Den smarte jakten på kundene i digitale kanaler

 

shutterstock_227428603

(NB! Les oppdatert artikkel på nye nettssider her)

En start-up har som regel ikke det største markedsføringsbudsjettet. Kundejakten foregår derfor i de digitale kanalene. Hvordan kan man tenke smart og kreativt? Hvordan drive internasjonal markedsføring uten altfor mye penger? Kan det også være noen fordeler knyttet til økonomiske begrensninger? Her skal du få et innblikk i hvordan vi tenker noen uker før den norske start-upen Cloudnames  lanseres i Storbritannia.

Markedføring er en krevende øvelse i en stadig mer kompleks virtuell verden. Det er mye å tenke på, det er mange kanaler å ta stilling til og det er mange verktøy som kan hjelpe oss. Det er ikke uten grunn at software har blitt webbens nye utstillingsvindu. Vi bruker software til å lage kundeprofiler, spore opp kunden, tolke kundens adferd i vår online butikk, følge opp kundene i etterkant slik at flest mulig besøkende konverteres til kjøpere. Et begrenset budsjett gir næring til kreativiteten, og vi må være ekstra sikre på at innsatsen blir brukt riktig. Jeg skal nå dele noen tanker og erfaringer knyttet til det å være en start-up – på terskelen til et internasjonalt marked.

1. Det lille budsjettet vi har tvinger oss til å være kreative. Vi kan ikke gå ut og kjøpe dyre reklame- eller PR-tjenester. Hver eneste krone må brukes med omtanke. De kanalene vi investerer gjennom må forfølges og maksimeres. Drømmen hadde selvsagt vært å ha store ressurser og fått stor synlighet markedet fra første dag. Når dette ikke er tilfelle, gir det en god følelse å se hvor nytenkende hele Cloudnames-teamet blir. Begrensningene tvinger frem en kreativitet vi ellers ikke ville hatt.

2. Med et lite budsjett kan du tillate deg å eksperimentere, og det er heller ingen katastrofe om du sågar mislykkes med noen av forsøkene. I digitale medier kan man endre budskapet, teste og gå ut på nytt. En av driverne for suksess er nettopp å lære av sine feil. I testfasen før lansering samler vi verdifulle erfaringer og data som gjør at vi tar bedre beslutninger i fremtiden. Ikke minst har vi lært mye om hvordan vi promoterer og målretter innlegg for denne bloggen. I Cloudnames tør vi å gjøre utradisjonelle fremstøt og ofte åpner slike stunts nye muligheter for oss.

3. Selv med et lite markedsføringsbudsjett tillater vi prøving og feiling. Det er viktig å understreke at dette ikke er det samme som å sløse med penger. Velger vi en kanal som ikke leverer som forventet, kutter vi den raskt og korrigerer ut fra den responsen vi har målt. Vi reduserer der hvor vi ikke lykkes og dobler innsatsen i de effektive kanalene. Med små budsjetter er det ekstra vikig å måle ROI (return on investment).

4. Vi har for lengst innsett at vi ikke kan gjøre alt. Mange små aktiviteter gir mye administrativt arbeid. Vi må velge de mest effektive markedskanalene og hele tiden kartlegge de tiltakene som gir størst suksess. Vi jobber kun med det vi tror på og som beviselig gir resultater over tid.

5) Med små budsjetter er det viktig å ha et åpent sinn. I Cloudnames erkjenner vi at vi ikke vet alt eller kan alt. Vi er nødt til å være åpen for innspill og råd enten det gjelder tradisjonell markedsføring, bruk av sosiale medier eller søkeord optimalisering. Vi har den holdningen at vi ikke vet hvor effektivt det er – før vi har prøvd det. Selv om vi henter råd fra miljøer (som gjerne deler sine erfaringer) er vi uansett nødt til å gjøre våre egne. Vi er nysgjerrige og bruker hele nettverket vårt av venner, bekjente, tidligere samarbeidspartnere og eks-kollegaer. Det er mange som gjerne deler sine erfaringer med en start-up som ikke har all verdens av midler. Prøv, du vil bli positivt overrasket.

6. Vi er fast bestemt på at Cloudnames er et unikt case. Det er ikke så mange tilsvarende selskaper å skue til. Vi er hundre prosent digitale, vi kan angripe et internasjonalt marked via digitale markedsføringskanaler og vi kan enkelt lansere nye språkversjoner for nye markeder der engelsk ikke er hensiktsmessig. Vi har bestemt oss for å flagge at vi er norske og ikke late som om vi er en corporate business lik alle andre fra Silicon Valley. Vi skal kommunisere lettere teknologisk enn våre etablerte konkurrenter. Vi blir en av de aller første hosting-aktørene som legger hele sin virksomhet i nettskyen. Vi er skalerbare og brukervennlige. Vi har i hele sommer jobbet med vår ”sjel og personlighet” (som Ivar Vereide i Dinamo så treffende kaller det) – og tror vi har funnet et par knagger i vår innholdsmarkedsføring som vil gjøre oss annerledes enn våre konkurrenter. Vent og se!

7. Vi er fullstendig klar over at hosting-bransjen ikke er verdens mest spennende bransje, men med utrulling av 900+ nye generiske toppnivå domener, økende fokus på digitale brands og sterkere digitale identiteter står bransjen foran et stort veiskille. Et domene er starten på så mye. Alle gründeres drøm starter med et godt navn. Nesten alle de gode .com domenene ble tatt allerede på 90-tallet, og nye innovative oppstartselskaper har lidd under at navnerommet på nett var trangt. Slik er det ikke lenger. Nå er det duket for stor frihet og innovatørene jubler for alle de mulighetene som åpner seg. Drømmen kan starte hos Cloudnames. Vi vil selge alle tilgjengelige domenenavn i hele verden. I tillegg gir vi deg et håndplukket utvalg av brukervennlige applikasjoner som må til for å etablere dine egne web-sider. Når dette er  lagres sidene dine oppe i nettskyen. Vi tar hosting-bransjen et skritt videre og legger brukervennlighet og funksjonalitet på samme nivå som kjøp i AppStore. Vi vil markedsføre Cloudnames gjennom relevant innhold. Hvordan starte din egen bedrift? Hvordan bygger du en sterk merkevare? Hvordan sikre at dine digitale brands er beskyttet online? Hva er de største suksesskriteriene for å lykkes som gründer? I Cloudnames har vi for lengst adoptert tanken; ”People don´t buy what you do – but WHY you do it”

Er du nysgjerrig på hvilke markedsføringskanaler vi kommer til å bruke?

