Har det blitt farlig å være flink?

shutterstock_191037716

Kvinner er mer syke enn menn. Kravene er for store, mange blir syke av forventninger, press og stress. Vi rammes av flink-pike og flink-gutt syndromet, men menn er bedre rustet til å leve i prestasjonssamfunnet, sier biolog Terje Bongard i et intervju med Aftenposten.

”Heller flink enn rik”, sa jeg febervarm i et portrettintervju i Aftenposten for nesten 15 år siden. Og mente det. Det var gleden av å bygge opp Digital Hverdag, ikke å cashe ut pengene i etterkant som var gøy. Slik er det fortsatt. Jeg sitter alltid med en følelse av tomhet når et gründer-selskap overtas av andre.

Slik var det den dagen jeg sluttet i Cell Network. Jeg hadde fått tilbud om en ny stilling som Chief Strategy Officer hos konsernledelsen i Stockholm. Jeg kunne bo i Oslo, men lett hoderegning tilsa at det ville bli ca 280 reisedager i året. Først sa jeg ja. Noen dager senere sa jeg nei. Uken etter var det hele over. 7 års turboliv ble byttet ut med masse frihet, millioner på konto og en stor tomhet. Hva nå?

Aftenpostens intervju sto på trykk noen uker før avgangen i mai 2000. NRK Dagsrevyen hadde spekulert i om jeg var ny næringsminister i Stoltenbergs regjering og telefonen sto ikke stille et sekund. At jeg var borte fra jobb samme uke ble tolket som et tegn på at det kunne være noe i ryktene. Det var det ikke. Jeg lå rett ut med høy feber og en smertefull nyrebekkenbetennelse.

Aftenposten fikk et intervju når feberen var nede på 38,4. Spørsmålene kretset rundt min drivkraft og hva som var viktig for meg. For meg har drivkraften alltid hatt utspring i et brennende engasjement. Jeg har aldri sett på klokken. Det har vært uvesentlig hvor mye tid et prosjekt har tatt. Det viktigste har vært å levere bra. Et konsulentselskap overlever ikke om vi ikke til enhver tid har bedre idéer og bedre leveranser enn konkurrentene. Det er det vi lever av. Vi ansetter de beste, vi betaler godt og vi forlanger topp innsats tilbake. Hele Cell Network sto og falt på kvaliteten i leveransene.

Derfor var det naturlig for meg å svare ”Heller flink enn rik”.

Slik er det fortsatt. Entreprenørskap er lett å koble opp mot drømmen om å bli rik. Det er lov å drømme, men min erfaring er at pengene kommer dersom man ikke er mest opptatt av det fra starten. Pengene kommer som et resultat av noe ekstraordinært. Før pengene kommer er det mye hardt arbeid som skal gjøres og mange motbakker som skal bekjempes. Det er stort sett ingen som kan surfe seg frem til lettvint rikdom som gründer.

Tvert i mot kjenner jeg veldig mange som jobber dag og natt. Uten å se på klokken. De brenner for sin idé, sitt produkt og sitt selskap. Og jeg er helt sikker på at de fleste bærer på en drøm om å være best. Entreprenører kommer ingen vei uten å være flinke, de kommer ingen vei uten stor arbeidsinnsats og de kommer ingen vei uten konstant forbedring. Slik er det også for mange andre prestasjonsorienterte yrker.

Å være flink er nå gjenstand for debatt. Man kan få inntrykk av at ”flinkhet” må tones ned. Det er ikke bra. Vi blir syke av stress og alle krav rundt oss. Det er en realitet, og dessverre starter det tidlig i tenårene. Tilværelsen har aldri vært mer kompleks. Samfunnet endres raskere nå enn tidligere, digitaliseringen griper inn på de aller fleste områder, nye medier spiser mye av vår tid og hver og en av oss har langt flere roller enn tidligere. Kanskje er det de mange og i sum krevende rollene som gjør at det tipper over og blir usunt stress? Det er trist at dyktighet skal føre til sykdom, en diagnose og noe vi er redde for å innrømme høyt. Er du en hardtarbeidene jente kan du lett få syndromet «flink pike». Uberettiget er det stigmatiserende.

