Burde flere kvinnelige gründere hatt mannlig mentor?

Denne uken holdt jeg foredrag om entreprenørskap under kåringen av ”Årets kvinnelige gründer” hos Innovasjon Norge. Etterpå tenkte jeg; Hvor viktig er det med kvinnelige rollemodeller? Dykker vi ned i tallene ser vi at det er store forskjeller mellom mannlige og kvinnelige entreprenører. Fortsatt er 70 prosent av norske gründere menn.

For teknologi-gründerne er kvinneandelen enda lavere. I mine 20 år som gründer har jeg møtt få kvinnelige teknologi-gründere, nesten ingen kvinnelige styreledere  i start-ups og ingen kvinnelige investorer. Alle mine med-gründere innen teknologi de siste 20 årene har vært menn. Mine mentorer har vært menn. Alle som har pekt på meg opp gjennom årene og ment at jeg burde si ja til nye utfordringer har vært menn. Jeg kan ikke huske én markant kvinne som har løftet meg opp, gitt meg en utfordring, ringt meg og sagt; jeg har en idé. Har du lyst til å starte opp et selskap sammen med meg? Det har ikke skjedd én eneste gang – på 20 år!

Etter kåringen av ”årets gründerkvinne” ble jeg sittende og reflektere over dette. Jeg tenker på dagens gründerkvinner. Får de mange henvendelser fra andre kvinner som er start-ups relatert? Blir de huket tak i av næringslivskvinner som ser et talent? Er det noen som ringer og sier; har du tid til å se på en idé? Har du lyst til å dele dine erfaringer med vår organisasjon? Som ser deg, og mener at du er rett person til å utvikle og lede?

Ingen bygger en karriere alene. Du er helt avhengig av å ha dyktige mennesker rundt deg. Som tror på deg og som gir deg utfordringer. Som står klar til å støtte deg om nødvendig. Dette fadderskapet er spesielt viktig i ung alder.

Jeg var nettopp fylt 19 år da jeg fikk min første store utfordring. Mannen var en dyktig og erfaren avisredaktør; Leif Magne Flemmen i Romsdals Budstikke. Han ga meg to dager til å tenke over tilbudet om å bli redaktør i lokalvisen i Kyst-Nytt. Han ga meg betenkningstid, men sa samtidig at det ikke var lov å si nei. Han sa også noe annet viktig; ”vi har mange dyktige folk i Romsdals Budstikke som kan hjelpe deg. Dette klarer du!”. Kanskje var det den aller siste setningen som ble avgjørende for mitt ja to dager senere?

I sommer traff jeg Leif Magne igjen. I to timer satt vi i hagen hos Dinamo på Lagåsen. Han ble min første rollemodell. Han var mann og en rutinert og erfaren pressemann. Jeg ønsket å bli like dyktig. Jeg tenkte ikke et sekund på at jeg egentlig burde ha hatt en kvinnelig rollemodell. Heller ikke senere i livet. Da Digital Hverdag fusjonerte med New Media Science møtte jeg Stig Herbern. Han var toppsjef i Telenor Mobil. Digital Hverdag hadde 25 ansatte, mens New Media Science hadde 55. Gjennom fusjonsforhandlingene var jeg spent på hva han tenkte om ledelsen av det nye selskapet. Han pekte på meg. Jeg tenkte; dette skal jeg klare. Stig ble også en god rollemodell. Jeg hadde en bratt lærekurve i hans periode som styreleder. Sammen fant vi de svenske fusjonspartnerne. Resten er en hyggelig historie for alle aksjonærene.

De tre siste årene har jeg deltatt i to teknologi-selskaper. Rolf Larsen hadde idéen. Jeg og Jan ble invitert inn som med-gründere. Hvorfor dukker det aldri opp en kvinne med lignende forespørsler? Hvorfor er det bare menn i de miljøene jeg jobber? Er det fordi jeg jobber med Internett-teknologi? Sannsynligvis er det en del av forklaringen. Menn er gode gründere. De tenker offensivt, strategisk, fokuserer på vekst og er flinke til å skape aksjonærverdier. Jeg opplever mine mannlige medgründere som trygge og rause. Mange kvinner er opptatt av å ha kvinnelige rollemodeller. Det er sikkert vel og bra, men jeg har aldri valgt mine rollemodeller ut fra kjønn. Det var ikke mange kvinnelige ledere i norsk presse på slutten av 80-tallet. Ikke bare ble jeg tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening. Foreningen den gang var en ren herreklubb.

Menn gründer annerledes enn kvinner. Menn tenker større, vokser raskere og tar en exit når muligheten byr seg. Deretter starter de gjerne på nytt og reinvesterer gevinsten. Det er min opplevelse. Jeg har gått en skole i menns gründer-verden. Det tror jeg har vært en styrke. Kanskje burde flere kvinnelige gründere kobles med mannlige mentorer?

Under gründermessen denne uken ble jeg sittende å lytte til konsernsjef Toril Nag i Lyse. Hun holdt et strålende foredrag om entreprenørskap, teknologi og innovasjon. Hun ville vært en strålende mentor – både for mannlige og kvinnelige gründere. Med 70 prosent mannlige gründere er det fortsatt et stykke å gå for kvinnene. Likestilt er vi den dagen vi kårer årets gründer uavhengig av kjønn.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Er gründere mindre egnet til å bli årets ledertalent?

Hvorfor er det så få gründere på listene som E24 presenterer over årets ledertalenter 2014? Det er første tanken som slår meg når jeg går gjennom E24s kåringer i landets ulike regioner. Her oser det av dresskledd ledelse lang vei. I dag kom listen for de beste ledertalentene på Østlandet. Ikke én eneste gründer er funnet verdig til å stå på denne topp 10 listen. I morgen presenteres de 100 beste ledertalentene i Norge. Den vil inneholde få entreprenører og mange dresskledde menn.

Det sender et kraftig signal til unge ledertalenter og studenter ved våre utdanningsmiljøer. Du rangeres høyere om du anvender dine leder-ambisjoner innenfor store etablerte virksomheter. Mange studenter vil se nøye på disse listene og vil ikke unngå å legge merke til hva som verdsettes og premieres. Det er en sikker og godt betalt jobb innenfor et av de største norske selskapene. Det er etter min mening et uheldig signal for norsk næringsliv og Norge. Vi trenger flere unge, dyktige mennesker som starter nye virksomheter og som utnytter de store mulighetene som digitaliseringen bringer med seg. I følge John Scully, som talte til 22.000 deltagere under Web Summit i Dublin tidligere denne måneden, har mulighetene for å skape “billion dollars companies” aldri vært større. Vi opplever en teknologi-tsunami som gir rike muligheter for oppstartere. Det er de beste hjernene som lykkes. Norge har også talenter innenfor dette området. Mange er i gang. De som klarer å hente kapital og få finansiert sin idé oppfyller definitivt alle kravene som settes for å bli kalt “årets ledertalent”. Så hvorfor er de ikke på listen? Er de ikke nominert, eller har ikke juryen med sin sammensetning en radar som fanger opp disse talentene og deres miljøer?

Jeg har nominert en kandidat til årets lederkandidat. Kandidaten er kvinne. Hun er i tillegg noe så sjeldent som en tech-gründer. Hun er ikke blant de ti som ble presentert i dag. Hun oppfyller alle kriteriene som er satt; hun er yngre enn 35 år, hun leder en start-up som har lansert i markedet, hun har internasjonale ambisjoner og planer og hun innehar både resultat, personal og beslutningsansvar. Hun har god utdannelse, men viktigst av alt; Hun har alle de kvaliteter som gjør henne til en god entreprenør. Hun har egenhendig hentet inn nødvendig kapital. Hun er noe så sjeldent som en disruptiv entreprenør som utfordrer etablerte aktører innenfor en av de store megatrendene akkurat nå. Hun nådde altså ikke opp. Det synes jeg er synd. Når jeg ser på sammensetningen av juryen, så tror jeg mye av årsaken ligger der.

Juryen som velger ut årets ledertalenter kommer fra det etablerte næringslivet, en blanding av hodejegere og ledere innenfor store norske selskaper som Schibsted, Orkla og Gjensidige.

