Gründersuksess handler alltid om den beste humankapitalen

mentoring

Vi er inne i en tid hvor entreprenørskap og gründere nyter mer respekt enn på lenge. Statsministerens nyttårstale reflekterte også dette. Mange vil sannsynligvis bli førstegangs-gründere i 2015. De vil kaste seg ut på dypt vann uten egentlig å være svømmedyktige. Det er gründerens natur og risikovilje. Mange store virksomheter har blitt skapt med to tomme hender. Enda flere idéer kunne ha seiret om de i tidlig fase hadde fått tilgang til erfaring og kunnskap utenfra.

Mentorens rolle er viktig i alle oppstartvirksomheter. Jeg kjenner ikke én gründer som ikke har behov for innspill, oppmuntring eller ny kunnskap underveis. Alle idéer blir sterkere ved at kloke hodene snakker sammen. Det kan foregå mye uformell mentoring i gründer-miljøene. Likevel, det er ikke alle som er like flinke til å spørre, bygge nettverk eller åpne opp for innspill og kommentarer. Vet man best, trenger man jo ingen råd på veien. For meg har det aldri vært en suksess-oppskrift. Jeg tror at nettverk, relasjoner, allianser, åpenhet og deltagelse er viktig for alle gründere. Ikke minst er det viktig å ha en nysgjerrig og åpen innstilling, fordi gründerlivet raskt kan bli både ensomt og tungt i perioder. Det er når motbakkene kommer at du trenger en personlig trenger som kan hjelpe deg over kneika. Da strekker du deg litt lenger. Kanskje henter du frem krefter du ikke lenger trodde du hadde? Eller kanskje er det bare godt å få litt ekstra motivsjon og selvtillit? Det er ikke bestandig så mye som skal til. Det handler om positiv psykologi og tro på egen styrke også i forretningsverdenen. Akkurat som i toppidretten.

shutterstock_203486686Er du en gründer-type som åpner opp for andres kommentarer og innspill eller liker du å ha siste ordet selv? Noen mener at innspill er verdiløse om ikke samtalepartneren kan minst like mye som bransjen eller teknologien som man selv gjør. Min erfaring er at de beste mentorene skjønner hvilken bransje du er en del av. Relevant og nyttig kunnskapsoverføring kan komme fra mange ulike miljøer. Ulike bransjer og ulike teknologi-retninger har mye å tilføre hverandre. Det er viktig å lære av hverandres feil og det er viktig å skjønne hva som kan bidra til suksess. Det blir ikke fremgang i strategiske diskusjoner om du samler fem likesinnede rundt et bord. Da blir du som regel stående på stedet hvil. Du må tørre å omgi deg med mennesker som utfordrer deg, som ser utfordringene annerledes og som åpner nye dører hos deg. De dyktigste gründerne plukker opp alle viktige bidrag på sin vei. Hos mange gründere er det kort vei fra idé til handling. Når handlingen er godt fundert står også idéen sterkere.

Ydmykhet kommer med alderen. Evnen til å ta til seg kunnskap og bygge nettverk er ulikt forankret hos mange gründere. Noen er suverene og sterke alene. Det finnes eksempler på sterke individualister, men overraskende ofte er de suksessfulle gründerne svært vitebegjærlige og benytter ofte en samtale til å lytte og stille spørsmål. De samler erfaringer og kunnskap. Det er en reise som aldri tar slutt.

Min søken etter gode mentorer vil sannsynligvis vedvare livet ut. Det trenger ikke å være et formalisert samarbeid, det er vel så viktig å trekke på ressurser i et spennende nettverk. Noen av mine inspiratorer kjenner jeg ikke personlig. Noen kjenner jeg bare via nettet. Andre kjenner jeg gjennom et langt gründerliv. I dag møter jeg også inspirasjonskilder gjennom min egen mentor-rolle. Du er aldri mentor uten selv å bli tilført verdifull kompetanse. Læring går alltid begge veier i gode samtaler.

Jeg har mange ganger skrevet at vi er inne i en spennende tid for entreprenørskap. Omstilling, digitale transformasjoner, nye forbrukersterke sosiale medier og store endringer innenfor mange teknologiske områder gir svært gode muligheter for idésterke gründere. En idé trenger både støtte og forankring. I noen tilfeller er startkapital en forutsetning. I de aller fleste tilfeller er det likevel humankapitalen som blir den avgjørende suksessfaktoren som tar deg over målstreken. Det blir som Virgin-gründer Richard Branson sier; «Suksess i næringslivet handler om mennesker. Det er ditt største konkurransefortrinn».

De fleste gründere vet at de kan søke Innovasjon Norge om etablererstøtte og lån, men ikke alle vet at de også kan søke støtte til humankapital, dvs erfarne mentorer fra næringslivet. Du kan sende en søknad til Innovasjon Norge, mens Connect Norge kobler deg til en mentor som er kompetent i forhold til dine utfordringer. Klikk på lenken og les mer om mentorordningen hos Innovasjon Norge.

Tenk som Virgin-gründer Richard Branson;  Det kan være ensomt å jobbe i små gründer-virksomheter. Utvid horisonten og trekk til deg all den kompetansen som er tilgjengelig. Det er alltid den smarteste human-kapitalen som vinner tilslutt.

Jeg har tidligere skrevet om mine egne mentorer i denne artikkelen: Jeg og mine mentorer

I tillegg til statsministerens positive nyttårstale om entreprenørskap definerer også Innovasjon Norge 2015 som et gründer-år. De har fått +110 millioner kroner i etableringstilbudd, +150 millioner i miljøteknologi og +600 millioner i såkornfinansiering. Det bør vi se resultater av. Husk å styrke humankapitalen også! Det er nødvendig for at flere skal lykkes!

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Kronprinsen ville blitt gründer om ikke konge-jobben ventet

haakon høyopp

Norge har en kronprins som gjerne skulle ha blitt gründer om ikke konge-jobben ventet. Det fikk Aftenposten Junior vite da kronprins Haakon forleden besøkte deres redaksjon. Jeg tror jeg ville blitt entreprenør, startet noe for meg selv, svarte kronprinsen ærlig på barnas spørsmål.

Kronprinsen er ikke alene om å tenke slik i dag. Arbeidslivet er i stor endring, og flere og flere søker meningsfylte og verdifulle arbeidsoppgaver. Gründertilværelsen kan være tøff for mange, men de aller fleste gründerne har en utrolig stor lidenskap for det de gjør. Det er som gründer Kjartan Slette nylig skrev i Gründerbloggen hos E24;

“Entrepreneurship is living a few years of your life like most people won’t, so you can spend the rest of your life like most people can’t”

Kjartan (36) og hans medgründer Thomas Walle Jensen (29) sa denne høsten opp sine godt betalte lederjobber i Wimp for å leve ut gründerdrømmen i selskapet Unacast. Kjartan og Thomas ser en verden i stor endring, og griper muligheten til å skape en virksomhet med internasjonale ambisjoner. Kjartan flytter til London, mens Thomas tar med familien og flytter til New York. Det er tøft å bryte opp starte på nytt. Det vil være en tid med mye usikkerhet, men de brenner begge for selskapet og virksomheten. Jeg heier på dem og kommer til å følge deres ferd ut i verden med stor interesse.

Kjartan og Thomas er bare to av mange norske IT-gründere jeg har gleden av å utveksle erfaringer med. Jeg bor sammen med en mann som har vært IT-gründer i 30 år. Nå er han i gang igjen. Har han gløden? Har han lidenskapen? Ja, så definitivt. Det blir lange kvelder og mange spennende diskusjoner. Mulighetsrommet har aldri vært større enn i dag. Lidenskaplige gründere har et engasjement som enhver arbeidgiver i etablerte virksomheter kan misunne. Følelsen av å skape noe meningsfylt. Det er hva arbeidstagere i dag søker.

Jeg har de siste årene vært mentor for flere IT-gründere i regi av Connect Norge og Innovasjon Norge. Noe av det første jeg spør dem om er hvorfor de ønsker å prøve gründer-tilværelsen. Mange nevner at tiden vi lever i er mer spennende enn noen gang. Alle bransjer digitaliseres, mange tradisjonelle jobber blir borte samtidig som det åpner store mulighetsrom for disruptive innovatører.

Som gründer og mentor ser jeg etter lidenskap i alle miljøer jeg er en del av. Lidenskap er en viktig del av en bedriftskultur. Blir den borte, vil medarbeiderne søke vekk. Hvor har de søkt i 2014? Mange har søkt gründer-tilværelsen, fordi de ser at ny teknologi og digitalisering åpner opp for nye forretningsmodeller, nye tjenester og nye produkter. Det er lettere enn noen gang å starte sin egen virksomhet. Teknologi forenkler arbeidsprosessene, nettet har gjort oppstarten kostnadseffektiv og de fleste ressurser kan leies rimelig fra en nettsky. Smartere software gir deg også en enklere start. Dessuten opplever jeg at gründer-livet har høyere status enn noen gang. Kronprinsens utspill gjør det ikke mindre attraktivt å starte opp egen virksomhet. Tenk om Norges kronprins heller hadde svart at drømmejobben var i Statoil eller Telenor? Ser du forskjellen? Jeg tror kronprins Haakon uttrykker noe mange går og drømmer om.

