Favorittdesigner gjør Google-brillene kule

diane

Jeg har alltid elsket omslagskjolene til Diane von Furstenberg. Selv om designeren har blitt 68 år gammel, stopper det henne ikke fra å ta en spennende posisjon i den digitale revolusjonen.

Von Furstenberg skapte overskrifter da hun innlemmet Google-brillen i sitt moteshow i fjor vår. Dengang var både modellene og designeren  iført brillene sammen med en av Google-grunnleggerne Sergey Brin.

Nå er 2015 kolleksjon vist, og samarbeidet med Google Glass et faktum.

Det er første gang Google brillene inngår et samarbeid med et motemerke, og von Furstenbergs design kan gi brillene det kule uttrykket de fortjener.

Om noen dager er de til salgs!

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og gründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for digitale virksomheter. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK.

bente.digitalt@gmail.com

Twitter:@bentesollid

Når jobben blir livet

 Bilde
Jeg skrev foredrag i går kveld. Til godt over midnatt. Jeg var i flyt, og den tilstanden må utnyttes. I dag skal jeg skrive et nytt og annerledes foredrag. Jeg jakter på ny flyt. Klarer jeg det, vil skrivingen gå som en lek. Slik er det med bloggen også. De beste innleggene skrives raskt. Får jeg skrivesperre lar jeg det ligge, og venter til det løsner. 
Å ha det gøy på jobb, være lidenskaplig opptatt av det du gjør, føle på gleden av å skape noe – eller bety noe for de du jobber mot – det gir meg flyt. Av og til blir jeg opprømt og tenker at jeg må ha vært i sammenhengde flyt hele mitt voksne liv. Det har jeg selvsagt ikke vært, men selektiv hukommelse lar meg noen ganger tro det. Alle positive erfaringer og gode opplevelser legger seg over dager hvor jeg har møtt motbakker. På samme måte husker jeg barndommens sommerferie i Romsdal. Sol og deilig vær, løpende barbeint rundt omkring. Det må jo ha vært en hel del dager med 10 grader og surt vestlandsvær? – men de er altså ikke på min netthinne. Sansynligvis var jeg i flyt den gang også. Er du i flyt, har du det gøy. Da er det meste lystbetont. Alt går så mye greiere. Slik føler jeg meg heldig.
Mange gründere opplever flyt. De brenner for ideen, de elsker å bygge selskaper, de gyver løs på forbedringsprosesser og fryder seg over fremgang. Hvor mange ganger har jeg ikke vært der? Klokka blir uvesentlig. Du tar av den tiden du har. Døgnet har for få timer. Under oppbyggingen av Digital Hverdag på 90-tallet gikk den ene sommeren etter den andre uten ferie. Påsken 1998 ble «avlyst», fordi vi hadde takket ja til å lansere DinSide et par dager over påske. Mens de fleste andre satt på påskefjellet i strålende sol, satt jeg sammen med en fullsatt utviklingsavdeling og jobbet mot like dedikerte oppdragsgivere i Oslo. De var også i flyt. Vi skulle på lufta med en annerledes internett-tjeneste. Vi visste alle at dette kom til å bli bra – bare koden ble ferdig på alle de kalkulatoriske verktøyene. Om ferien gikk fløyten spilte ingen rolle når man brenner for det man holder på meg. Så ble det bra, også. DinSide vant noen måneder senere prisen for beste tekniske løsning under SIME Awards i Stockholm. Det løftet ikke minst Digital Hverdag opp til nye høyder. For DinSide var det en flying start. Vi fikk alle lønn for strevet.
I går var deltok jeg på Springbrett i regi av Connect Norge. Så heldig, tenker jeg. Som kan være en av deltagerne rundt bordet. Som får anledning til å høre et svensk spillselskap presentere seg og deretter gi råd til hvordan de skal angripe det norske markedet. De svenske eierne var også lidenskaplig opptatt av selskapet – og deres pågangsmot og entusiasme er nok mye av årsaken til at spillet har vært en så stor suksess i Sverige. Du merker det med én gang; om gründere liker det de holder på meg. De får en annerledes glød, de snakker annerledes og de er «do-ere» som får ting til å skje. De elsker det de holder på med, de identifiserer seg med ideen og selskapet. De er ofte selskapet med hud og hår.
Vi er en stor gjeng med gründere i Dot Global. Mange er serie-gründere. Vi skal ikke underslå at det har vært noen motbakker i de tre siste årene, men nå er vi inne i en god flyt. Om knappe to uker er vi ute i markedet. Alle aktiviteter går som planlagt. «Jeg er så stolt av Dot Global», sa CEO Rolf Larsen forleden. Han er serie-gründer og har startet mange selskaper tidligere. Vi deler alle Rolfs stolthet. Det har vært en fantastisk morsom reise. Enda mer gøy skal det bli fremover. Vi lever med spenningen, markedets mottagelse og gleder oss over det vi får til.
De siste årene har jeg jobbet virtuelt. Dot GLobal har medarbeidere både i Europa, USA og Australia. Det fungerer bra, teknologien binder oss sammen. Å bruke kunnskapen om nye toppnivå domener og jobbe sammen med  dyktige rådgivere i Dinamo har vært en fin opplevelse for meg.  Å være tilbake i et fysisk miljø, har vært godt og utviklende.  Å være kollega – og ikke minst kunne være sammen med andre på jobb – det kjennes godt.
Steve Jobs klarte å sette ord på det. Selv om gründerlivet er fyllt av ups and downs – tror jeg de aller fleste gründere elsker det de gjør. Halvhjertet innsats gir ingen resultater. Suksess krever ofte det ekstra giret – uten flyt, finner man ikke engasjementet og kreftene.

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og gründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for digitale virksomheter. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK.

bente.digitalt@gmail.com

Twitter:@bentesollid

Mister du jobben uten digital kompetanse?

screenshot_14

Alle bransjer digitaliseres steg for steg, men mediebransjen gjennomgår en særdeles tøff transformasjon. Papiravisene blør, digitale kanaler øker sine inntekter – men fortsatt er det papiret som finansierer netthodene og deres journalistikk. Nå diskuterer ansatte i mediehusene hva som skal være oppsigelsesgrunn i nedbemanningsprosessene.  Gjelder ansiennitet fortsatt eller er digital kompetanse et viktigere kriterium?

