Ferdinand (11) produserer reklamefilm på 1-2-3

Ferdinand fikk for noen måneder siden jobb hos mamma. Han er min digitale rådgiver, og hans oppdrag er å leke med digital teknologi. I sin nye jobb skal han overvåke og rapportere inn nye duppedingser, apps og nettsteder som hans jevnaldrende fascineres av. Det er en kremjobb for hele familiens gadget-boy. Nå har han laget en liten reklamefilm for bloggen vår Digitalt Hver Dag.

Barn lærer ny teknologi like lett som de lærer nye språk. Ferdinand har kreative evner og denne kreativiteten blomster ofte i kombinasjon med teknologiske verktøy. Han leker med bilder og video,  hyperlapse, Go Pro kamera og iMovie.  Alt dette gir næring til hans kreativitet. Drømmen er å bli film-regissør. Denne reklamefilmen er laget med appen Action! For noen år siden hadde det vært naturlig at jeg ga Ferdinand en rask opplæring i bruken av disse. Nå er rollene byttet om. Det er han som ivrig forklarer meg hvordan det virker.

Lønnen for denne reklamefilmen kan tas ut i nedlasting av nye apps eller teknologiske duppeditter som står på hans ønskeliste. Ferdinand synes det er en storveies avlønning. Motytelsen er at han rapporterer inn sine observasjoner, forklarer «what’s in it for me» og om nødvendig lærer opp mamma’n sin i nye spill og andre tekniske kjøp. Med hans grundighet og pedagogiske evner har jeg fått en god rådgiver på ungdommens teknologi-arena. Her kan dere se Ferdinands iMove skrekkfilm som ble spilt på Hvaler i sommer:

Jeg lærer mye teknologi av barna. Internett-tjenester og nye apps er intuitive i bruk, og det er sjelden Ferdinand (11) spør mamma om hjelp. Det hender ofte at jeg spør ham. Han installerer sitt Go Pro kamera på egen hånd, han lager spennede video-filmer og trailere via iMovie. Alt han trenger er en smart-telefon. Dermed har han tilgang til en fantastisk kreativ verktøykasse.

Jeg har bestemt meg for å ta følge i hans teknologiske verden. Hva er han opptatt av? Hvorfor akkurat den appen? Hvilke duppeditter er best? Han har allerede sterke preferanser, googler seg frem, leter opp priser, leverandører og utsalgssteder. Det eneste han spør oss voksne om – er tillatelse til å kjøpe.

Jeg er raus på teknologi-fronten. Han kjenner min holdning; utforsk gjerne det nye. Barn tester de nye sosiale meldingstjenestene lenge før oss voksne. Han har en forkjærlighet for kreative verktøy, spill og apper som har en nyttig funksjonalitet. Han overvåker spesielt listen ”Best new Apps” og ”Best new Games” i App Store. Han behersker teknologiens språk, og det meste er selvforklarende for ham etter nedlasting. Det er slutt på den tiden hvor jeg måtte gi ham en liten introduksjon.

LES OGSÅ: Blir barn smartere av å leke med tekniske duppeditter

De siste 20 årene har livene våre blitt stadig mer digitalisert. Tenk hvilken digital fremtid som møter Ferdinand? Smarttelefonen blir ikke bare telefon, kamera, musikkbibliotek, inngang til store cloud-baserte tjenester, den viktigste nyhetskanal og verktøykasse – den kommer også til å bli hans mobile lommebok. Kanskje vil Ferdinands første lønn gå direkte inn på mobilen i stedet for en bankkonto? Han vil betale de aller fleste kjøp i butikker direkte med sin mobiltelefon og alle billettbestillinger og lojalitetskort vil ligge på telefonen. Mobilen vil kanskje være hans nøkkel til hjemmet og scanner til en rekke andre praktiske gjøremål. Utviklingen vil være rivende. Det vil komme større endringer de neste 5 årene enn de siste 50. Jeg gleder meg over at barna har et naturlig forhold til teknologi.

De skremmes ikke. Tvert i mot, de omfavner alt det nye og begeistres.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Alt digitaliseres. Hva skjer med din bransje? Tar du spranget?

shutterstock_179232839

Det er lenge siden utsagn som “Every business is digital” vakte oppsikt og motforestillinger. I dag er det heller en erkjennelse hos de fleste. Digitale transformasjoner har radert vekk både bransjer og produkter. Enda flere står for tur. Hva skjer med din virksomhet? Er du klar for det store spranget?

Midt oppe i denne raske omstillingen åpnes muligheter for nye entreprenører. Mange selskaper etableres som online selskaper. Digital distribusjon og digital markedføring er koden som skal knekkes for å oppleve online suksess. For mange investorer kan det være vanskelig å skille råtne epler fra skinnende perler. Med såpass mange ukjente faktorer for online suksess er det kanskje vanskeligere enn noen gang å finne de virkelige perlene. Mye handler om å nå frem til de riktige kundene, skape en eksepsjonell kundeopplevelse online, ha en god og tilgjengelig support, besitte kunnskap, tilbud og teknologi som bidrar til høy konverteringsfrekvens, analysere all kundeadferd inne på nettstedet og beherske alle former for digital markedsføring. Har du ikke hørt om programmatic buying er tiden nå inne for å sjekke ut den raskest voksende markedsføringen på nett. Halvparten av all digital markedsføring i USA er nettopp programmert annonsering. Konkurrererer du internasjonalt er det ingen grunn til å vente. Teknologien og muligheten er der allerede.

Bransjer og produkter forsvinner over natta

Er det først og fremst gründere som ser et marked i omstillingstider? Vi lever i en tid hvor ledelse, teknologi og innovasjon er uløselig knyttet sammen. Mange startups innoverer både før, under og etter at de når sitt marked. Det gir et stort mulighetsrom for alle med gode idéer. Kapitalismen destruerer alltid det etablerte når ny teknolgi bringer bedre tjenester og produkter til markedet. Jeg har tidligere skrevet om produkter som har blitt helt borte som følge av Internett. Det er nok å nevne telefaks, CD-rom, VHS-kassetter, filmruller og leksikon. Alle disse har blitt erstattet med bedre digitale produkter. De tilhører nettets første generasjon av produkter som måtte bøte med livet. Bokhandlerne, mediehusene, aksjemeglerne, reisebyråene, spillbransjen, fotobransjen, musikkbransjen, filmbransjen og reklamebransjen har alle gjennomgått store digitale transformasjoner. Internett har endret disse bransjene nesten over natta. Vi har fått amazon.com, nye sosiale mediekanaler, store nettbaserte hotell-booking aktører, Angry Birds og millioner av andre mobil-spill. Apple er bare én av flere sterke innovatører som har endret fotobransjen, musikkbransjen og spillbransjen.

