Gleden og kaffekoppen

Kaffekoppen er en av de enkleste og mest tilgjengelige gledene i hverdagen. For oss som liker kaffe. Det blir noen kopper i løpet av en travel arbeidsdag. Hver eneste gang koppen fylles tar vi en liten pause fra stresset og nyter gleden i noen små øyeblikk.

Klarer du å verdsette disse små øyeblikkene? Kaffekoppen er dagens første glede. Dagen starter alltid best med en kaffekopp servert på sengen. De dagene som starter så tidlig at servitøren fortsatt sover blir ikke helt som de andre.

Lykke har lett for å bli et bevegelig mål gjennom hele livet. Det vi ikke har, blir ofte vårt neste mål. Hva med å glede seg over alt vi faktisk har. Se gleden også i de små tingene rundt oss. God kaffe i en pen kopp – det er et øyeblikk av nytelse, glede og ofte hverdagslykke. Den er tilgjengelig hele tiden. Om du klarer å se den.

De fleste av oss har hatt både oppturer og nedturer i livet. Nedturene kan være drøye når de kommer. Når du kommer ut av elendigheten har du som regel et nytt og bedre perspektiv på hva ekte glede er og hvem som betyr noe for deg i livet. Jo flere alvorlige trøkker du møter, jo mer skjønner du at livet ikke er en selvfølge. De små gledene blir viktigere enn før. Kanskje er det den aller største bonusen etter en nedtur. Vi blir flinkere til å glede oss over de små tingene i hverdagen. Det er min opplevelse.

En av de mest leste bloggene jeg skrev i året som gikk var nettopp til dette teamet. Den ble publisert 28. Juli 2014. Her kan du lese den på nytt:

Mindre av alt. Det er det gode liv

Det krever mot å vokse opp og bli den du egentlig er, sier et ordtak. Det har tatt meg halve livet å skjønne det. Etter fylte 40 justerte jeg  tilværelsen. Livet er tilpasset meg og min familie, og ikke alle andre rundt meg. Jeg er fornøyd med mindre. Det jeg allerede har, er det aller beste.

Helt siden Dagbladet hadde en enquete for mange år siden hvor de spurte utvalgte kjendiser; Hva er sanselig for deg? har jeg grunnet på det samme spørsmålet. Hva ville jeg ha svart? Midt i de travle 20-årene hadde jeg ikke svaret. I dag kan jeg med letthet si; ja dette føles sanselig for meg. Slik vil jeg ha det. Nå har jeg det fint. Ofte er det ikke så mye som skal til. En kaffekopp på senga. Servert av en mann jeg elsker og som elsker meg tilbake. Det er ikke mye som topper den følelsen av sanselighet. Det måtte være en kjærlig tekstmelding fra et av barna. Da tenker jeg; slik vil jeg ha det resten av livet. Fem herlige barn som koser seg i hverandres selskap, deler hemmeligheter, hopper og bråker, diskuterer, krangler og ler. Snart blir de tenåringer. Ikke noe hadde gledet meg mer enn om de greier å ta vare på den gode relasjonen de har til hverandre. Sanselig er også den daglige turen opp til hønsehuset for å hente dagens syv egg. Frokost er hellig for meg. I helgene er det dagens viktigste måltid.

Profesjonelle gjøremål kan også være sanselige. Noen ganger går det som en lek å blogge. Det gir en god følelse å treffe en nerve hos leseren og WordPress sender en melding om at «Your stats are booming».  Midtveis i livet ønsker jeg mer innflytelse og mer variasjon  i min arbeidssituasjon. Jeg vil  være min egen sjef med frihet til å bestemme. Jeg jobber gjerne mye, men samtidig er det viktig å bevare en flik av selvstendighet. Det føles meningsfullt å være rådgiver og mentor. Det er fint å være digital direktør hos Dinamo og mentor for gründere hos Innovasjon Norge. Det er givende å delta i nye oppstartvirksomheter. Det siste er krevende, men fordelen ved å være halvveis i livet; jeg har gjort det før. Nå kan jeg høste fruktene av tidligere erfaringer. Veien er kortere, den er rakere og det går raskere. Jo mer jeg tenker på det; mindre av alt. Det har blitt min oppskrift til et bedre liv.

Jeg får hele tiden høre at jeg sjonglerer mellom så mange roller. Hvordan får du tid til alt? Svaret er igjen; mindre av alt. Potetåkeren tar ikke livet av oss. 7 høner er akkurat passe. Vi klarer dessverre ikke å fiske mer hummer enn det vi spiser. Det er ikke mengden det kommer an på. Det er opplevelsen. Eller som jeg lærte under makro-økonomi timene på Høgskolen i Molde; grensenytte. Den første sjokoladebiten smaker godt. Spiser du for mye blir det bare kvalmt. Det er «akkurat passe mye» som gir  deg den beste opplevelsen. Slik tror jeg det er med det aller meste i livet.

Før jobbet jeg gjerne 12-18 timer i døgnet om nødvendig. Jeg tok første fly om morgenen, og fløy med siste fly hjem igjen. I 1997 ble jeg kåret til årets flypassasjer hos Braathens Safe. Jeg tror jeg hadde noe sånt som 160 avganger mellom Molde og Oslo det året. Jeg var konstant på farten. Sa aldri nei. Fikk jeg en forespørsel om å holde et foredrag, var det alltid ja. Uansett hvor travelt jeg hadde det. Fikk jeg en forespørsel om å sitte i et styre, gjøre et intervju eller delta i en jury – alltid ja. Jeg fikk alltid skviset inn litt mer, og jobbet heller noen timer utover natten om det måtte til. Jeg brant lyset i begge ender. Merkelig nok var jeg ikke sliten.

Etter 7 år hadde jeg likevel vett nok til å gi meg før jeg slet ut turboen. Jeg flyttet til sør-Frankrike og sakket på farten. Først når farten senkes får du tid til å kjenne etter. Hva er viktig for meg? Jeg gikk gjennom noen krevende øvelser på egenhånd, og famlet lenge. Jeg prøvde å kjenne på lykke. Barna var en åpenbar glede. Etterlengtet og ønsket som de var. Hva mer? Er lykke et bevegelig mål? Lenge var det nettopp det. Nådde jeg ett mål, satte jeg meg nye. I dag lever jeg livet annerledes. For meg er sanselighet å kunne glede seg over de små tingene. Som å rusle de få metrene opp til hønsehuset, slippe ut den morsomme “kakle-gjengen” og se hvilken glede de har av å jordbade og spise grønt gress. Deretter å rusle tilbake til kjøkkenet med syv varme egg. Med hånden på hjertet; jeg er blitt gammel nok til å føle en oppriktig glede over dette. Slike stunder hadde jeg ikke like ofte når jeg var yngre.

De siste årene har sosiale medier sneket seg inn i livene våre som en stor tidstyv. Undersøkelser viser at vi bruker stadig mer tid på Facebook. Her kan det lett bli for mye av alt. Ta noen enkle grep. I den første Facebook-tiden la vi til både nære venner og mer perifere bekjentskaper. Gjennomsnittlig antall FB-venner har steget fra 130 venner i 2008 til 338 i dag. Selv har jeg ca 1100. Facebook er i ferd med å vokse ut av proporsjoner. Mange av mine beste venner druknet i mengden, og ble ikke synlig på min nyhetsstrøm. I dag leser jeg kun Facebook-oppdateringer fra venner jeg har en relasjon til og hvor vi har et gjensidig engasjement. Alle andre er satt i modus “ikke følg”. Dermed våkner jeg til en nyhetsstrøm som er både nær og interessant. Livet på Facebook ble et helt annet etter denne oppryddingen. Mindre av alt, men bedre for meg.

Hva med materielle ting? Vi rydder, gir bort til loppemarkeder og kaster. Vi gjør oss klare for siste halvdel av livet. Den første halvdelen går stort sett med til å bygge rede, investere og gjøre bomkjøp. Fordelen med å ha passert 40 er at kjøpegalloppen avtar. Vi beholder kvaliteten, kjøper mindre og alt overflødig blir gitt bort. Jo mindre vi eier, jo enklere liv. Vi har fortsatt en lang vei å gå på det området – men vi er absolutt på rett veg.

Mindre av alt. Det er det gode liv. Det er en herlig følelse. Jeg gleder meg allerede til kaffekoppen og ferske gårdsegg til frokost.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Slik blir din digitale hverdag 2015

Den digitale hverdagen ble enda tydeligere i 2014. Til neste år vil digitaliseringens karusell kjøre enda raskere. Henger du med?

