Hva kan vi alle lære av Oreo-kjeksen på Facebook?

shutterstock_185285183

Har du lyst til å lære hvordan din merkevare kan bli en suksess i sosiale medier? Da kan du ta en titt på Oreos Facebook-sider. Den lille sjokoladekjeksen med den søte, hvite fyllmassen har mer enn 38,5 millioner likes på Facebook og eier de sosiale mediene. Hvorfor er den blitt så populær og hva har den å fortelle i digitale medier?

Det beste svaret er; Kraft Food har gjennom mange år jobbet kreativt, bevisst og offensivt med sin kommunikasjonsstrategi i sosiale medier. Selskapet har hatt et ønske om å vinne de sosiale mediene og med på laget har de hatt proffe kommunikasjonsrådgivere. Dette har pr dags dato resultert i 38,5 millioner Facebook-likes, nesten 500.000 følgere på Twitter, 241.000 instagram-følgere og et tosifret antall millioner visninger på YouTube. Dette er enorme tall, selv for en global merkevare.

De siste årene har Oreo forsøkt å sette flere Guinness-rekorder, et av disse rekordforsøkene var å få flest likes på Facebook. I dag er Oreo en av de mest engasjerende merkevarene i sosiale medier, i samme divisjon som Starbucks (38 mill likes), Coca-Cola (92 mill likes) og Redbull (45 mill likes). Felles for alle disse globale merkevarene er at de bygger digitale kundeopplevelser og etablerer sterke digitale posisjoner for sine merkevarer. Det er ikke nok å opprette profiler eller fansider i sosiale medier. Disse aktørene kommuniserer med sine tilhengere, de forstår målgruppene, de involverer og engasjerer på mediumets premisser. Dermed vinner de også nye potensielle kunder.

Skjermbilde 2014-12-29 kl. 16.23.11

Da strømmen gikk under Super Bowl i fjor, skrev Oreo seg inn i historien med en en tøff og modig tweet; “Power out? No problem”. Fulgt av et bilde av Oreo-kjeksen med tekst:  “You can still dunk in the dark”. Seerne elsket tydeligvis budskapet som ble retweetet 10.000 ganger på en time. En dristig idé, og kanskje mer verdt enn de faktiske Super Bowl annonsene som ble vist samme dag.

En gjennomgang av Oreos Facebook-sider viser at selskapet både er kreativ i forhold til tekst, videoer, linker, avstemminger, annonser, konkurranser, premier og bilder. Mye av kommunikasjonen er emosjonell, andre deler av kommunikasjonen spiller på humor. Sidene pusher ikke salg av kjeks. Salget og merkevare-preferansen kommer som følge av en avslappet og underholdende kommunikasjon. Oreo klarer også å engasjere sine sosiale medievenner uten konkurranser med store premier. Istedet kommuniserer de med brukeren, skaper dialog, stiller spørsmål, ber om tilbakemeldinger og involverer oss i en lett og engasjerende stil.

Det er vært gøy å følge den lille kjeksen. Vi tar av oss hatten, og gratulerer med engasjementet i året som gikk.

Hva med din sosiale mediestrategi?

Hvordan planlegger du og din virksomhet i forhold til sosiale medier i 2015? Tenker du at ditt produkt ikke er relevant i forhold til en Facebook-tilstedeværelse? Tenk anneledes, enhver merkevare og enhver leder kan legge en god strategi for sosiale medier. Din strategi kan være annerledes enn Oreo, Starbucks, Coca-Cola og Redbulls. Min påstand er at det finnes en god og lønnsom strategi for absolutt alle virksomheter. Det trenger ikke å være en B2C-strategi. Det kan like gjerne være en god B2B-strategi. Er du helt i startgropen kan det være et godt nyttårsforsett å legge planer for god digital tilstedeværelse. Start med Facebook og Google. Kanskje har du også nytte av andre sosiale medier. Vurder Twitter, Instagram, Youtube og LinkedIn opp mot din forretningsstrategi. Dette er de viktigste sosiale mediene. De har alle ulike kvaliteter. Se hvem av de som dekker dine behov best og jo før jo bedre – start et nytt liv på sosiale medier. Dine kunder er der allerede. Det kan godt være at de savner deg!

Hva med deg som leder? Vil din virksomhet tjene på at du har en synlighet i sosiale medier? Kanskje du bør vurdere å blogge egne tanker og innhold? Om ikke du personlig, kanskje bedriften bør ta steget og opprette en blogg i 2015? Jeg skrev tidligere i år om tre markante ledere som alle behersker de sosiale mediene. Her kan du lese blogg-innlegget på nytt og lære av Anita Krohn Traaseth, Petter Stordalen og Johan H. Andresen;

LES OGSÅ: Hvem er den aktive direktøren i sosiale medier?

ferd

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

 

Bursdagen blir ikke helt den samme uten Facebook

shutterstock_150779738

Til alle mine barndoms bursdager fikk jeg kort fra selveste Donald Duck. Jeg gledet meg stort til det dumpet ned i postkassen uken før jul og jeg var mektig stolt over oppmerksomheten fra Andeby. Det gjorde sånt inntrykk at jeg håper Donald fortsatt holder tradisjonen ved like.

Bursdager er ikke lenger hva det engang var. Jeg ser på tallet – 47 – og tenker at jeg er i ferd med å bli en godt voksen dame. Jeg har likevel en barnlig glede over å bli vekket av fem barn og en mann som synger ”Happy Birthday”, deler ut pakker med fine kort og serverer frokost på senga. Barnas bursdagkort er like viktig for mamma Bente som Donald-kortet var for 7 år gamle Bente. Nydelige kort med oppriktige og varme hilsninger. Jeg tenker at det er toppen av mamma lykke.

Kortet fra Donald Duck kommer ikke lenger, men hilsningene fra Facebook, Twitter, Skype og LinkedIn strømmer inn fra fjern og nær. Fra nye venner og gamle venner. Jeg setter umåtelig stor pris på dem alle. Gaver betyr mindre og mindre, mens de personlige hilsningene og klemmene betyr mer og mer. Slik er det å bli eldre.

Noen kaller Facebook for livet på solsiden. Vi deler øyeblikk og opplevelser vi er glade i, stolte av og som vi tror andre liker. Det bygger vår sosiale kapital. Noen mener det digitale livet er asosialt. Jeg synes livet på Facebook er både vennlig og hyggelig. Etter at Facebook kom inn i våre liv for ti år siden har bursdager unektelig fått en ekstra dimensjon. Vi kan vise vår omtanke, raushet og vennlighet og sende gratulasjoner til både nære venner, men også til mennesker vi ikke kjenner  godt. Meldingene blir mange. Facebook hjelper oss med påminnelsene, og bursdager forbigås ikke lenger i stillhet. I dag deler vi mer, vi føler at vi kjenner hverandre bedre og vi har gjenopptatt kontakten med mange som vi ellers ville ha mistet kontakten med. Dermed blir det også en overveldende rekke av gratulasjoner på dagen. Bursdager blir aldri det samme etter at Facebook kom inn i våre liv. Nyt det – for det ligger bare gode hensikter og tanker bak de hilsningene du får.

Jeg er en dame som har lett for å bli rørt. Jeg skylder hver og en Facebook-venn en personlig takk. Det skal jeg ta meg tid til å skrive.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Hva om Youtube lar meg registrere bente.youtube som kanalnavn?

shutterstock_121093624

Mange starter sin egen Youtube-kanal. Terskelen for å komme i gang er lav. Det finnes mange eksempler på tenåringer som drar i gang egne videokanaler, får tusenvis av tilhengere (millioner også) samtidig som de genererer seks sifrede inntekter. Det er selvpublisistenes tid. Det er en gullalder for de som skaper kommunikasjon med delingskvaliteter i sosiale medier.