Bankene står midt oppe i en digital transformasjon. Mange merkevarer tilbyr allerede banking tjenester, lojalitetskort med kreditt og mange nye aktører lanserer nå mobile betalingsløsninger. Apple Pay har 800 millioner kredittkortkunder registrert. Bankene utfordres av store merkevarer med høy tillit. Når de fysiske bank-filialene blir borte er det en stor utfordring å kommunisere personlig med kundene i den digitale verden. Konkurransen er betydelig skjerpet. Hotellene har lenge vært utfordret av store nettaktører som booking.com og hotels.com. LinkedIn utfordrer rekrutteringsbransjen og de tradisjonelle reklamekategoriene svekkes til fordel for digitale kanaler. Papiravisene taper terreng for digitale nyhetstjenester. Tesla og Google utfordrer den tradisjonelle bilindustrien og lineær TV møter konkurranse fra online TV-kanaler som vokser i et forrykende tempo. Netflix er bare en av mange nye tilbydere. De har spådd at vi har 48 millioner online TV-kanaler innen 2025.

Hvilke bransjer står for tur?

Utdanningssystemet står foran en stor digital transformasjon. Pensum vil bli annerledes, litteraturen vil endres fra fysiske lærebøker til digitale artikler. Undervisning, arbeid og eksamen vil i enda større grad foregå digitalt med online læreressurser. Det fysiske klasserommet blir ikke like viktig når undervisningen kan følges digitalt – som på online TV – til en tid som passer deg aller best. Helsesektoren og eldreomsorgen reformeres av omsorgsteknologi. Slik kan vi fortsette. Det er ingen bransjer som ikke er eller vil bli berørt av digitaliseringen.

Viktige teknologier som big data, mobil og cloud legger grunnlag for nye virksomheter. Disruptive startups tar sterke posisjoner. De forbedrer våre kundeopplevelser, de analyserer og reduserer kostnader for levering av produkter og tjenester. John Sculley skriver i sin nye bok Moonshot at det kan gå raskere å lykkes online i dag, fordi nettgenerasjonen er i ferd med å bli potensielle kunder.

Det har aldri vært mer spennende å være gründer. De skinnende perlene er de disruptive utfordrerne. Derfor er innovasjon et begrep som bør diskuteres. I Norge belønnes altfor ofte start-ups som ikke utfordrer det etablerte. Nå står vi med begge bena godt plantet i en digital transformsjon. Innovatørene utfordrer det etablerte. I det nye digitale landskapet er det mange innovative perler å finne. Og noen råtne epler. Slik vil det alltid være.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Vet du hvorfor norske menn skjuler ansiktet sitt bak et dart-spill?

shutterstock_150408611-2

Jeg har sannsynligvis lest for mye buzz-journalistikk i det siste. Sosiale medier flommer nemlig over av buzz-titler av denne typen. Vi har fått nye norske nettsteder hvor journalistikk skrives med tanke på deling i sosiale medier. Både mediene og merkevarene har de samme utfordringene; Hvordan få kontakt med målgruppen i sanntid og hvordan lykkes med kampanjer på tvers av alle plattformer? Teknologi alene er ikke nok. Det er kreativitet, innhold og målretting som avgjør din suksess på nettet.

Vi ser at reklamen endrer seg kraftig. For mange er reklame-begrepet utgått på dato, og ”reklame” defineres nå med nye begreper. Samme endringstakt skjer innenfor journalistikken. Flere norske mediehus har kastet seg på ”buzz-journalistikken” – som skal friste med lokke-titler for å generere sterk trafikk i sosiale medier. Facebook har blitt Norges største og mest effektive avisbud. Endelig har sosiale medier og tradisjonelle medier funnet en samarbeidsform som kan tjene begge parter. Alle vil ha trafikk, viral spredning og engasjement. Stor rekkevidde gir også økte inntekter. Derfor er det ikke så uventet at mediehusene satser tungt på innhold som har potensiale til å spre seg som ild i tørt gress gjennom sosiale medier. Viral nyhetsjournalistikk gir selvsagt næring til kritikerne, men mediene selv er ærlige og innrømmer at dette er saker som presenteres for sosiale medier og er ment for deling. Titlene på journalistikken blir deretter.

Også TV er gjenstand for store endringer. TV-kanalene har svekket sine posisjoner som nyhetsformidlere, nettet tar over stadig mer av distribusjonen og big-data-teknologi vil også personifisere TV-opplevelsen for oss brukerne. At levende bilder er en viktig satsing for mediehusene kommer klart til uttrykk når VG denne uken lanserer sin TV-kanal hos Canal Digital. Fra før har de VGTV på nettet. I et intervju med Kampanje forteller fungerende redaktør og administrerende direktør, Helje Solberg at lanseringen av en lineær TV-kanal i stor grad handler om å bli bedre digitalt. Før var levende bilder ”nice to have”. I dag er det et ”must”, forteller Solberg.

Reklamekategoriene som vokser

Innholdsmarkedsføring eller ”advertorials” er reklame som minner om journalistikk, og selv om dette ikke er et nytt fenomen har det skapt sterke diskusjoner omkring journalistikkens troverdighet. Sosiale medier blir viktigere og viktigere for mediehusene og merkevarene. Det var tre reklamekategorier som utmerket seg med sterk vekst første halvår i år; Søkeord markedsføring omsatte for 770 millioner kroner og hadde en vekst på 24,2% i forhold til 2013. Web-TV hadde en økning på 78,7%, mens tallene fra Institutt for reklame og mediestatistikk (IRM) viste at mobil annonsering hadde en vekst på 80,5 prosent i forhold til 2013. Facebook og Google forsetter å vokse, og det forventes at de tar 3,5 milliarder reklamekroner fra det norske markedet i 2015.

Mens mediebransjen hegner om kvalitetsjournalistikken, er idé, kreativitet og innsikt kjernekompetansen for alle som jobber med å bygge sterke merkevarer. Analyser og datainnsikt gir bedre strategier, mens teknologi styrker de kreative prosessene. De som har sovet i timen, begynner å få det travelt. De beste rådgiverne vet hvordan de utnytter sanntidsdata og disse blir særlig effektfulle i kombinasjon med ny teknologi.

Kreativitet og teknologi er mer stuerent i dag enn på 90-tallet. Da jeg etablerte Digital Hverdag i 1993 gikk vi for et heldigitalisert byråkonsept. Vi kastet tusjene, og ansatte digitale kreatører som skisset med musen i hånden. Det var ikke så rent få som rynket på nesen. Kunne man være kreativ med en mus i hånden? I dag er musen blitt stueren også i kreative miljøer. Det er ikke slik at digital kompetanse alene stikker av med de største reklamekontoene – digital, innsiktsfull kreativitet er en sterk kombinasjon. Disse byråene kan håndtere kompleksiteten og helheten.