Psst: Google, Facebook og LinkedIn for digital markedsføring, og Twitter for nettverksbygging og dialog. Ikke bare fordi vi er en start-up med begrensede midler, men også fordi de er rimeligst og mest effektive!

Om bloggeren Jan Sollid Storehaug: Med 35 års erfaring som leder av innovative norske og internasjonale selskaper elsker jeg å holde foredrag om digitalisering og teknologier som forandrer din hverdag og jobb. Jeg tar oppdrag som mentor og kan bestilles til foredrag eller som konferansier på store og små arrangementer. Les mer om foredrag av Jan Sollid Storehaug  eller ta gjerne kontakt på 97512077 eller e-post jan@storehaug.no

Bloggen oversettes til engelsk. Skal markedsføre norsk start-up internasjonalt

shutterstock_181767437

Blogg-innleggene om entreprenørskap og gode tips for gründere skal nå bearbeides og oversettes til engelsk. De blir et viktig element i Cloudnames´ innholdsmarkedsføring når tjenesten lanseres internasjonalt.

Du har helt rett – bloggerne gir seg selv en sjanse til å nå ut til et større publikum og Cloudnames får tilgang til en artikkel-database de ellers ikke ville ha hatt mulighet til å kjøpe inn. Vi skal eksperimentere med digital markedsføring og angriper markedet med en strategi som integrerer alle digitale disipliner som sosiale medier, innholdsoptimaliserte sider, SEO, innholdsmarkedsføring, aktiv bruk av blogg, epost-markedsføring og programmert annonsering. Vi utnytter alle de kanaler og teknikker som kan bidra til fortjent oppmerksomhet. Som digital oppstartvirksomhet med internasjonalt nedslagsfelt er det ikke bare kostnadseffektivt, det er også den eneste muligheten vi har. TV er luksus-markedsføring for en start-up og de øvrige tradisjonelle mediene har ingen mulighet til å dekke Cloudnames´internasjonale eksponering og «borderless strategy». Kundene har endret sin adferd, Cloudnames velger å gå etter kundene i de samme nye kanalene.

Hvorfor er gründer-stoff interessant for Cloudnames? Alle som ønsker å registere et domene er enten i ferd med å starte et selskap, starte en blogg, arrangere en konsert, opprette en kampanje eller lignende. De aller fleste er i ferd med å realisere en stor eller liten drøm. I Cloudnames snakker vi ikke om ”hva” vi selger, men ”hvorfor” vi selger det vi tilbyr. Vi selger alle domener som finnes i verden – også de nye toppnivå-domenene, applikasjoner og sikker lagringsplass i nettskyen. Hva vi kommuniserer til kundene er hvorfor vi selger disse produktene og tjenestene. Hvorfor er vi til? Hva trenger våre kunder å vite i den forbindelse? Hvilke råd og tips kan vi gi på veien? Hva kjennetegner en vellykket start-up? Hvordan kan en start-up utnytte digital markedsføring? Ved å blogge om relevant og nyttig stoff håper Cloudnames å kunne bli noe mer enn en tradisjonell web-hosting-aktør. Ambisjonen er å lage web-hosting 2.0. Det betyr langt mer enn å operere i Amazons nettsky.

Som Cloudnames sier; ”Your dream starts with a domain”. Vår innholdsmarkedsføring tar utgangspunkt i denne tanken, og derfor vil Cloudnames benytte råd, tips og artikler om gründere og entreprenørskap som en viktig del av sin innholdsmarkedsføring i de største og viktigste sosiale medie-kanalene.

Har du lyst til å følge våre internasjonale blogg-artikler om entreprenørskap, kan du registrere deg ved å klikke på ”følg bloggen” oppe til høyre på denne siden.

Om bloggeren Jan Sollid Storehaug: Serie-gründer. Har selv startet eller deltatt i oppstarten av en rekke IT-selskaper. UNIC, RiksNett, Digital Hverdag, Active24, Dot GLOBAL og Cloudnames AS. Erfaren CEO og styreformann i start-ups og etablerte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og CEO for Cloudnames AS og medgründer i Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for virksomheter med digital forståelse. Etablerte i 1984 UNIC-Gruppen AS som var Norges raskest voksende bedrift på 80-tallet.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Lite penger tvinger små start-ups til å være kreative markedsførere

shutterstock_207923650

(NB! Les oppdatert artikkel på nye nettsider her)

Norske start-ups har som regel ikke de største markedsføringsbudsjettene, og vi klør oss virkelig i hodet og tenker; hvordan kan vi drive internasjonal markedsføring uten altfor mye penger? Kan det være noen fordeler knyttet til økonomiske begrensninger? Vi blir garantert mer kreative. Her skal du få et innblikk i hvordan vi tenker fire uker før Cloudnames lanseres i et internasjonalt testmarked.

Markedføring er en krevende øvelse i en stadig mer kompleks virtuell verden. Det er mye å tenke på, det er mange kanaler å ta stilling til og det er mange verktøy som kan hjelpe oss. Et begrenset budsjett gir næring til kreativiteten, men vi må være ekstra sikre på at innsatsen blir brukt riktig. Jeg skal nå dele noen tanker og erfaringer knyttet til det å være en start-up – på terskelen til et internasjonalt marked.

1. Det lille budsjettet vi har tvinger oss til å være kreative. Vi kan ikke gå ut og kjøpe dyre reklame- eller PR-tjenester. Hver eneste krone må brukes med omtanke. De områdene hvor vi bruker penger må forfølges og maksimeres. Drømmen hadde selvsagt vært å ha store ressurser og fått stor synlighet markedet fra første dag. Når dette ikke er tilfelle, gir det en god følelse å se hvor nytenkende hele Cloudnames-teamet blir. Begrensningene tvinger frem en kreativitet vi ellers ikke ville hatt.