I morgen får vi vite hvem som er landets 100 fremste ledertalenter. Så langt har jeg funnet 2 gründere av 10 kandidater på sørlandet: Det er Thomas Bergan Johansen som er medgründer i brønnteknologiselskapet E Plug AS. Den andre er Silje Evensen Jaques i Stavanger-selskapet Inventas. Nord-Norge har også to gründere inne på en topp 5 liste; Det er; Jonas Haugen som er daglig leder og medgründer i Isopro AS og Yngve Larsen som er gründer og daglig leder i Mystore.no. Det er ingen gründere på listene til Østlandet, Vestlandet og Midt-Norge. Det er kanskje Norges tre viktigste regioner for etablering av nye virksomheter, ikke minst i miljøet rundt NTNU i Trondheim.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Jobber som digital rådgiver med særskilt kompetanse innen nye toppnivå domener (gTLD), digital kommunikasjon, digital organisering og rådgivning knyttet til digitale innovasjonsprosesser og transformasjoner. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Gründer-eventyr, investor-nei og en oppside som alle vil dele

 

 

«Forretningsidéen er spennende, men ikke noe for oss akkurat nå. Kom tilbake når du har fått på plass den første investoren eller har begynt å tjene penger». Alle som har forsøkt å finansiere sin idé har møtt investorer som sier dette. Som den lille høna i eventyret står gründeren tilbake med sitt hvetekorn. Alle sier nei. Skal gründeren klare seg, er han nødt til å stole på seg selv. Helt til kaka er ferdig bakt.

Men, hva betyr det egentlig når profesjonelle investorer sier; «Forretningsideen er spennende, kom tilbake når dere har fått på plass den første investoren».

For det første; investorene sier nei. De tror ikke sterkt nok på ideen, deg eller selskapet til å bli med og ta risiko i første fase. Den viktigste fasen for selskapet. Den mest avgjørende tiden, et være eller ikke-være både for deg, idéen og selskapet. De sier; la oss se hvem andre som tror på dette, så skal vi gjøre en ny vurdering. Får dere inn en attraktiv investor med god track-record (bjellesau på godt norsk) så kan vi også være interessert. Slike aksjonærer trenger man bare i krisefall. De har egentlig ingen forståelse for hva selskapet planlegger å gjøre. De forstår heller ikke forretningspotensialet og som sparringspartnere blir de blindpassasjerer i forhold til strategiske vurderinger.

Odd Reitan har gitt norske gründere et godt råd; «Den som er for glad i penger blir aldri rik». Kanskje gjelder det også for investorer? I et intervju med nettstedet 3in.no utdyper han dette. Reitan sier;

– Det har overrasket meg at disiplin og stahet er så viktig som det er. Det har overrasket meg at egeninteresse er så viktig som det er. Jeg trodde også at tilfeldighet var en sterkere ingrediens i det å lykkes. Det er ikke så mye flaks i livet som jeg trodde. Det meste handler om hardt arbeid, stahet, konsistens, lidenskap og disiplin. Det overrasker meg at så mange prater om det de skulle gjort – i stedet for å gjøre det. Jeg er også overbevist om at en porsjon naivitet er en ingrediens i det visjonære.

Reitans ord er bedre enn mange andre konkrete råd som gis til norske gründere. Dette er gründerens hverdag. Og dette er erfaringen til mange gründere som har hatt suksess. Hva gjelder for en investor som skal være med fra tidlig fase? Er det andre spilleregler for denne gruppen i såkornsfasen? En investor kan være strategisk, eller finansiell. Uansett vil innsatsen som legges inn i investeringen ha betydning for utfallet.

Og så til spørsmålet; hvorfor sier en investor «Dette er spennende, kom tilbake når dere har den første investoren på plass». Svaret er såre enkelt. I fall gründeren skulle lykkes kan investoren si; «Vi sa jo ikke nei, vi ba de komme tilbake. Vi var absolutt ikke uinteressert, men så hørte vi ikke noe mer».

Med andre ord, de har ikke gjort en flau feilvurdering. De kunne ha blitt en del av suksessen – om gründerne hadde husket hva de sa.

Har du lyst til å trekke på slike investorer om du ikke absolutt må?

Her er et lite eventyr min far ofte fortalte meg da jeg var liten;

Den lille høna og hvetekornet

Det var engang ei lita høne som gikk i hønsegården og sparket og grov.

Så fant hun et hvetekorn.

– Hvem vil så dette hvetekornet? spurte høna.

– Ikke jeg, sa hunden.

– Ikke jeg, sa katta.

– Ikke jeg, sa kalkunen.

– Men jeg vil, sa den vesle høna, og så sådde hun kornet.

Etter noen uker tittet et grønt lite strå opp av jorda. Sola ga det varme, og regnet ga det vann, og da høsten kom, sto hveteakset fullt med nye hvetekorn.

– Hvem vil slå kornet? spurte den vesle høna.

– Ikke jeg, sa hunden.

– Ikke jeg, sa katta.

– Ikke jeg, sa kalkunen.

– Men jeg vil, sa den vesle høna. Og så klipte hun hvetekornet tvers over med det skarpe nebbet sitt.

Nå skulle kornet treskes.

– Hvem vil treske kornet? spurte den vesle høna.

– Ikke jeg, sa hunden.

– Ikke jeg, sa katta.

– Ikke jeg, sa kalkunen.

– Men jeg vil, sa den vesle høna. Og så tresket hun kornet.

Etterpå sa hun: – Hvem vil gå til kverna og male kornet til mjøl?

– Ikke jeg, sa hunden.

– Ikke jeg, sa katta.

– Ikke jeg, sa kalkunen.

– Men jeg vil, sa den vesle høna. Så gikk høna til kverna og malte kornet til mjøl.

 – Hvem vil bake en kake av mjølet ? spurte den vesle høna da hun kom tilbake med mjølet i en liten sekk.

– Ikke jeg, sa hunden.

– Ikke jeg, sa katta.

– Ikke jeg, sa kalkunen.

– Men jeg vil, sa den vesle høna.

Så laget hun en deig og satte deigen i ovnen. Og da kaka var ferdigstekt, sa høna: Hvem vil spise kaka?

– Jeg vil! sa hunden.

– Jeg vil! sa katta.

– Jeg vil! sa kalkunen.

– Nei, jeg vil! sa den vesle høna og spiste opp hele kaka.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Det er en flott tid å være gründer, sier min gamle helt John Sculley

Jeg og John Sculley har blitt venner – på LinkedIn. Min store helt fra slutten av 80-tallet. Skal du fortsette å selge sukkervann resten av livet, eller vil du være med å forandre verden? Med dette spørsmålet fikk Steve Jobs daværende Pepsi-sjef John Sculley til å ta utfordringen og bli toppsjef i Apple Computer.

I 1989 ga han ut boken ”Fra Pepsi til Apple”. For meg står den ut som den viktigste næringslivslitteraturen jeg har lest. De første årene leste jeg den flere ganger, fortsatt er det mye å lære fra den stridige maktkampen mellom Jobs og Sculley. Men, boken handler om så mye mer –  ikke minst markedsføring og ledelse. Jeg har anbefalt den til veldig mange. Det er Sculley som forteller sin historie om tiden i Apple.

I dag aksepterte han min LinkedIn invitasjon til sin personlige profilside. Hva gjør han i dag? Hva har han gjort siden han ga seg som toppsjef for Apple i 1993? Ikke overraskende har han vært entreprenør og investor for startups innen høyteknologi. Han har blitt 75 år gammel, men still going strong. Han mener det er en spennende tid å være gründer. Han skriver innlegg om entreprenørskap og innovasjon. Her er noe av hva 75-årige Sculley observerer i dag;

«Big Data gjør kundene virkelig smarte. Tidligere stolte kundene på store selskaper og kjente merkevarer. I dag vet smarte kunder så mye bedre. De kan lese anbefalinger for produkter og tjenester som genereres fra store analyse og teknologi plattformer. De får rangeringer, henvisninger og lenker fra andre kunder. I økende grad stoler vi mer på disse alternativene enn på de store etablerte merkevarene. Samtidig tar nye disruptive startups sterke posisjoner. De forbedrer kundeopplevelsen ved å bruke Big data, de analyserer og reduserer kostnadene for levering av produkter og tjenester. Helt nye virksomheter har muligheten til å bli ”billion dollar businesses” ved å utnytte effekten av nettet. Å lykkes online kan gå raskere i dag, fordi nettgenerasjonen er i ferd med å bli potensielle kunder. Markedet er i stor endring. Tidligere hadde merkevarene kontrollen. I dag tar kundene og brukerne kontrollen. Dette berører alle bransjer. Derfor er det en flott tid å være gründer i dag”.

Imponerende, ikke sant?

