Hvordan ta digitalt lederskap i en kompleks virtuell verden?

shutterstock_162344741

Et paradigmeskifte kan komme smygende. Som e-post gjorde i sin tid. Andre teknologiske endringer snur opp ned på eksisterende forretningsmodeller nesten over natten. Tradisjonelle aktører pines av seige transformasjoner. Vi er inne i en transformativ tid der mange virksomheter opplever at gulvet gynger og at fremtiden er usikker.

Alle bransjer digitaliseres. Mediebransjen har sin krevende transformasjon, mens nye aktører utfordrer bankene. Det er krevende å lede i en transformativ tid, enda mer utfordrende blir det når kapitalsterke, innovative teknologiaktører kommer til Norge for å ta digitalt lederskap.

Hvordan ta en sterk posisjon i en stadig mer kompleks virtuell verden? Den teknologiske utviklingen akselererer i tempo og nye og gamle kanaler veves sømløst inn i hverandre. De tidligere offline arenaene blir også digitalisert, brukerdata hentes inn, analyseres og kommunikasjonen målrettes med stor presisjon og kreativitet mot mobile plattformer. Det er slutt på tiden da man skjøt med hagle. De dyktigste kommunikatørene behersker teknologien, treffer bedre, er kostnadseffektive og tar lederskap.

Fremtidens vinnere må beherske de digitale kanalene. Sterke merkevarer erobrer nye forretningsområder og innoverer i et raskere tempo enn mange tradisjonelle aktører. Har banker, som sliter med dårlige nett-løsninger og kompliserende java-funksjonalitet, en sjanse mot Apple og deres 800 millioner registrerte kredittkort-kunder? Hvem eier transaksjonene i fremtiden? Bryr vi oss om hvem vi kjører transaksjonene mot? Har vi tillit til at Apple gjør den jobben? Svært mange har det. Mange ønsker faktisk å ha den relasjonen til Apple. Innovatøren har stor digital troverdighet. De har bygget en sterk lojalitet blant sine kunder. De er brukervennlige og intuitive. Apple har for lengst tatt et digitalt lederskap. En tillit de innoverer videre på.

Tidligere har vi forholdt oss til .com og .no adresser. Nå blir .com byttet ut med merkevarer som .apple, .sony, .bmw, .mcdonalds m.fl. 664 av verdens største merkevarer har valgt å styrke sin online identitet. Ingen vet når ICANN åpner opp for en ny mulighet. 2014 blir starten på neste generasjon Internett. Nye toppnivå domener (TLD) er den største endringen av nettet siden det ble kommersialisert på midten av 90-tallet og drives frem av kapitalsterke aktører. Merkevarene styrker sin tilstedeværelse med tydeligere og kortere internettadresser som er lette å huske (iphone6.apple eller i8.bmw kan lett markedsføres på TV) og det er svært sannsynlig at disse aktørene etablerer egne online TV-kanaler. Antall strømmetjenester vil vokse kraftig i tiden som kommer. Dersom Netflix´ Chief Product Officer Neil Hunt får rett, vil nettet ha 48 millioner online TV-kanaler innen 2025. Disse kanalene vil konkurrere med dagens lineære kanaler. Merkevare-eierne vil vri budsjettene enda sterkere i retning av digitale satsinger. Alt vil være tett integrert med big data analyser og mobile plattformer.

Det teknologiske skiftet ledes av sterke disruptive innovatører som Google, Amazon og Microsoft. Vi kan ta det for gitt at deres ingeniører jobber frem nye innovative tjenester. Paradoksalt utfordres også Google av denne endringen. Med mer enn 900 nye generiske toppnivå domener vil søkmotorene også endre karakter. Google vil ikke lenger være enerådende. Vi vil få spesialiserte søk innenfor mange ulike nisjer. Å eie sin egen TLD er det samme som å ha full kontroll over sitt eget økosystem på nett – man er ikke lenger én av 120 millioner andre nettbutikker i .com sfæren. Det kan benyttes til å fremskaffe robuste kundedata som i neste omgang gir bedre kundeopplevelser. En TLD er den beste garanti for merkevarer som tidligere har vært utsatt for svindel og salg av kopi-produkter. Nå vil det ikke lenger være tvil; det finnes bare én ekte Gucci og én ekte Chanel som selger sine varer på nettet når merkevaren står bak punktum i en Internett-adresse. Den samme sikkerheten vil også bankkundene i den internasjonale storbanken HSBC få. TLD-investeringen er selve beviset på at banken tar digitalt lederskap. Andre banker vil fortsatt være utsatt for svindelforsøk gjennom utspekulerte .com adresser.