Kronprinsens utspill har også en annen viktig signaleffekt. Norge trenger flere og nye arbeidsplasser. Det første såkornet hos en gründer kan være starten på en betydelig verdiskapning. Det er trist at plastpose-avgiften skygget over for de virkelig gode nyhetene fra høstens Statsbudsjett. I budsjettforhandlingene ble det gitt ytterligere 720 millioner til næringslivet over hele landet. Miljøteknologi fikk 100 millioner. I tillegg blir det etablert to såkornfond med en ramme på 300 millioner pr fond, finansiert i et spleiselag mellom staten og private investorer. Det synes jeg fortjener en stor applaus og en “shame on you” til norsk presse som lar disse positive tilskuddene drukne i en uinteressant plastpose-debatt.

Min egen virtuelle læremester, John Sculley, skriver i sin siste bok Moonshoot at det aldri har vært mer spennende å være gründer enn nå. Hvorfor er det slik? Sculley forklarer det slik;

«Big Data gjør kundene virkelig smarte. Tidligere stolte kundene på store selskaper og kjente merkevarer. I dag vet smarte kunder så mye bedre. De kan lese anbefalinger for produkter og tjenester som genereres fra store analyse og teknologi plattformer. De får rangeringer, henvisninger og lenker fra andre kunder. I økende grad stoler vi mer på disse alternativene enn på de store etablerte merkevarene. Samtidig tar nye disruptive startups sterke posisjoner. De forbedrer kundeopplevelsen ved å bruke Big data, de analyserer og reduserer kostnadene for levering av produkter og tjenester. Helt nye virksomheter har muligheten til å bli ”billion dollar businesses” ved å utnytte effekten av nettet. Å lykkes online kan gå raskere i dag, fordi nettgenerasjonen er i ferd med å bli potensielle kunder. Markedet er i stor endring. Tidligere hadde merkevarene kontrollen. I dag tar kundene og brukerne kontrollen. Dette berører alle bransjer. Derfor er det en flott tid å være gründer i dag”.

Det er sjelden jeg har vært mer optimistisk for norsk entreprenørskap enn nå. Vi går et nytt spennende år i møte. La oss håpe at økt satsing får frem nye og gode start-ups som gir inpirasjon til enda flere såkorn.

Foto: Dimitri Koutsomytis, = Oslo / Det kongelige hoff

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Den smarte jakten på kundene i digitale kanaler

 

shutterstock_227428603

(NB! Les oppdatert artikkel på nye nettssider her)

En start-up har som regel ikke det største markedsføringsbudsjettet. Kundejakten foregår derfor i de digitale kanalene. Hvordan kan man tenke smart og kreativt? Hvordan drive internasjonal markedsføring uten altfor mye penger? Kan det også være noen fordeler knyttet til økonomiske begrensninger? Her skal du få et innblikk i hvordan vi tenker noen uker før den norske start-upen Cloudnames  lanseres i Storbritannia.

Markedføring er en krevende øvelse i en stadig mer kompleks virtuell verden. Det er mye å tenke på, det er mange kanaler å ta stilling til og det er mange verktøy som kan hjelpe oss. Det er ikke uten grunn at software har blitt webbens nye utstillingsvindu. Vi bruker software til å lage kundeprofiler, spore opp kunden, tolke kundens adferd i vår online butikk, følge opp kundene i etterkant slik at flest mulig besøkende konverteres til kjøpere. Et begrenset budsjett gir næring til kreativiteten, og vi må være ekstra sikre på at innsatsen blir brukt riktig. Jeg skal nå dele noen tanker og erfaringer knyttet til det å være en start-up – på terskelen til et internasjonalt marked.

1. Det lille budsjettet vi har tvinger oss til å være kreative. Vi kan ikke gå ut og kjøpe dyre reklame- eller PR-tjenester. Hver eneste krone må brukes med omtanke. De kanalene vi investerer gjennom må forfølges og maksimeres. Drømmen hadde selvsagt vært å ha store ressurser og fått stor synlighet markedet fra første dag. Når dette ikke er tilfelle, gir det en god følelse å se hvor nytenkende hele Cloudnames-teamet blir. Begrensningene tvinger frem en kreativitet vi ellers ikke ville hatt.

2. Med et lite budsjett kan du tillate deg å eksperimentere, og det er heller ingen katastrofe om du sågar mislykkes med noen av forsøkene. I digitale medier kan man endre budskapet, teste og gå ut på nytt. En av driverne for suksess er nettopp å lære av sine feil. I testfasen før lansering samler vi verdifulle erfaringer og data som gjør at vi tar bedre beslutninger i fremtiden. Ikke minst har vi lært mye om hvordan vi promoterer og målretter innlegg for denne bloggen. I Cloudnames tør vi å gjøre utradisjonelle fremstøt og ofte åpner slike stunts nye muligheter for oss.

3. Selv med et lite markedsføringsbudsjett tillater vi prøving og feiling. Det er viktig å understreke at dette ikke er det samme som å sløse med penger. Velger vi en kanal som ikke leverer som forventet, kutter vi den raskt og korrigerer ut fra den responsen vi har målt. Vi reduserer der hvor vi ikke lykkes og dobler innsatsen i de effektive kanalene. Med små budsjetter er det ekstra vikig å måle ROI (return on investment).

4. Vi har for lengst innsett at vi ikke kan gjøre alt. Mange små aktiviteter gir mye administrativt arbeid. Vi må velge de mest effektive markedskanalene og hele tiden kartlegge de tiltakene som gir størst suksess. Vi jobber kun med det vi tror på og som beviselig gir resultater over tid.

5) Med små budsjetter er det viktig å ha et åpent sinn. I Cloudnames erkjenner vi at vi ikke vet alt eller kan alt. Vi er nødt til å være åpen for innspill og råd enten det gjelder tradisjonell markedsføring, bruk av sosiale medier eller søkeord optimalisering. Vi har den holdningen at vi ikke vet hvor effektivt det er – før vi har prøvd det. Selv om vi henter råd fra miljøer (som gjerne deler sine erfaringer) er vi uansett nødt til å gjøre våre egne. Vi er nysgjerrige og bruker hele nettverket vårt av venner, bekjente, tidligere samarbeidspartnere og eks-kollegaer. Det er mange som gjerne deler sine erfaringer med en start-up som ikke har all verdens av midler. Prøv, du vil bli positivt overrasket.

6. Vi er fast bestemt på at Cloudnames er et unikt case. Det er ikke så mange tilsvarende selskaper å skue til. Vi er hundre prosent digitale, vi kan angripe et internasjonalt marked via digitale markedsføringskanaler og vi kan enkelt lansere nye språkversjoner for nye markeder der engelsk ikke er hensiktsmessig. Vi har bestemt oss for å flagge at vi er norske og ikke late som om vi er en corporate business lik alle andre fra Silicon Valley. Vi skal kommunisere lettere teknologisk enn våre etablerte konkurrenter. Vi blir en av de aller første hosting-aktørene som legger hele sin virksomhet i nettskyen. Vi er skalerbare og brukervennlige. Vi har i hele sommer jobbet med vår ”sjel og personlighet” (som Ivar Vereide i Dinamo så treffende kaller det) – og tror vi har funnet et par knagger i vår innholdsmarkedsføring som vil gjøre oss annerledes enn våre konkurrenter. Vent og se!

7. Vi er fullstendig klar over at hosting-bransjen ikke er verdens mest spennende bransje, men med utrulling av 900+ nye generiske toppnivå domener, økende fokus på digitale brands og sterkere digitale identiteter står bransjen foran et stort veiskille. Et domene er starten på så mye. Alle gründeres drøm starter med et godt navn. Nesten alle de gode .com domenene ble tatt allerede på 90-tallet, og nye innovative oppstartselskaper har lidd under at navnerommet på nett var trangt. Slik er det ikke lenger. Nå er det duket for stor frihet og innovatørene jubler for alle de mulighetene som åpner seg. Drømmen kan starte hos Cloudnames. Vi vil selge alle tilgjengelige domenenavn i hele verden. I tillegg gir vi deg et håndplukket utvalg av brukervennlige applikasjoner som må til for å etablere dine egne web-sider. Når dette er  lagres sidene dine oppe i nettskyen. Vi tar hosting-bransjen et skritt videre og legger brukervennlighet og funksjonalitet på samme nivå som kjøp i AppStore. Vi vil markedsføre Cloudnames gjennom relevant innhold. Hvordan starte din egen bedrift? Hvordan bygger du en sterk merkevare? Hvordan sikre at dine digitale brands er beskyttet online? Hva er de største suksesskriteriene for å lykkes som gründer? I Cloudnames har vi for lengst adoptert tanken; ”People don´t buy what you do – but WHY you do it”

Er du nysgjerrig på hvilke markedsføringskanaler vi kommer til å bruke?