Innsikt og analyse blir et konkurransefortrinn

Etter min mening har kreativiteten har aldri stått sterkere. Både mediehusene og merkevarene har et felles mål; det er å oppnå størst mulig spredning i sosiale medier. Innhold som ikke er godt nok til å deles, slår ikke gjennom i dagens mediemarked. De merkevarene som ikke engasjerer brukeren lykkes heller ikke i sosiale medier. Oppnådd rekkevidde er ikke nok. Det er ikke lenger godt nok å vite at banan-annonsene til Bama kan nå ut til 3 millioner potensielle papiravis-lesende nordmenn. I digitale medier vil et godt budskap og en god idé trigge engasjement og delinger. Brukerens respons måles i sanntid. Vi kan korrigere budskapet dersom det ikke tar av, endre titler, tekst og bilder underveis. Noen ganger kan selv små endringer booste en kampanje til bedre resultater. Tradisjonelle medier har ikke denne muligheten. Vi kjenner den optimale rekkevidden, men vi har ingen mulighet til å korrigere virkemidlene når annonsen allerede står på trykk. I dag er ikke byråets jobb avsluttet når kampanjen publiseres. I dag starter mye av jobben i det øyeblikket kampanjen publiseres. Det samme gjelder for mediehusene. En redaktør ser tidlig om en artikkel har potensiale til å gå viralt. Er mottagelsen laber, går man inn og endrer på kampanjen. Slik jobbes det kontinuerlig for at artikler og kampanjer skal få maksimal effekt. Målgrupper og dens interesser kan endres og geografiske dekningsområder kan korrigeres. De dyktigeste rådgiverne behersker innsiktsverktøy som gjør målrettingen best mulig. Innsikt og analyse blir et konkurransefortrinn. Tiden hvor man planla store kampanjer etter magefølelsen og tro på hva som virket, er over. Nå er det innsikt, analyser, sanntidsdata og personifisering som tar over. Helhetlig rådgivning, kreativitet og utnyttelse av sanntidsdata blir den nye kjernekompetansen for alle som jobber med (digital) markedsføring. Om noen år snakker vi ikke lenger om digital markedsføring. Kun markedsføring.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Bloggen oversettes til engelsk. Skal markedsføre norsk start-up internasjonalt

shutterstock_181767437

Blogg-innleggene om entreprenørskap og gode tips for gründere skal nå bearbeides og oversettes til engelsk. De blir et viktig element i Cloudnames´ innholdsmarkedsføring når tjenesten lanseres internasjonalt.

Du har helt rett – bloggerne gir seg selv en sjanse til å nå ut til et større publikum og Cloudnames får tilgang til en artikkel-database de ellers ikke ville ha hatt mulighet til å kjøpe inn. Vi skal eksperimentere med digital markedsføring og angriper markedet med en strategi som integrerer alle digitale disipliner som sosiale medier, innholdsoptimaliserte sider, SEO, innholdsmarkedsføring, aktiv bruk av blogg, epost-markedsføring og programmert annonsering. Vi utnytter alle de kanaler og teknikker som kan bidra til fortjent oppmerksomhet. Som digital oppstartvirksomhet med internasjonalt nedslagsfelt er det ikke bare kostnadseffektivt, det er også den eneste muligheten vi har. TV er luksus-markedsføring for en start-up og de øvrige tradisjonelle mediene har ingen mulighet til å dekke Cloudnames´internasjonale eksponering og «borderless strategy». Kundene har endret sin adferd, Cloudnames velger å gå etter kundene i de samme nye kanalene.

Hvorfor er gründer-stoff interessant for Cloudnames? Alle som ønsker å registere et domene er enten i ferd med å starte et selskap, starte en blogg, arrangere en konsert, opprette en kampanje eller lignende. De aller fleste er i ferd med å realisere en stor eller liten drøm. I Cloudnames snakker vi ikke om ”hva” vi selger, men ”hvorfor” vi selger det vi tilbyr. Vi selger alle domener som finnes i verden – også de nye toppnivå-domenene, applikasjoner og sikker lagringsplass i nettskyen. Hva vi kommuniserer til kundene er hvorfor vi selger disse produktene og tjenestene. Hvorfor er vi til? Hva trenger våre kunder å vite i den forbindelse? Hvilke råd og tips kan vi gi på veien? Hva kjennetegner en vellykket start-up? Hvordan kan en start-up utnytte digital markedsføring? Ved å blogge om relevant og nyttig stoff håper Cloudnames å kunne bli noe mer enn en tradisjonell web-hosting-aktør. Ambisjonen er å lage web-hosting 2.0. Det betyr langt mer enn å operere i Amazons nettsky.

Som Cloudnames sier; ”Your dream starts with a domain”. Vår innholdsmarkedsføring tar utgangspunkt i denne tanken, og derfor vil Cloudnames benytte råd, tips og artikler om gründere og entreprenørskap som en viktig del av sin innholdsmarkedsføring i de største og viktigste sosiale medie-kanalene.

Har du lyst til å følge våre internasjonale blogg-artikler om entreprenørskap, kan du registrere deg ved å klikke på ”følg bloggen” oppe til høyre på denne siden.

Om bloggeren Jan Sollid Storehaug: Serie-gründer. Har selv startet eller deltatt i oppstarten av en rekke IT-selskaper. UNIC, RiksNett, Digital Hverdag, Active24, Dot GLOBAL og Cloudnames AS. Erfaren CEO og styreformann i start-ups og etablerte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og CEO for Cloudnames AS og medgründer i Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for virksomheter med digital forståelse. Etablerte i 1984 UNIC-Gruppen AS som var Norges raskest voksende bedrift på 80-tallet.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Gründer-eventyr, investor-nei og en oppside som alle vil dele

 shutterstock_187201262

 

«Forretningsidéen er spennende, men ikke noe for oss akkurat nå. Kom tilbake når du har fått på plass den første investoren eller har begynt å tjene penger». Alle som har forsøkt å finansiere sin idé har møtt investorer som sier dette. Som den lille høna i eventyret står gründeren tilbake med sitt hvetekorn. Alle sier nei. Skal gründeren klare seg, er han nødt til å stole på seg selv. Helt til kaka er ferdig bakt.

Men, hva betyr det egentlig når profesjonelle investorer sier; «Forretningsideen er spennende, kom tilbake når dere har fått på plass den første investoren».

For det første; investorene sier nei. De tror ikke sterkt nok på ideen, deg eller selskapet til å bli med og ta risiko i første fase. Den viktigste fasen for selskapet. Den mest avgjørende tiden, et være eller ikke-være både for deg, idéen og selskapet. De sier; la oss se hvem andre som tror på dette, så skal vi gjøre en ny vurdering. Får dere inn en attraktiv investor med god track-record (bjellesau på godt norsk) så kan vi også være interessert. Slike aksjonærer trenger man bare i krisefall. De har egentlig ingen forståelse for hva selskapet planlegger å gjøre. De forstår heller ikke forretningspotensialet og som sparringspartnere blir de blindpassasjerer i forhold til strategiske vurderinger.

Odd Reitan har gitt norske gründere et godt råd; «Den som er for glad i penger blir aldri rik». Kanskje gjelder det også for investorer? I et intervju med nettstedet 3in.no utdyper han dette. Reitan sier;

– Det har overrasket meg at disiplin og stahet er så viktig som det er. Det har overrasket meg at egeninteresse er så viktig som det er. Jeg trodde også at tilfeldighet var en sterkere ingrediens i det å lykkes. Det er ikke så mye flaks i livet som jeg trodde. Det meste handler om hardt arbeid, stahet, konsistens, lidenskap og disiplin. Det overrasker meg at så mange prater om det de skulle gjort – i stedet for å gjøre det. Jeg er også overbevist om at en porsjon naivitet er en ingrediens i det visjonære.

Reitans ord er bedre enn mange andre konkrete råd som gis til norske gründere. Dette er gründerens hverdag. Og dette er erfaringen til mange gründere som har hatt suksess. Hva gjelder for en investor som skal være med fra tidlig fase? Er det andre spilleregler for denne gruppen i såkornsfasen? En investor kan være strategisk, eller finansiell. Uansett vil innsatsen som legges inn i investeringen ha betydning for utfallet.