Det er spennende tider for alle som liker endring. I stadig sterkere grad snakker vi om digitalisering, omstilling, transformasjoner, endringsledelse og entreprenørånd også i etablerte virksomheter. Det digitale ragnaroket –  den tredje industrielle revolusjonen – skyller innover oss og skaper nye mulighetsrom. Tempoet i de digitale transformasjonene medfører at gulvet gynger for mange tradisjonelle virksomheter. Hvordan ser den egenrådige digitale fremtiden ut? Nå opplever mange at det er digitaliseringen som styrer oss eller som Jack Welch, konsernsjefen i General Electric så treffende sa det; «Change before you have to». Den som ikke sitter i førersetet tvinges til å forandre seg. Det nytter ikke å lene seg bakover. 2015 blir året hvor det er viktigere enn noen gang å være fremoverlent, skaffe seg best mulig beslutningsunderlag, innovere steg for steg og være sikker på at man tar av riktig ved de viktigste digitale veiskillene. Synes du jeg er vel streng nå? Tror du meg ikke helt? Det er legitimt å reise den tanken. For ingen kan være helt sikker når de skal spå om fremtiden. Det jeg er mest usikker på er hvor raskt de digitale ekspress-togene kommer. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at endringene skjer eller at tempoet i mange transformasjoner vil øke. De siste tiårene har vi fostret opp en ny digital generasjon. Siden nettet ble kommersialisert på midten av 90-tallet har de utdannet seg, blitt beslutningstagere og noen sitter også i ledende stillinger.  Idérike entreprenører har sett nye muligheter. Det har aldri vært mer spennende å være gründer. Les Moonshot, boken til John Sculley og du vil forstå hva jeg mener.

I 2014 fikk vi enda tydeligere se hvordan de store megatrendene spiller sammen og bidrar til en akselererende digital utvikling. Er du i tvil om markedsføringsfaget er i stor endring? Medie og kommunikasjonsbransjen står foran enorme utfordringer. Det gjelder ikke bare overgangen fra tradisjonelle medier til digitale flater. Markedsføring har aldri vært viktigere enn nå. Reklamebransjen har tradisjonelt spilt en rolle i sluttfasen av en lang verdikjede. Markedsføring ble iverksatt når tjenestene og produktene var klare for markedet. Digitale start-ups vil ikke lykkes uten digital markedsføring. Dermed blir markedsføringsfaget forretningskritisk. Dyktige digitale markedsførere som treffer målgruppen, bygger merkevarer gjennom engasjerende, relevant og nyttig innhold vil bli ettertraktet kompetanse i årene som kommer. De markedsførerne som inngår partnerskap med analytikere med kompetanse innen datastyrt markedsføring vil bli det nye superparet. Det vil være de berømte Mad Men som finner tonen med de mer anonyme Math Men. Det er ikke en opplagt kombinasjon. De sistnevnte må respektere den kreative stoltheten hos Mad Men, som igjen må vise forståelse for at fremtidige kampanjer skal måles, A/B testes og evalueres for å gi en best mulig return on investment. Matematikken er på vei inn i reklamebransjen enten vi liker det eller ikke.

Reklame-mytene står for fall. Store mengder sanntidsdata tar over I 2015 vil vi se en forsterket personifiseringstrend i all markedsføring. De gamle mytene står for fall. Digitale medier vil parkere sitater som «Half the money I spend on advertising is wasted; the trouble is I don’t know which half”. John Wanamaker var en av pionerene innen tradisjonell markedsføring. Nå er vi på fullt fart inn i en tid hvor det stilles krav til hver eneste markedsføringskrone som investeres. Derfor må Mad Men og Math Men forene sine krefter. Sammen kan de bli fremtidig dynamitt.

Hva om du skulle skrive en bok om markedsføringsfaget i 2015? Hvordan ville den ta form? I skrivende stund er markedsføring et håndverk i stor endring. Grunnleggende kommunikasjonsferdigheter er gode å ha, men nå kommer performance marketing for fullt. Spillereglene og kravene til avkastning endres fundamentalt. De store annonsørene og merkevarene aksepterer ikke lenger sitatet til Wanamaker. Nå skal markedsføring influere direkte på topplinjene i store selskaper. Det er ikke nytt, forskjellen er at investeringene nå kan måles i sanntid, endres og korrigeres slik at hver krone maksimerer konverteringer til økt salg. De aktivitetene som ikke gir avkastning eller som ikke skaper økt salg og engasjement vil raskt avblåses. Mediekanaler som ikke leverer vil tape medieomsetning. De kommunikatørene som ikke behersker nye digitale markedsføringsteknikker vil tape kunder. Den trenden vil forsterke seg i 2015 og årene som kommer. Alle mytene og synsing om hva som er god reklame står for fall. Vi kan synse så mye vi bare vil. Tallene vil uansett gi oss fasiten. For de store merkevarene er det kun faktiske, målbare resultater som teller. Når aviser, radio og TV digitaliseres kan vi måle, analysere og kanalisere midlene dit resultatene skapes. Vi har tilgang på mer kundedata enn vi klarer å utnytte. Bedre analyser og innsikt og bedre anvendelse av alle dataene vil komme. Markedsføring i digitale medier kan i praksis bli som matematikk. Vi kan sette to strek under svaret og si; ja, det var riktig. Det har vi aldri kunnet gjøre i den tradisjonelle reklameverdenen.

I de gamle glansdagene kunne reklamebyråene vinne kreative priser for reklame som ikke leverte de beste økonomiske resultatene for kunden. De fikk priser fordi det var god reklame sett med bransjens egne øyne. Når får vi det første Gullfisk-showet som også dokumenterer avkastning for kunden? Er det ikke dét reklame egentlig handler om? Markedsføringskompetanse som beviselig løfter topplinjen vil også løfte markedsføreren høyere opp i organisasjonen. Ingenting vil være viktigere enn den målbare reklamen som leverer resultater på topplinjen og bedret avkastning på bunnlinjen.

Hva vil bli enda viktigere i 2015? Jeg tror på en helhet. Jeg tror på den optimale miksen av tradisjonelle medier, digitale kanaler og sosiale medier. Jeg tror på mange ulike uttak; levende bilder, godt innhold, kampanjer i ulike formater og medier, performance marketing, og hele floraen av sosiale medier. Jeg tror på smart software som gir den ultimate kundeopplevelsen på ethvert nettsted. Og jeg tror på det mobile Internett som alltid er med oss i bukselommen. Kommunikasjonen kommer til å bli mer og mer personlig. Smarttelefonen er forlengst den viktigste plattformen vi lager kommunikasjon for. Vi får personvern utfordringer, helst sikkert. Men, jeg observerer at dagens unge liker personlig og relevant kommunikasjon. De deler og deltar i mange ulike kanaler. De har et forhold til reklame som er annerledes enn foreldregenerasjon. Reklamen vil derfor endre form slik at den ikke nødvendigvis oppfattes som reklame. Nettgenerasjonen aksepterer i større grad reklame som oppleves som nyttig og relevant. Det er ikke bare mediene som endrer markedsføringsfaget. De unges adferd og mediebruk endrer seg nå raskere enn markedsføringsteknikkene hos de store merkevarene. Endret adferd skaper i seg selv nye former for markedsføring. Hvordan når du kundegruppen under 30 år i dag? Hvordan tenker de? Hva er de opptatt av? Hvilken reklame virker? Vet vi nok om det? Om noen år vil dette være den mest kjøpesterke gruppen vi har.

Som digital direktør ser jeg Megatrendene som endrer nettet. Disse vil forsterkes i 2015. De viktigste er;

1. Engasjerende innhold med delingskvaliteter i sosiale medier Jeg ser flere store megatrender som spiller sammen og forsterker den digitale utviklingen. Pengene flytter seg fra tradisjonelle reklamekategorier til egne digitale kanaler, performance marketing og sosiale medier. Mange etablerer egne sterke mediekanaler, bruker mer penger på innholdsmarkedsføring og digital målretting. Markedet for søkeordmarkedsføring nærmer seg 2 milliarder i Norge og den sterke veksten vi har sett vil fortsette. En satsing i digitale kanaler har løftet frem en overordnet strategi hos veldig mange: vi skal skape engasjerende innhold med delingskvaliteter i sosiale medier og vi skal bli enda sterkere på godt video-innhold. Mange store merkevarer kommer til å kombinere TV med digital markedsføring i året som kommer.

2. Personifisering og datainnsamling vil skape bedre kundeopplevelser Jeg skrev tidligere i år innlegget Klarer du å gjøre kundeopplevelsen unik for hver og en av disse? Alle bestreber seg på å gjøre kundeopplevelsen best mulig, og ofte gjøres dette gjennom tunge investeringer i software som sporer kundeadferd og tilbakekaller kunder som forlater handlevognen halvveis i nettbutikken. Vi skal ikke lenger møte alle kunder online med samme statiske budskap. Teknologien vil forenkle, personifisere og forbedre den enkeltes kundeopplevelse. Automatiserte prosesser vil også bidra til bedre opplevelser. I 2015 kommer vi til å bli enda bedre på utnyttelse av tilgjengelige kundedata – big data – og de beste vil utnytte personifiseringstrenden til å få flere lojale kunder over tid. Sosiale medier har gitt makten til kundene. De deler sine erfaringer, de gir  vurderinger og kommenterer sine opplevelser i sanntid. Det nytter ikke å overse stadig mer krevende kunder. De vil forlange support 24/7 på nett. For ikke lenge siden skrev vi også et blogg innlegg om virksomheter som sender e-post til sine kunder med “no-reply” som avsender. Innlegget kan du lese her: Kundene har aldri stått sterkere. Sender du fortsatt “no-reply-mail til dine kunder?