Kanskje er det slik at gründerlivet er det samme som å drive rovdrift på seg selv? Førstegangs gründere lever på studielån, oppsparte midler uten å kunne ta ut lønn. Mesteparten av tiden går med til å finansiere drømmen, søke støtte og presentere seg for investorer. Å være IT-gründer har vært tøft i svært mange år. Gründerens arbeidstid er ikke regulert av noen arbeidsmiljølov. Mange jobber døgnet rundt, tenker jobb kontinuerlig, skipper ferier og står på som helter. Det er hverdagen for svært mange unge gründere jeg kjenner. Å velge en tilværelse som ung førstegangs-gründer er som å melde seg frivillig som martyr. Likevel er det gøy. Gründere er lite syke. All fremgang er adrenalin for kroppen. Det nytter å stå på. Det eneste som hjelper er å være flink.  Det må ikke bli slik at vi må fremstå som ”passe gode” for å ha et rikt og godt liv.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

«Klarer jeg dette, kan jeg klare alt». Jeg var 6 år og gikk alene til tannlegen.

shutterstock_220453498 Er gründer-egenskaper medfødt eller er opplevelser og påvirkning i barndommen mest avgjørende? Som gründer har jeg ofte blitt stilt spørsmål om hva som driver meg og hva som er avgjørende for suksess? I mitt hode dukker det opp en historie fra 6-års alderen hvor jeg gikk helt alene til skoletannlegen. Den kommer tilbake hver eneste gang jeg blir stilt overfor en tøff utfordring. Å være storesøster til tre yngre brødre har også satt sine spor. Det ble en tidlig form for ledertrening.

Da min yngste bror var 16 dager gammel startet jeg i første klasse. Noen uker senere fikk jeg innkalling til mitt første besøk hos skoletannlegen. Pappa var utenlands på jobb, og jeg og mamma ble derfor ”enig” om at jeg skulle prøve å gå alene til skoletannlegen tidlig neste dag. Jeg var seks og et halvt år gammel. Vi gikk opp løypa sammen dagen før og vi kikket inn på skoletannlegens venterom på Bergmo Ungdomsskole. Kunne jeg klare å gå dit alene dagen etter? Joda, jeg trodde det. 40 år senere husker jeg ikke om jeg hadde hull eller ikke, jeg husker heller ikke tannlegen – det eneste jeg husker er at jeg gjennomførte planen. Jeg var litt redd, men valgte å gjøre det. Og klarte det!

Denne opplevelsen ble så sterk at den har fulgt meg livet gjennom. Følelsen av å gjøre noe som du ikke er helt sikker på om du klarer. Så gjør du det. Og så kommer den gode følelsen av å mestre situasjonen. Hver eneste gang jeg er i tvil, hver eneste gang jeg blir utfordret til å ta en lederjobb – så dukker denne tannlege-historien opp som et flash på netthinnen. Er jeg i tvil, er det tannlege-historien som trer støttende til. Du klarer det. Det er litt skummelt, men det går nok. Glimtet var der da jeg ble ønsket inn i redaktør-jobben 19 år gammel, den dukket opp da vi skulle starte Digital Hverdag noen år senere, den dukket opp da Digital Hverdag fusjonerte med New Media Science og jeg gikk fra å være sjef for 25 håndplukkede mennesker til å bli sjef for et mye større selskap med 80 medarbeidere. Den dukket opp et lite øyeblikk da jeg gikk på styrelederjobben i Dot Global og da jeg ble spurt om å ta jobben som digital direktør i Dinamo. Den popper opp når jeg blir bedt om å holde krevende foredrag. Alltid den samme følelsen, klarer jeg det? Når jeg sier ja, er det alltid ”tannlegen” som har overbevist meg.

