Gründerens betydning for suksess

bilde

En gründers personlige egenskaper er ofte avgjørende for en vellykket start-up. Svulstige forretningsplaner og store ord kan aldri konkurrere med gründere som tar grep og systematisk setter idéene ut i livet.

Jeg kjenner mange og treffer stadig nye gründere i min jobb. Den første tanken som suser gjennom hodet mitt; er dette en gründer som har de nødvendige kvaliteter i forhold til de ambisjonene som legges frem? Etter et første møte har jeg som regel dannet meg et ganske godt førsteinntrykk. Tror jeg på gründeren og det som presenteres?

Min oppfatning dannes ikke på bakgrunn av de budsjetter og prognoser som legges frem. Gründeren har uansett lekt med tall. Er tallene for optimistiske blir jeg skeptisk, er de for nøkterne vil det ikke lønne seg å investere i selskapet. Tallene er derfor ikke så vesentlig i første omgang. Jeg er mest opptatt av personen som skal lede selskapet. Hvilke kvalifikasjoner har vedkommende? Har gründeren gjort dette før eller er det første gang? Er det en idé som pløyer ny mark eller er graden av innovasjon liten? Hvordan er forretningsmodellen? Har gründeren en god beskrivelse av hvordan pengene skal tjenes? Finnes det en god distribusjon eller er hodepinen hvordan man skal nå ut til kundene? Hvem finansierer selskapet? Er gründeren alene eller er det flere som tror på idéen? Hvilke tanker har gründeren om selskapets verdi? Noen ganger priser gründeren seg ut allerede ved start med en urealistisk oppfatning av egen verdi. Prising av fremtidig inntjening er lagt død og begravet en gang for alle under dot.com-kræsjet på slutten av 90-tallet. I dag bytter investorene penger mot aksjer i selskaper som har en kontantstrøm relativt tidlig i fasen.

Det er en krevende oppgave å formidle en start-ups berettigelse. Jeg sitter ofte og ser unge gründere presentere seg i en sal full av investorer. De har 6 minutter til å overbevise. De dyktigste utmerker seg. Selv på 6 minutter. De har en pitch som går rett på. De er dynamiske, starter i rett ende og gir deg akkurat den informasjonen som skal til for å pirre nysgjerrigheten. De utstråler handlekraft, og vi som hører på fornemmer en person som får tingene unna. Litt ydmyk, men samtidig sterk i troen på egen idé. Det er ingen dårlig kombinasjon.

Her er mine 10 viktigste kriterier til en gründer som leder en start-up. Ingen gründere har alt, men helst skal de ha en hovedvekt av disse egenskapene. Dette er kriterier jeg selv har strukket meg etter, og som kjennetegner andre hardtarbeidene gründere jeg har jobbet med.

Jeg ser etter;

1. Gründere som tar grep. Mange gründere mangler evnen til å fullføre sin idé, eller som jeg gjerne sier i mine foredrag; de løper ikke den siste meteren for å komme i mål. Du skal være viljesterk for å gå løs på motbakkene, for de må du forsere for å komme i mål. Seriegründere med tidligere suksess og livserfaring kommer best ut. De løser problemer på en helt annen måte enn føstegangs-gründere eller gründere som over-analyserer situasjonen fremfor å handle og ta nødvendige grep.

2. Gründere som bærer på usikkerhet. Dette høres litt merkelig ut, men mange ambisiøse gründere jeg har møtt er usikre når du blir bedre kjent med de. En av de beste gründerne jeg kjenner går rundt og er redd for å dø. Han tror det meste kan gå galt, men er til gjengjeld veldig fokusert og livredd for at noe skal gå skeis. Det meste rundt ham går faktisk veldig bra.

3. Gründere som er ”street smarte”. Gründere som ikke har ”alt” tilrettelagt rundt seg er nødt til å tenke nøye gjennom hvordan de løser sine utfordringer. Disse gründerne kjennetegnes ved at de er snarrådige, de har en fantastisk kombinasjon av kreativitet, optimisme og er gjerne det vi kaller ”street smarte”. Kanskje er det derfor vi hører om så mange gründer-suksesser hvor alt startet med to tomme hender?