Psst: Google, Facebook og LinkedIn for digital markedsføring, og Twitter for nettverksbygging og dialog. Ikke bare fordi vi er en start-up med begrensede midler, men også fordi de er rimeligst og mest effektive!

Om bloggeren Jan Sollid Storehaug: Med 35 års erfaring som leder av innovative norske og internasjonale selskaper elsker jeg å holde foredrag om digitalisering og teknologier som forandrer din hverdag og jobb. Jeg tar oppdrag som mentor og kan bestilles til foredrag eller som konferansier på store og små arrangementer. Les mer om foredrag av Jan Sollid Storehaug  eller ta gjerne kontakt på 97512077 eller e-post jan@storehaug.no

Gründer-eventyr, investor-nei og en oppside som alle vil dele

 shutterstock_187201262

 

«Forretningsidéen er spennende, men ikke noe for oss akkurat nå. Kom tilbake når du har fått på plass den første investoren eller har begynt å tjene penger». Alle som har forsøkt å finansiere sin idé har møtt investorer som sier dette. Som den lille høna i eventyret står gründeren tilbake med sitt hvetekorn. Alle sier nei. Skal gründeren klare seg, er han nødt til å stole på seg selv. Helt til kaka er ferdig bakt.

Men, hva betyr det egentlig når profesjonelle investorer sier; «Forretningsideen er spennende, kom tilbake når dere har fått på plass den første investoren».

For det første; investorene sier nei. De tror ikke sterkt nok på ideen, deg eller selskapet til å bli med og ta risiko i første fase. Den viktigste fasen for selskapet. Den mest avgjørende tiden, et være eller ikke-være både for deg, idéen og selskapet. De sier; la oss se hvem andre som tror på dette, så skal vi gjøre en ny vurdering. Får dere inn en attraktiv investor med god track-record (bjellesau på godt norsk) så kan vi også være interessert. Slike aksjonærer trenger man bare i krisefall. De har egentlig ingen forståelse for hva selskapet planlegger å gjøre. De forstår heller ikke forretningspotensialet og som sparringspartnere blir de blindpassasjerer i forhold til strategiske vurderinger.

Odd Reitan har gitt norske gründere et godt råd; «Den som er for glad i penger blir aldri rik». Kanskje gjelder det også for investorer? I et intervju med nettstedet 3in.no utdyper han dette. Reitan sier;

– Det har overrasket meg at disiplin og stahet er så viktig som det er. Det har overrasket meg at egeninteresse er så viktig som det er. Jeg trodde også at tilfeldighet var en sterkere ingrediens i det å lykkes. Det er ikke så mye flaks i livet som jeg trodde. Det meste handler om hardt arbeid, stahet, konsistens, lidenskap og disiplin. Det overrasker meg at så mange prater om det de skulle gjort – i stedet for å gjøre det. Jeg er også overbevist om at en porsjon naivitet er en ingrediens i det visjonære.

Reitans ord er bedre enn mange andre konkrete råd som gis til norske gründere. Dette er gründerens hverdag. Og dette er erfaringen til mange gründere som har hatt suksess. Hva gjelder for en investor som skal være med fra tidlig fase? Er det andre spilleregler for denne gruppen i såkornsfasen? En investor kan være strategisk, eller finansiell. Uansett vil innsatsen som legges inn i investeringen ha betydning for utfallet.

Og så til spørsmålet; hvorfor sier en investor «Dette er spennende, kom tilbake når dere har den første investoren på plass». Svaret er såre enkelt. I fall gründeren skulle lykkes kan investoren si; «Vi sa jo ikke nei, vi ba de komme tilbake. Vi var absolutt ikke uinteressert, men så hørte vi ikke noe mer».

Med andre ord, de har ikke gjort en flau feilvurdering. De kunne ha blitt en del av suksessen – om gründerne hadde husket hva de sa.

Har du lyst til å trekke på slike investorer om du ikke absolutt må?

Her er et lite eventyr min far ofte fortalte meg da jeg var liten;

Den lille høna og hvetekornet

Det var engang ei lita høne som gikk i hønsegården og sparket og grov.

Så fant hun et hvetekorn.

– Hvem vil så dette hvetekornet? spurte høna.

– Ikke jeg, sa hunden.

– Ikke jeg, sa katta.

– Ikke jeg, sa kalkunen.

– Men jeg vil, sa den vesle høna, og så sådde hun kornet.

Etter noen uker tittet et grønt lite strå opp av jorda. Sola ga det varme, og regnet ga det vann, og da høsten kom, sto hveteakset fullt med nye hvetekorn.

– Hvem vil slå kornet? spurte den vesle høna.

– Ikke jeg, sa hunden.

– Ikke jeg, sa katta.

– Ikke jeg, sa kalkunen.

– Men jeg vil, sa den vesle høna. Og så klipte hun hvetekornet tvers over med det skarpe nebbet sitt.

Nå skulle kornet treskes.

– Hvem vil treske kornet? spurte den vesle høna.

– Ikke jeg, sa hunden.

– Ikke jeg, sa katta.

– Ikke jeg, sa kalkunen.

– Men jeg vil, sa den vesle høna. Og så tresket hun kornet.

Etterpå sa hun: – Hvem vil gå til kverna og male kornet til mjøl?

– Ikke jeg, sa hunden.

– Ikke jeg, sa katta.

– Ikke jeg, sa kalkunen.

– Men jeg vil, sa den vesle høna. Så gikk høna til kverna og malte kornet til mjøl.

 – Hvem vil bake en kake av mjølet ? spurte den vesle høna da hun kom tilbake med mjølet i en liten sekk.

– Ikke jeg, sa hunden.

– Ikke jeg, sa katta.

– Ikke jeg, sa kalkunen.

– Men jeg vil, sa den vesle høna.

Så laget hun en deig og satte deigen i ovnen. Og da kaka var ferdigstekt, sa høna: Hvem vil spise kaka?

– Jeg vil! sa hunden.

– Jeg vil! sa katta.

– Jeg vil! sa kalkunen.

– Nei, jeg vil! sa den vesle høna og spiste opp hele kaka.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Norsk entreprenørskap må rettes mot globale vekstmarkeder

shutterstock_2576480

Norsk entreprenørskap er i sterk utvikling. Tidligere måtte man være god i sitt hjemmemarked før man gikk internasjonalt. En sterk Internett-økonomi har endret dette bildet. Den kinesiske børsgiganten Alibaba sier at det ikke er noe mål for dem å tilby produktene i de mest utviklede markedene. Vi trenger ikke å selge i USA. Det er viktig, men vi har ikke hastverk, sa Barra til CNN før børsintroduksjonen.

Det er de folkerike markedene som Indonesia, India, Mexico, Russland og Tyrkia som lokker mest for det kinesiske selskapet. Det er her den store veksten forventes å komme de neste årene, ikke i Europa eller USA. Hvor mange norske selskaper tenker samme tanke? Bør vi utvikle et sterkere globalt entreprenørskap i Norge? Mange gründere har internasjonale drømmer, men det er fortsatt en stor barriere å utvikle strategier for ukjente vekstmarkeder utenfor Europa og USA. Tempoet er så høyt innenfor Internett-økonomien at vi ofte forspiller sjansene ved å angripe det norske markedet først. De samme selskapene er underfinansiert, og den markedsandelen de opparbeider i norsk målestokk imponerer sjelden i internasjonal sammenheng. Skal vi lykkes med vekst utenfor Norges grenser bør vi ha et sterkere fokus og sterkere krav til internasjonal satsing fra første stund.

Jeg har fortsatt en radar som peiler inn nye teknologi-skifter. Det er her spenningen ligger, og det er her fremtidige forretningsmuligheter åpenbarer seg. Nesten uten unntak møter jeg motstand i starten. Litt latterliggjøring og noen skråsikre kommentarer om at dette er ”tomt prat” uten betydning for fremtiden. Slik ble også våre tanker om Internett møtt på 90-tallet. Mange mennesker har en iboende motstand mot store endringer og ønsker at det bestående skal videreføres. Slik er ikke gründerens natur. De ser etter endringer, de identifiserer områder for innovasjon og de trigges av å skape nye virksomheter basert på teknologi-skiftene.

De store paradigmeskiftene kan ofte kan virke usannsynlige. Eposten var et slikt fenomen. Det tok likevel ikke lang tid før den raskt og effektivt tok livet av telefaxen. Internett har endret mange bransjestrukturer og digitaliseringen har åpnet for nye markedsføringsmetoder og nye internasjonale vekstmarkeder. Slik vil det fortsette i økende tempo.