Både jeg og mamma husker tannlegebesøket veldig godt. Vi husker til og med vår felles ”bli-kjent-med-veien-turen” dagen før. Hun hadde nok helst ønsket å følge meg, men med tre yngre brødre som ikke gikk i barnehage – og den ene ganske nyfødt – så ble det ikke slik den morgenen. I dag tenker jeg mye på den selvstendigheten og ansvarsfølelsen mine foreldre la grunnlaget for – og hvordan jeg selv praktiserer dette i forhold til egne barn. Får de samme mulighet til å mestre og prestere? Eller koster jeg gulvet for mye? Kanskje er det å være storesøster for tre yngre brødre i seg selv en god ledertrening? Jeg skulle være fysisk like tøff som mine yngre brødre. Jeg hang med frem til tenårene, men så rykket de fra én etter én. De begynte å hoppe fra høyere bergknauser når vi badet, de løp fra meg og syklet villere. Denne erkjennelsen har jeg også tatt med meg inn i gründer-livet. Det finnes mennesker som går forbi deg, de blir bedre enn deg – og du må stille plassen din til disposisjon eller overlate mer ansvar til de som løper raskere enn deg. Slik kan jeg filosofere over gründer-kvalifikasjoner, hva som har preget meg og hvilke barndoms-opplevelser som har satt spor og ledet meg dit jeg er i dag.

Jeg var et kreativt barn som fikk lov til å følge mine egne interesser. Jeg valgte helt annerledes enn resten av søskenflokken. Mens mindre brødre ble aktive idrettsgutter, gikk jeg til korpsmusikken. Det har også preget meg. Korpsmiljøet var godt. Vi lærte ikke bare å spille et instrument –  vi lærte så uendelig mye mer – ikke minst samhold og disiplin. Gründerlivet er også i stor grad tuftet på at man er selvgående, at man tør å gå sine egne veier og ikke nødvendigvis følger resten av flokken. Som gründer strekker du deg etter egne mål og ambisjoner – kanskje er det den største fascinasjonen? Å skape noe på egen hånd – sammen med andre – eller sitte i førersetet og stake ut kursen selv?

En annen historie jeg husker godt må være fra 9-10 års alderen. Jeg hadde tidlig en publistisk trang og bestemte meg for å gi ut egen avis. Jeg engasjerte min yngre bror Morten, nabogutten og en yngre venninne. Dermed hadde jeg en redaksjon på 4 medarbeidere. Avisen – eller rettere sagt magasinet – hadde A4 format og blått avishode. Den het rett og slett ”Fantomet-posten” – helt sikkert oppkalt etter min tegneserie-helt på den tiden. Jeg utformet førstesiden, klippet og limte bilder fra mammas ukeblader. Som den lille perfeksjonisten jeg var skulle jeg helst ha fire like bilder – ettersom det var total-opplaget på den lille publikasjonen. Det var vanskelig å få til. Fargekopimaskiner fantes ikke på midten av 70-tallet, og den dårlige stensil-maskinen som pappa hadde tilgang til på jobb holdt ikke god nok kvalitet. Dermed ble det ingen annen utvei enn å lage 4 identiske utforminger av hver side. Magasinet hadde en musikkspalte om Abba, den hadde tegneseriestripe, den inneholdt egen journalistikk og spørrespalter. Jeg levde meg så inn i dette produktet at jeg kan se det for meg den dag i dag. Dessverre eksisterer den ikke lenger. Jeg skulle gitt veldig mye for å bla i den første utgaven.

Min interesse for «Fantomet-Posten» var nok sær, og jeg klarte ikke å engasjere de andre til å bli like motivert som meg. Det endte opp med at de mest motvillige ”journalistene” fikk lov til å lage en tegning – og jeg skjønte at jeg strakk strikken langt ved å be om fire identiske tegninger. I dag tenker jeg på denne opplevelsen når det gjelder å skape motivasjon i et felles prosjekt. Hva må til? Starter du en gründer-bedrift er det en forutsetning at med-gründere og tidlig ansatte deler den samme begeistringen og ser de samme mulighetene som deg. Ellers blir det umulig å skape noe ekstraordinært sammen.