3. Integrere det gamle med det nye Jeg tror ikke på nye medier og nye markedsføringsteknikker som er løsrevet fra de gamle mediene og det gamle håndverket. Jeg tror på alliansen mellom Mad Men og Math Men. Utfordringen i 2015 er å forene disse to nokså ulike miljøene og få de til å jobbe godt sammen. De kreative miljøene som ikke bygger solid digital kompetanse vil miste fotfestet. De digitale kommunikatørene som ikke kan merkevarebygging og grunnleggende god kommunikasjon vil heller ikke klare å skape engasjement og avkastning i digitale medier. Idéutviking og kreativitet er et krevende håndverk som må spille sammen med målretting, analyser og innsikt. De som lykkes vil bli attraktive kreatører og rådgivere.

4. Forstå endringene rundt oss Ingen overlever uten et minimum av strategisk, digital kompetanse. Det er min påstand. Kanskje er påstanden så selvsagt at få vil reise seg opp og protestere. Likevel ser jeg at nettgenerasjonen ofte ligger lenger frem enn de virksomhetene som skal nå sine kunder gjennom ny, digital kommunikasjon. Sosiale medier trigger reaksjoner i øyeblikket. Vi deler glede, frustrasjon, overraskelser og sinne – ja hele følelsesregisteret – gjennom mange ulike sosiale mediekanaler. Markedsføringsfaget endres som følge av dette. Jeg pleier å si; tidligere sendte vi annonsene til avishusene for trykking. Da var jobben gjort. Etter at trykkpressen startet kunne vi ikke influere på budskapet og vi kunne ikke endre målgruppen. Det ble som Wanamaker sa for hundre år siden; vi visste ikke hvilken halvdel som virket eller hvilken halvdel av reklamekronene som ikke virket. I den digitale verden starter den viktige jobben i samme øyeblikk som vi publiserer en artikkel eller en kampanje. Vi vet i løpet av kort tid om vi har truffet riktig målgruppe. Vi kjører A/B testing og vi overvåker og endrer kriteriene for kampanjen gjennom hele dens levetid. Vi maksimerer innsatsen for våre kunder. Vi analyserer, bygger målgruppe-kunnskap og vi gjør ofte mange endringer underveis. Fortid og nåtid – to fundamentalt forskjellige mulighetsrom. Den første var Mad Mens arena. Den siste er Math Mens domene.

Facebook og Google inviterer til kompleks markedsføring bygget på analyser og innsikt. Disse mediene leder an en utvikling som forandrer markedsføringsfaget dramatisk. For kundene er det stor grunn til å juble selv om teknologien ennå er prematur. Det er ikke lenge siden vi leste om miljøer som hacker personlige datamaskiner for å generere visininger som ikke er reelle og dermed svindler annonsørene for milliard-beløp. La oss håpe at allerede avansert programvare finner enda mer effektive metoder for å stanse denne avanserte kriminaliteten i 2015. Er du en markedsfører som er klar for endring? Hvis ja, møter du sannsynligvis den tøffe omstillingen med stor lidenskap for det nye markedsføringsfaget. Det vil kreve mye av de beste. 2015 kommer til å bli året for egenutvikling så vel som pålagt kompetanseutvikling i ethvert kommunikasjonshus. Det er lidenskapen for faget som vil avgjøre hvem som lykkes. Med lidenskap og kompetanse følger også større og sterkere innflytelse ute hos kundene. Alle vil ha kompetanse som bidrar til markant vekst på topplinjen.

Takk for at du leste hele artikkelen to the bottom line. Vi ønsker deg et fremgangsrikt og godt nytt år!

Dette blogg-innlegget bygger på Bente Sollid Storehaugs foredrag om «Fremtiden innen digital markedsføring». Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg?

Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Vil julekort-tradisjonen også dø ut?

Det er julaften. Fortsatt stille i huset. Juletreet er ferdig pyntet, det er rent og pent og julefrokostbordet er dekket. Det meste ligger til rette for noen rolige og gode juledager. Det er bare én ting som plager meg; jeg har ikke sendt noen julekort i år. Når sant skal sies så har jeg heller ikke fått så mange som jeg har pleid å få.

Kanskje er det en sammenheng mellom hvor mange du sender og hvor mange du får? Eller lider julekortene samme skjebne som papiravisene? Opplaget går ned. Det samme gjør trykkingen av antall julekort. I mange år har det vært en trend at vi produserte julekortene våre digitalt gjennom Apple eller andre tilbydere. Det var enkelt og personlig. Nå tar vi julekort-tradisjonen ett steg videre. Mange hopper over produksjonen som krever fysisk distribusjon. Istedet skriver vi rett på Facebook og trykker publiser. Aldri før har det vært enklere. Vil digitaliseringen destruere de tradisjonelle julekortene også? Jeg kjenner på følelsen av at det er litt ugreit. Julekortene er noe av det fineste ved julen. Min familie har pleid å sende ca 60 julekort hvert eneste år. Vi har delt bunken mellom oss, satt oss ved kjøkkenbordet og skrevet kort til venner, familie, tanter og onkler. Like hyggelig har det vært å hente de håndskrevne konvoluttene som har dumpet ned i postkassa dagene før jul. Ekstra koselig har det vært å lese julekortene som har hatt et brevs form.

Før fjesboka kom var julekortene kanskje den eneste kontakten vi hadde med perifere skolekamerater eller fjerne slektninger. I dag gir vi hverandre daglige statusrapporter i sosiale medier. Vi publiserer masse bilder og videoer hele året gjennom. Vi deler øyeblikk, begivenheter og høytider raust på Facebook, Instagram og Twitter. Slik holder vi tett kontakt med mange vi ellers ikke ville ha vekslet noen ord med. Blir julekortet overflødig når det har blitt så enklt å knipse et bilde og noen tastetrykk senere er julehilsenen publisert til mange hundre venner og bekjente? Hva synes du, er digitale julehilsener annenrangs eller er de helt fullverdige?

Jeg sitter og kjenner på følelsen av å ha sviktet julekort-tradisjonenen. Det er første gang i mitt voksne liv. Kan det ha sammenheng med digitaliseringen eller har jeg rett og slett hatt for mye å gjøre denne høsten? Jeg tror helst det siste, men siden julekortene opptar meg så mye som de gjør, så har jeg lovet meg selv at neste år skal jeg være tilbake som tradisjonell  julekort-skriver. Uansett hvor travelt det måtte bli. Da jeg la meg i går kveld var julekortene det eneste som borret i samvittigheten. Sånn kan jeg ikke ha det.

Likevel tror jeg julekortene lever et utsatt liv. Akkurat som papiravisene. Kanskje er nostalgien en forbigående følelse? Kanskje er det tanken som er viktigst og ikke formen? Litt sånn plattform-uavhengig. Vi skriver og publiserer der hvor publikum er. Det gjør vi tilgangs på sosiale medier. Facebook spesielt. I fjor sendte vi 60 håndskrevne kort. I år publiserer vi de digitale julekortene til mer enn 1500 Facebook-venner. Året 2014 ble «the tipping point» for svært mange bransjer og produkter. Også de tradisjonelle julekortene.

Derfor er de digitale julekortene akkurat like mye verdt som de tradisjonelle kortene. Jeg poster mitt senere i dag. Til alle mine Facebook-venner. Fem forventningsfulle barn. Den yngste er fire år – akkurat som i Alf Prøysens romjulsdrøm. Julen er stor for barna. Vi er glade i julen og alle dens tradisjoner. I år ble riktignok julekortene utfordret. De skal få en ny sjanse neste år.

Til alle dere som leser Digitalt Hver Dag; tusen hjertelig takk for så mange fine tilbakemeldinger, kommentarer og forespørsler i året som har gått. Det inspirerer oss til å skrive enda mer i 2015!

Vi ønsker dere alle en fredelig og god jul!

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Hva om mamma og pappa døde og jeg ble helt alene i hele verden?

Aleksander (4) våkner rolig, snur seg og sier; Vet dere hva? Jeg drømte at dere døde og at jeg var helt alene i hele verden. Hva gjorde du da, spør jeg. Jeg vet ikke. Jeg gjorde ingenting.

For Aleksander er døden forbundet med at mennesker blir borte. Bestemor er død og bestefar er død. Vi har bilde av dem i stuen, men de er døde – eller for ham – de er bare borte. Det må ikke skje med mamma og pappa. Noe annet forhold til døden har han ikke. Han er 4 år og har nettopp begynt å snakke om den.