Youtube skaper nye kjendiser hver eneste dag, og de dyktigste talentene skaffer seg attraktive sponsoravtaler og annonseinntekter. Det er ikke store utstyrsinvesteringer som skal til. De fleste kommer langt med en mac og en smarttelefon. Den viktigste suksessfaktoren er talent, x-faktor og evnen til å produsere kvalitetsinnhold som fenger en bestemt målgruppe.

Om ikke lenge vil YouTube lansere sitt nye topplevel domene. Da er det mye som taler for at de åpner opp for muligheten til at vi får registrere våre egne YouTube kanaler, f. eks bentesollid.youtube, cloudnames.youtube eller hva med kosthold.youtube? Du kan med andre ord knytte ditt eget navn eller dine egne interesser direkte til YouTubes merkevare og skape din egen mediekanal. Tenk hvilke muligheter det vil ha for alle som bærer på en drøm om å video-blogge overfor en målgruppe? Er du personlig trener? Hva med en egen kanal med gode tips for personlig trening? Er du make-up artist. En egen kanal for skjønnhet og velvære? I tillegg til personlige YouTube kanaler kan de også åpne for mulighet til å kjøpe premium navn som; fotball.youtube, standup.youtube eller cooking.youtube. Det finnes millioner av muligheter til å skape sin egen sterke Youtube-kanal. Hva med en kanal innenfor underholdning, nyheter, politikk, helse, sport eller vitenskap? YouTube vil bli delt inn i mange sub-kanaler som hver og en blir sterke merkevarer. Så langt i år har vi sett mer enn 2,7 billioner YouTube-videoer. Det betyr at verden ser mer enn 92.000 YouTube videoer pr sekund. Klarer du å skape en YouTube-hit som Ylvis gjorde med ”What does the fox say?” med mer enn 471 millioner visninger, så triller annonsekronene inn på konto.

Det er de sterke selvpublisistenes tid

YouTube vil være et glitrende eksempel på hvordan et nytt toplevel domene kan bygge opp nye sterke digitale kanaler. Vi kommer til å se mer og mer levende bilder på nettet og for mange små selvpublisister vil det være smart å bygge kanalene hos en aktør som YouTube. YouTube er verdens sterkeste sosiale medium for alle som uttrykker seg gjennom levende bilde-formatet.

Oppmerksomhet og inntekter i sosiale medier kommer ikke av seg selv. Det krever en god miks av talent, timing, flaks og viral spredning.

Er du en blogger kan du ha mange ulike inntektsstrømmer fra din selvpublistiske aktivitet. Bloggen kan være den beste markedsføringskanal både for bedrifter og privatpersoner. Inntektene kan komme indirekte som følge av foredragsinntekter, nye oppdrag og sponsoravtaler. Har du god trafikk kan du også motta inntekter fra annonser eller tjene penger direkte fra YouTube. Google har et annonseprogram hvor YouTube deler annonseinntektene med deg. Når din video vises og klikkes på, tikker det også penger inn på din konto.

Youtube er verdens 3. største web-side, bak Facebook på 2. plass og Google på 1. plass. Skal du starte din egen video-blogg, kan det være lurt å gå sammen med en profesjonell aktør som YouTube. Glem heller ikke at YouTube eies av Google og at populære YouTube videoer blir prioritert i Googles søkemoterer. Er du riktig god kan du utnytte YouTubes merkevare til å drive trafikk til din blogg og du kan knytte ditt navn opp mot Youtubes merkevare og generere tilhengere. Dermed oppnår du også bedre muligheter for fremtidige inntekter.

En Youtube video kan deles i andre sosiale medier. Til syvende og sist; det er bare de videoene som deles som vil ha livets rett i kommersiell sammenheng. Hva med deg eller din bedrift? Hvis dere ikke allerede er i gang, skal dere etablere en egen videoblogg?

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Klarer du å gjøre kundeopplevelsen unik for hver og en av disse?

shutterstock_93947461

Se på dette bildet. Tenk deg at alle disse menneskene er potensielle kunder av din online virksomhet. Du ønsker å gi dem en så personlig kundeopplevelse som mulig. Med dagens teknologi er det fullt mulig. La oss starte med målrettet kommunikasjon i sosiale medier.

Kommunikasjonsfaget er i stor endring. Annonser beveger seg mot redaksjonelt innhold. Redaksjonelt innhold endrer karakter for å vinne kampen om fortjent oppmerksomhet. Hva er det som gir innhold delingskvaliteter i sosiale medier? Det er lett å si nyttig og relevant, men hvordan skapes fantastisk innhold som mange vil identifisere seg med gjennom delinger?

Er du en selv-publisist med stort publikum kan du analysere suksessen din. Hva er det som gjør at ditt innhold skaper engasjement i form av kommentarer, likes og delinger i sosiale medier? De aller fleste merkevare-eiere og mediehus har satt deling i sosiale medier øverst på agendaen. Alle ønsker maksimal spredning; enten det gjelder små videoer, merkevare-kampanjer, nyhetsartikler fra tradisjonelle medier eller blogg-innlegg.

Facebook er en distributør i særklasse. Tradisjonelle mediehus har begynt å omtale giganten som sitt «nye avisbud». Facebook vil også veldig gjerne at vi leser andres nyheter i deres nyhetsfeed. Alle bloggere og redaktører skulle nok gjerne ha sett at kommentarene og engasjementene ble skapt på eget nettsted, men terskelen for å like, dele og kommentere er lavere på Facebook. Klarer du å bygge en sterk ”menighet” i sosiale medier med høyt engasjement, forsterker det også din organiske distribusjonskraft. Er du flink til å mane til ”call to action”, opprette gode diskusjoner og selv delta aktivt, er du kommet langt i din forståelse for hvordan de nye mediene fungerer.

Facebook er gratis for oss brukerne, men det betyr ikke at de deler innholdet vårt gratis. De har gradvis utviklet seg til å bli en sterk betalingskanal. Har du en lojal skare av tilhengere kan de hjelpe deg til å få den organiske spredningen betydelig opp. Er du en blogger bør du først teste posten din uten promotering. Når engasjementet er på vei ned, kan du starte den betalte promoteringen. Da vet du kanskje også hvem innlegget har fått størst oppmerksomhet hos. Kvinner? Menn? Siden det er et utvalg av dine venner og bekjente kan du kanskje trekke ut noen viktige kriterier når du skal målrette den betalte promoteringen. Engasjerer ikke innholdet dine største fans, er det kanskje grunn til frykte at innholdet heller ikke vil ta av med betalt promotering. Da er det viktig å se på helheten. Hva kan være feil? Målgruppen? Innholdet? Tittelen? Bildet? Deretter kan du forsøke promotering. Lag gjerne flere varianter av samme kampanje. Test hvem av de som får best oppmerksomhet. Skru av promoteringen på de som ikke virker.

Facebook hjelper deg ikke til å dele gratis. Har du 100 tilhengere til din Facebook-side er det kanskje bare 4-6 mennesker som får dette opp på sin nyhetsfeed om du ikke promoterer det (oppretter en annonsekonto hos Facebook og betaler en sum for at de viser innholdet  på en definert målgruppes nyhetsfeed).