4. Gründere som bryr seg om kontantstrømmen. Tidlig i min gründer-karriere møtte jeg en dyktig gründer fra Sunnmøre. Jeg hadde nettopp startet Digital Hverdag, og han hadde nettopp startet et eksportselskap for fisk. To forskjellige oppstartsvirksomheter, men han ga meg et råd som ble sittende for all ettertid. Følg nøye med på inntektene dine, sa han. Jeg noterer hvert eneste salg vi gjør i en liten bok. Hver dag. Jeg vet nøyaktig hvor mye penger jeg har i banken. Det siste jeg gjør før jeg legger meg er å ringe kontofonen. Skal du overleve er du nødt til å ha en positiv kontantstrøm, og du er nødt til å kjenne selskapets økonomi som din egen lommebok.

5. Gründere som griper muligheter. Jeg var en gründer-type som aldri sa nei. Jeg grep hver eneste mulighet som kom. Jeg smidde mens jernet var varmt. Ofte gikk jeg langt inn i diskusjoner og tok beslutninger som senere måtte forankres i styret. Vær aldri fornøyd med status quo. Det finnes alltid nye og bedre måter å gjøre ting på. Ikke avvis medarbeidere eller med-gründere som har innvendinger eller tenker annerledes. Lytt, sorter ideer og velg ut de beste før du går videre. Mange vil oppfatte deg som egenrådig, men ikke bli for snill. Det er ikke alle ideer som har livets rett.

6. Gründere som er uredde. Et av de mest fremtredende kjennetegn på gode gründere er riskikovilje. Gründere ser et potensiale der andre ser risiko. De siste tre årene har jeg jobbet sammen med gründere som ser et paradigmeskifte komme. Vårt problem har vært at få andre har sett det samme. Vi føler likevel at vi har rett. Vi har tatt en stor risiko, og har sammen med venner og bekjente satset 40 millioner kroner. Profesjonelle investorer sa nei. Vi blir derimot sikrere og sikrere på vår investering. Uredde gründere har vært et av de viktigste kriteriene bak Dot Global www.dotglobal.info. Hadde ikke selskapet vært drevet av gründere med sterk tro og vilje til å ta risiko hadde selskapet lagt inn årene før det nådde markedet. Selskapet er ikke drevet av blind optimisme. Gründerne har mer enn 20 års erfaring. Alle er veteraner innenfor det norske internett-miljøet. Vi utnytter mulighetene som kommer i kjølvannet av den største endringen av Internett siden det ble kommersialisert på midten av 90-tallet. Det er tøft når nesten ingen andre ( i Norge) ser det samme som deg.

7. Gründere som jobber hardere enn andre. Å være gründer er ingen 9-4 jobb. De beste gründerne jobber hele tiden. De fortsetter lenge etter at alle ansatte har gått hjem. De kjennetegnes ofte av stor iver og mye energi. De sitter praktisk talt aldri stille. Dyktige gründere ser ikke på klokka. De står på til jobben er gjort.

8. Gründere som innoverer underveis. De beste gründerne utvikler idéen og bedriften fortløpende. Det stemmer godt med mine egne erfaringer. Gjør hele tiden tilpasninger i forhold til markedet og behovet ute hos kundene. Ikke vær låst til den opprinnelige ideen. Bare to måneder etter at vi registrerte Digital Hverdag skjønte vi at CD-rom var passé og at fremtiden var Internett. Dermed ble alle planer endret. Når norske selskaper ikke ville søke egne toppnivå domener, så kunne den opprinnelige forretningsideen til Cloudnames ha vitret bort. Hva gjør vi da? Vi søker selv. Henter inn de nødvendige millionene og snur oss rundt i full fart. Dermed så Dot Global dagens lys. Forsatt er det spennende å se hva som skjer med vår andre søknad, .cloud. De beste gründerne snur seg raskt om nødvendig. Steve Jobs var i en klasse for seg. Han mente at kundene ikke var i stand til å fortelle Apple hva de egentlig ville ha. Kunder vil bare ha mer av det samme, men til en rimeligere pris, sa Jobs. Ingen kunder fortalte Jobs at de ønsket seg en iPod i sin tid. De gode gründerne ser et behov lenge før markedet ser det. Tenk på det. Vi hører så ofte at vi skal tilpasse oss markedet og lytte til kundene. Tenk heller som Jobs. Da legger du lista høyere, men hvorfor ikke? Den viktigste jobben du skal gjøre er å fylle et behov i markedet.