I tillegg er han ute med en rykende fersk bok; Moonshot! Den handler om ”Game changing”, ”Strategies to build” og ”Billion dollar businesses”. Jeg har lastet den ned på iPaden fra en utenlandsk nettbutikk for bøker. «One-click-Buy», sekunder senere var den min. «Fra Pepsi til Apple» kjøpte jeg hos Dahls Bokhandel i Molde. Tidene har jammen forandret seg. Det blir en god søndag. Jeg har selvsagt forhåpninger om at den skal gi meg like mye som ”Fra Pepsi til Apple” gjorde på slutten av 80-tallet. Og fordi Sculley er min gamle helt; jeg har også bestilt boken som hardcover. Den skal stå i bokhyllen ved siden av den andre store boken fra 1989.

For de av dere som vil se John Sculleys Video Learning Series (for gründere som vil bygge «billion dollar businesses») er det mange gode råd på denne adressen; https://www.johnsculley.com/#video

 

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Finnes det en oppskrift for å lykkes som gründer?

En gründers personlige egenskaper er ofte avgjørende for en vellykket start-up. Svulstige forretningsplaner og store ord kan aldri konkurrere med gründere som tar grep og systematisk setter idéene ut i livet.

Jeg kjenner mange og treffer stadig nye gründere i min jobb. Den første tanken som suser gjennom hodet mitt; er dette en gründer som har de nødvendige kvaliteter i forhold til de ambisjonene som legges frem? Etter et første møte har jeg som regel dannet meg et ganske godt førsteinntrykk. Tror jeg på gründeren og det som presenteres?

Min oppfatning dannes ikke på bakgrunn av de budsjetter og prognoser som legges frem. Gründeren har uansett lekt med tall. Er tallene for optimistiske blir jeg skeptisk, er de for nøkterne vil det ikke lønne seg å investere i selskapet. Tallene er derfor ikke så vesentlig i første omgang. Jeg er mest opptatt av personen som skal lede selskapet. Hvilke kvalifikasjoner har vedkommende? Har gründeren gjort dette før eller er det første gang? Er det en idé som pløyer ny mark eller er graden av innovasjon liten? Hvordan er forretningsmodellen? Har gründeren en god beskrivelse av hvordan pengene skal tjenes? Finnes det en god distribusjon eller er hodepinen hvordan man skal nå ut til kundene? Hvem finansierer selskapet? Er gründeren alene eller er det flere som tror på idéen? Hvilke tanker har gründeren om selskapets verdi? Noen ganger priser gründeren seg ut allerede ved start med en urealistisk oppfatning av egen verdi. Prising av fremtidig inntjening er lagt død og begravet en gang for alle under dot.com-kræsjet på slutten av 90-tallet. I dag bytter investorene penger mot aksjer i selskaper som har en kontantstrøm relativt tidlig i fasen.

Det er en krevende oppgave å formidle en start-ups berettigelse. Jeg sitter ofte og ser unge gründere presentere seg i en sal full av investorer. De har 6 minutter til å overbevise. De dyktigste utmerker seg. Selv på 6 minutter. De har en pitch som går rett på. De er dynamiske, starter i rett ende og gir deg akkurat den informasjonen som skal til for å pirre nysgjerrigheten. De utstråler handlekraft, og vi som hører på fornemmer en person som får tingene unna. Litt ydmyk, men samtidig sterk i troen på egen idé. Det er ingen dårlig kombinasjon.

Her er mine 10 viktigste kriterier til en gründer som leder en start-up. Ingen gründere har alt, men helst skal de ha en hovedvekt av disse egenskapene. Dette er kriterier jeg selv har strukket meg etter, og som kjennetegner andre hardtarbeidene gründere jeg har jobbet med.

Jeg ser etter;

1. Gründere som tar grep. Mange gründere mangler evnen til å fullføre sin idé, eller som jeg gjerne sier i mine foredrag; de løper ikke den siste meteren for å komme i mål. Du skal være viljesterk for å gå løs på motbakkene, for de må du forsere for å komme i mål. Seriegründere med tidligere suksess og livserfaring kommer best ut. De løser problemer på en helt annen måte enn føstegangs-gründere eller gründere som over-analyserer situasjonen fremfor å handle og ta nødvendige grep.

2. Gründere som bærer på usikkerhet. Dette høres litt merkelig ut, men mange ambisiøse gründere jeg har møtt er usikre når du blir bedre kjent med de. En av de beste gründerne jeg kjenner går rundt og er redd for å dø. Han tror det meste kan gå galt, men er til gjengjeld veldig fokusert og livredd for at noe skal gå skeis. Det meste rundt ham går faktisk veldig bra.

3. Gründere som er ”street smarte”. Gründere som ikke har ”alt” tilrettelagt rundt seg er nødt til å tenke nøye gjennom hvordan de løser sine utfordringer. Disse gründerne kjennetegnes ved at de er snarrådige, de har en fantastisk kombinasjon av kreativitet, optimisme og er gjerne det vi kaller ”street smarte”. Kanskje er det derfor vi hører om så mange gründer-suksesser hvor alt startet med to tomme hender?

4. Gründere som bryr seg om kontantstrømmen. Tidlig i min gründer-karriere møtte jeg en dyktig gründer fra Sunnmøre. Jeg hadde nettopp startet Digital Hverdag, og han hadde nettopp startet et eksportselskap for fisk. To forskjellige oppstartsvirksomheter, men han ga meg et råd som ble sittende for all ettertid. Følg nøye med på inntektene dine, sa han. Jeg noterer hvert eneste salg vi gjør i en liten bok. Hver dag. Jeg vet nøyaktig hvor mye penger jeg har i banken. Det siste jeg gjør før jeg legger meg er å ringe kontofonen. Skal du overleve er du nødt til å ha en positiv kontantstrøm, og du er nødt til å kjenne selskapets økonomi som din egen lommebok.

5. Gründere som griper muligheter. Jeg var en gründer-type som aldri sa nei. Jeg grep hver eneste mulighet som kom. Jeg smidde mens jernet var varmt. Ofte gikk jeg langt inn i diskusjoner og tok beslutninger som senere måtte forankres i styret. Vær aldri fornøyd med status quo. Det finnes alltid nye og bedre måter å gjøre ting på. Ikke avvis medarbeidere eller med-gründere som har innvendinger eller tenker annerledes. Lytt, sorter ideer og velg ut de beste før du går videre. Mange vil oppfatte deg som egenrådig, men ikke bli for snill. Det er ikke alle ideer som har livets rett.

6. Gründere som er uredde. Et av de mest fremtredende kjennetegn på gode gründere er riskikovilje. Gründere ser et potensiale der andre ser risiko. De siste tre årene har jeg jobbet sammen med gründere som ser et paradigmeskifte komme. Vårt problem har vært at få andre har sett det samme. Vi føler likevel at vi har rett. Vi har tatt en stor risiko, og har sammen med venner og bekjente satset 40 millioner kroner. Profesjonelle investorer sa nei. Vi blir derimot sikrere og sikrere på vår investering. Uredde gründere har vært et av de viktigste kriteriene bak Dot Global www.dotglobal.info. Hadde ikke selskapet vært drevet av gründere med sterk tro og vilje til å ta risiko hadde selskapet lagt inn årene før det nådde markedet. Selskapet er ikke drevet av blind optimisme. Gründerne har mer enn 20 års erfaring. Alle er veteraner innenfor det norske internett-miljøet. Vi utnytter mulighetene som kommer i kjølvannet av den største endringen av Internett siden det ble kommersialisert på midten av 90-tallet. Det er tøft når nesten ingen andre ( i Norge) ser det samme som deg.

7. Gründere som jobber hardere enn andre. Å være gründer er ingen 9-4 jobb. De beste gründerne jobber hele tiden. De fortsetter lenge etter at alle ansatte har gått hjem. De kjennetegnes ofte av stor iver og mye energi. De sitter praktisk talt aldri stille. Dyktige gründere ser ikke på klokka. De står på til jobben er gjort.