Uansett hvilket innhold du publiserer er det viktig å jobbe med delingskvaliteter. Hva er det som engasjerer målgruppen din og hva er det som bygger sosial (medie) kapital hos dine tilhengere? Gjennom delinger viser de hvem de er, hva de er opptatt av og hvilket sosialt engasjement de har. Hver og en bygger eget omdømme gjennom sitt engasjement i sosiale medier. I sum blir inntrykket som etterlates deres sosiale mediekapital. Derfor er det viktig å vite mest mulig om hva den enkelte bruker vil assosieres med. Facebook kjenner oss veldig godt, og deres dataprofiler er tilgjengelig for oss som er villig til å betale noen kroner for å treffe målgruppen ekstra godt. Etter hvert vil du få erfaring med hva som utløser kommentarer og engasjement. Vet du det allerede, eller føles det fortsatt som å skyte ut i svarte natten? Famler du for å treffe de som leser eller kjøper noe fra deg?

Jo mer jeg jobber med digital markedsføring, jo mer respekt får jeg for kompleksiteten. I praksis kan alle målrette og promotere, men det krever grundig og inngående kjennskap til de mange målgruppene for å treffe riktig. De sosiale mediene er ikke mer enn ti år gamle, og det er fortsatt lite empiri på hvordan man best lykkes. Hvordan kan du maksimere innsatsen, tvike på titler, setninger, bilder og ulike segmenteringsmuligheter for å treffe riktig målgruppe? Det kan være et nididig arbeid med mye prøving og feiling, men det er den sikreste måten for å oppnå gode resultater. Prøve og feile. Om igjen og om igjen. Deretter tolke og analysere de resultatene du får.

Det er en spennende tid for alle online start-ups. Facebook, Google-søkeordmarkedsføring, epost-markedsføring og blogger er viktige kanaler i markedsføringen overfor de rette kundene. Alle start-ups søker svaret på hvordan godt innhold og gode søkeord kan konverteres til salg. Å knekke koden for digital markedsføring er alfa og omega for å lykkes online. Alle bestreber seg på å gjøre kundeopplevelsen best mulig, og det gjøres tunge investeringer i software som sporer kundeadferd og tilbakekaller kunder som forlater handlevognen halvveis i nettbutikken. Det er denne softwaren som danner utgangspunktet for det utstillingsvinduet som webben i dag representerer. Vi skal ikke lenger møte alle kundene med det samme budskapet. Tenk deg hele spennet av bank- og forsikringskunder, fra de helt unge til pensjonistene. Kvinner og menn har også ulike behov og interesser. Geografi og materiell levestandard har stor innvirkning på hvilket budskap disse målgruppene bør eksponeres for. Teknologi kan forenkle og forbedre alle kundeopplevelser. Dagens nettkunder ønsker færrest mulig klikk frem til salget er i boks. Automatiserte prosesser kan bidra til bedre opplevelser. Gir du kundene dine en mestringsfølelse skaper du også lojale kunder over tid.

Personifisering har blitt en stor megatrend. I en tid hvor mange bransjer legger ned fysiske utsalgssteder, er det en stor utfordring å tilby like god personlig kundeservice digitalt. Færre fysiske utsalgssteder trenger ikke å bety at tjenestene eller kundeopplevelsen blir dårligere. For 20-30 år siden var det mye diskusjon knyttet til Postens nedleggelse av postkontor i grisgrendte strøk. I dag er mange postkontor en del av et dagligvare-konsept. I dag møter jeg et åpent postkontor syv dager i uken når jeg bor på Hvaler om sommeren. Min kundeopplevelse hos Posten har aldri vært bedre. Digitalisering har ført til mer effektive banktjenester. Mange produkter bestilles, betales og distribuseres over nettet.  I gamle dager måtte vi vente i flere dager på levering av bestilt software. I dag laster vi det ned over nettet med et tastetrykk. Minutter senere kan vi ta den i bruk. Musikk, film, bøker, spill, nyheter og TV er bransjer som har blitt kraftig endret som følge av Internett. Digitalisering har forenklet og effektivisert de fleste arbeidsprosesser. Hvem tenker på å sende en telefax i dag? Hvem tenker på å bla opp i et fysisk leksikon når innholdet ligger et tasteklikk unna? Hvem tenker på fremkalling av film når smarttelefonen tar supre bilder som kan publiseres i hvilken som helst digital kanal noen sekunder senere? Hvem tenker på kostnadene ved utenlands-samtaler når Skype lar deg ringe gratis over nettet? Digitaliseringen har gitt oss bedre produkter og forenklet vår hverdag. Fortsatt er det mange bransjer som står for tur. Det gjelder å være godt forberedt. Transformasjonene går raskere og raskere. Utfordrerne står i kø for å tilby ny og bedre teknologi. Digitaliseringen «ser» hver enkelt av oss. Vi har alle en dataprofil som vil gi oss bedre service, unike fordeler og mer personlig kommunikasjon. Det er nå det begynner. De store megatrendene mobil, personifisering, sosiale medier og big data vil alle rotere kraftig oppe i nettskyen og sende en personlig fordel i retur til hver og en av oss. De store dataene forvandles til smarte data. Digitaliseringen stopper ikke opp. Den øker på i omfang, og den kommer til å gi hver og en av oss mer fortjent oppmerksomhet.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Vet du hvorfor norske menn skjuler ansiktet sitt bak et dart-spill?

shutterstock_150408611-2

Jeg har sannsynligvis lest for mye buzz-journalistikk i det siste. Sosiale medier flommer nemlig over av buzz-titler av denne typen. Vi har fått nye norske nettsteder hvor journalistikk skrives med tanke på deling i sosiale medier. Både mediene og merkevarene har de samme utfordringene; Hvordan få kontakt med målgruppen i sanntid og hvordan lykkes med kampanjer på tvers av alle plattformer? Teknologi alene er ikke nok. Det er kreativitet, innhold og målretting som avgjør din suksess på nettet.

Vi ser at reklamen endrer seg kraftig. For mange er reklame-begrepet utgått på dato, og ”reklame” defineres nå med nye begreper. Samme endringstakt skjer innenfor journalistikken. Flere norske mediehus har kastet seg på ”buzz-journalistikken” – som skal friste med lokke-titler for å generere sterk trafikk i sosiale medier. Facebook har blitt Norges største og mest effektive avisbud. Endelig har sosiale medier og tradisjonelle medier funnet en samarbeidsform som kan tjene begge parter. Alle vil ha trafikk, viral spredning og engasjement. Stor rekkevidde gir også økte inntekter. Derfor er det ikke så uventet at mediehusene satser tungt på innhold som har potensiale til å spre seg som ild i tørt gress gjennom sosiale medier. Viral nyhetsjournalistikk gir selvsagt næring til kritikerne, men mediene selv er ærlige og innrømmer at dette er saker som presenteres for sosiale medier og er ment for deling. Titlene på journalistikken blir deretter.

Også TV er gjenstand for store endringer. TV-kanalene har svekket sine posisjoner som nyhetsformidlere, nettet tar over stadig mer av distribusjonen og big-data-teknologi vil også personifisere TV-opplevelsen for oss brukerne. At levende bilder er en viktig satsing for mediehusene kommer klart til uttrykk når VG denne uken lanserer sin TV-kanal hos Canal Digital. Fra før har de VGTV på nettet. I et intervju med Kampanje forteller fungerende redaktør og administrerende direktør, Helje Solberg at lanseringen av en lineær TV-kanal i stor grad handler om å bli bedre digitalt. Før var levende bilder ”nice to have”. I dag er det et ”must”, forteller Solberg.

