Vet du hvorfor norske menn skjuler ansiktet sitt bak et dart-spill?

shutterstock_150408611-2

Jeg har sannsynligvis lest for mye buzz-journalistikk i det siste. Sosiale medier flommer nemlig over av buzz-titler av denne typen. Vi har fått nye norske nettsteder hvor journalistikk skrives med tanke på deling i sosiale medier. Både mediene og merkevarene har de samme utfordringene; Hvordan få kontakt med målgruppen i sanntid og hvordan lykkes med kampanjer på tvers av alle plattformer? Teknologi alene er ikke nok. Det er kreativitet, innhold og målretting som avgjør din suksess på nettet.

Vi ser at reklamen endrer seg kraftig. For mange er reklame-begrepet utgått på dato, og ”reklame” defineres nå med nye begreper. Samme endringstakt skjer innenfor journalistikken. Flere norske mediehus har kastet seg på ”buzz-journalistikken” – som skal friste med lokke-titler for å generere sterk trafikk i sosiale medier. Facebook har blitt Norges største og mest effektive avisbud. Endelig har sosiale medier og tradisjonelle medier funnet en samarbeidsform som kan tjene begge parter. Alle vil ha trafikk, viral spredning og engasjement. Stor rekkevidde gir også økte inntekter. Derfor er det ikke så uventet at mediehusene satser tungt på innhold som har potensiale til å spre seg som ild i tørt gress gjennom sosiale medier. Viral nyhetsjournalistikk gir selvsagt næring til kritikerne, men mediene selv er ærlige og innrømmer at dette er saker som presenteres for sosiale medier og er ment for deling. Titlene på journalistikken blir deretter.

Også TV er gjenstand for store endringer. TV-kanalene har svekket sine posisjoner som nyhetsformidlere, nettet tar over stadig mer av distribusjonen og big-data-teknologi vil også personifisere TV-opplevelsen for oss brukerne. At levende bilder er en viktig satsing for mediehusene kommer klart til uttrykk når VG denne uken lanserer sin TV-kanal hos Canal Digital. Fra før har de VGTV på nettet. I et intervju med Kampanje forteller fungerende redaktør og administrerende direktør, Helje Solberg at lanseringen av en lineær TV-kanal i stor grad handler om å bli bedre digitalt. Før var levende bilder ”nice to have”. I dag er det et ”must”, forteller Solberg.

Reklamekategoriene som vokser

Innholdsmarkedsføring eller ”advertorials” er reklame som minner om journalistikk, og selv om dette ikke er et nytt fenomen har det skapt sterke diskusjoner omkring journalistikkens troverdighet. Sosiale medier blir viktigere og viktigere for mediehusene og merkevarene. Det var tre reklamekategorier som utmerket seg med sterk vekst første halvår i år; Søkeord markedsføring omsatte for 770 millioner kroner og hadde en vekst på 24,2% i forhold til 2013. Web-TV hadde en økning på 78,7%, mens tallene fra Institutt for reklame og mediestatistikk (IRM) viste at mobil annonsering hadde en vekst på 80,5 prosent i forhold til 2013. Facebook og Google forsetter å vokse, og det forventes at de tar 3,5 milliarder reklamekroner fra det norske markedet i 2015.

Mens mediebransjen hegner om kvalitetsjournalistikken, er idé, kreativitet og innsikt kjernekompetansen for alle som jobber med å bygge sterke merkevarer. Analyser og datainnsikt gir bedre strategier, mens teknologi styrker de kreative prosessene. De som har sovet i timen, begynner å få det travelt. De beste rådgiverne vet hvordan de utnytter sanntidsdata og disse blir særlig effektfulle i kombinasjon med ny teknologi.

Kreativitet og teknologi er mer stuerent i dag enn på 90-tallet. Da jeg etablerte Digital Hverdag i 1993 gikk vi for et heldigitalisert byråkonsept. Vi kastet tusjene, og ansatte digitale kreatører som skisset med musen i hånden. Det var ikke så rent få som rynket på nesen. Kunne man være kreativ med en mus i hånden? I dag er musen blitt stueren også i kreative miljøer. Det er ikke slik at digital kompetanse alene stikker av med de største reklamekontoene – digital, innsiktsfull kreativitet er en sterk kombinasjon. Disse byråene kan håndtere kompleksiteten og helheten.

