Gründersuksess handler alltid om den beste humankapitalen

mentoring

Vi er inne i en tid hvor entreprenørskap og gründere nyter mer respekt enn på lenge. Statsministerens nyttårstale reflekterte også dette. Mange vil sannsynligvis bli førstegangs-gründere i 2015. De vil kaste seg ut på dypt vann uten egentlig å være svømmedyktige. Det er gründerens natur og risikovilje. Mange store virksomheter har blitt skapt med to tomme hender. Enda flere idéer kunne ha seiret om de i tidlig fase hadde fått tilgang til erfaring og kunnskap utenfra.

Mentorens rolle er viktig i alle oppstartvirksomheter. Jeg kjenner ikke én gründer som ikke har behov for innspill, oppmuntring eller ny kunnskap underveis. Alle idéer blir sterkere ved at kloke hodene snakker sammen. Det kan foregå mye uformell mentoring i gründer-miljøene. Likevel, det er ikke alle som er like flinke til å spørre, bygge nettverk eller åpne opp for innspill og kommentarer. Vet man best, trenger man jo ingen råd på veien. For meg har det aldri vært en suksess-oppskrift. Jeg tror at nettverk, relasjoner, allianser, åpenhet og deltagelse er viktig for alle gründere. Ikke minst er det viktig å ha en nysgjerrig og åpen innstilling, fordi gründerlivet raskt kan bli både ensomt og tungt i perioder. Det er når motbakkene kommer at du trenger en personlig trenger som kan hjelpe deg over kneika. Da strekker du deg litt lenger. Kanskje henter du frem krefter du ikke lenger trodde du hadde? Eller kanskje er det bare godt å få litt ekstra motivsjon og selvtillit? Det er ikke bestandig så mye som skal til. Det handler om positiv psykologi og tro på egen styrke også i forretningsverdenen. Akkurat som i toppidretten.

shutterstock_203486686Er du en gründer-type som åpner opp for andres kommentarer og innspill eller liker du å ha siste ordet selv? Noen mener at innspill er verdiløse om ikke samtalepartneren kan minst like mye som bransjen eller teknologien som man selv gjør. Min erfaring er at de beste mentorene skjønner hvilken bransje du er en del av. Relevant og nyttig kunnskapsoverføring kan komme fra mange ulike miljøer. Ulike bransjer og ulike teknologi-retninger har mye å tilføre hverandre. Det er viktig å lære av hverandres feil og det er viktig å skjønne hva som kan bidra til suksess. Det blir ikke fremgang i strategiske diskusjoner om du samler fem likesinnede rundt et bord. Da blir du som regel stående på stedet hvil. Du må tørre å omgi deg med mennesker som utfordrer deg, som ser utfordringene annerledes og som åpner nye dører hos deg. De dyktigste gründerne plukker opp alle viktige bidrag på sin vei. Hos mange gründere er det kort vei fra idé til handling. Når handlingen er godt fundert står også idéen sterkere.

Ydmykhet kommer med alderen. Evnen til å ta til seg kunnskap og bygge nettverk er ulikt forankret hos mange gründere. Noen er suverene og sterke alene. Det finnes eksempler på sterke individualister, men overraskende ofte er de suksessfulle gründerne svært vitebegjærlige og benytter ofte en samtale til å lytte og stille spørsmål. De samler erfaringer og kunnskap. Det er en reise som aldri tar slutt.

Min søken etter gode mentorer vil sannsynligvis vedvare livet ut. Det trenger ikke å være et formalisert samarbeid, det er vel så viktig å trekke på ressurser i et spennende nettverk. Noen av mine inspiratorer kjenner jeg ikke personlig. Noen kjenner jeg bare via nettet. Andre kjenner jeg gjennom et langt gründerliv. I dag møter jeg også inspirasjonskilder gjennom min egen mentor-rolle. Du er aldri mentor uten selv å bli tilført verdifull kompetanse. Læring går alltid begge veier i gode samtaler.

Jeg har mange ganger skrevet at vi er inne i en spennende tid for entreprenørskap. Omstilling, digitale transformasjoner, nye forbrukersterke sosiale medier og store endringer innenfor mange teknologiske områder gir svært gode muligheter for idésterke gründere. En idé trenger både støtte og forankring. I noen tilfeller er startkapital en forutsetning. I de aller fleste tilfeller er det likevel humankapitalen som blir den avgjørende suksessfaktoren som tar deg over målstreken. Det blir som Virgin-gründer Richard Branson sier; «Suksess i næringslivet handler om mennesker. Det er ditt største konkurransefortrinn».

De fleste gründere vet at de kan søke Innovasjon Norge om etablererstøtte og lån, men ikke alle vet at de også kan søke støtte til humankapital, dvs erfarne mentorer fra næringslivet. Du kan sende en søknad til Innovasjon Norge, mens Connect Norge kobler deg til en mentor som er kompetent i forhold til dine utfordringer. Klikk på lenken og les mer om mentorordningen hos Innovasjon Norge.

Tenk som Virgin-gründer Richard Branson;  Det kan være ensomt å jobbe i små gründer-virksomheter. Utvid horisonten og trekk til deg all den kompetansen som er tilgjengelig. Det er alltid den smarteste human-kapitalen som vinner tilslutt.

Jeg har tidligere skrevet om mine egne mentorer i denne artikkelen: Jeg og mine mentorer

I tillegg til statsministerens positive nyttårstale om entreprenørskap definerer også Innovasjon Norge 2015 som et gründer-år. De har fått +110 millioner kroner i etableringstilbudd, +150 millioner i miljøteknologi og +600 millioner i såkornfinansiering. Det bør vi se resultater av. Husk å styrke humankapitalen også! Det er nødvendig for at flere skal lykkes!

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Kronprinsen ville blitt gründer om ikke konge-jobben ventet

haakon høyopp

Norge har en kronprins som gjerne skulle ha blitt gründer om ikke konge-jobben ventet. Det fikk Aftenposten Junior vite da kronprins Haakon forleden besøkte deres redaksjon. Jeg tror jeg ville blitt entreprenør, startet noe for meg selv, svarte kronprinsen ærlig på barnas spørsmål.