De store teknologi-skiftene oppstår ikke altfor ofte, men de kommer med jevne mellomrom. Internett ble en ”game-changer” av dimensjoner. Det er lenge mellom hver gang vi opplever slike fantastiske muligheter for innovasjon og verdiskapning. I dag er Internett-økonomien verdens raskest voksende økonomi, og flere og flere virksomheter opplever at de kan angripe et internasjonalt marked med en ”borderless” strategi. Vi er på vei inn i en ny tidsalder hvor digitalt lederskap vil bestemme hvem som overlever i fremtiden. Hvilke aktører er det som har muskler, tilstrekkelige økonomiske midler og strategisk foreståelse for fremtiden? Blir norske virksomheter for små til å ta opp kampen om digitalt lederskap? Har vi sterk nok forståelse for driverne i Internett-økonomien til å henge med eller har det blitt et løp hvor de store multinasjonale milliard-selskapene uansett vil vinne? Min opplevelse er at futuristene nå drar i fra resten av feltet. De innoverer raskere og de utnytter ethvert stort (og lite) skift i teknologien til å skape nye markedsposisjoner.

Både mediebransjen, bankene og retail er utsatt i dagens konkurransesituasjon. Norske virksomheter er små i global sammenheng. Internett gjør det stadig enklere å etablere seg i nye markeder. Det er lettere å angripe et internasjonalt marked i dag, fordi det finnes nye og effektive kanaler til å markedsføre seg internasjonalt. Det finnes fortsatt ingen fasit på hvordan man lykkes best, men fremveksten av globale (og folkelige) mediekanaler som Facebook og Google vil bidra til at virksomheter kjøper kundeprofiler og brukerdata med større presisjon enn tidligere. Facebook vet mye om oss allerede, Google indekserer gmail-kontoene våre og kan sette opp brukerprofiler vi selv nesten ikke var i stand til å beskrive. Programmert annonsering vil bidra til at man angriper helt nye markeder enn det naturlige hjemmemarkedet. I dag er det pionerene som vokser på denne måten, om noen år vil de fleste gå ut og kjøpe brukere fremfor flater. Vi er ikke lenger mest opptatt av mediumet, det er de rette kundene – de som er i best modus for å kjøpe våre tjenester – det er dé vi ønsker å nå.

Er det realistisk at et norsk selskap med rendyrket Internett-business kan angripe voksende markeder i Indonesia, India, Mexico, Brasil, Tyrkia og Russland? I prinsippet ja. Det er mulig å kjøpe potensielle kunder i disse landene via søkeoptimalisering og sterke sosiale mediekanaler (husk at disse landene ofte har andre tilbud enn oss i Vesten), men det krever fortsatt markedsforståelse og kulturell kjennskap. Den globale nettverksøkonomien og nye markedsføringsmetoder har likevel gjort døren bredere.

shutterstock_98943014

Vi ser at mange internasjonale nett-selskaper er på vei inn i Norge. Vi må også bidra til å funde de selskapene som vil ut av Norge og som har et potensial for internasjonal vekst. Et av de investeringskravene jeg stiller når jeg går inn i nye nettbaserte virksomheter er nettopp; er den hundre prosent digital, er forretningsidéen skalerbar og er den rigget for internasjonal vekst? Kan disse spørsmålene besvares med ja – går jeg videre. Det er ikke dermed gitt at idéen har livets rett. Neste vurdering er markedet og hvor innovativ idéen er. Hvordan ser distribusjonskanalene ut? Er idéen forankret i et voksende marked? Kan vi øyne en ”game-changer” og en posisjon som ”first mover”? Blir det ja på disse spørsmålene begynner vi faretruende å nærme oss en investering.

De to siste start-up selskapene jeg har investert i, Dot Global og Cloudnames, oppfyller alle kriteriene ovenfor. Det er tre år siden investeringsbeslutningen ble tatt. Fortsatt møter jeg mange som ikke tror at nye brand TLDs eller generiske toppnivå domener vil bety noe som helst for utviklingen av Internett. Det er jeg mer avslappet til, fordi det er en vesentlig forskjell nå og for tyve år siden. På 90-tallet var jeg nødt til å overbevise det norske markedet for å ha suksess. I Dot Global og Cloudnames er markedet internasjonalt fra første dag.

Vi er ikke avhengig av å ha suksess hjemme før vi går ut. Vi starter ute, og kommer heller tilbake til Norge når markedet blir mer modent.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

 

Hva har serie-gründere i bagasjen?

bilde

(NB! Les oppdatert artikkel på nye nettsider her)

Hvorfor lykkes noen gründere gang på gang? Har de sin egen oppskrift på suksess eller har de en spesiell bagasje? Er det noe som kan deles og overføres til andre? Hadde vi kjent fasiten hadde vi styrt unna feilinvesteringer og konsentrert oss om det som går bra. Svaret er ikke opplagt, men noe har jeg lært etter 30 år som serie-gründer.

Jeg møter mange forskjellige gründere. Noen er lei av å jobbe for andre og vil skape sin egen arbeidsplass. Andre trigges av gründere med suksess og vil prøve det samme selv. Enkelte gjør tilfeldige oppdagelser, de savner noe eller finner ut at dét har ingen tenkt på før, og en genial forretningsidé tar form. Gründeren bak Netflix-suksessen hadde glemt å levere tilbake en lånt videofilm og fikk 40 dollar i gebyr. Dermed ble Netflix skapt i gründeren Reed Hastings hode. Andre gründere er som Petter Smart: De skaper nye tjenester og produkter og sikrer seg verdifulle patenter. Et fellestrekk hos mange gründere er at de vil forbedre og forandre det eksisterende.

Tilbake til det viktige og vanskelige spørsmålet; hvilke kriterier er viktig for gründer-suksess? Finnes det en oppskrift eller en formel for suksess? Har noen forsket på dette? Ja, det er mange synspunkter og det finnes sågar tunge akademiske avhandlinger rundt temaet. Hva ellers har vi “business schools” for?

Likevel, jeg har aldri sett dette bedre oppsummert (i utrolige 3 minutter) enn hvordan Richard St. John gjør det i et 10 år gammelt TED-foredrag. For deg som ikke er kjent med nettstedet “TED – Ideas worth spreading” www.ted.com, kan jeg anbefale dette på det varmeste. Her ligger et enormt bibliotek av videoer med mye kunnskap og lærdom som deles gratis med deg og meg. En fantastisk ressurs.

Jeg pleier å vise TED-videoen med Richard St. John til alle gründere jeg er mentor for. Hvorfor? Rett og slett fordi jeg kjenner meg igjen fra min første oppstart da jeg 23 år gammel startet UNIC. Selskapet ble Norges raskest voksende selskap på 80-tallet. Ubeskjedent kan jeg si at jeg den gang scoret full pott på alle hans 8 kriterier. Når jeg i dag investerer ser jeg etter noen av de samme egenskapene – spesielt hos unge førstegangs gründere.

Mine 10 viktigste kriterier for å lykkes som gründer:

1. Lidenskapelig engasjement: Du er villig til å ofre alt du har av tid, fordi du brenner for idéen, produktet etter tjenesten. Du er skråsikker på at det du har dratt igang er genialt – om bare markedet forstår det. Du gjør det ikke for pengene – du gjør det for selve ideén. Typisk for førstegangs-gründere. (Pengene kommer etterhvert, når du lykkes.)

2. Hardt arbeid: Å starte opp egen virksomhet er ikke noe annet enn blodslit og døgnkontinuerlig arbeid. På det verste i UNIC-tiden kunne jeg jobbe nesten 3 døgn i strekk uten noe annet enn en liten nap på sofaen (på kontoret, selvsagt.) Men viktigst av alt; det måtte være  morsomt for å holde ut!

3. Bedre enn konkurrentene: Om ikke start-up-en din er (eller kan bli) bedre enn dine konkurrenter, lykkes du sannsynligvis ikke. Enten det er funksjonalitet, kundeservice eller pris eller en kombinasjon av disse  – så må du være bedre enn dine konkurrenter.

4. Villig til å satse absolutt alt: Det finnes få unntak fra denne regelen. De som gir alt, tar opp lån til over pipa og satser 100 prosent på at idéen er bærekraftig har størst sjanse for å lykkes. Venstrehåndsarbeid og deltid så blir resultatet som regel deretter.

5. Selvtillit og riktige folk rundt deg: Forbausende mange gründere jeg har møtt har lavt selvbilde. De sitter med en brilliant idé og har kommet langt. De bruker likevel altfor mye energi på folk som ikke tror på dem, aksjonærer som ikke vil spytte inn mer penger eller Innovasjon Norge som gir avslag på støtte, garantier eller lån. Skaff deg en mentor som bygger deg opp, som ser dine beste sider og som er på “ditt parti” og som løfter deg opp når det er på det svarteste. For de dagene møter alle. Connect Norge og Innovasjon Norge har et glimrende program for å rekruttere mentorer til lovende gründere med behov for starthjelp.

6.  Folk kjøper ikke hva du gjør, men hvorfor du gjør det: Dette er mitt “mantra” når jeg evaluerer korte pitcher, investor-presentasjoner hos f. eks  Connect Norge eller Seed Forum. Alt for mange gründere er gode på å fortelle hva de gjør og hva produktet eller ideén handler om, men de som brillijerer i sine presentasjoner er de som griper publikum og som med innlevelse klarer å fortelle hvorfor de gjør det de gjør. Ser du forskjellen?  “Daglig gleder” – som han så inspirerende titulerte seg, Tor Sandnes, i selskapet www. aball1.com var glitrende under sin pitch på Connect Norges årsmøte, og ble minutter senere stemt frem som ble årets gründerselskap blant årsmøtedeltagerne. Han fikk min stemme!