Jo mer jeg reflekterer over mitt eget gründerliv – som har gått i minst tre faser; så skjønner jeg at mye av grunnlaget ble lagt allerede i barndommen. Jeg fikk tidlig ansvar, jeg var selvstendig av natur og jeg fikk lov til å følge min egen vei. Hvordan gir jeg dette videre til mine egne barn? På en riktig måte? Stimulere de til selvstendighet, ta ansvar og la de følge sin egen vei. Uansett hvilken retning livet tar. De skal få akkurat den samme friheten som jeg fikk.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Gründerens betydning for suksess

bilde

En gründers personlige egenskaper er ofte avgjørende for en vellykket start-up. Svulstige forretningsplaner og store ord kan aldri konkurrere med gründere som tar grep og systematisk setter idéene ut i livet.

Jeg kjenner mange og treffer stadig nye gründere i min jobb. Den første tanken som suser gjennom hodet mitt; er dette en gründer som har de nødvendige kvaliteter i forhold til de ambisjonene som legges frem? Etter et første møte har jeg som regel dannet meg et ganske godt førsteinntrykk. Tror jeg på gründeren og det som presenteres?

Min oppfatning dannes ikke på bakgrunn av de budsjetter og prognoser som legges frem. Gründeren har uansett lekt med tall. Er tallene for optimistiske blir jeg skeptisk, er de for nøkterne vil det ikke lønne seg å investere i selskapet. Tallene er derfor ikke så vesentlig i første omgang. Jeg er mest opptatt av personen som skal lede selskapet. Hvilke kvalifikasjoner har vedkommende? Har gründeren gjort dette før eller er det første gang? Er det en idé som pløyer ny mark eller er graden av innovasjon liten? Hvordan er forretningsmodellen? Har gründeren en god beskrivelse av hvordan pengene skal tjenes? Finnes det en god distribusjon eller er hodepinen hvordan man skal nå ut til kundene? Hvem finansierer selskapet? Er gründeren alene eller er det flere som tror på idéen? Hvilke tanker har gründeren om selskapets verdi? Noen ganger priser gründeren seg ut allerede ved start med en urealistisk oppfatning av egen verdi. Prising av fremtidig inntjening er lagt død og begravet en gang for alle under dot.com-kræsjet på slutten av 90-tallet. I dag bytter investorene penger mot aksjer i selskaper som har en kontantstrøm relativt tidlig i fasen.

Det er en krevende oppgave å formidle en start-ups berettigelse. Jeg sitter ofte og ser unge gründere presentere seg i en sal full av investorer. De har 6 minutter til å overbevise. De dyktigste utmerker seg. Selv på 6 minutter. De har en pitch som går rett på. De er dynamiske, starter i rett ende og gir deg akkurat den informasjonen som skal til for å pirre nysgjerrigheten. De utstråler handlekraft, og vi som hører på fornemmer en person som får tingene unna. Litt ydmyk, men samtidig sterk i troen på egen idé. Det er ingen dårlig kombinasjon.

Her er mine 10 viktigste kriterier til en gründer som leder en start-up. Ingen gründere har alt, men helst skal de ha en hovedvekt av disse egenskapene. Dette er kriterier jeg selv har strukket meg etter, og som kjennetegner andre hardtarbeidene gründere jeg har jobbet med.

Jeg ser etter;

1. Gründere som tar grep. Mange gründere mangler evnen til å fullføre sin idé, eller som jeg gjerne sier i mine foredrag; de løper ikke den siste meteren for å komme i mål. Du skal være viljesterk for å gå løs på motbakkene, for de må du forsere for å komme i mål. Seriegründere med tidligere suksess og livserfaring kommer best ut. De løser problemer på en helt annen måte enn føstegangs-gründere eller gründere som over-analyserer situasjonen fremfor å handle og ta nødvendige grep.

2. Gründere som bærer på usikkerhet. Dette høres litt merkelig ut, men mange ambisiøse gründere jeg har møtt er usikre når du blir bedre kjent med de. En av de beste gründerne jeg kjenner går rundt og er redd for å dø. Han tror det meste kan gå galt, men er til gjengjeld veldig fokusert og livredd for at noe skal gå skeis. Det meste rundt ham går faktisk veldig bra.