Aleksander vokser opp i verdens beste land. Han får alt han trenger og mer til. Han vet ikke særlig mye om ondskap, krig og elendighet. Likevel har han av og til vonde drømmer. En gang var det en krabbe som bet ham i tåa. Drømmen kom etter en gigantisk krabbe-fangst i Bølingshavn. Det verste som kan skje i hans verden er likevel at mamma og pappa dør. Da blir han jo helt alene. I dag våknet han, så på meg og krøp inn i armkroken for en kos. Jeg var ikke død allikevel. Så godt. Verden er like trygg som i går. Det var bare en fæl drøm. Han så ikke så overrasket ut selv heller.

Aleksander vet ikke at utrygghet og smertefulle tap er hverdagen for veldig mange barn. Selv har han trukket vinnerloddet i livet. Født i Norge. Han deler sin oppvekst mellom Oslo og Hvaler,  fire eldre søsken og mange husdyr. Han går i en flott barnehage omgitt av solide voksenpersoner. Han er glad i dem, og gleder seg til å gå i barnehagen hver eneste dag. Om halvannet år begynner han på Skøyen skole. Skolene i Oslo er landets beste om man ser på resultatene fra de nasjonale prøvene. Han kan sykle til skolen gjennom en av verdens vakreste parker. Han er sikret utdanning. Han er født med en sølvskje i munnen og har fått de aller beste mulighetene i livet – i likhet med veldig mange norske barn.

Tragedien i Pakistan er så vond og uvirkelig at vi skjermer de minste barna. Ufattelig mange familier har mistet det kjæreste de har. I andre terrorregimer overlates barn til seg selv. De sulter, fryser, misbrukes og de savner den viktige tryggheten som skal legge grunnlaget for en trygg oppvekst og et godt liv. Hvorfor er verden så brutal, grusom og ond? Hva er det med oss mennesker? Aleksander minner oss på hvor godt vi har det. Vi kan legge oss om kvelden, trygge, mette og varme. Nå skal vi snart feire jul. Da blir kontrastene enda sterkere. Historiene fra andre deler av verden er så vonde at vi skåner de yngste barna. Er det noe vi kan gjøre? Det viktigste for alle barn er trygghet som skapes av gode voksenpersoner. I altfor mange land skades barn av brutalitet, vold og ondskap. De skades så hardt at de selv fører ondskapen videre. De vokser opp uten å kjenne en annen virkelighet.

Barn skytes. Barn verves som krigere. Barn sendes ut i hardt arbeid. Som fredsprisvinnerne minnet oss om tidligere denne måneden; det skjer i vår verden. En verden ikke langt unna.

Som mamma trøster jeg min lille fire-åring når han våkner. Vi er ikke døde og han er ikke helt alene. Hvordan trøster man de barna som opplever det virkelige marerittet eller de som lever i konstant frykt for å miste mamma og pappa? Verden er ikke stor. Den er vårt felles ansvar. Barn som lider er også vårt ansvar. Hadde norske barn levd noen dager i Syria ville de ha blitt merket for livet og traumatisert. Det gjelder selvsagt også de barna som ikke slipper unna terroren.

Det er jul for oss i Norge. Desember er tiden for ettertanke, godhet og raushet. Vi sender en tanke til alle familiene som så meningsløst har mistet sine barn i Peshawar i Pakistan. Ord blir fattige. Vi sender en tanke til alle barn som lever i krig og som for hver dag mister alt håp for fremtiden. Jeg ser på Aleksander og har lyst til å forklare ham hvor godt han har det.

I hans verden handler disse dagene om fri fra barnehagen, ønskelister, pakker og trygghet. Om en mamma og pappa som er der når han våkner om morgenen. Han kan jo ikke være helt alene i verden. Tenk om vi ble borte.

Mens Aleksander tenker slik, sender vi barn ut av Norge. De har bodd hele sitt liv i Norge, men er på vei til et land de ikke kjenner. De sendes til land med en helt annerledes kultur. Noen sendes også alene. Tenk deg om det skulle skje mitt eller ditt barn? Det er helt utenfor fatteevne for norske barn og foreldre.

Hva er det med denne verden?

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Multitasking er for datamaskiner. Ikke for oss mennesker

Hverdagslivet er travelt. Mange ønsker seg fire armer, dobbel arbeidskapasitet og enda bedre tid. I flere år har jeg levd i den villfarelse at multitasking var løsningen for å få saker og ting unna. Jeg ville ikke engang høre på ekspertene som mente at det var helseskadelig. Jeg mente det reddet hverdagen. Det tror jeg ikke lenger.

Jeg har et kontrastfylt liv. I Oslo jobber jeg som digital direktør, men så ofte vi har anledning kjører vi til Hvaler hvor hobby-småbruker-livet venter. Jeg kan legge fra meg digitale strategier og rusle opp til hønsehuset og hente dagens frokostegg. Hver eneste sommerdag tenker jeg; for en sanselig opplevelse. Disse ”annerledes-øyeblikkene” gir meg en følelse av at livet ikke bare er stress, tempo og stramme tidsfrister. Jeg vil påstå at disse minuttene alene er nok til å gi meg et annet perspektiv. Jeg dyrker det og skeier ut med å svinge innom drivhuset på veien tilbake. Toppen av lykke er å hente en klase cherry-tomater og en agurk som ikke holder EU-standarden. Den er til gjengjeld dyrket med kjærlighet av min egen mann. I yngre dager ville jeg ha multitasket midt oppe i all denne skjønnheten. Sendt en epost på veg opp til hønene eller svart på en henvendelse. Det er først i dag jeg ser verdien av å gjøre denne morgenstunden til dét den er. En eksotisk liten opplevelse som står seg aller best alene. Uten forstyrrende digitalt mas.

Livet i Oslo er annerledes. Hønene er riktignok med til byen. De legger eggene sine ikke langt fra kjøkkenet, men det er allikevel jobb, skole og barnehage som tar mesteparten av dagen. Vi har plikter, oppgaver og lekser. Det er lett å falle for fristelsen til å multitaske. Sakte, men sikkert har jeg skjønt at det er ikke der effektiviteten ligger. Den ligger i kunsten å ta én ball om gangen. Jeg har blitt veldig god på å gjøre én ting om gangen, gjøre den ferdig, sette punktum og avslutte. Er det noe som kommer med alderen, mammarollen eller er det en dyd av nødvendighet når ballene er så mange? Baller som ikke treffer kurven har liten verdi, men lander de på en god måte er de som regel gull verdt.

Online mer enn gjennomsnittet

Som mamma skjønner du raskt at det ikke er en løsning å multitaske med mange barn tilstede. Du blir stresset, mindre tålmodig og du ender med mange halvferdige prosjekter som stresser deg mye mer enn det ene du kan avslutte med  tilfredshet.

Joda, jeg er online – mye mer enn gjennomsnittet. Men, jeg snakker lite i telefonen. Jeg foretrekker tastaturet. Å snakke i telefonen er en av de største tidstyvene i mitt liv. Da flyr minuttene avgårde før du vet ordet av det. Å gi et svar på sms, chat, skype eller epost er effektivt og avklarende. Èn ball mindre i luften. Etter at barna kom til verden har jeg fått et større helikopterperspektiv på tilværelsen. Er det mammarollen som gir den evnen? Eller er det alder og erfaring? Tenk om jeg hadde hatt den samme evnen i yngre dager. Før barna kom til verden hadde jeg stort sett bare meg selv å ta hensyn til. Jeg strakk kveldene og det var ikke så viktig om ikke alt ble ferdig på dagtid. Jeg hadde jo hele kvelden i tillegg. Det er umulig i dag. Nå er det fem barn, middag, fritidsaktiviteter og leggetid som venter i de hellige ettermiddagstimene. Når roen senker seg tar jeg pulsen på min egen tilværelse. Er vi ajour til neste dag? Fungerer vår selvutviklede logistikk er det utrolig hvor mye positiv energi du kan ta med deg over til neste dag. Er det kaos og uoversiktlig blir dagen og mestringfølelsen deretter.

Før trodde jeg multitasking var redningen på en travel hverdag. Så feil kunne jeg altså ta. I dag er det å gjøre én ting om gangen. Gjøre oppgaven ordentlig og gjøre den ferdig. Kjenne på følelsen av å ha lagt enda en ball opp i den berømmelige kurven. Ikke la deg stresse av at det er mange baller i luften. De skal uansett ikke tas ned samtidig. Tenk etter, det er mange som kan vente på tur.

Multitasking er for datamaskiner

Etter at jeg ble mamma har jeg skjønt at multitasking gjorde meg stresset og ukonsentrert. Unødvendig mange småting brøt seg inn og stjal tiden min. Multitasking er for datamaskiner. Ikke for oss mennesker. Du får gjort mye mer om du er konsentrert i øyeblikket og har en god tilstand av flyt. Når jeg skriver disse blogginnleggene leter jeg alltid etter tider på døgnet hvor jeg er i flyt. Da skriver jeg raskere, bedre og jeg kan sette punktum og være fornøyd. I dag våknet jeg med tanken på alt som skal gjøres før julen senker seg. Oppgaver skal fordeles, men det er absolutt mest hygge om vi klarer å ta én oppgave om gangen. Å være tilstede i øyeblikket, klare å kose seg med pekkerkake-pyntingen istedenfor å stresse med mange andre oppgaver samtidig. Jeg vet nå; jeg blir ikke mer effektiv av å gjøre flere ting på én gang. Jeg tenker på hønene i Bølingshavn hver gang jeg lykkes med å være tilstede i øyeblikket.