Reklamekategoriene som vokser

Innholdsmarkedsføring eller ”advertorials” er reklame som minner om journalistikk, og selv om dette ikke er et nytt fenomen har det skapt sterke diskusjoner omkring journalistikkens troverdighet. Sosiale medier blir viktigere og viktigere for mediehusene og merkevarene. Det var tre reklamekategorier som utmerket seg med sterk vekst første halvår i år; Søkeord markedsføring omsatte for 770 millioner kroner og hadde en vekst på 24,2% i forhold til 2013. Web-TV hadde en økning på 78,7%, mens tallene fra Institutt for reklame og mediestatistikk (IRM) viste at mobil annonsering hadde en vekst på 80,5 prosent i forhold til 2013. Facebook og Google forsetter å vokse, og det forventes at de tar 3,5 milliarder reklamekroner fra det norske markedet i 2015.

Mens mediebransjen hegner om kvalitetsjournalistikken, er idé, kreativitet og innsikt kjernekompetansen for alle som jobber med å bygge sterke merkevarer. Analyser og datainnsikt gir bedre strategier, mens teknologi styrker de kreative prosessene. De som har sovet i timen, begynner å få det travelt. De beste rådgiverne vet hvordan de utnytter sanntidsdata og disse blir særlig effektfulle i kombinasjon med ny teknologi.

Kreativitet og teknologi er mer stuerent i dag enn på 90-tallet. Da jeg etablerte Digital Hverdag i 1993 gikk vi for et heldigitalisert byråkonsept. Vi kastet tusjene, og ansatte digitale kreatører som skisset med musen i hånden. Det var ikke så rent få som rynket på nesen. Kunne man være kreativ med en mus i hånden? I dag er musen blitt stueren også i kreative miljøer. Det er ikke slik at digital kompetanse alene stikker av med de største reklamekontoene – digital, innsiktsfull kreativitet er en sterk kombinasjon. Disse byråene kan håndtere kompleksiteten og helheten.

Innsikt og analyse blir et konkurransefortrinn

Etter min mening har kreativiteten har aldri stått sterkere. Både mediehusene og merkevarene har et felles mål; det er å oppnå størst mulig spredning i sosiale medier. Innhold som ikke er godt nok til å deles, slår ikke gjennom i dagens mediemarked. De merkevarene som ikke engasjerer brukeren lykkes heller ikke i sosiale medier. Oppnådd rekkevidde er ikke nok. Det er ikke lenger godt nok å vite at banan-annonsene til Bama kan nå ut til 3 millioner potensielle papiravis-lesende nordmenn. I digitale medier vil et godt budskap og en god idé trigge engasjement og delinger. Brukerens respons måles i sanntid. Vi kan korrigere budskapet dersom det ikke tar av, endre titler, tekst og bilder underveis. Noen ganger kan selv små endringer booste en kampanje til bedre resultater. Tradisjonelle medier har ikke denne muligheten. Vi kjenner den optimale rekkevidden, men vi har ingen mulighet til å korrigere virkemidlene når annonsen allerede står på trykk. I dag er ikke byråets jobb avsluttet når kampanjen publiseres. I dag starter mye av jobben i det øyeblikket kampanjen publiseres. Det samme gjelder for mediehusene. En redaktør ser tidlig om en artikkel har potensiale til å gå viralt. Er mottagelsen laber, går man inn og endrer på kampanjen. Slik jobbes det kontinuerlig for at artikler og kampanjer skal få maksimal effekt. Målgrupper og dens interesser kan endres og geografiske dekningsområder kan korrigeres. De dyktigeste rådgiverne behersker innsiktsverktøy som gjør målrettingen best mulig. Innsikt og analyse blir et konkurransefortrinn. Tiden hvor man planla store kampanjer etter magefølelsen og tro på hva som virket, er over. Nå er det innsikt, analyser, sanntidsdata og personifisering som tar over. Helhetlig rådgivning, kreativitet og utnyttelse av sanntidsdata blir den nye kjernekompetansen for alle som jobber med (digital) markedsføring. Om noen år snakker vi ikke lenger om digital markedsføring. Kun markedsføring.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Bloggen oversettes til engelsk. Skal markedsføre norsk start-up internasjonalt

shutterstock_181767437

Blogg-innleggene om entreprenørskap og gode tips for gründere skal nå bearbeides og oversettes til engelsk. De blir et viktig element i Cloudnames´ innholdsmarkedsføring når tjenesten lanseres internasjonalt.

Du har helt rett – bloggerne gir seg selv en sjanse til å nå ut til et større publikum og Cloudnames får tilgang til en artikkel-database de ellers ikke ville ha hatt mulighet til å kjøpe inn. Vi skal eksperimentere med digital markedsføring og angriper markedet med en strategi som integrerer alle digitale disipliner som sosiale medier, innholdsoptimaliserte sider, SEO, innholdsmarkedsføring, aktiv bruk av blogg, epost-markedsføring og programmert annonsering. Vi utnytter alle de kanaler og teknikker som kan bidra til fortjent oppmerksomhet. Som digital oppstartvirksomhet med internasjonalt nedslagsfelt er det ikke bare kostnadseffektivt, det er også den eneste muligheten vi har. TV er luksus-markedsføring for en start-up og de øvrige tradisjonelle mediene har ingen mulighet til å dekke Cloudnames´internasjonale eksponering og «borderless strategy». Kundene har endret sin adferd, Cloudnames velger å gå etter kundene i de samme nye kanalene.

Hvorfor er gründer-stoff interessant for Cloudnames? Alle som ønsker å registere et domene er enten i ferd med å starte et selskap, starte en blogg, arrangere en konsert, opprette en kampanje eller lignende. De aller fleste er i ferd med å realisere en stor eller liten drøm. I Cloudnames snakker vi ikke om ”hva” vi selger, men ”hvorfor” vi selger det vi tilbyr. Vi selger alle domener som finnes i verden – også de nye toppnivå-domenene, applikasjoner og sikker lagringsplass i nettskyen. Hva vi kommuniserer til kundene er hvorfor vi selger disse produktene og tjenestene. Hvorfor er vi til? Hva trenger våre kunder å vite i den forbindelse? Hvilke råd og tips kan vi gi på veien? Hva kjennetegner en vellykket start-up? Hvordan kan en start-up utnytte digital markedsføring? Ved å blogge om relevant og nyttig stoff håper Cloudnames å kunne bli noe mer enn en tradisjonell web-hosting-aktør. Ambisjonen er å lage web-hosting 2.0. Det betyr langt mer enn å operere i Amazons nettsky.

Som Cloudnames sier; ”Your dream starts with a domain”. Vår innholdsmarkedsføring tar utgangspunkt i denne tanken, og derfor vil Cloudnames benytte råd, tips og artikler om gründere og entreprenørskap som en viktig del av sin innholdsmarkedsføring i de største og viktigste sosiale medie-kanalene.

Har du lyst til å følge våre internasjonale blogg-artikler om entreprenørskap, kan du registrere deg ved å klikke på ”følg bloggen” oppe til høyre på denne siden.

