Kjære bloggens lesere! Vi startet vår spennende blogg-reise 10. april i år. Det har vært en erfaring vi ikke ville ha vært foruten. Vi har skrevet om entreprenørskap, digitalisering, medier, egne startups og personlige refleksjoner knyttet til den tiden vi lever i. Vi kan trygt si at vi er to ydmyke selvpublisister. Vi lærer for hver dag som går og all denne lærdommen drar vi med oss i alle våre øvrige engasjementer. Vi vil takke for et hyggelig år. I morgen publiserer vi årets siste innlegg. Om ikke lenge kommer Digitalt Hver dag med nytt og bedre design. Vi ønsker alle våre lesere og følgere et Riktig Godt Nytt År!
Her er utdraget som WordPress har skapt etter bloggens 8 første måneder på nett:
The Louvre Museum has 8.5 million visitors per year. This blog was viewed about 84,000 times so far in 2014. If it were an exhibit at the Louvre Museum, it would take about 4 days for that many people to see it.
Det er lenge siden utsagn som “Every business is digital” vakte oppsikt og motforestillinger. I dag er det heller en erkjennelse hos de fleste. Digitale transformasjoner har radert vekk både bransjer og produkter. Enda flere står for tur. Hva skjer med din virksomhet? Er du klar for det store spranget?
Midt oppe i denne raske omstillingen åpnes muligheter for nye entreprenører. Mange selskaper etableres som online selskaper. Digital distribusjon og digital markedføring er koden som skal knekkes for å oppleve online suksess. For mange investorer kan det være vanskelig å skille råtne epler fra skinnende perler. Med såpass mange ukjente faktorer for online suksess er det kanskje vanskeligere enn noen gang å finne de virkelige perlene. Mye handler om å nå frem til de riktige kundene, skape en eksepsjonell kundeopplevelse online, ha en god og tilgjengelig support, besitte kunnskap, tilbud og teknologi som bidrar til høy konverteringsfrekvens, analysere all kundeadferd inne på nettstedet…
Ferdinand fikk for noen måneder siden jobb hos mamma. Han er min digitale rådgiver, og hans oppdrag er å leke med digital teknologi. I sin nye jobb skal han overvåke og rapportere inn nye duppedingser, apps og nettsteder som hans jevnaldrende fascineres av. Det er en kremjobb for hele familiens gadget-boy. Nå har han laget en liten reklamefilm for bloggen vår Digitalt Hver Dag.
Barn lærer ny teknologi like lett som de lærer nye språk. Ferdinand har kreative evner og denne kreativiteten blomster ofte i kombinasjon med teknologiske verktøy. Han leker med bilder og video, hyperlapse, Go Pro kamera og iMovie. Alt dette gir næring til hans kreativitet. Drømmen er å bli film-regissør. Denne reklamefilmen er laget med appen Action! For noen år siden hadde det vært naturlig at jeg ga Ferdinand en rask opplæring i bruken av disse. Nå er rollene byttet om. Det er han som ivrig forklarer meg hvordan det virker.
Lønnen for denne reklamefilmen kan tas ut i nedlasting av nye apps eller teknologiske duppeditter som står på hans ønskeliste. Ferdinand synes det er en storveies avlønning. Motytelsen er at han rapporterer inn sine observasjoner, forklarer «what’s in it for me» og om nødvendig lærer opp mamma’n sin i nye spill og andre tekniske kjøp. Med hans grundighet og pedagogiske evner har jeg fått en god rådgiver på ungdommens teknologi-arena. Her kan dere se Ferdinands iMove skrekkfilm som ble spilt på Hvaler i sommer:
Jeg lærer mye teknologi av barna. Internett-tjenester og nye apps er intuitive i bruk, og det er sjelden Ferdinand (11) spør mamma om hjelp. Det hender ofte at jeg spør ham. Han installerer sitt Go Pro kamera på egen hånd, han lager spennede video-filmer og trailere via iMovie. Alt han trenger er en smart-telefon. Dermed har han tilgang til en fantastisk kreativ verktøykasse.
Jeg har bestemt meg for å ta følge i hans teknologiske verden. Hva er han opptatt av? Hvorfor akkurat den appen? Hvilke duppeditter er best? Han har allerede sterke preferanser, googler seg frem, leter opp priser, leverandører og utsalgssteder. Det eneste han spør oss voksne om – er tillatelse til å kjøpe.
Jeg er raus på teknologi-fronten. Han kjenner min holdning; utforsk gjerne det nye. Barn tester de nye sosiale meldingstjenestene lenge før oss voksne. Han har en forkjærlighet for kreative verktøy, spill og apper som har en nyttig funksjonalitet. Han overvåker spesielt listen ”Best new Apps” og ”Best new Games” i App Store. Han behersker teknologiens språk, og det meste er selvforklarende for ham etter nedlasting. Det er slutt på den tiden hvor jeg måtte gi ham en liten introduksjon.
De siste 20 årene har livene våre blitt stadig mer digitalisert. Tenk hvilken digital fremtid som møter Ferdinand? Smarttelefonen blir ikke bare telefon, kamera, musikkbibliotek, inngang til store cloud-baserte tjenester, den viktigste nyhetskanal og verktøykasse – den kommer også til å bli hans mobile lommebok. Kanskje vil Ferdinands første lønn gå direkte inn på mobilen i stedet for en bankkonto? Han vil betale de aller fleste kjøp i butikker direkte med sin mobiltelefon og alle billettbestillinger og lojalitetskort vil ligge på telefonen. Mobilen vil kanskje være hans nøkkel til hjemmet og scanner til en rekke andre praktiske gjøremål. Utviklingen vil være rivende. Det vil komme større endringer de neste 5 årene enn de siste 50. Jeg gleder meg over at barna har et naturlig forhold til teknologi.