9. Gründere som omgir seg med gode mentorer og rådgivere. Gode gründere tar til seg lærdom fra mer erfarne ledere. Det fantes ikke etablerte mentor-ordninger for meg da jeg var førstegangs-gründer på 90-tallet. I dag kan unge gründere søke Innovasjon Norge om mentor-støtte, og Connect Norge finner en mentor som har en erfaring som passer til dine behov og utfordringer. Mentor-ordningen får gode tilbakemeldinger, og kan tilføre gründeren mye i krevende proesser. Det er ofte ensomt å være (topp)leder. Det kan være enda mer ensomt å være en gründer som sliter med å få finanisert sin idé, som ikke har et profesjonelt styre å diskutere med. Hvem kan du sparre med for å skape en god bedriftskultur, rekruttere de rette hodene og angripe markedet på best mulig måte? Snakk med noen som har gjort dette allerede. Sug til deg alt de deler av relevante erfaringer. Du blir garantert bedre. Gode start-ups engasjerer gode rådgivere. Noen etablerer advisory boards. Dot Global bruker det internasjonale advokatselskapet DLA Piper og det anerkjente PR-byrået Burson Marsteller i London. Det koster – ja – men vi vurderer det som helt nødvendig for å dra i gang et internasjonalt selskap der inntektene vil komme fra andre land enn Norge. Gode rådgivere betaler seg til syvende og sist.

10. Gründere som skiller seg ut. Når jeg oppdrar barna mine legger jeg merke til hvem av barna som raskt overlater oppgaven til andre eller som faktisk tar tak og gjør jobben selv. Slik er det med gründere også. Noen motiveres av utfordringer, og jobber desto hardere. Andre slipper ballen, og lar andre overta. Hvem ville du ha valgt til å lede en start-up? Mange av de beste gründerne blir sett på som sta og krevende. De gir seg aldri. De kan være krevende å ha rundt seg. Der andre er fornøyd og tilfreds, er de ofte misfornøyd. De tar mer ansvar og blir ofte frustert når andre ikke tar samme ansvar. Noen blir sett på som outsidere. Gründere vil møte mange motbakker og skuffelser. De beste gründerne reiser seg raskt. De setter seg ikke ned og dyrker skuffelsen eller synes synd på seg selv. De går på med krum hals.

Synes du de 10 kriteriene er tøffe? Jeg synes også det, men skal du bygge en virksomhet som blir større enn deg selv, er det krevende. Norge trenger flere gründere med internasjonale ambisjoner. Tar du skrittet ut av Norge, skjerpes også kravene. Vi sier som Pippi «Dette har jeg ikke gjort før – så det klarer jeg sikkert».

Dette blogg-innlegget bygger på mitt foredrag ”Hvordan lykkes som gründer?” Er du interessert kan du ta kontakt med meg på mail: bente.digitalt@gmail.com

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg?  Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse for å lese flere artikler: digitalhverdag.wordpress.com

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Har dere en ordentlig jobb, mamma og pappa?

shutterstock_116278801

“Min pappa er lærer”. “Min mamma er direktør”. Slik forklarte barna seg i tur og orden. Min sønn ble svar skyldig under samlingsstunden i barnehagen. Hva driver egentlig mamma med? Tilslutt hadde han svart; «Hun sitter i møter og spiser frokost. Noen ganger er jeg også med».  Han ville bli som mamma når han ble stor. Ferdinand ble husket for den kommentaren.

Det var ikke så verst svart, egentlig. Han hadde vært med på flere redaksjonelle frokostmøter i regi av Mandag Morgen. Der ble det servert rundstykker. Under styremøter ble det også servert lunsj. Hva mamma ellers gjorde, greide han ikke å si noe om. “Hun prater masse med andre folk”.

Både Jan og jeg har hjemmekontor, og derfor er det alltid én av oss hjemme når barna kommer fra skolen. Vi har en fleksibel arbeidssituasjon hvor vi forholder oss til mange selskaper og oppdragsgivere og ulike tidssoner. Konsulentarbeid, papirløs pult og virtuelt samarbeid med møter over Skype gir ikke barna en åpenbar forståelse av hva vi jobber med. Derfor bestemte vi oss for å forklare barna hva vi faktisk gjør. De første spørsmålene kom raskt; hva betyr det å starte selskaper? Hva gjør dere? Hva gjør Cloudnames? Hvorfor jobber vi ikke slik som mange andre mammaer og pappaer?

