Gründersuksess handler alltid om den beste humankapitalen

Vi er inne i en tid hvor entreprenørskap og gründere nyter mer respekt enn på lenge. Statsministerens nyttårstale reflekterte også dette. Mange vil sannsynligvis bli førstegangs-gründere i 2015. De vil kaste seg ut på dypt vann uten egentlig å være svømmedyktige. Det er gründerens natur og risikovilje. Mange store virksomheter har blitt skapt med to tomme hender. Enda flere idéer kunne ha seiret om de i tidlig fase hadde fått tilgang til erfaring og kunnskap utenfra.

Mentorens rolle er viktig i alle oppstartvirksomheter. Jeg kjenner ikke én gründer som ikke har behov for innspill, oppmuntring eller ny kunnskap underveis. Alle idéer blir sterkere ved at kloke hodene snakker sammen. Det kan foregå mye uformell mentoring i gründer-miljøene. Likevel, det er ikke alle som er like flinke til å spørre, bygge nettverk eller åpne opp for innspill og kommentarer. Vet man best, trenger man jo ingen råd på veien. For meg har det aldri vært en suksess-oppskrift. Jeg tror at nettverk, relasjoner, allianser, åpenhet og deltagelse er viktig for alle gründere. Ikke minst er det viktig å ha en nysgjerrig og åpen innstilling, fordi gründerlivet raskt kan bli både ensomt og tungt i perioder. Det er når motbakkene kommer at du trenger en personlig trenger som kan hjelpe deg over kneika. Da strekker du deg litt lenger. Kanskje henter du frem krefter du ikke lenger trodde du hadde? Eller kanskje er det bare godt å få litt ekstra motivsjon og selvtillit? Det er ikke bestandig så mye som skal til. Det handler om positiv psykologi og tro på egen styrke også i forretningsverdenen. Akkurat som i toppidretten.

Er du en gründer-type som åpner opp for andres kommentarer og innspill eller liker du å ha siste ordet selv? Noen mener at innspill er verdiløse om ikke samtalepartneren kan minst like mye som bransjen eller teknologien som man selv gjør. Min erfaring er at de beste mentorene skjønner hvilken bransje du er en del av. Relevant og nyttig kunnskapsoverføring kan komme fra mange ulike miljøer. Ulike bransjer og ulike teknologi-retninger har mye å tilføre hverandre. Det er viktig å lære av hverandres feil og det er viktig å skjønne hva som kan bidra til suksess. Det blir ikke fremgang i strategiske diskusjoner om du samler fem likesinnede rundt et bord. Da blir du som regel stående på stedet hvil. Du må tørre å omgi deg med mennesker som utfordrer deg, som ser utfordringene annerledes og som åpner nye dører hos deg. De dyktigste gründerne plukker opp alle viktige bidrag på sin vei. Hos mange gründere er det kort vei fra idé til handling. Når handlingen er godt fundert står også idéen sterkere.

Ydmykhet kommer med alderen. Evnen til å ta til seg kunnskap og bygge nettverk er ulikt forankret hos mange gründere. Noen er suverene og sterke alene. Det finnes eksempler på sterke individualister, men overraskende ofte er de suksessfulle gründerne svært vitebegjærlige og benytter ofte en samtale til å lytte og stille spørsmål. De samler erfaringer og kunnskap. Det er en reise som aldri tar slutt.

Min søken etter gode mentorer vil sannsynligvis vedvare livet ut. Det trenger ikke å være et formalisert samarbeid, det er vel så viktig å trekke på ressurser i et spennende nettverk. Noen av mine inspiratorer kjenner jeg ikke personlig. Noen kjenner jeg bare via nettet. Andre kjenner jeg gjennom et langt gründerliv. I dag møter jeg også inspirasjonskilder gjennom min egen mentor-rolle. Du er aldri mentor uten selv å bli tilført verdifull kompetanse. Læring går alltid begge veier i gode samtaler.

Jeg har mange ganger skrevet at vi er inne i en spennende tid for entreprenørskap. Omstilling, digitale transformasjoner, nye forbrukersterke sosiale medier og store endringer innenfor mange teknologiske områder gir svært gode muligheter for idésterke gründere. En idé trenger både støtte og forankring. I noen tilfeller er startkapital en forutsetning. I de aller fleste tilfeller er det likevel humankapitalen som blir den avgjørende suksessfaktoren som tar deg over målstreken. Det blir som Virgin-gründer Richard Branson sier; «Suksess i næringslivet handler om mennesker. Det er ditt største konkurransefortrinn».

De fleste gründere vet at de kan søke Innovasjon Norge om etablererstøtte og lån, men ikke alle vet at de også kan søke støtte til humankapital, dvs erfarne mentorer fra næringslivet. Du kan sende en søknad til Innovasjon Norge, mens Connect Norge kobler deg til en mentor som er kompetent i forhold til dine utfordringer. Klikk på lenken og les mer om mentorordningen hos Innovasjon Norge.

Tenk som Virgin-gründer Richard Branson;  Det kan være ensomt å jobbe i små gründer-virksomheter. Utvid horisonten og trekk til deg all den kompetansen som er tilgjengelig. Det er alltid den smarteste human-kapitalen som vinner tilslutt.

Jeg har tidligere skrevet om mine egne mentorer i denne artikkelen: Jeg og mine mentorer

I tillegg til statsministerens positive nyttårstale om entreprenørskap definerer også Innovasjon Norge 2015 som et gründer-år. De har fått +110 millioner kroner i etableringstilbudd, +150 millioner i miljøteknologi og +600 millioner i såkornfinansiering. Det bør vi se resultater av. Husk å styrke humankapitalen også! Det er nødvendig for at flere skal lykkes!

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Kronprinsen ville blitt gründer om ikke konge-jobben ventet

Norge har en kronprins som gjerne skulle ha blitt gründer om ikke konge-jobben ventet. Det fikk Aftenposten Junior vite da kronprins Haakon forleden besøkte deres redaksjon. Jeg tror jeg ville blitt entreprenør, startet noe for meg selv, svarte kronprinsen ærlig på barnas spørsmål.

Kronprinsen er ikke alene om å tenke slik i dag. Arbeidslivet er i stor endring, og flere og flere søker meningsfylte og verdifulle arbeidsoppgaver. Gründertilværelsen kan være tøff for mange, men de aller fleste gründerne har en utrolig stor lidenskap for det de gjør. Det er som gründer Kjartan Slette nylig skrev i Gründerbloggen hos E24;

“Entrepreneurship is living a few years of your life like most people won’t, so you can spend the rest of your life like most people can’t”

Kjartan (36) og hans medgründer Thomas Walle Jensen (29) sa denne høsten opp sine godt betalte lederjobber i Wimp for å leve ut gründerdrømmen i selskapet Unacast. Kjartan og Thomas ser en verden i stor endring, og griper muligheten til å skape en virksomhet med internasjonale ambisjoner. Kjartan flytter til London, mens Thomas tar med familien og flytter til New York. Det er tøft å bryte opp starte på nytt. Det vil være en tid med mye usikkerhet, men de brenner begge for selskapet og virksomheten. Jeg heier på dem og kommer til å følge deres ferd ut i verden med stor interesse.