2. Med et lite budsjett kan du tillate deg å eksperimentere, og det er heller ingen katastrofe om du sågar mislykkes med noen av forsøkene. I digitale medier kan man endre budskapet, teste og gå ut på nytt. En av driverne for suksess er nettopp å lære av sine feil. I testfasen før lansering samler vi verdifulle erfaringer og data som gjør at vi tar bedre beslutninger i fremtiden. Ikke minst har vi lært mye om hvordan vi promoterer og målretter innlegg for denne bloggen. I Cloudnames tør vi å gjøre utradisjonelle fremstøt og ofte åpner slike stunts nye muligheter for oss.

3. Selv med et lite markedsføringsbudsjett tillater vi prøving og feiling. Det er viktig å understreke at dette ikke er det samme som å sløse med penger. Velger vi en kanal som ikke leverer som forventet, kutter vi den raskt og korrigerer ut fra den responsen vi har målt. Vi reduserer der hvor vi ikke lykkes og dobler innsatsen i de effektive kanalene. Med små budsjetter er det ekstra vikig å måle ROI (return on investment).

4. Vi har for lengst innsett at vi ikke kan gjøre alt. Mange små aktiviteter gir mye administrativt arbeid. Vi må velge de mest effektive markedskanalene og hele tiden kartlegge de tiltakene som gir størst suksess. Vi jobber kun med det vi tror på og som beviselig gir resultater over tid.

5) Med små budsjetter er det viktig å ha et åpent sinn. I Cloudnames erkjenner vi at vi ikke vet alt eller kan alt. Vi er nødt til å være åpen for innspill og råd enten det gjelder tradisjonell markedsføring, bruk av sosiale medier eller søkeord optimalisering. Vi har den holdningen at vi ikke vet hvor effektivt det er – før vi har prøvd det. Selv om vi henter råd fra miljøer (som gjerne deler sine erfaringer) er vi uansett nødt til å gjøre våre egne. Vi er nysgjerrige og bruker hele nettverket vårt av venner, bekjente, tidligere samarbeidspartnere og eks-kollegaer. Det er mange som gjerne deler sine erfaringer med en start-up som ikke har all verdens av midler. Prøv, du vil bli positivt overrasket.

6. Vi er fast bestemt på at Cloudnames er et unikt case. Det er ikke så mange tilsvarende selskaper å skue til. Vi er hundre prosent digitale, vi kan angripe et internasjonalt marked via digitale markedsføringskanaler og vi kan enkelt lansere nye språkversjoner for nye markeder der engelsk ikke er hensiktsmessig. Vi har bestemt oss for å flagge at vi er norske og ikke late som om vi er en corporate business lik alle andre fra Silicon Valley. Vi skal kommunisere lettere teknologisk enn våre etablerte konkurrenter. Vi blir den første hosting-aktøren som legger hele sin virksomhet i nettskyen. Vi er skalerbare og brukervennlige. Vi har i hele sommer jobbet med vår ”sjel og personlighet” (som Ivar Vereide i Dinamo så treffende kaller det) – og tror vi har funnet et par knagger i vår innholdsmarkedsføring som vil gjøre oss annerledes enn våre konkurrenter. Vent og se!

7. Vi er fullstendig klar over at hosting-bransjen ikke er verdens mest spennende bransje, men med utrulling av 900+ nye generiske toppnivå domener, økende fokus på digitale brands og sterkere digitale identiteter står bransjen foran et stort veiskille. Et domene er starten på så mye – alle gründeres drøm starter med et godt navn – i dag er det ofte avgjørende om det også er ledig som domenenavn. Helt frem til i dag har dette vært en flaskehals for veldig mange. Nesten alle de gode .com domenene er tatt for lenge siden, og derfor har nye innovative oppstartselskaper lidd under at navnerommet på nett var mettet. Nå er det ikke slik lenger. Nå er det duket for stor frihet og innovatørene jubler for alle de mulighetene som åpner seg. Drømmen kan derfor starte hos Cloudnames. Vi selger alle tilgjengelige domenenavn i hele verden, i tillegg gir vi deg et håndplukket utvalg av brukervennlige applikasjoner som må til for å etablere dine egne websider. Når dette er gjort lagrer vi sidene dine oppe i nettskyen. Vi tar hosting-bransjen et skritt videre og legger funksjonaliteten på samme nivå som kjøp i AppStore. Vi kommer til å markedsføre Cloudnames gjennom relevant innhold. Hvordan starte din egen bedrift? Hvordan bygger du en sterk merkevare? Hvordan sikre at dine digitale brands er beskyttet online? Hva er de største suksesskriteriene for å lykkes som gründer? I Cloudnames har vi for lengst adoptert tanken; ”People don´t buy what you do – but WHY you do it”

Er du nysgjerrig på hvilke markedsføringskanaler vi kommer til å bruke?

Psst: Google, Facebook og LinkedIn for digital markedsføring, og Twitter for nettverksbygging og dialog. Ikke bare fordi vi er en start-up med begrensede midler, men også fordi de er rimeligst og mest effektive!

Blogg-innleggene skal vi skrive selv. Ønsk oss lykke til!

Om forfatteren Jan Sollid Storehaug: Med 35 års erfaring som leder av innovative norske og internasjonale selskaper elsker jeg å holde foredrag om digitalisering og teknologier som forandrer din hverdag og jobb. Jeg tar oppdrag som mentor og kan bestilles til foredrag eller som konferansier på store og små arrangementer. Les mer om foredrag av Jan Sollid Storehaug  eller ta gjerne kontakt på 97512077 eller e-post jan@storehaug.no

Norske idéer – made in other countries

bilde

(NB! Les oppdatert artikkel på nye nettsider her)

De siste 20 årene har høyteknologi vært et fyndord i Norge. Er det ikke da naturlig å favorisere selskaper med kompetanse og vilje til å satse? I denne kommentaren skal du få en usminket fremstilling over hvordan et norsk IT-selskap blir til. Den norske gründeren sitter med idéen, men har ikke penger til å realisere den i Norge. De teknologiske plattformene blir produsert i land der timeprisen bare er en brøkdel av det norske kostnadsnivået.