De satt lydhøre. Vi fortalte om UNIC og Digital Hverdag og vi fortalte om nye selskaper som Dot Global og Cloudnames. Hvordan en idé kan bli til en arbeidsplass og hva vil det si å bygge sten for sten, hvor viktig det er å jobbe sammen med dyktige mennesker og hva det innebærer å være sjef for andre. Et par ganger brøt de minste inn; «Kan jeg få være med neste gang?» Karen fikk høre at hun var 11 dager gammel da hun deltok på et styremøte hos Mandag Morgen hjemme i stuen til Terje Osmundsen. Ferdinand var 5 måneder da han var med til DnB Kapitalforvaltnings styremøte i Stockholm, ble ammet i pausen og passet på av en amerikansk it-sjef mens møtet pågikk. Mamma-permisjon er kanskje godt innarbeidet i det vanlige arbeidslivet, men i styresammenheng har det vært et ukjent begrep. Jeg opplevde likevel stor forståelse fra selskapene dersom møtene ble lagt utenbys eller varte lenger enn vanlig. Barna liker å høre disse historiene. Nå synes de det er blodig urettferdig at de ikke lenger får lov til å være med på styremøter. Det får jeg høre hver gang jeg drar til Trondheim.

Våre fem barn skal få lov til å velge akkurat den veien de selv vil gå, men alle barn har en identitet gjennom sine foreldres karrierer og yrker. De kan ende opp med å gå langt til siden for Jan og meg, men vår bakgrunn vil likevel være en del av barnas ballast. Har vi noen klare gründer-spirer blant barna? Vi tror det, men svaret får vi kun en gang i fremtiden.

Hvordan kan vi se at barna har en entreprenør-spire i seg? Vi lever hele sommeren på småbruket på Hvaler. Jan starter våren tidlig i drivhuset, og vi har en stor grønnsakshage, masse frukt og bær og litt egg fra frittgående høner. Å tjene sine egne penger er en tydelig motivasjon også for barna. Noen er ivrigere enn andre. Det er mulig Jans historier om hvordan han tjente penger allerede som 8-åring har satt tankene i spinn hos våre jenter. Nå må jeg nemlig kjøpe tilbake våre egne avlinger. Karen og Sofie selger et krus med markjordbær for 25 kroner. En håndplukket bukett med hageblomster kostet i dag tidlig 10 kroner.

Jeg har ikke hjerte til å drepe denne kremmerånden. Jentene er ivrige. De har det gøy og de forsyner familien med deilig, nyrørt syltetøy hver eneste dag. Det eneste betenkelige er at de helst skulle solgt bærene til forbipasserende, og ikke til meg. Jeg er ikke en ordentlig kunde, fniser de. Det hjelper ikke om jeg sier at jeg betaler best av alle. Får de viljen sin blir det andre feriegjester som nyter gleden av vår kortreiste mat i Bølingshavn.

Starter de «eksport» av råvarene, vet jeg at Jan også gjør alvor av sin utfordring. Da må gründer-jentene lage sin egen åker til neste år. Da kan de selge til hvem de vil.

De har med andre ord fått seg en ordentlig jobb!

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg?  Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse for å lese flere artikler: digitalhverdag.wordpress.com

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

En bølge av nye globale gründere?

bilde-3

Få oppstartsselskaper vokser nok til at de en blir suksess, men nå ser Innovasjon Norge tegn til at en gründerbølge er på vei mot Norge, sier Ketil Lundgaard, direktør for entreprenørskap og internasjonal forretningsutvikling i Innovasjon Norge i et intervju med E24 i dag. Ikke noe hadde vært hyggeligere enn om dette også var begynnelsen på en holdningsendring hos norske investorer.

Lundgaard innrømmer i samme intervju at Norge ikke har en kultur for å investere i gründerbedrifter. Det vet alle norske gründere. Når det er sagt håper vi også at Innovasjon Norge tilrettelegger for at denne “gründerbølgen” ikke bare blir et flodskyll, men at det gror opp ordninger og konstruktive endringer i etterkant. Vi ønsker at Innovasjon Norge skal ha et sterkere fokus på norske oppstartsbedrifter (og etablerte bedrifter) som har muligheter for å operere globalt. Jeg mener det bør være et av de viktigste satsingsområdene fremover. Internett har gjort verden til ett stort marked, og norske gründere bør tidlig ta en avsjekk på om forretningsideen har et potensiale utenfor Norges grenser. Om ikke gründeren klarer å tenke globalt, bør han møte et miljø i Innovasjon Norge som påpeker, stimulerer og legger rette for en slik satsing. Man skal ikke være nødt til å reise til Silicon Valley for å få et globalt mindset – gründeren skal møte et miljø som stimulerer den tenkningen også hjemme i Norge. Klarer vi ikke det, blir vi aldri en kunnskapssterk, teknologinasjon.