Kjartan og Thomas er bare to av mange norske IT-gründere jeg har gleden av å utveksle erfaringer med. Jeg bor sammen med en mann som har vært IT-gründer i 30 år. Nå er han i gang igjen. Har han gløden? Har han lidenskapen? Ja, så definitivt. Det blir lange kvelder og mange spennende diskusjoner. Mulighetsrommet har aldri vært større enn i dag. Lidenskaplige gründere har et engasjement som enhver arbeidgiver i etablerte virksomheter kan misunne. Følelsen av å skape noe meningsfylt. Det er hva arbeidstagere i dag søker.

Jeg har de siste årene vært mentor for flere IT-gründere i regi av Connect Norge og Innovasjon Norge. Noe av det første jeg spør dem om er hvorfor de ønsker å prøve gründer-tilværelsen. Mange nevner at tiden vi lever i er mer spennende enn noen gang. Alle bransjer digitaliseres, mange tradisjonelle jobber blir borte samtidig som det åpner store mulighetsrom for disruptive innovatører.

Som gründer og mentor ser jeg etter lidenskap i alle miljøer jeg er en del av. Lidenskap er en viktig del av en bedriftskultur. Blir den borte, vil medarbeiderne søke vekk. Hvor har de søkt i 2014? Mange har søkt gründer-tilværelsen, fordi de ser at ny teknologi og digitalisering åpner opp for nye forretningsmodeller, nye tjenester og nye produkter. Det er lettere enn noen gang å starte sin egen virksomhet. Teknologi forenkler arbeidsprosessene, nettet har gjort oppstarten kostnadseffektiv og de fleste ressurser kan leies rimelig fra en nettsky. Smartere software gir deg også en enklere start. Dessuten opplever jeg at gründer-livet har høyere status enn noen gang. Kronprinsens utspill gjør det ikke mindre attraktivt å starte opp egen virksomhet. Tenk om Norges kronprins heller hadde svart at drømmejobben var i Statoil eller Telenor? Ser du forskjellen? Jeg tror kronprins Haakon uttrykker noe mange går og drømmer om.

Kronprinsens utspill har også en annen viktig signaleffekt. Norge trenger flere og nye arbeidsplasser. Det første såkornet hos en gründer kan være starten på en betydelig verdiskapning. Det er trist at plastpose-avgiften skygget over for de virkelig gode nyhetene fra høstens Statsbudsjett. I budsjettforhandlingene ble det gitt ytterligere 720 millioner til næringslivet over hele landet. Miljøteknologi fikk 100 millioner. I tillegg blir det etablert to såkornfond med en ramme på 300 millioner pr fond, finansiert i et spleiselag mellom staten og private investorer. Det synes jeg fortjener en stor applaus og en “shame on you” til norsk presse som lar disse positive tilskuddene drukne i en uinteressant plastpose-debatt.

Min egen virtuelle læremester, John Sculley, skriver i sin siste bok Moonshoot at det aldri har vært mer spennende å være gründer enn nå. Hvorfor er det slik? Sculley forklarer det slik;

«Big Data gjør kundene virkelig smarte. Tidligere stolte kundene på store selskaper og kjente merkevarer. I dag vet smarte kunder så mye bedre. De kan lese anbefalinger for produkter og tjenester som genereres fra store analyse og teknologi plattformer. De får rangeringer, henvisninger og lenker fra andre kunder. I økende grad stoler vi mer på disse alternativene enn på de store etablerte merkevarene. Samtidig tar nye disruptive startups sterke posisjoner. De forbedrer kundeopplevelsen ved å bruke Big data, de analyserer og reduserer kostnadene for levering av produkter og tjenester. Helt nye virksomheter har muligheten til å bli ”billion dollar businesses” ved å utnytte effekten av nettet. Å lykkes online kan gå raskere i dag, fordi nettgenerasjonen er i ferd med å bli potensielle kunder. Markedet er i stor endring. Tidligere hadde merkevarene kontrollen. I dag tar kundene og brukerne kontrollen. Dette berører alle bransjer. Derfor er det en flott tid å være gründer i dag”.

Det er sjelden jeg har vært mer optimistisk for norsk entreprenørskap enn nå. Vi går et nytt spennende år i møte. La oss håpe at økt satsing får frem nye og gode start-ups som gir inpirasjon til enda flere såkorn.

Foto: Dimitri Koutsomytis, = Oslo / Det kongelige hoff

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Den smarte jakten på kundene i digitale kanaler

 

(NB! Les oppdatert artikkel på nye nettssider her)

En start-up har som regel ikke det største markedsføringsbudsjettet. Kundejakten foregår derfor i de digitale kanalene. Hvordan kan man tenke smart og kreativt? Hvordan drive internasjonal markedsføring uten altfor mye penger? Kan det også være noen fordeler knyttet til økonomiske begrensninger? Her skal du få et innblikk i hvordan vi tenker noen uker før den norske start-upen Cloudnames  lanseres i Storbritannia.

Markedføring er en krevende øvelse i en stadig mer kompleks virtuell verden. Det er mye å tenke på, det er mange kanaler å ta stilling til og det er mange verktøy som kan hjelpe oss. Det er ikke uten grunn at software har blitt webbens nye utstillingsvindu. Vi bruker software til å lage kundeprofiler, spore opp kunden, tolke kundens adferd i vår online butikk, følge opp kundene i etterkant slik at flest mulig besøkende konverteres til kjøpere. Et begrenset budsjett gir næring til kreativiteten, og vi må være ekstra sikre på at innsatsen blir brukt riktig. Jeg skal nå dele noen tanker og erfaringer knyttet til det å være en start-up – på terskelen til et internasjonalt marked.

1. Det lille budsjettet vi har tvinger oss til å være kreative. Vi kan ikke gå ut og kjøpe dyre reklame- eller PR-tjenester. Hver eneste krone må brukes med omtanke. De kanalene vi investerer gjennom må forfølges og maksimeres. Drømmen hadde selvsagt vært å ha store ressurser og fått stor synlighet markedet fra første dag. Når dette ikke er tilfelle, gir det en god følelse å se hvor nytenkende hele Cloudnames-teamet blir. Begrensningene tvinger frem en kreativitet vi ellers ikke ville hatt.

2. Med et lite budsjett kan du tillate deg å eksperimentere, og det er heller ingen katastrofe om du sågar mislykkes med noen av forsøkene. I digitale medier kan man endre budskapet, teste og gå ut på nytt. En av driverne for suksess er nettopp å lære av sine feil. I testfasen før lansering samler vi verdifulle erfaringer og data som gjør at vi tar bedre beslutninger i fremtiden. Ikke minst har vi lært mye om hvordan vi promoterer og målretter innlegg for denne bloggen. I Cloudnames tør vi å gjøre utradisjonelle fremstøt og ofte åpner slike stunts nye muligheter for oss.

3. Selv med et lite markedsføringsbudsjett tillater vi prøving og feiling. Det er viktig å understreke at dette ikke er det samme som å sløse med penger. Velger vi en kanal som ikke leverer som forventet, kutter vi den raskt og korrigerer ut fra den responsen vi har målt. Vi reduserer der hvor vi ikke lykkes og dobler innsatsen i de effektive kanalene. Med små budsjetter er det ekstra vikig å måle ROI (return on investment).