8. Gründere som innoverer underveis. De beste gründerne utvikler idéen og bedriften fortløpende. Det stemmer godt med mine egne erfaringer. Gjør hele tiden tilpasninger i forhold til markedet og behovet ute hos kundene. Ikke vær låst til den opprinnelige ideen. Bare to måneder etter at vi registrerte Digital Hverdag skjønte vi at CD-rom var passé og at fremtiden var Internett. Dermed ble alle planer endret. Når norske selskaper ikke ville søke egne toppnivå domener, så kunne den opprinnelige forretningsideen til Cloudnames ha vitret bort. Hva gjør vi da? Vi søker selv. Henter inn de nødvendige millionene og snur oss rundt i full fart. Dermed så Dot Global dagens lys. Forsatt er det spennende å se hva som skjer med vår andre søknad, .cloud. De beste gründerne snur seg raskt om nødvendig. Steve Jobs var i en klasse for seg. Han mente at kundene ikke var i stand til å fortelle Apple hva de egentlig ville ha. Kunder vil bare ha mer av det samme, men til en rimeligere pris, sa Jobs. Ingen kunder fortalte Jobs at de ønsket seg en iPod i sin tid. De gode gründerne ser et behov lenge før markedet ser det. Tenk på det. Vi hører så ofte at vi skal tilpasse oss markedet og lytte til kundene. Tenk heller som Jobs. Da legger du lista høyere, men hvorfor ikke? Den viktigste jobben du skal gjøre er å fylle et behov i markedet.

9. Gründere som omgir seg med gode mentorer og rådgivere. Gode gründere tar til seg lærdom fra mer erfarne ledere. Det fantes ikke etablerte mentor-ordninger for meg da jeg var førstegangs-gründer på 90-tallet. I dag kan unge gründere søke Innovasjon Norge om mentor-støtte, og Connect Norge finner en mentor som har en erfaring som passer til dine behov og utfordringer. Mentor-ordningen får gode tilbakemeldinger, og kan tilføre gründeren mye i krevende proesser. Det er ofte ensomt å være (topp)leder. Det kan være enda mer ensomt å være en gründer som sliter med å få finanisert sin idé, som ikke har et profesjonelt styre å diskutere med. Hvem kan du sparre med for å skape en god bedriftskultur, rekruttere de rette hodene og angripe markedet på best mulig måte? Snakk med noen som har gjort dette allerede. Sug til deg alt de deler av relevante erfaringer. Du blir garantert bedre. Gode start-ups engasjerer gode rådgivere. Noen etablerer advisory boards. Dot Global bruker det internasjonale advokatselskapet DLA Piper og det anerkjente PR-byrået Burson Marsteller i London. Det koster – ja – men vi vurderer det som helt nødvendig for å dra i gang et internasjonalt selskap der inntektene vil komme fra andre land enn Norge. Gode rådgivere betaler seg til syvende og sist.

10. Gründere som skiller seg ut. Når jeg oppdrar barna mine legger jeg merke til hvem av barna som raskt overlater oppgaven til andre eller som faktisk tar tak og gjør jobben selv. Slik er det med gründere også. Noen motiveres av utfordringer, og jobber desto hardere. Andre slipper ballen, og lar andre overta. Hvem ville du ha valgt til å lede en start-up? Mange av de beste gründerne blir sett på som sta og krevende. De gir seg aldri. De kan være krevende å ha rundt seg. Der andre er fornøyd og tilfreds, er de ofte misfornøyd. De tar mer ansvar og blir ofte frustert når andre ikke tar samme ansvar. Noen blir sett på som outsidere. Gründere vil møte mange motbakker og skuffelser. De beste gründerne reiser seg raskt. De setter seg ikke ned og dyrker skuffelsen eller synes synd på seg selv. De går på med krum hals.

Synes du de 10 kriteriene er tøffe? Jeg synes også det, men skal du bygge en virksomhet som blir større enn deg selv, er det krevende. Norge trenger flere gründere med internasjonale ambisjoner. Tar du skrittet ut av Norge, skjerpes også kravene. Vi sier som Pippi «Dette har jeg ikke gjort før – så det klarer jeg sikkert».

Blogg-innlegget bygger på Bente Sollid Storehaugs foredrag «Hvordan lykkes som gründer».

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Har det blitt farlig å være flink?

Kvinner er mer syke enn menn. Kravene er for store, mange blir syke av forventninger, press og stress. Vi rammes av flink-pike og flink-gutt syndromet, men menn er bedre rustet til å leve i prestasjonssamfunnet, sier biolog Terje Bongard i et intervju med Aftenposten.

”Heller flink enn rik”, sa jeg febervarm i et portrettintervju i Aftenposten for nesten 15 år siden. Og mente det. Det var gleden av å bygge opp Digital Hverdag, ikke å cashe ut pengene i etterkant som var gøy. Slik er det fortsatt. Jeg sitter alltid med en følelse av tomhet når et gründer-selskap overtas av andre.

Slik var det den dagen jeg sluttet i Cell Network. Jeg hadde fått tilbud om en ny stilling som Chief Strategy Officer hos konsernledelsen i Stockholm. Jeg kunne bo i Oslo, men lett hoderegning tilsa at det ville bli ca 280 reisedager i året. Først sa jeg ja. Noen dager senere sa jeg nei. Uken etter var det hele over. 7 års turboliv ble byttet ut med masse frihet, millioner på konto og en stor tomhet. Hva nå?

Aftenpostens intervju sto på trykk noen uker før avgangen i mai 2000. NRK Dagsrevyen hadde spekulert i om jeg var ny næringsminister i Stoltenbergs regjering og telefonen sto ikke stille et sekund. At jeg var borte fra jobb samme uke ble tolket som et tegn på at det kunne være noe i ryktene. Det var det ikke. Jeg lå rett ut med høy feber og en smertefull nyrebekkenbetennelse.

Aftenposten fikk et intervju når feberen var nede på 38,4. Spørsmålene kretset rundt min drivkraft og hva som var viktig for meg. For meg har drivkraften alltid hatt utspring i et brennende engasjement. Jeg har aldri sett på klokken. Det har vært uvesentlig hvor mye tid et prosjekt har tatt. Det viktigste har vært å levere bra. Et konsulentselskap overlever ikke om vi ikke til enhver tid har bedre idéer og bedre leveranser enn konkurrentene. Det er det vi lever av. Vi ansetter de beste, vi betaler godt og vi forlanger topp innsats tilbake. Hele Cell Network sto og falt på kvaliteten i leveransene.

Derfor var det naturlig for meg å svare ”Heller flink enn rik”.

Slik er det fortsatt. Entreprenørskap er lett å koble opp mot drømmen om å bli rik. Det er lov å drømme, men min erfaring er at pengene kommer dersom man ikke er mest opptatt av det fra starten. Pengene kommer som et resultat av noe ekstraordinært. Før pengene kommer er det mye hardt arbeid som skal gjøres og mange motbakker som skal bekjempes. Det er stort sett ingen som kan surfe seg frem til lettvint rikdom som gründer.

Tvert i mot kjenner jeg veldig mange som jobber dag og natt. Uten å se på klokken. De brenner for sin idé, sitt produkt og sitt selskap. Og jeg er helt sikker på at de fleste bærer på en drøm om å være best. Entreprenører kommer ingen vei uten å være flinke, de kommer ingen vei uten stor arbeidsinnsats og de kommer ingen vei uten konstant forbedring. Slik er det også for mange andre prestasjonsorienterte yrker.

Å være flink er nå gjenstand for debatt. Man kan få inntrykk av at ”flinkhet” må tones ned. Det er ikke bra. Vi blir syke av stress og alle krav rundt oss. Det er en realitet, og dessverre starter det tidlig i tenårene. Tilværelsen har aldri vært mer kompleks. Samfunnet endres raskere nå enn tidligere, digitaliseringen griper inn på de aller fleste områder, nye medier spiser mye av vår tid og hver og en av oss har langt flere roller enn tidligere. Kanskje er det de mange og i sum krevende rollene som gjør at det tipper over og blir usunt stress? Det er trist at dyktighet skal føre til sykdom, en diagnose og noe vi er redde for å innrømme høyt. Er du en hardtarbeidene jente kan du lett få syndromet «flink pike». Uberettiget er det stigmatiserende.

Kanskje er det slik at gründerlivet er det samme som å drive rovdrift på seg selv? Førstegangs gründere lever på studielån, oppsparte midler uten å kunne ta ut lønn. Mesteparten av tiden går med til å finansiere drømmen, søke støtte og presentere seg for investorer. Å være IT-gründer har vært tøft i svært mange år. Gründerens arbeidstid er ikke regulert av noen arbeidsmiljølov. Mange jobber døgnet rundt, tenker jobb kontinuerlig, skipper ferier og står på som helter. Det er hverdagen for svært mange unge gründere jeg kjenner. Å velge en tilværelse som ung førstegangs-gründer er som å melde seg frivillig som martyr. Likevel er det gøy. Gründere er lite syke. All fremgang er adrenalin for kroppen. Det nytter å stå på. Det eneste som hjelper er å være flink.  Det må ikke bli slik at vi må fremstå som ”passe gode” for å ha et rikt og godt liv.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

«Klarer jeg dette, kan jeg klare alt». Jeg var 6 år og gikk alene til tannlegen.