Innsikt og analyse blir et konkurransefortrinn

Etter min mening har kreativiteten har aldri stått sterkere. Både mediehusene og merkevarene har et felles mål; det er å oppnå størst mulig spredning i sosiale medier. Innhold som ikke er godt nok til å deles, slår ikke gjennom i dagens mediemarked. De merkevarene som ikke engasjerer brukeren lykkes heller ikke i sosiale medier. Oppnådd rekkevidde er ikke nok. Det er ikke lenger godt nok å vite at banan-annonsene til Bama kan nå ut til 3 millioner potensielle papiravis-lesende nordmenn. I digitale medier vil et godt budskap og en god idé trigge engasjement og delinger. Brukerens respons måles i sanntid. Vi kan korrigere budskapet dersom det ikke tar av, endre titler, tekst og bilder underveis. Noen ganger kan selv små endringer booste en kampanje til bedre resultater. Tradisjonelle medier har ikke denne muligheten. Vi kjenner den optimale rekkevidden, men vi har ingen mulighet til å korrigere virkemidlene når annonsen allerede står på trykk. I dag er ikke byråets jobb avsluttet når kampanjen publiseres. I dag starter mye av jobben i det øyeblikket kampanjen publiseres. Det samme gjelder for mediehusene. En redaktør ser tidlig om en artikkel har potensiale til å gå viralt. Er mottagelsen laber, går man inn og endrer på kampanjen. Slik jobbes det kontinuerlig for at artikler og kampanjer skal få maksimal effekt. Målgrupper og dens interesser kan endres og geografiske dekningsområder kan korrigeres. De dyktigeste rådgiverne behersker innsiktsverktøy som gjør målrettingen best mulig. Innsikt og analyse blir et konkurransefortrinn. Tiden hvor man planla store kampanjer etter magefølelsen og tro på hva som virket, er over. Nå er det innsikt, analyser, sanntidsdata og personifisering som tar over. Helhetlig rådgivning, kreativitet og utnyttelse av sanntidsdata blir den nye kjernekompetansen for alle som jobber med (digital) markedsføring. Om noen år snakker vi ikke lenger om digital markedsføring. Kun markedsføring.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Hanekamp i reklamebransjen

shutterstock_83947228

En printkampanje for papiravisene har startet en heftig diskusjon om hvilke mediekanaler som er best og hvem som skaper de beste resultatene for kunden. I går kom en ny annonse i serien for papiravisene hvor VG på papir tillegges æren for oppsving i banan-salget. Da koker det igjen, og i sosiale medier pågår en hanekamp mellom gamle ringrever i bransjen og de digitalt frelste.

Debatten er skuffende på mange nivåer. Vis meg den personen i 2014 som enten er analog eller digital? Jeg kjenner ingen. Vis meg det mediehuset som enten er digitalt eller analogt. Jeg ser ingen. Er det slik i kommunikasjonsbransjen at vi fortsatt opererer i to grupper mot hverandre. De analoge mot de digitale? Jeg håper og tror at det er ytterkantene som skaper et slikt inntrykk.

Utviklingstrekkene er udiskutable. Vi kan alle se hvilken retning reklame og mediemarkedet går. Vi kan mislike det eller like det. Tallenes tale er klar. De som ser helheten jobber best. De som kommer opp med de beste idéene, som leverer de beste løsningene vil komme helberget ut av omstillingen og det taktskiftet vi nå opplever. Det er ikke lenger et spørsmål om å være enten digital eller tradisjonell. Vi har levd med et kommersielt Internett i 20 år. Det er et medium som vokser, nettet er verdens raskest voksende økonomi, det tar sterkere og sterkere posisjoner, nye medier skapes og vi vet at merkevarene går i retning av å bli egne, sterke mediekanaler. I de siste dagers diskusjon blir jeg sittende igjen med en flau smak i munnen og tenke at ”annonsørene” er mer fremtidsrettet enn bransjen. Jobber vi med kommunikasjon må vi for all del være mer fremoverlent. Ellers blir kundene bedre enn oss.