De skremmes ikke. Tvert i mot, de omfavner alt det nye og begeistres.
Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.
Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.
Er du en blogger eller en digital markedsfører har du mest sannsynlig hatt en viral drøm? Du ser innholdet ditt spre seg som ild i tørt gress, masse kommentarer, likes og delinger i sosiale medier. Det finnes ingen fasit på hvordan man oppnår viral spredning. Kanskje er det rett og slett et stort innslag av både flaks og god timing?
Jeg har skrevet mange blogg-innlegg for egen blogg, men også for andre aktører. Ved siden av jobben som digital direktør i Dinamo er jeg aktivt med i sluttspurten av start-up selskapet Cloudnames. De lanserer om ikke lenge to internasjonale blogger. Den ene skal fylles med entreprenør og marketing-stoff, den andre skal kort og godt handle om isbjørner og ligge på adresssen; www.polarbear.global. Hele Cloudnames skal markedsføres digitalt, et ekte digital-født selskap hvis suksess vil avhenge nettopp å lykkes med viralmarkedsføring.
Har du opplevd å gå viralt? Som innholdsskaper er det fantastisk moro når det skjer. Det er ingen fasit, men jeg skal forsøke å oppsummere noen av mine egne erfaringer med fenomenet.
Mange former for viral spredning
Viral spredning er knyttet til mange ulike medier og kanaler. Det kan være innhold fra din nettside som fanges opp og går viralt. Det kan være et bilde, en video, markedsføring, det kan være publiseringer i sosiale medier, et blogginnlegg, en Facebook-side eller en twitter-melding. Apper og spill kan også gå viralt. Fortsatt har vi ikke sett alle muligheter som er knyttet til viral spredning. Neste gang vi får en viral “hit” er det kanskje et helt annet innhold enn det jeg har listet opp ovenfor. Blogger du innenfor et smalt område med liten sjanse for at ditt innhold kan gå viralt? Ikke fortvil, har du kvalifiserte lesere kan effekten være vel så viktig og vel så lønnsom for deg og din virksomhet. De fleste som går viralt med innhold har som regel en bred gruppe mennesker som mottagere og de historiene vi kjenner har som regel et menneskelig element i seg. Du husker kanskje jakke-kampanjen til SOS Barnebyer? Den ble vist over 5 millioner ganger på Facebook i løpet av 2 dager. I dag ligger visningstallet på nær 16 millioner på YouTube. I tillegg til at den rørte oss, hadde den et menneskelig element i seg og spredte seg som ild i tørt gress. Den fikk også masse oppmerksomhet i internasjonal presse.
SOS Barnebyers kampanje i sosiale medier skapte også stor internasjonal oppmerksomhet.
Videoer som løser et problem eller som har et element av “skremsel” i seg (gjerne knyttet til helse) kan også gå viralt. Søte barn som gjør utrolige ting eller kjæledyr topper også listen over tidligere virale suksesser.
Ingen fasit for viral suksess
Ingen kan gi en fasit på hvordan man går viralt. Vi kan håpe at det skjer, planlegge for det, plassere innholdet mot målgrupper og steder som øker sannsynligheten, men det finnes ingen garanti. De gangene jeg har opplevd at eget stoff har gått viralt har det ikke bestanding vært opplagt på forhånd. Kall det gjerne lykkelig tilfeldighet eller ren og skjær flaks. Vi er helt avhengig av sosiale medie-brukere for å gå viralt. De er de som bestemmer. Det er de som distribuerer stoffet vårt. Ikke mediet. Mediet er bare en tilrettelegger, selv Facebook er ingen garantist for viral spredning.
Innhold som berører oss følelsesmessig
SOS-kampanjen berørte oss alle. Å bytte om på roller kan også være virkningsfullt for å forsterke budskapet i en kampanje slik Plans blogg mot barneekteskap gjorde.
I løpet av få dager ble denne kampanje-bloggen Norges mest leste blogg. Den provoserte enkelte, men berørte oss alle og traff en nerve. Dermed gikk den viralt, skapte engasjement, diskusjoner og enorm oppslutning.
Ellers ser vi at positivt ladende artikler også kan spres fra bruker til bruker. Vi deler gjerne innlegg som viser at vi bryr oss om andre, vi deler vår beundring for noen som har gjort ekstraordinære prestasjoner innen idrett eller underholdning.
Denne reklame-videoen for Go Pro rører alle dyreelskere. Brannmannen som løper inn med go pro kamera på hodet og redder den lille kattungen er sett av mer enn 24 millioner på YouTube.
Det er fortsatt slik at babyer som skoggler, sprø, akrobatiske katter og hunder som er usedvanlig gode til å trikse deles blant milloner. Denne typen innhold berører mange og dermed deles det raskt fra bruker til bruker.
Denne baby&me videoen fra Evian er sett mer enn 94 millioner ganger på YouTube. Du skjønner kanskje hvorfor den har spredd seg som ild i tørt gress?