7. Test ut idéen: Jeg har møtt altfor mange gründere som glemmer noe av det mest grunnleggende i sin forretningsidé; vil markedet ha det? Er kundene villig til å betale? Har andre gjort det før? Skal det være noe vits å starte opp, må du ha en grunnleggende god idésom markedet omfavner.

8. Ikke gi deg. Ikke tro at det er lett. Du møter skepsis, misunnelse, motstand fra banken (om du er så heldig å ha en), aksjonærer som har investert og synes det går for tregt. Du må ha klokketro på deg selv, og ikke gi opp.

9. Forstå tiden du lever i: Svært få – egentlig – har forstått hvilke enorme endringer digitalisering  bringer med seg. Fritt sitert DnB-sjef Rune Bjerke; “Det har skjedd mer de siste 50 år enn de siste 10.000 år, men det kommer til å skje enda mer de neste 5 årene”. Det gjør at vilkårene for en hvilken som helst ny startup er helt annerledes enn den har vært de siste 50 år. Dette mulighetsrommet må en gründer beherske. Gjør du det, har du et enormt konkurransefortrinn.

10. Sats på alle digitale medier:  I dag konkurrerer du ikke lokalt, men globalt. Om du driver en liten handelsbod konkurerer du med auksjoner på http://www.ebay.com ellerhttp://www.qxl.no fra hele Norge – og resten av verden. Strategien må være “go global” og “go digital”. Alt som selges i dag kan markedsføres digitalt og globalt (selv en kaffekopp fra Starbucks). Starbucks er kjent for gjennomføre en av verdens mest vellykkede digitale transformasjoner. Kaffe kan ikke leveres over nett, men kundeopplevelsen kan. Både fysisk i kaffebaren, før og etter et besøk. Digitalisering griper inn i absolutt alle virksomheter. Det må du forstå.

Les Bentes blogginnlegg om Starbucks. Kaffe-kjeden behersker fremtiden, og har gjennomført en av de mest vellykkede digitale transformasjoner: Les mer her:https://digitalhverdag.wordpress.com/2014/04/11/nar-en-kaffeshop-kan-digitaliseres-kan-alt-digitaliseres/

Vil du se og høre hvordan Richard St. John presenterte sin topp-8 liste i et 3 minutters TED-foredrag for snart 10 år siden finner du linken her:

http://www.ted.com/talks/richard_st_john_s_8_secrets_of_success

Dette blogg-innlegget er basert på Jan Sollid Storehaugs foredrag om entreprenørskap – og hvordan lykkes som gründer.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg?  Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Om forfatteren Jan Sollid Storehaug: Med 35 års erfaring som leder av innovative norske og internasjonale selskaper elsker jeg å holde foredrag om digitalisering og teknologier som forandrer din hverdag og jobb. Jeg tar oppdrag som mentor og kan bestilles til foredrag eller som konferansier på store og små arrangementer. Les mer om foredrag av Jan Sollid Storehaug  eller ta gjerne kontakt på 97512077 eller e-post jan@storehaug.no

Hvorfor lykkes bare 1 av 20 norske startups internasjonalt?

bilde

(NB! Les oppdatert artikkel på nye nettsider her)

Bare 1 av 20 norske oppstartselskaper med tilsynelatende gode idéer lykkes internasjonalt, sier Jennifer Vessels i det Silicon Valley baserte selskapet Next Step. For noen dager siden var hun i Oslo og delte sine 25 års erfaringer med globalt salg under et frokostmøte i regi av Connect Norge. Samtidig kunne hun fortelle at så mange som 2-3 av 10 lykkes internasjonalt fra USA.

Hva gjør vi galt i Norge? Er det fordi norske gründere er mer opptatt av å skaffe finansiering av sin idé – før de går ut i markedet – mens amerikanerne som ikke har støtteordninger lik Innovasjon Norge fra dag en løper etter kunder og først og fremst er opptatt av salg?

Professor Carl A. Solberg på BI presenterte nylig resultatet av en undersøkelse som var utført for Innovasjon Norge. Tittelen var «Fem drivere for suksess i utlandet». Finnes det en forklaring på hvorfor noen lykkes og andre ikke gjør det? Er det én oppskrift vi andre små oppstartselskaper med internasjonale ambisjoner kan kopiere? Kortversjonen av svaret på det spørsmålet er ikke overraskende «Nei». Men det er likevel noe å lære fra undersøkelsen.

Når en professor på BI skal analysere et innsamlet datagrunnlag blir det av naturlige årsaker akademisk og teoretisk. Sammenhengene er kompliserte, og det som er relevant for en aktør i én bransje i ett marked er mindre viktig for en annen. Et lite IT-selskap møter helt andre utfordringer enn et stort industrielt selskap med mange ansatte.

Som et lite oppstartselskap med digitale – globale – ambisjoner vil Cloudnames lære fra hele vårt kontaktnett. Vi har ørene på stilk og lytter til alle med gode råd. Hva tok jeg med meg fra Carl Solberg og Jennifer Vessels? Får det noen konsekvenser for oss? Kortversjonen på det spørsmålet er «Ja». Kanskje kan du lære noe også?

Selskaper som lykkes har gjerne aktive eiere og et styre som er engasjert. Bak de fleste vellykkede start-ups står gründere som har et brennende engasjement. De gjør det ikke for pengene, de gjør det for å forandre verden, sa Jennifer, og brukte Steve Jobs som et stjerneeksempel. Skaper du verdier for folk og gir de noe de vil ha – fordi det forandrer deres hverdag, ja, da kommer pengene etter.

Lønner det seg å planlegge satsningen grundig? En overraskende konklusjon fra BI-undersøkelsen var at det var hipp som happ. Det var ingen påviselig forskjell blant de som lykkes versus de som feilet målt mot hvor gode planer de hadde. Kanskje er det slik at markedene utvikler seg så fort at man bare planlegger seg ihjel? Skal man heller kaste seg ut i det?

Fra Innovasjon Norge og lærebøkene jeg husker fra BI ble grundige markedsanalyser trukket frem som alfa omega. Enhver bedrift med respekt for seg selv måtte nedlegge seriøst arbeide i markedanalyse. Blir du overrasket når en av de målbare negative faktorene var nettopp det?

Jennifer Vessels beskrev en typisk oppstartstabbe: Man blir aldri helt ferdig med sitt geniale produkt. Det skal utvikles for alle eventualiteter og alle kundegrupper som kan tenkes å bruke det før man vil starte salget. Hennes råd var «kast deg ut i det»; fokuser på salg, skaff kunder. Snakk med kundene og korriger produktet etter de tilbakemeldingene du får. Med andre ord: Ikke kast bort tiden på grundige markedsanalyser, nitidig planlegging og utvikling av et «ferdig» produkt. Skaff kundene og snakk med dem som er villig til å betale. Finn ut «alt» om hvem de første kundene som faktisk kjøper produktet er, hva de synes om produktet og hva de vil ha annerledes.

Det er lett å si når man sitter i Norge med noen få ansatte og skal selge sin geniale idé til et krevende internasjonalt marked. Hva gjør man? To avgjørende faktorer fra BI undersøkelsen er ;lokale partnere og lokale nettverk. Den åpenbare forutsetningen for å lykkes med en lokal partner er at du kan etablere en gjensidig win-win relasjon. Likevel er det mange historier med små innovative IT-selskaper som blir møtt med åpne armer av en stor internasjonal partner. Og så skjer det ikke noe, likevel. Vi reiser til et tradeshow, har et genialt produkt, møter den perfekte partner, signerer avtalen og en måned senere er avtalen glemt.

Skal man lykkes, i følge Vessels, må man dokumentere fordelene, møtes ofte, sosialisere, gjenta dokumentasjonen av de gjensidige fordelene, fortsette sosialiseringen og fokusere på fordelene i relasjonen. Og ikke minst: Vær veldig nøye på arbeidsdelingen. Dette er krevende tradisjonelt salgshåndtverk og desto mer viktig desto mindre du er i relasjonen.

En annen observasjon er at norske selskaper gjerne gaper over for mye, de skal ta «hele markedet». Eller som jeg ofte smiler av når jeg snakker med gründere i startfasen; i regnearkene lekes det med hvor stort markedet er, og «bare vi kan ta 1 % av markedet», «Ja da ser du hvor stort det kan bli». Et eksempel fra Jennys presentasjon: I stedet for å gå for alt, hvorfor ikke satse på finanssektor, bank og forsikring for selskaper på nord-øst kysten av USA? Da kan du til og med finne navn og adresse i «Yellow Pages».

Husk at fjellvettreglene ikke lenger gjelder utenfor Norge. Det er en skam å snu: Kast deg ut i det og lær underveis! Lykke til med din innovative idé og internasjonale satsning!