Kronprinsen er ikke alene om å tenke slik i dag. Arbeidslivet er i stor endring, og flere og flere søker meningsfylte og verdifulle arbeidsoppgaver. Gründertilværelsen kan være tøff for mange, men de aller fleste gründerne har en utrolig stor lidenskap for det de gjør. Det er som gründer Kjartan Slette nylig skrev i Gründerbloggen hos E24;

“Entrepreneurship is living a few years of your life like most people won’t, so you can spend the rest of your life like most people can’t”

Kjartan (36) og hans medgründer Thomas Walle Jensen (29) sa denne høsten opp sine godt betalte lederjobber i Wimp for å leve ut gründerdrømmen i selskapet Unacast. Kjartan og Thomas ser en verden i stor endring, og griper muligheten til å skape en virksomhet med internasjonale ambisjoner. Kjartan flytter til London, mens Thomas tar med familien og flytter til New York. Det er tøft å bryte opp starte på nytt. Det vil være en tid med mye usikkerhet, men de brenner begge for selskapet og virksomheten. Jeg heier på dem og kommer til å følge deres ferd ut i verden med stor interesse.

Kjartan og Thomas er bare to av mange norske IT-gründere jeg har gleden av å utveksle erfaringer med. Jeg bor sammen med en mann som har vært IT-gründer i 30 år. Nå er han i gang igjen. Har han gløden? Har han lidenskapen? Ja, så definitivt. Det blir lange kvelder og mange spennende diskusjoner. Mulighetsrommet har aldri vært større enn i dag. Lidenskaplige gründere har et engasjement som enhver arbeidgiver i etablerte virksomheter kan misunne. Følelsen av å skape noe meningsfylt. Det er hva arbeidstagere i dag søker.

Jeg har de siste årene vært mentor for flere IT-gründere i regi av Connect Norge og Innovasjon Norge. Noe av det første jeg spør dem om er hvorfor de ønsker å prøve gründer-tilværelsen. Mange nevner at tiden vi lever i er mer spennende enn noen gang. Alle bransjer digitaliseres, mange tradisjonelle jobber blir borte samtidig som det åpner store mulighetsrom for disruptive innovatører.

Som gründer og mentor ser jeg etter lidenskap i alle miljøer jeg er en del av. Lidenskap er en viktig del av en bedriftskultur. Blir den borte, vil medarbeiderne søke vekk. Hvor har de søkt i 2014? Mange har søkt gründer-tilværelsen, fordi de ser at ny teknologi og digitalisering åpner opp for nye forretningsmodeller, nye tjenester og nye produkter. Det er lettere enn noen gang å starte sin egen virksomhet. Teknologi forenkler arbeidsprosessene, nettet har gjort oppstarten kostnadseffektiv og de fleste ressurser kan leies rimelig fra en nettsky. Smartere software gir deg også en enklere start. Dessuten opplever jeg at gründer-livet har høyere status enn noen gang. Kronprinsens utspill gjør det ikke mindre attraktivt å starte opp egen virksomhet. Tenk om Norges kronprins heller hadde svart at drømmejobben var i Statoil eller Telenor? Ser du forskjellen? Jeg tror kronprins Haakon uttrykker noe mange går og drømmer om.

Kronprinsens utspill har også en annen viktig signaleffekt. Norge trenger flere og nye arbeidsplasser. Det første såkornet hos en gründer kan være starten på en betydelig verdiskapning. Det er trist at plastpose-avgiften skygget over for de virkelig gode nyhetene fra høstens Statsbudsjett. I budsjettforhandlingene ble det gitt ytterligere 720 millioner til næringslivet over hele landet. Miljøteknologi fikk 100 millioner. I tillegg blir det etablert to såkornfond med en ramme på 300 millioner pr fond, finansiert i et spleiselag mellom staten og private investorer. Det synes jeg fortjener en stor applaus og en “shame on you” til norsk presse som lar disse positive tilskuddene drukne i en uinteressant plastpose-debatt.

Min egen virtuelle læremester, John Sculley, skriver i sin siste bok Moonshoot at det aldri har vært mer spennende å være gründer enn nå. Hvorfor er det slik? Sculley forklarer det slik;

«Big Data gjør kundene virkelig smarte. Tidligere stolte kundene på store selskaper og kjente merkevarer. I dag vet smarte kunder så mye bedre. De kan lese anbefalinger for produkter og tjenester som genereres fra store analyse og teknologi plattformer. De får rangeringer, henvisninger og lenker fra andre kunder. I økende grad stoler vi mer på disse alternativene enn på de store etablerte merkevarene. Samtidig tar nye disruptive startups sterke posisjoner. De forbedrer kundeopplevelsen ved å bruke Big data, de analyserer og reduserer kostnadene for levering av produkter og tjenester. Helt nye virksomheter har muligheten til å bli ”billion dollar businesses” ved å utnytte effekten av nettet. Å lykkes online kan gå raskere i dag, fordi nettgenerasjonen er i ferd med å bli potensielle kunder. Markedet er i stor endring. Tidligere hadde merkevarene kontrollen. I dag tar kundene og brukerne kontrollen. Dette berører alle bransjer. Derfor er det en flott tid å være gründer i dag”.

Det er sjelden jeg har vært mer optimistisk for norsk entreprenørskap enn nå. Vi går et nytt spennende år i møte. La oss håpe at økt satsing får frem nye og gode start-ups som gir inpirasjon til enda flere såkorn.

Foto: Dimitri Koutsomytis, = Oslo / Det kongelige hoff

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Hvorfor lykkes bare 1 av 20 norske startups internasjonalt?

bilde

(NB! Les oppdatert artikkel på nye nettsider her)

Bare 1 av 20 norske oppstartselskaper med tilsynelatende gode idéer lykkes internasjonalt, sier Jennifer Vessels i det Silicon Valley baserte selskapet Next Step. For noen dager siden var hun i Oslo og delte sine 25 års erfaringer med globalt salg under et frokostmøte i regi av Connect Norge. Samtidig kunne hun fortelle at så mange som 2-3 av 10 lykkes internasjonalt fra USA.

Hva gjør vi galt i Norge? Er det fordi norske gründere er mer opptatt av å skaffe finansiering av sin idé – før de går ut i markedet – mens amerikanerne som ikke har støtteordninger lik Innovasjon Norge fra dag en løper etter kunder og først og fremst er opptatt av salg?