Verdifullt innhold og store nyheter
Hvilket innhold har verdi for leseren? Det kan være innhold som markedsføres innenfor helse, livskvalitet og psykologi eller artikler som forteller deg hvordan du skal endre kurs, fortså ting bedre eller ta bedre avgjørelser. Hjelp til selvhjelp er alltid populært stoff, særlig i form av små vidoer som viser deg hvordan du går frem. Vi ser også at “breaking news” lett går viralt eller at advarsler mot svindelforsøk og virus spres raskt. Det samme gjelder gratis-tibud og ulike konkurranser.
Relevans og nytte
I en digital tidsalder har vi overflod av informasjon. Før vi fikk de sosiale mediene var det radio, TV og aviser som sto for spredningen av nyttig og relevant informasjon. Den ble ofte nøye tilrettelagt. Viral spredning eksisterte ikke. Selv om terskelen for å publisere informasjon har blitt lavere, er det ikke nødvendigvis lettere å nå frem. Brukeren sitter med distribusjonsmakten i sosiale medier, og opplever ikke brukeren en nytteverdi, så vil han heller ikke spre informasjonen. I verste fall orker han heller ikke å forholde seg til den.
Sørg for at du blir funnet
Det er forholdsvis enkelt å sitte bak tastaturet og skrive. Det er også enkelt å publisere. Stadig flere blogger. Mange opplever at det ikke er like lett å nå ut til rett målgruppe. Foruten godt innhold er det viktig å ha en god domeneadresse som er lett og intuitv å huske. I disse dager lanseres det mange hundre nye domener som gir deg bedre digital identitet på nettet og som forbedrer dine resultater i de store søkemotorene. Blog (.blog) er ett av de nye toppnivå domenene som snart lanseres i markedet. En adresse som www.bajas.com gir deg ingen spesiell identitet, men velger du ett av de nye toppnivå domenene www.bajas.app så er det ingen tvil om hva produktet ditt er. Sørg for at blogg-innleggene dine eller nettstedet ditt har gode, presise og spesifikke søkeord. Test søkemotorene jevnlig, google deg selv og se hvordan innholdet ditt presenteres. Kommer du høyt opp eller må du skrolle mange sider bakover før du synes? Husk at både domenenavn og innholdet på sidene er avgjørende for hvor godt du kommer opp i de ulike søkemotorene.
Bruk også sosiale medier aktivt. Hver eneste gang jeg publiserer et blogg-innlegg deles dette på bloggens Facebook-side hvor innholdet promoteres mot definerte målgrupper. Jeg legger ut en twitter-melding, deler mot Google+ (som gir uttelling i Google søkemotor) og på LinkedIn, fordi bloggen har sin målgruppe innen medier, innovasjon, entreprenørskap og digitalisering. Publiserer du en video kommer du ikke utenom YouTube. Mange benytter også RSS feeds, ulike debattforum, IRCs eller andre steder hvor det er naturlig å be andre ta en titt på ditt innhold.
Gjennom de sosiale mediekanalene treffer jeg mine aller fleste forbindelser fra næringsliv og jobb. Mange av disse har samme bakgrunn og samme interesser som meg. Føles det naturlig oppmuntrer jeg til “call to action” ved å innlede til diskusjon. Noen ganger skriver jeg også at de gjerne må dele innlegget videre. WordPress har gode widgets for søk og anbefalinger av annet lignende stoff. Alle disse funksjonene kan bidra til å gi deg flere lesere og flere visninger. Husk å sette stikkord på hvert innlegg du publiserer. Dermed blir det lettere for nye lesere å finne stoffet ditt i arkivet.
Deling av linker øker sjansen for at du blir retweetet. Linker er ofte en viktig del av virale videoer og nettsider.
Ikke overdriv, ikke bli for ivrig
Ikke mas i tide og utide. Vær selektiv når du oppfordrer dine lesere til å sjekke ut innhold eller å dele. Roper du “ulv” for ofte slutter folk å høre på deg. Brukeren gjør sine egne vurderinger og deler dersom det er interessant, relevant eller underholdende for sine venner. Brukeren er redaktøren, desken og distributøren. Kanskje deler han innholdet, kanskje deles det med en sterk undertone av uenighet. Det er også en del av gamet i sosiale medier.
Gjør det enkelt å dele
Er du aktuell i dine innlegg øker du også sjansen for å bli delt. Så langt det lar seg gjøre kan du hjelpe leserne å spre innholdet ditt. Ulike former for “call to action” øker sjansene. Mange er ikke klar over at de har lov til å dele. Jeg får flere mail fra litt eldre lesere som lurer på om de kan dele innlegget til sine venner – selv om det ligger en dele-knapp til innlegget. Bruk ikoner for de sosiale mediene du foretrekker, og legg disse lett tilgjengelig i forhold til innlegget. Vi vet at uttrykk som “sjekk ut min link, mitt innlegg, min video etc” eller “del gjerne” eller “Følg bloggen” eller “Følg denne personen”, “Last ned denne …”, “Gi din stemme”, “Hjelp meg …” eller ulike spørsmål “Hva synes du om ….?” øker sjansen for å skape engasjement og handling.