Om forfatteren Jan Sollid Storehaug: Med 35 års erfaring som leder av innovative norske og internasjonale selskaper elsker jeg å holde foredrag om digitalisering og teknologier som forandrer din hverdag og jobb. Jeg tar oppdrag som mentor og kan bestilles til foredrag eller som konferansier på store og små arrangementer. Les mer om foredrag av Jan Sollid Storehaug  eller ta gjerne kontakt på 97512077 eller e-post jan@storehaug.no

Norske idéer – made in other countries

bilde

(NB! Les oppdatert artikkel på nye nettsider her)

De siste 20 årene har høyteknologi vært et fyndord i Norge. Er det ikke da naturlig å favorisere selskaper med kompetanse og vilje til å satse? I denne kommentaren skal du få en usminket fremstilling over hvordan et norsk IT-selskap blir til. Den norske gründeren sitter med idéen, men har ikke penger til å realisere den i Norge. De teknologiske plattformene blir produsert i land der timeprisen bare er en brøkdel av det norske kostnadsnivået.

Dermed blir de fleste norske IT-satsninger merket “made in Polen” eller “made in India”. Cloudnames er en norsk satsning som snart er på lufta. Vi har fått oppmerksomhet fra en av de største aktørene i verden. Vi er såpass innovative at vi blir fulgt som “first mover” og vår teknologiske plattform er enestående i forhold til hvordan våre konkurrenter løser samme utfordring. Vi skal angripe et modent marked med tøff konkurranse og mange aktører. Vi gjør det annerledes enn de andre. Vi kommer på lufta om kort tid, men er selvsagt sørgelig underfinansiert, fordi vi er mange som kjemper om den lille risikokapitalen som finnes i Norge.

Cloudnames har en brillijant idé, god akkumulert kompetanse og kompetente aksjonærer på plass. Så hva gjør vi? Ansetter vi medarbeidere fra det norske IT-miljøet? Vi kan drømme om det, men det er ikke mulig. En liten oppstartbedrift som Cloudnames hadde ikke hatt nubbesjangs om den skulle ansette medarbeidere med norsk lønnsnivå. Fast ansettelse? Pensjonsordning? Overtid? Firmabil? 5 ukers ferie? Ovale helger?

Som en liten tankevekker snakket jeg med en av våre største konkurrenter på support for noen uker siden. Selskapet er amerikansk og er nylig lansert i Norge med norske websider. Jeg ringte support for å ta en aldri så liten konkurransesjekk. Han satt i Belfast, Irland og snakket flytende norsk (utflyttet nordmann.) Han kunne fortelle at hans årslønn var ca 160.000 NOK. En IT-kyndig person med tilsvarende kompetanse ville raskt ha kostet 450.000 NOK eller mer i Norge. Konkurrenten fremstår som norsk i Norge, uten en eneste ansatt i Norge. De opererer fra Irland og betjener det europeiske markedet derfra, riktignok med to nordmenn fra Norge, men med irsk lønnsnivå.

Skulle vi ha leid et norsk selskap til å designe front-end på våre web-sider? Vi hadde et møte med et norsk webdesign byrå hvor vi ønsket et estimat på versjon 1.0. Prisen var ca 1 – 1,5 million kroner. Designe logo? Timelønn for en norsk junior fra 5-600 til 1500 kroner timen (selvsagt uten mva). Siden Cloudnames ikke har utgående mva ennå (og det har vi fint lite av internasjonalt), er timesatsene automatisk pluss 25 % om vi skal kjøpe inn tjenestene i Norge. En programmerer? Timeprisen starter på 1.200 NOK pr time (før mva) og oppover.

Slik kunne vi ha fortsatt. Finnes kompetansen i Norge? Ingen tvil. Koster den for mye? Sannsynligvis ikke, men er den tilgjengelig for små oppstartvirksomheter med gode idéer? No Way in Norway!

Jeg kjenner nesten ikke et eneste norsk IT-selskap som ikke har utviklingsavdelingen sin i Bulgaria, Polen, India eller i andre lavkost land. Det kan høres kostnadseffektivt og bra ut, men de som har prøvd vet at det kan være store kulturelle og språklige barrierer. Selv om timeprisen er lav, må du ta høyde for barrierene når du sammenligner med kjøp av tilsvarende tjenester i Norge. Selv om det er kostnadseffektivt er det også tidkrevende å følge opp prosjekter som løses virtuelt med medarbeidere i mange forskjellige land.

Så langt har vi bare gode erfaringer. Vi betaler nok “for mye” sammenlignet med en supereffektiv konkurrent med bedre erfaring. Men, det hadde ikke vært mulig å kjøre denne start-up-en med de samme økonomiske rammene i Norge. Cloudnames betaler 18 euro i timen for en web-designer med solide referanser bak seg. En web-utvikler med tilsvarende referanser koster 23 euro pr time. De styres av en prosjektleder i samme selskap og sitter alle i Hvite-Russland. Prosjektlederen behersker alle verktøyene vi benytter og leverer som bestilt. Vår jobb er å planlegge ressursene – alt fra 20 prosent til full tid pr uke. Reiser konsulentene på ferie eller blir syke, tar en kollega over. For en erfaren programmerer og prosjektleder (med kunnskap om Cloudnames bransje) betaler jeg 50 euro pr time. Det er dyrt sammenlignet med mange andre land, men like kompetent som hvilket som helst norsk miljø. Her opplever vi ingen kulturelle utfordringer av betydning. Hvor sitter de? I Serbia. Istedet for å ansette teknikere i en driftsavdeling leier vi inn ressurser fra et nederlandsk selskap. De er eksperter på sitt felt, og vi kan enkelt øke ressurstilgangen i takt med behovet. Cloudnames kostnad pr måned er ca 15.000 NOK. Vi kunne ikke ha ansatt én kvalifisert tekniker på halv tid for dette beløpet i Norge.

I sommer hadde vi behov for å hyre inn en høyt kvalifisert Chief Marketing Officer (CMO). Vedkommende måtte ha både internasjonal erfaring, bransje- og fagkunnskap. Dermed måtte vi akseptere motsatt pris-øvelse. Kanskje ville en slik ressurs vært rimeligere i Oslo enn London, men med 20 års erfaring fra hosting-bransjen så vi ikke akkurat hvilket miljø vi skulle henvende oss til. Å ansette en CMO på fulltid ville vi uansett ikke hatt råd til, så løsningen ble å kjøpe dagsverk fra en dyktig innleid CMO. Hun er suverent dyrest av alle våre virtuelle medarbeidere. Hun sitter i UK og vi betaler henne ca 5.000 pr dag etter å ha forhandlet oss frem til en god pris som start-up. Hun har ingen ferie, pensjonsordninger, firmabil eller andre dyre frynsegoder.

IT-infrastruktur? Cloudnames eier ikke mer enn de datamaskinene vi selv jobber på. Alle IT-ressursser kjøpes inn etter forbruk hos en virtuell serverpark med all tilgjengelig infrastruktur hos Amazon i USA. Vi betaler etter forbruk som om det var en strømregning. Alt er selvfølgelig skybasert.

Slik står Cloudnames rustet til å møte konkurransen fra internasjonale aktører. Vi har flyttet hovedkontoret til Risør hvor vår Chief Technology Officer (CTO) er bosatt, og vi planlegger å ansette én, kanskje to til i Norge om ikke lenge. Begge fra Risør. Tilfeldigvis er det der kompetansebehovet vårt dekkes. Hadde Cloudnames blitt registrert i Oslo hadde vi ikke hatt mulighet til å søke Innovasjon Norge om støtte. Risør er en distriktskommune, der har vi iallefall en sjanse.

Vi er for tiden 1,5 ansatt i Norge, mens jeg har 15 medarbeidere engasjert fra 20 prosent til 150 prosent stilling – et behov som kan justeres fra uke til uke. Den første mottagelsen i vårt internasjonale test-marked vil indikere om vi kan gå til investorer og hente midler til en fullskala internasjonal satsning.

I september har vi behov for ytterligere finansiering fra miljøer som Innovasjon Norge og eller andre investorer som er villig til å satse i en tidlig fase. Lykkes vi kan vi skape et nytt norsk IT-selskap på stjernehimmelen. Kanskje vil vi også ha råd til å ansette de mest kompetente menneskene? Eller blir Cloudnames et stjerneskudd som fanges opp tidlig og selges til en internasjonal aktør før vi rekker å sette spor?

Som IT-gründer tenker jeg på finansiering hver eneste dag. Fra jeg står opp til jeg legger meg. Jeg tenker på hvordan innhentet kapital skal disponeres på best mulig måte. Jeg tenker at de pengene jeg har på konto skal dekke ferdigstillelse av den teknologiske plattformen – både back-end og front-end. Jeg motiveres av at vi har vekket interesse hos et av de største selskapene i verden. Det betyr at vi ikke er helt på ville veier. Så tenker jeg; det er synd at høyteknologi bare er et fyndord i Norge. Tenk om norske idéer kunne utvikles slik amerikanske idéer tas videre? Da hadde Norge vært et høyteknologisk land med store lokomotiver som satte spor i informasjonsteknologiens tidsalder.