Om bloggeren Jan Sollid Storehaug: Serie-gründer. Har selv startet eller deltatt i oppstarten av en rekke IT-selskaper. UNIC, RiksNett, Digital Hverdag, Active24, Dot GLOBAL og Cloudnames AS. Erfaren CEO og styreformann i start-ups og etablerte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og CEO for Cloudnames AS og medgründer i Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for virksomheter med digital forståelse. Etablerte i 1984 UNIC-Gruppen AS som var Norges raskest voksende bedrift på 80-tallet.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Den virale drømmen

shutterstock_213281725

Er du en blogger eller en digital markedsfører har du mest sannsynlig hatt en viral drøm? Du ser innholdet ditt spre seg som ild i tørt gress, masse kommentarer, likes og delinger i sosiale medier. Det finnes ingen fasit på hvordan man oppnår viral spredning. Kanskje er det rett og slett et stort innslag av både flaks og god timing?

Jeg har skrevet mange blogg-innlegg for egen blogg, men også  for andre aktører. Ved siden av jobben som digital direktør i Dinamo er jeg aktivt med i sluttspurten av start-up selskapet Cloudnames. De lanserer om ikke lenge to internasjonale blogger. Den ene skal fylles med entreprenør og marketing-stoff, den andre skal kort og godt handle om isbjørner og ligge på adresssen; www.polarbear.global. Hele Cloudnames skal markedsføres digitalt, et ekte digital-født selskap hvis suksess vil avhenge nettopp å lykkes med viralmarkedsføring.

Har du opplevd å gå viralt? Som innholdsskaper er det fantastisk moro når det skjer. Det er ingen fasit, men jeg skal forsøke å oppsummere noen av mine egne erfaringer med fenomenet.

Mange former for viral spredning

Viral spredning er knyttet til mange ulike medier og kanaler. Det kan være innhold fra din nettside som fanges opp og går viralt. Det kan være et bilde, en video, markedsføring, det kan være publiseringer i sosiale medier, et blogginnlegg, en Facebook-side eller en twitter-melding. Apper og spill kan også gå viralt. Fortsatt har vi ikke sett alle muligheter som er knyttet til viral spredning. Neste gang vi får en viral “hit” er det kanskje et helt annet innhold enn det jeg har listet opp ovenfor. Blogger du innenfor et smalt område med liten sjanse for at ditt innhold kan gå viralt? Ikke fortvil, har du kvalifiserte lesere kan effekten være vel så viktig og vel så lønnsom for deg og din virksomhet. De fleste som går viralt med innhold har som regel en bred gruppe mennesker som mottagere og de historiene vi kjenner har som regel et menneskelig element i seg. Du husker kanskje jakke-kampanjen til SOS Barnebyer? Den ble vist over 5 millioner ganger på Facebook i løpet av 2 dager. I dag ligger visningstallet på nær 16 millioner på YouTube. I tillegg til at den rørte oss,  hadde den et menneskelig element i seg og spredte seg som ild i tørt gress. Den fikk også masse oppmerksomhet i internasjonal presse.

SOS Barnebyers kampanje i sosiale medier skapte også stor internasjonal oppmerksomhet.

Videoer som løser et problem eller som har et element av “skremsel” i seg (gjerne knyttet til helse) kan også gå viralt. Søte barn som gjør utrolige ting eller kjæledyr topper også listen over tidligere virale suksesser.

Ingen fasit for viral suksess

Ingen kan gi en fasit på hvordan man går viralt. Vi kan håpe at det skjer, planlegge for det, plassere innholdet mot målgrupper og steder som øker sannsynligheten, men det finnes ingen garanti. De gangene jeg har opplevd at eget stoff har gått viralt har det ikke bestanding vært opplagt på forhånd. Kall det gjerne lykkelig tilfeldighet eller ren og skjær flaks. Vi er helt avhengig av sosiale medie-brukere for å gå viralt. De er de som bestemmer. Det er de som distribuerer stoffet vårt. Ikke mediet. Mediet er bare en tilrettelegger, selv Facebook er ingen garantist for viral spredning.

Innhold som berører oss følelsesmessig

SOS-kampanjen berørte oss alle. Å bytte om på roller kan også være virkningsfullt for å forsterke budskapet i en kampanje slik Plans blogg mot barneekteskap gjorde.

Skjermbilde 2014-10-22 kl. 15.51.03

I løpet av få dager ble denne kampanje-bloggen Norges mest leste blogg. Den provoserte enkelte, men berørte oss alle og traff en nerve. Dermed gikk den viralt, skapte engasjement, diskusjoner og enorm oppslutning.

Ellers ser vi at positivt ladende artikler også kan spres fra bruker til bruker. Vi deler gjerne innlegg som viser at vi bryr oss om andre, vi deler vår beundring for noen som har gjort ekstraordinære prestasjoner innen idrett eller underholdning.

Denne reklame-videoen for Go Pro rører alle dyreelskere. Brannmannen som løper inn med go pro kamera på hodet og redder den lille kattungen er sett av mer enn 24 millioner på YouTube.

Det er fortsatt slik at babyer som skoggler, sprø, akrobatiske katter og hunder som er usedvanlig gode til å trikse deles blant milloner. Denne typen innhold berører mange og dermed deles det raskt fra bruker til bruker.

Denne baby&me videoen fra Evian er sett mer enn 94 millioner ganger på YouTube. Du skjønner kanskje hvorfor den har spredd seg som ild i tørt gress?

Verdifullt innhold og store nyheter

Hvilket innhold har verdi for leseren? Det kan være innhold som markedsføres innenfor helse, livskvalitet og psykologi eller artikler som forteller deg hvordan du skal endre kurs, fortså ting bedre eller ta bedre avgjørelser. Hjelp til selvhjelp er alltid populært stoff, særlig i form av små vidoer som viser deg hvordan du går frem. Vi ser også at “breaking news” lett går viralt eller at advarsler mot svindelforsøk og virus spres raskt. Det samme gjelder gratis-tibud og ulike konkurranser.

Relevans og nytte

I en digital tidsalder har vi overflod av informasjon. Før vi fikk de sosiale mediene var det radio, TV og aviser som sto for spredningen av nyttig og relevant informasjon. Den ble ofte nøye tilrettelagt. Viral spredning eksisterte ikke. Selv om terskelen for å publisere informasjon har blitt lavere, er det ikke nødvendigvis lettere å nå frem. Brukeren sitter med distribusjonsmakten i sosiale medier, og opplever ikke brukeren en nytteverdi, så vil han heller ikke spre informasjonen. I verste fall orker han heller ikke å forholde seg til den.

 Sørg for at du blir funnet

Det er forholdsvis enkelt å sitte bak tastaturet og skrive. Det er også enkelt å publisere. Stadig flere blogger. Mange opplever at det ikke er like lett å nå ut til rett målgruppe. Foruten godt innhold er det viktig å ha en god domeneadresse som er lett og intuitv å huske. I disse dager lanseres det mange hundre nye domener som gir deg bedre digital identitet på nettet og som forbedrer dine resultater i de store søkemotorene. Blog (.blog) er ett av de nye toppnivå domenene som snart lanseres i markedet. En adresse som www.bajas.com gir deg ingen spesiell identitet, men velger du ett av de nye toppnivå domenene www.bajas.app så er det ingen tvil om hva produktet ditt er. Sørg for at blogg-innleggene dine eller nettstedet ditt har gode, presise og spesifikke søkeord. Test søkemotorene jevnlig, google deg selv og se hvordan innholdet ditt presenteres. Kommer du høyt opp eller må du skrolle mange sider bakover før du synes? Husk at både domenenavn og innholdet på sidene er avgjørende for hvor godt du kommer opp i de ulike søkemotorene.