Fem år på nettet kan avgjøre eller ødelegge de fleste virksomheter. Merkevarene som har investert i egne toppnivå domener har skaffet seg minst 5 års forsprang. De har satt konkurrentene i skyggen. Det er også å ta digitalt lederskap.

Dette blogg-innlegget er også publisert som kommentar i Kampanje fredag 26. september 2014.

Skjermbilde 2014-09-26 kl. 13.58.58

LYST TIL Å VITE MER OM NYE TOPPNIVÅ DOMENER? Dette blogginnlegget tar utgangspunkt i et foredrag som ble holdt på Mediebyrådagen 25. september. Er du også interessert i å høre mer om hvordan nye toplevel domener forandrer nettet og styrker merkevarenes strategi på nett, ta kontakt med Bente Sollid Storehaug på mob 90958580.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Slik kan flere gründere komme i mål med sin finansiering

Innovasjon

I midten av april utfordret kommunikasjonsdirektør Vincent Fleischer i Innovasjon Norge alle gründere, investorer og partnere til å mobilisere for en bedre nasjonal gründerpolitikk. Siden dengang har vi ikke hørt noe mer, men fordi saken er så viktig mobiliserer vi gjerne. Vi starter en øvelse med å tenke utenfor boksen – og baserer forslaget på egne erfaringer. Her er et forslag til endring av selve finansieringsmodellen overfor oppstartsbedrifter.

Blogger: Jan Sollid Storehaug

De to siste årene har jeg vært medgründer og investor i et prosjekt som nesten ingen norske investorer har våget å ta i. Noen har sågar kalt det eksotisk. Jeg vil forenkle det litt; det er fremtiden. Vi utnytter mulighetene i et teknologi-skifte, det er nyskapende, men samtidig  krever det god innsikt å se potensialet. Det er ofte en godt utgangspunkt. Prosjektet oppfyller alle mine kriterier for å gjøre en investering. Ja, etter nesten 3 år tror jeg  faktisk vi har skapt gull.

40 millioner har det kostet oss. Selskapet heter Dot Global AS. Innovasjon Norge sa nei til å låne oss penger, bankene ville se kontantstrøm, private equity selskaper kalte det ”eksotisk” og private investorer skjønte ikke hva vi drev med. Ikke var det hardware og ikke var det software. Hvilken IT er det da? Dermed ble det for eksotisk for de fleste. Tro meg – det er et godt utgangspunkt for å tjene penger i fremtiden. De som ser en mulighet som ikke så mange andre ser – det er de som lykkes i det innovative landskapet.

Hva gjør vi da? Når alle vi henvender oss til sier nei. Jo, da tar alle seriegründerne en gjennomgang av sine aller beste venner og bekjente. Hvem har tillit til at vi tenker riktig? Hvem har vi gjort forretninger sammen med tidligere i livet? Dermed går vi runden til våre venner og våre venners venner. Og der kom jammen de sårt tiltrengte millionene. I siste liten. Fordi våre venner trodde på oss.

Og hva tror de på? Jo, de tror på at Dot Global har skapt en posisjon som en seriøs konkurrent til .com og andre toppnivå domener – og ikke minst at vi skal ta en sterk posisjon blant de mer enn 600 nye toppnivå domenene som ICANN nå ruller ut i markedet. Vi skal bidra til at navnerommet på nettet utvides kraftig. Frem til i dag har mer enn 110 millioner brukere registert en .com adresse – det sier seg selv at innovative aktører sliter med å gi nettbutikken eller nettsatsingen sin et godt navn. Nå deles kortene ut på nytt. Det vil bidra til stor grad av nyskapning, bedre vilkårene for innovasjon – og nye aktører kan skape sterke og ledende posisjoner gjennom nye domenestrategier. Dot Global skal bidra til denne innovasjonen – selv om Innovasjon Norge har stemplet virksomheten med ”for lav innovasjonsgrad” og dermed ikke berettiget til lån. Det skal ikke være lett å gründe selskaper for et internasjonalt marked – eller for å understreke Dot Globals intensjon – global tilstedeværelse og globale ambisjoner. Det er ofte bittert å være norsk, når man ser at flere av våre internasjonale konkurrenter har hentet inn mer enn 100 millioner USD i emsjonsbeløp. Da blir vi smågutter, som bygger med lommepenger i sammenligning.

Dette er ikke den første oppstarten jeg har vært med på. Det har blitt ett titalls selskaper etter hvert, og jeg har vært med på å hente inn mer enn 700 millioner til disse oppstartene i min karriere. I dag jobber jeg som mentor for unge gründere i regi av Connect Norge og Innovasjon Norge. Oftere og oftere stiller jeg meg selv spørsmålet; hvordan kan vi hjelpe innovative norske gründere til å skape sukessfulle norske selskaper. Hvordan kan vi gi dem den drahjelpen de trenger for å komme i gang?