Mediebransjen kan ikke forlate papiret. Reklamebransjen kan heller ikke forlate papirannonsene. Det er fortsatt sånn at papir og trykk står for størsteparten av inntektene i de store mediehusene. Det handler om å gi papiret de beste mulighetene så lenge det er et marked for papir. Det er utfordrende i dag. Jeg kjenner ingen mediehus som ikke jobber på spreng med sin digitale strategi. Det handler om å øke de digitale inntektene, det handler om å investere i digitale virksomheter og det handler om å takle en vanskelig og seiglivet digital transformasjon. Det handler om å ha mange tanker i hodet samtidig. Til syvende og sist handler det om innhold – uavhengig av plattform. Det er den forenklede versjonen. Sannheten er at digital publisering og digital markedsføring er i rivende utvikling og vi er på veg over i en ny fase med analytics, dataprofiler og fortjent oppmerksomhet. Det er en kompleksitet som vi ikke tidligere har sett. Det er nye elementer. Det er ny forståelse. Det er ny kompetanse i tillegg til basis kunnskap om tekst, design og ide. Det holder ikke å være god bare i den ene verdenen. I dag må vi også forstå veien videre.

Derfor er det litt trist at man krymper ned i hver sine skyttergraver og ironiserer over hverandre. De fleste jeg kjenner gjør ikke det, men det er ytterkantene som legger seg til for å skyte på hverandre. Utfallet av det gavner ingen. Siloer og polarisering er fortid. De fleste tenker integrasjon, men legg merke til at det ledende digitale miljøet i Norge tenker annerledes. Torry Pedersen skriver et interessant innlegg på ”Tinius Trust” om Medier i utvikling. Ingen kan si at VG ikke har lykkes med sin digitale strategi. Han sier det rett ut; Onlinevirksomheter drives best i egne organisasjoner. Det er urealistisk å tro at et mediehus som VG vil lage et best mulig nyhetsprodukt med en integrert redaksjon. Formatene papir og online er så forskjellige at det krever spisskompetanse i hver redaksjon. Pedersen sammenligner nettet med den dristige alpinisten som responderer lynraskt på uforutsette hendelser, mens papir i større grad er den utholdende langrennsløperen med fremragende stamina i den journalistiske innsamlingsprosessen. Slik snakker en pressemann som har to tanker og to medier i hodet samtidig. Det gjelder å forstå medienes egenart, dyrke de begge med respekt, ivareta begges forretningspotensiale så lenge det er der.

Hvor har dere meg? Jeg får ofte høre at jeg er gjennomsyret digital. Det er jeg, men jeg tilhører ikke den fødte digitale generasjonen. Jeg er gammel nok til at jeg har tilbragt utallige timer på mørkerommet for fremkalling og kopiering av sort-hvitt bilder, skrevet redaksjonelle tekster på skrivemaskin og pastet sidene med sats og repro. Det er faktisk en ballast som er god å ha, selv om ingen etterspør disse tjenestene i dag. Det beste med denne bakgrunnen er at det gir en respekt for faget – både mediene og reklamen som finansierer de.

Det var min store drøm å bli journalist. Det ble jeg en kort periode, allerede 19 år var jeg redaktør, deretter ble jeg tekstforfatter før jeg startet Digital Hverdag og ble fascinert av alle de mulighetene Internett gir.

I alle disse årene har jeg hatt en stor forkjærlighet for mediehusene. Jeg vil at de skal klare omstillingen, og jeg ønsker mest av alt at den gode journalistikken skal bestå. Samtidig kan jeg ikke unngå å legge merke til den utrolig store forskjellen det er å puste inn luft hos en digital start-up og i miljøer som skal omstille seg til en digital fremtid. I digitale start-ups er det hele tiden fokus på ”make sense of the web”. Det er ingen rivaliserende kamp om gamle og nye medier eller gammel og ny kompetanse. Alle har et digitalt DNA og det ligger nedfelt som en selvfølge at man er en digital business. En teknologisk start-up er ikke inne i en digital transformasjon. Den er digital og ser muligheter der andre ser trusler.