Bruk også sosiale medier aktivt. Hver eneste gang jeg publiserer et blogg-innlegg deles dette på bloggens Facebook-side hvor innholdet promoteres mot definerte målgrupper. Jeg legger ut en twitter-melding, deler mot Google+ (som gir uttelling i Google søkemotor) og på LinkedIn, fordi bloggen har sin målgruppe innen medier, innovasjon, entreprenørskap og digitalisering. Publiserer du en video kommer du ikke utenom YouTube. Mange benytter også RSS feeds, ulike debattforum, IRCs eller andre steder hvor det er naturlig å be andre ta en titt på ditt innhold.

Gjennom de sosiale mediekanalene treffer jeg mine aller fleste forbindelser fra næringsliv og jobb. Mange av disse har samme bakgrunn og samme interesser som meg. Føles det naturlig oppmuntrer jeg til “call to action” ved å innlede til diskusjon. Noen ganger skriver jeg også at de gjerne må dele innlegget videre. WordPress har gode widgets for søk og anbefalinger av annet lignende stoff. Alle disse funksjonene kan bidra til å gi deg flere lesere og flere visninger. Husk å sette stikkord på hvert innlegg du publiserer. Dermed blir det lettere for nye lesere å finne stoffet ditt i arkivet.

Deling av linker øker sjansen for at du blir retweetet. Linker er ofte en viktig del av virale videoer og nettsider.

Ikke overdriv, ikke bli for ivrig

Ikke mas i tide og utide. Vær selektiv når du oppfordrer dine lesere til å sjekke ut innhold eller å dele. Roper du “ulv” for ofte slutter folk å høre på deg. Brukeren gjør sine egne vurderinger og deler dersom det er interessant, relevant eller underholdende for sine venner. Brukeren er redaktøren, desken og distributøren. Kanskje deler han innholdet, kanskje deles det med en sterk undertone av uenighet. Det er også en del av gamet i sosiale medier.

Gjør det enkelt å dele

Er du aktuell i dine innlegg øker du også sjansen for å bli delt. Så langt det lar seg gjøre kan du hjelpe leserne å spre innholdet ditt. Ulike former for “call to action” øker sjansene. Mange er ikke klar over at de har lov til å dele. Jeg får flere mail fra litt eldre lesere som lurer på om de kan dele innlegget til sine venner – selv om det ligger en dele-knapp til innlegget. Bruk ikoner for de sosiale mediene du foretrekker, og legg disse lett tilgjengelig i forhold til innlegget. Vi vet at uttrykk som “sjekk ut min link, mitt innlegg, min video etc” eller “del gjerne” eller “Følg bloggen” eller “Følg denne personen”, “Last ned denne …”, “Gi din stemme”, “Hjelp meg …” eller ulike spørsmål “Hva synes du om ….?” øker sjansen for å skape engasjement og handling.

Publisere til riktig tid

Har du riktig timing for å publisere ditt innhold? Er det riktig å publisere dette blogg-innlegget i dag? Hva vil jeg oppnå ved å publisere akkurat nå? Kanskje er det bedre å vente? Har du en Facebook-side som promoterer inneholdet ditt vil du etterhvert finne mye god innsikt om tidligere publiseringer. Mange bruker ikke sosiale medier i arbeidstiden. Ofte sier vi at den beste tiden for publisering etter mellom 17-23. Helgene er også en god tid. Spesielt har jeg god trafikk på min egen blogg lørdag morgen og søndag morgen. Det beste er om du skaper debatt, kommentarer på en tid hvor det er mange inne og leser samtidig. Har du en blogg kan du velge om du vil ha kommentarer fra leserne til dine innlegg, med eller uten godkjenning. Bloggens statistikk gir deg en god pekepinn på hvilket innhold som er populært, hvordan ulike titler kan gi helt forskjellige visningsresultater. Husk at mange blogg-innlegg kan re-postes. Noen ganger kan det være aktuelt å hente opp igjen eldre innlegg, oppdatere de i hold til en aktuell debatt – og kanskje vil du oppleve at nettopp timingen var avgjørende for en “stor” eller “liten” viral spredning finner sted.

Det er ikke mulig å forutsi hva som skaper en viral deling – lykke til i jakten på hemmeligheten!

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Øyeblikkets tyranni og mediene som skvises

shutterstock_213269284

På slutten av 90-tallet holdt jeg en rekke foredrag for journalister og redaktører i norsk presse. En av mine påstander var at Internett kom til å endre den fremtidige journalistikken, at nettet ville overta nyhetspubliseringene og at en tilspisset konkurranse om å være først ute med nyhetene ville pålegge leseren et større ansvar for å utføre kildekritikk.

Det fikk mange til å skrike opp. Professor Thomas Hylland Eriksen skrev boken ”Øyeblikkets tyranni” og kritiserte meg for mine uttalelser. Det store spørsmålet var om vi kunne stole på mennesker som har dårlig tid? Professoren hadde det også for travelt når han skrev sin bok, han rakk ikke å sjekke hvordan navnet mitt ble skrevet. I boken heter jeg noen steder Sollid uten d – andre steder er det skrevet riktig. God nok tid er ofte avgjørende for et bra resultat. Dårlig tid øker sjansen for feil og misforståelser. Det tror jeg de fleste innerst inne er enig i.

Svein Egil Omdal mente at journalistikk er å skrive fort og riktig. Enhver idiot kan skrive fort og galt. Siden Omdal skrev sin kommentar har journalistikken fått mange kusiner og fettere. Det popper opp nye sosiale medier hver eneste uke. I dag har Facebook for lengst passert NRK i daglig oppslutning og inntatt tronen som landets største mediekanal. Formidler ikke Facebooks brukere nyheter i rasende tempo? Ofte er det sosiale medier som rapporterer først og raskest når store katastrofer inntreffer. Er det grunn til å være kildekritisk? Behovet har ikke blitt mindre. Mediemangfoldet har blitt større, medievanene endrer seg hele tiden og stadig flere ungdommer dropper de tradisjonelle mediene til fordel for de sosiale mediekanalene. Internett er skapt for hurtige oppdateringer. Det er viktigere enn noen gang å utøve egen kildekritikk.

REKLAME SOM GIR SEG UT FOR Å VÆRE JOURNALISTIKK

Denne uken har debatten omkring innholdsmarkedsføring blusset opp. Fenomenet har eksistert lenge. Det er reklame utformet med journalistiske prinsipper og journalistiske virkemidler. Reklamen er under like stort press som de tradisjonelle mediene. Reklamen endrer karakter. Massekommunikasjon blir én til én kommunikasjon. Den skal i stadig sterkere grad personifiseres, den målrettes mot profiler istedenfor medier. Avsendere som lykkes er de som klarer å skape fortjent oppmerksomhet. Dermed må nødvendigvis reklamen også endre karakter. Den skal oppleves som nyttig og relevant. Vi beveger vi oss raskere og raskere mot det vi kaller ”content marketing» , «advertorials» eller innholdsmarkedsføring på norsk. Inntil nå har mye av denne kommunikasjonen kommet fra private og profesjonelle bloggere. Denne uken har det skapt debatt at redaksjonelle artikler kan kjøpes fra større redaksjonelle arkiver og gjenbrukes av kommersielle aktører som reklame. Dermed får man en ny og viktig debatt i norske mediehus. Hvor skal grensene gå? Det er flere eksempler på at mediehus tidligere har sagt nei til annonser som til forveksling har vært for lik det redaksjonelle innholdet. Disse annonsene har vært utformet av reklame eller PR-byråer, men hva om annonsører nå re-publiserer redaksjonelt stoff satt inn i en kommersiell setting? Er det en akseptabel utvikling eller det begynnelsen på døden for all troverdig journalistikk?