Er gründer-egenskaper medfødt eller er opplevelser og påvirkning i barndommen mest avgjørende? Som gründer har jeg ofte blitt stilt spørsmål om hva som driver meg og hva som er avgjørende for suksess? I mitt hode dukker det opp en historie fra 6-års alderen hvor jeg gikk helt alene til skoletannlegen. Den kommer tilbake hver eneste gang jeg blir stilt overfor en tøff utfordring. Å være storesøster til tre yngre brødre har også satt sine spor. Det ble en tidlig form for ledertrening.

Da min yngste bror var 16 dager gammel startet jeg i første klasse. Noen uker senere fikk jeg innkalling til mitt første besøk hos skoletannlegen. Pappa var utenlands på jobb, og jeg og mamma ble derfor ”enig” om at jeg skulle prøve å gå alene til skoletannlegen tidlig neste dag. Jeg var seks og et halvt år gammel. Vi gikk opp løypa sammen dagen før og vi kikket inn på skoletannlegens venterom på Bergmo Ungdomsskole. Kunne jeg klare å gå dit alene dagen etter? Joda, jeg trodde det. 40 år senere husker jeg ikke om jeg hadde hull eller ikke, jeg husker heller ikke tannlegen – det eneste jeg husker er at jeg gjennomførte planen. Jeg var litt redd, men valgte å gjøre det. Og klarte det!

Denne opplevelsen ble så sterk at den har fulgt meg livet gjennom. Følelsen av å gjøre noe som du ikke er helt sikker på om du klarer. Så gjør du det. Og så kommer den gode følelsen av å mestre situasjonen. Hver eneste gang jeg er i tvil, hver eneste gang jeg blir utfordret til å ta en lederjobb – så dukker denne tannlege-historien opp som et flash på netthinnen. Er jeg i tvil, er det tannlege-historien som trer støttende til. Du klarer det. Det er litt skummelt, men det går nok. Glimtet var der da jeg ble ønsket inn i redaktør-jobben 19 år gammel, den dukket opp da vi skulle starte Digital Hverdag noen år senere, den dukket opp da Digital Hverdag fusjonerte med New Media Science og jeg gikk fra å være sjef for 25 håndplukkede mennesker til å bli sjef for et mye større selskap med 80 medarbeidere. Den dukket opp et lite øyeblikk da jeg gikk på styrelederjobben i Dot Global og da jeg ble spurt om å ta jobben som digital direktør i Dinamo. Den popper opp når jeg blir bedt om å holde krevende foredrag. Alltid den samme følelsen, klarer jeg det? Når jeg sier ja, er det alltid ”tannlegen” som har overbevist meg.

Både jeg og mamma husker tannlegebesøket veldig godt. Vi husker til og med vår felles ”bli-kjent-med-veien-turen” dagen før. Hun hadde nok helst ønsket å følge meg, men med tre yngre brødre som ikke gikk i barnehage – og den ene ganske nyfødt – så ble det ikke slik den morgenen. I dag tenker jeg mye på den selvstendigheten og ansvarsfølelsen mine foreldre la grunnlaget for – og hvordan jeg selv praktiserer dette i forhold til egne barn. Får de samme mulighet til å mestre og prestere? Eller koster jeg gulvet for mye? Kanskje er det å være storesøster for tre yngre brødre i seg selv en god ledertrening? Jeg skulle være fysisk like tøff som mine yngre brødre. Jeg hang med frem til tenårene, men så rykket de fra én etter én. De begynte å hoppe fra høyere bergknauser når vi badet, de løp fra meg og syklet villere. Denne erkjennelsen har jeg også tatt med meg inn i gründer-livet. Det finnes mennesker som går forbi deg, de blir bedre enn deg – og du må stille plassen din til disposisjon eller overlate mer ansvar til de som løper raskere enn deg. Slik kan jeg filosofere over gründer-kvalifikasjoner, hva som har preget meg og hvilke barndoms-opplevelser som har satt spor og ledet meg dit jeg er i dag.

Jeg var et kreativt barn som fikk lov til å følge mine egne interesser. Jeg valgte helt annerledes enn resten av søskenflokken. Mens mindre brødre ble aktive idrettsgutter, gikk jeg til korpsmusikken. Det har også preget meg. Korpsmiljøet var godt. Vi lærte ikke bare å spille et instrument –  vi lærte så uendelig mye mer – ikke minst samhold og disiplin. Gründerlivet er også i stor grad tuftet på at man er selvgående, at man tør å gå sine egne veier og ikke nødvendigvis følger resten av flokken. Som gründer strekker du deg etter egne mål og ambisjoner – kanskje er det den største fascinasjonen? Å skape noe på egen hånd – sammen med andre – eller sitte i førersetet og stake ut kursen selv?

En annen historie jeg husker godt må være fra 9-10 års alderen. Jeg hadde tidlig en publistisk trang og bestemte meg for å gi ut egen avis. Jeg engasjerte min yngre bror Morten, nabogutten og en yngre venninne. Dermed hadde jeg en redaksjon på 4 medarbeidere. Avisen – eller rettere sagt magasinet – hadde A4 format og blått avishode. Den het rett og slett ”Fantomet-posten” – helt sikkert oppkalt etter min tegneserie-helt på den tiden. Jeg utformet førstesiden, klippet og limte bilder fra mammas ukeblader. Som den lille perfeksjonisten jeg var skulle jeg helst ha fire like bilder – ettersom det var total-opplaget på den lille publikasjonen. Det var vanskelig å få til. Fargekopimaskiner fantes ikke på midten av 70-tallet, og den dårlige stensil-maskinen som pappa hadde tilgang til på jobb holdt ikke god nok kvalitet. Dermed ble det ingen annen utvei enn å lage 4 identiske utforminger av hver side. Magasinet hadde en musikkspalte om Abba, den hadde tegneseriestripe, den inneholdt egen journalistikk og spørrespalter. Jeg levde meg så inn i dette produktet at jeg kan se det for meg den dag i dag. Dessverre eksisterer den ikke lenger. Jeg skulle gitt veldig mye for å bla i den første utgaven.

Min interesse for «Fantomet-Posten» var nok sær, og jeg klarte ikke å engasjere de andre til å bli like motivert som meg. Det endte opp med at de mest motvillige ”journalistene” fikk lov til å lage en tegning – og jeg skjønte at jeg strakk strikken langt ved å be om fire identiske tegninger. I dag tenker jeg på denne opplevelsen når det gjelder å skape motivasjon i et felles prosjekt. Hva må til? Starter du en gründer-bedrift er det en forutsetning at med-gründere og tidlig ansatte deler den samme begeistringen og ser de samme mulighetene som deg. Ellers blir det umulig å skape noe ekstraordinært sammen.

Jo mer jeg reflekterer over mitt eget gründerliv – som har gått i minst tre faser; så skjønner jeg at mye av grunnlaget ble lagt allerede i barndommen. Jeg fikk tidlig ansvar, jeg var selvstendig av natur og jeg fikk lov til å følge min egen vei. Hvordan gir jeg dette videre til mine egne barn? På en riktig måte? Stimulere de til selvstendighet, ta ansvar og la de følge sin egen vei. Uansett hvilken retning livet tar. De skal få akkurat den samme friheten som jeg fikk.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg? Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Bente Sollid Storehaug: Digital strategidirektør (Chief Digital Officer) hos Dinamo. Serie-gründer. Erfaren CEO og styremedlem i både start-ups og børsnoterte selskaper. Mentor for gründere i regi av Innovasjon Norge / Connect Norge. Styreformann og medgründer for Dot GLOBAL, Norges eneste kommersielle toplevel domain registry. Medlem av konsernstyret i Polaris Media ASA. Medgründer i det internasjonale hostingselskapet Cloudnames AS. Etablerte i 1993 Digital Hverdag som i dag er børsnotert under navnet Bouvet på Oslo Børs. Selskapet har 900 ansatte og omsetter for over 1 milliard med en EBITDA på 105 MNOK. Bente er også tidenes yngste medlem av Norsk Redaktørforening.

Hva har serie-gründere i bagasjen?