4. Vi har for lengst innsett at vi ikke kan gjøre alt. Mange små aktiviteter gir mye administrativt arbeid. Vi må velge de mest effektive markedskanalene og hele tiden kartlegge de tiltakene som gir størst suksess. Vi jobber kun med det vi tror på og som beviselig gir resultater over tid.

5) Med små budsjetter er det viktig å ha et åpent sinn. I Cloudnames erkjenner vi at vi ikke vet alt eller kan alt. Vi er nødt til å være åpen for innspill og råd enten det gjelder tradisjonell markedsføring, bruk av sosiale medier eller søkeord optimalisering. Vi har den holdningen at vi ikke vet hvor effektivt det er – før vi har prøvd det. Selv om vi henter råd fra miljøer (som gjerne deler sine erfaringer) er vi uansett nødt til å gjøre våre egne. Vi er nysgjerrige og bruker hele nettverket vårt av venner, bekjente, tidligere samarbeidspartnere og eks-kollegaer. Det er mange som gjerne deler sine erfaringer med en start-up som ikke har all verdens av midler. Prøv, du vil bli positivt overrasket.

6. Vi er fast bestemt på at Cloudnames er et unikt case. Det er ikke så mange tilsvarende selskaper å skue til. Vi er hundre prosent digitale, vi kan angripe et internasjonalt marked via digitale markedsføringskanaler og vi kan enkelt lansere nye språkversjoner for nye markeder der engelsk ikke er hensiktsmessig. Vi har bestemt oss for å flagge at vi er norske og ikke late som om vi er en corporate business lik alle andre fra Silicon Valley. Vi skal kommunisere lettere teknologisk enn våre etablerte konkurrenter. Vi blir en av de aller første hosting-aktørene som legger hele sin virksomhet i nettskyen. Vi er skalerbare og brukervennlige. Vi har i hele sommer jobbet med vår ”sjel og personlighet” (som Ivar Vereide i Dinamo så treffende kaller det) – og tror vi har funnet et par knagger i vår innholdsmarkedsføring som vil gjøre oss annerledes enn våre konkurrenter. Vent og se!

7. Vi er fullstendig klar over at hosting-bransjen ikke er verdens mest spennende bransje, men med utrulling av 900+ nye generiske toppnivå domener, økende fokus på digitale brands og sterkere digitale identiteter står bransjen foran et stort veiskille. Et domene er starten på så mye. Alle gründeres drøm starter med et godt navn. Nesten alle de gode .com domenene ble tatt allerede på 90-tallet, og nye innovative oppstartselskaper har lidd under at navnerommet på nett var trangt. Slik er det ikke lenger. Nå er det duket for stor frihet og innovatørene jubler for alle de mulighetene som åpner seg. Drømmen kan starte hos Cloudnames. Vi vil selge alle tilgjengelige domenenavn i hele verden. I tillegg gir vi deg et håndplukket utvalg av brukervennlige applikasjoner som må til for å etablere dine egne web-sider. Når dette er  lagres sidene dine oppe i nettskyen. Vi tar hosting-bransjen et skritt videre og legger brukervennlighet og funksjonalitet på samme nivå som kjøp i AppStore. Vi vil markedsføre Cloudnames gjennom relevant innhold. Hvordan starte din egen bedrift? Hvordan bygger du en sterk merkevare? Hvordan sikre at dine digitale brands er beskyttet online? Hva er de største suksesskriteriene for å lykkes som gründer? I Cloudnames har vi for lengst adoptert tanken; ”People don´t buy what you do – but WHY you do it”

Er du nysgjerrig på hvilke markedsføringskanaler vi kommer til å bruke?

Psst: Google, Facebook og LinkedIn for digital markedsføring, og Twitter for nettverksbygging og dialog. Ikke bare fordi vi er en start-up med begrensede midler, men også fordi de er rimeligst og mest effektive!

Om bloggeren Jan Sollid Storehaug: Med 35 års erfaring som leder av innovative norske og internasjonale selskaper elsker jeg å holde foredrag om digitalisering og teknologier som forandrer din hverdag og jobb. Jeg tar oppdrag som mentor og kan bestilles til foredrag eller som konferansier på store og små arrangementer. Les mer om foredrag av Jan Sollid Storehaug  eller ta gjerne kontakt på 97512077 eller e-post jan@storehaug.no

Burde flere kvinnelige gründere hatt mannlig mentor?

Denne uken holdt jeg foredrag om entreprenørskap under kåringen av ”Årets kvinnelige gründer” hos Innovasjon Norge. Etterpå tenkte jeg; Hvor viktig er det med kvinnelige rollemodeller? Dykker vi ned i tallene ser vi at det er store forskjeller mellom mannlige og kvinnelige entreprenører. Fortsatt er 70 prosent av norske gründere menn.

For teknologi-gründerne er kvinneandelen enda lavere. I mine 20 år som gründer har jeg møtt få kvinnelige teknologi-gründere, nesten ingen kvinnelige styreledere  i start-ups og ingen kvinnelige investorer. Alle mine med-gründere innen teknologi de siste 20 årene har vært menn. Mine mentorer har vært menn. Alle som har pekt på meg opp gjennom årene og ment at jeg burde si ja til nye utfordringer har vært menn. Jeg kan ikke huske én markant kvinne som har løftet meg opp, gitt meg en utfordring, ringt meg og sagt; jeg har en idé. Har du lyst til å starte opp et selskap sammen med meg? Det har ikke skjedd én eneste gang – på 20 år!

Etter kåringen av ”årets gründerkvinne” ble jeg sittende og reflektere over dette. Jeg tenker på dagens gründerkvinner. Får de mange henvendelser fra andre kvinner som er start-ups relatert? Blir de huket tak i av næringslivskvinner som ser et talent? Er det noen som ringer og sier; har du tid til å se på en idé? Har du lyst til å dele dine erfaringer med vår organisasjon? Som ser deg, og mener at du er rett person til å utvikle og lede?

Ingen bygger en karriere alene. Du er helt avhengig av å ha dyktige mennesker rundt deg. Som tror på deg og som gir deg utfordringer. Som står klar til å støtte deg om nødvendig. Dette fadderskapet er spesielt viktig i ung alder.

Jeg var nettopp fylt 19 år da jeg fikk min første store utfordring. Mannen var en dyktig og erfaren avisredaktør; Leif Magne Flemmen i Romsdals Budstikke. Han ga meg to dager til å tenke over tilbudet om å bli redaktør i lokalvisen i Kyst-Nytt. Han ga meg betenkningstid, men sa samtidig at det ikke var lov å si nei. Han sa også noe annet viktig; ”vi har mange dyktige folk i Romsdals Budstikke som kan hjelpe deg. Dette klarer du!”. Kanskje var det den aller siste setningen som ble avgjørende for mitt ja to dager senere?