Dermed blir de fleste norske IT-satsninger merket “made in Polen” eller “made in India”. Cloudnames er en norsk satsning som snart er på lufta. Vi har fått oppmerksomhet fra en av de største aktørene i verden. Vi er såpass innovative at vi blir fulgt som “first mover” og vår teknologiske plattform er enestående i forhold til hvordan våre konkurrenter løser samme utfordring. Vi skal angripe et modent marked med tøff konkurranse og mange aktører. Vi gjør det annerledes enn de andre. Vi kommer på lufta om kort tid, men er selvsagt sørgelig underfinansiert, fordi vi er mange som kjemper om den lille risikokapitalen som finnes i Norge.

Cloudnames har en brillijant idé, god akkumulert kompetanse og kompetente aksjonærer på plass. Så hva gjør vi? Ansetter vi medarbeidere fra det norske IT-miljøet? Vi kan drømme om det, men det er ikke mulig. En liten oppstartbedrift som Cloudnames hadde ikke hatt nubbesjangs om den skulle ansette medarbeidere med norsk lønnsnivå. Fast ansettelse? Pensjonsordning? Overtid? Firmabil? 5 ukers ferie? Ovale helger?

Som en liten tankevekker snakket jeg med en av våre største konkurrenter på support for noen uker siden. Selskapet er amerikansk og er nylig lansert i Norge med norske websider. Jeg ringte support for å ta en aldri så liten konkurransesjekk. Han satt i Belfast, Irland og snakket flytende norsk (utflyttet nordmann.) Han kunne fortelle at hans årslønn var ca 160.000 NOK. En IT-kyndig person med tilsvarende kompetanse ville raskt ha kostet 450.000 NOK eller mer i Norge. Konkurrenten fremstår som norsk i Norge, uten en eneste ansatt i Norge. De opererer fra Irland og betjener det europeiske markedet derfra, riktignok med to nordmenn fra Norge, men med irsk lønnsnivå.

Skulle vi ha leid et norsk selskap til å designe front-end på våre web-sider? Vi hadde et møte med et norsk webdesign byrå hvor vi ønsket et estimat på versjon 1.0. Prisen var ca 1 – 1,5 million kroner. Designe logo? Timelønn for en norsk junior fra 5-600 til 1500 kroner timen (selvsagt uten mva). Siden Cloudnames ikke har utgående mva ennå (og det har vi fint lite av internasjonalt), er timesatsene automatisk pluss 25 % om vi skal kjøpe inn tjenestene i Norge. En programmerer? Timeprisen starter på 1.200 NOK pr time (før mva) og oppover.

Slik kunne vi ha fortsatt. Finnes kompetansen i Norge? Ingen tvil. Koster den for mye? Sannsynligvis ikke, men er den tilgjengelig for små oppstartvirksomheter med gode idéer? No Way in Norway!

Jeg kjenner nesten ikke et eneste norsk IT-selskap som ikke har utviklingsavdelingen sin i Bulgaria, Polen, India eller i andre lavkost land. Det kan høres kostnadseffektivt og bra ut, men de som har prøvd vet at det kan være store kulturelle og språklige barrierer. Selv om timeprisen er lav, må du ta høyde for barrierene når du sammenligner med kjøp av tilsvarende tjenester i Norge. Selv om det er kostnadseffektivt er det også tidkrevende å følge opp prosjekter som løses virtuelt med medarbeidere i mange forskjellige land.

Så langt har vi bare gode erfaringer. Vi betaler nok “for mye” sammenlignet med en supereffektiv konkurrent med bedre erfaring. Men, det hadde ikke vært mulig å kjøre denne start-up-en med de samme økonomiske rammene i Norge. Cloudnames betaler 18 euro i timen for en web-designer med solide referanser bak seg. En web-utvikler med tilsvarende referanser koster 23 euro pr time. De styres av en prosjektleder i samme selskap og sitter alle i Hvite-Russland. Prosjektlederen behersker alle verktøyene vi benytter og leverer som bestilt. Vår jobb er å planlegge ressursene – alt fra 20 prosent til full tid pr uke. Reiser konsulentene på ferie eller blir syke, tar en kollega over. For en erfaren programmerer og prosjektleder (med kunnskap om Cloudnames bransje) betaler jeg 50 euro pr time. Det er dyrt sammenlignet med mange andre land, men like kompetent som hvilket som helst norsk miljø. Her opplever vi ingen kulturelle utfordringer av betydning. Hvor sitter de? I Serbia. Istedet for å ansette teknikere i en driftsavdeling leier vi inn ressurser fra et nederlandsk selskap. De er eksperter på sitt felt, og vi kan enkelt øke ressurstilgangen i takt med behovet. Cloudnames kostnad pr måned er ca 15.000 NOK. Vi kunne ikke ha ansatt én kvalifisert tekniker på halv tid for dette beløpet i Norge.

I sommer hadde vi behov for å hyre inn en høyt kvalifisert Chief Marketing Officer (CMO). Vedkommende måtte ha både internasjonal erfaring, bransje- og fagkunnskap. Dermed måtte vi akseptere motsatt pris-øvelse. Kanskje ville en slik ressurs vært rimeligere i Oslo enn London, men med 20 års erfaring fra hosting-bransjen så vi ikke akkurat hvilket miljø vi skulle henvende oss til. Å ansette en CMO på fulltid ville vi uansett ikke hatt råd til, så løsningen ble å kjøpe dagsverk fra en dyktig innleid CMO. Hun er suverent dyrest av alle våre virtuelle medarbeidere. Hun sitter i UK og vi betaler henne ca 5.000 pr dag etter å ha forhandlet oss frem til en god pris som start-up. Hun har ingen ferie, pensjonsordninger, firmabil eller andre dyre frynsegoder.

IT-infrastruktur? Cloudnames eier ikke mer enn de datamaskinene vi selv jobber på. Alle IT-ressursser kjøpes inn etter forbruk hos en virtuell serverpark med all tilgjengelig infrastruktur hos Amazon i USA. Vi betaler etter forbruk som om det var en strømregning. Alt er selvfølgelig skybasert.