Og så til spørsmålet; hvorfor sier en investor «Dette er spennende, kom tilbake når dere har den første investoren på plass». Svaret er såre enkelt. I fall gründeren skulle lykkes kan investoren si; «Vi sa jo ikke nei, vi ba de komme tilbake. Vi var absolutt ikke uinteressert, men så hørte vi ikke noe mer».

Med andre ord, de har ikke gjort en flau feilvurdering. De kunne ha blitt en del av suksessen – om gründerne hadde husket hva de sa.

Har du lyst til å trekke på slike investorer om du ikke absolutt må?

Her er et lite eventyr min far ofte fortalte meg da jeg var liten;

Den lille høna og hvetekornet

Det var engang ei lita høne som gikk i hønsegården og sparket og grov.

Så fant hun et hvetekorn.

– Hvem vil så dette hvetekornet? spurte høna.

– Ikke jeg, sa hunden.

– Ikke jeg, sa katta.

– Ikke jeg, sa kalkunen.

– Men jeg vil, sa den vesle høna, og så sådde hun kornet.

Etter noen uker tittet et grønt lite strå opp av jorda. Sola ga det varme, og regnet ga det vann, og da høsten kom, sto hveteakset fullt med nye hvetekorn.

– Hvem vil slå kornet? spurte den vesle høna.

– Ikke jeg, sa hunden.

– Ikke jeg, sa katta.

– Ikke jeg, sa kalkunen.

– Men jeg vil, sa den vesle høna. Og så klipte hun hvetekornet tvers over med det skarpe nebbet sitt.

Nå skulle kornet treskes.

– Hvem vil treske kornet? spurte den vesle høna.

– Ikke jeg, sa hunden.

– Ikke jeg, sa katta.

– Ikke jeg, sa kalkunen.

– Men jeg vil, sa den vesle høna. Og så tresket hun kornet.

Etterpå sa hun: – Hvem vil gå til kverna og male kornet til mjøl?

– Ikke jeg, sa hunden.

– Ikke jeg, sa katta.

– Ikke jeg, sa kalkunen.

– Men jeg vil, sa den vesle høna. Så gikk høna til kverna og malte kornet til mjøl.

 – Hvem vil bake en kake av mjølet ? spurte den vesle høna da hun kom tilbake med mjølet i en liten sekk.

– Ikke jeg, sa hunden.

– Ikke jeg, sa katta.

– Ikke jeg, sa kalkunen.

– Men jeg vil, sa den vesle høna.

Så laget hun en deig og satte deigen i ovnen. Og da kaka var ferdigstekt, sa høna: Hvem vil spise kaka?

– Jeg vil! sa hunden.

– Jeg vil! sa katta.

– Jeg vil! sa kalkunen.

– Nei, jeg vil! sa den vesle høna og spiste opp hele kaka.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Jonas vil bli såkorns-mann. Bloggens forslag har blitt oposisjonspolitikk

unnamed

Noen uker før Anita Krohn Traaseth tok over sjefstolen i Innovasjon Norge sendte hun ut en tweet og ba om gründernes forslag til endringer av selskapet. Hvordan burde Innovasjon Norge organiseres og hva skulle være fokus for selskapet? Vi var to av mange gründere som tok utfordringen og blogget et grundig forslag tilbake. Nå har vårt innspill til ny finansiering-modell blitt hovedtanken i Arbeiderpartiets nye akseleratorprogram for finansiering av gründer-prosjekter.

Vi utarbeidet vårt forslag i april, og gjentok dette da Anita Krohn Traaseth ba om innspill i august. Endring av finansieringsmodellen fikk mye oppmerksomhet og er faktisk et av de mest leste innleggene på vår blogg. Foruten denne endringen forslo vi også; 1) Fjern distriktspolitiske hensyn overfor innovative oppstartsselskaper og 2) Støtt norske bedrifter som kan gå globalt.

Det var vårt tredje forslag; endring av finansierings-modell for oppstartbedrifter som var mest omfattende. Derfor gleder det oss at Arbeiderpartiet denne uken lanserte nøyaktig samme forslag, frontet av næringspolitisk talsmann Else May Botten fra Møre og Romsdal og Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Ap vil gi gründerne i en tidlig fase like mye støtte fra det offentlige som gründerne selv greier å hanke inn fra det private. I sitt alternative statsbudsjett vil Ap innføre et akseleratorprogram for tidligfasekapital (såkorn) til gründere der privat kapital utløser et offentlig tilskudd på samme sum.

– Der private aktører investerer i et gründerprosjekt matcher vi med samme sum, sier Jonas Gahr Støre til Dagens Næringsliv og legger til at de private investorenes engasjement blir en slags første godkjennelse.

Flott, sier vi.

Gunnar Gundersen, næringspolitisk talsmann for Høyre, sier til Dagens Næringsliv at han ikke er videre imponert over forslaget til Arbeiderpartiet. Slik vil kanskje spinalrefleksen til en konkurrerende politiker være. Han synes det er forunderlig at Arbeiderpartiet kommer med dette først nå, etter åtte år i posisjon.

Om Gunnar Gundersen vil ha en utdypning av forslaget, kan han lese hele vår begrunnelsen for modellen her: Hun starter lederjobben med å mobilisere til idé-dugnad.

Vi klipper inn vårt endringsforslag til finansieringsmodell, første gang presentert i april. Det lød slik;

Forslag 3: Hva om Innovasjon Norge sa; Vi kan bistå med grunnleggende forretningsforståelse, markedsplaner slik at forretningsidéen står seg i forhold til investormarkedet. Deretter tar vi en syretest på alle andre der ute; Skaffer dere investorer, stiller vi med samme andel. Vi vet ikke hvor innovative dere er, men vi er villig til å gi dere en etablererstøtte lik den aksjekapitalen dere stiller. Har dere skaffet til veie 500.000 kroner, så stiller Innovasjon Norge med tilsvarende slik at aksjekapitalen økes til 1 million. I tillegg dobler vi innsatsen dere legger ned i gratisarbeid de to første årene (for det er faktisk det mange gründere gjør). For å gjøre det enkelt kan vi si at ett årsverk er verdt 500.000 kroner – så om dere jobber i to år uten lønn – og dere er 2 gründere – så stiller Innovasjon Norge med 2 millioner kroner i egenkapital. Da har selskapet 3 millioner i aksjekapital (5 millioner inklusiv egeninnsats).

Gründerne har stilt med 2,5 millioner i sparepenger og arbeidsinnsats. Innovasjon Norge har stilt opp med 2,5 millioner i rene penger. (0,5 mill i egenkapital og 2 millioner i etablererstøtte). Connect Norge kommer på banen, finner en mentor som kan følge opp gründerne og selskapet med rådgivning eller styreleder posisjon. Dette inngår som en del av Innovasjon Norges finansieringsmodell. Problemet i dag er at mentorer og ønskede styrekandidater nærmest stiller opp på frivillig basis, og engasjementet blir ofte deretter. Connect Norge har et stort nettverk av ressurspersoner som burde trekkes mer aktivt inn i en oppstartsfase. Alle som selv har vært unge og uerfarne gründere vet hvor viktig kompetanseoverføring og deling av kunnskap er.