Jeg tror Accenture har rett når de sier ”Acting more startup than corporate is becoming part of mainstream mangement speak”. Færdrelandsvennen var inne på noe av det samme når de tidligere i sommer gikk ut og meldte at de skulle ta vekk ett av tre årsverk. De ønsket seg et mediehus som ”kunne vært startet i dag”. Klart det hadde vært enklere, men det er ingen umulighet å lykkes med omstilling. Å diskutere hva som er best av papir og nett synes jeg er ganske uinteressant i 2014. La oss ta de virkelige diskusjonene.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Den virale drømmen

shutterstock_213281725

Er du en blogger eller en digital markedsfører har du mest sannsynlig hatt en viral drøm? Du ser innholdet ditt spre seg som ild i tørt gress, masse kommentarer, likes og delinger i sosiale medier. Det finnes ingen fasit på hvordan man oppnår viral spredning. Kanskje er det rett og slett et stort innslag av både flaks og god timing?

Jeg har skrevet mange blogg-innlegg for egen blogg, men også  for andre aktører. Ved siden av jobben som digital direktør i Dinamo er jeg aktivt med i sluttspurten av start-up selskapet Cloudnames. De lanserer om ikke lenge to internasjonale blogger. Den ene skal fylles med entreprenør og marketing-stoff, den andre skal kort og godt handle om isbjørner og ligge på adresssen; www.polarbear.global. Hele Cloudnames skal markedsføres digitalt, et ekte digital-født selskap hvis suksess vil avhenge nettopp å lykkes med viralmarkedsføring.

Har du opplevd å gå viralt? Som innholdsskaper er det fantastisk moro når det skjer. Det er ingen fasit, men jeg skal forsøke å oppsummere noen av mine egne erfaringer med fenomenet.

Mange former for viral spredning

Viral spredning er knyttet til mange ulike medier og kanaler. Det kan være innhold fra din nettside som fanges opp og går viralt. Det kan være et bilde, en video, markedsføring, det kan være publiseringer i sosiale medier, et blogginnlegg, en Facebook-side eller en twitter-melding. Apper og spill kan også gå viralt. Fortsatt har vi ikke sett alle muligheter som er knyttet til viral spredning. Neste gang vi får en viral “hit” er det kanskje et helt annet innhold enn det jeg har listet opp ovenfor. Blogger du innenfor et smalt område med liten sjanse for at ditt innhold kan gå viralt? Ikke fortvil, har du kvalifiserte lesere kan effekten være vel så viktig og vel så lønnsom for deg og din virksomhet. De fleste som går viralt med innhold har som regel en bred gruppe mennesker som mottagere og de historiene vi kjenner har som regel et menneskelig element i seg. Du husker kanskje jakke-kampanjen til SOS Barnebyer? Den ble vist over 5 millioner ganger på Facebook i løpet av 2 dager. I dag ligger visningstallet på nær 16 millioner på YouTube. I tillegg til at den rørte oss,  hadde den et menneskelig element i seg og spredte seg som ild i tørt gress. Den fikk også masse oppmerksomhet i internasjonal presse.

SOS Barnebyers kampanje i sosiale medier skapte også stor internasjonal oppmerksomhet.

Videoer som løser et problem eller som har et element av “skremsel” i seg (gjerne knyttet til helse) kan også gå viralt. Søte barn som gjør utrolige ting eller kjæledyr topper også listen over tidligere virale suksesser.

Ingen fasit for viral suksess

Ingen kan gi en fasit på hvordan man går viralt. Vi kan håpe at det skjer, planlegge for det, plassere innholdet mot målgrupper og steder som øker sannsynligheten, men det finnes ingen garanti. De gangene jeg har opplevd at eget stoff har gått viralt har det ikke bestanding vært opplagt på forhånd. Kall det gjerne lykkelig tilfeldighet eller ren og skjær flaks. Vi er helt avhengig av sosiale medie-brukere for å gå viralt. De er de som bestemmer. Det er de som distribuerer stoffet vårt. Ikke mediet. Mediet er bare en tilrettelegger, selv Facebook er ingen garantist for viral spredning.