Professor Carl A. Solberg på BI presenterte nylig resultatet av en undersøkelse som var utført for Innovasjon Norge. Tittelen var «Fem drivere for suksess i utlandet». Finnes det en forklaring på hvorfor noen lykkes og andre ikke gjør det? Er det én oppskrift vi andre små oppstartselskaper med internasjonale ambisjoner kan kopiere? Kortversjonen av svaret på det spørsmålet er ikke overraskende «Nei». Men det er likevel noe å lære fra undersøkelsen.

Når en professor på BI skal analysere et innsamlet datagrunnlag blir det av naturlige årsaker akademisk og teoretisk. Sammenhengene er kompliserte, og det som er relevant for en aktør i én bransje i ett marked er mindre viktig for en annen. Et lite IT-selskap møter helt andre utfordringer enn et stort industrielt selskap med mange ansatte.

Som et lite oppstartselskap med digitale – globale – ambisjoner vil Cloudnames lære fra hele vårt kontaktnett. Vi har ørene på stilk og lytter til alle med gode råd. Hva tok jeg med meg fra Carl Solberg og Jennifer Vessels? Får det noen konsekvenser for oss? Kortversjonen på det spørsmålet er «Ja». Kanskje kan du lære noe også?

Selskaper som lykkes har gjerne aktive eiere og et styre som er engasjert. Bak de fleste vellykkede start-ups står gründere som har et brennende engasjement. De gjør det ikke for pengene, de gjør det for å forandre verden, sa Jennifer, og brukte Steve Jobs som et stjerneeksempel. Skaper du verdier for folk og gir de noe de vil ha – fordi det forandrer deres hverdag, ja, da kommer pengene etter.

Lønner det seg å planlegge satsningen grundig? En overraskende konklusjon fra BI-undersøkelsen var at det var hipp som happ. Det var ingen påviselig forskjell blant de som lykkes versus de som feilet målt mot hvor gode planer de hadde. Kanskje er det slik at markedene utvikler seg så fort at man bare planlegger seg ihjel? Skal man heller kaste seg ut i det?

Fra Innovasjon Norge og lærebøkene jeg husker fra BI ble grundige markedsanalyser trukket frem som alfa omega. Enhver bedrift med respekt for seg selv måtte nedlegge seriøst arbeide i markedanalyse. Blir du overrasket når en av de målbare negative faktorene var nettopp det?

Jennifer Vessels beskrev en typisk oppstartstabbe: Man blir aldri helt ferdig med sitt geniale produkt. Det skal utvikles for alle eventualiteter og alle kundegrupper som kan tenkes å bruke det før man vil starte salget. Hennes råd var «kast deg ut i det»; fokuser på salg, skaff kunder. Snakk med kundene og korriger produktet etter de tilbakemeldingene du får. Med andre ord: Ikke kast bort tiden på grundige markedsanalyser, nitidig planlegging og utvikling av et «ferdig» produkt. Skaff kundene og snakk med dem som er villig til å betale. Finn ut «alt» om hvem de første kundene som faktisk kjøper produktet er, hva de synes om produktet og hva de vil ha annerledes.

Det er lett å si når man sitter i Norge med noen få ansatte og skal selge sin geniale idé til et krevende internasjonalt marked. Hva gjør man? To avgjørende faktorer fra BI undersøkelsen er ;lokale partnere og lokale nettverk. Den åpenbare forutsetningen for å lykkes med en lokal partner er at du kan etablere en gjensidig win-win relasjon. Likevel er det mange historier med små innovative IT-selskaper som blir møtt med åpne armer av en stor internasjonal partner. Og så skjer det ikke noe, likevel. Vi reiser til et tradeshow, har et genialt produkt, møter den perfekte partner, signerer avtalen og en måned senere er avtalen glemt.

Skal man lykkes, i følge Vessels, må man dokumentere fordelene, møtes ofte, sosialisere, gjenta dokumentasjonen av de gjensidige fordelene, fortsette sosialiseringen og fokusere på fordelene i relasjonen. Og ikke minst: Vær veldig nøye på arbeidsdelingen. Dette er krevende tradisjonelt salgshåndtverk og desto mer viktig desto mindre du er i relasjonen.

En annen observasjon er at norske selskaper gjerne gaper over for mye, de skal ta «hele markedet». Eller som jeg ofte smiler av når jeg snakker med gründere i startfasen; i regnearkene lekes det med hvor stort markedet er, og «bare vi kan ta 1 % av markedet», «Ja da ser du hvor stort det kan bli». Et eksempel fra Jennys presentasjon: I stedet for å gå for alt, hvorfor ikke satse på finanssektor, bank og forsikring for selskaper på nord-øst kysten av USA? Da kan du til og med finne navn og adresse i «Yellow Pages».

Husk at fjellvettreglene ikke lenger gjelder utenfor Norge. Det er en skam å snu: Kast deg ut i det og lær underveis! Lykke til med din innovative idé og internasjonale satsning!

Om forfatteren Jan Sollid Storehaug: Med 35 års erfaring som leder av innovative norske og internasjonale selskaper elsker jeg å holde foredrag om digitalisering og teknologier som forandrer din hverdag og jobb. Jeg tar oppdrag som mentor og kan bestilles til foredrag eller som konferansier på store og små arrangementer. Les mer om foredrag av Jan Sollid Storehaug  eller ta gjerne kontakt på 97512077 eller e-post jan@storehaug.no

Gründerens betydning for suksess

bilde

En gründers personlige egenskaper er ofte avgjørende for en vellykket start-up. Svulstige forretningsplaner og store ord kan aldri konkurrere med gründere som tar grep og systematisk setter idéene ut i livet.

Jeg kjenner mange og treffer stadig nye gründere i min jobb. Den første tanken som suser gjennom hodet mitt; er dette en gründer som har de nødvendige kvaliteter i forhold til de ambisjonene som legges frem? Etter et første møte har jeg som regel dannet meg et ganske godt førsteinntrykk. Tror jeg på gründeren og det som presenteres?