(NB! Les oppdatert artikkel på nye nettsider her)

Hvorfor lykkes noen gründere gang på gang? Har de sin egen oppskrift på suksess eller har de en spesiell bagasje? Er det noe som kan deles og overføres til andre? Hadde vi kjent fasiten hadde vi styrt unna feilinvesteringer og konsentrert oss om det som går bra. Svaret er ikke opplagt, men noe har jeg lært etter 30 år som serie-gründer.

Jeg møter mange forskjellige gründere. Noen er lei av å jobbe for andre og vil skape sin egen arbeidsplass. Andre trigges av gründere med suksess og vil prøve det samme selv. Enkelte gjør tilfeldige oppdagelser, de savner noe eller finner ut at dét har ingen tenkt på før, og en genial forretningsidé tar form. Gründeren bak Netflix-suksessen hadde glemt å levere tilbake en lånt videofilm og fikk 40 dollar i gebyr. Dermed ble Netflix skapt i gründeren Reed Hastings hode. Andre gründere er som Petter Smart: De skaper nye tjenester og produkter og sikrer seg verdifulle patenter. Et fellestrekk hos mange gründere er at de vil forbedre og forandre det eksisterende.

Tilbake til det viktige og vanskelige spørsmålet; hvilke kriterier er viktig for gründer-suksess? Finnes det en oppskrift eller en formel for suksess? Har noen forsket på dette? Ja, det er mange synspunkter og det finnes sågar tunge akademiske avhandlinger rundt temaet. Hva ellers har vi “business schools” for?

Likevel, jeg har aldri sett dette bedre oppsummert (i utrolige 3 minutter) enn hvordan Richard St. John gjør det i et 10 år gammelt TED-foredrag. For deg som ikke er kjent med nettstedet “TED – Ideas worth spreading” www.ted.com, kan jeg anbefale dette på det varmeste. Her ligger et enormt bibliotek av videoer med mye kunnskap og lærdom som deles gratis med deg og meg. En fantastisk ressurs.

Jeg pleier å vise TED-videoen med Richard St. John til alle gründere jeg er mentor for. Hvorfor? Rett og slett fordi jeg kjenner meg igjen fra min første oppstart da jeg 23 år gammel startet UNIC. Selskapet ble Norges raskest voksende selskap på 80-tallet. Ubeskjedent kan jeg si at jeg den gang scoret full pott på alle hans 8 kriterier. Når jeg i dag investerer ser jeg etter noen av de samme egenskapene – spesielt hos unge førstegangs gründere.

Mine 10 viktigste kriterier for å lykkes som gründer:

1. Lidenskapelig engasjement: Du er villig til å ofre alt du har av tid, fordi du brenner for idéen, produktet etter tjenesten. Du er skråsikker på at det du har dratt igang er genialt – om bare markedet forstår det. Du gjør det ikke for pengene – du gjør det for selve ideén. Typisk for førstegangs-gründere. (Pengene kommer etterhvert, når du lykkes.)

2. Hardt arbeid: Å starte opp egen virksomhet er ikke noe annet enn blodslit og døgnkontinuerlig arbeid. På det verste i UNIC-tiden kunne jeg jobbe nesten 3 døgn i strekk uten noe annet enn en liten nap på sofaen (på kontoret, selvsagt.) Men viktigst av alt; det måtte være  morsomt for å holde ut!

3. Bedre enn konkurrentene: Om ikke start-up-en din er (eller kan bli) bedre enn dine konkurrenter, lykkes du sannsynligvis ikke. Enten det er funksjonalitet, kundeservice eller pris eller en kombinasjon av disse  – så må du være bedre enn dine konkurrenter.

4. Villig til å satse absolutt alt: Det finnes få unntak fra denne regelen. De som gir alt, tar opp lån til over pipa og satser 100 prosent på at idéen er bærekraftig har størst sjanse for å lykkes. Venstrehåndsarbeid og deltid så blir resultatet som regel deretter.

5. Selvtillit og riktige folk rundt deg: Forbausende mange gründere jeg har møtt har lavt selvbilde. De sitter med en brilliant idé og har kommet langt. De bruker likevel altfor mye energi på folk som ikke tror på dem, aksjonærer som ikke vil spytte inn mer penger eller Innovasjon Norge som gir avslag på støtte, garantier eller lån. Skaff deg en mentor som bygger deg opp, som ser dine beste sider og som er på “ditt parti” og som løfter deg opp når det er på det svarteste. For de dagene møter alle. Connect Norge og Innovasjon Norge har et glimrende program for å rekruttere mentorer til lovende gründere med behov for starthjelp.

6.  Folk kjøper ikke hva du gjør, men hvorfor du gjør det: Dette er mitt “mantra” når jeg evaluerer korte pitcher, investor-presentasjoner hos f. eks  Connect Norge eller Seed Forum. Alt for mange gründere er gode på å fortelle hva de gjør og hva produktet eller ideén handler om, men de som brillijerer i sine presentasjoner er de som griper publikum og som med innlevelse klarer å fortelle hvorfor de gjør det de gjør. Ser du forskjellen?  “Daglig gleder” – som han så inspirerende titulerte seg, Tor Sandnes, i selskapet www. aball1.com var glitrende under sin pitch på Connect Norges årsmøte, og ble minutter senere stemt frem som ble årets gründerselskap blant årsmøtedeltagerne. Han fikk min stemme!

7. Test ut idéen: Jeg har møtt altfor mange gründere som glemmer noe av det mest grunnleggende i sin forretningsidé; vil markedet ha det? Er kundene villig til å betale? Har andre gjort det før? Skal det være noe vits å starte opp, må du ha en grunnleggende god idésom markedet omfavner.

8. Ikke gi deg. Ikke tro at det er lett. Du møter skepsis, misunnelse, motstand fra banken (om du er så heldig å ha en), aksjonærer som har investert og synes det går for tregt. Du må ha klokketro på deg selv, og ikke gi opp.

9. Forstå tiden du lever i: Svært få – egentlig – har forstått hvilke enorme endringer digitalisering  bringer med seg. Fritt sitert DnB-sjef Rune Bjerke; “Det har skjedd mer de siste 50 år enn de siste 10.000 år, men det kommer til å skje enda mer de neste 5 årene”. Det gjør at vilkårene for en hvilken som helst ny startup er helt annerledes enn den har vært de siste 50 år. Dette mulighetsrommet må en gründer beherske. Gjør du det, har du et enormt konkurransefortrinn.

10. Sats på alle digitale medier:  I dag konkurrerer du ikke lokalt, men globalt. Om du driver en liten handelsbod konkurerer du med auksjoner på http://www.ebay.com ellerhttp://www.qxl.no fra hele Norge – og resten av verden. Strategien må være “go global” og “go digital”. Alt som selges i dag kan markedsføres digitalt og globalt (selv en kaffekopp fra Starbucks). Starbucks er kjent for gjennomføre en av verdens mest vellykkede digitale transformasjoner. Kaffe kan ikke leveres over nett, men kundeopplevelsen kan. Både fysisk i kaffebaren, før og etter et besøk. Digitalisering griper inn i absolutt alle virksomheter. Det må du forstå.

Les Bentes blogginnlegg om Starbucks. Kaffe-kjeden behersker fremtiden, og har gjennomført en av de mest vellykkede digitale transformasjoner: Les mer her:https://digitalhverdag.wordpress.com/2014/04/11/nar-en-kaffeshop-kan-digitaliseres-kan-alt-digitaliseres/

Vil du se og høre hvordan Richard St. John presenterte sin topp-8 liste i et 3 minutters TED-foredrag for snart 10 år siden finner du linken her:

http://www.ted.com/talks/richard_st_john_s_8_secrets_of_success

Dette blogg-innlegget er basert på Jan Sollid Storehaugs foredrag om entreprenørskap – og hvordan lykkes som gründer.

Har du lyst til å motta en epost neste gang vi publiserer et innlegg?  Klikk på «Følg bloggen» oppe til høyre for dette innlegget. Del gjerne innlegget på Facebook eller andre sosiale medier. Gå til bloggens adresse digitalhverdag.wordpress.com for å lese flere artikler.