Om ikke private investorer vil satse i tidlig-fasen så må Innovasjon Norge ha et virkemiddelapprat som kan bidra positivt. Er ikke det hele poenget med Innovasjon Norge? Med Anita Krohn Traaseth som påtroppende ny leder får vi kanskje snart et svar på dette?

Over statsbudsjettet (2012) disponerte Innovasjon Norge svimlende 4,5 milliarder kroner. Hvor mye av dette finner veien til innovative norske oppstartsbedrifter? Som i neste runde kunne ha blitt Norges stoltheter? Nesten ingenting.

 

  • 257 millioner kroner er øremerket til tilskudd til pilot- og demonstrasjonsanlegg innenfor miljøteknologi
  • 233,2 millioner kroner i tilskudd, etablererstipend, utvikling av nærskipsfartsflåten, miljøtiltak i maritime næringer og tapsavsetninger til innovasjonslån og landsdekkende garantier
  • 311 millioner kroner til bedriftsutvikling og administrasjon
  • 128,7 millioner kroner til nettverks- og programvirksomheten
  • 252 millioner kroner til markedsføring av Norge og reiselivsformål
  • 285 millioner kroner til forsknings- og utviklingskontrakter
  • 5 millioner kroner til tilskudd til innkjøpskonsortier for kjøp av kraft
  • 500 millioner kroner til innovasjonslåneordningen
  • 2,5 milliarder kroner til lavrisikolåneordningen
  • 40 millioner kroner til landsdekkende garantiordning

Innovasjon Norge har mange hundre ansatte som bistår bedrifter i mange prosesser – både i Norge og internasjonalt. Mange av disse gjør en svært god jobb og er til stor hjelp. Forhåpentligvis får norsk næringsliv en drahjelp som står i forhold til de 4,5 milliardene som bevilges over Statsbudsjettet.

Men hjelper Innovasjon Norge innovative gründere i oppstartselskaper?

Tidligere i vinter var Dot Global på vei mot endelig signering av en Registry Agreement med ICANN som er organisasjonen som er satt til å drifte det globale nettet. Avtalen vi skulle signere ville gi oss den endelig bekreftelsen på at vi har sikret oss en eierandel i selve roten av det globale internett. Etter en 3 år lang prosess var vi som eneste norske selskap kvalifisert, men manglet noen få millioner på å komme i mål. Selskapet hadde allerede et 30-talls aksjonærer som hadde satt sitt renomme og sitt kvalitetsstempel på prosjektet. Bankene kunne vi bare glemme, men det ble en gedigen nedtur at Innovasjon Norge også sa nei. Enda større ble skuffelsen da tilbakemeldingen var at ”innovasjonsgraden var for lav”. Kanskje de ikke leser internasjonal presse som omtaler dette som den største endringen i nettets historie ,”The next big thing” og ”game changer” av dimensjoner. Historisk blir 2014 stående som det året da Internett forandret seg dramatisk. Vent og se.

Spørsmålet er; hvem er best egnet til å vurdere innovasjonsgraden? Saksbehandleren i Innovasjon Norge eller seriegründerne med lang fartstid sammen med private investorer som allerede har satset mer enn de egentlig burde? Som riskikerer å tape stort personlig om selskapet ikke lykkes.

Her kommer omsider mitt poeng: Dot Global er blant de få selskapene som kommer til å lykkes internasjonalt, men fortsatt er det slik – vi trenger enda mer kapital for virkelig å sette merke i det globale landskapet. Den drahjelpen har jeg og mine medgründere innsett – den får vi ikke i Norge. Og vi får den garantert ikke av Innovasjon Norge. Derfor er ledelsen på vei over til USA, og vi må lete blant investorer som kommer til å stille krav om en exit-strategi. Dermed er det stor fare for at Dot Global blir solgt ut av Norge. Slik de fleste innovative IT-selskaper blir.

Igjen, jeg kommer stadig tilbake til det samme spørsmålet. Hvordan kan Innovasjon Norge bidra til at dette ikke skjer? Hvordan kunne de brukt midlene sine til å hjelpe oppstartsselskaper gjennom den kritiske oppstartsfasen? Brukt all sin kompetanse, og virkelig vært til hjelp?