Min oppfatning dannes ikke på bakgrunn av de budsjetter og prognoser som legges frem. Gründeren har uansett lekt med tall. Er tallene for optimistiske blir jeg skeptisk, er de for nøkterne vil det ikke lønne seg å investere i selskapet. Tallene er derfor ikke så vesentlig i første omgang. Jeg er mest opptatt av personen som skal lede selskapet. Hvilke kvalifikasjoner har vedkommende? Har gründeren gjort dette før eller er det første gang? Er det en idé som pløyer ny mark eller er graden av innovasjon liten? Hvordan er forretningsmodellen? Har gründeren en god beskrivelse av hvordan pengene skal tjenes? Finnes det en god distribusjon eller er hodepinen hvordan man skal nå ut til kundene? Hvem finansierer selskapet? Er gründeren alene eller er det flere som tror på idéen? Hvilke tanker har gründeren om selskapets verdi? Noen ganger priser gründeren seg ut allerede ved start med en urealistisk oppfatning av egen verdi. Prising av fremtidig inntjening er lagt død og begravet en gang for alle under dot.com-kræsjet på slutten av 90-tallet. I dag bytter investorene penger mot aksjer i selskaper som har en kontantstrøm relativt tidlig i fasen.

Det er en krevende oppgave å formidle en start-ups berettigelse. Jeg sitter ofte og ser unge gründere presentere seg i en sal full av investorer. De har 6 minutter til å overbevise. De dyktigste utmerker seg. Selv på 6 minutter. De har en pitch som går rett på. De er dynamiske, starter i rett ende og gir deg akkurat den informasjonen som skal til for å pirre nysgjerrigheten. De utstråler handlekraft, og vi som hører på fornemmer en person som får tingene unna. Litt ydmyk, men samtidig sterk i troen på egen idé. Det er ingen dårlig kombinasjon.

Her er mine 10 viktigste kriterier til en gründer som leder en start-up. Ingen gründere har alt, men helst skal de ha en hovedvekt av disse egenskapene. Dette er kriterier jeg selv har strukket meg etter, og som kjennetegner andre hardtarbeidene gründere jeg har jobbet med.

Jeg ser etter;

1. Gründere som tar grep. Mange gründere mangler evnen til å fullføre sin idé, eller som jeg gjerne sier i mine foredrag; de løper ikke den siste meteren for å komme i mål. Du skal være viljesterk for å gå løs på motbakkene, for de må du forsere for å komme i mål. Seriegründere med tidligere suksess og livserfaring kommer best ut. De løser problemer på en helt annen måte enn føstegangs-gründere eller gründere som over-analyserer situasjonen fremfor å handle og ta nødvendige grep.

2. Gründere som bærer på usikkerhet. Dette høres litt merkelig ut, men mange ambisiøse gründere jeg har møtt er usikre når du blir bedre kjent med de. En av de beste gründerne jeg kjenner går rundt og er redd for å dø. Han tror det meste kan gå galt, men er til gjengjeld veldig fokusert og livredd for at noe skal gå skeis. Det meste rundt ham går faktisk veldig bra.

3. Gründere som er ”street smarte”. Gründere som ikke har ”alt” tilrettelagt rundt seg er nødt til å tenke nøye gjennom hvordan de løser sine utfordringer. Disse gründerne kjennetegnes ved at de er snarrådige, de har en fantastisk kombinasjon av kreativitet, optimisme og er gjerne det vi kaller ”street smarte”. Kanskje er det derfor vi hører om så mange gründer-suksesser hvor alt startet med to tomme hender?

4. Gründere som bryr seg om kontantstrømmen. Tidlig i min gründer-karriere møtte jeg en dyktig gründer fra Sunnmøre. Jeg hadde nettopp startet Digital Hverdag, og han hadde nettopp startet et eksportselskap for fisk. To forskjellige oppstartsvirksomheter, men han ga meg et råd som ble sittende for all ettertid. Følg nøye med på inntektene dine, sa han. Jeg noterer hvert eneste salg vi gjør i en liten bok. Hver dag. Jeg vet nøyaktig hvor mye penger jeg har i banken. Det siste jeg gjør før jeg legger meg er å ringe kontofonen. Skal du overleve er du nødt til å ha en positiv kontantstrøm, og du er nødt til å kjenne selskapets økonomi som din egen lommebok.

5. Gründere som griper muligheter. Jeg var en gründer-type som aldri sa nei. Jeg grep hver eneste mulighet som kom. Jeg smidde mens jernet var varmt. Ofte gikk jeg langt inn i diskusjoner og tok beslutninger som senere måtte forankres i styret. Vær aldri fornøyd med status quo. Det finnes alltid nye og bedre måter å gjøre ting på. Ikke avvis medarbeidere eller med-gründere som har innvendinger eller tenker annerledes. Lytt, sorter ideer og velg ut de beste før du går videre. Mange vil oppfatte deg som egenrådig, men ikke bli for snill. Det er ikke alle ideer som har livets rett.

6. Gründere som er uredde. Et av de mest fremtredende kjennetegn på gode gründere er riskikovilje. Gründere ser et potensiale der andre ser risiko. De siste tre årene har jeg jobbet sammen med gründere som ser et paradigmeskifte komme. Vårt problem har vært at få andre har sett det samme. Vi føler likevel at vi har rett. Vi har tatt en stor risiko, og har sammen med venner og bekjente satset 40 millioner kroner. Profesjonelle investorer sa nei. Vi blir derimot sikrere og sikrere på vår investering. Uredde gründere har vært et av de viktigste kriteriene bak Dot Global www.dotglobal.info. Hadde ikke selskapet vært drevet av gründere med sterk tro og vilje til å ta risiko hadde selskapet lagt inn årene før det nådde markedet. Selskapet er ikke drevet av blind optimisme. Gründerne har mer enn 20 års erfaring. Alle er veteraner innenfor det norske internett-miljøet. Vi utnytter mulighetene som kommer i kjølvannet av den største endringen av Internett siden det ble kommersialisert på midten av 90-tallet. Det er tøft når nesten ingen andre ( i Norge) ser det samme som deg.

7. Gründere som jobber hardere enn andre. Å være gründer er ingen 9-4 jobb. De beste gründerne jobber hele tiden. De fortsetter lenge etter at alle ansatte har gått hjem. De kjennetegnes ofte av stor iver og mye energi. De sitter praktisk talt aldri stille. Dyktige gründere ser ikke på klokka. De står på til jobben er gjort.