Digitale kanaler og digitale inntekter øker måned for måned, mens opplag og annonseinntekter på papir faller. Det er en dramatisk situasjon. Selv om denne utviklingen har pågått i flere år, bør vi ikke bli overrasket om tempoet i transformasjonen øker kraftig i tiden som kommer.

Alle mediehus kutter dramatisk. Antall ansatte reduseres, sideantallet i papiravisene krympes – og til tross for mange hundre millioner i kutt er det sannsynligvis fortsatt ikke nok. Hver femte journalist må gå i Amedia, men hvem skal gå? Nesten åtte av ti medlemmer i Norwegian Online News Association (NONA), som er et bransjenettverk for folk som jobber med å utvikle nettmedier i Norge, mener at manglende digital kompetanse er oppsigelsesgrunn når mediene nedbemanner. Undersøkelsen er foretatt av Arne H. Krumsvik ved Senter for tverrfaglig medieforskning, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Netthodene kan ikke ha svært høye tanker om sine papirkollegaer. I følge de digitale journalistene er det viktigst at journalistene kan legge inn lenker, sende bilder fra mobiltelefon med e-post og dele artikler i sosiale medier, mens det er mindre viktig å kunne bildebehandling og videoredigering, eller å analysere informasjon ved hjelp av et regneark.

Det er dette som får meg til å spørre; Legge inn lenker? Sende bilder fra mobiltelefon med epost? Dele artikler i sosiale medier? Finnes det journalister i dagens mediehus som ikke mestrer disse basic ferdighetene? Står det virkelig så dårlig til? Jeg er fristet til å si; det tror jeg ikke noe på. Skulle det være riktig, så er man definitivt ikke skodd for den tøffe digitaliseringen. Dette er digitale ferdigheter som de aller fleste hobby-publishere mestrer til det fulle når de daglig poster innlegg i sosiale medier. Jeg hadde forventet at det var andre krav som ble listet opp fra netthodene. Men, om dette er manglende digital kompetanse blant journalister – hvem sitter med ansvaret? Er det arbeidsgivers ansvar å sørge for at medarbeidere henger med i digitaliseringen, eller har hver og en medarbeider et selvstendig ansvar for å ta tak og oppdatere seg i takt med utviklingen?

Arbeidsgiver har helt klart et ansvar for å kartlegge egen kompetanse, ta tak i disse og etablere muligheter for at alle henger med. Ikke alle makter å ta tak i sin egen kompetanseutvikling, og jo større forskjellene blir innad i en organisasjon – jo større blir ofte maktesløsheten. “Det digitale” blir skremmende, mange får ikke helt taket på hva det er og de fleste klarer ikke å avgrense “det digitale” til hva som er viktigst for seg i sin jobb. Dermed blir det stort og uoverkommelig for mange.

Netthodene mener digital kompetanse er å kunne presentere og publisere journalistikk, mens det er mer underordnet å kunne bearbeide og analysere informasjon. Kanskje ville mange papirjournalister slå tilbake og si at fra deres ståsted er nett-journalistikken for rask og overfladisk, og at det burde være oppsigelsesgrunn å ikke kunne bearbeide og analysere informasjon? Papirjournalistikken går mer i dybden og holder forsatt høyere kvalitet enn det som leveres på nett. Dataanalyse og undersøkende journalistikk har ikke stått sterkt i noen nettredaksjon så langt. Har netthodene og papirjournalistene også ulike metoder for samle inn informasjon? Netthodene mener i allefall at bruk av sosiale medier er den faktor som i sterkest grad påvirker synspunkter om hvem som skal få beholde jobben i redaksjonene.

Undersøkelsen viser at mediebedriftene har to ulike journalist-grupperinger som vektlegger kompetanse ulikt. Jeg tror ikke papirjournalistene er uenig i synspunkter om at digital kompetanse er viktig – men det skal bli spennende å se hvilke kriterier som blir lagt til grunn i nedbemanningsprosessene fremover. Denne undersøkelsen bringer opp en diskusjon om ansiennitet må vike som kriterium til fordel for kompetanse.

Jeg kastet inn en brannfakkel i debatten om nettjournalistikk på slutten av 90-tallet. Da var nettaviser et relativt nytt fenomen, og i en rekke foredrag for Norsk Journalistlag og norske redaktører hevdet jeg;

“Nettet vil gjøre nyhetspubliseringen raskere og journalistikken enklere i formen. Et resultat av denne utviklingen vil bety at hver og én må drive sin egen kildekritikk”.

Jeg mente (forsatt på slutten av 90-tallet) at nyhetene vil bli publisert når de skjer eller imens de skjer. Dette endret nyhetsformidlingen, og viktige nyheter ville ikke lenger spares til neste dags papiravis. Ettersom kravet til rask publisering ville øke, ville leseren selv måtte drive kildekritikk.» Denne uttalelsen fikk jeg mye kritikk for, og jeg måtte stå til rette for den både i mediekommentarer og i bokutgivelser. Den provoserte Thomas Hylland Eriksen så mye at han omtalte meg kritisk i sin bok “Øyeblikkets Tyranni”. Professoren mente noe var i ferd med å gå helt galt i informasjonssamfunnet. Kanskje hadde han litt rett? Journalistikken gikk uansett den veien jeg spådde. I dag står netthodene sterkt, fordi leserne flytter seg mer og mer over på nettet. Nedskjæringer går på bekostning av dybde, kildekritikk og noen ganger etikk. Netthodene mener det er viktig å bruke sosiale medier som kilde til nettjournalistikk .

Da vil jeg fortsatt hevde at det er opp til deg og meg å drive kildekritikk.

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og gründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for digitale virksomheter. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK.

bente.digitalt@gmail.com

Twitter:@bentesollid

Slik kan flere gründere komme i mål med sin finansiering

Innovasjon

I midten av april utfordret kommunikasjonsdirektør Vincent Fleischer i Innovasjon Norge alle gründere, investorer og partnere til å mobilisere for en bedre nasjonal gründerpolitikk. Siden dengang har vi ikke hørt noe mer, men fordi saken er så viktig mobiliserer vi gjerne. Vi starter en øvelse med å tenke utenfor boksen – og baserer forslaget på egne erfaringer. Her er et forslag til endring av selve finansieringsmodellen overfor oppstartsbedrifter.