Det var turene opp til hønsehuset som fikk meg til å tenke annerledes. Jeg hadde levd et liv fullt av distraksjon. Hele tiden avbrytelser. Mange mennesker å forholde seg til. Mange baller på én og samme tid. Jeg trodde multitasking var svaret, men i virkeligheten hoppet jeg bare fra den ene oppgaven til den andre. Det gikk ut over min konsentrasjonsevne. Uten at jeg forsto det. I dag kjenner på tilfredsheten over å ta én oppgave av gangen. Jeg har bedre kapasitet, jeg er mer fornøyd og jeg føler meg ikke lenger som en kelner i julebord-sesongen. Det er også lettere å gjøre feil når tempoet er høyt.

Jeg skal singletaske enda mer i 2015. Det er ikke så lett som mange tror. Det krever både øvelse og bevissthet, men jeg skal forsøke å jobbe mer intenst med én oppgave om gangen og redusere stress. Bli flinkere til å slappe av når jeg skal slappe av og ikke gjøre alt mulig samtidig. Jeg er vel vitende om at mange av de digitale duppedittene er tidstyver som distraherer – også i min hverdag. Jeg skal bruke de stille juledagene til å gjøre en liten revisjon, for selv om det ikke høres slik ut; jeg multitasker fortsatt altfor mye. Jeg kan for eksempel slutte å se TV med mobilen i hånden – eller har det blitt en umulighet i den nye digitale medieverdenen? Jeg er sikker på at TV-opplevelsen blir bedre som singletasker enn som multitasker. Jeg vet det, fordi jeg er gammel nok til å huske hvordan det engang var.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Burde flere kvinnelige gründere hatt mannlig mentor?

Denne uken holdt jeg foredrag om entreprenørskap under kåringen av ”Årets kvinnelige gründer” hos Innovasjon Norge. Etterpå tenkte jeg; Hvor viktig er det med kvinnelige rollemodeller? Dykker vi ned i tallene ser vi at det er store forskjeller mellom mannlige og kvinnelige entreprenører. Fortsatt er 70 prosent av norske gründere menn.

For teknologi-gründerne er kvinneandelen enda lavere. I mine 20 år som gründer har jeg møtt få kvinnelige teknologi-gründere, nesten ingen kvinnelige styreledere  i start-ups og ingen kvinnelige investorer. Alle mine med-gründere innen teknologi de siste 20 årene har vært menn. Mine mentorer har vært menn. Alle som har pekt på meg opp gjennom årene og ment at jeg burde si ja til nye utfordringer har vært menn. Jeg kan ikke huske én markant kvinne som har løftet meg opp, gitt meg en utfordring, ringt meg og sagt; jeg har en idé. Har du lyst til å starte opp et selskap sammen med meg? Det har ikke skjedd én eneste gang – på 20 år!

Etter kåringen av ”årets gründerkvinne” ble jeg sittende og reflektere over dette. Jeg tenker på dagens gründerkvinner. Får de mange henvendelser fra andre kvinner som er start-ups relatert? Blir de huket tak i av næringslivskvinner som ser et talent? Er det noen som ringer og sier; har du tid til å se på en idé? Har du lyst til å dele dine erfaringer med vår organisasjon? Som ser deg, og mener at du er rett person til å utvikle og lede?

Ingen bygger en karriere alene. Du er helt avhengig av å ha dyktige mennesker rundt deg. Som tror på deg og som gir deg utfordringer. Som står klar til å støtte deg om nødvendig. Dette fadderskapet er spesielt viktig i ung alder.

Jeg var nettopp fylt 19 år da jeg fikk min første store utfordring. Mannen var en dyktig og erfaren avisredaktør; Leif Magne Flemmen i Romsdals Budstikke. Han ga meg to dager til å tenke over tilbudet om å bli redaktør i lokalvisen i Kyst-Nytt. Han ga meg betenkningstid, men sa samtidig at det ikke var lov å si nei. Han sa også noe annet viktig; ”vi har mange dyktige folk i Romsdals Budstikke som kan hjelpe deg. Dette klarer du!”. Kanskje var det den aller siste setningen som ble avgjørende for mitt ja to dager senere?

I sommer traff jeg Leif Magne igjen. I to timer satt vi i hagen hos Dinamo på Lagåsen. Han ble min første rollemodell. Han var mann og en rutinert og erfaren pressemann. Jeg ønsket å bli like dyktig. Jeg tenkte ikke et sekund på at jeg egentlig burde ha hatt en kvinnelig rollemodell. Heller ikke senere i livet. Da Digital Hverdag fusjonerte med New Media Science møtte jeg Stig Herbern. Han var toppsjef i Telenor Mobil. Digital Hverdag hadde 25 ansatte, mens New Media Science hadde 55. Gjennom fusjonsforhandlingene var jeg spent på hva han tenkte om ledelsen av det nye selskapet. Han pekte på meg. Jeg tenkte; dette skal jeg klare. Stig ble også en god rollemodell. Jeg hadde en bratt lærekurve i hans periode som styreleder. Sammen fant vi de svenske fusjonspartnerne. Resten er en hyggelig historie for alle aksjonærene.

De tre siste årene har jeg deltatt i to teknologi-selskaper. Rolf Larsen hadde idéen. Jeg og Jan ble invitert inn som med-gründere. Hvorfor dukker det aldri opp en kvinne med lignende forespørsler? Hvorfor er det bare menn i de miljøene jeg jobber? Er det fordi jeg jobber med Internett-teknologi? Sannsynligvis er det en del av forklaringen. Menn er gode gründere. De tenker offensivt, strategisk, fokuserer på vekst og er flinke til å skape aksjonærverdier. Jeg opplever mine mannlige medgründere som trygge og rause. Mange kvinner er opptatt av å ha kvinnelige rollemodeller. Det er sikkert vel og bra, men jeg har aldri valgt mine rollemodeller ut fra kjønn. Det var ikke mange kvinnelige ledere i norsk presse på slutten av 80-tallet. Ikke bare ble jeg tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening. Foreningen den gang var en ren herreklubb.

Menn gründer annerledes enn kvinner. Menn tenker større, vokser raskere og tar en exit når muligheten byr seg. Deretter starter de gjerne på nytt og reinvesterer gevinsten. Det er min opplevelse. Jeg har gått en skole i menns gründer-verden. Det tror jeg har vært en styrke. Kanskje burde flere kvinnelige gründere kobles med mannlige mentorer?

Under gründermessen denne uken ble jeg sittende å lytte til konsernsjef Toril Nag i Lyse. Hun holdt et strålende foredrag om entreprenørskap, teknologi og innovasjon. Hun ville vært en strålende mentor – både for mannlige og kvinnelige gründere. Med 70 prosent mannlige gründere er det fortsatt et stykke å gå for kvinnene. Likestilt er vi den dagen vi kårer årets gründer uavhengig av kjønn.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Klarer du å gjøre kundeopplevelsen unik for hver og en av disse?

Se på dette bildet. Tenk deg at alle disse menneskene er potensielle kunder av din online virksomhet. Du ønsker å gi dem en så personlig kundeopplevelse som mulig. Med dagens teknologi er det fullt mulig. La oss starte med målrettet kommunikasjon i sosiale medier.

Kommunikasjonsfaget er i stor endring. Annonser beveger seg mot redaksjonelt innhold. Redaksjonelt innhold endrer karakter for å vinne kampen om fortjent oppmerksomhet. Hva er det som gir innhold delingskvaliteter i sosiale medier? Det er lett å si nyttig og relevant, men hvordan skapes fantastisk innhold som mange vil identifisere seg med gjennom delinger?

Er du en selv-publisist med stort publikum kan du analysere suksessen din. Hva er det som gjør at ditt innhold skaper engasjement i form av kommentarer, likes og delinger i sosiale medier? De aller fleste merkevare-eiere og mediehus har satt deling i sosiale medier øverst på agendaen. Alle ønsker maksimal spredning; enten det gjelder små videoer, merkevare-kampanjer, nyhetsartikler fra tradisjonelle medier eller blogg-innlegg.

Facebook er en distributør i særklasse. Tradisjonelle mediehus har begynt å omtale giganten som sitt «nye avisbud». Facebook vil også veldig gjerne at vi leser andres nyheter i deres nyhetsfeed. Alle bloggere og redaktører skulle nok gjerne ha sett at kommentarene og engasjementene ble skapt på eget nettsted, men terskelen for å like, dele og kommentere er lavere på Facebook. Klarer du å bygge en sterk ”menighet” i sosiale medier med høyt engasjement, forsterker det også din organiske distribusjonskraft. Er du flink til å mane til ”call to action”, opprette gode diskusjoner og selv delta aktivt, er du kommet langt i din forståelse for hvordan de nye mediene fungerer.