8. Gründere som innoverer underveis. De beste gründerne utvikler idéen og bedriften fortløpende. Det stemmer godt med mine egne erfaringer. Gjør hele tiden tilpasninger i forhold til markedet og behovet ute hos kundene. Ikke vær låst til den opprinnelige ideen. Bare to måneder etter at vi registrerte Digital Hverdag skjønte vi at CD-rom var passé og at fremtiden var Internett. Dermed ble alle planer endret. Når norske selskaper ikke ville søke egne toppnivå domener, så kunne den opprinnelige forretningsideen til Cloudnames ha vitret bort. Hva gjør vi da? Vi søker selv. Henter inn de nødvendige millionene og snur oss rundt i full fart. Dermed så Dot Global dagens lys. Forsatt er det spennende å se hva som skjer med vår andre søknad, .cloud. De beste gründerne snur seg raskt om nødvendig. Steve Jobs var i en klasse for seg. Han mente at kundene ikke var i stand til å fortelle Apple hva de egentlig ville ha. Kunder vil bare ha mer av det samme, men til en rimeligere pris, sa Jobs. Ingen kunder fortalte Jobs at de ønsket seg en iPod i sin tid. De gode gründerne ser et behov lenge før markedet ser det. Tenk på det. Vi hører så ofte at vi skal tilpasse oss markedet og lytte til kundene. Tenk heller som Jobs. Da legger du lista høyere, men hvorfor ikke? Den viktigste jobben du skal gjøre er å fylle et behov i markedet.

9. Gründere som omgir seg med gode mentorer og rådgivere. Gode gründere tar til seg lærdom fra mer erfarne ledere. Det fantes ikke etablerte mentor-ordninger for meg da jeg var førstegangs-gründer på 90-tallet. I dag kan unge gründere søke Innovasjon Norge om mentor-støtte, og Connect Norge finner en mentor som har en erfaring som passer til dine behov og utfordringer. Mentor-ordningen får gode tilbakemeldinger, og kan tilføre gründeren mye i krevende proesser. Det er ofte ensomt å være (topp)leder. Det kan være enda mer ensomt å være en gründer som sliter med å få finanisert sin idé, som ikke har et profesjonelt styre å diskutere med. Hvem kan du sparre med for å skape en god bedriftskultur, rekruttere de rette hodene og angripe markedet på best mulig måte? Snakk med noen som har gjort dette allerede. Sug til deg alt de deler av relevante erfaringer. Du blir garantert bedre. Gode start-ups engasjerer gode rådgivere. Noen etablerer advisory boards. Dot Global bruker det internasjonale advokatselskapet DLA Piper og det anerkjente PR-byrået Burson Marsteller i London. Det koster – ja – men vi vurderer det som helt nødvendig for å dra i gang et internasjonalt selskap der inntektene vil komme fra andre land enn Norge. Gode rådgivere betaler seg til syvende og sist.

10. Gründere som skiller seg ut. Når jeg oppdrar barna mine legger jeg merke til hvem av barna som raskt overlater oppgaven til andre eller som faktisk tar tak og gjør jobben selv. Slik er det med gründere også. Noen motiveres av utfordringer, og jobber desto hardere. Andre slipper ballen, og lar andre overta. Hvem ville du ha valgt til å lede en start-up? Mange av de beste gründerne blir sett på som sta og krevende. De gir seg aldri. De kan være krevende å ha rundt seg. Der andre er fornøyd og tilfreds, er de ofte misfornøyd. De tar mer ansvar og blir ofte frustert når andre ikke tar samme ansvar. Noen blir sett på som outsidere. Gründere vil møte mange motbakker og skuffelser. De beste gründerne reiser seg raskt. De setter seg ikke ned og dyrker skuffelsen eller synes synd på seg selv. De går på med krum hals.

Synes du de 10 kriteriene er tøffe? Jeg synes også det, men skal du bygge en virksomhet som blir større enn deg selv, er det krevende. Norge trenger flere gründere med internasjonale ambisjoner. Tar du skrittet ut av Norge, skjerpes også kravene. Vi sier som Pippi «Dette har jeg ikke gjort før – så det klarer jeg sikkert».

Dette blogg-innlegget bygger på mitt foredrag ”Hvordan lykkes som gründer?” Er du interessert kan du ta kontakt med meg på mail: bente.digitalt@gmail.com

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg?  Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse for å lese flere artikler: digitalhverdag.wordpress.com

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

10 suksesskriterer for å lykkes som gründer

bilde

(NB! LES oppdatert artikkel på nye nettssider her)

Hvorfor lykkes noen gründere gang på gang? Har de sin egen oppskrift på suksess? Er det noe som kan deles og overføres til andre? Hadde vi kjent fasiten hadde vi styrt unna feilinvesteringer og konsentrert oss om det som går bra. Svaret er ikke opplagt, men noe har jeg lært etter 30 år som serie-gründer.

Jeg møter mange forskjellige gründere. Noen er lei av å jobbe for andre og vil skape sin egen arbeidsplass. Andre trigges av gründere med suksess og vil prøve det samme selv. Enkelte gjør tilfeldige oppdagelser, de savner noe eller finner ut at dét har ingen tenkt på før, og en genial forretningsidé tar form. Gründeren bak Netflix-suksessen hadde glemt å levere tilbake en lånt videofilm og fikk 40 dollar i gebyr. Dermed ble Netflix skapt i gründeren Reed Hastings hode. Andre gründere er som Petter Smart: De skaper nye tjenester og produkter og sikrer seg verdifulle patenter. Et fellestrekk hos mange gründere er at de vil forbedre og forandre det eksisterende.

Tilbake til det viktige og vanskelige spørsmålet; hvilke kriterier er viktig for gründer-suksess? Finnes det en oppskrift eller en formel for suksess? Har noen forsket på dette? Ja, det er mange synspunkter og det finnes sågar tunge akademiske avhandlinger rundt temaet. Hva ellers har vi “business schools” for?

Likevel, jeg har aldri sett dette bedre oppsummert (i utrolige 3 minutter) enn hvordan Richard St. John gjør det i et 10 år gammelt TED-foredrag. For deg som ikke er kjent med nettstedet “TED – Ideas worth spreading” www.ted.com, kan jeg anbefale dette på det varmeste. Her ligger et enormt bibliotek av videoer med mye kunnskap og lærdom som deles gratis med deg og meg. En fantastisk ressurs.