Blogger: Jan Sollid Storehaug

De to siste årene har jeg vært medgründer og investor i et prosjekt som nesten ingen norske investorer har våget å ta i. Noen har sågar kalt det eksotisk. Jeg vil forenkle det litt; det er fremtiden. Vi utnytter mulighetene i et teknologi-skifte, det er nyskapende, men samtidig  krever det god innsikt å se potensialet. Det er ofte en godt utgangspunkt. Prosjektet oppfyller alle mine kriterier for å gjøre en investering. Ja, etter nesten 3 år tror jeg  faktisk vi har skapt gull.

40 millioner har det kostet oss. Selskapet heter Dot Global AS. Innovasjon Norge sa nei til å låne oss penger, bankene ville se kontantstrøm, private equity selskaper kalte det ”eksotisk” og private investorer skjønte ikke hva vi drev med. Ikke var det hardware og ikke var det software. Hvilken IT er det da? Dermed ble det for eksotisk for de fleste. Tro meg – det er et godt utgangspunkt for å tjene penger i fremtiden. De som ser en mulighet som ikke så mange andre ser – det er de som lykkes i det innovative landskapet.

Hva gjør vi da? Når alle vi henvender oss til sier nei. Jo, da tar alle seriegründerne en gjennomgang av sine aller beste venner og bekjente. Hvem har tillit til at vi tenker riktig? Hvem har vi gjort forretninger sammen med tidligere i livet? Dermed går vi runden til våre venner og våre venners venner. Og der kom jammen de sårt tiltrengte millionene. I siste liten. Fordi våre venner trodde på oss.

Og hva tror de på? Jo, de tror på at Dot Global har skapt en posisjon som en seriøs konkurrent til .com og andre toppnivå domener – og ikke minst at vi skal ta en sterk posisjon blant de mer enn 600 nye toppnivå domenene som ICANN nå ruller ut i markedet. Vi skal bidra til at navnerommet på nettet utvides kraftig. Frem til i dag har mer enn 110 millioner brukere registert en .com adresse – det sier seg selv at innovative aktører sliter med å gi nettbutikken eller nettsatsingen sin et godt navn. Nå deles kortene ut på nytt. Det vil bidra til stor grad av nyskapning, bedre vilkårene for innovasjon – og nye aktører kan skape sterke og ledende posisjoner gjennom nye domenestrategier. Dot Global skal bidra til denne innovasjonen – selv om Innovasjon Norge har stemplet virksomheten med ”for lav innovasjonsgrad” og dermed ikke berettiget til lån. Det skal ikke være lett å gründe selskaper for et internasjonalt marked – eller for å understreke Dot Globals intensjon – global tilstedeværelse og globale ambisjoner. Det er ofte bittert å være norsk, når man ser at flere av våre internasjonale konkurrenter har hentet inn mer enn 100 millioner USD i emsjonsbeløp. Da blir vi smågutter, som bygger med lommepenger i sammenligning.

Dette er ikke den første oppstarten jeg har vært med på. Det har blitt ett titalls selskaper etter hvert, og jeg har vært med på å hente inn mer enn 700 millioner til disse oppstartene i min karriere. I dag jobber jeg som mentor for unge gründere i regi av Connect Norge og Innovasjon Norge. Oftere og oftere stiller jeg meg selv spørsmålet; hvordan kan vi hjelpe innovative norske gründere til å skape sukessfulle norske selskaper. Hvordan kan vi gi dem den drahjelpen de trenger for å komme i gang?

Om ikke private investorer vil satse i tidlig-fasen så må Innovasjon Norge ha et virkemiddelapprat som kan bidra positivt. Er ikke det hele poenget med Innovasjon Norge? Med Anita Krohn Traaseth som påtroppende ny leder får vi kanskje snart et svar på dette?

Over statsbudsjettet (2012) disponerte Innovasjon Norge svimlende 4,5 milliarder kroner. Hvor mye av dette finner veien til innovative norske oppstartsbedrifter? Som i neste runde kunne ha blitt Norges stoltheter? Nesten ingenting.

 

  • 257 millioner kroner er øremerket til tilskudd til pilot- og demonstrasjonsanlegg innenfor miljøteknologi
  • 233,2 millioner kroner i tilskudd, etablererstipend, utvikling av nærskipsfartsflåten, miljøtiltak i maritime næringer og tapsavsetninger til innovasjonslån og landsdekkende garantier
  • 311 millioner kroner til bedriftsutvikling og administrasjon
  • 128,7 millioner kroner til nettverks- og programvirksomheten
  • 252 millioner kroner til markedsføring av Norge og reiselivsformål
  • 285 millioner kroner til forsknings- og utviklingskontrakter
  • 5 millioner kroner til tilskudd til innkjøpskonsortier for kjøp av kraft
  • 500 millioner kroner til innovasjonslåneordningen
  • 2,5 milliarder kroner til lavrisikolåneordningen
  • 40 millioner kroner til landsdekkende garantiordning

Innovasjon Norge har mange hundre ansatte som bistår bedrifter i mange prosesser – både i Norge og internasjonalt. Mange av disse gjør en svært god jobb og er til stor hjelp. Forhåpentligvis får norsk næringsliv en drahjelp som står i forhold til de 4,5 milliardene som bevilges over Statsbudsjettet.

Men hjelper Innovasjon Norge innovative gründere i oppstartselskaper?

Tidligere i vinter var Dot Global på vei mot endelig signering av en Registry Agreement med ICANN som er organisasjonen som er satt til å drifte det globale nettet. Avtalen vi skulle signere ville gi oss den endelig bekreftelsen på at vi har sikret oss en eierandel i selve roten av det globale internett. Etter en 3 år lang prosess var vi som eneste norske selskap kvalifisert, men manglet noen få millioner på å komme i mål. Selskapet hadde allerede et 30-talls aksjonærer som hadde satt sitt renomme og sitt kvalitetsstempel på prosjektet. Bankene kunne vi bare glemme, men det ble en gedigen nedtur at Innovasjon Norge også sa nei. Enda større ble skuffelsen da tilbakemeldingen var at ”innovasjonsgraden var for lav”. Kanskje de ikke leser internasjonal presse som omtaler dette som den største endringen i nettets historie ,”The next big thing” og ”game changer” av dimensjoner. Historisk blir 2014 stående som det året da Internett forandret seg dramatisk. Vent og se.