I sommer traff jeg Leif Magne igjen. I to timer satt vi i hagen hos Dinamo på Lagåsen. Han ble min første rollemodell. Han var mann og en rutinert og erfaren pressemann. Jeg ønsket å bli like dyktig. Jeg tenkte ikke et sekund på at jeg egentlig burde ha hatt en kvinnelig rollemodell. Heller ikke senere i livet. Da Digital Hverdag fusjonerte med New Media Science møtte jeg Stig Herbern. Han var toppsjef i Telenor Mobil. Digital Hverdag hadde 25 ansatte, mens New Media Science hadde 55. Gjennom fusjonsforhandlingene var jeg spent på hva han tenkte om ledelsen av det nye selskapet. Han pekte på meg. Jeg tenkte; dette skal jeg klare. Stig ble også en god rollemodell. Jeg hadde en bratt lærekurve i hans periode som styreleder. Sammen fant vi de svenske fusjonspartnerne. Resten er en hyggelig historie for alle aksjonærene.

De tre siste årene har jeg deltatt i to teknologi-selskaper. Rolf Larsen hadde idéen. Jeg og Jan ble invitert inn som med-gründere. Hvorfor dukker det aldri opp en kvinne med lignende forespørsler? Hvorfor er det bare menn i de miljøene jeg jobber? Er det fordi jeg jobber med Internett-teknologi? Sannsynligvis er det en del av forklaringen. Menn er gode gründere. De tenker offensivt, strategisk, fokuserer på vekst og er flinke til å skape aksjonærverdier. Jeg opplever mine mannlige medgründere som trygge og rause. Mange kvinner er opptatt av å ha kvinnelige rollemodeller. Det er sikkert vel og bra, men jeg har aldri valgt mine rollemodeller ut fra kjønn. Det var ikke mange kvinnelige ledere i norsk presse på slutten av 80-tallet. Ikke bare ble jeg tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening. Foreningen den gang var en ren herreklubb.

Menn gründer annerledes enn kvinner. Menn tenker større, vokser raskere og tar en exit når muligheten byr seg. Deretter starter de gjerne på nytt og reinvesterer gevinsten. Det er min opplevelse. Jeg har gått en skole i menns gründer-verden. Det tror jeg har vært en styrke. Kanskje burde flere kvinnelige gründere kobles med mannlige mentorer?

Under gründermessen denne uken ble jeg sittende å lytte til konsernsjef Toril Nag i Lyse. Hun holdt et strålende foredrag om entreprenørskap, teknologi og innovasjon. Hun ville vært en strålende mentor – både for mannlige og kvinnelige gründere. Med 70 prosent mannlige gründere er det fortsatt et stykke å gå for kvinnene. Likestilt er vi den dagen vi kårer årets gründer uavhengig av kjønn.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Er gründere mindre egnet til å bli årets ledertalent?

Hvorfor er det så få gründere på listene som E24 presenterer over årets ledertalenter 2014? Det er første tanken som slår meg når jeg går gjennom E24s kåringer i landets ulike regioner. Her oser det av dresskledd ledelse lang vei. I dag kom listen for de beste ledertalentene på Østlandet. Ikke én eneste gründer er funnet verdig til å stå på denne topp 10 listen. I morgen presenteres de 100 beste ledertalentene i Norge. Den vil inneholde få entreprenører og mange dresskledde menn.

Det sender et kraftig signal til unge ledertalenter og studenter ved våre utdanningsmiljøer. Du rangeres høyere om du anvender dine leder-ambisjoner innenfor store etablerte virksomheter. Mange studenter vil se nøye på disse listene og vil ikke unngå å legge merke til hva som verdsettes og premieres. Det er en sikker og godt betalt jobb innenfor et av de største norske selskapene. Det er etter min mening et uheldig signal for norsk næringsliv og Norge. Vi trenger flere unge, dyktige mennesker som starter nye virksomheter og som utnytter de store mulighetene som digitaliseringen bringer med seg. I følge John Scully, som talte til 22.000 deltagere under Web Summit i Dublin tidligere denne måneden, har mulighetene for å skape “billion dollars companies” aldri vært større. Vi opplever en teknologi-tsunami som gir rike muligheter for oppstartere. Det er de beste hjernene som lykkes. Norge har også talenter innenfor dette området. Mange er i gang. De som klarer å hente kapital og få finansiert sin idé oppfyller definitivt alle kravene som settes for å bli kalt “årets ledertalent”. Så hvorfor er de ikke på listen? Er de ikke nominert, eller har ikke juryen med sin sammensetning en radar som fanger opp disse talentene og deres miljøer?

Jeg har nominert en kandidat til årets lederkandidat. Kandidaten er kvinne. Hun er i tillegg noe så sjeldent som en tech-gründer. Hun er ikke blant de ti som ble presentert i dag. Hun oppfyller alle kriteriene som er satt; hun er yngre enn 35 år, hun leder en start-up som har lansert i markedet, hun har internasjonale ambisjoner og planer og hun innehar både resultat, personal og beslutningsansvar. Hun har god utdannelse, men viktigst av alt; Hun har alle de kvaliteter som gjør henne til en god entreprenør. Hun har egenhendig hentet inn nødvendig kapital. Hun er noe så sjeldent som en disruptiv entreprenør som utfordrer etablerte aktører innenfor en av de store megatrendene akkurat nå. Hun nådde altså ikke opp. Det synes jeg er synd. Når jeg ser på sammensetningen av juryen, så tror jeg mye av årsaken ligger der.

Juryen som velger ut årets ledertalenter kommer fra det etablerte næringslivet, en blanding av hodejegere og ledere innenfor store norske selskaper som Schibsted, Orkla og Gjensidige.

I morgen får vi vite hvem som er landets 100 fremste ledertalenter. Så langt har jeg funnet 2 gründere av 10 kandidater på sørlandet: Det er Thomas Bergan Johansen som er medgründer i brønnteknologiselskapet E Plug AS. Den andre er Silje Evensen Jaques i Stavanger-selskapet Inventas. Nord-Norge har også to gründere inne på en topp 5 liste; Det er; Jonas Haugen som er daglig leder og medgründer i Isopro AS og Yngve Larsen som er gründer og daglig leder i Mystore.no. Det er ingen gründere på listene til Østlandet, Vestlandet og Midt-Norge. Det er kanskje Norges tre viktigste regioner for etablering av nye virksomheter, ikke minst i miljøet rundt NTNU i Trondheim.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Bloggen oversettes til engelsk. Skal markedsføre norsk start-up internasjonalt

Blogg-innleggene om entreprenørskap og gode tips for gründere skal nå bearbeides og oversettes til engelsk. De blir et viktig element i Cloudnames´ innholdsmarkedsføring når tjenesten lanseres internasjonalt.

Du har helt rett – bloggerne gir seg selv en sjanse til å nå ut til et større publikum og Cloudnames får tilgang til en artikkel-database de ellers ikke ville ha hatt mulighet til å kjøpe inn. Vi skal eksperimentere med digital markedsføring og angriper markedet med en strategi som integrerer alle digitale disipliner som sosiale medier, innholdsoptimaliserte sider, SEO, innholdsmarkedsføring, aktiv bruk av blogg, epost-markedsføring og programmert annonsering. Vi utnytter alle de kanaler og teknikker som kan bidra til fortjent oppmerksomhet. Som digital oppstartvirksomhet med internasjonalt nedslagsfelt er det ikke bare kostnadseffektivt, det er også den eneste muligheten vi har. TV er luksus-markedsføring for en start-up og de øvrige tradisjonelle mediene har ingen mulighet til å dekke Cloudnames´internasjonale eksponering og «borderless strategy». Kundene har endret sin adferd, Cloudnames velger å gå etter kundene i de samme nye kanalene.

