innvandrerne kommer til syne med én gang. Vi legger ulike tolkninger i begrepene og vi har ulik forståelse for teknologiens betydning. Den ene gruppen ser muligheter, den andre lar truslene dominere. Denne uken sukket en debattant på Facebook-gruppen Smått og stort om sosiale medier; «det er ikke rart det er krig i verden». Gruppen diskuterte papirannonsenes fortreffelighet i forhold til digitale medier. Det satte sinnene i kok.

Våre digitalt innfødte barn undervises i stor grad av digitale innvandrere. Har de voksne egentlig forutsetninger for å møte våre små digitalt innfødte på et likeverdig nivå? Når Aleksander på fire år tropper opp til sin første skoledag om et par år, er det en sterk digitalt innfødt som setter seg på skolebenken. Han leker med tall og bokstaver allerede. Han og pappa gjør enkle matteoppgaver sammen på iPaden like naturlig som han leker med alle Brio-togene han arvet fra storebror Ferdinand. Han vokser opp med et digitalt språk i tillegg til det livet jeg hadde som liten. Jeg håper han møter et skolemiljø som ikke viser motstand mot å integrere digitale verktøy. Jeg håper han møter lærere som ikke gir uttrykk for frustrasjon. Jeg håper han får utvikle seg videre innenfor et trygt og kompetent læremiljø som ser at verden utenfor skolebygningen er i stor endring.

Kanskje er det kontroversielt og feil å hevde at alle barn i dag er digitalt innfødte? Slett ikke alle vokser opp i teknologisk velutstyrte hjem, og mange har foreldre som ikke er teknologisk interesserte. Kanskje er det fortsatt slik at kulturelle forskjeller spiller inn? Og kanskje er mange digitale innvandrere fortsatt mer teknologisk kunnskapsrike enn sine barn?

Hva tror du?

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.