Spørsmålet er; hvem er best egnet til å vurdere innovasjonsgraden? Saksbehandleren i Innovasjon Norge eller seriegründerne med lang fartstid sammen med private investorer som allerede har satset mer enn de egentlig burde? Som riskikerer å tape stort personlig om selskapet ikke lykkes.

Her kommer omsider mitt poeng: Dot Global er blant de få selskapene som kommer til å lykkes internasjonalt, men fortsatt er det slik – vi trenger enda mer kapital for virkelig å sette merke i det globale landskapet. Den drahjelpen har jeg og mine medgründere innsett – den får vi ikke i Norge. Og vi får den garantert ikke av Innovasjon Norge. Derfor er ledelsen på vei over til USA, og vi må lete blant investorer som kommer til å stille krav om en exit-strategi. Dermed er det stor fare for at Dot Global blir solgt ut av Norge. Slik de fleste innovative IT-selskaper blir.

Igjen, jeg kommer stadig tilbake til det samme spørsmålet. Hvordan kan Innovasjon Norge bidra til at dette ikke skjer? Hvordan kunne de brukt midlene sine til å hjelpe oppstartsselskaper gjennom den kritiske oppstartsfasen? Brukt all sin kompetanse, og virkelig vært til hjelp?

Hva om Innovasjon Norge sa;

”Vi kan bistå med grunnleggende forretningsforståelse, markedsplaner slik at forretningsidéen står seg i forhold til investormarkedet. Deretter tar vi en syretest på alle andre der ute; Skaffer dere investorer, stiller vi med samme andel. Vi vet ikke hvor innovative dere er, men vi er villig til å gi dere en etablererstøtte lik den aksjekapitalen dere stiller. Har dere skaffet til veie 500.000 kroner, så stiller Innovasjon Norge med tilsvarende slik at aksjekapitalen økes til 1 million. I tillegg dobler vi innsatsen dere legger ned i gratisarbeid de to første årene (for det er faktisk det mange gründere gjør). For å gjøre det enkelt kan vi si at ett årsverk er verdt 500.000 kroner – så om dere jobber i to år uten lønn – og dere er 2 gründere – så stiller Innovasjon Norge med 2 millioner kroner i egenkapital. Da har selskapet 3 millioner i aksjekapital (5 millioner inklusiv egeninnsats).

Gründerne har stilt med 2,5 millioner i sparepenger og arbeidsinnsats. Innovasjon Norge har stilt opp med 2,5 millioner i rene penger. (0,5 mill i egenkapital og 2 millioner i etablererstøtte). Connect Norge kommer på banen, finner en mentor som kan følge opp gründerne og selskapet med rådgivning eller styreleder posisjon. Dette inngår som en del av Innovasjon Norges finansieringsmodell. Problemet i dag er at mentorer og ønskede styrekandidater nærmest stiller opp på frivillig basis, og engasjementet blir ofte deretter. Connect Norge har et stort nettverk av ressurspersoner som burde trekkes mer aktivt inn i en oppstartsfase. Alle som selv har vært unge og uerfarne gründere vet hvor viktig kompetanseoverføring og deling av kunnskap er.

Deretter hjelper Innovasjon Norge gründerne med å finne andre investorer til selskapet. Jeg lover deg, med 5 millioner kroner i startkapital ”merket godt prosjekt” vil det finnes private investorer som er villig til å investere ytterligere 5 millioner med et lånetilsagn fra Innovasjon Norge. Stiller investorene, stiller Innovasjon Norge med 5 ganger beløpet i form av lån. Lånet gis med 5 års rente og avdragsfrihet. Med andre ord; får dere investorer til å investere 5 millioner i prosjektet låner vi dere 25 millioner kroner. Og siden gründerne er så sikre på at de vil lykkes, så kan de stille sikkerhet for halvparten av lånebeløpet.

Dermed har prosjektet 45 millioner kroner. Aksjonærfordelingen er gjenstand for forhandlinger. Aksjonærene brenner for prosjektet og har garantert stemplet det innovativt med den store riskikoen de tar.

Egeninnsats, egne sparepenger, venner og venners investering – og alle aksjonærenes garanti for lånet (med 50 % rabatt) fra Innovasjon Norge. Innovativt? Ja. Blir noen med på dette? Ja. Jeg og Bente gjør det! Kan ordningen misbrukes? Ja, som de fleste offentlige ordninger kan den sikkert det. Men, det er ikke det som kjennetegner hardarbeidende gründere. (les: kronikken ”Har du postboks i Valdres er du innafor”) I de 13 siste prosjektene vi evaluerte før investeringen i Dot GLOBAL AS og nå sist i Cloudnames AS, kan vi med hånden på hjertet si at vi går god for minst fem av idéene.

Hadde et slikt regime vært på plass for 3 år siden, da Dot GLOBAL startet sin reise, hadde vi vært fullfinansiert i dag. Vi hadde vært klare til å sikre selskapet en sterk posisjon internasjonalt og vi kunne fortsette å være et norsk selskap. Nå må vi sannsynligvis ut i verden for å få den hjelpen vi trenger!

Tenk om Anita Krohn Traaseth kunne snu opp ned på modellen for finansiering av gründer-bedrifter i Innovasjon Norge? Alt for mye tankekraft hos gründere går med til å holde over vannet rent økonomisk. Slik skapes ikke innovasjon!

Blogger: Jan Sollid Storehaug, serie-gründer. Står bak selskaper som UNIC-gruppen på 80-tallet. Senere Riksnett, Active 24 m.fl. I disse dager leder for oppstartsselskapet Cloudnames AS. Er også medgründer og investor i registry Dot Global AS – hvor han også sitter i styret. 

Om bloggeren Jan Sollid Storehaug: Serie-gründer. Har selv startet eller deltatt i oppstarten av en rekke IT-selskaper. UNIC, RiksNett, Digital Hverdag, Active24, Dot GLOBAL og Cloudnames AS. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og CEO for Cloudnames AS, styremedlem og medgründer i Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for virksomheter med digital forståelse. Etablerte i 1984 UNIC-Gruppen AS som var Norges raskest voksende bedrift på 80-tallet.

storehaug@gmail.com
Twitter: @storehaug

Dagens kronikk i Kampanje

kampanje

Mens innovatørene på nett jubler, fortviler mange varemerke-eiere over tempoet i utrulling av nye toppnivå domener. Den omfattende utvidelsen av navnerommet på nett, innebærer at vi til neste år vil få mer enn 600 nye toppnivå domener å velge mellom når vi skal registrere en adresse på nett.