Tradisjonelle virksomheter sliter med å tilpasse sine forretningsmodeller i forhold til de teknologiske og strukturelle endringene som digitaliseringen bringer opp. Her er det et stort mulighetsrom for kreative innovatører.

Min erfaring er at norske gründerideer er gode nok. Det ligger mye strukturkapital i gode norske oppstartsbedrifter. Humankapitalen er det heller ikke noe å utsette på. Vi scorer ikke fullt så høyt på profilkapital, dvs oppmerksomhet i mediene, gründerstatus og hvilken evne vi har i Norge til å bygge internasjonalt sterke merkevarer. Der er svenskene langt dyktigere. Vi er og blir en olje, fisk og gassnasjon. Det skal vi selvsagt fortsette med, men vi har også uttrykt klare mål om å etablere en sterk vekstindustri innen kunnskapsbasert sektor. Vi har heller ikke den kundekapitalen som mange internasjonale selskaper lettere har tilgang til. Andre markeder er større, og verdien av å få multinasjonale selskaper på kundelisten er selvsagt uvurderlig for en oppstarts suksess. Det hjelper så lite i den store sammenheng om  norske selskaper signerer en avtale med en norsk start-up – hvis selskapets øvrige konkurrenter spiller på det globale markedet med store kunder bak seg. I sum blir strukturkapital, humankapital, profilkapital og kundekapital selskapets intellektuelle kapital. Tenker vi oss at markedsverdien av et selskap er egenkapital + intellektuell kapital så kan vi sammenligne  verdien av en norsk start-up med en amerikansk start-up. Det blir som regel rått parti. Dessverre.

I en verden hvor “borderless strategy” blir mer og mer fremtredende, burde ikke en gründeridé være avhengig av å flytte verken til Silicon Valley eller Berlin for å lykkes. Fortsatt utgjør det en forskjell, selv om det ikke utelukkende bringer suksess å flytte bedriften ut av Norge. Er du norsk og har et kapitalbehov på 10-15 millioner kroner er det ofte bedre å være norsk. Det er fra dette nivået Innovasjon Norge og det øvrige investormiljøet har et utviklingspotensiale. Kanskje burde investormiljøet bevege seg ut, lære mer av utenlandske venturemiljøer og komme hjem med ny inspirasjon og ny kunnskap? Kanskje ville det komme norske oppstartsbedrifter til gode?

Jeg er medgründer og styreleder i et norsk it-selskap som er kapitalisert med 40 millioner norske kroner. Vi har nesten ikke fått presse på dette selskapet i Norge, men i dag sender Wall Street Journal et stort videointervju med CEO Rolf Larsen i Dot Global AS. Videoen er distribuert til millioner av seere, og har en enorm effekt på vår .global merkevare. Dot Global gikk i markedet for en uke siden og vil innovere nettet og skape millioner av innovasjonsmuligheter for våre kunder. Dette er et eksempel på en norsk start-up som har hatt store problemer med å hente penger i det norske markedet. Banker tar ikke i selskaper uten kontantstrøm, men også Innovasjon Norge sa nei til lån. Etter tre års hardt arbeid er vi endelig i markedet. Jeg håper andre norske oppstartsselskaper med globalt potensiale får et lettere løp i fremtiden.

Her kan du se videoen som er publisert av Wall Street Journal i dag om vår satsing Dot Global:

http://live.wsj.com/video/bye-dot-com-1300-new-domains-blowing-you-away/D397FB4A-CD02-47AC-8B95-06DB6F30A5E0.html?KEYWORDS=rolf+larsen#!D397FB4A-CD02-47AC-8B95-06DB6F30A5E0

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK.

Vil du lykkes digitalt og globalt? 

Image

 

(NB! LES oppdatert artikkel på nye nettsider her)

Jeg har gründet mange it-selskapeer de siste 30-årene, og for hver oppstart har nye erfaringer blitt med over til neste idé. Det handler on kontinuerlig innovasjon, og sjeldent har det vært mer spennende å gründe enn nå. Vi kan fungere i en global nettverksøkonomi, men det betyr ikke at det er lettere å lykkes. Mer enn noen gang må du forstå spillereglene for å kunne ta digitalt lederskap.

I en lange gründerkarriere har jeg både vunnet og tapt. Jeg skal ikke gå inn på mine tapsprosjekter nå, men jeg legger ikke skjul på at jeg har tapt hundretusenvis av kroner og brukt utallige timer sammen med gründere med stort pågangsmot. Uten hell. Andre ganger har jeg lykkes så det suser. Hvorfor er det slik?