Innhold som berører oss følelsesmessig

SOS-kampanjen berørte oss alle. Å bytte om på roller kan også være virkningsfullt for å forsterke budskapet i en kampanje slik Plans blogg mot barneekteskap gjorde.

Skjermbilde 2014-10-22 kl. 15.51.03

I løpet av få dager ble denne kampanje-bloggen Norges mest leste blogg. Den provoserte enkelte, men berørte oss alle og traff en nerve. Dermed gikk den viralt, skapte engasjement, diskusjoner og enorm oppslutning.

Ellers ser vi at positivt ladende artikler også kan spres fra bruker til bruker. Vi deler gjerne innlegg som viser at vi bryr oss om andre, vi deler vår beundring for noen som har gjort ekstraordinære prestasjoner innen idrett eller underholdning.

Denne reklame-videoen for Go Pro rører alle dyreelskere. Brannmannen som løper inn med go pro kamera på hodet og redder den lille kattungen er sett av mer enn 24 millioner på YouTube.

Det er fortsatt slik at babyer som skoggler, sprø, akrobatiske katter og hunder som er usedvanlig gode til å trikse deles blant milloner. Denne typen innhold berører mange og dermed deles det raskt fra bruker til bruker.

Denne baby&me videoen fra Evian er sett mer enn 94 millioner ganger på YouTube. Du skjønner kanskje hvorfor den har spredd seg som ild i tørt gress?

Verdifullt innhold og store nyheter

Hvilket innhold har verdi for leseren? Det kan være innhold som markedsføres innenfor helse, livskvalitet og psykologi eller artikler som forteller deg hvordan du skal endre kurs, fortså ting bedre eller ta bedre avgjørelser. Hjelp til selvhjelp er alltid populært stoff, særlig i form av små vidoer som viser deg hvordan du går frem. Vi ser også at “breaking news” lett går viralt eller at advarsler mot svindelforsøk og virus spres raskt. Det samme gjelder gratis-tibud og ulike konkurranser.

Relevans og nytte

I en digital tidsalder har vi overflod av informasjon. Før vi fikk de sosiale mediene var det radio, TV og aviser som sto for spredningen av nyttig og relevant informasjon. Den ble ofte nøye tilrettelagt. Viral spredning eksisterte ikke. Selv om terskelen for å publisere informasjon har blitt lavere, er det ikke nødvendigvis lettere å nå frem. Brukeren sitter med distribusjonsmakten i sosiale medier, og opplever ikke brukeren en nytteverdi, så vil han heller ikke spre informasjonen. I verste fall orker han heller ikke å forholde seg til den.

 Sørg for at du blir funnet

Det er forholdsvis enkelt å sitte bak tastaturet og skrive. Det er også enkelt å publisere. Stadig flere blogger. Mange opplever at det ikke er like lett å nå ut til rett målgruppe. Foruten godt innhold er det viktig å ha en god domeneadresse som er lett og intuitv å huske. I disse dager lanseres det mange hundre nye domener som gir deg bedre digital identitet på nettet og som forbedrer dine resultater i de store søkemotorene. Blog (.blog) er ett av de nye toppnivå domenene som snart lanseres i markedet. En adresse som www.bajas.com gir deg ingen spesiell identitet, men velger du ett av de nye toppnivå domenene www.bajas.app så er det ingen tvil om hva produktet ditt er. Sørg for at blogg-innleggene dine eller nettstedet ditt har gode, presise og spesifikke søkeord. Test søkemotorene jevnlig, google deg selv og se hvordan innholdet ditt presenteres. Kommer du høyt opp eller må du skrolle mange sider bakover før du synes? Husk at både domenenavn og innholdet på sidene er avgjørende for hvor godt du kommer opp i de ulike søkemotorene.