Hvorfor er gründer-stoff interessant for Cloudnames? Alle som ønsker å registere et domene er enten i ferd med å starte et selskap, starte en blogg, arrangere en konsert, opprette en kampanje eller lignende. De aller fleste er i ferd med å realisere en stor eller liten drøm. I Cloudnames snakker vi ikke om ”hva” vi selger, men ”hvorfor” vi selger det vi tilbyr. Vi selger alle domener som finnes i verden – også de nye toppnivå-domenene, applikasjoner og sikker lagringsplass i nettskyen. Hva vi kommuniserer til kundene er hvorfor vi selger disse produktene og tjenestene. Hvorfor er vi til? Hva trenger våre kunder å vite i den forbindelse? Hvilke råd og tips kan vi gi på veien? Hva kjennetegner en vellykket start-up? Hvordan kan en start-up utnytte digital markedsføring? Ved å blogge om relevant og nyttig stoff håper Cloudnames å kunne bli noe mer enn en tradisjonell web-hosting-aktør. Ambisjonen er å lage web-hosting 2.0. Det betyr langt mer enn å operere i Amazons nettsky.

Som Cloudnames sier; ”Your dream starts with a domain”. Vår innholdsmarkedsføring tar utgangspunkt i denne tanken, og derfor vil Cloudnames benytte råd, tips og artikler om gründere og entreprenørskap som en viktig del av sin innholdsmarkedsføring i de største og viktigste sosiale medie-kanalene.

Har du lyst til å følge våre internasjonale blogg-artikler om entreprenørskap, kan du registrere deg ved å klikke på ”følg bloggen” oppe til høyre på denne siden.

Om bloggeren Jan Sollid Storehaug: Serie-gründer. Har selv startet eller deltatt i oppstarten av en rekke IT-selskaper. UNIC, RiksNett, Digital Hverdag, Active24, Dot GLOBAL og Cloudnames AS. Erfaren CEO og styreformann i start-ups og etablerte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og CEO for Cloudnames AS og medgründer i Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for virksomheter med digital forståelse. Etablerte i 1984 UNIC-Gruppen AS som var Norges raskest voksende bedrift på 80-tallet.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Gründer-eventyr, investor-nei og en oppside som alle vil dele

 

 

«Forretningsidéen er spennende, men ikke noe for oss akkurat nå. Kom tilbake når du har fått på plass den første investoren eller har begynt å tjene penger». Alle som har forsøkt å finansiere sin idé har møtt investorer som sier dette. Som den lille høna i eventyret står gründeren tilbake med sitt hvetekorn. Alle sier nei. Skal gründeren klare seg, er han nødt til å stole på seg selv. Helt til kaka er ferdig bakt.

Men, hva betyr det egentlig når profesjonelle investorer sier; «Forretningsideen er spennende, kom tilbake når dere har fått på plass den første investoren».

For det første; investorene sier nei. De tror ikke sterkt nok på ideen, deg eller selskapet til å bli med og ta risiko i første fase. Den viktigste fasen for selskapet. Den mest avgjørende tiden, et være eller ikke-være både for deg, idéen og selskapet. De sier; la oss se hvem andre som tror på dette, så skal vi gjøre en ny vurdering. Får dere inn en attraktiv investor med god track-record (bjellesau på godt norsk) så kan vi også være interessert. Slike aksjonærer trenger man bare i krisefall. De har egentlig ingen forståelse for hva selskapet planlegger å gjøre. De forstår heller ikke forretningspotensialet og som sparringspartnere blir de blindpassasjerer i forhold til strategiske vurderinger.

Odd Reitan har gitt norske gründere et godt råd; «Den som er for glad i penger blir aldri rik». Kanskje gjelder det også for investorer? I et intervju med nettstedet 3in.no utdyper han dette. Reitan sier;

– Det har overrasket meg at disiplin og stahet er så viktig som det er. Det har overrasket meg at egeninteresse er så viktig som det er. Jeg trodde også at tilfeldighet var en sterkere ingrediens i det å lykkes. Det er ikke så mye flaks i livet som jeg trodde. Det meste handler om hardt arbeid, stahet, konsistens, lidenskap og disiplin. Det overrasker meg at så mange prater om det de skulle gjort – i stedet for å gjøre det. Jeg er også overbevist om at en porsjon naivitet er en ingrediens i det visjonære.

Reitans ord er bedre enn mange andre konkrete råd som gis til norske gründere. Dette er gründerens hverdag. Og dette er erfaringen til mange gründere som har hatt suksess. Hva gjelder for en investor som skal være med fra tidlig fase? Er det andre spilleregler for denne gruppen i såkornsfasen? En investor kan være strategisk, eller finansiell. Uansett vil innsatsen som legges inn i investeringen ha betydning for utfallet.

Og så til spørsmålet; hvorfor sier en investor «Dette er spennende, kom tilbake når dere har den første investoren på plass». Svaret er såre enkelt. I fall gründeren skulle lykkes kan investoren si; «Vi sa jo ikke nei, vi ba de komme tilbake. Vi var absolutt ikke uinteressert, men så hørte vi ikke noe mer».

Med andre ord, de har ikke gjort en flau feilvurdering. De kunne ha blitt en del av suksessen – om gründerne hadde husket hva de sa.

Har du lyst til å trekke på slike investorer om du ikke absolutt må?

Her er et lite eventyr min far ofte fortalte meg da jeg var liten;

Den lille høna og hvetekornet

Det var engang ei lita høne som gikk i hønsegården og sparket og grov.

Så fant hun et hvetekorn.

– Hvem vil så dette hvetekornet? spurte høna.

– Ikke jeg, sa hunden.

– Ikke jeg, sa katta.

– Ikke jeg, sa kalkunen.

– Men jeg vil, sa den vesle høna, og så sådde hun kornet.

Etter noen uker tittet et grønt lite strå opp av jorda. Sola ga det varme, og regnet ga det vann, og da høsten kom, sto hveteakset fullt med nye hvetekorn.

– Hvem vil slå kornet? spurte den vesle høna.

– Ikke jeg, sa hunden.

– Ikke jeg, sa katta.

– Ikke jeg, sa kalkunen.

– Men jeg vil, sa den vesle høna. Og så klipte hun hvetekornet tvers over med det skarpe nebbet sitt.

Nå skulle kornet treskes.

– Hvem vil treske kornet? spurte den vesle høna.

– Ikke jeg, sa hunden.

– Ikke jeg, sa katta.

– Ikke jeg, sa kalkunen.

– Men jeg vil, sa den vesle høna. Og så tresket hun kornet.

Etterpå sa hun: – Hvem vil gå til kverna og male kornet til mjøl?

– Ikke jeg, sa hunden.

– Ikke jeg, sa katta.

– Ikke jeg, sa kalkunen.

– Men jeg vil, sa den vesle høna. Så gikk høna til kverna og malte kornet til mjøl.

 – Hvem vil bake en kake av mjølet ? spurte den vesle høna da hun kom tilbake med mjølet i en liten sekk.

– Ikke jeg, sa hunden.

– Ikke jeg, sa katta.

– Ikke jeg, sa kalkunen.