Deretter hjelper Innovasjon Norge gründerne med å finne andre investorer til selskapet. Jeg lover deg, med 5 millioner kroner i startkapital ”merket godt prosjekt” vil det finnes private investorer som er villig til å investere ytterligere 5 millioner med et lånetilsagn fra Innovasjon Norge. Stiller investorene, stiller Innovasjon Norge med 5 ganger beløpet i form av lån. Lånet gis med 5 års rente og avdragsfrihet. Med andre ord; får dere investorer til å investere 5 millioner i prosjektet låner vi dere 25 millioner kroner. Og siden gründerne er så sikre på at de vil lykkes, så kan de stille sikkerhet for halvparten av lånebeløpet.

Dermed har prosjektet 45 millioner kroner. Aksjonærfordelingen er gjenstand for forhandlinger. Aksjonærene brenner for prosjektet og har garantert stemplet det innovativt med den store riskikoen de tar.

Egeninnsats, egne sparepenger, venner og venners investering – og alle aksjonærenes garanti for lånet (med 50 % rabatt) fra Innovasjon Norge. Innovativt? Ja. Blir noen med på dette? Ja. Vi gjør det. Kan ordningen misbrukes? Ja, som de fleste offentlige ordninger kan den sikkert det. Men, det er ikke det som kjennetegner hardarbeidende gründere.

Tenk om Anita Krohn Traaseth kunne snu opp ned på modellen for finansiering av gründer-bedrifter i Innovasjon Norge? Alt for mye tankekraft hos gründere går med til å holde hodet over vannet rent økonomisk. Slik skapes ikke innovasjon!

Dette var vårt innspill til den påtroppende sjefen i Innovasjon Norge. Arbeiderpartiet mener det er god gründer-politikk. Det mener vi også.

unnamed-1

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg?  Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Jan Sollid Storehaug: Serie-gründer. Har selv startet eller deltatt i oppstarten av en rekke IT-selskaper. UNIC, RiksNett, Digital Hverdag, Active24, Dot GLOBAL og Cloudnames AS. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og CEO for Cloudnames AS og medgründer i Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for virksomheter med digital forståelse. Etablerte i 1984 UNIC-Gruppen AS som var Norges raskest voksende bedrift på 80-tallet.

Det er en flott tid å være gründer, sier min gamle helt John Sculley

Skjermbilde 2014-10-26 kl. 10.54.39

Jeg og John Sculley har blitt venner – på LinkedIn. Min store helt fra slutten av 80-tallet. Skal du fortsette å selge sukkervann resten av livet, eller vil du være med å forandre verden? Med dette spørsmålet fikk Steve Jobs daværende Pepsi-sjef John Sculley til å ta utfordringen og bli toppsjef i Apple Computer.

I 1989 ga han ut boken ”Fra Pepsi til Apple”. For meg står den ut som den viktigste næringslivslitteraturen jeg har lest. De første årene leste jeg den flere ganger, fortsatt er det mye å lære fra den stridige maktkampen mellom Jobs og Sculley. Men, boken handler om så mye mer –  ikke minst markedsføring og ledelse. Jeg har anbefalt den til veldig mange. Det er Sculley som forteller sin historie om tiden i Apple.

I dag aksepterte han min LinkedIn invitasjon til sin personlige profilside. Hva gjør han i dag? Hva har han gjort siden han ga seg som toppsjef for Apple i 1993? Ikke overraskende har han vært entreprenør og investor for startups innen høyteknologi. Han har blitt 75 år gammel, men still going strong. Han mener det er en spennende tid å være gründer. Han skriver innlegg om entreprenørskap og innovasjon. Her er noe av hva 75-årige Sculley observerer i dag;

«Big Data gjør kundene virkelig smarte. Tidligere stolte kundene på store selskaper og kjente merkevarer. I dag vet smarte kunder så mye bedre. De kan lese anbefalinger for produkter og tjenester som genereres fra store analyse og teknologi plattformer. De får rangeringer, henvisninger og lenker fra andre kunder. I økende grad stoler vi mer på disse alternativene enn på de store etablerte merkevarene. Samtidig tar nye disruptive startups sterke posisjoner. De forbedrer kundeopplevelsen ved å bruke Big data, de analyserer og reduserer kostnadene for levering av produkter og tjenester. Helt nye virksomheter har muligheten til å bli ”billion dollar businesses” ved å utnytte effekten av nettet. Å lykkes online kan gå raskere i dag, fordi nettgenerasjonen er i ferd med å bli potensielle kunder. Markedet er i stor endring. Tidligere hadde merkevarene kontrollen. I dag tar kundene og brukerne kontrollen. Dette berører alle bransjer. Derfor er det en flott tid å være gründer i dag”.

Imponerende, ikke sant?

I tillegg er han ute med en rykende fersk bok; Moonshot! Den handler om ”Game changing”, ”Strategies to build” og ”Billion dollar businesses”. Jeg har lastet den ned på iPaden fra en utenlandsk nettbutikk for bøker. «One-click-Buy», sekunder senere var den min. «Fra Pepsi til Apple» kjøpte jeg hos Dahls Bokhandel i Molde. Tidene har jammen forandret seg. Det blir en god søndag. Jeg har selvsagt forhåpninger om at den skal gi meg like mye som ”Fra Pepsi til Apple” gjorde på slutten av 80-tallet. Og fordi Sculley er min gamle helt; jeg har også bestilt boken som hardcover. Den skal stå i bokhyllen ved siden av den andre store boken fra 1989.

For de av dere som vil se John Sculleys Video Learning Series (for gründere som vil bygge «billion dollar businesses») er det mange gode råd på denne adressen; https://www.johnsculley.com/#video

Skjermbilde 2014-10-26 kl. 15.14.30

 

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Er du digitalt innfødt eller digital innvandrer?

shutterstock_129110684-3

Alle våre barn er digitalt innfødte. De er eksponert for ulike digitale teknologier allerede fra barnsben av, mens forskerne plasserer deres 46 år gamle mor i gruppen digital innvandrer. Jeg var barn og tenåring før den digitale tidsalderen startet. For meg har det aldri vært noe alternativ å la være å integrere meg best mulig i teknologi-samfunnet. Jeg jobber hardt for å bli like god som de digitalt innfødte.

Når startet egentlig den digitale tidsalder? Er du født i 1985 eller senere, blir du regnet for å tilhøre nett-generasjonen. Da var jeg allerede 18 år. Jeg hadde begynt å jobbe som frilansjournalist, og skrev de første redaksjonelle bidragene på en skrivemaskin. Mitt første MS-DOS-kurs tok jeg i 1986. Det var verken interessant eller inspirerende. Det var bare dørgende kjedelig, og jeg så ikke nytten av det jeg lærte. Jeg var likevel fascinert av datamaskinen.

Min generasjon hadde en god, gammeldags og analog oppvekst. Største teknologiske opptur var da min far kom hjem fra utenlandsreise på midten av 70-tallet og hadde med en liten kalkulator til hvert av oss barna. Jeg tror gleden var minst like stor som når dagens barn får sin første mobiltelefon. Vi ganget, plusset og trakk fra og var forundret over at kalkulatoren kunne regne riktig. Det var magisk. Siden den gang har jeg elsket teknologiske duppeditter i alle varianter.