Slik står Cloudnames rustet til å møte konkurransen fra internasjonale aktører. Vi har flyttet hovedkontoret til Risør hvor vår Chief Technology Officer (CTO) er bosatt, og vi planlegger å ansette én, kanskje to til i Norge om ikke lenge. Begge fra Risør. Tilfeldigvis er det der kompetansebehovet vårt dekkes. Hadde Cloudnames blitt registrert i Oslo hadde vi ikke hatt mulighet til å søke Innovasjon Norge om støtte. Risør er en distriktskommune, der har vi iallefall en sjanse.

Vi er for tiden 1,5 ansatt i Norge, mens jeg har 15 medarbeidere engasjert fra 20 prosent til 150 prosent stilling – et behov som kan justeres fra uke til uke. Den første mottagelsen i vårt internasjonale test-marked vil indikere om vi kan gå til investorer og hente midler til en fullskala internasjonal satsning.

I september har vi behov for ytterligere finansiering fra miljøer som Innovasjon Norge og eller andre investorer som er villig til å satse i en tidlig fase. Lykkes vi kan vi skape et nytt norsk IT-selskap på stjernehimmelen. Kanskje vil vi også ha råd til å ansette de mest kompetente menneskene? Eller blir Cloudnames et stjerneskudd som fanges opp tidlig og selges til en internasjonal aktør før vi rekker å sette spor?

Som IT-gründer tenker jeg på finansiering hver eneste dag. Fra jeg står opp til jeg legger meg. Jeg tenker på hvordan innhentet kapital skal disponeres på best mulig måte. Jeg tenker at de pengene jeg har på konto skal dekke ferdigstillelse av den teknologiske plattformen – både back-end og front-end. Jeg motiveres av at vi har vekket interesse hos et av de største selskapene i verden. Det betyr at vi ikke er helt på ville veier. Så tenker jeg; det er synd at høyteknologi bare er et fyndord i Norge. Tenk om norske idéer kunne utvikles slik amerikanske idéer tas videre? Da hadde Norge vært et høyteknologisk land med store lokomotiver som satte spor i informasjonsteknologiens tidsalder.

Det er Norges valg. Vi har gründerne som tør å ta risiko. Jeg er fullt klar over at alle idéer ikke har livets rett, men de risikovillige gründerne møter ikke de risikovillige investorene. Derfor sklir mange gode idéer bare så vidt over hoppkanten. De finansieres med knappe lommepenger, og vi sitter og ser at samme amerikanske idéer finansieres med risikokapital og blir stjerneskudd.

Vi venter fortsatt spent på konkrete tiltak som skal bidra til at Norge får frem flere høyteknologiske stjerneskudd. Idéene trenger kapital. Det er en god start.

Om forfatteren Jan Sollid Storehaug: Med 35 års erfaring som leder av innovative norske og internasjonale selskaper elsker jeg å holde foredrag om digitalisering og teknologier som forandrer din hverdag og jobb. Jeg tar oppdrag som mentor og kan bestilles til foredrag eller som konferansier på store og små arrangementer. Les mer om foredrag av Jan Sollid Storehaug  eller ta gjerne kontakt på 97512077 eller e-post jan@storehaug.no

Gründerens betydning for suksess

bilde

En gründers personlige egenskaper er ofte avgjørende for en vellykket start-up. Svulstige forretningsplaner og store ord kan aldri konkurrere med gründere som tar grep og systematisk setter idéene ut i livet.

Jeg kjenner mange og treffer stadig nye gründere i min jobb. Den første tanken som suser gjennom hodet mitt; er dette en gründer som har de nødvendige kvaliteter i forhold til de ambisjonene som legges frem? Etter et første møte har jeg som regel dannet meg et ganske godt førsteinntrykk. Tror jeg på gründeren og det som presenteres?

Min oppfatning dannes ikke på bakgrunn av de budsjetter og prognoser som legges frem. Gründeren har uansett lekt med tall. Er tallene for optimistiske blir jeg skeptisk, er de for nøkterne vil det ikke lønne seg å investere i selskapet. Tallene er derfor ikke så vesentlig i første omgang. Jeg er mest opptatt av personen som skal lede selskapet. Hvilke kvalifikasjoner har vedkommende? Har gründeren gjort dette før eller er det første gang? Er det en idé som pløyer ny mark eller er graden av innovasjon liten? Hvordan er forretningsmodellen? Har gründeren en god beskrivelse av hvordan pengene skal tjenes? Finnes det en god distribusjon eller er hodepinen hvordan man skal nå ut til kundene? Hvem finansierer selskapet? Er gründeren alene eller er det flere som tror på idéen? Hvilke tanker har gründeren om selskapets verdi? Noen ganger priser gründeren seg ut allerede ved start med en urealistisk oppfatning av egen verdi. Prising av fremtidig inntjening er lagt død og begravet en gang for alle under dot.com-kræsjet på slutten av 90-tallet. I dag bytter investorene penger mot aksjer i selskaper som har en kontantstrøm relativt tidlig i fasen.

Det er en krevende oppgave å formidle en start-ups berettigelse. Jeg sitter ofte og ser unge gründere presentere seg i en sal full av investorer. De har 6 minutter til å overbevise. De dyktigste utmerker seg. Selv på 6 minutter. De har en pitch som går rett på. De er dynamiske, starter i rett ende og gir deg akkurat den informasjonen som skal til for å pirre nysgjerrigheten. De utstråler handlekraft, og vi som hører på fornemmer en person som får tingene unna. Litt ydmyk, men samtidig sterk i troen på egen idé. Det er ingen dårlig kombinasjon.

Her er mine 10 viktigste kriterier til en gründer som leder en start-up. Ingen gründere har alt, men helst skal de ha en hovedvekt av disse egenskapene. Dette er kriterier jeg selv har strukket meg etter, og som kjennetegner andre hardtarbeidene gründere jeg har jobbet med.

Jeg ser etter;

1. Gründere som tar grep. Mange gründere mangler evnen til å fullføre sin idé, eller som jeg gjerne sier i mine foredrag; de løper ikke den siste meteren for å komme i mål. Du skal være viljesterk for å gå løs på motbakkene, for de må du forsere for å komme i mål. Seriegründere med tidligere suksess og livserfaring kommer best ut. De løser problemer på en helt annen måte enn føstegangs-gründere eller gründere som over-analyserer situasjonen fremfor å handle og ta nødvendige grep.