– Men jeg vil, sa den vesle høna.

Så laget hun en deig og satte deigen i ovnen. Og da kaka var ferdigstekt, sa høna: Hvem vil spise kaka?

– Jeg vil! sa hunden.

– Jeg vil! sa katta.

– Jeg vil! sa kalkunen.

– Nei, jeg vil! sa den vesle høna og spiste opp hele kaka.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Jonas vil bli såkorns-mann. Bloggens forslag har blitt oposisjonspolitikk

Noen uker før Anita Krohn Traaseth tok over sjefstolen i Innovasjon Norge sendte hun ut en tweet og ba om gründernes forslag til endringer av selskapet. Hvordan burde Innovasjon Norge organiseres og hva skulle være fokus for selskapet? Vi var to av mange gründere som tok utfordringen og blogget et grundig forslag tilbake. Nå har vårt innspill til ny finansiering-modell blitt hovedtanken i Arbeiderpartiets nye akseleratorprogram for finansiering av gründer-prosjekter.

Vi utarbeidet vårt forslag i april, og gjentok dette da Anita Krohn Traaseth ba om innspill i august. Endring av finansieringsmodellen fikk mye oppmerksomhet og er faktisk et av de mest leste innleggene på vår blogg. Foruten denne endringen forslo vi også; 1) Fjern distriktspolitiske hensyn overfor innovative oppstartsselskaper og 2) Støtt norske bedrifter som kan gå globalt.

Det var vårt tredje forslag; endring av finansierings-modell for oppstartbedrifter som var mest omfattende. Derfor gleder det oss at Arbeiderpartiet denne uken lanserte nøyaktig samme forslag, frontet av næringspolitisk talsmann Else May Botten fra Møre og Romsdal og Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Ap vil gi gründerne i en tidlig fase like mye støtte fra det offentlige som gründerne selv greier å hanke inn fra det private. I sitt alternative statsbudsjett vil Ap innføre et akseleratorprogram for tidligfasekapital (såkorn) til gründere der privat kapital utløser et offentlig tilskudd på samme sum.

– Der private aktører investerer i et gründerprosjekt matcher vi med samme sum, sier Jonas Gahr Støre til Dagens Næringsliv og legger til at de private investorenes engasjement blir en slags første godkjennelse.

Flott, sier vi.

Gunnar Gundersen, næringspolitisk talsmann for Høyre, sier til Dagens Næringsliv at han ikke er videre imponert over forslaget til Arbeiderpartiet. Slik vil kanskje spinalrefleksen til en konkurrerende politiker være. Han synes det er forunderlig at Arbeiderpartiet kommer med dette først nå, etter åtte år i posisjon.

Om Gunnar Gundersen vil ha en utdypning av forslaget, kan han lese hele vår begrunnelsen for modellen her: Hun starter lederjobben med å mobilisere til idé-dugnad.

Vi klipper inn vårt endringsforslag til finansieringsmodell, første gang presentert i april. Det lød slik;

Forslag 3: Hva om Innovasjon Norge sa; Vi kan bistå med grunnleggende forretningsforståelse, markedsplaner slik at forretningsidéen står seg i forhold til investormarkedet. Deretter tar vi en syretest på alle andre der ute; Skaffer dere investorer, stiller vi med samme andel. Vi vet ikke hvor innovative dere er, men vi er villig til å gi dere en etablererstøtte lik den aksjekapitalen dere stiller. Har dere skaffet til veie 500.000 kroner, så stiller Innovasjon Norge med tilsvarende slik at aksjekapitalen økes til 1 million. I tillegg dobler vi innsatsen dere legger ned i gratisarbeid de to første årene (for det er faktisk det mange gründere gjør). For å gjøre det enkelt kan vi si at ett årsverk er verdt 500.000 kroner – så om dere jobber i to år uten lønn – og dere er 2 gründere – så stiller Innovasjon Norge med 2 millioner kroner i egenkapital. Da har selskapet 3 millioner i aksjekapital (5 millioner inklusiv egeninnsats).

Gründerne har stilt med 2,5 millioner i sparepenger og arbeidsinnsats. Innovasjon Norge har stilt opp med 2,5 millioner i rene penger. (0,5 mill i egenkapital og 2 millioner i etablererstøtte). Connect Norge kommer på banen, finner en mentor som kan følge opp gründerne og selskapet med rådgivning eller styreleder posisjon. Dette inngår som en del av Innovasjon Norges finansieringsmodell. Problemet i dag er at mentorer og ønskede styrekandidater nærmest stiller opp på frivillig basis, og engasjementet blir ofte deretter. Connect Norge har et stort nettverk av ressurspersoner som burde trekkes mer aktivt inn i en oppstartsfase. Alle som selv har vært unge og uerfarne gründere vet hvor viktig kompetanseoverføring og deling av kunnskap er.

Deretter hjelper Innovasjon Norge gründerne med å finne andre investorer til selskapet. Jeg lover deg, med 5 millioner kroner i startkapital ”merket godt prosjekt” vil det finnes private investorer som er villig til å investere ytterligere 5 millioner med et lånetilsagn fra Innovasjon Norge. Stiller investorene, stiller Innovasjon Norge med 5 ganger beløpet i form av lån. Lånet gis med 5 års rente og avdragsfrihet. Med andre ord; får dere investorer til å investere 5 millioner i prosjektet låner vi dere 25 millioner kroner. Og siden gründerne er så sikre på at de vil lykkes, så kan de stille sikkerhet for halvparten av lånebeløpet.

Dermed har prosjektet 45 millioner kroner. Aksjonærfordelingen er gjenstand for forhandlinger. Aksjonærene brenner for prosjektet og har garantert stemplet det innovativt med den store riskikoen de tar.

Egeninnsats, egne sparepenger, venner og venners investering – og alle aksjonærenes garanti for lånet (med 50 % rabatt) fra Innovasjon Norge. Innovativt? Ja. Blir noen med på dette? Ja. Vi gjør det. Kan ordningen misbrukes? Ja, som de fleste offentlige ordninger kan den sikkert det. Men, det er ikke det som kjennetegner hardarbeidende gründere.

Tenk om Anita Krohn Traaseth kunne snu opp ned på modellen for finansiering av gründer-bedrifter i Innovasjon Norge? Alt for mye tankekraft hos gründere går med til å holde hodet over vannet rent økonomisk. Slik skapes ikke innovasjon!

Dette var vårt innspill til den påtroppende sjefen i Innovasjon Norge. Arbeiderpartiet mener det er god gründer-politikk. Det mener vi også.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg?  Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Jan Sollid Storehaug: Serie-gründer. Har selv startet eller deltatt i oppstarten av en rekke IT-selskaper. UNIC, RiksNett, Digital Hverdag, Active24, Dot GLOBAL og Cloudnames AS. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og CEO for Cloudnames AS og medgründer i Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Partner i Digitalt AS – kommunikasjon og rådgivningsselskap for virksomheter med digital forståelse. Etablerte i 1984 UNIC-Gruppen AS som var Norges raskest voksende bedrift på 80-tallet.