Som voksen gikk jeg raskt i digital retning. Det samme gjorde min mann. Han startet UNIC på 80-tallet og innførte Acer og Samsung til Norge. Salget av disse datamaskinene gjorde selskapet til Norges raskest voksende bedrift. Selv om våre barn ikke har digitalt innfødte foreldre, så har de foreldre som jobber på spreng for å holde tritt med utviklingen. Vi har mange vennskaplige diskusjoner med barna der vi påstår at vi er like digitalt innfødte som dem. Det viktigste er at man ikke er redd for den digitale teknologien. Våre gründer-karrierer har alltid kretset rundt ny teknologi og spesielt de forretningsmuligheter Internett har åpnet. Noen vil likevel kalle oss digitale innvandrere siden vi begge er født før den teknologiske tidsalder startet. Det er ikke så viktig. I dag er det vanskelig å leve et liv uten å forholde seg til teknologi. Ekstra viktig blir det når man er foreldre til mange digitalt innfødte.

Denne uken har vært preget av tøffe diskusjoner mellom kreatører, som fortsatt ser en styrke i tradisjonelle medier, og digitale evangelister. De fleste i denne diskusjonen er nok digitale innvandrere, men ulikhetene er godt synlig mellom bransjens ringrever i 50-60 års alderen og digitale markedsførere (digitalt innfødte) på 29 år eller yngre. Med jevne mellomrom braker de sammen i heftig krangel. De ulike meningene oppstår, tror jeg, som en følge av at teknologien utvikler seg raskere enn de digitale innvandrerne klarer å følge. Dermed er det lett å gå i forsvar for det eksisterende. Det oppstår konflikter, ulike syn som igjen får konsekvenser for retning og veivalg.  Jeg ser det i næringslivet, reklamebransjen spesielt, men det skjer også daglig i de mange tusen hjem. Foreldre og barn diskuterer. Foreldre diskuterer med andre foreldre på skolen. Sett opp bruk av spill, mobiltelefoner, sosiale medier og Internett på agendaen under et skolemøte: Ulikhetene mellom de digitalt innfødte og de digitale innvandrerne kommer til syne med én gang. Vi legger ulike tolkninger i begrepene og vi har ulik forståelse for teknologiens betydning. Den ene gruppen ser muligheter, den andre lar truslene dominere. Denne uken sukket en debattant på Facebook-gruppen Smått og stort om sosiale medier; «det er ikke rart det er krig i verden». Gruppen diskuterte papirannonsenes fortreffelighet i forhold til digitale medier. Det satte sinnene i kok.

Våre digitalt innfødte barn undervises i stor grad av digitale innvandrere. Har de voksne egentlig forutsetninger for å møte våre små digitalt innfødte på et likeverdig nivå? Når Aleksander på fire år tropper opp til sin første skoledag om et par år, er det en sterk digitalt innfødt som setter seg på skolebenken. Han leker med tall og bokstaver allerede. Han og pappa gjør enkle matteoppgaver sammen på iPaden like naturlig som han leker med alle Brio-togene han arvet fra storebror Ferdinand. Han vokser opp med et digitalt språk i tillegg til det livet jeg hadde som liten. Jeg håper han møter et skolemiljø som ikke viser motstand mot å integrere digitale verktøy. Jeg håper han møter lærere som ikke gir uttrykk for frustrasjon. Jeg håper han får utvikle seg videre innenfor et trygt og kompetent læremiljø som ser at verden utenfor skolebygningen er i stor endring.

Kanskje er det kontroversielt og feil å hevde at alle barn i dag er digitalt innfødte? Slett ikke alle vokser opp i teknologisk velutstyrte hjem, og mange har foreldre som ikke er teknologisk interesserte. Kanskje er det fortsatt slik at kulturelle forskjeller spiller inn? Og kanskje er mange digitale innvandrere fortsatt mer teknologisk kunnskapsrike enn sine barn?

Hva tror du?

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Hanekamp i reklamebransjen

shutterstock_83947228

En printkampanje for papiravisene har startet en heftig diskusjon om hvilke mediekanaler som er best og hvem som skaper de beste resultatene for kunden. I går kom en ny annonse i serien for papiravisene hvor VG på papir tillegges æren for oppsving i banan-salget. Da koker det igjen, og i sosiale medier pågår en hanekamp mellom gamle ringrever i bransjen og de digitalt frelste.

Debatten er skuffende på mange nivåer. Vis meg den personen i 2014 som enten er analog eller digital? Jeg kjenner ingen. Vis meg det mediehuset som enten er digitalt eller analogt. Jeg ser ingen. Er det slik i kommunikasjonsbransjen at vi fortsatt opererer i to grupper mot hverandre. De analoge mot de digitale? Jeg håper og tror at det er ytterkantene som skaper et slikt inntrykk.

Utviklingstrekkene er udiskutable. Vi kan alle se hvilken retning reklame og mediemarkedet går. Vi kan mislike det eller like det. Tallenes tale er klar. De som ser helheten jobber best. De som kommer opp med de beste idéene, som leverer de beste løsningene vil komme helberget ut av omstillingen og det taktskiftet vi nå opplever. Det er ikke lenger et spørsmål om å være enten digital eller tradisjonell. Vi har levd med et kommersielt Internett i 20 år. Det er et medium som vokser, nettet er verdens raskest voksende økonomi, det tar sterkere og sterkere posisjoner, nye medier skapes og vi vet at merkevarene går i retning av å bli egne, sterke mediekanaler. I de siste dagers diskusjon blir jeg sittende igjen med en flau smak i munnen og tenke at ”annonsørene” er mer fremtidsrettet enn bransjen. Jobber vi med kommunikasjon må vi for all del være mer fremoverlent. Ellers blir kundene bedre enn oss.

Mediebransjen kan ikke forlate papiret. Reklamebransjen kan heller ikke forlate papirannonsene. Det er fortsatt sånn at papir og trykk står for størsteparten av inntektene i de store mediehusene. Det handler om å gi papiret de beste mulighetene så lenge det er et marked for papir. Det er utfordrende i dag. Jeg kjenner ingen mediehus som ikke jobber på spreng med sin digitale strategi. Det handler om å øke de digitale inntektene, det handler om å investere i digitale virksomheter og det handler om å takle en vanskelig og seiglivet digital transformasjon. Det handler om å ha mange tanker i hodet samtidig. Til syvende og sist handler det om innhold – uavhengig av plattform. Det er den forenklede versjonen. Sannheten er at digital publisering og digital markedsføring er i rivende utvikling og vi er på veg over i en ny fase med analytics, dataprofiler og fortjent oppmerksomhet. Det er en kompleksitet som vi ikke tidligere har sett. Det er nye elementer. Det er ny forståelse. Det er ny kompetanse i tillegg til basis kunnskap om tekst, design og ide. Det holder ikke å være god bare i den ene verdenen. I dag må vi også forstå veien videre.