Jeg pleier å vise TED-videoen med Richard St. John til alle gründere jeg er mentor for. Hvorfor? Rett og slett fordi jeg kjenner meg igjen fra min første oppstart da jeg 23 år gammel startet UNIC. Selskapet ble Norges raskest voksende selskap på 80-tallet. Ubeskjedent kan jeg si at jeg den gang scoret full pott på alle hans 8 kriterier. Når jeg i dag investerer ser jeg etter noen av de samme egenskapene – spesielt hos unge førstegangs gründere.

Mine 10 viktigste kriterier for å lykkes som gründer:

1. Lidenskapelig engasjement: Du er villig til å ofre alt du har av tid, fordi du brenner for idéen, produktet etter tjenesten. Du er skråsikker på at det du har dratt igang er genialt – om bare markedet forstår det. Du gjør det ikke for pengene – du gjør det for selve ideén. Typisk for førstegangs-gründere. (Pengene kommer etterhvert, når du lykkes.)

2. Hardt arbeid: Å starte opp egen virksomhet er ikke noe annet enn blodslit og døgnkontinuerlig arbeid. På det verste i UNIC-tiden kunne jeg jobbe nesten 3 døgn i strekk uten noe annet enn en liten nap på sofaen (på kontoret, selvsagt.) Men viktigst av alt; det måtte være  morsomt for å holde ut!

3. Bedre enn konkurrentene: Om ikke start-up-en din er (eller kan bli) bedre enn dine konkurrenter, lykkes du sannsynligvis ikke. Enten det er funksjonalitet, kundeservice eller pris eller en kombinasjon av disse  – så må du være bedre enn dine konkurrenter.

4. Villig til å satse absolutt alt: Det finnes få unntak fra denne regelen. De som gir alt, tar opp lån til over pipa og satser 100 prosent på at idéen er bærekraftig har størst sjanse for å lykkes. Venstrehåndsarbeid og deltid så blir resultatet som regel deretter.

5. Selvtillit og riktige folk rundt deg: Forbausende mange gründere jeg har møtt har lavt selvbilde. De sitter med en brilliant idé og har kommet langt. De bruker likevel altfor mye energi på folk som ikke tror på dem, aksjonærer som ikke vil spytte inn mer penger eller Innovasjon Norge som gir avslag på støtte, garantier eller lån. Skaff deg en mentor som bygger deg opp, som ser dine beste sider og som er på “ditt parti” og som løfter deg opp når det er på det svarteste. For de dagene møter alle. Connect Norge og Innovasjon Norge har et glimrende program for å rekruttere mentorer til lovende gründere med behov for starthjelp.

6.  Folk kjøper ikke hva du gjør, men hvorfor du gjør det: Dette er mitt “mantra” når jeg evaluerer korte pitcher, investor-presentasjoner hos f. eks  Connect Norge eller Seed Forum. Alt for mange gründere er gode på å fortelle hva de gjør og hva produktet eller ideén handler om, men de som brillijerer i sine presentasjoner er de som griper publikum og som med innlevelse klarer å fortelle hvorfor de gjør det de gjør. Ser du forskjellen?  “Daglig gleder” – som han så inspirerende titulerte seg, Tor Sandnes, i selskapet www. aball1.com var glitrende under sin pitch på Connect Norges årsmøte, og ble minutter senere stemt frem som ble årets gründerselskap blant årsmøtedeltagerne. Han fikk min stemme!

7. Test ut idéen: Jeg har møtt altfor mange gründere som glemmer noe av det mest grunnleggende i sin forretningsidé; vil markedet ha det? Er kundene villig til å betale? Har andre gjort det før? Skal det være noe vits å starte opp, må du ha en grunnleggende god idé som markedet omfavner.

8. Ikke gi deg. Ikke tro at det er lett. Du møter skepsis, misunnelse, motstand fra banken (om du er så heldig å ha en), aksjonærer som har investert og synes det går for tregt. Du må ha klokketro på deg selv, og ikke gi opp.

9. Forstå tiden du lever i: Svært få – egentlig – har forstått hvilke enorme endringer digitalisering  bringer med seg. Fritt sitert DnB-sjef Rune Bjerke; “Det har skjedd mer de siste 50 år enn de siste 10.000 år, men det kommer til å skje enda mer de neste 5 årene”. Det gjør at vilkårene for en hvilken som helst ny startup er helt annerledes enn den har vært de siste 50 år. Dette mulighetsrommet må en gründer beherske. Gjør du det, har du et enormt konkurransefortrinn.

10. Sats på alle digitale medier:  I dag konkurrerer du ikke lokalt, men globalt. Om du driver en liten handelsbod konkurerer du med auksjoner på http://www.ebay.com eller http://www.qxl.no fra hele Norge – og resten av verden. Strategien må være “go global” og “go digital”. Alt som selges i dag kan markedsføres digitalt og globalt (selv en kaffekopp fra Starbucks). Starbucks er kjent for gjennomføre en av verdens mest vellykkede digitale transformasjoner. Kaffe kan ikke leveres over nett, men kundeopplevelsen kan. Både fysisk i kaffebaren, før og etter et besøk. Digitalisering griper inn i absolutt alle virksomheter. Det må du forstå.

Les Bentes blogginnlegg om Starbucks. Kaffe-kjeden behersker fremtiden, og har gjennomført en av de mest vellykkede digitale transformasjoner: Les mer her: https://digitalhverdag.wordpress.com/2014/04/11/nar-en-kaffeshop-kan-digitaliseres-kan-alt-digitaliseres/

Vil du se og høre hvordan Richard St. John presenterte sin topp-8 liste i et 3 minutters TED-foredrag for snart 10 år siden finner du linken her:

http://www.ted.com/talks/richard_st_john_s_8_secrets_of_success

Om forfatteren Jan Sollid Storehaug: Med 35 års erfaring som leder av innovative norske og internasjonale selskaper elsker jeg å holde foredrag om digitalisering og teknologier som forandrer din hverdag og jobb. Jeg tar oppdrag som mentor og kan bestilles til foredrag eller som konferansier på store og små arrangementer. Les mer om foredrag av Jan Sollid Storehaug  eller ta gjerne kontakt på 97512077 eller e-post jan@storehaug.no

Hvordan kan din tenåring tjene sommerpenger i en digital tidsalder?

sukkerspinn

(NB! LES oppdatert artikkel på nye nettsider her)

Våre middagssamtaler handler ikke så rent sjelden om mamma og pappas gründerprosjekter. Gårdagens middag var ikke noe unntak, og barna ville på nytt høre historiene om hvordan jeg tjente mine første penger i barndommen.