Det er en flott tid å være gründer, sier min gamle helt John Sculley

Jeg og John Sculley har blitt venner – på LinkedIn. Min store helt fra slutten av 80-tallet. Skal du fortsette å selge sukkervann resten av livet, eller vil du være med å forandre verden? Med dette spørsmålet fikk Steve Jobs daværende Pepsi-sjef John Sculley til å ta utfordringen og bli toppsjef i Apple Computer.

I 1989 ga han ut boken ”Fra Pepsi til Apple”. For meg står den ut som den viktigste næringslivslitteraturen jeg har lest. De første årene leste jeg den flere ganger, fortsatt er det mye å lære fra den stridige maktkampen mellom Jobs og Sculley. Men, boken handler om så mye mer –  ikke minst markedsføring og ledelse. Jeg har anbefalt den til veldig mange. Det er Sculley som forteller sin historie om tiden i Apple.

I dag aksepterte han min LinkedIn invitasjon til sin personlige profilside. Hva gjør han i dag? Hva har han gjort siden han ga seg som toppsjef for Apple i 1993? Ikke overraskende har han vært entreprenør og investor for startups innen høyteknologi. Han har blitt 75 år gammel, men still going strong. Han mener det er en spennende tid å være gründer. Han skriver innlegg om entreprenørskap og innovasjon. Her er noe av hva 75-årige Sculley observerer i dag;

«Big Data gjør kundene virkelig smarte. Tidligere stolte kundene på store selskaper og kjente merkevarer. I dag vet smarte kunder så mye bedre. De kan lese anbefalinger for produkter og tjenester som genereres fra store analyse og teknologi plattformer. De får rangeringer, henvisninger og lenker fra andre kunder. I økende grad stoler vi mer på disse alternativene enn på de store etablerte merkevarene. Samtidig tar nye disruptive startups sterke posisjoner. De forbedrer kundeopplevelsen ved å bruke Big data, de analyserer og reduserer kostnadene for levering av produkter og tjenester. Helt nye virksomheter har muligheten til å bli ”billion dollar businesses” ved å utnytte effekten av nettet. Å lykkes online kan gå raskere i dag, fordi nettgenerasjonen er i ferd med å bli potensielle kunder. Markedet er i stor endring. Tidligere hadde merkevarene kontrollen. I dag tar kundene og brukerne kontrollen. Dette berører alle bransjer. Derfor er det en flott tid å være gründer i dag”.

Imponerende, ikke sant?

I tillegg er han ute med en rykende fersk bok; Moonshot! Den handler om ”Game changing”, ”Strategies to build” og ”Billion dollar businesses”. Jeg har lastet den ned på iPaden fra en utenlandsk nettbutikk for bøker. «One-click-Buy», sekunder senere var den min. «Fra Pepsi til Apple» kjøpte jeg hos Dahls Bokhandel i Molde. Tidene har jammen forandret seg. Det blir en god søndag. Jeg har selvsagt forhåpninger om at den skal gi meg like mye som ”Fra Pepsi til Apple” gjorde på slutten av 80-tallet. Og fordi Sculley er min gamle helt; jeg har også bestilt boken som hardcover. Den skal stå i bokhyllen ved siden av den andre store boken fra 1989.

For de av dere som vil se John Sculleys Video Learning Series (for gründere som vil bygge «billion dollar businesses») er det mange gode råd på denne adressen; https://www.johnsculley.com/#video

 

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Finnes det en oppskrift for å lykkes som gründer?

En gründers personlige egenskaper er ofte avgjørende for en vellykket start-up. Svulstige forretningsplaner og store ord kan aldri konkurrere med gründere som tar grep og systematisk setter idéene ut i livet.

Jeg kjenner mange og treffer stadig nye gründere i min jobb. Den første tanken som suser gjennom hodet mitt; er dette en gründer som har de nødvendige kvaliteter i forhold til de ambisjonene som legges frem? Etter et første møte har jeg som regel dannet meg et ganske godt førsteinntrykk. Tror jeg på gründeren og det som presenteres?

Min oppfatning dannes ikke på bakgrunn av de budsjetter og prognoser som legges frem. Gründeren har uansett lekt med tall. Er tallene for optimistiske blir jeg skeptisk, er de for nøkterne vil det ikke lønne seg å investere i selskapet. Tallene er derfor ikke så vesentlig i første omgang. Jeg er mest opptatt av personen som skal lede selskapet. Hvilke kvalifikasjoner har vedkommende? Har gründeren gjort dette før eller er det første gang? Er det en idé som pløyer ny mark eller er graden av innovasjon liten? Hvordan er forretningsmodellen? Har gründeren en god beskrivelse av hvordan pengene skal tjenes? Finnes det en god distribusjon eller er hodepinen hvordan man skal nå ut til kundene? Hvem finansierer selskapet? Er gründeren alene eller er det flere som tror på idéen? Hvilke tanker har gründeren om selskapets verdi? Noen ganger priser gründeren seg ut allerede ved start med en urealistisk oppfatning av egen verdi. Prising av fremtidig inntjening er lagt død og begravet en gang for alle under dot.com-kræsjet på slutten av 90-tallet. I dag bytter investorene penger mot aksjer i selskaper som har en kontantstrøm relativt tidlig i fasen.

Det er en krevende oppgave å formidle en start-ups berettigelse. Jeg sitter ofte og ser unge gründere presentere seg i en sal full av investorer. De har 6 minutter til å overbevise. De dyktigste utmerker seg. Selv på 6 minutter. De har en pitch som går rett på. De er dynamiske, starter i rett ende og gir deg akkurat den informasjonen som skal til for å pirre nysgjerrigheten. De utstråler handlekraft, og vi som hører på fornemmer en person som får tingene unna. Litt ydmyk, men samtidig sterk i troen på egen idé. Det er ingen dårlig kombinasjon.

Her er mine 10 viktigste kriterier til en gründer som leder en start-up. Ingen gründere har alt, men helst skal de ha en hovedvekt av disse egenskapene. Dette er kriterier jeg selv har strukket meg etter, og som kjennetegner andre hardtarbeidene gründere jeg har jobbet med.

Jeg ser etter;

1. Gründere som tar grep. Mange gründere mangler evnen til å fullføre sin idé, eller som jeg gjerne sier i mine foredrag; de løper ikke den siste meteren for å komme i mål. Du skal være viljesterk for å gå løs på motbakkene, for de må du forsere for å komme i mål. Seriegründere med tidligere suksess og livserfaring kommer best ut. De løser problemer på en helt annen måte enn føstegangs-gründere eller gründere som over-analyserer situasjonen fremfor å handle og ta nødvendige grep.

2. Gründere som bærer på usikkerhet. Dette høres litt merkelig ut, men mange ambisiøse gründere jeg har møtt er usikre når du blir bedre kjent med de. En av de beste gründerne jeg kjenner går rundt og er redd for å dø. Han tror det meste kan gå galt, men er til gjengjeld veldig fokusert og livredd for at noe skal gå skeis. Det meste rundt ham går faktisk veldig bra.

3. Gründere som er ”street smarte”. Gründere som ikke har ”alt” tilrettelagt rundt seg er nødt til å tenke nøye gjennom hvordan de løser sine utfordringer. Disse gründerne kjennetegnes ved at de er snarrådige, de har en fantastisk kombinasjon av kreativitet, optimisme og er gjerne det vi kaller ”street smarte”. Kanskje er det derfor vi hører om så mange gründer-suksesser hvor alt startet med to tomme hender?