Publisere til riktig tid
Har du riktig timing for å publisere ditt innhold? Er det riktig å publisere dette blogg-innlegget i dag? Hva vil jeg oppnå ved å publisere akkurat nå? Kanskje er det bedre å vente? Har du en Facebook-side som promoterer inneholdet ditt vil du etterhvert finne mye god innsikt om tidligere publiseringer. Mange bruker ikke sosiale medier i arbeidstiden. Ofte sier vi at den beste tiden for publisering etter mellom 17-23. Helgene er også en god tid. Spesielt har jeg god trafikk på min egen blogg lørdag morgen og søndag morgen. Det beste er om du skaper debatt, kommentarer på en tid hvor det er mange inne og leser samtidig. Har du en blogg kan du velge om du vil ha kommentarer fra leserne til dine innlegg, med eller uten godkjenning. Bloggens statistikk gir deg en god pekepinn på hvilket innhold som er populært, hvordan ulike titler kan gi helt forskjellige visningsresultater. Husk at mange blogg-innlegg kan re-postes. Noen ganger kan det være aktuelt å hente opp igjen eldre innlegg, oppdatere de i hold til en aktuell debatt – og kanskje vil du oppleve at nettopp timingen var avgjørende for en “stor” eller “liten” viral spredning finner sted.
Det er ikke mulig å forutsi hva som skaper en viral deling – lykke til i jakten på hemmeligheten!
Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.
Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.
Er digitalisering en trussel eller en mulighet for din virksomhet? Å kjøre karusell påvirker kroppen vår. Etter hvert som farten og spenningen øker, jo større er sjansen for at hodet ikke henger med. Noen synes karuseller er gøy, mens andre får vondt i magen.
De fleste karuseller stopper, men det gjør ikke den digitale utviklingen. Den pisker opp forstyrrelser i alle bransjer og industrier, og etterhvert vil selv den mest etablerte virksomheten kjenne at gulvet gynger. Oppleves endringstakten truende, vil det lett ta fra deg nattesøvnen. Har du kontroll, og taket på utfordringene – vil det gi deg og virksomheten misunnelsesverdige konkurransefortrinn.
I min jobb som digital rådgiver snakker jeg med ledere innenfor mange ulike bransjer. Alle er opptatt av digitale muligheter og digitale utfordringer. Jeg opplever at det er store variasjoner i hvordan digitale forstyrrelser virker inn mot organisasjoners smidighet og tankekraft. Mange virksomheter står midt oppe i store…
Jeg vet ikke hvorfor tanken ligger der konstant. Drømmen om å starte noe helt fra hjertet, realisere en drøm vel vitende om at at ikke kommer til å bringe så mye lønnsomhet men kanskje mer glede?
Etter mange år og lange dager i Digital Hverdag, New Media Science og Cell Network hoppet jeg av 18 timers arbeidsdager og tok ut mange års oppspart ferie, kjøpte hus i en liten fransk landsby og innvilget meg et sabattsår. Tid til å tenke, hva skulle livet fylles med etter 7 års turbo-kjør. Det første jeg gjorde etter at sabbatsåret over var å etablere mitt eget investeringsselskap. Da kom de første tankene? Hva kunne være gøy å dra i gang? Hva kunne jeg elske å holde på med? Fornuften tilsa at jeg skulle fortsette å være IT-gründer, men like ofte dukket det opp rare tanker om små gründer-prosjekter som sto veldig langt unna det jeg tidligere hadde drevet med. Hva om jeg kunne leve av å ta bilder? Eller hva om jeg kunne sitte i en egen stue og skrive? Aller helst prosa eller skjønnlitteratur. Det hadde vært en drøm. Eller å male? Du flytter ikke til Provence uten å kjøpe oljemaling og staffeli. Mitt første bilde var et abstrakt selvportrett, og så kom det jammen en velholden forretningsmann på besøk og bød meg 5000 norske kroner for bildet. Jeg trodde han tullet, og fleipet det bort. Hva om jeg hadde slått til? Hvorfor er selvtilliten så lav når det kommer til å tørre å satse på de kreative talentene? Jeg som i utgangspunktet tror at hvis du virkelig har lyst til noe, så får du det til. Eller som Pippi sier; ”Dette har jeg aldri gjort før, så det kan jeg helt sikkert.”
Jeg er en ivrig samler av gamle glass, gammelt porselen, gamle bilder og rammer og har en fin samling av gamle franske barboutin-tallerkener. Jeg har vært en hobby-samler i hele mitt liv og listen er lang; servietter, frimerker, klistremerker, cola-korker, såpestykker, mynter, kaktuser, glansbilder, Olos-merker (om du husker de), firma-penner, postkort og mye mer. Slik holdt jeg på gjennom hele barndommen. De årene jeg bodde i Frankrike har jeg trålet antikvitets- og bruktmarkeder. Enten fordi jeg jaktet på noe spesielt eller bare for moro skyld. Jeg elsker gamle gjenstander og nå og da har jeg tenkt; så heldige de er som får jobbe med noe som er min aller største lidenskap. Sannsynligvis er det ikke så rosenrødt som jeg tenker meg det. Uansett hva du holder på med så krever det mye innsats og hardt arbeid.