Kobling mellom redaksjonelt stoff og annonser var en dødssynd for meg da jeg var medlem av Norsk Redaktørforening på slutten av 80-tallet. Jeg var livredd for at avisen skulle bryte disse prinsippene, og kjempet med nebb og klør mot det som hadde vært en tradisjon i den lille lokalavisen tidligere. Handelsstanden var vant til at redaksjonelt stoff og annonser ble koblet. Med ny eier og ny redaktør skulle det legges en helt annen praksis på området. Det ble mange opphetede diskusjoner mellom redaktør og salgssjef. Det var valget mellom børs og katedral. Hver eneste uke.

Det er grunn til å være ekstra påpasselig med etiske retningslinjer i tøffe økonomiske tider. Det er lett å flytte grenser. Dagbladet og Nettavisen oppretter egne avdelinger som skal drive med innholdsmarkedføring, noe som får kritikerne til å mene at mediene blir ødelagt og at det haster å sette ned foten. ”Det handler ikke om hvordan reklame med journalistiske virkemidler blir merket. Det handler om å si nei til hele forretningsidéen som ligger bak”, sier klubbleder Dennis Ravndal i VG i et intervju med DN denne uken.

DIN REDAKSJONELLE PROFIL AVGJØR HVILKE ANNONSER DU EKSPONERES FOR

Uansett, de norske mediekonsernene kobler allerede journalistikk og reklame tettere og tettere sammen. Leser du en norsk nettavis i dag er det ikke tilfeldig hvilken annonse som dukker opp på samme side. Det ligger avansert teknologi i bunn. Dine medievaner danner en profil som igjen selges til annonsørene. I fremtiden vil denne utviklingen eskalere. Alle lesere har en dataprofil. Det er denne profilen som er interessant for annonsøren. Ikke mediet i seg selv, men selve profilen. Et forlag som skal markedføre en ny bokutgivelse om fotball vil kunne målrette sin digitale annonse til akkurat de leserne som er opptatt av fotball. Meg vil de ekskludere, fordi min profil vil avsløre at jeg aldri leser fotball-stoff på nettet. Dermed er det allerede en kobling mellom annonser og redaksjonelt stoff. Er det problematisk for de samme kritikerne?

Mediene er og vil være under stort press fremover. Øyeblikkets tyranni på 90-tallet er ikke lenger det største problemet. Problemet i dag er at nye medier har skutt fart og at helt nye aktører i løpet av 10 år har tatt posisjonene med høyest daglig oppslutning. I disse mediekanalene er det absolutt grunn til å være opptatt av kildekritikk. I Norge er det 2,8 millioner hobby-redaktører som publiserer nyheter, underholdning, meninger, og påstander i alle former og valører. Her er det virkelig grunn til å være på vakt og være kildekritisk. Mer enn noen gang.

Derfor er det viktig å ta vare på den gode journalistikken. Den bunnsolide, ekte varen. Den uavhengige journalistikken som har stolte journalister og redaktører som hegner om uavhengighet og opplevelsen av kvalitet. De tradisjonelle mediene nyter en respekt og tillit som andre medier ikke har. Vi stoler på våre tradisjonelle medier, men vi behandler dem respektløst. Vi gidder ikke å betale for den kvaliteten de leverer dag etter dag. Tror vi at de overlever uansett? De gjør ikke det. De kjemper for sin eksistens og kampen for å overleve blir stadig tøffere.

Vi har ennå sjansen til å ta vare på det vi er glad i. Mens kulturminister Thorhild Widvey skrur kniven til og foreslår et kutt på 50 millioner i produksjonsstøtten, kan vi alle tenke på hvilke medier vi ønsker fortsatt skal ha et liv. Ønsker vi at den gode journalistikken fortsatt skal leve, er det bare én ting å gjøre; vi må begynne å betale for det gode innholdet.

Dette blogg-innlegget er også publisert som en kommentar hos www.kampanje.com

 

Skjermbilde 2014-10-16 kl. 20.54.59Skjermbilde 2014-10-17 kl. 09.09.04

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Nei takk, jeg vil ikke ha et reklamefritt Ello!

unnamed

Hver eneste time setter 40.000 mennesker seg på venteliste for å bli medlemmer av det sosiale nettverket Ello – mest av alt fordi det er en reklamefri utfordrer til Facebook. Nye sosiale mediekanaler er spennende, men reklame er ikke engang hva det var – og derfor tror jeg Ello blir et blodfattig sosialt medium.

Bukken som passer havresekken, sier du? Ja, det stemmer at jeg er digital direktør i Dinamo, et av Norges største kommunikasjonshus og at vi jobber mye med kommunikasjonsløsninger  i sosiale medier. Det gjør vi. Nettopp derfor ser vi også at «reklamen» endrer seg. Vi snakker ikke så mye om reklame lenger, heller ikke markedsføring. Vi snakker mest om kommunikasjon hvor mange disipliner integreres med hverandre. Mye av dagens «reklame» er godt integrert og oppleves som nyttig og relevant innhold i sosiale medier. Behovet for å «slippe unna reklamen» er ikke like stort som tidligere. Kanskje vil det oppleves som en fordel å være i et medium med kommersielle aktører?

Det gjelder selvsagt ikke for alle. Noen vil ha et reklamefritt medium for enhver pris – uansett hvilken form og innhold kommunikasjonen har. Det reklamefrie Ello drives ikke av veldedighet. Uansett hvor ideelt og vakkert det høres ut, så har også Ello en inntektsmodell i bunn. Med venturekapital i ryggen er det bare et spørsmål om hvordan penger skal strømme inn og ut av den mediekanalen også.

Da TV-serien ”Mad Men” rullet over skjermen ble retro reklamebransjen underholdning og populær-mote. Bransjen har hatt en rivende utvikling siden 50-tallet, men det er de siste par årene som virkelig har staket opp veien for fremtidens kommunikasjonshus. Endringene i medie- kommunikasjonsbransjen skyldes ikke konjunktur-endringer (pengene som nå flyttes fra printmediene kommer ikke tilbake).  Jordskjelvet har sin årsak i store strukturelle endringer. Våre retro ”Mad Men” er i ferd med å bli ”Math Men”. Tekst og kreativitet er ikke lenger de eneste ferdighetene som trengs for å lykkes i bransjen. Som kommunikasjonshus skal du kjenne til både big-data, datastyrt markedsføring, programmatic, SEO, DMP og nye teknologi-plattformer. Alt dette stiller krav til analyse og målretting. Big Data er ingenting verdt om de ikke kan anvendes til noe fornuftig. Derfor er «Math Men» på full fart inn i bransjen for å jobbe sammen med «Mad Men».

Reklames målretting har alltid vært gjenstand for diskusjon. Mange har hørt uttrykket » Halvparten av reklamen er bortkastet, men vi vet ikke hvilken halvdel.»

I dag er det ikke lenger akseptabelt å ikke vite hvilken halvdel som ikke fungerer. Datadrevet markedsføring dreper ikke kreativiteten, brukt riktig vil bruk av teknologi gjøre kundene både smartere og mer kostnadseffektive. Reklamen tar på seg tidsriktige og smartere klær – og denne gangen er det ikke bare ”same shit, new wrapping”. Skiftet vi nå opplever er så mye mer enn nye buzz-words. For mange vil det bety et være eller ikke-være fordi spillereglene og behovet for ny kompetanse melder seg like raskt som det bratte fallet i reklamemarkedet.