Derfor er det litt trist at man krymper ned i hver sine skyttergraver og ironiserer over hverandre. De fleste jeg kjenner gjør ikke det, men det er ytterkantene som legger seg til for å skyte på hverandre. Utfallet av det gavner ingen. Siloer og polarisering er fortid. De fleste tenker integrasjon, men legg merke til at det ledende digitale miljøet i Norge tenker annerledes. Torry Pedersen skriver et interessant innlegg på ”Tinius Trust” om Medier i utvikling. Ingen kan si at VG ikke har lykkes med sin digitale strategi. Han sier det rett ut; Onlinevirksomheter drives best i egne organisasjoner. Det er urealistisk å tro at et mediehus som VG vil lage et best mulig nyhetsprodukt med en integrert redaksjon. Formatene papir og online er så forskjellige at det krever spisskompetanse i hver redaksjon. Pedersen sammenligner nettet med den dristige alpinisten som responderer lynraskt på uforutsette hendelser, mens papir i større grad er den utholdende langrennsløperen med fremragende stamina i den journalistiske innsamlingsprosessen. Slik snakker en pressemann som har to tanker og to medier i hodet samtidig. Det gjelder å forstå medienes egenart, dyrke de begge med respekt, ivareta begges forretningspotensiale så lenge det er der.

Hvor har dere meg? Jeg får ofte høre at jeg er gjennomsyret digital. Det er jeg, men jeg tilhører ikke den fødte digitale generasjonen. Jeg er gammel nok til at jeg har tilbragt utallige timer på mørkerommet for fremkalling og kopiering av sort-hvitt bilder, skrevet redaksjonelle tekster på skrivemaskin og pastet sidene med sats og repro. Det er faktisk en ballast som er god å ha, selv om ingen etterspør disse tjenestene i dag. Det beste med denne bakgrunnen er at det gir en respekt for faget – både mediene og reklamen som finansierer de.

Det var min store drøm å bli journalist. Det ble jeg en kort periode, allerede 19 år var jeg redaktør, deretter ble jeg tekstforfatter før jeg startet Digital Hverdag og ble fascinert av alle de mulighetene Internett gir.

I alle disse årene har jeg hatt en stor forkjærlighet for mediehusene. Jeg vil at de skal klare omstillingen, og jeg ønsker mest av alt at den gode journalistikken skal bestå. Samtidig kan jeg ikke unngå å legge merke til den utrolig store forskjellen det er å puste inn luft hos en digital start-up og i miljøer som skal omstille seg til en digital fremtid. I digitale start-ups er det hele tiden fokus på ”make sense of the web”. Det er ingen rivaliserende kamp om gamle og nye medier eller gammel og ny kompetanse. Alle har et digitalt DNA og det ligger nedfelt som en selvfølge at man er en digital business. En teknologisk start-up er ikke inne i en digital transformasjon. Den er digital og ser muligheter der andre ser trusler.

Jeg tror Accenture har rett når de sier ”Acting more startup than corporate is becoming part of mainstream mangement speak”. Færdrelandsvennen var inne på noe av det samme når de tidligere i sommer gikk ut og meldte at de skulle ta vekk ett av tre årsverk. De ønsket seg et mediehus som ”kunne vært startet i dag”. Klart det hadde vært enklere, men det er ingen umulighet å lykkes med omstilling. Å diskutere hva som er best av papir og nett synes jeg er ganske uinteressant i 2014. La oss ta de virkelige diskusjonene.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Den virale drømmen

shutterstock_213281725

Er du en blogger eller en digital markedsfører har du mest sannsynlig hatt en viral drøm? Du ser innholdet ditt spre seg som ild i tørt gress, masse kommentarer, likes og delinger i sosiale medier. Det finnes ingen fasit på hvordan man oppnår viral spredning. Kanskje er det rett og slett et stort innslag av både flaks og god timing?

Jeg har skrevet mange blogg-innlegg for egen blogg, men også  for andre aktører. Ved siden av jobben som digital direktør i Dinamo er jeg aktivt med i sluttspurten av start-up selskapet Cloudnames. De lanserer om ikke lenge to internasjonale blogger. Den ene skal fylles med entreprenør og marketing-stoff, den andre skal kort og godt handle om isbjørner og ligge på adresssen; www.polarbear.global. Hele Cloudnames skal markedsføres digitalt, et ekte digital-født selskap hvis suksess vil avhenge nettopp å lykkes med viralmarkedsføring.

Har du opplevd å gå viralt? Som innholdsskaper er det fantastisk moro når det skjer. Det er ingen fasit, men jeg skal forsøke å oppsummere noen av mine egne erfaringer med fenomenet.

Mange former for viral spredning

Viral spredning er knyttet til mange ulike medier og kanaler. Det kan være innhold fra din nettside som fanges opp og går viralt. Det kan være et bilde, en video, markedsføring, det kan være publiseringer i sosiale medier, et blogginnlegg, en Facebook-side eller en twitter-melding. Apper og spill kan også gå viralt. Fortsatt har vi ikke sett alle muligheter som er knyttet til viral spredning. Neste gang vi får en viral “hit” er det kanskje et helt annet innhold enn det jeg har listet opp ovenfor. Blogger du innenfor et smalt område med liten sjanse for at ditt innhold kan gå viralt? Ikke fortvil, har du kvalifiserte lesere kan effekten være vel så viktig og vel så lønnsom for deg og din virksomhet. De fleste som går viralt med innhold har som regel en bred gruppe mennesker som mottagere og de historiene vi kjenner har som regel et menneskelig element i seg. Du husker kanskje jakke-kampanjen til SOS Barnebyer? Den ble vist over 5 millioner ganger på Facebook i løpet av 2 dager. I dag ligger visningstallet på nær 16 millioner på YouTube. I tillegg til at den rørte oss,  hadde den et menneskelig element i seg og spredte seg som ild i tørt gress. Den fikk også masse oppmerksomhet i internasjonal presse.

SOS Barnebyers kampanje i sosiale medier skapte også stor internasjonal oppmerksomhet.

Videoer som løser et problem eller som har et element av “skremsel” i seg (gjerne knyttet til helse) kan også gå viralt. Søte barn som gjør utrolige ting eller kjæledyr topper også listen over tidligere virale suksesser.

Ingen fasit for viral suksess

Ingen kan gi en fasit på hvordan man går viralt. Vi kan håpe at det skjer, planlegge for det, plassere innholdet mot målgrupper og steder som øker sannsynligheten, men det finnes ingen garanti. De gangene jeg har opplevd at eget stoff har gått viralt har det ikke bestanding vært opplagt på forhånd. Kall det gjerne lykkelig tilfeldighet eller ren og skjær flaks. Vi er helt avhengig av sosiale medie-brukere for å gå viralt. De er de som bestemmer. Det er de som distribuerer stoffet vårt. Ikke mediet. Mediet er bare en tilrettelegger, selv Facebook er ingen garantist for viral spredning.

Innhold som berører oss følelsesmessig

SOS-kampanjen berørte oss alle. Å bytte om på roller kan også være virkningsfullt for å forsterke budskapet i en kampanje slik Plans blogg mot barneekteskap gjorde.

Skjermbilde 2014-10-22 kl. 15.51.03

I løpet av få dager ble denne kampanje-bloggen Norges mest leste blogg. Den provoserte enkelte, men berørte oss alle og traff en nerve. Dermed gikk den viralt, skapte engasjement, diskusjoner og enorm oppslutning.