I små svake øyeblikk har jeg også tenkt at det hadde vært en drøm å drive et velduftende bakeri – men den tanken er jeg ikke lenge innom. Jeg kan ikke noe for det – mange familiedrevne konditorier ser utrolig sjarmerende ut. Frankrike er et fristelsens land på mange måter. Jeg har ruslet gjennom utallige middelalder-landsbyer og sett mann og kone drive sine små håndverksfirmaer fra mange hundre år gamle bygninger. De selger sin keramikk, sin billedkunst, sine antikviteter og sine smykker. Kanskje sper de på med litt kafedrift ved siden av. Helt sikkert et blodslit, men hvorfor tenker jeg at disse gründerne har et så godt liv? Jeg ser meg rundt på småbruket på Hvaler og tenker; hvilke gründer-muligheter finnes her. Hva kunne jeg og Jan ha syslet med når vi blir eldre? Rasehøner? Økologiske egg? Hvorfor tror jeg at små, idealistiske foretak er mer forbundet med det gode liv? Er det fordi de ikke har like sterkt fokus på med mergers & aquisitions, ebitda, topplinjer, bunnlinjer, kvartalsrapporter og digitale transformasjoner? Er det den personlige friheten, å ikke være avhengig av andre enn seg selv, ingen ansatte, ikke noe styre og ingen aksjonærer som krever return on investment i løpet av 3 år?
Når jeg går disse rundene med meg selv har jeg kommet til at skomakeren skal bli ved sin lest. Merkelig nok har jeg ikke selvtillit til å starte en liten drøm, men jeg kvier meg aldri for å tenke stort, tenke at her skal business´n skaleres opp til internasjonalt omfang, planlegge store emisjoner og gjøre ditto store investeringer. Der er jeg merkelig nok så mye tryggere. Digitale transformasjoner er ikke så verst når det kommer til stykket. Det er faktisk det mest spennende jeg kan holde på meg. Det er alltid konklusjonen når tankespinnet drar meg mot de romantiske drømmene.
Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse for å lese flere artikler: digitalhverdag.wordpress.com
Om bloggeren Bente Sollid Storehaug:Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK.
Få oppstartsselskaper vokser nok til at de en blir suksess, men nå ser Innovasjon Norge tegn til at en gründerbølge er på vei mot Norge, sier Ketil Lundgaard, direktør for entreprenørskap og internasjonal forretningsutvikling i Innovasjon Norge i et intervju med E24 i dag. Ikke noe hadde vært hyggeligere enn om dette også var begynnelsen på en holdningsendring hos norske investorer.
Lundgaard innrømmer i samme intervju at Norge ikke har en kultur for å investere i gründerbedrifter. Det vet alle norske gründere. Når det er sagt håper vi også at Innovasjon Norge tilrettelegger for at denne “gründerbølgen” ikke bare blir et flodskyll, men at det gror opp ordninger og konstruktive endringer i etterkant. Vi ønsker at Innovasjon Norge skal ha et sterkere fokus på norske oppstartsbedrifter (og etablerte bedrifter) som har muligheter for å operere globalt. Jeg mener det bør være et av de viktigste satsingsområdene fremover. Internett har gjort verden til ett stort marked, og norske gründere bør tidlig ta en avsjekk på om forretningsideen har et potensiale utenfor Norges grenser. Om ikke gründeren klarer å tenke globalt, bør han møte et miljø i Innovasjon Norge som påpeker, stimulerer og legger rette for en slik satsing. Man skal ikke være nødt til å reise til Silicon Valley for å få et globalt mindset – gründeren skal møte et miljø som stimulerer den tenkningen også hjemme i Norge. Klarer vi ikke det, blir vi aldri en kunnskapssterk, teknologinasjon.
Tradisjonelle virksomheter sliter med å tilpasse sine forretningsmodeller i forhold til de teknologiske og strukturelle endringene som digitaliseringen bringer opp. Her er det et stort mulighetsrom for kreative innovatører.
Min erfaring er at norske gründerideer er gode nok. Det ligger mye strukturkapital i gode norske oppstartsbedrifter. Humankapitalen er det heller ikke noe å utsette på. Vi scorer ikke fullt så høyt på profilkapital, dvs oppmerksomhet i mediene, gründerstatus og hvilken evne vi har i Norge til å bygge internasjonalt sterke merkevarer. Der er svenskene langt dyktigere. Vi er og blir en olje, fisk og gassnasjon. Det skal vi selvsagt fortsette med, men vi har også uttrykt klare mål om å etablere en sterk vekstindustri innen kunnskapsbasert sektor. Vi har heller ikke den kundekapitalen som mange internasjonale selskaper lettere har tilgang til. Andre markeder er større, og verdien av å få multinasjonale selskaper på kundelisten er selvsagt uvurderlig for en oppstarts suksess. Det hjelper så lite i den store sammenheng om norske selskaper signerer en avtale med en norsk start-up – hvis selskapets øvrige konkurrenter spiller på det globale markedet med store kunder bak seg. I sum blir strukturkapital, humankapital, profilkapital og kundekapital selskapets intellektuelle kapital. Tenker vi oss at markedsverdien av et selskap er egenkapital + intellektuell kapital så kan vi sammenligne verdien av en norsk start-up med en amerikansk start-up. Det blir som regel rått parti. Dessverre.
I en verden hvor “borderless strategy” blir mer og mer fremtredende, burde ikke en gründeridé være avhengig av å flytte verken til Silicon Valley eller Berlin for å lykkes. Fortsatt utgjør det en forskjell, selv om det ikke utelukkende bringer suksess å flytte bedriften ut av Norge. Er du norsk og har et kapitalbehov på 10-15 millioner kroner er det ofte bedre å være norsk. Det er fra dette nivået Innovasjon Norge og det øvrige investormiljøet har et utviklingspotensiale. Kanskje burde investormiljøet bevege seg ut, lære mer av utenlandske venturemiljøer og komme hjem med ny inspirasjon og ny kunnskap? Kanskje ville det komme norske oppstartsbedrifter til gode?