Facebook er gratis for oss brukerne, men det betyr ikke at de deler innholdet vårt gratis. De har gradvis utviklet seg til å bli en sterk betalingskanal. Har du en lojal skare av tilhengere kan de hjelpe deg til å få den organiske spredningen betydelig opp. Er du en blogger bør du først teste posten din uten promotering. Når engasjementet er på vei ned, kan du starte den betalte promoteringen. Da vet du kanskje også hvem innlegget har fått størst oppmerksomhet hos. Kvinner? Menn? Siden det er et utvalg av dine venner og bekjente kan du kanskje trekke ut noen viktige kriterier når du skal målrette den betalte promoteringen. Engasjerer ikke innholdet dine største fans, er det kanskje grunn til frykte at innholdet heller ikke vil ta av med betalt promotering. Da er det viktig å se på helheten. Hva kan være feil? Målgruppen? Innholdet? Tittelen? Bildet? Deretter kan du forsøke promotering. Lag gjerne flere varianter av samme kampanje. Test hvem av de som får best oppmerksomhet. Skru av promoteringen på de som ikke virker.

Facebook hjelper deg ikke til å dele gratis. Har du 100 tilhengere til din Facebook-side er det kanskje bare 4-6 mennesker som får dette opp på sin nyhetsfeed om du ikke promoterer det (oppretter en annonsekonto hos Facebook og betaler en sum for at de viser innholdet  på en definert målgruppes nyhetsfeed).

Uansett hvilket innhold du publiserer er det viktig å jobbe med delingskvaliteter. Hva er det som engasjerer målgruppen din og hva er det som bygger sosial (medie) kapital hos dine tilhengere? Gjennom delinger viser de hvem de er, hva de er opptatt av og hvilket sosialt engasjement de har. Hver og en bygger eget omdømme gjennom sitt engasjement i sosiale medier. I sum blir inntrykket som etterlates deres sosiale mediekapital. Derfor er det viktig å vite mest mulig om hva den enkelte bruker vil assosieres med. Facebook kjenner oss veldig godt, og deres dataprofiler er tilgjengelig for oss som er villig til å betale noen kroner for å treffe målgruppen ekstra godt. Etter hvert vil du få erfaring med hva som utløser kommentarer og engasjement. Vet du det allerede, eller føles det fortsatt som å skyte ut i svarte natten? Famler du for å treffe de som leser eller kjøper noe fra deg?

Jo mer jeg jobber med digital markedsføring, jo mer respekt får jeg for kompleksiteten. I praksis kan alle målrette og promotere, men det krever grundig og inngående kjennskap til de mange målgruppene for å treffe riktig. De sosiale mediene er ikke mer enn ti år gamle, og det er fortsatt lite empiri på hvordan man best lykkes. Hvordan kan du maksimere innsatsen, tvike på titler, setninger, bilder og ulike segmenteringsmuligheter for å treffe riktig målgruppe? Det kan være et nididig arbeid med mye prøving og feiling, men det er den sikreste måten for å oppnå gode resultater. Prøve og feile. Om igjen og om igjen. Deretter tolke og analysere de resultatene du får.

Det er en spennende tid for alle online start-ups. Facebook, Google-søkeordmarkedsføring, epost-markedsføring og blogger er viktige kanaler i markedsføringen overfor de rette kundene. Alle start-ups søker svaret på hvordan godt innhold og gode søkeord kan konverteres til salg. Å knekke koden for digital markedsføring er alfa og omega for å lykkes online. Alle bestreber seg på å gjøre kundeopplevelsen best mulig, og det gjøres tunge investeringer i software som sporer kundeadferd og tilbakekaller kunder som forlater handlevognen halvveis i nettbutikken. Det er denne softwaren som danner utgangspunktet for det utstillingsvinduet som webben i dag representerer. Vi skal ikke lenger møte alle kundene med det samme budskapet. Tenk deg hele spennet av bank- og forsikringskunder, fra de helt unge til pensjonistene. Kvinner og menn har også ulike behov og interesser. Geografi og materiell levestandard har stor innvirkning på hvilket budskap disse målgruppene bør eksponeres for. Teknologi kan forenkle og forbedre alle kundeopplevelser. Dagens nettkunder ønsker færrest mulig klikk frem til salget er i boks. Automatiserte prosesser kan bidra til bedre opplevelser. Gir du kundene dine en mestringsfølelse skaper du også lojale kunder over tid.

Personifisering har blitt en stor megatrend. I en tid hvor mange bransjer legger ned fysiske utsalgssteder, er det en stor utfordring å tilby like god personlig kundeservice digitalt. Færre fysiske utsalgssteder trenger ikke å bety at tjenestene eller kundeopplevelsen blir dårligere. For 20-30 år siden var det mye diskusjon knyttet til Postens nedleggelse av postkontor i grisgrendte strøk. I dag er mange postkontor en del av et dagligvare-konsept. I dag møter jeg et åpent postkontor syv dager i uken når jeg bor på Hvaler om sommeren. Min kundeopplevelse hos Posten har aldri vært bedre. Digitalisering har ført til mer effektive banktjenester. Mange produkter bestilles, betales og distribuseres over nettet.  I gamle dager måtte vi vente i flere dager på levering av bestilt software. I dag laster vi det ned over nettet med et tastetrykk. Minutter senere kan vi ta den i bruk. Musikk, film, bøker, spill, nyheter og TV er bransjer som har blitt kraftig endret som følge av Internett. Digitalisering har forenklet og effektivisert de fleste arbeidsprosesser. Hvem tenker på å sende en telefax i dag? Hvem tenker på å bla opp i et fysisk leksikon når innholdet ligger et tasteklikk unna? Hvem tenker på fremkalling av film når smarttelefonen tar supre bilder som kan publiseres i hvilken som helst digital kanal noen sekunder senere? Hvem tenker på kostnadene ved utenlands-samtaler når Skype lar deg ringe gratis over nettet? Digitaliseringen har gitt oss bedre produkter og forenklet vår hverdag. Fortsatt er det mange bransjer som står for tur. Det gjelder å være godt forberedt. Transformasjonene går raskere og raskere. Utfordrerne står i kø for å tilby ny og bedre teknologi. Digitaliseringen «ser» hver enkelt av oss. Vi har alle en dataprofil som vil gi oss bedre service, unike fordeler og mer personlig kommunikasjon. Det er nå det begynner. De store megatrendene mobil, personifisering, sosiale medier og big data vil alle rotere kraftig oppe i nettskyen og sende en personlig fordel i retur til hver og en av oss. De store dataene forvandles til smarte data. Digitaliseringen stopper ikke opp. Den øker på i omfang, og den kommer til å gi hver og en av oss mer fortjent oppmerksomhet.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Det er en flott tid å være gründer, sier min gamle helt John Sculley

Jeg og John Sculley har blitt venner – på LinkedIn. Min store helt fra slutten av 80-tallet. Skal du fortsette å selge sukkervann resten av livet, eller vil du være med å forandre verden? Med dette spørsmålet fikk Steve Jobs daværende Pepsi-sjef John Sculley til å ta utfordringen og bli toppsjef i Apple Computer.

I 1989 ga han ut boken ”Fra Pepsi til Apple”. For meg står den ut som den viktigste næringslivslitteraturen jeg har lest. De første årene leste jeg den flere ganger, fortsatt er det mye å lære fra den stridige maktkampen mellom Jobs og Sculley. Men, boken handler om så mye mer –  ikke minst markedsføring og ledelse. Jeg har anbefalt den til veldig mange. Det er Sculley som forteller sin historie om tiden i Apple.

I dag aksepterte han min LinkedIn invitasjon til sin personlige profilside. Hva gjør han i dag? Hva har han gjort siden han ga seg som toppsjef for Apple i 1993? Ikke overraskende har han vært entreprenør og investor for startups innen høyteknologi. Han har blitt 75 år gammel, men still going strong. Han mener det er en spennende tid å være gründer. Han skriver innlegg om entreprenørskap og innovasjon. Her er noe av hva 75-årige Sculley observerer i dag;

«Big Data gjør kundene virkelig smarte. Tidligere stolte kundene på store selskaper og kjente merkevarer. I dag vet smarte kunder så mye bedre. De kan lese anbefalinger for produkter og tjenester som genereres fra store analyse og teknologi plattformer. De får rangeringer, henvisninger og lenker fra andre kunder. I økende grad stoler vi mer på disse alternativene enn på de store etablerte merkevarene. Samtidig tar nye disruptive startups sterke posisjoner. De forbedrer kundeopplevelsen ved å bruke Big data, de analyserer og reduserer kostnadene for levering av produkter og tjenester. Helt nye virksomheter har muligheten til å bli ”billion dollar businesses” ved å utnytte effekten av nettet. Å lykkes online kan gå raskere i dag, fordi nettgenerasjonen er i ferd med å bli potensielle kunder. Markedet er i stor endring. Tidligere hadde merkevarene kontrollen. I dag tar kundene og brukerne kontrollen. Dette berører alle bransjer. Derfor er det en flott tid å være gründer i dag”.