I gamle dager sa vi ofte; ”tenk lokalt, operer globalt”. Med andre ord; du må lykkes i ditt lokale hjemmemarked før du går internasjonalt. I dag er denne sannheten grunnleggende feil. Du må rigge din digitale virksomhet for et globalt marked. Det finnes ikke lenger noe ”lokalt” marked når du satser digitalt. Kommunikasjonen er digital og tilstedeværelsen er global. Ikke glem det. Min påstand er at enhver virksomhet som har en god tilnærming til den digitale verden skal kunne levere hva det måtte være i et internasjonalt og globalt marked.

Jeg sitter med denne problemstillingen i fanget – akkurat nå. Jeg har gått på som CEO for Cloudnames. Selskapets web og tjenester presenteres snart på engelsk, norsk og hvilket som helst språk. Forretningsidéen vokser frem i Norge, men virksomheten kommer ikke til å ha et norsk liv og marked. Selskapet er heldigitalisert, skalerbart på alle områder og henvender seg til alle som er på nett. Det spiller ingen rolle om du sitter i Australia, Mexico, Danmark eller Canada. Vi når deg uansett like godt enten det gjelder markedsføring, kvalitet på tjenestene eller leveransene. Ingen der ute kommer til å reflektere et sekund over at selskapet er norsk. Vi har dyktige teknikere i Risør og utenfor Norges grenser. Kundene vil oppfatte selskapet som et virtuelt selskap – globalt – en ”borderless strategy” som vi sier i vårt andre oppstartsselskap Dot Global AS. Når lansering nærmer seg vil det også være en virksomhet med sjel og personlighet. Forhåpetligvis.

Hvordan kan en norsk virksomhet angripe den globale konkurransen, dets utfordringer og muligheter? Jeg sier som konsernsjef Arild Spandow i Amesto; enhver norsk virksomhet som har muligheter til å satse globalt burde få støtte fra Innovasjon Norge. Vi trenger norske virksomheter som kan gå ut, sette spor og ta internasjonale posisjoner. I Innovasjon Norge sitter både verdifull kompetanse og kapital. Den hjelpen trenger mange gründere.

Når gründere kommer til meg for å be om investor-penger er det alltid fire ”suksess-kriterier” jeg ser etter. Det er ikke ”rocket science” på noen måte. Oppsummer er det så enkelt som følger:

  1. Har du et produkt eller tjeneste som er digitalt?
  2. Er det skalerbart?
  3. Kan det markedsføres globalt over nett?
  4. Kan det leveres og tas betalt for på nett?

Dessverre er det vanskeligere å oppfylle disse kriteriene enn du skulle tro. Mine to siste investeringsprosjekter tilfredsstiller alle disse kravene, det er www.dotglobal.info og Cloudnames som lanseres rett over sommeren.

Hvorfor er disse kriteriene så viktig? Det kan oppsummeres med noen enkle betraktninger. Vi konkurrerer globalt. Det betyr at det finnes mange ”der ute” som har tenkt samme tanke som oss, som sannsynligvis vil gjøre det like godt eller bedre enn oss. Den globale konkurransesituasjonen er kommet for å bli. Om ikke norske virksomheter (som har et internasjonalt potensiale) blir løftet frem for å satse globalt, vil internasjonale aktører uansett komme til vårt norske hjemmemarked. De har skalerbarheten i orden og kjører effektive globale ekspansjoner. Det har aldri vært enklere å ekspandere internasjonalt. Regnestykket trenger ikke være så komplisert. Hva er kostnaden ved å skaffe en ny kunde, og hva vil inntekten fra samme kunde være over tid? Skal man lykkes i en global tilnærming må man beherske alle kanaler for markedsføring. Slik alle globale selskaper gjør. Forstå meg rett; med markedsføring mener jeg toveis-kommunikasjon i en verden der man innehar en komplett digital forståelse. Alle verktøy må beherskes, sosiale medier må være integrert i all kommunikasjon og webben blir din innovasjons- og teknologiplattform. Go global! Go digital!

Om forfatteren Jan Sollid Storehaug: Med 35 års erfaring som leder av innovative norske og internasjonale selskaper elsker jeg å holde foredrag om digitalisering og teknologier som forandrer din hverdag og jobb. Jeg tar oppdrag som mentor og kan bestilles til foredrag eller som konferansier på store og små arrangementer. Les mer om foredrag av Jan Sollid Storehaug  eller ta gjerne kontakt på 97512077 eller e-post jan@storehaug.no