Jeg er medgründer og styreleder i et norsk it-selskap som er kapitalisert med 40 millioner norske kroner. Vi har nesten ikke fått presse på dette selskapet i Norge, men i dag sender Wall Street Journal et stort videointervju med CEO Rolf Larsen i Dot Global AS. Videoen er distribuert til millioner av seere, og har en enorm effekt på vår .global merkevare. Dot Global gikk i markedet for en uke siden og vil innovere nettet og skape millioner av innovasjonsmuligheter for våre kunder. Dette er et eksempel på en norsk start-up som har hatt store problemer med å hente penger i det norske markedet. Banker tar ikke i selskaper uten kontantstrøm, men også Innovasjon Norge sa nei til lån. Etter tre års hardt arbeid er vi endelig i markedet. Jeg håper andre norske oppstartsselskaper med globalt potensiale får et lettere løp i fremtiden.
Her kan du se videoen som er publisert av Wall Street Journal i dag om vår satsing Dot Global:
Om bloggeren Bente Sollid Storehaug:Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK.
Denne uken har vi fått to sterke indikasjoner på hvor hardt krisen rammer mediebransjen. Tradisjonsrike Fædrelandsvennen i Kristiansand tar vekk ett av tre årsverk, og ønsker seg et mediehus som “kunne vært startet i dag”. I går kom meldingen om at digital direktør Gaute Engbakk slutter i Amedia etter bare 2 måneder. Han skulle være konsernets digitale livredder. Hva nå?
Det er vanskelig å forstå at mandatet for Gaute Engbakks digitale lederstilling er blitt borte som følge av de store omveltningene i norske mediehus. Krisen slo ikke innover oss i går. Den har vært langvarig og forsterkende. Hvilket mandat ga Amedia sin digitale direktør for to måneder siden? En ambisiøs oppkjøpsstrategi? Etter kjøpet av Edda Medias 36 papiraviser for 1,7 milliarder kroner burde vel heller mandatet være å effektvisere og digitalisere de mange lokale avishusene? Uten å lykkes på dette området, vil hele forretningsidéen smuldre bort. Det hjelper ikke å kjøpe nye digitale inntekter om man ikke kan skape digitalt lederskap i eksisterende virksomhet.
Så til Fædrelandsvennen. Det ligger mye dramatikk i dette utspillet også, og forteller klart og tydelig at mediehuset ikke er konkurransedyktig i dagens utgave. De skulle ønske de kunne starte opp mediehuset på nytt, men det er jo faktisk ikke mulig. Fædrelandsvennen er i likhet med andre mediehus fortsatt størst på papir. Papir skal trykkes og distribueres. Likevel liker jeg den grunnleggende tanken om å møte fremtiden som om de var en oppstartsbedrift. Det er slik jeg tolker utspillet fra ledelsen.
En start-up drives av et annet mindset enn tradisjonelle virksomheter. Start-ups kjemper for sin posisjon. De er mer pågående, mer idealistiske, mer engasjerte, de drives mer kostnadseffektivt og de tar ikke sin eksistens for gitt. De jobber hardere, de tvinges til å utfordre og leverer bedre. Sterke entreprenører identifiserer seg sterkt med selskapet, de låner bort hjertet sitt og speider etter alle realistiske muligheter for å lykkes. Dessuten innoverer de undervegs – hele tiden. Kanskje er det nettopp det som må til i mange avishus? Og kommunikasjonshus?
Klarer Fædrelandsvennen å tenke, jobbe og utvikle mediehuset som om de var en innovativ start-up så er det en strategisk endring som kanskje kan utgjøre en forskjell. En slags begynnelse – som til forveksling vil ligne på året 1875 da gründerne Johanssen og Tangen startet sørlandets største avis.
Jeg tror ikke utfordringene for mediehusene ene og alene står mellom papir og nett. Papiret har mistet mye av sin betydning, kurven fortsetter sin nedgang og det er ikke noe tegn til at denne trenden vil endre seg. Dermed må man basere fremtiden på digitalt lederskap. Mediehusene erkjenner at fremtiden er digital, men det er fremdeles mange som bruker for mye tid på det døende papiret fremfor å satse tungt digitalt. Man vegrer seg så lenge det forsatt er store inntekter knyttet til papir og trykking. Det gjelder også den tradisjonelle kommunikasjonsbransjen. De henger fast på tjenester med nedadgående kurver, og melker de siste dråpene fremfor å ta investeringen der fremtiden ligger. Den digitale dreiningen tar tid, og man befinner seg i en mellomfase der papir forsatt er så inntektsbringende at man ikke tør å gi full gass digitalt.