”Game changer” og ”The next big thing”, mener internasjonal presse som BBC og CNN. Et virvar, mener andre. Så komplekst at det er umulig å forholde seg til, sier fortvilte merkevare-eiere. Kunnskapsnivået er lavt, og de færreste virksomheter har utarbeidet en domene-strategi som analyserer og håndterer mulighetene ved programmet.

 Innovative aktører har lenge lidd under det gamle domene-navn-regimet fra 90-tallet. Det er nær sagt umulig å finne en god .com adresse når 110 millioner brukere har registrert en adresse før deg. Gode forretningsideer har derfor vært tvunget til å ta dårlige adresser eller kjøpe brukte .com adresser til skyhøye auksjonspriser. Den kraftige utvidelsen av navnerommet bidrar derfor til ny optimisme, nye muligheter og mer innovasjon på nett. Kortene deles ut på nytt. De gamle .com adressene vil symbolisere gårsdagens internett, mens de nye TLD-ene vil bidra til at nett-økonomien styrker sin posisjon som verdens største økonomi. ICANNs program er derfor en dyd av nødvendighet.

Jeg tror bestemt at 2014 vil bli husket som det året da Internett forandret seg. Det gamle domene-regimet falt, og det ble opp til markedet å avgjøre hvilke toppnivå domener som best egnet seg for digital merkevarebygging. Jeg er av den oppfatning at dette er den største endringen av nettet siden det ble kommersialisert på midten av 90-tallet. Problemet er at de færreste aner omfanget av endringen, og uten et minimum av kunnskap er det også vanskelig å ta strategiske grep.

I tillegg til de 600 nye navnene, har også 664 av de store selskapene i verden søkt om å få sitt eget brand som toppnivå domene (brand TLD). Det betyr i korte trekk at Samsung ikke lenger kommer til å benytte sin .com adresse, men at de erstatter .com med .samsung. Endringen vil få store konsekvenser for hvilke ”dører” nettbrukerne går inn. Identiteten blir tydeligere, adressene kortere og mer presise. Google holder kortene tett til brystet og vil ikke røpe om de nye toppnivå-domenene blir prioritert i søkemotorene i forhold til de gamle TLD-ene .com, .org eller .info. Forsikringsgiganten Axa er allerede ute med sin nye brand TLD – og søkeresultater viser at de kommer meget godt ut både hos Google, Yahoo og Bing. I Norge er det kun Statoil som har søkt om egen brand TLD, mens norske eiere har hentet inn 40 millioner for å lansere .global som nytt kommersielt toppnivå domene for virksomheter med global tilstedeværelse eller globale ambisjoner.

Statistikker fra de største registrarene i verden viser at de nye TLD-ene selger svært godt. I løpet av noen hektiske måneder er det solgt nesten 850.000 nye registreringer. Det er mange spekulanter i markedet, og varemerke-eiere som ikke har registrert sine varemerker i Trademark Clearinghouse har liten mulighet til å beskytte seg mot cybersquatting. Cyberssquattere lever av å registrere, omsette eller bruke domenenavn i den hensikt å profittere på varemerke-goodwill som tilhører en annen. En registrering i TM Clearinghouse beskytter deg ikke, men den gir deg et varsel dersom noen forsøker å registere en merkevare lik den du selv eier. Clearinghouse gir deg også fortrinn til å registere i den første salgsperioden på 60 dager som kun er forbeholdt registerte varemerkeeiere. Her er det mange som sover i timen, og generelt er det lite kunnskap om denne ordningen blant norske virksomheter. Mange varemerke-eiere tror at de er beskyttet om de allerede sitter med godkjente ord- og figurmerker, men dette gir ingen beskyttelse online.

Rubrikkgiganten finn.no fikk smertelig erfare dette nylig. Canadieren Frank Schilling er en høyprofilert internett-investor. Gjennom selskapet North Sound registerte han finn.sexy i midten av mars. Da finn.no ble klar over dette leverte de inn en URS (Uniform Rapid Suspension) på registreringen 9. mai. De klarte imidlertid ikke å legge frem gode nok bevis for at deres gyldige varemerke-registering fra 1998 oppfyller kravene i forhold til en URS (Uniform Rapid Suspension).  North Sound hevdet på sin side at ”finn” er et helt vanlig generisk navn, og at det ikke finnes noen bevis for at selskapet har registert domenenavnet i den hensikt å selge det til finn.no eller til en konkurrent. Nå er klagen avgjort, og finn.no fikk ikke medhold. Dermed er det North South som fortsatt har kontrollen over finn.sexy – og domenenavnet tilbys for salg i markedet.

Siden de 600 nye TLD-ene har sin egen lanseringsfase – til ulike tider – er det mange prosesser å holde orden på for varemerke-eiere. Hvilke av de nye TLD-ene skal de registrere sine varemerker under, ikke minst defensivt, for at ikke andre skal registrere varemerket digitalt? Finn.no har åpenbart ikke foretatt defensive registreringer i sunrise, dermed gikk registreringen av finn.sexy gjennom. Hadde Finn.no gjort strategiske grep i forhold til defensiv beskyttelse i sunrise –hadde de sluppet unna hele problematikken.

Rubrikkgiganten må nå ta grep. Skal de forfølge 600 ulike versjoner av finn? Hvilke domener skal de registrere, hvilke skal de ignorere? Hvilke skal de bruke ressurser på å forfølge? Hvilke metoder skal de bruke? URS er et virkemiddel. Her har de allerede tapt. Skulle de heller ha benyttet seg av UDRP, en prosess som i dette tilfellet synes mer egnet enn URS – eller kjøpe ut domenet?

Om du vet kostnaden for spekulanten ved å registrere domenet og kostnaden ved å forfølge dette rettslig, så er det etter min mening mer strategisk å bruke pengene på grep som gir deg større garantier for at du får domenet. Dette oppnår du ved å registrere varemerket i Trademark Clearinghouse eller ved å kjøpe domenet. Å bruke mye ressurser på advokater er egentlig bare tull, når finn.no selv kan kjøpe domenene i sunrise for bare noen få tusenlapper.

En dyr lærepenge.  Finn er ikke alene om dette.