Bruk også sosiale medier aktivt. Hver eneste gang jeg publiserer et blogg-innlegg deles dette på bloggens Facebook-side hvor innholdet promoteres mot definerte målgrupper. Jeg legger ut en twitter-melding, deler mot Google+ (som gir uttelling i Google søkemotor) og på LinkedIn, fordi bloggen har sin målgruppe innen medier, innovasjon, entreprenørskap og digitalisering. Publiserer du en video kommer du ikke utenom YouTube. Mange benytter også RSS feeds, ulike debattforum, IRCs eller andre steder hvor det er naturlig å be andre ta en titt på ditt innhold.

Gjennom de sosiale mediekanalene treffer jeg mine aller fleste forbindelser fra næringsliv og jobb. Mange av disse har samme bakgrunn og samme interesser som meg. Føles det naturlig oppmuntrer jeg til “call to action” ved å innlede til diskusjon. Noen ganger skriver jeg også at de gjerne må dele innlegget videre. WordPress har gode widgets for søk og anbefalinger av annet lignende stoff. Alle disse funksjonene kan bidra til å gi deg flere lesere og flere visninger. Husk å sette stikkord på hvert innlegg du publiserer. Dermed blir det lettere for nye lesere å finne stoffet ditt i arkivet.

Deling av linker øker sjansen for at du blir retweetet. Linker er ofte en viktig del av virale videoer og nettsider.

Ikke overdriv, ikke bli for ivrig

Ikke mas i tide og utide. Vær selektiv når du oppfordrer dine lesere til å sjekke ut innhold eller å dele. Roper du “ulv” for ofte slutter folk å høre på deg. Brukeren gjør sine egne vurderinger og deler dersom det er interessant, relevant eller underholdende for sine venner. Brukeren er redaktøren, desken og distributøren. Kanskje deler han innholdet, kanskje deles det med en sterk undertone av uenighet. Det er også en del av gamet i sosiale medier.

Gjør det enkelt å dele

Er du aktuell i dine innlegg øker du også sjansen for å bli delt. Så langt det lar seg gjøre kan du hjelpe leserne å spre innholdet ditt. Ulike former for “call to action” øker sjansene. Mange er ikke klar over at de har lov til å dele. Jeg får flere mail fra litt eldre lesere som lurer på om de kan dele innlegget til sine venner – selv om det ligger en dele-knapp til innlegget. Bruk ikoner for de sosiale mediene du foretrekker, og legg disse lett tilgjengelig i forhold til innlegget. Vi vet at uttrykk som “sjekk ut min link, mitt innlegg, min video etc” eller “del gjerne” eller “Følg bloggen” eller “Følg denne personen”, “Last ned denne …”, “Gi din stemme”, “Hjelp meg …” eller ulike spørsmål “Hva synes du om ….?” øker sjansen for å skape engasjement og handling.

Publisere til riktig tid

Har du riktig timing for å publisere ditt innhold? Er det riktig å publisere dette blogg-innlegget i dag? Hva vil jeg oppnå ved å publisere akkurat nå? Kanskje er det bedre å vente? Har du en Facebook-side som promoterer inneholdet ditt vil du etterhvert finne mye god innsikt om tidligere publiseringer. Mange bruker ikke sosiale medier i arbeidstiden. Ofte sier vi at den beste tiden for publisering etter mellom 17-23. Helgene er også en god tid. Spesielt har jeg god trafikk på min egen blogg lørdag morgen og søndag morgen. Det beste er om du skaper debatt, kommentarer på en tid hvor det er mange inne og leser samtidig. Har du en blogg kan du velge om du vil ha kommentarer fra leserne til dine innlegg, med eller uten godkjenning. Bloggens statistikk gir deg en god pekepinn på hvilket innhold som er populært, hvordan ulike titler kan gi helt forskjellige visningsresultater. Husk at mange blogg-innlegg kan re-postes. Noen ganger kan det være aktuelt å hente opp igjen eldre innlegg, oppdatere de i hold til en aktuell debatt – og kanskje vil du oppleve at nettopp timingen var avgjørende for en “stor” eller “liten” viral spredning finner sted.

Det er ikke mulig å forutsi hva som skaper en viral deling – lykke til i jakten på hemmeligheten!

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.