Hva med produktene og tjenestene? Endrer de karakter i en digital verden? “Same shit, new wrapping”, sier noen. Ikke helt, sier jeg. Mange tradisjonelle reklamekroner går nå til søkeord-optimalisering hos Google. Reklamebransjen opplever at omsetningen synker, mens PR-bransjen opplever at de tradisjonelle mediene ikke lenger er viktigst. Dagens kunder bygger sterk kompetanse inhouse, og de etablerer seg med egne sterke digitale flater. I tillegg tar de sterke posisjoner i mange ulike sosiale medier. De prioriterer innholdsmarkedsføring, og de kommer til å bygge sterke merkevarer digitalt. De grunnleggende prinsippene for godt håndverk forandrer seg ikke selv om man entrer en digital verden, man flatene, budskapet og verktøyene endrer seg. Det man tidligere kalte “reklamekroner” finner nye veier, mange bekker små blir til elver som eroderer et nytt digitalt landskap. Utfordringen til både medie- og kommunikasjonsbransjen er å se hvor disse bekkene går, og helst komme i forkjøpet. I dag tas digitalt lederskap av helt nye aktører, og mange tradisjonelle aktører har kommet bakpå når de fortvilet prøver å demme opp for inntektstapet.
De mest brutale rapportene viser at en stadig større andel “annonsekroner” kanaliseres til Facebook og Google. Mer enn 2 milliarder bare i Norge. Google flommer over av penger, og de har en inntektsmodell som vil bidra til at de tar en stadig sterkere posisjon med sitt digitale lederskap. Mens de nye gigantene har et sugerør ned i den digitale pengesekken, bygger store merkevarer opp sine egne digitale flater og lever ut «be your own media». De satser på content branding og content marketing – i egne kanaler.
Internett endrer seg dramatisk i år. Det er verdt å merke seg at de trykte mediene er helt fraværende i ICANNs store program for å utvide navnerommet på nett. Det betyr ikke at programmet mangler innovative disruptive søkere. Det skal bli spennende å se hvordan f.eks innholdsleverandører som Netflix benytter sin TLD som en ny teknologi- og innovasjonsplattform. De velger nettet som distribusjon og teknologiplattform. Kabel er ikke et alternativ, og de investerer nå i sitt eget øko-system på nett. I løpet av kort tid migrerer de fra .com til .netflix.
Markedet får 1000 nye topplevel domener bare i år. Neste år kommer ytterligere 400 nye navn. Nesten halvparten av disse er store globale merkevarer som kommer til å bruke sin investering som en plattform for innovasjon. Det er den nye virkeligheten som møter mediehusene. Google søkte om 101 nye topplevel domener. Jeg er full av beundring for deres innovasjonskraft. Se på listen over navn de har søkt, og vi kan fornemme hvordan nettet vil endre seg de neste årene. Bak Googles vegger sitter sannsynligvis mange hundre topp kvalifiserte ingeniører og jobber for at dette skal bli return on investment, og de kommer til å bruke mange hundre millioner dollar på å innovere nettet med nye tjenester. De er verdens mektigste nett-innovatør, og kommer til å påvirke våre hjemlige mediehus langt mer enn den milliarden de snapper fra det norske mediemarkedet i dag.
I dag er det ingen som starter verken papiraviser eller digitale nyhetsaviser. Rupert Murdoch forsøkte for fire år siden med ipad satsingen “The Daily”. To år senere måtte han gi opp. Da hadde tapene kommet opp i 60 millioner dollar. 50 ansatte mistet jobben.
At Fædrelandsvennen skal ta grep som en start-up og «restarte» virksomheten med et sterkt redusert lag for deretter å bremse riktig på papir og gi gass på digitalt er lite troverdig.
Hvilken norsk avis tør å ta den vanskelige beslutningen først? Å kutte papiret, og rendyrke sin digitale satsing? Tror vi at Norge har den samme floraen av papiraviser om 5 år? Jeg tror ikke det. Kun de sterkeste papir-avisene vil finne nye former. Tidspunkt for trykking forskyves nå for mange papiraviser. Det er lenge siden papiret var “breaking news”, dermed kan trykking foregå tidlig på ettermiddag og kostnader reduseres. Nettet har overtatt aktualiteten. Det er nettavisene eller de sosiale mediene som bringer de store og små nyhetene først ut. Leserne flytter etter, og jo sterkere posisjon de digitale nyhetskanalene får, jo større bruker- og annonseinntekter vil de genereres. Innenfor de digitale flatene opplever vi en enorm vekst på mobil, en utvikling som eksploderte med smart-telefonene. Dermed gjelder det å ha inntektsmodeller i avishusene som kan profittere på den sterke mobile veksten. Facebok har det, avishusene har det som regel ikke.
Det er i dette digitalt skiftende landskapet at ærverdige Fædrelandsvennen mener de kan redde seg bort fra underskudd ved å nedbemanne til et mediehus som «kunne vært startet i dag». Så lett er det dessverre ikke. Ingen starter nye mediehus i dag. Det er tøft nok å overleve for de som allerede finnes.
Om bloggeren Bente Sollid Storehaug:Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for digitale virksomheter. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK.
Dagen i dag ble ikke helt som jeg hadde trodd. Etter en lang arbeidsøkt utover natten ringte vekkerklokken og minnet om at dagen skulle starte med et telefonstyremøte på Skype. Deretter hadde jeg booket inn et møte en ukjent mann som bare ønsket å snakke med meg. Og til slutt et nytt møte Dinamos Ivar Vereide, mannen bak reklamesuksessene ”Shell-dama”, ”Lotto-millionærene” og ”Dagen er ikke helt den samme uten VG”.
Nå sitter jeg her og føler at jeg må blogge av meg litt av dagens opplevelser. Jeg skal spare dere for styremøtet. Det var for det meste bare formaliteter. Den ukjente mannen og Ivar var derimot en stor opplevelse.