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og gründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for digitale virksomheter. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK.

bente.digitalt@gmail.com

Twitter:@bentesollid

Hos Innovasjon Norge gjelder ikke ”godt nok for de svina”

Bilde

Innovasjon Norge har fått en spennende toppsjef. Anita Krohn Traaseth er godt kjent for sitatet ”Godt nok for de svina”. Hun blir toppleder i et statlig særlovselskap hvor rammebetingelsene på ingen måte er gode nok. Nå ”heier” vi på henne – og håper at hun bidrar til en endring til det bedre for norske gründere.

Innovasjon Norge er et stort og tungt lokomotiv. Jeg er opptatt av den delen som bidrar til bedre rammebetingelser for nyetableringer, innovasjon og rammer for norske gründere. Her er det ikke mulig å si at alt er ”godt nok for de svina”. Norske gründere opplever kapitaltørke, de møtes med lommepenger fra Innovasjon Norge, og er på ingen måte konkurransedyktige med utenlandske venture-miljøer. Det finnes mange gode idéer i Norge, men en stor del av disse dør på grunn av for dårlige rammevilkår. Ikke bare fra statlig hold, men fordi det private investormarkedet ikke er stort nok, ikke tar risiko i tidlige faser og dels fordi norske investorer er trygge innenfor enkelte sektorer og har lite kompetanse innenfor innovative IT-satsinger.

Skal Anita Krohn Traaseth lykkes med å endre denne hverdagen – som er til hinder for innovasjon og nyskapning i Norge – må virkemiddelapparatet gjennomgås. Mange miljøer har tatt opp problemet knyttet til tidligfasekapital med Næringsdepartementet, både politisk og på embetsnivå, med Stortingspolitikere, NHO og LO og ikke minst har gründerne selv satt saken på agendaen med utallige blogginnlegg. Noen tar til orde for å fjerne formueskatten. Jeg tror det må helt andre grep til. Jeg vet at Næringsdepartementet satte ned en arbeidsgruppe for vel ett år siden som skulle se på om det var mangel på tidligfasekapital og om virkemidlene burde innrettes annerledes. Jeg – og mange med meg – er veldig spent på innholdet i denne rapporten. Den vil gi oss signaler om hva norske gründere kan forvente av endringer. Jeg og mange med meg vil se anbefalinger og forslag til forbedringer. Jeg håper jeg ikke blir skuffet.

En av de viktigeste utfordringene for Anita Krohn Traaseth og Innovasjon Norge er å løse problemet med tidligfase kapital. Løses ikke dette problemet vil det i liten skala bli realisert vekstbedrifter i Norge. De blir i stedet solgt ut av Norge – og vi går glipp av verdiskapningen og kompetanseutviklingen.

Vi tror på Anita Krohn Traaseth – og håper hun får spillerom stort nok – til å bidra til en positiv endring.

Gratulerer med jobben!

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og gründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for digitale virksomheter. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK.

bente.digitalt@gmail.com

Twitter:@bentesollid

Har du en smidigere tilnærming til innovasjon enn konkurrentene?

 

shutterstock_133989746

Er digitalisering en trussel eller en mulighet for din virksomhet? Å kjøre karusell påvirker kroppen vår. Etter hvert som farten og spenningen øker, jo større er sjansen for at hodet ikke henger med. Noen synes karuseller er gøy, mens andre får vondt i magen. 

De fleste karuseller stopper, men det gjør ikke den digitale utviklingen. Den pisker opp forstyrrelser i alle bransjer og industrier, og etterhvert vil selv den mest etablerte virksomheten kjenne at gulvet gynger. Oppleves endringstakten truende, vil det lett ta fra deg nattesøvnen. Har du kontroll, og taket på utfordringene – vil det gi deg og virksomheten misunnelsesverdige konkurransefortrinn.

I min jobb som digital rådgiver snakker jeg med ledere innenfor mange ulike bransjer. Alle er opptatt av digitale muligheter og digitale utfordringer. Jeg opplever at det er store variasjoner i hvordan digitale forstyrrelser virker inn mot organisasjoners smidighet og tankekraft. Mange virksomheter står midt oppe i store digitale transformasjoner, eller erkjenner at de må igangsette store omstillingsprosesser før det er for sent. Digitalisering påvirker og endrer et utall forretningsmodeller, og mange endringer tvinges frem gjennom endret kundeadferd. Alt skjer raskt, og mange virksomheter erkjenner at de må ta ett skritt om gangen. De velger å fokusere på små forbedringer og raske og kostnadseffektive innovasjonsprosesser med lav risiko. Det sikrer større grad av kontroll, og muligheter for å prøve og feile og justere kursen dersom utviklingen skulle endre seg undervegs. Strategi og planer legges på bakgrunn av gode analyser og innsikt, og dette gir grunnlag for dynamikk og omstilling.

Det vil kreve mer å lykkes i markedet de nærmeste årene enn det har gjort de siste 50. Dette er ikke propaganda fra digitale evangelister, men en erkjennelse av at verden har blitt mer kompleks, teknologien utvikles raskere og kundekrav og forbruksmønstre endrer seg nærmest fra dag til dag. Risikoen for å trå feil øker, og stiller krav til tilpasningsevne. Som rådgiver er jeg mer og mer overbevist om at nøkkelen til suksess ligger i hurtighet, enkelhet og smidighet. Denne måten å drive frem innovasjon kalles «Agile thinking» og kjennetegnes av;

  1. En smidigere tilnærming til innovasjon enn konkurrentene
  2. Analyser og innsikt gir konkurransefortrinn
  3. En smidigere og mer dynamisk organisasjonskultur enn konkurrentene

Mange drømmer om en posisjon to skritt foran konkurrentene. For å komme dit må man klare å teste, forbedre og implementere løsninger som gir forretningsmessige resultater raskere enn konkurrentene. Selskaper som klarer å innta disse posisjonene kjennetegnes ved at de innhenter og analyserer kundedata raskt, og deretter utnytter dataene kommersielt. Dermed kan innsikt og analyse bli en katalysator i mange innovasjonsprosesser. Jeg har tidligere skrevet om Starbucks og deres imponerende digitale transformasjon. Starbucks er bevisst at initiativ og forbedringsforslag kommer fra kildene nærmest kunden – altså de ansatte – og ikke minst fra kunden selv. Via sine internett-sider sier de klart og tydelig; «We want to hear from you. Provide us with your suggestions on how to contribute positively to your community and the environment at MyStarbucksIdea.com«. Dagens kunder vil gjerne bidra. Sosiale medier har lært oss at relasjonener er toveis, vi liker å bli utfordret, engasjert og involvert. Vi mottar ikke lenger bare enveis budskap, vi trekkes inn i innovasjonsprosessen. Kundene er viktigere enn noengang. Men, husk at kundene ikke alltid har rett i innovasjonsprosesser. Mange kunder vil bare ha mer av det samme, til en rimeligere pris. Kundene påvirker likevel endringer gjennom sin faktiske kjøpsadferd. I mange virksomheter finnes mye viktige data om kundenes adferd som ikke blir utnyttet. Dermed klarer de heller ikke å teste og måle effekten av nye idéer i selve kundegrensesnittet. I dag testes ofte idéer og initiativ i reelle situasjoner. Data samles inn via kundenes faktiske adferd, og måles ved hjelp av faktiske kjøp.