Om forfatteren Jan Sollid Storehaug: Med 35 års erfaring som leder av innovative norske og internasjonale selskaper elsker jeg å holde foredrag om digitalisering og teknologier som forandrer din hverdag og jobb. Jeg tar oppdrag som mentor og kan bestilles til foredrag eller som konferansier på store og små arrangementer. Les mer om foredrag av Jan Sollid Storehaug  eller ta gjerne kontakt på 97512077 eller e-post jan@storehaug.no

Lite penger tvinger små start-ups til å være kreative markedsførere

(NB! Les oppdatert artikkel på nye nettsider her)

Norske start-ups har som regel ikke de største markedsføringsbudsjettene, og vi klør oss virkelig i hodet og tenker; hvordan kan vi drive internasjonal markedsføring uten altfor mye penger? Kan det være noen fordeler knyttet til økonomiske begrensninger? Vi blir garantert mer kreative. Her skal du få et innblikk i hvordan vi tenker fire uker før Cloudnames lanseres i et internasjonalt testmarked.

Markedføring er en krevende øvelse i en stadig mer kompleks virtuell verden. Det er mye å tenke på, det er mange kanaler å ta stilling til og det er mange verktøy som kan hjelpe oss. Et begrenset budsjett gir næring til kreativiteten, men vi må være ekstra sikre på at innsatsen blir brukt riktig. Jeg skal nå dele noen tanker og erfaringer knyttet til det å være en start-up – på terskelen til et internasjonalt marked.

1. Det lille budsjettet vi har tvinger oss til å være kreative. Vi kan ikke gå ut og kjøpe dyre reklame- eller PR-tjenester. Hver eneste krone må brukes med omtanke. De områdene hvor vi bruker penger må forfølges og maksimeres. Drømmen hadde selvsagt vært å ha store ressurser og fått stor synlighet markedet fra første dag. Når dette ikke er tilfelle, gir det en god følelse å se hvor nytenkende hele Cloudnames-teamet blir. Begrensningene tvinger frem en kreativitet vi ellers ikke ville hatt.

2. Med et lite budsjett kan du tillate deg å eksperimentere, og det er heller ingen katastrofe om du sågar mislykkes med noen av forsøkene. I digitale medier kan man endre budskapet, teste og gå ut på nytt. En av driverne for suksess er nettopp å lære av sine feil. I testfasen før lansering samler vi verdifulle erfaringer og data som gjør at vi tar bedre beslutninger i fremtiden. Ikke minst har vi lært mye om hvordan vi promoterer og målretter innlegg for denne bloggen. I Cloudnames tør vi å gjøre utradisjonelle fremstøt og ofte åpner slike stunts nye muligheter for oss.

3. Selv med et lite markedsføringsbudsjett tillater vi prøving og feiling. Det er viktig å understreke at dette ikke er det samme som å sløse med penger. Velger vi en kanal som ikke leverer som forventet, kutter vi den raskt og korrigerer ut fra den responsen vi har målt. Vi reduserer der hvor vi ikke lykkes og dobler innsatsen i de effektive kanalene. Med små budsjetter er det ekstra vikig å måle ROI (return on investment).

4. Vi har for lengst innsett at vi ikke kan gjøre alt. Mange små aktiviteter gir mye administrativt arbeid. Vi må velge de mest effektive markedskanalene og hele tiden kartlegge de tiltakene som gir størst suksess. Vi jobber kun med det vi tror på og som beviselig gir resultater over tid.

5) Med små budsjetter er det viktig å ha et åpent sinn. I Cloudnames erkjenner vi at vi ikke vet alt eller kan alt. Vi er nødt til å være åpen for innspill og råd enten det gjelder tradisjonell markedsføring, bruk av sosiale medier eller søkeord optimalisering. Vi har den holdningen at vi ikke vet hvor effektivt det er – før vi har prøvd det. Selv om vi henter råd fra miljøer (som gjerne deler sine erfaringer) er vi uansett nødt til å gjøre våre egne. Vi er nysgjerrige og bruker hele nettverket vårt av venner, bekjente, tidligere samarbeidspartnere og eks-kollegaer. Det er mange som gjerne deler sine erfaringer med en start-up som ikke har all verdens av midler. Prøv, du vil bli positivt overrasket.

6. Vi er fast bestemt på at Cloudnames er et unikt case. Det er ikke så mange tilsvarende selskaper å skue til. Vi er hundre prosent digitale, vi kan angripe et internasjonalt marked via digitale markedsføringskanaler og vi kan enkelt lansere nye språkversjoner for nye markeder der engelsk ikke er hensiktsmessig. Vi har bestemt oss for å flagge at vi er norske og ikke late som om vi er en corporate business lik alle andre fra Silicon Valley. Vi skal kommunisere lettere teknologisk enn våre etablerte konkurrenter. Vi blir den første hosting-aktøren som legger hele sin virksomhet i nettskyen. Vi er skalerbare og brukervennlige. Vi har i hele sommer jobbet med vår ”sjel og personlighet” (som Ivar Vereide i Dinamo så treffende kaller det) – og tror vi har funnet et par knagger i vår innholdsmarkedsføring som vil gjøre oss annerledes enn våre konkurrenter. Vent og se!

7. Vi er fullstendig klar over at hosting-bransjen ikke er verdens mest spennende bransje, men med utrulling av 900+ nye generiske toppnivå domener, økende fokus på digitale brands og sterkere digitale identiteter står bransjen foran et stort veiskille. Et domene er starten på så mye – alle gründeres drøm starter med et godt navn – i dag er det ofte avgjørende om det også er ledig som domenenavn. Helt frem til i dag har dette vært en flaskehals for veldig mange. Nesten alle de gode .com domenene er tatt for lenge siden, og derfor har nye innovative oppstartselskaper lidd under at navnerommet på nett var mettet. Nå er det ikke slik lenger. Nå er det duket for stor frihet og innovatørene jubler for alle de mulighetene som åpner seg. Drømmen kan derfor starte hos Cloudnames. Vi selger alle tilgjengelige domenenavn i hele verden, i tillegg gir vi deg et håndplukket utvalg av brukervennlige applikasjoner som må til for å etablere dine egne websider. Når dette er gjort lagrer vi sidene dine oppe i nettskyen. Vi tar hosting-bransjen et skritt videre og legger funksjonaliteten på samme nivå som kjøp i AppStore. Vi kommer til å markedsføre Cloudnames gjennom relevant innhold. Hvordan starte din egen bedrift? Hvordan bygger du en sterk merkevare? Hvordan sikre at dine digitale brands er beskyttet online? Hva er de største suksesskriteriene for å lykkes som gründer? I Cloudnames har vi for lengst adoptert tanken; ”People don´t buy what you do – but WHY you do it”

Er du nysgjerrig på hvilke markedsføringskanaler vi kommer til å bruke?

Psst: Google, Facebook og LinkedIn for digital markedsføring, og Twitter for nettverksbygging og dialog. Ikke bare fordi vi er en start-up med begrensede midler, men også fordi de er rimeligst og mest effektive!

Blogg-innleggene skal vi skrive selv. Ønsk oss lykke til!

Om forfatteren Jan Sollid Storehaug: Med 35 års erfaring som leder av innovative norske og internasjonale selskaper elsker jeg å holde foredrag om digitalisering og teknologier som forandrer din hverdag og jobb. Jeg tar oppdrag som mentor og kan bestilles til foredrag eller som konferansier på store og små arrangementer. Les mer om foredrag av Jan Sollid Storehaug  eller ta gjerne kontakt på 97512077 eller e-post jan@storehaug.no

Norske idéer – made in other countries

(NB! Les oppdatert artikkel på nye nettsider her)

De siste 20 årene har høyteknologi vært et fyndord i Norge. Er det ikke da naturlig å favorisere selskaper med kompetanse og vilje til å satse? I denne kommentaren skal du få en usminket fremstilling over hvordan et norsk IT-selskap blir til. Den norske gründeren sitter med idéen, men har ikke penger til å realisere den i Norge. De teknologiske plattformene blir produsert i land der timeprisen bare er en brøkdel av det norske kostnadsnivået.

Dermed blir de fleste norske IT-satsninger merket “made in Polen” eller “made in India”. Cloudnames er en norsk satsning som snart er på lufta. Vi har fått oppmerksomhet fra en av de største aktørene i verden. Vi er såpass innovative at vi blir fulgt som “first mover” og vår teknologiske plattform er enestående i forhold til hvordan våre konkurrenter løser samme utfordring. Vi skal angripe et modent marked med tøff konkurranse og mange aktører. Vi gjør det annerledes enn de andre. Vi kommer på lufta om kort tid, men er selvsagt sørgelig underfinansiert, fordi vi er mange som kjemper om den lille risikokapitalen som finnes i Norge.