Siden bloggen ble startet for 8 uker siden har vi delt erfaringer fra våre liv som gründere, investorer og rådgivere. Som et resultat av dette fikk jeg for tre uker siden en hyggelig telefon fra en driftig gründer fra Sunnmøre som hadde startet opp innen eiendomsutvikling. Han hadde lest at jeg gjerne satte av tid til en prat med gründere for å dele erfaringer. Han lurte derfor på om det var mulig å treffes neste gang han kom til Oslo. Jeg har selv tatt slike telefoner, og jeg vet hvor viktig mange av disse samtalene har vært for meg i mine gründerfaser. Man vet ikke på forhånd hva utbyttet blir – det er et lodd – men de gangene jeg har åpnet døren – så sitter jeg alltid igjen med en positiv opplevelse og mange erfaringer rikere. Så også i dag. Det var nesten rørende. Gründeren hadde printet ut flere av blogginnleggene som hadde truffet ham hjemme, spiralisert de slik at de var pent innbundet. Han hadde notert på sidene, og gikk gjennom innholdet med meg i møtet. Alt han presenterte var gjennomarbeidet, reflektert og godt strukturert. Videre fikk jeg høre hva som var hans utfordringer, behovet for å ha noen å diskutere med – og ønsket om å finne en samtalepartner. En mentor som han kunne sparre med. Et grunnleggende behov hos svært mange gründere (foruten kapital til å finansiere idéen fullt ut). Vi skiltes etter halvannen time. Kunne han sende meg en mail? Når man reiser 500 km for å ta en prat og vi begge sitter igjen med en opplevelse av at det var verdt det – ja! Vi lærer gjennom å dele kunnskap. Jeg ble mange tanker rikere etter dagens møte med gründeren fra Sunnmøre.
Deretter gikk jeg trappene opp til Ivar Vereide. En legendarisk skikkelse i norsk reklamebransje. Tanken streifer meg, så heldig jeg er som får to timers innvielse i Ivars metodikk for å skape sjel og personlighet i kommunikasjon. Ikke bare treffer faget meg hjemme, du verden så gøy å bli introdusert for hans egenutviklede metode for å skape virkningsfulle budskap og historier. Det virker så enkelt når resultatet er ferdig – men det er bare noen ganske få som har grep om den vanskelige prosessen om å komme dit. Ivar er en mester. Få har skapt norske reklameklassikere som han. Nå var det min tur til å sitte i stolen og tenke – så heldig jeg var som fikk den praten. Jeg gikk ut av kontoret og tenkte at han har virkelig åpnet noen nye dører hos meg. Dette kan jeg relatere til mye av det jeg jobber med og er opptatt av.
Åpner du døren din overfor andre? Deler du din kunnskap? Er du flink med tilbakemeldinger? Oppsøker du kunnskap? Jeg fikk påfyll i dag. Nå skal inntrykkene synke inn. Jeg skal ta til meg lærdommen, og sette tankene i arbeid.
Om bloggeren Bente Sollid Storehaug:Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og gründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for digitale virksomheter. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK.
Hans-Petter Nygard-Hansen har blitt gründer. Med stor stolthet. Han forteller at det har vært på hans bucketliste i mange år. Etter 20 år i næringslivet tar han steget. Jeg tror han får det eventyrlig morsomt. Ikke bare er han kompetansemessig skodd for fremtidens utfordringer innen kommunikasjonsfaget. Han tar fatt på sitt nye liv med stolthet og glede.
Hans_Petter kunne sagt; nå slutter jeg i Geelmuyden Kiese og fakturerer mine tjenester gjennom eget firma. Men han formulerer seg ikke slik; han skal bli gründer. En drøm han har gått og båret på lenge. Og han gleder seg.
Jeg synes det er en stor forskjell. Å starte eget firma er ikke det samme som å være gründer – etter min mening. Gründer er noe mye sterkere. Hans-Petter signaliserer at han skal ut og skape noe nytt. Være entreprenør mens hele kommunikasjonsbransjen er i stor endring. Kommunikasjonsfaget endrer seg, mediebransjen gjennomgår et jordskjelv og kundenes budsjetter dreier sterkere og sterkere mot å skape innhold i egne kanaler, sosiale medier og kunne håndtere egne digitale flater. Det er alltid spennende å være gründer i en tid hvor bransjestrukturer endres, teknologien skifter og nye tjenester vokser frem.
Hans Petter skal ha honnør for at han løfter opp gründer-begrepet og gir det den status det fortjener. Å være gründer ligger ikke langt opp på fremtidsønskene for norske studenter. De vil heller jobbe for de store selskapene på Oslo Børs eller de internasjonale konsulentselskapene. Derfor er det ekstra hyggelig når profilerte personer som Hans-Petter går ut og gir «gründeren» status!
Lykke til Hans Petter! Det finnes ikke noe liv som er mer spennende enn gründerlivet!
Om bloggeren Bente Sollid Storehaug:Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og gründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for digitale virksomheter. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK.
Det er lenge siden utsagn som “Every business is digital” vakte oppsikt og motforestillinger. I dag er det heller en erkjennelse hos de fleste. Digitale transformasjoner har radert vekk både bransjer og produkter. Enda flere står for tur. Hva skjer med din virksomhet? Er du klar for det store spranget?
digitalt hver dag 