«Agile Thinking» handler om de små, raske skrittene som i sum blir store forbedringer. Prosessen kan redusere tiden det tar å «gå-til-markedet» for nye, kommersielle og bærekraftige idéer. Dersom digitale utfordringer tar fra deg nattesøvnen skal du starte med å definere mindre prosjekter og prøve og feile med små skritt. Dermed reduserer du de store risikoene som ligger ved tunge endringsprosesser. Du er likevel godt i gang, og den kontrollerte innovasjonen gir deg solide konkurransefortrinn.

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og gründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for digitale virksomheter. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK.

bente.digitalt@gmail.com

Twitter:@bentesollid

100 romsdalinger som har satt spor

20140510-221709.jpg

Neste lørdag – 17. Mai 2014 – er det 200 år siden vi fikk Grunnloven vår. Romsdals Budstikke jubilerer med å løfte frem hundre romsdalinger som satte spor i det nære og det større samfunnet i årene fra 1814 – 2014..

Det er litt surrealistisk å bli omtalt som en av disse 100. Registerer at det er mange gode venner og bekjente blant de som lever 🙂

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og gründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for digitale virksomheter. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK.

bente.digitalt@gmail.com

Twitter:@bentesollid

Scraps the .com address and takes on a new identity through .global

Have you ever considered what characterises innovative companies? Those we refer to as «first movers»? Those who become guiding lights and that are later copied by other companies?

Since I work on digital business development it may be no surprise that I consider the winners to be those who take advantage of digital power to create new platforms for innovation. The vast majority of innovative business models now come to life in a digital world and against this backdrop the winners are the companies with a strong digital brand.

What is a digital brand and why is Amesto taking a quantum leap with its new global identity? The simple explanation is that a digital brand is the sum of all internet presence: websites, apps, mobile solutions, social media, search engine optimisation and last but not least, the domain under which you operate. From the early days of the internet we have been used to domains ending with country codes such as .no (Norway), .se (Sweden) and .uk (United Kingdom). In addition to the country codes there are also non-country specific top level domains. .com being the one most people are familiar with. Other examples include .info, .org and .net. Since the internet went commercial in the mid-90s we have seen around 150 million domain registrations of which .com has the largest share with 115 million registrations. The number of internet sites continues to grow at warp speed. The internet is the most important medium in the world and the internet economy is growing at a much faster rate than all other economies.

In 2014 the domain industry will be turned completely upside down. Since the beginning of the year more than 250 new top level domains have been introduced and in just a few weeks these have seen a sale of nearly 700,000 new registrations. When ICANN’s roll-out programme is completed there will be more than 900 generic top level domains to choose between. This is an incredible opportunity for companies who want a more defined identity on the internet. Many of the major dot.com brands have been working hard to stop ICANN’s new TLD programme. They have spent millions to establish their dot-com addresses. The cards have now been reshuffled and are being dealt again, and deep down they know that the internet address of the future will not be a dot-com address. Rather this will become a symbol of the internet of yesteryear. The namespace is being greatly expanded and both new and existing companies can now create innovative business opportunities without having to buy old dot-com addresses at sky-high auction prices.

Dot Global is backed by Norwegian shareholders. We have bought into the actual «roots» of the internet, or put differently: we have bought land on the internet and we are now putting new and attractive plots out for sale. The ambitions are huge and, naturally, global and we are going up against major organisations and companies across the globe. So far the journey has been time-consuming and expensive. More than 40 million Norwegian kroner have been invested already and that is before we have even entered the market. We are aiming at companies with a global presence or a global ambition. Historically .com has been the best TLD for this type of company. That is all changing now.

In June, .global will enter a 60-day «sunrise period». This is a time in which trademark holders can register domain names for the trademarks they own. This sunrise period will be followed by a brief landrush period in which premium domains can be preregistered. In September .global registration will open to the general public and the TLD will be available via the largest registrars across the globe.

The international .global launch took place in Singapore at the end of March. CEO Arild Spandow and Tarsem Basran (CEO of Amesto Global) attended the launch together with the Dot Global team. Amesto is our first .global customer and with this history is written. It was extra-special to me and the rest of the Dot Global team to be able to have an international Norwegian company as our most important reference customer. Amesto has a presence in Asia, Australia, Europe, South America and the USA. Amesto is currently implementing a major global expansion and what would be more natural than to highlight this with the new .global top level domain?

Amesto will scrap its .com address and is taking on a new identity through .global. Putting the internet of the 90s behind it, it will shine as a guiding light within the B2B market when it comes to switching to a brand new TLD. ​​

Arild og Taz i NYC

PHOTO: CEO Arild Spandow, Amesto Group and Tarsem Basran, CEO Amesto Global.

For my entire start-up career I have been on the look-out for established Norwegian companies able to bring start-ups into the world. I have finally met a company doing exactly that.

Sometimes life is completely random. The same can be said for my meeting with CEO Arild Spandow. I was heading for a different meeting but ended up having a catch-up with Arild since we were both starting up internet companies back in the 90s. I told him about the investment behind Dot Global and dared to suggest:

«Dot com is very 2013, the new top level domains are the future».

To which Arild stopped me with his quickfire response:

«Bente, Dot com is totally 90s. We want amesto.global. Will you reserve that for me? This decision has been taken here and now!»

And that is the story of how Amesto became the first .global customer. And not just as a defensive approach to protecting its brand. Amesto will be retiring its dot-com address to the archive and as of September will face the world with its new digital identity:

http://www.amesto.global

To dare when others are sat on the fence, waiting — that is what I consider innovative. Amesto is taking a quantum leap with its new digital identity.