Hva om Innovasjon Norge sa;

”Vi kan bistå med grunnleggende forretningsforståelse, markedsplaner slik at forretningsidéen står seg i forhold til investormarkedet. Deretter tar vi en syretest på alle andre der ute; Skaffer dere investorer, stiller vi med samme andel. Vi vet ikke hvor innovative dere er, men vi er villig til å gi dere en etablererstøtte lik den aksjekapitalen dere stiller. Har dere skaffet til veie 500.000 kroner, så stiller Innovasjon Norge med tilsvarende slik at aksjekapitalen økes til 1 million. I tillegg dobler vi innsatsen dere legger ned i gratisarbeid de to første årene (for det er faktisk det mange gründere gjør). For å gjøre det enkelt kan vi si at ett årsverk er verdt 500.000 kroner – så om dere jobber i to år uten lønn – og dere er 2 gründere – så stiller Innovasjon Norge med 2 millioner kroner i egenkapital. Da har selskapet 3 millioner i aksjekapital (5 millioner inklusiv egeninnsats).

Gründerne har stilt med 2,5 millioner i sparepenger og arbeidsinnsats. Innovasjon Norge har stilt opp med 2,5 millioner i rene penger. (0,5 mill i egenkapital og 2 millioner i etablererstøtte). Connect Norge kommer på banen, finner en mentor som kan følge opp gründerne og selskapet med rådgivning eller styreleder posisjon. Dette inngår som en del av Innovasjon Norges finansieringsmodell. Problemet i dag er at mentorer og ønskede styrekandidater nærmest stiller opp på frivillig basis, og engasjementet blir ofte deretter. Connect Norge har et stort nettverk av ressurspersoner som burde trekkes mer aktivt inn i en oppstartsfase. Alle som selv har vært unge og uerfarne gründere vet hvor viktig kompetanseoverføring og deling av kunnskap er.

Deretter hjelper Innovasjon Norge gründerne med å finne andre investorer til selskapet. Jeg lover deg, med 5 millioner kroner i startkapital ”merket godt prosjekt” vil det finnes private investorer som er villig til å investere ytterligere 5 millioner med et lånetilsagn fra Innovasjon Norge. Stiller investorene, stiller Innovasjon Norge med 5 ganger beløpet i form av lån. Lånet gis med 5 års rente og avdragsfrihet. Med andre ord; får dere investorer til å investere 5 millioner i prosjektet låner vi dere 25 millioner kroner. Og siden gründerne er så sikre på at de vil lykkes, så kan de stille sikkerhet for halvparten av lånebeløpet.

Dermed har prosjektet 45 millioner kroner. Aksjonærfordelingen er gjenstand for forhandlinger. Aksjonærene brenner for prosjektet og har garantert stemplet det innovativt med den store riskikoen de tar.

Egeninnsats, egne sparepenger, venner og venners investering – og alle aksjonærenes garanti for lånet (med 50 % rabatt) fra Innovasjon Norge. Innovativt? Ja. Blir noen med på dette? Ja. Jeg og Bente gjør det! Kan ordningen misbrukes? Ja, som de fleste offentlige ordninger kan den sikkert det. Men, det er ikke det som kjennetegner hardarbeidende gründere. (les: kronikken ”Har du postboks i Valdres er du innafor”) I de 13 siste prosjektene vi evaluerte før investeringen i Dot GLOBAL AS og nå sist i Cloudnames AS, kan vi med hånden på hjertet si at vi går god for minst fem av idéene.

Hadde et slikt regime vært på plass for 3 år siden, da Dot GLOBAL startet sin reise, hadde vi vært fullfinansiert i dag. Vi hadde vært klare til å sikre selskapet en sterk posisjon internasjonalt og vi kunne fortsette å være et norsk selskap. Nå må vi sannsynligvis ut i verden for å få den hjelpen vi trenger!

Tenk om Anita Krohn Traaseth kunne snu opp ned på modellen for finansiering av gründer-bedrifter i Innovasjon Norge? Alt for mye tankekraft hos gründere går med til å holde over vannet rent økonomisk. Slik skapes ikke innovasjon!

Blogger: Jan Sollid Storehaug, serie-gründer. Står bak selskaper som UNIC-gruppen på 80-tallet. Senere Riksnett, Active 24 m.fl. I disse dager leder for oppstartsselskapet Cloudnames AS. Er også medgründer og investor i registry Dot Global AS – hvor han også sitter i styret. 

Om bloggeren Jan Sollid Storehaug: Serie-gründer. Har selv startet eller deltatt i oppstarten av en rekke IT-selskaper. UNIC, RiksNett, Digital Hverdag, Active24, Dot GLOBAL og Cloudnames AS. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og CEO for Cloudnames AS, styremedlem og medgründer i Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for virksomheter med digital forståelse. Etablerte i 1984 UNIC-Gruppen AS som var Norges raskest voksende bedrift på 80-tallet.

storehaug@gmail.com
Twitter: @storehaug