2. Gründere som bærer på usikkerhet. Dette høres litt merkelig ut, men mange ambisiøse gründere jeg har møtt er usikre når du blir bedre kjent med de. En av de beste gründerne jeg kjenner går rundt og er redd for å dø. Han tror det meste kan gå galt, men er til gjengjeld veldig fokusert og livredd for at noe skal gå skeis. Det meste rundt ham går faktisk veldig bra.

3. Gründere som er ”street smarte”. Gründere som ikke har ”alt” tilrettelagt rundt seg er nødt til å tenke nøye gjennom hvordan de løser sine utfordringer. Disse gründerne kjennetegnes ved at de er snarrådige, de har en fantastisk kombinasjon av kreativitet, optimisme og er gjerne det vi kaller ”street smarte”. Kanskje er det derfor vi hører om så mange gründer-suksesser hvor alt startet med to tomme hender?

4. Gründere som bryr seg om kontantstrømmen. Tidlig i min gründer-karriere møtte jeg en dyktig gründer fra Sunnmøre. Jeg hadde nettopp startet Digital Hverdag, og han hadde nettopp startet et eksportselskap for fisk. To forskjellige oppstartsvirksomheter, men han ga meg et råd som ble sittende for all ettertid. Følg nøye med på inntektene dine, sa han. Jeg noterer hvert eneste salg vi gjør i en liten bok. Hver dag. Jeg vet nøyaktig hvor mye penger jeg har i banken. Det siste jeg gjør før jeg legger meg er å ringe kontofonen. Skal du overleve er du nødt til å ha en positiv kontantstrøm, og du er nødt til å kjenne selskapets økonomi som din egen lommebok.

5. Gründere som griper muligheter. Jeg var en gründer-type som aldri sa nei. Jeg grep hver eneste mulighet som kom. Jeg smidde mens jernet var varmt. Ofte gikk jeg langt inn i diskusjoner og tok beslutninger som senere måtte forankres i styret. Vær aldri fornøyd med status quo. Det finnes alltid nye og bedre måter å gjøre ting på. Ikke avvis medarbeidere eller med-gründere som har innvendinger eller tenker annerledes. Lytt, sorter ideer og velg ut de beste før du går videre. Mange vil oppfatte deg som egenrådig, men ikke bli for snill. Det er ikke alle ideer som har livets rett.

6. Gründere som er uredde. Et av de mest fremtredende kjennetegn på gode gründere er riskikovilje. Gründere ser et potensiale der andre ser risiko. De siste tre årene har jeg jobbet sammen med gründere som ser et paradigmeskifte komme. Vårt problem har vært at få andre har sett det samme. Vi føler likevel at vi har rett. Vi har tatt en stor risiko, og har sammen med venner og bekjente satset 40 millioner kroner. Profesjonelle investorer sa nei. Vi blir derimot sikrere og sikrere på vår investering. Uredde gründere har vært et av de viktigste kriteriene bak Dot Global www.dotglobal.info. Hadde ikke selskapet vært drevet av gründere med sterk tro og vilje til å ta risiko hadde selskapet lagt inn årene før det nådde markedet. Selskapet er ikke drevet av blind optimisme. Gründerne har mer enn 20 års erfaring. Alle er veteraner innenfor det norske internett-miljøet. Vi utnytter mulighetene som kommer i kjølvannet av den største endringen av Internett siden det ble kommersialisert på midten av 90-tallet. Det er tøft når nesten ingen andre ( i Norge) ser det samme som deg.

7. Gründere som jobber hardere enn andre. Å være gründer er ingen 9-4 jobb. De beste gründerne jobber hele tiden. De fortsetter lenge etter at alle ansatte har gått hjem. De kjennetegnes ofte av stor iver og mye energi. De sitter praktisk talt aldri stille. Dyktige gründere ser ikke på klokka. De står på til jobben er gjort.

8. Gründere som innoverer underveis. De beste gründerne utvikler idéen og bedriften fortløpende. Det stemmer godt med mine egne erfaringer. Gjør hele tiden tilpasninger i forhold til markedet og behovet ute hos kundene. Ikke vær låst til den opprinnelige ideen. Bare to måneder etter at vi registrerte Digital Hverdag skjønte vi at CD-rom var passé og at fremtiden var Internett. Dermed ble alle planer endret. Når norske selskaper ikke ville søke egne toppnivå domener, så kunne den opprinnelige forretningsideen til Cloudnames ha vitret bort. Hva gjør vi da? Vi søker selv. Henter inn de nødvendige millionene og snur oss rundt i full fart. Dermed så Dot Global dagens lys. Forsatt er det spennende å se hva som skjer med vår andre søknad, .cloud. De beste gründerne snur seg raskt om nødvendig. Steve Jobs var i en klasse for seg. Han mente at kundene ikke var i stand til å fortelle Apple hva de egentlig ville ha. Kunder vil bare ha mer av det samme, men til en rimeligere pris, sa Jobs. Ingen kunder fortalte Jobs at de ønsket seg en iPod i sin tid. De gode gründerne ser et behov lenge før markedet ser det. Tenk på det. Vi hører så ofte at vi skal tilpasse oss markedet og lytte til kundene. Tenk heller som Jobs. Da legger du lista høyere, men hvorfor ikke? Den viktigste jobben du skal gjøre er å fylle et behov i markedet.