Ellers ser vi at positivt ladende artikler også kan spres fra bruker til bruker. Vi deler gjerne innlegg som viser at vi bryr oss om andre, vi deler vår beundring for noen som har gjort ekstraordinære prestasjoner innen idrett eller underholdning.

Denne reklame-videoen for Go Pro rører alle dyreelskere. Brannmannen som løper inn med go pro kamera på hodet og redder den lille kattungen er sett av mer enn 24 millioner på YouTube.

Det er fortsatt slik at babyer som skoggler, sprø, akrobatiske katter og hunder som er usedvanlig gode til å trikse deles blant milloner. Denne typen innhold berører mange og dermed deles det raskt fra bruker til bruker.

Denne baby&me videoen fra Evian er sett mer enn 94 millioner ganger på YouTube. Du skjønner kanskje hvorfor den har spredd seg som ild i tørt gress?

Verdifullt innhold og store nyheter

Hvilket innhold har verdi for leseren? Det kan være innhold som markedsføres innenfor helse, livskvalitet og psykologi eller artikler som forteller deg hvordan du skal endre kurs, fortså ting bedre eller ta bedre avgjørelser. Hjelp til selvhjelp er alltid populært stoff, særlig i form av små vidoer som viser deg hvordan du går frem. Vi ser også at “breaking news” lett går viralt eller at advarsler mot svindelforsøk og virus spres raskt. Det samme gjelder gratis-tibud og ulike konkurranser.

Relevans og nytte

I en digital tidsalder har vi overflod av informasjon. Før vi fikk de sosiale mediene var det radio, TV og aviser som sto for spredningen av nyttig og relevant informasjon. Den ble ofte nøye tilrettelagt. Viral spredning eksisterte ikke. Selv om terskelen for å publisere informasjon har blitt lavere, er det ikke nødvendigvis lettere å nå frem. Brukeren sitter med distribusjonsmakten i sosiale medier, og opplever ikke brukeren en nytteverdi, så vil han heller ikke spre informasjonen. I verste fall orker han heller ikke å forholde seg til den.

 Sørg for at du blir funnet

Det er forholdsvis enkelt å sitte bak tastaturet og skrive. Det er også enkelt å publisere. Stadig flere blogger. Mange opplever at det ikke er like lett å nå ut til rett målgruppe. Foruten godt innhold er det viktig å ha en god domeneadresse som er lett og intuitv å huske. I disse dager lanseres det mange hundre nye domener som gir deg bedre digital identitet på nettet og som forbedrer dine resultater i de store søkemotorene. Blog (.blog) er ett av de nye toppnivå domenene som snart lanseres i markedet. En adresse som www.bajas.com gir deg ingen spesiell identitet, men velger du ett av de nye toppnivå domenene www.bajas.app så er det ingen tvil om hva produktet ditt er. Sørg for at blogg-innleggene dine eller nettstedet ditt har gode, presise og spesifikke søkeord. Test søkemotorene jevnlig, google deg selv og se hvordan innholdet ditt presenteres. Kommer du høyt opp eller må du skrolle mange sider bakover før du synes? Husk at både domenenavn og innholdet på sidene er avgjørende for hvor godt du kommer opp i de ulike søkemotorene.

Bruk også sosiale medier aktivt. Hver eneste gang jeg publiserer et blogg-innlegg deles dette på bloggens Facebook-side hvor innholdet promoteres mot definerte målgrupper. Jeg legger ut en twitter-melding, deler mot Google+ (som gir uttelling i Google søkemotor) og på LinkedIn, fordi bloggen har sin målgruppe innen medier, innovasjon, entreprenørskap og digitalisering. Publiserer du en video kommer du ikke utenom YouTube. Mange benytter også RSS feeds, ulike debattforum, IRCs eller andre steder hvor det er naturlig å be andre ta en titt på ditt innhold.

Gjennom de sosiale mediekanalene treffer jeg mine aller fleste forbindelser fra næringsliv og jobb. Mange av disse har samme bakgrunn og samme interesser som meg. Føles det naturlig oppmuntrer jeg til “call to action” ved å innlede til diskusjon. Noen ganger skriver jeg også at de gjerne må dele innlegget videre. WordPress har gode widgets for søk og anbefalinger av annet lignende stoff. Alle disse funksjonene kan bidra til å gi deg flere lesere og flere visninger. Husk å sette stikkord på hvert innlegg du publiserer. Dermed blir det lettere for nye lesere å finne stoffet ditt i arkivet.

Deling av linker øker sjansen for at du blir retweetet. Linker er ofte en viktig del av virale videoer og nettsider.

Ikke overdriv, ikke bli for ivrig

Ikke mas i tide og utide. Vær selektiv når du oppfordrer dine lesere til å sjekke ut innhold eller å dele. Roper du “ulv” for ofte slutter folk å høre på deg. Brukeren gjør sine egne vurderinger og deler dersom det er interessant, relevant eller underholdende for sine venner. Brukeren er redaktøren, desken og distributøren. Kanskje deler han innholdet, kanskje deles det med en sterk undertone av uenighet. Det er også en del av gamet i sosiale medier.

Gjør det enkelt å dele

Er du aktuell i dine innlegg øker du også sjansen for å bli delt. Så langt det lar seg gjøre kan du hjelpe leserne å spre innholdet ditt. Ulike former for “call to action” øker sjansene. Mange er ikke klar over at de har lov til å dele. Jeg får flere mail fra litt eldre lesere som lurer på om de kan dele innlegget til sine venner – selv om det ligger en dele-knapp til innlegget. Bruk ikoner for de sosiale mediene du foretrekker, og legg disse lett tilgjengelig i forhold til innlegget. Vi vet at uttrykk som “sjekk ut min link, mitt innlegg, min video etc” eller “del gjerne” eller “Følg bloggen” eller “Følg denne personen”, “Last ned denne …”, “Gi din stemme”, “Hjelp meg …” eller ulike spørsmål “Hva synes du om ….?” øker sjansen for å skape engasjement og handling.

Publisere til riktig tid

Har du riktig timing for å publisere ditt innhold? Er det riktig å publisere dette blogg-innlegget i dag? Hva vil jeg oppnå ved å publisere akkurat nå? Kanskje er det bedre å vente? Har du en Facebook-side som promoterer inneholdet ditt vil du etterhvert finne mye god innsikt om tidligere publiseringer. Mange bruker ikke sosiale medier i arbeidstiden. Ofte sier vi at den beste tiden for publisering etter mellom 17-23. Helgene er også en god tid. Spesielt har jeg god trafikk på min egen blogg lørdag morgen og søndag morgen. Det beste er om du skaper debatt, kommentarer på en tid hvor det er mange inne og leser samtidig. Har du en blogg kan du velge om du vil ha kommentarer fra leserne til dine innlegg, med eller uten godkjenning. Bloggens statistikk gir deg en god pekepinn på hvilket innhold som er populært, hvordan ulike titler kan gi helt forskjellige visningsresultater. Husk at mange blogg-innlegg kan re-postes. Noen ganger kan det være aktuelt å hente opp igjen eldre innlegg, oppdatere de i hold til en aktuell debatt – og kanskje vil du oppleve at nettopp timingen var avgjørende for en “stor” eller “liten” viral spredning finner sted.

Det er ikke mulig å forutsi hva som skaper en viral deling – lykke til i jakten på hemmeligheten!

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.