Når sant skal sies, så har jeg alltid stimulert barna til å tjene sine egne penger, men jeg må innrømme at det ikke har vært særlig vellykket. Enten fikk jeg tildelt et sterkt “gründer-gen” allerede fra fødselen av, eller så var mulighetene rett og slett flere da jeg var barn på 60 og 70-tallet.

Jeg husker iallefall at det var lett å tjene sine egne penger. I dag hører jeg at det er nesten umulig å få jobb for skoleungdom. Er det idétørke? Eller noe annet?

Sofie (11) og Karen (8) overrasket meg i dag. Kanskje lot de seg inspirere av gårdagens historier? Helt uten forvarsel plukket de jordbær og laget syltetøy etter egen oppskrift. Jordbær ble most og rørt sammen med melis. En oppskrift de helt sikkert kunne tatt patent på. Deretter ble syltetøyet (ca 4 cm) helt over på et syltetøyglass, salgsplakat ble utformet av 8-åringen; “Jordbær til Salks”. Lillebror Aleksander (4) hengte seg på, og alle tre stilte seg opp på utsiden av porten på småbruket i Bølingshavn. Utropsprisen var 10 kroner, og et hyggelig forbikjørende ektepar stoppet og ga barna en uvanlig god salgsopplevelse. Ekteparet mente 10 kroner var altfor lite, og de betalte den nette sum av 20 kroner for noen eksklusive spiseskjeer med “melis-syltetøy”. Første salg var i boks. Jeg foreslo at de burde ramme inn tjue-kroningen og beholde den som “onkel Skrues lykkemynt”. Mitt forslag til forbedring av forretningsideén; nemlig å selge nyplukkede jordbær vekket imidlertid ingen interesse. Dagens business ble avsluttet med det ene salget.

Under gårsdagens “pep-talk” fortalte jeg om en sommer jeg bodde hos min bestemor og bestefar. Bestefar ba meg åpne en grind på vei til stranden. Bilføreren bak oss fikk også dra nytte av grindåpningen, og han sveivet derfor ned vinduet og ga meg den svimlende sum av 5 kroner for tjenesten. Strandlivet ble ofret den dagen. Jeg ble grind-åpner og tjente en liten formue. For en oppdagelse! Det vekket noe i meg, og jeg begynte å fantasere om hvordan jeg kunne tjene enda mer. Etter strandbesøket fant jeg ut at det lå en ny formue der ute og ventet; panting av flasker. Retur-automater fantes ikke, og det var vanlig at tomflasker lå slengt rundt omkring. Sakte, men sikkert var jeg i gang med bygging av egenkapital. Mine egne penger skulle settes i arbeid. Jeg var allerede en ivrig myntsamler, en interesse jeg delte med en voksen nabo hjemme i Råde. Han ga meg god opplæring, og fortalte hvilke mynter som hadde verdi.

Så fikk jeg en idé. Jeg kan ikke ha vært gamle gutten, for i 1968 kom 2-øringen som hadde høy verdi hos samlere. Jeg gikk til Råde Sparebank og vekslet alle pengene i 2-øringer. Satte meg på trappen og lette etter mynter fra 1968. Senere fikk jeg vite at de ikke var i sirkulasjon. Jeg fant derfor ikke akkurat dén, men jeg fant andre 2-øringer som hadde litt verdi. De solgte jeg til mynthandleren. En 2-øring kunne innbringe 20-30 kroner, andre fikk jeg en hundrelapp for. Gjett om jeg var tilbake og vekslet inn de samme myntene. Deretter kjøpte jeg nye 2, 1 og 5-øringer. Råde Sparebank ble raskt lei av den unge veksleren, så til alt hell fantes det også en bank i Rygge. Etterhvert avtok etterspørselen hos nabo-myntsamleren, og jeg måtte finne på noe nytt. Jeg hadde ennå ikke forstått at markedet for myntkjøp var større enn min lokale nabo.

Arbeidsmarkedet var godt for en ung gutt som ville tjene penger. Jeg var sykkelbud for blomsterforretningen, avisbud for Aftenposten, plukket poteter i “potetferien” og luket kålrot til 8 kroner raden. I takt med alderen avanserte jeg til provisjonsselger av julehefter. Jeg var ute i minst 40 kuldegrader (sånn husker jeg det), fikk jobb som selger av Falken-medlemsskap og gjorde Gallup-intervjuer. Med vitnemålet fra ungdomsskolen troppet jeg opp hos den lokale byggevare-butikken og fikk sommerjobb som ekspeditør. Senere kjøpte jeg (eller fikk) gamle sykler. Disse ble satt i stand. Senere gjorde jeg det samme med motorsykler. I slutten av tenårene kjøpte jeg et parti juletrær fra en lokal bonde –  som ikke orket selv, og solgte de med stor fortjeneste.

Slik kunne jeg fortsatt med historier fra et svært ungt entreprenørskap. Når jeg tenker tilbake i ettertid; mye handlet om å lære, utnytte mulighetene og dekke et behov. Nøyaktig de samme mekanismene som gjelder i en hver markedsøkonomi.

Under BI-studiene ledet en sterk interesse for datamaskiner til jobben som edb-lærer. Før BI-studiene var ferdig startet jeg opp UNIC som ble Norges raskest voksende bedrift på 80-tallet. Jeg satt med en allsidig erfaring lenge før jeg fyllte 18, og det var nok naturlig at “kremmerånden” gikk foran karrieremuligheter i store linjeorganisasjoner.

I dag finnes det knapt tomflasker å samle, landbruket henter inn sesongarbeidere fra øst-europa, papiravisene er i ferd med å forsvinne eller så er budrutene besatt av godt voksne innvandrere. Det er hard konkurranse om butikk-jobber og de går bare unntaksvis til 15-åringer. På toppen av det hele så er 1, 2 og 5-øringene borte. De nye mynt-rekkene produseres i et så høyt volum at de ikke har noen som helst interesse for samlere. Så hva skal en ungdom finne på for å tjene penger? Er det fortsatt håp? Hva er nytt? Hvilke muligheter finnes i den digitale tidsalderen?