Det er Norges valg. Vi har gründerne som tør å ta risiko. Jeg er fullt klar over at alle idéer ikke har livets rett, men de risikovillige gründerne møter ikke de risikovillige investorene. Derfor sklir mange gode idéer bare så vidt over hoppkanten. De finansieres med knappe lommepenger, og vi sitter og ser at samme amerikanske idéer finansieres med risikokapital og blir stjerneskudd.

Vi venter fortsatt spent på konkrete tiltak som skal bidra til at Norge får frem flere høyteknologiske stjerneskudd. Idéene trenger kapital. Det er en god start.

Om forfatteren Jan Sollid Storehaug: Med 35 års erfaring som leder av innovative norske og internasjonale selskaper elsker jeg å holde foredrag om digitalisering og teknologier som forandrer din hverdag og jobb. Jeg tar oppdrag som mentor og kan bestilles til foredrag eller som konferansier på store og små arrangementer. Les mer om foredrag av Jan Sollid Storehaug  eller ta gjerne kontakt på 97512077 eller e-post jan@storehaug.no

Hvor er kvinnene som tar risiko og eierskap i start-ups?

shutterstock_143003044

Hvor mange kvinnelige investorer kjenner du som tar finansielle posisjoner i start-ups? Likestilte Norge er kommet langt på veldig mange områder. Vi har kvinner i de fleste ledende posisjoner. Kvinnelig statsminister, kvinnelig finansminister, kvinnelige partiledere, kvinnelig NHO-sjef og kvinnelig LO-sjef. Norge er i verdensklasse når det gjelder kvinner i ledende posisjoner, men næringslivet er fortsatt dominert av menn på eiersiden. Det er bare en liten andel kvinnelige investorer i børsnoterte selskaper og toneangivende start-ups.

Kvinnene står langt bak menn når det gjelder å ta eierskap, utvikle seg som eiere og reinvestere overskuddskapital i nye virksomheter. Alle som sitter i ASA-styrer vet at makt og eierskap henger nøye sammen enten man representerer egne aksjer eller utøver eierskap på vegne av andre aksjonærer. Kvinner som skal fylle kjønnskvoten i ASA-styrer har mindre innflytelse enn menn når de velges som uavhengige styremedlemmer. Menn som representerer egne aksjer har sterkere innflytelse – ikke bare på generalforsamlinger – men også i styrerommet. Slik er det bare.

Menn har fortsatt et økonomisk overtak i Norge. En statistikk fra Nordnet tidligere i år viser at det er en stor overvekt av mannlige investorer, ikke minst blant de private investorene hos Nordnet i Norge. Bare 14 prosent av investorene er kvinner. Tallene er marginalt bedre i Danmark (18 prosent), mens det i Sverige og Finland er henholdsvis 32 prosent og 26 prosent kvinner. Tiltross for den høye likestillingsprofilen i Norge er investeringer i aksjemarkedet fortsatt noe menn gjør.

Denne kommentaren er ikke knyttet til forskjeller mellom kvinner og menn som sparer i aksjer eller fond. Jeg ønsker å sette søkelys på den profesjonelle investor-rollen. Mange menn starter som gründere og selger hele eller deler av virksomheten etter noen år. Menn har lettere for å utvikle selskaper og ta en exit når sjansen byr seg. Mange kvinnelige gründere har ikke samme strategi, og frigjør dermed ikke kapital på samme måte. Er du på jakt etter investorer til en spennende start-up er private kvinnelige investorer vanskelig å finne. Betyr det at kvinner ikke har investeringskapital eller ønsker de ikke å ta den risikoen som er knyttet til start-ups? Vegrer kvinner seg for å ta samme risiko som menn? Finanspressen er full av historier om menn som har tjent seg styrtrike på aksjeinvesteringer. Vi leser sjelden om kvinner som har startet med to tomme hender og skapt sin egen formue ved hjelp av egne investeringer. I aksjemarkedet blir man ikke rik uten å ta risiko. Økonomisk makt skaper store forskjeller mellom kjønn. Kvinner har fått statlig hjelp til å komme inn i ASA-styrene. Ingen andre enn kvinnene selv kan ta en større og mer aktiv rolle som investorer  og på sikt bidra til at den økonomiske makten blir jevnere fordelt mellom kvinner og menn.

Jeg liker å jobbe for aksjer. Jeg trigges av å være medeier i de virksomhetene jeg jobber for. De gangene jeg tar risiko øker mitt engasjement, og det gir en ekstra motivasjon i forhold til å lykkes. Det er ofte en spennende fase å vurdere risiko når man går inn som aksjonær, forhandle om best mulig inngang og deretter gå ut på best mulig tidspunkt. I den delen av næringslivet som jeg kjenner best, har investerings- og exit strategi vært mannens domene. Det er fortsatt slik i 2014.

De fleste seriegründere jeg kjenner er menn. De er rutinerte oppstartere, de tar exit i løpet av en bestemt periode og jakter videre på nye idéer eller nye selskaper hvor de kan ta en sentral posisjon. Selv om ikke alle engasjementer og investeringer ender med store gevinster, klarer de gode investorene å bygge  opp stadig større investeringskapital. Det er på denne arenaen jeg etterlyser flere kvinner. Ønsker vi å oppnå reell likestilling i Norge er kvinnene nødt til å ta en tydeligere posisjon som profesjonelle investorer. Denne skjevheten kan ikke reguleres med statlige lover.

Som IT-gründer forsøker jeg å rekapitulere investeringsfasene rundt mine egne selskaper. Jeg husker ingen kvinnelige private investorer. Heller ikke i nyere tid – gjennom Dot Global AS og Cloudnames AS – har jeg møtt kvinnelige investorer som vurderer å gå inn med betydelig kapital i en oppstartsfase. Kun menn. Er IT spesielt mannsdominert? Jeg tror ikke det.

Innovasjon Norge har fått frem mange dyktige kvinnelige gründere de senere årene. De har kåret ”Årets gründerkvinne”. Vi kan håpe at de kvinner som lykkes som gründere gjør som sine mannlige kollegaer; å pløye gevinst tilbake i nye investeringer. For mange kan gründer-rollen gi status som serie-gründere. Mange serie-gründere utvikler seg til investorer. Kanskje ligger kvinnene en generasjon bak mennene? Jeg synes vi skal ha fokus på kvinner og eierskap. Det er der den relle likestillingen ligger.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg?  Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

 

Gründerens betydning for suksess

bilde

En gründers personlige egenskaper er ofte avgjørende for en vellykket start-up. Svulstige forretningsplaner og store ord kan aldri konkurrere med gründere som tar grep og systematisk setter idéene ut i livet.

Jeg kjenner mange og treffer stadig nye gründere i min jobb. Den første tanken som suser gjennom hodet mitt; er dette en gründer som har de nødvendige kvaliteter i forhold til de ambisjonene som legges frem? Etter et første møte har jeg som regel dannet meg et ganske godt førsteinntrykk. Tror jeg på gründeren og det som presenteres?

Min oppfatning dannes ikke på bakgrunn av de budsjetter og prognoser som legges frem. Gründeren har uansett lekt med tall. Er tallene for optimistiske blir jeg skeptisk, er de for nøkterne vil det ikke lønne seg å investere i selskapet. Tallene er derfor ikke så vesentlig i første omgang. Jeg er mest opptatt av personen som skal lede selskapet. Hvilke kvalifikasjoner har vedkommende? Har gründeren gjort dette før eller er det første gang? Er det en idé som pløyer ny mark eller er graden av innovasjon liten? Hvordan er forretningsmodellen? Har gründeren en god beskrivelse av hvordan pengene skal tjenes? Finnes det en god distribusjon eller er hodepinen hvordan man skal nå ut til kundene? Hvem finansierer selskapet? Er gründeren alene eller er det flere som tror på idéen? Hvilke tanker har gründeren om selskapets verdi? Noen ganger priser gründeren seg ut allerede ved start med en urealistisk oppfatning av egen verdi. Prising av fremtidig inntjening er lagt død og begravet en gang for alle under dot.com-kræsjet på slutten av 90-tallet. I dag bytter investorene penger mot aksjer i selskaper som har en kontantstrøm relativt tidlig i fasen.

Det er en krevende oppgave å formidle en start-ups berettigelse. Jeg sitter ofte og ser unge gründere presentere seg i en sal full av investorer. De har 6 minutter til å overbevise. De dyktigste utmerker seg. Selv på 6 minutter. De har en pitch som går rett på. De er dynamiske, starter i rett ende og gir deg akkurat den informasjonen som skal til for å pirre nysgjerrigheten. De utstråler handlekraft, og vi som hører på fornemmer en person som får tingene unna. Litt ydmyk, men samtidig sterk i troen på egen idé. Det er ingen dårlig kombinasjon.