Alle nedgang- og omstillingstider gir muligheter for dyktige innovatører. De som ser endringene komme, de som evner å være futurister vil ta nye posisjoner.  De ledende kommunikasjonshusene vil lage ”reklame” som oppleves relevant, nyttig og fordelaktig og gjennom datastyrt målretting vil den treffe mer presist enn noen gang. Tilhengerne av Ello har kanskje ikke nettopp denne interessen, men for alle som jobber med sosiale medier, salg og markedsføring, kommunikasjon eller som har lyst til å forstå den kompleksiteten som digital markedsføring bringer med seg – er Ello et stort blindspor. Det nytter ikke å melde seg ut av de viktigste sosiale mediene. Ikke nå. Derfor skriver jeg denne bloggen for deg som er opptatt av endringene i mediemarkedet eller som jobber med kommunikasjon til daglig. Ello er et fenomen – verdt å kikke innom – men det er ikke mediumet for deg som vil følge utviklingen innen kommunikasjonfaget eller som jobber med å målrette egen blogg eller egen virksomhet.

Jeg vil ikke engang late som om det er spennende. Heller ikke vil jeg dele Ellos manifest om at «Jeg er et produkt som blir kjøpt og solgt i alle andre sosiale mediekanaler». Det er noe som lukter flau fis når de bruker Twitter og Facebook (og de andre sosiale mediekanalene de går i strupen på) til å spre reklame for sin egen mystiske introduksjon og eksistens.

Plutselig følte jeg meg litt brukt. Av selveste Ello. Jeg skal følge spent med og se hvor lang tid venture-kapitalistene bruker på sin exit.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Hva gjør du når et kristent nettroll går løs på barna dine?

shutterstock_179494382

For et par uker siden kom VG hjem til oss for å lage en reportasje om barnas forhold til ny teknologi. Familien ble filmet mens digitale lekser ble gjort. Vår holdning er at riktig bruk av teknologi kan stimulere både læring og kreativitet. I debatten møter vi mange som har saklige argumenter for et annet syn. Samtidig møter vi nettrollene som grumser den til med kommentarer som barna helst ikke bør se.

Vi har fem barn i alderen 4-15 år. De tre eldste leser nettaviser sporadisk, i allefall når det handler om dem selv. Barn og teknologi er et tema som voksne har mange ulike meninger om. Noen mener at barn skal få være barn og at de ikke bør eie verken smarttelefon eller nettbrett før de blir tenåringer. Vi har inntatt et annet standpunkt, ikke minst fordi barna får digitale lekser allerede fra skolestart. Debatten rundt dette kan føres saklig, eller den kan grumses til med kommentarer som dette;

”Om noen år vil disse barna ta på seg sosialbunaden og de er overvektige og asosiale fordi de ikke har gjort annet enn å spille på data”

Omtrent slik var kommentaren som en norsk mann i 60-årene la igjen i kommentarfeltet under VG-artikkelen. Han skrev under fullt navn, slik VG krever av nettdebattantene. Hvem er denne mannen, tenkte jeg? For meg var det en kommentar som skilte seg ut og som oste av forakt. Haddet et barn skrevet slik til sine venner ville både foreldre og skole ha tatt en alvorsprat. Hva er det som gjør at en tilsynelatende velfungerende mann med grått hår kaster seg over tastaturet for å mene noe så nedlatende om små barn han ikke kjenner? Etter at kommentaren er publisert får han svar fra en kvinne;

Du ser jo ut som en helt vanlig mann? Godt at den opprinnelige kommentaren din er borte. Husk at barn og ungdom også har et forhold til aviser, at vi bruker aviser i undervisningen på skolen. På en annen side; vi skal lære barna våre sunne holdninger i digitale medier – da må vi voksne gå foran som et godt eksempel. Om noen elever hadde slengt en kommentar som din – ville vi ha tatt tak i vedkommende og kalt det mobbing. Dette kan du tenke på!

Dette preller av nettrollet fra Oppland, som svarer;

“Vi voksne spør ikke de unge om å uttale oss ! Når dere er så «gamle » som oss, først da kan og vet dere så mye som oss ! Sannheten må fram !”

Som mor er jeg ikke helt upåvirket av hans skammelige uttalelse. Jeg klikker på navnet som gir tilgang til hans Facebook side. Jeg finner en profil som kan tyde på at netttrollet er en dypt religiøs og kristen mann. Han sympatiserer med Facebook-grupper som; Anti-Islam Alliance, The prime minister of Israel, Christians United for Israel, Step up for Israel, Israel forever Foundation, United With Israel, Israel Air Force og  I bet Jesus can break the record for most fans. Slik kunne jeg fortsette. Netttrollet er åpenbart religiøst. Av utseende ligner han på hvilken som helst bestefar. Kanskje er det ikke første gang han opptrer som et grumsete nettroll under artikler i nettaviser.

Anti mobbekampanje på skolen

Det har vært mye fokus på sosiale medier ved oppstarten av dette skoleåret. Vi blir oppfordret til å snakke med barna vår om nettetikette og hvordan vi snakker sammen på sosiale medier. Vi voksne skal gå foran og være gode eksempler. Nettrollet fra Oppland mener han er i sin fulle rett til å si hva han mener. Dette inkluderer også grums, forakt og mobbing av små barn som ikke har mulighet til å forsvare seg. Når han blir imøtegått av en kvinnelig leser, forsvarer han sine handlinger. Han er uten “feil og mangler” og har ingen evne til å si unnskyld eller behandle skam. Istedet forsvarer han seg slik;

“Har personlig ca 40 års erfaring som en » fremragene instruktør » iht tjenesteuttalelser”

Netttrollet nøler ikke med å omtale seg selv som fremragende. Det bringer meg over til en artikkel jeg leste i Vårt Land tidligere i sommer. Her var det et intervju med kirkeforskeren Ed Stetzer som advarte mot kristne nettroll. Stetzer mener at grumsete kritikk fra kristne har økt. I en kommentar til Vårt Land sier han;

”Å krangle med kronisk sinte mennesker er som bryte med en gris. Du blir skitten uansett. Og det er bare grisen som liker det. Det virker mot sin hensikt”.

Bjørn Olav Hansen, pastor og kristenblogger er også intervjuet i samme artikkel. Han sier grensen går ved personkarakteristikker og når noen tråkker på andres privatliv. Det er et dilemma når det rammer tredjepart, slik som en familie. Men det er vanskelig å gjøre noe med dette.

Hva skjedde med den grumsete kommentaren fra det middelaldrende netttrollet fra Oppland? Han som mener at våre små barn snart kan ta på seg “sosialbunaden” fordi bruk av smarttelefon og nettbrett vil gjøre de for overvektige til å gå med vanlige klær?

Den ble fjernet. Netttrollet skriver selv;

“Og mitt opprinnelige innlegg er forøvrig ikke fjernet …. En smilende moderator ville nok ikke fjerne mitt uskyldige innlegg !”

Men VGs moderator er åpenbart ikke enig i den selvtilfredse kommentaren. Kommentaren ble fjernet. Nettrollet gikk langt over streken og ble sensurert. Det heter seg at vi ikke skal “mate nettrollene” i kommentarspaltene. De er vanskelig å komme til livs. Ofte har de en personlighet som ikke er forenlig med å be om unnskyldning, de har ikke empati med den de omtaler, de eier ikke skam, de har et overdrevent grandiost selvbilde og har ingen evne til selv å sette grenser.

Dermed blir det opp til debattens moderator å vise hensyn overfor de som rammes. Det gjorde VG.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.