Industry players looked towards Amesto during the Singapore ICANN meeting. Many major companies will follow. But Amesto was first!

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og gründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for digitale virksomheter. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK.

bente.digitalt@gmail.com

Twitter:@bentesollid

Et kvantesprang med ny digital identitet

Bilde
Har du tenkt over hva som kjennetegner innovative selskaper? De vi kaller first movers? De som blir ledestjerner og som andre virksomheter senere kopierer?
Siden jeg jobber med digital forretningsutvikling er det vel ikke overraskende at jeg mener vinnerne er de som utnytter den digitale kraften til å skape nye innovasjonsplattformer. De aller fleste innovative forretningsmodeller oppstår nå i en digital verden, og i dette landskapet vinner de selskapene som har en sterk digital merkevare.
Hva er et digitalt brand og hvorfor tar Amesto et kvantesprang med sin nye globale identitet? Enkelt forklart kan vi si at en digital merkevare er summen av all tilstedeværelse på Internett; web-sider, app-er, mobile løsninger, sosiale medier, søkeoptimalisering og sist men ikke minst, hvilket domene man opererer under. Fra Internetts spede barndom har vi vært vant til at domener enten har vært avsluttet med landkoder som .no (Norge), .se (Sverige) og .uk (Storbritannia). I tillegg til landkodene har vi toppnivå-domener som ikke er landspesifikke. Mest kjent er .com. Andre eksempler er .info, .org og .net. Siden Internett ble kommersialisert på midten av 90-tallet har vi fått mer enn 280 millioner registerte domener hvor .com er størst med sine 115 millioner registreringer. Antall internett-sider vokser fortsatt i ekspress-fart. Internett er verdens viktigste medium og internett-økonomien vokser raskere enn alle andre økonomier.
I løpet av 2014 vil domene-bransjen snus fullstendig på hodet. Siden nyttår har vi fått mer enn 250 nye toppnivå-domener, og disse har på få uker solgt nesten 700.000 nye registeringer. Når ICANNs utrullingsprogram er sluttført vil vi ha mer enn 900 nye generiske toppnivå-domener å velge mellom. En fantastisk mulighet for virksomheter som vil ha en tydeligere identitet på nettet. Mange av de store dot.com merkevarene har jobbet hardt for å stoppe ICANNs nye TLD-program. De har brukt millioner på å innarbeide sine dot-com adresser. Nå deles kortene ut på nytt, og de vet innerst inne at en dot-com-adresse ikke er fremtidens internett-adresse. Snarere vil det bli et symbol på gårsdagens Internett. Navnerommet utvides kraftig, og både nye og eksisterende virksomheter kan nå skape innovative forretningsmuligheter uten å måtte kjøpe gamle dot-com-adresser til skyhøye auksjonspriser.
Det står norske aksjonærer bak Dot Global. Vi har kjøpt oss inn i selveste “roten” av Internett , eller forklart på en annen måte; vi har kjøpt land på Internett og nå legger vi ut nye og attraktive tomter for salg. Ambisjonene er store, de er selvsagt globale og vi går mot store organisasjoner og virksomheter verden over. Sålangt har det vært en tidkrevende og kostbar reise. Mer enn 40 millioner er allerede investert – og dét før vi er ute i markedet. Vi retter oss mot selskaper som har en global tilstedeværelse eller en global ambisjon. Historisk har .com vært den beste TLD-en for denne type selskaper. Dette endres nå.
I juni går .global inn i en 60 dagers “sunrise-periode”. Dette er en tid hvor innehavere av varemerker kan registrere et domenenavn med varemerket de eier. Deretter følger en kortere “landrush-periode” som er forhåndsregistrering av premium domener. I september vil .global være åpen for registreringer for alle og tilgjengelig gjennom de største registrarene i verden.
Den internasjonale lanseringen av .global fant sted i Singapore i slutten av mars. Sammen med Dot Global-teamet stilte konsernsjef Arild Spandow og Tarsem Basran (CEO Amesto Global). Amesto er vår første .global kunde, og blir historisk i så måte. For meg og resten av Dot Global-teamet var det ekstra hyggelig å kunne flagge et norsk, internasjonalt selskap som viktigste referansekunde. Amesto har tilstedeværelse både i Asia, Australia, Europa, sør-Amerika og USA. De gjennomfører for tiden en sterk global ekspansjon, og hva er vel da mer naturlig enn å understreke dette med .global som nytt toppnivå-domene?
Amesto vraker sin .com-adresse og går for en ny identitet gjennom .global. De legger 90-tallets internett bak seg, og kommer til å bli stående som en ledestjerne innenfor B2B markedet i forhold til å ta i bruk en ny TLD. ​​
I hele min gründer-karriere har jeg etterlyst etablerte norske selskaper som tar oppstartsvirksomheter med ut i verden. Endelig møtte jeg et selskap som gjør nettopp dét.
Noen ganger er livet herlig tilfeldig. Slik var også mitt møte med konsernsjef Arild Spandow. Egentlig skulle jeg i et annet møte, men ble stående og ta en hyggelig oppdatering med Arild siden vi begge var Internett-gründere på 90-tallet. Jeg forteller ham om satsningen bak Dot Global og drister meg til å påstå;
”Dot com er veldig 2013 – fremtiden er de nye topnivå-domenene».
Hvorpå Arild parkerer meg med sitt kvikke svar;
”Dot Com er helt 90-talls, Bente. Vi vil ha amesto.global. Reserverer du det for meg? Det er bestemt her og nå!”
Og slik ble Amesto den første kunden som gikk for .global. Ikke som en defensiv merkevare-beskyttelse. Neida, Amesto arkiverer sin dot-com adresse og fra september møter de verden med sin nye digitale identitet;
Å tørre der andre sitter på gjerdet og avventer – det kaller jeg innovativt. Amesto tar et kvantesprang med sin nye digitale identitet.
Bransjeaktørene så mot Amesto under ICANN-møtet i Singapore. Mange store selskaper vil komme etter.
Men Amesto var først!
Bilde
Amestos konsernsjef Arild Spandow og Tarsem Basran (CEO Amesto Global) har tatt en viktig avgjørelse om styrke konsernets digitale identitet når de vraker sin dot-com adresse til fordel for amesto.global. 

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og gründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for digitale virksomheter. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK.

bente.digitalt@gmail.com

Twitter:@bentesollid