3. Gründere som er ”street smarte”. Gründere som ikke har ”alt” tilrettelagt rundt seg er nødt til å tenke nøye gjennom hvordan de løser sine utfordringer. Disse gründerne kjennetegnes ved at de er snarrådige, de har en fantastisk kombinasjon av kreativitet, optimisme og er gjerne det vi kaller ”street smarte”. Kanskje er det derfor vi hører om så mange gründer-suksesser hvor alt startet med to tomme hender?

4. Gründere som bryr seg om kontantstrømmen. Tidlig i min gründer-karriere møtte jeg en dyktig gründer fra Sunnmøre. Jeg hadde nettopp startet Digital Hverdag, og han hadde nettopp startet et eksportselskap for fisk. To forskjellige oppstartsvirksomheter, men han ga meg et råd som ble sittende for all ettertid. Følg nøye med på inntektene dine, sa han. Jeg noterer hvert eneste salg vi gjør i en liten bok. Hver dag. Jeg vet nøyaktig hvor mye penger jeg har i banken. Det siste jeg gjør før jeg legger meg er å ringe kontofonen. Skal du overleve er du nødt til å ha en positiv kontantstrøm, og du er nødt til å kjenne selskapets økonomi som din egen lommebok.

5. Gründere som griper muligheter. Jeg var en gründer-type som aldri sa nei. Jeg grep hver eneste mulighet som kom. Jeg smidde mens jernet var varmt. Ofte gikk jeg langt inn i diskusjoner og tok beslutninger som senere måtte forankres i styret. Vær aldri fornøyd med status quo. Det finnes alltid nye og bedre måter å gjøre ting på. Ikke avvis medarbeidere eller med-gründere som har innvendinger eller tenker annerledes. Lytt, sorter ideer og velg ut de beste før du går videre. Mange vil oppfatte deg som egenrådig, men ikke bli for snill. Det er ikke alle ideer som har livets rett.

6. Gründere som er uredde. Et av de mest fremtredende kjennetegn på gode gründere er riskikovilje. Gründere ser et potensiale der andre ser risiko. De siste tre årene har jeg jobbet sammen med gründere som ser et paradigmeskifte komme. Vårt problem har vært at få andre har sett det samme. Vi føler likevel at vi har rett. Vi har tatt en stor risiko, og har sammen med venner og bekjente satset 40 millioner kroner. Profesjonelle investorer sa nei. Vi blir derimot sikrere og sikrere på vår investering. Uredde gründere har vært et av de viktigste kriteriene bak Dot Global www.dotglobal.info. Hadde ikke selskapet vært drevet av gründere med sterk tro og vilje til å ta risiko hadde selskapet lagt inn årene før det nådde markedet. Selskapet er ikke drevet av blind optimisme. Gründerne har mer enn 20 års erfaring. Alle er veteraner innenfor det norske internett-miljøet. Vi utnytter mulighetene som kommer i kjølvannet av den største endringen av Internett siden det ble kommersialisert på midten av 90-tallet. Det er tøft når nesten ingen andre ( i Norge) ser det samme som deg.

7. Gründere som jobber hardere enn andre. Å være gründer er ingen 9-4 jobb. De beste gründerne jobber hele tiden. De fortsetter lenge etter at alle ansatte har gått hjem. De kjennetegnes ofte av stor iver og mye energi. De sitter praktisk talt aldri stille. Dyktige gründere ser ikke på klokka. De står på til jobben er gjort.

8. Gründere som innoverer underveis. De beste gründerne utvikler idéen og bedriften fortløpende. Det stemmer godt med mine egne erfaringer. Gjør hele tiden tilpasninger i forhold til markedet og behovet ute hos kundene. Ikke vær låst til den opprinnelige ideen. Bare to måneder etter at vi registrerte Digital Hverdag skjønte vi at CD-rom var passé og at fremtiden var Internett. Dermed ble alle planer endret. Når norske selskaper ikke ville søke egne toppnivå domener, så kunne den opprinnelige forretningsideen til Cloudnames ha vitret bort. Hva gjør vi da? Vi søker selv. Henter inn de nødvendige millionene og snur oss rundt i full fart. Dermed så Dot Global dagens lys. Forsatt er det spennende å se hva som skjer med vår andre søknad, .cloud. De beste gründerne snur seg raskt om nødvendig. Steve Jobs var i en klasse for seg. Han mente at kundene ikke var i stand til å fortelle Apple hva de egentlig ville ha. Kunder vil bare ha mer av det samme, men til en rimeligere pris, sa Jobs. Ingen kunder fortalte Jobs at de ønsket seg en iPod i sin tid. De gode gründerne ser et behov lenge før markedet ser det. Tenk på det. Vi hører så ofte at vi skal tilpasse oss markedet og lytte til kundene. Tenk heller som Jobs. Da legger du lista høyere, men hvorfor ikke? Den viktigste jobben du skal gjøre er å fylle et behov i markedet.