9. Gründere som omgir seg med gode mentorer og rådgivere. Gode gründere tar til seg lærdom fra mer erfarne ledere. Det fantes ikke etablerte mentor-ordninger for meg da jeg var førstegangs-gründer på 90-tallet. I dag kan unge gründere søke Innovasjon Norge om mentor-støtte, og Connect Norge finner en mentor som har en erfaring som passer til dine behov og utfordringer. Mentor-ordningen får gode tilbakemeldinger, og kan tilføre gründeren mye i krevende proesser. Det er ofte ensomt å være (topp)leder. Det kan være enda mer ensomt å være en gründer som sliter med å få finanisert sin idé, som ikke har et profesjonelt styre å diskutere med. Hvem kan du sparre med for å skape en god bedriftskultur, rekruttere de rette hodene og angripe markedet på best mulig måte? Snakk med noen som har gjort dette allerede. Sug til deg alt de deler av relevante erfaringer. Du blir garantert bedre. Gode start-ups engasjerer gode rådgivere. Noen etablerer advisory boards. Dot Global bruker det internasjonale advokatselskapet DLA Piper og det anerkjente PR-byrået Burson Marsteller i London. Det koster – ja – men vi vurderer det som helt nødvendig for å dra i gang et internasjonalt selskap der inntektene vil komme fra andre land enn Norge. Gode rådgivere betaler seg til syvende og sist.

10. Gründere som skiller seg ut. Når jeg oppdrar barna mine legger jeg merke til hvem av barna som raskt overlater oppgaven til andre eller som faktisk tar tak og gjør jobben selv. Slik er det med gründere også. Noen motiveres av utfordringer, og jobber desto hardere. Andre slipper ballen, og lar andre overta. Hvem ville du ha valgt til å lede en start-up? Mange av de beste gründerne blir sett på som sta og krevende. De gir seg aldri. De kan være krevende å ha rundt seg. Der andre er fornøyd og tilfreds, er de ofte misfornøyd. De tar mer ansvar og blir ofte frustert når andre ikke tar samme ansvar. Noen blir sett på som outsidere. Gründere vil møte mange motbakker og skuffelser. De beste gründerne reiser seg raskt. De setter seg ikke ned og dyrker skuffelsen eller synes synd på seg selv. De går på med krum hals.

Synes du de 10 kriteriene er tøffe? Jeg synes også det, men skal du bygge en virksomhet som blir større enn deg selv, er det krevende. Norge trenger flere gründere med internasjonale ambisjoner. Tar du skrittet ut av Norge, skjerpes også kravene. Vi sier som Pippi «Dette har jeg ikke gjort før – så det klarer jeg sikkert».

Dette blogg-innlegget bygger på mitt foredrag ”Hvordan lykkes som gründer?” Er du interessert kan du ta kontakt med meg på mail: bente.digitalt@gmail.com

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg?  Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse for å lese flere artikler: digitalhverdag.wordpress.com

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Har dere en ordentlig jobb, mamma og pappa?

shutterstock_116278801

“Min pappa er lærer”. “Min mamma er direktør”. Slik forklarte barna seg i tur og orden. Min sønn ble svar skyldig under samlingsstunden i barnehagen. Hva driver egentlig mamma med? Tilslutt hadde han svart; «Hun sitter i møter og spiser frokost. Noen ganger er jeg også med».  Han ville bli som mamma når han ble stor. Ferdinand ble husket for den kommentaren.

Det var ikke så verst svart, egentlig. Han hadde vært med på flere redaksjonelle frokostmøter i regi av Mandag Morgen. Der ble det servert rundstykker. Under styremøter ble det også servert lunsj. Hva mamma ellers gjorde, greide han ikke å si noe om. “Hun prater masse med andre folk”.

Både Jan og jeg har hjemmekontor, og derfor er det alltid én av oss hjemme når barna kommer fra skolen. Vi har en fleksibel arbeidssituasjon hvor vi forholder oss til mange selskaper og oppdragsgivere og ulike tidssoner. Konsulentarbeid, papirløs pult og virtuelt samarbeid med møter over Skype gir ikke barna en åpenbar forståelse av hva vi jobber med. Derfor bestemte vi oss for å forklare barna hva vi faktisk gjør. De første spørsmålene kom raskt; hva betyr det å starte selskaper? Hva gjør dere? Hva gjør Cloudnames? Hvorfor jobber vi ikke slik som mange andre mammaer og pappaer?

De satt lydhøre. Vi fortalte om UNIC og Digital Hverdag og vi fortalte om nye selskaper som Dot Global og Cloudnames. Hvordan en idé kan bli til en arbeidsplass og hva vil det si å bygge sten for sten, hvor viktig det er å jobbe sammen med dyktige mennesker og hva det innebærer å være sjef for andre. Et par ganger brøt de minste inn; «Kan jeg få være med neste gang?» Karen fikk høre at hun var 11 dager gammel da hun deltok på et styremøte hos Mandag Morgen hjemme i stuen til Terje Osmundsen. Ferdinand var 5 måneder da han var med til DnB Kapitalforvaltnings styremøte i Stockholm, ble ammet i pausen og passet på av en amerikansk it-sjef mens møtet pågikk. Mamma-permisjon er kanskje godt innarbeidet i det vanlige arbeidslivet, men i styresammenheng har det vært et ukjent begrep. Jeg opplevde likevel stor forståelse fra selskapene dersom møtene ble lagt utenbys eller varte lenger enn vanlig. Barna liker å høre disse historiene. Nå synes de det er blodig urettferdig at de ikke lenger får lov til å være med på styremøter. Det får jeg høre hver gang jeg drar til Trondheim.

Våre fem barn skal få lov til å velge akkurat den veien de selv vil gå, men alle barn har en identitet gjennom sine foreldres karrierer og yrker. De kan ende opp med å gå langt til siden for Jan og meg, men vår bakgrunn vil likevel være en del av barnas ballast. Har vi noen klare gründer-spirer blant barna? Vi tror det, men svaret får vi kun en gang i fremtiden.

Hvordan kan vi se at barna har en entreprenør-spire i seg? Vi lever hele sommeren på småbruket på Hvaler. Jan starter våren tidlig i drivhuset, og vi har en stor grønnsakshage, masse frukt og bær og litt egg fra frittgående høner. Å tjene sine egne penger er en tydelig motivasjon også for barna. Noen er ivrigere enn andre. Det er mulig Jans historier om hvordan han tjente penger allerede som 8-åring har satt tankene i spinn hos våre jenter. Nå må jeg nemlig kjøpe tilbake våre egne avlinger. Karen og Sofie selger et krus med markjordbær for 25 kroner. En håndplukket bukett med hageblomster kostet i dag tidlig 10 kroner.