Imponerende, ikke sant?

I tillegg er han ute med en rykende fersk bok; Moonshot! Den handler om ”Game changing”, ”Strategies to build” og ”Billion dollar businesses”. Jeg har lastet den ned på iPaden fra en utenlandsk nettbutikk for bøker. «One-click-Buy», sekunder senere var den min. «Fra Pepsi til Apple» kjøpte jeg hos Dahls Bokhandel i Molde. Tidene har jammen forandret seg. Det blir en god søndag. Jeg har selvsagt forhåpninger om at den skal gi meg like mye som ”Fra Pepsi til Apple” gjorde på slutten av 80-tallet. Og fordi Sculley er min gamle helt; jeg har også bestilt boken som hardcover. Den skal stå i bokhyllen ved siden av den andre store boken fra 1989.

For de av dere som vil se John Sculleys Video Learning Series (for gründere som vil bygge «billion dollar businesses») er det mange gode råd på denne adressen; https://www.johnsculley.com/#video

 

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Er du digitalt innfødt eller digital innvandrer?

Alle våre barn er digitalt innfødte. De er eksponert for ulike digitale teknologier allerede fra barnsben av, mens forskerne plasserer deres 46 år gamle mor i gruppen digital innvandrer. Jeg var barn og tenåring før den digitale tidsalderen startet. For meg har det aldri vært noe alternativ å la være å integrere meg best mulig i teknologi-samfunnet. Jeg jobber hardt for å bli like god som de digitalt innfødte.

Når startet egentlig den digitale tidsalder? Er du født i 1985 eller senere, blir du regnet for å tilhøre nett-generasjonen. Da var jeg allerede 18 år. Jeg hadde begynt å jobbe som frilansjournalist, og skrev de første redaksjonelle bidragene på en skrivemaskin. Mitt første MS-DOS-kurs tok jeg i 1986. Det var verken interessant eller inspirerende. Det var bare dørgende kjedelig, og jeg så ikke nytten av det jeg lærte. Jeg var likevel fascinert av datamaskinen.

Min generasjon hadde en god, gammeldags og analog oppvekst. Største teknologiske opptur var da min far kom hjem fra utenlandsreise på midten av 70-tallet og hadde med en liten kalkulator til hvert av oss barna. Jeg tror gleden var minst like stor som når dagens barn får sin første mobiltelefon. Vi ganget, plusset og trakk fra og var forundret over at kalkulatoren kunne regne riktig. Det var magisk. Siden den gang har jeg elsket teknologiske duppeditter i alle varianter.

Som voksen gikk jeg raskt i digital retning. Det samme gjorde min mann. Han startet UNIC på 80-tallet og innførte Acer og Samsung til Norge. Salget av disse datamaskinene gjorde selskapet til Norges raskest voksende bedrift. Selv om våre barn ikke har digitalt innfødte foreldre, så har de foreldre som jobber på spreng for å holde tritt med utviklingen. Vi har mange vennskaplige diskusjoner med barna der vi påstår at vi er like digitalt innfødte som dem. Det viktigste er at man ikke er redd for den digitale teknologien. Våre gründer-karrierer har alltid kretset rundt ny teknologi og spesielt de forretningsmuligheter Internett har åpnet. Noen vil likevel kalle oss digitale innvandrere siden vi begge er født før den teknologiske tidsalder startet. Det er ikke så viktig. I dag er det vanskelig å leve et liv uten å forholde seg til teknologi. Ekstra viktig blir det når man er foreldre til mange digitalt innfødte.

Denne uken har vært preget av tøffe diskusjoner mellom kreatører, som fortsatt ser en styrke i tradisjonelle medier, og digitale evangelister. De fleste i denne diskusjonen er nok digitale innvandrere, men ulikhetene er godt synlig mellom bransjens ringrever i 50-60 års alderen og digitale markedsførere (digitalt innfødte) på 29 år eller yngre. Med jevne mellomrom braker de sammen i heftig krangel. De ulike meningene oppstår, tror jeg, som en følge av at teknologien utvikler seg raskere enn de digitale innvandrerne klarer å følge. Dermed er det lett å gå i forsvar for det eksisterende. Det oppstår konflikter, ulike syn som igjen får konsekvenser for retning og veivalg.  Jeg ser det i næringslivet, reklamebransjen spesielt, men det skjer også daglig i de mange tusen hjem. Foreldre og barn diskuterer. Foreldre diskuterer med andre foreldre på skolen. Sett opp bruk av spill, mobiltelefoner, sosiale medier og Internett på agendaen under et skolemøte: Ulikhetene mellom de digitalt innfødte og de digitale innvandrerne kommer til syne med én gang. Vi legger ulike tolkninger i begrepene og vi har ulik forståelse for teknologiens betydning. Den ene gruppen ser muligheter, den andre lar truslene dominere. Denne uken sukket en debattant på Facebook-gruppen Smått og stort om sosiale medier; «det er ikke rart det er krig i verden». Gruppen diskuterte papirannonsenes fortreffelighet i forhold til digitale medier. Det satte sinnene i kok.

Våre digitalt innfødte barn undervises i stor grad av digitale innvandrere. Har de voksne egentlig forutsetninger for å møte våre små digitalt innfødte på et likeverdig nivå? Når Aleksander på fire år tropper opp til sin første skoledag om et par år, er det en sterk digitalt innfødt som setter seg på skolebenken. Han leker med tall og bokstaver allerede. Han og pappa gjør enkle matteoppgaver sammen på iPaden like naturlig som han leker med alle Brio-togene han arvet fra storebror Ferdinand. Han vokser opp med et digitalt språk i tillegg til det livet jeg hadde som liten. Jeg håper han møter et skolemiljø som ikke viser motstand mot å integrere digitale verktøy. Jeg håper han møter lærere som ikke gir uttrykk for frustrasjon. Jeg håper han får utvikle seg videre innenfor et trygt og kompetent læremiljø som ser at verden utenfor skolebygningen er i stor endring.

Kanskje er det kontroversielt og feil å hevde at alle barn i dag er digitalt innfødte? Slett ikke alle vokser opp i teknologisk velutstyrte hjem, og mange har foreldre som ikke er teknologisk interesserte. Kanskje er det fortsatt slik at kulturelle forskjeller spiller inn? Og kanskje er mange digitale innvandrere fortsatt mer teknologisk kunnskapsrike enn sine barn?

Hva tror du?

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Finnes det en oppskrift for å lykkes som gründer?

En gründers personlige egenskaper er ofte avgjørende for en vellykket start-up. Svulstige forretningsplaner og store ord kan aldri konkurrere med gründere som tar grep og systematisk setter idéene ut i livet.

Jeg kjenner mange og treffer stadig nye gründere i min jobb. Den første tanken som suser gjennom hodet mitt; er dette en gründer som har de nødvendige kvaliteter i forhold til de ambisjonene som legges frem? Etter et første møte har jeg som regel dannet meg et ganske godt førsteinntrykk. Tror jeg på gründeren og det som presenteres?

Min oppfatning dannes ikke på bakgrunn av de budsjetter og prognoser som legges frem. Gründeren har uansett lekt med tall. Er tallene for optimistiske blir jeg skeptisk, er de for nøkterne vil det ikke lønne seg å investere i selskapet. Tallene er derfor ikke så vesentlig i første omgang. Jeg er mest opptatt av personen som skal lede selskapet. Hvilke kvalifikasjoner har vedkommende? Har gründeren gjort dette før eller er det første gang? Er det en idé som pløyer ny mark eller er graden av innovasjon liten? Hvordan er forretningsmodellen? Har gründeren en god beskrivelse av hvordan pengene skal tjenes? Finnes det en god distribusjon eller er hodepinen hvordan man skal nå ut til kundene? Hvem finansierer selskapet? Er gründeren alene eller er det flere som tror på idéen? Hvilke tanker har gründeren om selskapets verdi? Noen ganger priser gründeren seg ut allerede ved start med en urealistisk oppfatning av egen verdi. Prising av fremtidig inntjening er lagt død og begravet en gang for alle under dot.com-kræsjet på slutten av 90-tallet. I dag bytter investorene penger mot aksjer i selskaper som har en kontantstrøm relativt tidlig i fasen.

Det er en krevende oppgave å formidle en start-ups berettigelse. Jeg sitter ofte og ser unge gründere presentere seg i en sal full av investorer. De har 6 minutter til å overbevise. De dyktigste utmerker seg. Selv på 6 minutter. De har en pitch som går rett på. De er dynamiske, starter i rett ende og gir deg akkurat den informasjonen som skal til for å pirre nysgjerrigheten. De utstråler handlekraft, og vi som hører på fornemmer en person som får tingene unna. Litt ydmyk, men samtidig sterk i troen på egen idé. Det er ingen dårlig kombinasjon.