4. Gründere som bryr seg om kontantstrømmen. Tidlig i min gründer-karriere møtte jeg en dyktig gründer fra Sunnmøre. Jeg hadde nettopp startet Digital Hverdag, og han hadde nettopp startet et eksportselskap for fisk. To forskjellige oppstartsvirksomheter, men han ga meg et råd som ble sittende for all ettertid. Følg nøye med på inntektene dine, sa han. Jeg noterer hvert eneste salg vi gjør i en liten bok. Hver dag. Jeg vet nøyaktig hvor mye penger jeg har i banken. Det siste jeg gjør før jeg legger meg er å ringe kontofonen. Skal du overleve er du nødt til å ha en positiv kontantstrøm, og du er nødt til å kjenne selskapets økonomi som din egen lommebok.

5. Gründere som griper muligheter. Jeg var en gründer-type som aldri sa nei. Jeg grep hver eneste mulighet som kom. Jeg smidde mens jernet var varmt. Ofte gikk jeg langt inn i diskusjoner og tok beslutninger som senere måtte forankres i styret. Vær aldri fornøyd med status quo. Det finnes alltid nye og bedre måter å gjøre ting på. Ikke avvis medarbeidere eller med-gründere som har innvendinger eller tenker annerledes. Lytt, sorter ideer og velg ut de beste før du går videre. Mange vil oppfatte deg som egenrådig, men ikke bli for snill. Det er ikke alle ideer som har livets rett.

6. Gründere som er uredde. Et av de mest fremtredende kjennetegn på gode gründere er riskikovilje. Gründere ser et potensiale der andre ser risiko. De siste tre årene har jeg jobbet sammen med gründere som ser et paradigmeskifte komme. Vårt problem har vært at få andre har sett det samme. Vi føler likevel at vi har rett. Vi har tatt en stor risiko, og har sammen med venner og bekjente satset 40 millioner kroner. Profesjonelle investorer sa nei. Vi blir derimot sikrere og sikrere på vår investering. Uredde gründere har vært et av de viktigste kriteriene bak Dot Global www.dotglobal.info. Hadde ikke selskapet vært drevet av gründere med sterk tro og vilje til å ta risiko hadde selskapet lagt inn årene før det nådde markedet. Selskapet er ikke drevet av blind optimisme. Gründerne har mer enn 20 års erfaring. Alle er veteraner innenfor det norske internett-miljøet. Vi utnytter mulighetene som kommer i kjølvannet av den største endringen av Internett siden det ble kommersialisert på midten av 90-tallet. Det er tøft når nesten ingen andre ( i Norge) ser det samme som deg.

7. Gründere som jobber hardere enn andre. Å være gründer er ingen 9-4 jobb. De beste gründerne jobber hele tiden. De fortsetter lenge etter at alle ansatte har gått hjem. De kjennetegnes ofte av stor iver og mye energi. De sitter praktisk talt aldri stille. Dyktige gründere ser ikke på klokka. De står på til jobben er gjort.

8. Gründere som innoverer underveis. De beste gründerne utvikler idéen og bedriften fortløpende. Det stemmer godt med mine egne erfaringer. Gjør hele tiden tilpasninger i forhold til markedet og behovet ute hos kundene. Ikke vær låst til den opprinnelige ideen. Bare to måneder etter at vi registrerte Digital Hverdag skjønte vi at CD-rom var passé og at fremtiden var Internett. Dermed ble alle planer endret. Når norske selskaper ikke ville søke egne toppnivå domener, så kunne den opprinnelige forretningsideen til Cloudnames ha vitret bort. Hva gjør vi da? Vi søker selv. Henter inn de nødvendige millionene og snur oss rundt i full fart. Dermed så Dot Global dagens lys. Forsatt er det spennende å se hva som skjer med vår andre søknad, .cloud. De beste gründerne snur seg raskt om nødvendig. Steve Jobs var i en klasse for seg. Han mente at kundene ikke var i stand til å fortelle Apple hva de egentlig ville ha. Kunder vil bare ha mer av det samme, men til en rimeligere pris, sa Jobs. Ingen kunder fortalte Jobs at de ønsket seg en iPod i sin tid. De gode gründerne ser et behov lenge før markedet ser det. Tenk på det. Vi hører så ofte at vi skal tilpasse oss markedet og lytte til kundene. Tenk heller som Jobs. Da legger du lista høyere, men hvorfor ikke? Den viktigste jobben du skal gjøre er å fylle et behov i markedet.

9. Gründere som omgir seg med gode mentorer og rådgivere. Gode gründere tar til seg lærdom fra mer erfarne ledere. Det fantes ikke etablerte mentor-ordninger for meg da jeg var førstegangs-gründer på 90-tallet. I dag kan unge gründere søke Innovasjon Norge om mentor-støtte, og Connect Norge finner en mentor som har en erfaring som passer til dine behov og utfordringer. Mentor-ordningen får gode tilbakemeldinger, og kan tilføre gründeren mye i krevende proesser. Det er ofte ensomt å være (topp)leder. Det kan være enda mer ensomt å være en gründer som sliter med å få finanisert sin idé, som ikke har et profesjonelt styre å diskutere med. Hvem kan du sparre med for å skape en god bedriftskultur, rekruttere de rette hodene og angripe markedet på best mulig måte? Snakk med noen som har gjort dette allerede. Sug til deg alt de deler av relevante erfaringer. Du blir garantert bedre. Gode start-ups engasjerer gode rådgivere. Noen etablerer advisory boards. Dot Global bruker det internasjonale advokatselskapet DLA Piper og det anerkjente PR-byrået Burson Marsteller i London. Det koster – ja – men vi vurderer det som helt nødvendig for å dra i gang et internasjonalt selskap der inntektene vil komme fra andre land enn Norge. Gode rådgivere betaler seg til syvende og sist.

10. Gründere som skiller seg ut. Når jeg oppdrar barna mine legger jeg merke til hvem av barna som raskt overlater oppgaven til andre eller som faktisk tar tak og gjør jobben selv. Slik er det med gründere også. Noen motiveres av utfordringer, og jobber desto hardere. Andre slipper ballen, og lar andre overta. Hvem ville du ha valgt til å lede en start-up? Mange av de beste gründerne blir sett på som sta og krevende. De gir seg aldri. De kan være krevende å ha rundt seg. Der andre er fornøyd og tilfreds, er de ofte misfornøyd. De tar mer ansvar og blir ofte frustert når andre ikke tar samme ansvar. Noen blir sett på som outsidere. Gründere vil møte mange motbakker og skuffelser. De beste gründerne reiser seg raskt. De setter seg ikke ned og dyrker skuffelsen eller synes synd på seg selv. De går på med krum hals.

Synes du de 10 kriteriene er tøffe? Jeg synes også det, men skal du bygge en virksomhet som blir større enn deg selv, er det krevende. Norge trenger flere gründere med internasjonale ambisjoner. Tar du skrittet ut av Norge, skjerpes også kravene. Vi sier som Pippi «Dette har jeg ikke gjort før – så det klarer jeg sikkert».

Blogg-innlegget bygger på Bente Sollid Storehaugs foredrag «Hvordan lykkes som gründer».

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.