9. Gründere som omgir seg med gode mentorer og rådgivere. Gode gründere tar til seg lærdom fra mer erfarne ledere. Det fantes ikke etablerte mentor-ordninger for meg da jeg var førstegangs-gründer på 90-tallet. I dag kan unge gründere søke Innovasjon Norge om mentor-støtte, og Connect Norge finner en mentor som har en erfaring som passer til dine behov og utfordringer. Mentor-ordningen får gode tilbakemeldinger, og kan tilføre gründeren mye i krevende proesser. Det er ofte ensomt å være (topp)leder. Det kan være enda mer ensomt å være en gründer som sliter med å få finanisert sin idé, som ikke har et profesjonelt styre å diskutere med. Hvem kan du sparre med for å skape en god bedriftskultur, rekruttere de rette hodene og angripe markedet på best mulig måte? Snakk med noen som har gjort dette allerede. Sug til deg alt de deler av relevante erfaringer. Du blir garantert bedre. Gode start-ups engasjerer gode rådgivere. Noen etablerer advisory boards. Dot Global bruker det internasjonale advokatselskapet DLA Piper og det anerkjente PR-byrået Burson Marsteller i London. Det koster – ja – men vi vurderer det som helt nødvendig for å dra i gang et internasjonalt selskap der inntektene vil komme fra andre land enn Norge. Gode rådgivere betaler seg til syvende og sist.

10. Gründere som skiller seg ut. Når jeg oppdrar barna mine legger jeg merke til hvem av barna som raskt overlater oppgaven til andre eller som faktisk tar tak og gjør jobben selv. Slik er det med gründere også. Noen motiveres av utfordringer, og jobber desto hardere. Andre slipper ballen, og lar andre overta. Hvem ville du ha valgt til å lede en start-up? Mange av de beste gründerne blir sett på som sta og krevende. De gir seg aldri. De kan være krevende å ha rundt seg. Der andre er fornøyd og tilfreds, er de ofte misfornøyd. De tar mer ansvar og blir ofte frustert når andre ikke tar samme ansvar. Noen blir sett på som outsidere. Gründere vil møte mange motbakker og skuffelser. De beste gründerne reiser seg raskt. De setter seg ikke ned og dyrker skuffelsen eller synes synd på seg selv. De går på med krum hals.

Synes du de 10 kriteriene er tøffe? Jeg synes også det, men skal du bygge en virksomhet som blir større enn deg selv, er det krevende. Norge trenger flere gründere med internasjonale ambisjoner. Tar du skrittet ut av Norge, skjerpes også kravene. Vi sier som Pippi «Dette har jeg ikke gjort før – så det klarer jeg sikkert».

Dette blogg-innlegget bygger på mitt foredrag ”Hvordan lykkes som gründer?” Er du interessert kan du ta kontakt med meg på mail: bente.digitalt@gmail.com

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg?  Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse for å lese flere artikler: digitalhverdag.wordpress.com

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Har dere en ordentlig jobb, mamma og pappa?

shutterstock_116278801

“Min pappa er lærer”. “Min mamma er direktør”. Slik forklarte barna seg i tur og orden. Min sønn ble svar skyldig under samlingsstunden i barnehagen. Hva driver egentlig mamma med? Tilslutt hadde han svart; «Hun sitter i møter og spiser frokost. Noen ganger er jeg også med».  Han ville bli som mamma når han ble stor. Ferdinand ble husket for den kommentaren.