De grunnleggende idéene er de samme for dagens unge, men det er noen nye muligheter i den digitale tidsalder som ikke fantes på min tid. Den “almenngyldige” utfordringen i enhver forretningsidé er; 1) Identifisere en etterspørsel, 2) finne et attraktivt produktet eller tjeneste og 3) levere bedre enn konkurrentene. Dette gjelder for alle entreprenører, unge som gamle. Det spiller ingen rolle om du er gartner eller blomsterbud.

Våre barn er født inn i den digitale tidsalder. De er vokst opp med fantastiske verktøy som ikke fantes da vi var barn. Barna har enten sin egen iPhone eller iPad og alle har hver sin Mac. Vi har introdusert dataverktøy tidlig, og de bruker de digitale duppedittene med største selvfølgelighet. De eldste googler et hvilket som helst spørsmål, de er på instagram, facebook, youtube, whatsapp, snapchat og Ferdinand har tross sin unge alder både en blogg som heter “Redd Naturen” og en egen videoblogg. Barna lager de flotteste fotomanipulasjoner, foto-collager og kreative musikk-videoer med digitale effekter som bare for få år siden ville ha kostet titalls tusen kroner å lage. De utvikler en forståelse for programmer, spill og verktøy som mange voksne ikke er i nærheten av å forstå. Under kveldens rømmegrøt-middag tok jeg opp igjen tråden med barna, og snakket om dagens syltetøy-salg. Ga de ros for initiativet, og ikke minst for at idéen hadde dratt inn dobbelt så mye penger som de selv hadde trodd på forhånd. Med utgangspunkt i syltetøy-salget dro jeg opp noen råd til de alle sammen. Oppsummert var de omtrent slik;

Ti gode råd til entreprenør-spirer i tenårene

Først og fremst; Du kan mer om digitale plattformer enn mange voksne. Søker du sommerjobb eller starter opp en egen liten sommer-forretning, kan nettopp dette bli ditt største konkurransefortrinn.

1. For de yngste: Om du tilbyr deg å klippe plenen eller hjelpe til i naboens hage kan du garantert lage en morsommere “salgsplakat” enn mange av dine eldre konkurrenter. Du gjør det billigere enn landskaps-arkitekten –  som heller ikke markedsfører seg overfor naboen.

2. I min barndom kjente jeg bare til én kunde; naboen som kjøpte mynter. I dag kan du markedsføre deg gratis både på finn.no og  gjennom et hav av sosiale mediekanaler. Bruk facebook, twitter, Instagram eller youtube og fortell at du har noe til salgs, eller at du ønsker deg en jobb. Bruk dine digitale ferdigheter, vær kreativ og lag en presentasjon som blir lagt merke til.

3. Ingen kjøper brukte sykler i dag (unntatt på Peiks loppemarked). Torget på finn.no er nå blitt gratis. Mange gjenstander gis også bort gratis mot henting, ofte flotte gjenstander med en verdi for videresalg. Ta i bruk pappas garasje (han låner den sikkert ut for en sommer), rykk inn en ny annonse på finn.no og selg for en lav, men god pris. Det er “gratis” penger på samme måte som jeg vekslet penger i sin tid, eller reparerte sykler jeg fikk.

4. Selv de mest sprø idéene koster nesten ingenting å teste ut og markedsføre på internett. Dessuten lærer du masse mens du holder på. Skoleprosjekt? Finn en idé som kan produseres, leveres og distribueres og betales over internett. Sjekk denne linken: http://www.3dcart.com/sell-online/how-to-sell-digital-downloads-online.html

5. Er det gjort før? Jeg har et tankespinn med min 15 år gamle sønn Kristian. “Hermetisert norsk luft”. Er det mange nok gærne norsk-amerikanere som vil kjøpe hermetisert norsk luft fra Galdhøgpiggen? Fra Oslo by? Fra Vestlandet? Eller Polarsirkelen? Lage noen morsomme youtube videoer som viser lusekofte-kledde nordmenn som produserer  “Bottled Norwegian Air”? Det koster ikke stort å undersøke. Det finnes ingen leverandører som dukker opp i google søk. Noen som vil bli med å investere i denne oppstarten?

6. Bruk googles søkemotor for alt den er verdt. Den minste lille idé kan googles og du kan sjekke ut om noen andre har tenkt tanken før deg, eller bruk google til å hente inspirasjon og se hva andre gjør. Nettøkonomien er global, og klarer du å selge en liten dings i nabolaget ditt, kan den like gjerne selges til resten av verden.

7. Crowd-funding. Les og lær om alle de rare prosjektene som får deltakere, enten fordi de forhåndskjøper produktet ditt eller rett og slett investerer i din idé. Aktuell link: http://www.crowdfunding.com

8. Gratis kurs på nett. Da jeg skulle lære programmering som 18-åring måtte jeg betale for de nødvendige kursene. I dag kan du søke opp og finne gratis kurs overalt. Et enkelt søk ga denne linken: http://www.openculture.com/freeonlinecourses

9. Skaff deg en mentor. Finn en som er eldre og mer erfaren enn deg og spør om du kan få hjelp på veien. De fleste synes det er hyggelig å bli spurt og vis at du er nysgjerrig og vitebegjærlig.

10. Når du har gjort deg erfaringer og aner konturene av noe som kan bli en forretning “på alvor” kan du få hjelp som ikke fantes da jeg var ung; innovasjonnorge.no hjelper oppstarts-virksomheter,  og jeg kan spesielt anbefale connectnorge.org som – gratis – bistår gründere til å utvikle og spisse sine forretningsideér.

Og så kan du selvsagt ta kontakt med oss! Vi lærer mye av å snakke med unge entreprenører og hjelper gjerne til og heier på de som vil bidra til at Norge også har et kraftfult næringsliv om 50 nye år.

Om forfatteren Jan Sollid Storehaug: Med 35 års erfaring som leder av innovative norske og internasjonale selskaper elsker jeg å holde foredrag om digitalisering og teknologier som forandrer din hverdag og jobb. Jeg tar oppdrag som mentor og kan bestilles til foredrag eller som konferansier på store og små arrangementer. Les mer om foredrag av Jan Sollid Storehaug  eller ta gjerne kontakt på 97512077 eller e-post jan@storehaug.no