Cloudnames har en brillijant idé, god akkumulert kompetanse og kompetente aksjonærer på plass. Så hva gjør vi? Ansetter vi medarbeidere fra det norske IT-miljøet? Vi kan drømme om det, men det er ikke mulig. En liten oppstartbedrift som Cloudnames hadde ikke hatt nubbesjangs om den skulle ansette medarbeidere med norsk lønnsnivå. Fast ansettelse? Pensjonsordning? Overtid? Firmabil? 5 ukers ferie? Ovale helger?

Som en liten tankevekker snakket jeg med en av våre største konkurrenter på support for noen uker siden. Selskapet er amerikansk og er nylig lansert i Norge med norske websider. Jeg ringte support for å ta en aldri så liten konkurransesjekk. Han satt i Belfast, Irland og snakket flytende norsk (utflyttet nordmann.) Han kunne fortelle at hans årslønn var ca 160.000 NOK. En IT-kyndig person med tilsvarende kompetanse ville raskt ha kostet 450.000 NOK eller mer i Norge. Konkurrenten fremstår som norsk i Norge, uten en eneste ansatt i Norge. De opererer fra Irland og betjener det europeiske markedet derfra, riktignok med to nordmenn fra Norge, men med irsk lønnsnivå.

Skulle vi ha leid et norsk selskap til å designe front-end på våre web-sider? Vi hadde et møte med et norsk webdesign byrå hvor vi ønsket et estimat på versjon 1.0. Prisen var ca 1 – 1,5 million kroner. Designe logo? Timelønn for en norsk junior fra 5-600 til 1500 kroner timen (selvsagt uten mva). Siden Cloudnames ikke har utgående mva ennå (og det har vi fint lite av internasjonalt), er timesatsene automatisk pluss 25 % om vi skal kjøpe inn tjenestene i Norge. En programmerer? Timeprisen starter på 1.200 NOK pr time (før mva) og oppover.

Slik kunne vi ha fortsatt. Finnes kompetansen i Norge? Ingen tvil. Koster den for mye? Sannsynligvis ikke, men er den tilgjengelig for små oppstartvirksomheter med gode idéer? No Way in Norway!

Jeg kjenner nesten ikke et eneste norsk IT-selskap som ikke har utviklingsavdelingen sin i Bulgaria, Polen, India eller i andre lavkost land. Det kan høres kostnadseffektivt og bra ut, men de som har prøvd vet at det kan være store kulturelle og språklige barrierer. Selv om timeprisen er lav, må du ta høyde for barrierene når du sammenligner med kjøp av tilsvarende tjenester i Norge. Selv om det er kostnadseffektivt er det også tidkrevende å følge opp prosjekter som løses virtuelt med medarbeidere i mange forskjellige land.

Så langt har vi bare gode erfaringer. Vi betaler nok “for mye” sammenlignet med en supereffektiv konkurrent med bedre erfaring. Men, det hadde ikke vært mulig å kjøre denne start-up-en med de samme økonomiske rammene i Norge. Cloudnames betaler 18 euro i timen for en web-designer med solide referanser bak seg. En web-utvikler med tilsvarende referanser koster 23 euro pr time. De styres av en prosjektleder i samme selskap og sitter alle i Hvite-Russland. Prosjektlederen behersker alle verktøyene vi benytter og leverer som bestilt. Vår jobb er å planlegge ressursene – alt fra 20 prosent til full tid pr uke. Reiser konsulentene på ferie eller blir syke, tar en kollega over. For en erfaren programmerer og prosjektleder (med kunnskap om Cloudnames bransje) betaler jeg 50 euro pr time. Det er dyrt sammenlignet med mange andre land, men like kompetent som hvilket som helst norsk miljø. Her opplever vi ingen kulturelle utfordringer av betydning. Hvor sitter de? I Serbia. Istedet for å ansette teknikere i en driftsavdeling leier vi inn ressurser fra et nederlandsk selskap. De er eksperter på sitt felt, og vi kan enkelt øke ressurstilgangen i takt med behovet. Cloudnames kostnad pr måned er ca 15.000 NOK. Vi kunne ikke ha ansatt én kvalifisert tekniker på halv tid for dette beløpet i Norge.

I sommer hadde vi behov for å hyre inn en høyt kvalifisert Chief Marketing Officer (CMO). Vedkommende måtte ha både internasjonal erfaring, bransje- og fagkunnskap. Dermed måtte vi akseptere motsatt pris-øvelse. Kanskje ville en slik ressurs vært rimeligere i Oslo enn London, men med 20 års erfaring fra hosting-bransjen så vi ikke akkurat hvilket miljø vi skulle henvende oss til. Å ansette en CMO på fulltid ville vi uansett ikke hatt råd til, så løsningen ble å kjøpe dagsverk fra en dyktig innleid CMO. Hun er suverent dyrest av alle våre virtuelle medarbeidere. Hun sitter i UK og vi betaler henne ca 5.000 pr dag etter å ha forhandlet oss frem til en god pris som start-up. Hun har ingen ferie, pensjonsordninger, firmabil eller andre dyre frynsegoder.

IT-infrastruktur? Cloudnames eier ikke mer enn de datamaskinene vi selv jobber på. Alle IT-ressursser kjøpes inn etter forbruk hos en virtuell serverpark med all tilgjengelig infrastruktur hos Amazon i USA. Vi betaler etter forbruk som om det var en strømregning. Alt er selvfølgelig skybasert.

Slik står Cloudnames rustet til å møte konkurransen fra internasjonale aktører. Vi har flyttet hovedkontoret til Risør hvor vår Chief Technology Officer (CTO) er bosatt, og vi planlegger å ansette én, kanskje to til i Norge om ikke lenge. Begge fra Risør. Tilfeldigvis er det der kompetansebehovet vårt dekkes. Hadde Cloudnames blitt registrert i Oslo hadde vi ikke hatt mulighet til å søke Innovasjon Norge om støtte. Risør er en distriktskommune, der har vi iallefall en sjanse.

Vi er for tiden 1,5 ansatt i Norge, mens jeg har 15 medarbeidere engasjert fra 20 prosent til 150 prosent stilling – et behov som kan justeres fra uke til uke. Den første mottagelsen i vårt internasjonale test-marked vil indikere om vi kan gå til investorer og hente midler til en fullskala internasjonal satsning.

I september har vi behov for ytterligere finansiering fra miljøer som Innovasjon Norge og eller andre investorer som er villig til å satse i en tidlig fase. Lykkes vi kan vi skape et nytt norsk IT-selskap på stjernehimmelen. Kanskje vil vi også ha råd til å ansette de mest kompetente menneskene? Eller blir Cloudnames et stjerneskudd som fanges opp tidlig og selges til en internasjonal aktør før vi rekker å sette spor?

Som IT-gründer tenker jeg på finansiering hver eneste dag. Fra jeg står opp til jeg legger meg. Jeg tenker på hvordan innhentet kapital skal disponeres på best mulig måte. Jeg tenker at de pengene jeg har på konto skal dekke ferdigstillelse av den teknologiske plattformen – både back-end og front-end. Jeg motiveres av at vi har vekket interesse hos et av de største selskapene i verden. Det betyr at vi ikke er helt på ville veier. Så tenker jeg; det er synd at høyteknologi bare er et fyndord i Norge. Tenk om norske idéer kunne utvikles slik amerikanske idéer tas videre? Da hadde Norge vært et høyteknologisk land med store lokomotiver som satte spor i informasjonsteknologiens tidsalder.

Det er Norges valg. Vi har gründerne som tør å ta risiko. Jeg er fullt klar over at alle idéer ikke har livets rett, men de risikovillige gründerne møter ikke de risikovillige investorene. Derfor sklir mange gode idéer bare så vidt over hoppkanten. De finansieres med knappe lommepenger, og vi sitter og ser at samme amerikanske idéer finansieres med risikokapital og blir stjerneskudd.

Vi venter fortsatt spent på konkrete tiltak som skal bidra til at Norge får frem flere høyteknologiske stjerneskudd. Idéene trenger kapital. Det er en god start.

Om forfatteren Jan Sollid Storehaug: Med 35 års erfaring som leder av innovative norske og internasjonale selskaper elsker jeg å holde foredrag om digitalisering og teknologier som forandrer din hverdag og jobb. Jeg tar oppdrag som mentor og kan bestilles til foredrag eller som konferansier på store og små arrangementer. Les mer om foredrag av Jan Sollid Storehaug  eller ta gjerne kontakt på 97512077 eller e-post jan@storehaug.no