Jeg har ikke hjerte til å drepe denne kremmerånden. Jentene er ivrige. De har det gøy og de forsyner familien med deilig, nyrørt syltetøy hver eneste dag. Det eneste betenkelige er at de helst skulle solgt bærene til forbipasserende, og ikke til meg. Jeg er ikke en ordentlig kunde, fniser de. Det hjelper ikke om jeg sier at jeg betaler best av alle. Får de viljen sin blir det andre feriegjester som nyter gleden av vår kortreiste mat i Bølingshavn.

Starter de «eksport» av råvarene, vet jeg at Jan også gjør alvor av sin utfordring. Da må gründer-jentene lage sin egen åker til neste år. Da kan de selge til hvem de vil.

De har med andre ord fått seg en ordentlig jobb!

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg?  Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse for å lese flere artikler: digitalhverdag.wordpress.com

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Vil du lykkes digitalt og globalt? 

Image

 

(NB! LES oppdatert artikkel på nye nettsider her)

Jeg har gründet mange it-selskapeer de siste 30-årene, og for hver oppstart har nye erfaringer blitt med over til neste idé. Det handler on kontinuerlig innovasjon, og sjeldent har det vært mer spennende å gründe enn nå. Vi kan fungere i en global nettverksøkonomi, men det betyr ikke at det er lettere å lykkes. Mer enn noen gang må du forstå spillereglene for å kunne ta digitalt lederskap.

I en lange gründerkarriere har jeg både vunnet og tapt. Jeg skal ikke gå inn på mine tapsprosjekter nå, men jeg legger ikke skjul på at jeg har tapt hundretusenvis av kroner og brukt utallige timer sammen med gründere med stort pågangsmot. Uten hell. Andre ganger har jeg lykkes så det suser. Hvorfor er det slik?

I gamle dager sa vi ofte; ”tenk lokalt, operer globalt”. Med andre ord; du må lykkes i ditt lokale hjemmemarked før du går internasjonalt. I dag er denne sannheten grunnleggende feil. Du må rigge din digitale virksomhet for et globalt marked. Det finnes ikke lenger noe ”lokalt” marked når du satser digitalt. Kommunikasjonen er digital og tilstedeværelsen er global. Ikke glem det. Min påstand er at enhver virksomhet som har en god tilnærming til den digitale verden skal kunne levere hva det måtte være i et internasjonalt og globalt marked.

Jeg sitter med denne problemstillingen i fanget – akkurat nå. Jeg har gått på som CEO for Cloudnames. Selskapets web og tjenester presenteres snart på engelsk, norsk og hvilket som helst språk. Forretningsidéen vokser frem i Norge, men virksomheten kommer ikke til å ha et norsk liv og marked. Selskapet er heldigitalisert, skalerbart på alle områder og henvender seg til alle som er på nett. Det spiller ingen rolle om du sitter i Australia, Mexico, Danmark eller Canada. Vi når deg uansett like godt enten det gjelder markedsføring, kvalitet på tjenestene eller leveransene. Ingen der ute kommer til å reflektere et sekund over at selskapet er norsk. Vi har dyktige teknikere i Risør og utenfor Norges grenser. Kundene vil oppfatte selskapet som et virtuelt selskap – globalt – en ”borderless strategy” som vi sier i vårt andre oppstartsselskap Dot Global AS. Når lansering nærmer seg vil det også være en virksomhet med sjel og personlighet. Forhåpetligvis.

Hvordan kan en norsk virksomhet angripe den globale konkurransen, dets utfordringer og muligheter? Jeg sier som konsernsjef Arild Spandow i Amesto; enhver norsk virksomhet som har muligheter til å satse globalt burde få støtte fra Innovasjon Norge. Vi trenger norske virksomheter som kan gå ut, sette spor og ta internasjonale posisjoner. I Innovasjon Norge sitter både verdifull kompetanse og kapital. Den hjelpen trenger mange gründere.

Når gründere kommer til meg for å be om investor-penger er det alltid fire ”suksess-kriterier” jeg ser etter. Det er ikke ”rocket science” på noen måte. Oppsummer er det så enkelt som følger:

  1. Har du et produkt eller tjeneste som er digitalt?
  2. Er det skalerbart?
  3. Kan det markedsføres globalt over nett?
  4. Kan det leveres og tas betalt for på nett?

Dessverre er det vanskeligere å oppfylle disse kriteriene enn du skulle tro. Mine to siste investeringsprosjekter tilfredsstiller alle disse kravene, det er www.dotglobal.info og Cloudnames som lanseres rett over sommeren.

Hvorfor er disse kriteriene så viktig? Det kan oppsummeres med noen enkle betraktninger. Vi konkurrerer globalt. Det betyr at det finnes mange ”der ute” som har tenkt samme tanke som oss, som sannsynligvis vil gjøre det like godt eller bedre enn oss. Den globale konkurransesituasjonen er kommet for å bli. Om ikke norske virksomheter (som har et internasjonalt potensiale) blir løftet frem for å satse globalt, vil internasjonale aktører uansett komme til vårt norske hjemmemarked. De har skalerbarheten i orden og kjører effektive globale ekspansjoner. Det har aldri vært enklere å ekspandere internasjonalt. Regnestykket trenger ikke være så komplisert. Hva er kostnaden ved å skaffe en ny kunde, og hva vil inntekten fra samme kunde være over tid? Skal man lykkes i en global tilnærming må man beherske alle kanaler for markedsføring. Slik alle globale selskaper gjør. Forstå meg rett; med markedsføring mener jeg toveis-kommunikasjon i en verden der man innehar en komplett digital forståelse. Alle verktøy må beherskes, sosiale medier må være integrert i all kommunikasjon og webben blir din innovasjons- og teknologiplattform. Go global! Go digital!

Om forfatteren Jan Sollid Storehaug: Med 35 års erfaring som leder av innovative norske og internasjonale selskaper elsker jeg å holde foredrag om digitalisering og teknologier som forandrer din hverdag og jobb. Jeg tar oppdrag som mentor og kan bestilles til foredrag eller som konferansier på store og små arrangementer. Les mer om foredrag av Jan Sollid Storehaug  eller ta gjerne kontakt på 97512077 eller e-post jan@storehaug.no