Det var ikke så verst svart, egentlig. Han hadde vært med på flere redaksjonelle frokostmøter i regi av Mandag Morgen. Der ble det servert rundstykker. Under styremøter ble det også servert lunsj. Hva mamma ellers gjorde, greide han ikke å si noe om. “Hun prater masse med andre folk”.

Både Jan og jeg har hjemmekontor, og derfor er det alltid én av oss hjemme når barna kommer fra skolen. Vi har en fleksibel arbeidssituasjon hvor vi forholder oss til mange selskaper og oppdragsgivere og ulike tidssoner. Konsulentarbeid, papirløs pult og virtuelt samarbeid med møter over Skype gir ikke barna en åpenbar forståelse av hva vi jobber med. Derfor bestemte vi oss for å forklare barna hva vi faktisk gjør. De første spørsmålene kom raskt; hva betyr det å starte selskaper? Hva gjør dere? Hva gjør Cloudnames? Hvorfor jobber vi ikke slik som mange andre mammaer og pappaer?

De satt lydhøre. Vi fortalte om UNIC og Digital Hverdag og vi fortalte om nye selskaper som Dot Global og Cloudnames. Hvordan en idé kan bli til en arbeidsplass og hva vil det si å bygge sten for sten, hvor viktig det er å jobbe sammen med dyktige mennesker og hva det innebærer å være sjef for andre. Et par ganger brøt de minste inn; «Kan jeg få være med neste gang?» Karen fikk høre at hun var 11 dager gammel da hun deltok på et styremøte hos Mandag Morgen hjemme i stuen til Terje Osmundsen. Ferdinand var 5 måneder da han var med til DnB Kapitalforvaltnings styremøte i Stockholm, ble ammet i pausen og passet på av en amerikansk it-sjef mens møtet pågikk. Mamma-permisjon er kanskje godt innarbeidet i det vanlige arbeidslivet, men i styresammenheng har det vært et ukjent begrep. Jeg opplevde likevel stor forståelse fra selskapene dersom møtene ble lagt utenbys eller varte lenger enn vanlig. Barna liker å høre disse historiene. Nå synes de det er blodig urettferdig at de ikke lenger får lov til å være med på styremøter. Det får jeg høre hver gang jeg drar til Trondheim.

Våre fem barn skal få lov til å velge akkurat den veien de selv vil gå, men alle barn har en identitet gjennom sine foreldres karrierer og yrker. De kan ende opp med å gå langt til siden for Jan og meg, men vår bakgrunn vil likevel være en del av barnas ballast. Har vi noen klare gründer-spirer blant barna? Vi tror det, men svaret får vi kun en gang i fremtiden.

Hvordan kan vi se at barna har en entreprenør-spire i seg? Vi lever hele sommeren på småbruket på Hvaler. Jan starter våren tidlig i drivhuset, og vi har en stor grønnsakshage, masse frukt og bær og litt egg fra frittgående høner. Å tjene sine egne penger er en tydelig motivasjon også for barna. Noen er ivrigere enn andre. Det er mulig Jans historier om hvordan han tjente penger allerede som 8-åring har satt tankene i spinn hos våre jenter. Nå må jeg nemlig kjøpe tilbake våre egne avlinger. Karen og Sofie selger et krus med markjordbær for 25 kroner. En håndplukket bukett med hageblomster kostet i dag tidlig 10 kroner.

Jeg har ikke hjerte til å drepe denne kremmerånden. Jentene er ivrige. De har det gøy og de forsyner familien med deilig, nyrørt syltetøy hver eneste dag. Det eneste betenkelige er at de helst skulle solgt bærene til forbipasserende, og ikke til meg. Jeg er ikke en ordentlig kunde, fniser de. Det hjelper ikke om jeg sier at jeg betaler best av alle. Får de viljen sin blir det andre feriegjester som nyter gleden av vår kortreiste mat i Bølingshavn.

Starter de «eksport» av råvarene, vet jeg at Jan også gjør alvor av sin utfordring. Da må gründer-jentene lage sin egen åker til neste år. Da kan de selge til hvem de vil.

De har med andre ord fått seg en ordentlig jobb!

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg?  Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse for å lese flere artikler: digitalhverdag.wordpress.com

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.