Her er mine 10 viktigste kriterier til en gründer som leder en start-up. Ingen gründere har alt, men helst skal de ha en hovedvekt av disse egenskapene. Dette er kriterier jeg selv har strukket meg etter, og som kjennetegner andre hardtarbeidene gründere jeg har jobbet med.

Jeg ser etter;

1. Gründere som tar grep. Mange gründere mangler evnen til å fullføre sin idé, eller som jeg gjerne sier i mine foredrag; de løper ikke den siste meteren for å komme i mål. Du skal være viljesterk for å gå løs på motbakkene, for de må du forsere for å komme i mål. Seriegründere med tidligere suksess og livserfaring kommer best ut. De løser problemer på en helt annen måte enn føstegangs-gründere eller gründere som over-analyserer situasjonen fremfor å handle og ta nødvendige grep.

2. Gründere som bærer på usikkerhet. Dette høres litt merkelig ut, men mange ambisiøse gründere jeg har møtt er usikre når du blir bedre kjent med de. En av de beste gründerne jeg kjenner går rundt og er redd for å dø. Han tror det meste kan gå galt, men er til gjengjeld veldig fokusert og livredd for at noe skal gå skeis. Det meste rundt ham går faktisk veldig bra.

3. Gründere som er ”street smarte”. Gründere som ikke har ”alt” tilrettelagt rundt seg er nødt til å tenke nøye gjennom hvordan de løser sine utfordringer. Disse gründerne kjennetegnes ved at de er snarrådige, de har en fantastisk kombinasjon av kreativitet, optimisme og er gjerne det vi kaller ”street smarte”. Kanskje er det derfor vi hører om så mange gründer-suksesser hvor alt startet med to tomme hender?

4. Gründere som bryr seg om kontantstrømmen. Tidlig i min gründer-karriere møtte jeg en dyktig gründer fra Sunnmøre. Jeg hadde nettopp startet Digital Hverdag, og han hadde nettopp startet et eksportselskap for fisk. To forskjellige oppstartsvirksomheter, men han ga meg et råd som ble sittende for all ettertid. Følg nøye med på inntektene dine, sa han. Jeg noterer hvert eneste salg vi gjør i en liten bok. Hver dag. Jeg vet nøyaktig hvor mye penger jeg har i banken. Det siste jeg gjør før jeg legger meg er å ringe kontofonen. Skal du overleve er du nødt til å ha en positiv kontantstrøm, og du er nødt til å kjenne selskapets økonomi som din egen lommebok.

5. Gründere som griper muligheter. Jeg var en gründer-type som aldri sa nei. Jeg grep hver eneste mulighet som kom. Jeg smidde mens jernet var varmt. Ofte gikk jeg langt inn i diskusjoner og tok beslutninger som senere måtte forankres i styret. Vær aldri fornøyd med status quo. Det finnes alltid nye og bedre måter å gjøre ting på. Ikke avvis medarbeidere eller med-gründere som har innvendinger eller tenker annerledes. Lytt, sorter ideer og velg ut de beste før du går videre. Mange vil oppfatte deg som egenrådig, men ikke bli for snill. Det er ikke alle ideer som har livets rett.

6. Gründere som er uredde. Et av de mest fremtredende kjennetegn på gode gründere er riskikovilje. Gründere ser et potensiale der andre ser risiko. De siste tre årene har jeg jobbet sammen med gründere som ser et paradigmeskifte komme. Vårt problem har vært at få andre har sett det samme. Vi føler likevel at vi har rett. Vi har tatt en stor risiko, og har sammen med venner og bekjente satset 40 millioner kroner. Profesjonelle investorer sa nei. Vi blir derimot sikrere og sikrere på vår investering. Uredde gründere har vært et av de viktigste kriteriene bak Dot Global www.dotglobal.info. Hadde ikke selskapet vært drevet av gründere med sterk tro og vilje til å ta risiko hadde selskapet lagt inn årene før det nådde markedet. Selskapet er ikke drevet av blind optimisme. Gründerne har mer enn 20 års erfaring. Alle er veteraner innenfor det norske internett-miljøet. Vi utnytter mulighetene som kommer i kjølvannet av den største endringen av Internett siden det ble kommersialisert på midten av 90-tallet. Det er tøft når nesten ingen andre ( i Norge) ser det samme som deg.

7. Gründere som jobber hardere enn andre. Å være gründer er ingen 9-4 jobb. De beste gründerne jobber hele tiden. De fortsetter lenge etter at alle ansatte har gått hjem. De kjennetegnes ofte av stor iver og mye energi. De sitter praktisk talt aldri stille. Dyktige gründere ser ikke på klokka. De står på til jobben er gjort.

8. Gründere som innoverer underveis. De beste gründerne utvikler idéen og bedriften fortløpende. Det stemmer godt med mine egne erfaringer. Gjør hele tiden tilpasninger i forhold til markedet og behovet ute hos kundene. Ikke vær låst til den opprinnelige ideen. Bare to måneder etter at vi registrerte Digital Hverdag skjønte vi at CD-rom var passé og at fremtiden var Internett. Dermed ble alle planer endret. Når norske selskaper ikke ville søke egne toppnivå domener, så kunne den opprinnelige forretningsideen til Cloudnames ha vitret bort. Hva gjør vi da? Vi søker selv. Henter inn de nødvendige millionene og snur oss rundt i full fart. Dermed så Dot Global dagens lys. Forsatt er det spennende å se hva som skjer med vår andre søknad, .cloud. De beste gründerne snur seg raskt om nødvendig. Steve Jobs var i en klasse for seg. Han mente at kundene ikke var i stand til å fortelle Apple hva de egentlig ville ha. Kunder vil bare ha mer av det samme, men til en rimeligere pris, sa Jobs. Ingen kunder fortalte Jobs at de ønsket seg en iPod i sin tid. De gode gründerne ser et behov lenge før markedet ser det. Tenk på det. Vi hører så ofte at vi skal tilpasse oss markedet og lytte til kundene. Tenk heller som Jobs. Da legger du lista høyere, men hvorfor ikke? Den viktigste jobben du skal gjøre er å fylle et behov i markedet.

9. Gründere som omgir seg med gode mentorer og rådgivere. Gode gründere tar til seg lærdom fra mer erfarne ledere. Det fantes ikke etablerte mentor-ordninger for meg da jeg var førstegangs-gründer på 90-tallet. I dag kan unge gründere søke Innovasjon Norge om mentor-støtte, og Connect Norge finner en mentor som har en erfaring som passer til dine behov og utfordringer. Mentor-ordningen får gode tilbakemeldinger, og kan tilføre gründeren mye i krevende proesser. Det er ofte ensomt å være (topp)leder. Det kan være enda mer ensomt å være en gründer som sliter med å få finanisert sin idé, som ikke har et profesjonelt styre å diskutere med. Hvem kan du sparre med for å skape en god bedriftskultur, rekruttere de rette hodene og angripe markedet på best mulig måte? Snakk med noen som har gjort dette allerede. Sug til deg alt de deler av relevante erfaringer. Du blir garantert bedre. Gode start-ups engasjerer gode rådgivere. Noen etablerer advisory boards. Dot Global bruker det internasjonale advokatselskapet DLA Piper og det anerkjente PR-byrået Burson Marsteller i London. Det koster – ja – men vi vurderer det som helt nødvendig for å dra i gang et internasjonalt selskap der inntektene vil komme fra andre land enn Norge. Gode rådgivere betaler seg til syvende og sist.

10. Gründere som skiller seg ut. Når jeg oppdrar barna mine legger jeg merke til hvem av barna som raskt overlater oppgaven til andre eller som faktisk tar tak og gjør jobben selv. Slik er det med gründere også. Noen motiveres av utfordringer, og jobber desto hardere. Andre slipper ballen, og lar andre overta. Hvem ville du ha valgt til å lede en start-up? Mange av de beste gründerne blir sett på som sta og krevende. De gir seg aldri. De kan være krevende å ha rundt seg. Der andre er fornøyd og tilfreds, er de ofte misfornøyd. De tar mer ansvar og blir ofte frustert når andre ikke tar samme ansvar. Noen blir sett på som outsidere. Gründere vil møte mange motbakker og skuffelser. De beste gründerne reiser seg raskt. De setter seg ikke ned og dyrker skuffelsen eller synes synd på seg selv. De går på med krum hals.

Synes du de 10 kriteriene er tøffe? Jeg synes også det, men skal du bygge en virksomhet som blir større enn deg selv, er det krevende. Norge trenger flere gründere med internasjonale ambisjoner. Tar du skrittet ut av Norge, skjerpes også kravene. Vi sier som Pippi «Dette har jeg ikke gjort før – så det klarer jeg sikkert».

Dette blogg-innlegget bygger på mitt foredrag ”Hvordan lykkes som gründer?” Er du interessert kan du ta kontakt med meg på mail: bente.digitalt@gmail.com

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg?  Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse for å lese flere artikler: digitalhverdag.wordpress.com

Om bloggeren Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.