Her er mine 10 viktigste kriterier til en gründer som leder en start-up. Ingen gründere har alt, men helst skal de ha en hovedvekt av disse egenskapene. Dette er kriterier jeg selv har strukket meg etter, og som kjennetegner andre hardtarbeidene gründere jeg har jobbet med.

Jeg ser etter;

1. Gründere som tar grep. Mange gründere mangler evnen til å fullføre sin idé, eller som jeg gjerne sier i mine foredrag; de løper ikke den siste meteren for å komme i mål. Du skal være viljesterk for å gå løs på motbakkene, for de må du forsere for å komme i mål. Seriegründere med tidligere suksess og livserfaring kommer best ut. De løser problemer på en helt annen måte enn føstegangs-gründere eller gründere som over-analyserer situasjonen fremfor å handle og ta nødvendige grep.

2. Gründere som bærer på usikkerhet. Dette høres litt merkelig ut, men mange ambisiøse gründere jeg har møtt er usikre når du blir bedre kjent med de. En av de beste gründerne jeg kjenner går rundt og er redd for å dø. Han tror det meste kan gå galt, men er til gjengjeld veldig fokusert og livredd for at noe skal gå skeis. Det meste rundt ham går faktisk veldig bra.

3. Gründere som er ”street smarte”. Gründere som ikke har ”alt” tilrettelagt rundt seg er nødt til å tenke nøye gjennom hvordan de løser sine utfordringer. Disse gründerne kjennetegnes ved at de er snarrådige, de har en fantastisk kombinasjon av kreativitet, optimisme og er gjerne det vi kaller ”street smarte”. Kanskje er det derfor vi hører om så mange gründer-suksesser hvor alt startet med to tomme hender?

4. Gründere som bryr seg om kontantstrømmen. Tidlig i min gründer-karriere møtte jeg en dyktig gründer fra Sunnmøre. Jeg hadde nettopp startet Digital Hverdag, og han hadde nettopp startet et eksportselskap for fisk. To forskjellige oppstartsvirksomheter, men han ga meg et råd som ble sittende for all ettertid. Følg nøye med på inntektene dine, sa han. Jeg noterer hvert eneste salg vi gjør i en liten bok. Hver dag. Jeg vet nøyaktig hvor mye penger jeg har i banken. Det siste jeg gjør før jeg legger meg er å ringe kontofonen. Skal du overleve er du nødt til å ha en positiv kontantstrøm, og du er nødt til å kjenne selskapets økonomi som din egen lommebok.

5. Gründere som griper muligheter. Jeg var en gründer-type som aldri sa nei. Jeg grep hver eneste mulighet som kom. Jeg smidde mens jernet var varmt. Ofte gikk jeg langt inn i diskusjoner og tok beslutninger som senere måtte forankres i styret. Vær aldri fornøyd med status quo. Det finnes alltid nye og bedre måter å gjøre ting på. Ikke avvis medarbeidere eller med-gründere som har innvendinger eller tenker annerledes. Lytt, sorter ideer og velg ut de beste før du går videre. Mange vil oppfatte deg som egenrådig, men ikke bli for snill. Det er ikke alle ideer som har livets rett.

6. Gründere som er uredde. Et av de mest fremtredende kjennetegn på gode gründere er riskikovilje. Gründere ser et potensiale der andre ser risiko. De siste tre årene har jeg jobbet sammen med gründere som ser et paradigmeskifte komme. Vårt problem har vært at få andre har sett det samme. Vi føler likevel at vi har rett. Vi har tatt en stor risiko, og har sammen med venner og bekjente satset 40 millioner kroner. Profesjonelle investorer sa nei. Vi blir derimot sikrere og sikrere på vår investering. Uredde gründere har vært et av de viktigste kriteriene bak Dot Global www.dotglobal.info. Hadde ikke selskapet vært drevet av gründere med sterk tro og vilje til å ta risiko hadde selskapet lagt inn årene før det nådde markedet. Selskapet er ikke drevet av blind optimisme. Gründerne har mer enn 20 års erfaring. Alle er veteraner innenfor det norske internett-miljøet. Vi utnytter mulighetene som kommer i kjølvannet av den største endringen av Internett siden det ble kommersialisert på midten av 90-tallet. Det er tøft når nesten ingen andre ( i Norge) ser det samme som deg.

7. Gründere som jobber hardere enn andre. Å være gründer er ingen 9-4 jobb. De beste gründerne jobber hele tiden. De fortsetter lenge etter at alle ansatte har gått hjem. De kjennetegnes ofte av stor iver og mye energi. De sitter praktisk talt aldri stille. Dyktige gründere ser ikke på klokka. De står på til jobben er gjort.

8. Gründere som innoverer underveis. De beste gründerne utvikler idéen og bedriften fortløpende. Det stemmer godt med mine egne erfaringer. Gjør hele tiden tilpasninger i forhold til markedet og behovet ute hos kundene. Ikke vær låst til den opprinnelige ideen. Bare to måneder etter at vi registrerte Digital Hverdag skjønte vi at CD-rom var passé og at fremtiden var Internett. Dermed ble alle planer endret. Når norske selskaper ikke ville søke egne toppnivå domener, så kunne den opprinnelige forretningsideen til Cloudnames ha vitret bort. Hva gjør vi da? Vi søker selv. Henter inn de nødvendige millionene og snur oss rundt i full fart. Dermed så Dot Global dagens lys. Forsatt er det spennende å se hva som skjer med vår andre søknad, .cloud. De beste gründerne snur seg raskt om nødvendig. Steve Jobs var i en klasse for seg. Han mente at kundene ikke var i stand til å fortelle Apple hva de egentlig ville ha. Kunder vil bare ha mer av det samme, men til en rimeligere pris, sa Jobs. Ingen kunder fortalte Jobs at de ønsket seg en iPod i sin tid. De gode gründerne ser et behov lenge før markedet ser det. Tenk på det. Vi hører så ofte at vi skal tilpasse oss markedet og lytte til kundene. Tenk heller som Jobs. Da legger du lista høyere, men hvorfor ikke? Den viktigste jobben du skal gjøre er å fylle et behov i markedet.

9. Gründere som omgir seg med gode mentorer og rådgivere. Gode gründere tar til seg lærdom fra mer erfarne ledere. Det fantes ikke etablerte mentor-ordninger for meg da jeg var førstegangs-gründer på 90-tallet. I dag kan unge gründere søke Innovasjon Norge om mentor-støtte, og Connect Norge finner en mentor som har en erfaring som passer til dine behov og utfordringer. Mentor-ordningen får gode tilbakemeldinger, og kan tilføre gründeren mye i krevende proesser. Det er ofte ensomt å være (topp)leder. Det kan være enda mer ensomt å være en gründer som sliter med å få finanisert sin idé, som ikke har et profesjonelt styre å diskutere med. Hvem kan du sparre med for å skape en god bedriftskultur, rekruttere de rette hodene og angripe markedet på best mulig måte? Snakk med noen som har gjort dette allerede. Sug til deg alt de deler av relevante erfaringer. Du blir garantert bedre. Gode start-ups engasjerer gode rådgivere. Noen etablerer advisory boards. Dot Global bruker det internasjonale advokatselskapet DLA Piper og det anerkjente PR-byrået Burson Marsteller i London. Det koster – ja – men vi vurderer det som helt nødvendig for å dra i gang et internasjonalt selskap der inntektene vil komme fra andre land enn Norge. Gode rådgivere betaler seg til syvende og sist.

10. Gründere som skiller seg ut. Når jeg oppdrar barna mine legger jeg merke til hvem av barna som raskt overlater oppgaven til andre eller som faktisk tar tak og gjør jobben selv. Slik er det med gründere også. Noen motiveres av utfordringer, og jobber desto hardere. Andre slipper ballen, og lar andre overta. Hvem ville du ha valgt til å lede en start-up? Mange av de beste gründerne blir sett på som sta og krevende. De gir seg aldri. De kan være krevende å ha rundt seg. Der andre er fornøyd og tilfreds, er de ofte misfornøyd. De tar mer ansvar og blir ofte frustert når andre ikke tar samme ansvar. Noen blir sett på som outsidere. Gründere vil møte mange motbakker og skuffelser. De beste gründerne reiser seg raskt. De setter seg ikke ned og dyrker skuffelsen eller synes synd på seg selv. De går på med krum hals.

Synes du de 10 kriteriene er tøffe? Jeg synes også det, men skal du bygge en virksomhet som blir større enn deg selv, er det krevende. Norge trenger flere gründere med internasjonale ambisjoner. Tar du skrittet ut av Norge, skjerpes også kravene. Vi sier som Pippi «Dette har jeg ikke gjort før – så det klarer jeg sikkert».

Blogg-innlegget bygger på Bente Sollid Storehaugs foredrag «Hvordan lykkes som gründer».

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.